johncons

Stikkord: Romerike

  • At min stesøster Christell har jobbet som ambulansjesjåfør, det har jeg visst om, men at hu har bodd i Stockholm, det kan jeg ikke huske å ha hørt noe om. (Fra Ambulanseforum nr. 1 2002)

    bosted i stockholm

    https://www.nb.no/items/fc64c00f5dcc59e15a8b7520a71bfff9?page=15&searchText=”christell%20humblen”

    PS.

    Her ser vi ‘Lille Gullet’, (som hennes mor Haldis pleide å kalle henne, da hu var liten), med blondt hår:

    lille gullet

    (Samme link som overfor).

    PS 2.
    Her ser vi vel Christell bak rattet:

    christell bak rattet

    (Samme link som overfor).

    PS 3.

    Det her er vel Gullet som trener:

    gullet trener

    (Samme link som overfor).

    PS 4.

    Hvis jeg skal ta litt sånn: ‘Mer fra Nittedal’, liksom.

    (Hvor min morfar Johannes Ribsskog forresten jobbet som kontorsjef/rådmann, i sin tid.

    Så hva Christell gjorde der, det kan man kanskje lure på.

    For å si det sånn).

    Så ser den ambulansen i PS 2., litt møkkete ut, (hvis ikke det er frost).

    Men vindusviskerne virka ihvertfall.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lurer på om dette er min tipptippoldemor Anne Helene Eriksdatter Ovind sin far

    far til anne helene hm

    https://www.nb.no/items/d0c02bc63299a7a7115568fc91009f82?page=327&searchText=

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om tipptippoldemor

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog?rootIndivudalID=1000040&familyTreeID=1#!profile-1501255-info

    PS 2.

    Jeg fant dette i kirkeboka, (selv om det bare stemmer sånn halvveis):

    fant dette i kirkeboka

    https://media.digitalarkivet.no/view/7562/38407/21

    PS 3.
    Det stemmer med fødselsåret:

    år 1813

    https://www.nb.no/items/fc91e3da0c7adb34ccedbb69ac6e2132?page=703&searchText=”anne%20helene%20fladeby”

    PS 4.

    Gårdsnavnet, (Ovind), stemmer også.

    Og fornavnene stemmer.

    Så man må vel gå ut i fra at det er henne.

    (For å si det sånn).

    Så da har hu kanskje blitt adoptert av Erik Larsen, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Hvis man ser på det øverste skjermbildet.

    Så var visst Marthe Jacobsdatter og Amund Hansen et par, (på Lille Ovind), i 1805.

    Og så, (ifølge kirkeboka i PS 2), får Marthe Jacobsdatter en datter, (Anne Helene), i 1813, med Andreas Amundsen, (muligens Amund Hansen sin sønn fra et tidligere ekteskap), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om min tipptippoldemor Anne Helene Eriksdatter/Andreasdatter Fladeby f. Ovind:

    mer om tipptippoldemor bilde

    https://www.nb.no/items/31e28dbaac9ce379744b70e60ed12c0d?page=21&searchText=

    PS 7.

    Dattera, (min tippoldemor Karen Pedersdatter Dørumsgaard f. Fladeby), så ikke like norsk ut, (så min tipptippoldefar Peder Christensen var kanskje utenlandsk, selv om navnet høres norsk ut):

    dattera ikke like norsk ut

    https://www.nb.no/items/31e28dbaac9ce379744b70e60ed12c0d?page=17&searchText=”anne%20helene%20fladeby”

    PS 8.

    Her er det en, (Jan Midtskog), som mener at han har greie på det:

    en som har greie på det

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-268873111/slekta

    PS 9.

    Jeg vet ikke om dette kan være min tipptippoldemor Anne Helene Fladeby sin far, (det står jo i kirkeboka at faren het noe med Amundsen, men ymse steder, så blir hu kalt Eriksen/Eriksdatter/Erichsdatter, osv.):

    denne erich pedersen hm

    https://www.nb.no/items/c431be242fbc98482247f65bdea27695?page=189&searchText=”erich%20pedersen”

    PS 10.

    Min tipptippoldefar Peder Christensen sine foreldre var visst Christen Pedersen og Eli Hansdatter:

    tipptippoldefars foreldre

    https://media.digitalarkivet.no/view/7563/38417/14

    PS 11.

    I den røde rammen i PS-et overfor, så står det også noe med Blindern, (to steder), som visst er en gård i Enebakk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    blindern i enebakk

    https://portal.styreweb.com/api/files/2620228/Tat80GSaJUW_fmgw534QHw/Skytilen-bibliografi_1983-2020.pdf?DocLinkId=12363&ref=%2Fskytilen%2Fom-skytilen%2F

    PS 13.

    Det kan virke som at min tipptippoldefar Peder Christensen noen ganger ‘fornorsket’ navnet sitt til Per Kristensen:

    per og peder

    https://www.nb.no/items/c431be242fbc98482247f65bdea27695?page=291&searchText=”per%20kristensen”

    PS 14.

    Det kan virke litt som at hu Marte Hansdatter, i PS-et overfor.

    Har kalt seg Marthe Jacobsdatter, i kirkeboka.

    Når hu fikk en unge utafor ekteskap med en Amundsen.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Faren til Erik Pedersen het visst Per Andersen:

    faren het andersen

    https://www.nb.no/items/c431be242fbc98482247f65bdea27695?page=339&searchText=erik

  • Min morfar Johannes Ribsskog hadde verv for Romerikes Idrettskrets, rett etter krigen. (Fra Romerikes Blad 13. juli 1945)

    verv for romerikes idrettskrets

    https://www.nb.no/items/b21dd9355a156337f63141d1500c77d3?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Som jeg har blogget om tidligere, så var det sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og noen måneder seinere, så dro min mor innom, på besøk.

    (Jeg var da borte hos min fars foreldre, (på Sand).

    Hvor min far jobba, for vår slekts trevarefabrikk).

    Og min mor ‘befalte’, at jeg ikke fikk lov til, å bare sitte inne, (hos min fars foreldre), og lese aviser/ukeblader, (og løse kryssord), etter skolen.

    (Det var også sånn, at jeg hadde arbeidsoppgaver, for Strømm Trevare, (nemlig å pakke skruer, blant annet).

    Men dette var ikke hver dag.

    Dette var snakk om akkord-jobbing, (som min far kalte det).

    Og jeg lagde også en vitseavis, (på Strømm Trevare sitt kontor, i min fars foreldre sitt hus), som het Vitseposten, (etter en ide av min Larvik-bestekamerat Frode Kølner).

    Og jeg hadde også lengst skolevei, (ihvertfall av de som bodde i retningen Høyen, fra Berger skole).

    Og jeg gikk også en del på ski, på et par jorder, som grenset til min fars foreldre sin eiendom.

    Pluss at jeg spilte en del fotball, (og gikk på skøyter), sammen med en gjeng, som min yngre fetter Tommy var med i, borte på Bergeråsen, hvor min fars leilighet lå.

    For å si det sånn.

    Og min farmor, pleide også, å få meg til å sykle, til Svelvik Kroa, (som lå cirka seks kilometer unna), nå og da.

    Muligens fordi at de var litt lei av meg.

    Hva vet jeg.

    Og det var også sånn, at jeg minst en gang sykla, til Berger postkontor, (som lå 2-3 kilometer i retningen bort fra Svelvik), for å kjøpe frimerke-årssett osv., (på den tida).

    Husker jeg).

    Jeg måtte begynne å spille fotball, (for Berger IL), befalte min mor.

    Og min fars foreldre, turte muligens ikke, å si imot, min mor.

    Hm.

    Og det var jo sånn, at min morfar, var veldig engasjert, i idrettens sak.

    Han var på radio, (etter krigen), og snakket om sine teorier, om en sunn sjel i et sunt legeme.

    (Og han hadde også avisinnlegg/kronikker om dette.

    For å si det sånn).

    Og min morfar arrangerte også skikonkurranse, (for min lillesøster Pia og meg), hver dag, en påske, (var det vel muligens), når vi var på en hytte, (som en bekjent av min morfar eide), i Telemark, (på midten/slutten av 70-tallet).

    Så det kan kanskje ha vært min morfar, som ba min mor, om å få meg, til å begynne å spille fotball, (på begynnelsen av 80-tallet), tenker jeg nå.

    Hm.

    Min morfar ga meg forresten en fotball, mens jeg bodde hos min mor, i Mellomhagen, på Østre Halsen/Gloppe, (hvor vi bodde fra våren 1976 til våren 1978).

    Og det var den første fotballen jeg hadde, (husker jeg).

    Jeg tuppa visst ballen, sa en lokal tenåringsgutt, som min mor ble kjent med, (på den lokale stranden Hvittensand).

    (Og så lærte han tenåringsgutten meg, å bruke bredsida, (heter det vel), når man skulle sparke ballen.

    Dette var i hagen vår, utafor den vertikaldelte tomannsboligen som min stefar Arne Thomassen eide, i Mellomhagen 15B, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min oldefar Johan Ribsskog sitt dødsfall. (Fra Romerike 27. april 1922)

    mer om oldefars dødsfall

    https://www.nb.no/items/5a11272809d48848e93b49489a47dfd8?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Jeg har lest et sted, at min oldefar, døde av polio.

    Men man kan kanskje lure på, om det egentlig var, at han ble stukket ihjel, av biene.

    Hm.

    Det var kanskje ikke så populært, å ha bier, like ved skolen, (hvor han bodde).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om oldefars dødsårsak

    PS 4.

    Mer om min oldefars dødsfall, (fra Romerike 29. april 1922):

    mer om oldefar dødsannonse

    https://www.nb.no/items/6787ac453c15804acd48fbb09b94a417?page=1&searchText=ribsskog~1

  • Her kan man se hva mine oldeforeldre (min morfar Johannes Ribsskog sine foreldre) hadde, på den tida som min oldefar døde. (Fra Romerike 1. juli 1922)

    hva mine oldeforeldre hadde

    https://www.nb.no/items/3825247c9e3c1befc17cb6a0748cec8f?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS.

    De flytta visst bare noen få meter.

    (Fra Asak skole til Kristinetomta.

    Var det vel).
    Så det var kanskje litt rart, at de ikke ville ha med seg noe av innboet.

    Hm.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har tidligere blogget om, at min oldefar, (Johan Ribsskog), krangla ganske heftig, med en lærer-kollega, ved navn Per Mork, i avisa.

    Og min oldemor, (Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), hadde jobba for, denne Per Mork, noen år tidligere.

    Så om min oldemor, kan ha hatt et forhold, til denne Per Mork, (som døde, da han falt av natt-toget fra Trondheim, mens han gikk i søvne, en del år seinere).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Per Mork hadde visst leilighet, (sammen med sin kone Olga, (eller om det var et annet russisk navn)), mer eller mindre tilknyttet, til min oldemors lærerinne-leilighet, (som hu ikke fikk lov til å leie ut, selv om hu også hadde en annen leilighet, (på Asak skole, en del kilometer unna), sammen med min oldefar).

    Så Per Mork var kanskje vant til, å gå inn til min oldemor, om natta, (for eksempel når det var ruskevær, sånn at min oldemor heller ville bli i jobb-leiligheten, over natta).

    Og så gjorde Per Mork denne feilen, (mens han gikk i søvne), på natt-toget.

    Og istedet for å havne inne på rommet til min oldemor.

    Så falt han av toget, (i fart), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min oldemor hadde vel forresten sin jobb-leilighet, (på Rud skole).

    Så hu slapp vel muligens å bo, på Kristinetomta, (hvor de vel tidligere, hadde hatt husdyr).

    Min min morfar Johannes, måtte muligens bo, på Kristinetomta, (i et tidligere fjøs, eller noe lignende, (fra han var cirka 9-10 år gammel)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er visst noen i slekta til min tidligere Rimi-butikksjef-kollega Hege Grymyr, (som var butikksjef på Rimi Oppsalstubben, som lå i samme distrikt, som Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000)

    i slekta til hege grymyr

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/weRnbn/dette-er-de-savnede-etter-raset-i-gjerdrum

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om slekta til hege grymyr ulykke

    https://www.facebook.com/hege.grymyr

    PS 2.

    Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, dro med Hege Grymyr og meg, og ‘ørten’ andre butikksjefer, på Rimi-butikksjef-tur, til Dagali, (i Numedal), høsten 2000, (husker jeg).

    Og det var den verste fyllefesten, på fredagen og lørdagen, (husker jeg).

    Og på dagtid, på lørdagen, så var det rafting-tur, (i Lågen), husker jeg.

    Og da var det sånn, at to av butikksjef-damene, ikke var helt på topp, (må man vel si).

    Vår butikksjef-kollega Irene Ottesen turte ikke å være oppi gummibåten, (det var kanskje 5-6 folk, (inklusiv innleiet leder), i hver båt).

    Hu begynte å grine, når hu vassa litt, i Lågen, (noe alle måtte gjøre, for å teste våtdrakten, eller noe lignende).

    Og det var _før_ rafting-turen starta.

    Så hu gikk bare en gåtur, på land, (nedover langs elva), for å si det sånn.

    Og hu Hege Grymyr lurte på, om jeg hadde røyk, etter turen, (husker jeg).

    Men det var egentlig ikke noe plass, til røyk, i den våtdrakten, (som vi fikk utlevert).

    Så det var muligens noe tull.

    (Og jeg var vel bare festrøyker på den tida.

    Sånn som jeg husker det.

    For jeg slutta å røyke på midten av 90-tallet.

    Og så begynte jeg å festrøyke igjen, på slutten av 90-tallet.

    I forbindelse med noe surr, angående hvilken butikk, som jeg skulle begynne som butikksjef i.

    For å si det sånn).

    Og hu Hege Grymyr, (og ei annen assistent fra Rimi Oppsalstubben), tulla også, (lurer jeg på ihvertfall), på en båttur, for Rimi-assisterende-butikksjefer, (på Oslofjorden), våren 1995, (var det vel).

    De klagde så mye, over sin daværende butikksjef.

    For hu butikksjef-dama jobba aldri lørdagsvakter, (var det vel).

    Hu ville kun jobbe mandag til fredag.

    Og så måtte de to assistentene dele på alle lørdagsvaktene, da.

    (For å si det sånn).

    Og da var det nesten som at det satt to fjortiss-jenter der og klagde, (i salongen under dekk), på ferja, (må man vel nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    De våtdrakene som vi fikk utdelt, når vi skulle rafte, på Dagali-turen.

    De var jo veldig tynne og trange.

    Jeg tror at jeg kun hadde bokser-shorts under.

    (Det var vel det vi fikk beskjed om.

    At vi kun skulle ha undertøy under.

    Noe sånt).

    Og jeg var ikke vant til å gå i sånne tynne/trange våtdrakter.

    Så jeg syntes det ble pinlig, når hu Hege Grymyr spurte meg, om jeg hadde røyk, (mens hu hang sammen med noen andre butikksjef-damer).

    For hvor skulle jeg hatt den røykpakka, liksom.

    Nei, da tenkte jeg, at det var jo nesten som, at jeg gikk naken.

    Og da ble jeg litt flau.

    For jeg tenkte at de andre butikksjefene, (som hørte på denne pratinga), da liksom screenet meg, mens jeg stod der.

    (At fokuset ble på pikken min, (og ballene), liksom.

    Som liksom var det eneste jeg hadde, oppi våtdrakten.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at min butikksjef-kollega Thomas Kvehaugen.

    Han tålte heller ikke, å se meg, i våtdrakt.

    Dette var like før raftinga begynte.

    (Mens vi stod utafor det bygget, hvor vi tok på oss våtdraktene.

    For å si det sånn).

    Thomas Kvehaugen gjorde et poeng av, at jeg hadde så spenstig lårmuskelatur.

    (Noe sånt).

    Og det hadde jeg aldri hørt før.

    (Trener Skjelsbek sa, at jeg mangla litt kjøtt på beina, da jeg spilte fotball, på Berger IL, på 80-tallet.

    For å si det sånn.

    Men jeg trente hver søndag, (i en periode), på Sentrum Treningsstudio, (i Oslo), mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998), husker jeg.

    Så den treninga hadde muligens gjort susen.

    Pluss at jeg var jo i infanteriet, (under førstegangstjenesten), fra sommeren 1992 til sommeren 1993.

    Og der gikk vi kjempemye, (ofte med tung pakning), og vi øvde på angrep og gjorde mye annet, sånn at vi fikk mer muskler, (og mindre fett), da.

    For å si det sånn).

    Og jeg lurer på om det var sånn, at Thomas Kvehaugen, til og med knipsa meg, på en lårmuskel, mens vi stod og venta, (på at rafting-turen skulle starte), på den eiendommen, til det rafting-firmaet.

    (Noe sånt).

    Så det ble litt for mye av det gode til slutt, (for meg), når det gjaldt oppmerksomhet, rundt min kropp.

    Når jeg måtte gå rundt i våtdrakt, (i Numedal der), må jeg si.

    For det var jeg ikke så vant til.

    (For å si det sånn).

    Jeg har aldri opplevd noe lignende, hverken før eller siden.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder den redningsaksjonen i Gjerdrum.

    Så virker det ikke som at det går så raskt, med redningsarbeidet.

    Når det skjer noe lignende, i u-land, osv.

    Så graver folk som gærne, i ruinene.

    (Mener jeg å ha sett, på TV, osv.).

    Men i Norge så går det mer i ‘kommune-tempo’, virker det som.

    Selv om de sikkert prøver så godt de kan.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Når det gjelder, hvem hu Hege Grymyr sine lederkolleger var, på Rimi Oppsalstubben, på midten av 90-tallet.

    Så er jeg ikke helt sikker på det.

    Men hu butikksjef-dama, (som ikke ville jobbe lørdager), det kan kanskje ha vært hu Kjersti Sørhagen, (som jeg har blogga om tidligere).

    Hu var en av de første som Rimi-Hagen ansatte, (prata han om, på Rimi sitt 25 års-jubileum, (var det kanskje), på Oslo Plaza, rundt årtusenskiftet).

    Og hu begynte etterhvert å slite fælt, (som butikksjef), husker jeg.

    Blant annet så ville hu nesten, at jeg skulle ta over der, som ny butikksjef, på Rimi Nylænde, (høsten 1998).

    Hu ringte ‘hele tida’, og prøvde å få meg til å jobbe.

    (De andre lederne på Rimi Nylænde, nekta å jobbe der, (på Rimi Ryen).

    Men jeg hadde jobba i minst ti Rimi-butikker, (mye som leder), på den tida, (inkludert vikar-jobbing osv.).

    Så jeg var vant til å jobbe, i flere butikker.

    Så jeg jobba en leder-vakt, på Rimi Ryen, (på/ved Abildsø), som fersk butikksjef, på Rimi Nylænde, husker jeg.

    Men etterhvert så ble det mye å gjøre, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.

    Så da måtte jeg droppe å jobbe mer på Rimi Ryen.

    (Husker jeg).

    Jeg lurte vel også på, om mine Rimi-sjefer, ville ha sagt, at jeg var uinteressert, i min egen butikk, hvis jeg jobba mye, i andre butikker.

    For å si det sånn.

    Dette har jeg forresten skrevet mer om, i Min Bok 5).

    Men om hu Kjersti Sørhagen var sjefen til Hege Grymyr på Rimi Oppsalstubben, våren 1995.

    Det veit jeg ikke.

    Men det kan kanskje ha vært henne, (som Hege Grymyr og hennes assistent-kollega klagde på).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Den ledervakta jeg jobba, på Rimi Ryen, (høsten 1998).

    Da var det sånn der, at hu Kjersti Sørhagen.

    Hu trava rundt, i butikken, i en time, (eller noe sånt).

    (Etter å ha skifta, til vanlige klær).

    Mens hu venta på, å bli henta, av gubben sin.

    Og han dukka aldri opp.

    Så jeg rådet henne til å ta taxi, (eller noe).

    Og det gjorde hu.

    (For hu var sliten, virka det som.

    Så å vente kjempelenge på gubben, var muligens ikke det helt store.

    For å si det sånn).

    Det ble nesten som med bestemor Ågot, på 80-tallet, (tenker jeg nå).

    For hu ville en jul, (på midten av 80-tallet), at jeg skulle dukke opp i butikken, etter at hu var ferdig, med å handle.

    (Hu ville ikke at jeg skulle bli med å handle.

    Men bare at jeg skulle hjelpe henne med å bære, da.

    For å si det sånn).

    Og jeg var da ungdomsskole-elev.

    Og ungdomsskole-gutter, skal liksom være litt tøffe.

    Og det er ikke tøft å hjelpe bestemora si, (å handle), må man vel si.

    Så derfor tulla jeg litt.

    (Jeg hadde også mange fiender/uvenner på Sand, (min far mente at min klassekamerat Geir Arne Jørgensen var fra en dårlig familie).

    Så jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være englebarn.

    For å si det sånn).

    Og jeg venta kanskje 15-20 minutter for lenge.

    Før jeg gikk bort, til butikken, (på Sand).

    (For å liksom bevare æren, til ungdomsskole-elevene.

    For å si det sånn).

    Og da var bestemor Ågot litt sinna, (selv om ikke banna eller noe), husker jeg.

    (Når jeg etterhvert dukka opp, for å hjelpe henne, med å bære).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Hu jordskred-offeret er visst ikke søstera til Hege Grymyr, men det er kanskje ei kusine, eller noe lignende, (fra Romerikes Blad 21. juli 1996):

    rasoffer ikke søstera

    https://www.nb.no/items/09f514cf3838625b563ce4f9b6918684?page=45&searchText=”charlot%20grymyr”

  • Enda mer fra Facebook

    ingunn facebook 2 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    ingunn facebook 2 2

  • Min fars skolekamerat Agnes Sarkozi, (lillesøster av pornostjernen Sasha Gabor), flytta etterhvert, fra Berger til Lillestrøm. (Fra Romerikes Blad 24. april 1964)

    sasha gabor sin lillesøster

    https://www.nb.no/items/9ced622c6569c2c71ac3efb25bfb2549?page=11&searchText=”Agnes%20Sarkozi”

    PS.

    Etter dette igjen, så flytta hu, til Oslo, (fra Romerikes Blad 31. mai 1965):

    mer om lillesøster sasha gabor

    https://www.nb.no/items/6bb9167c90069d817a2303a84f710618?page=9&searchText=”agnes%20sarkozi”~1

    PS 2.

    Agnes Sarkozi/Sarkøzi, hu er vel ikke, noe særlig mørkere, enn min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard.

    (Som også bodde i Skedsmo.

    Som det vel het på den tida).

    Så det er mulig, at min oldemor, muligens ble litt mobba, (ute i Romerike der).

    (Hva vet jeg).

    Selv om det er mulig, at min oldemor, hadde blå øyne, (og ikke brune, som lillesøstera til Sasha Gabor).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min grandonkel Øyvin Ribsskog. (Fra Indre Akershus Blad 30. mars 1974)

    mer om grandonkel øyvin ribsskog pensjonist

    https://www.nb.no/items/7ed7d08d631f9f8a4f840bd5194ad204?page=5&searchText=”jonas%20lie”%20ribsskog

    PS.

    Det står i artikkelen overfor, at min grandonkel Øyvin Ribsskog sin farsslekt, var fra Flatanger, i Nord-Trøndelag.

    Men det var faren Johan Ribsskog, (min oldefar), som var derfra.

    Øyvin Ribsskog, (og hans tre søsken), var alle født og oppvokst, på Romerike.

    Og morsslekten var fra Oppdal, (står det).

    Men det var morfaren Arnt Olsen Dørumsgaard, som flytta ned til Romerike.

    Moren Helga, (søster av Asbjørn Dørumsgaard), var født, på Romerike.

    Og mormoren, (Karen Pedersdatter), var fra Fladeby.

    (Hun er kjent fra diktet: ‘Skytilen hennes mor’.

    For å si det sånn).

    Og morens bror Asbjørn Dørumsgaard, er jo kjent, som en av Romerikes mest kjente diktere.

    (Må man vel si).

    Han skrev masse om naturen, på Romerike, osv.

    Så at de var trøndere, det blir litt rart.

    Cirka halvparten av forfedrene var fra Trøndelag.

    Men de var selv kjente romerikinger.

    (For å si det sånn).

    Min morfar Johannes Ribsskog, (som var Øyvin Ribsskog sin lillebror), han snakka ikke trøndersk, (husker jeg).

    Han snakka østlandsdialekt.

    (For å si det sånn).

    Og han dro heller aldri på ferier, til Trøndelag, (såvidt meg bekjent).

    Det var mest hytteturer i Telemark (på lånt hytte), London-besøk og langvarige Syden-opphold om vinteren.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og min mors yngre bror Martin, han fablet ikke, (i 2005, da jeg bodde noen på samme gård som han, i Kvelde), om å flytte, til Trøndelag.

    Neida, han savnet Nord-Norge, hvor han vokste opp.

    (For min morfar var rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.

    På 50/60-tallet).

    Og min tante Ellen, (min mors yngre søster), hu har kjøpt seg hytte/eiendom, i Finnmark, (og ikke i Trøndelag).

    (Noe Martin ikke likte.

    For han mente at hu heller burde kjøpt seg hytte/eiendom, i Nordland/Vesterålen.

    For å si det sånn).

    Ingen av de fire søsknene, (Dagny, Øyvin, Helge og Johannes), har hatt hytte i Trøndelag, (eller noe lignende).

    (Faren døde ung.

    Og mora var fra Rælingen, (selv om hu hadde trøndersk far).

    For å si det sånn.

    Morbroren/onkel Asbjørn, dro visst en del opp, til Oppdal/Trøndelag, (har jeg hørt, i et radio-intervju).

    Men min oldemor Helga, (Asbjørn sin søster), hadde så mørkt hår, (antagelig fra sin Fladeby-mor).

    Så hu kunne kanskje ikke dratt opp til Trøndelag, uten å bli kalt tater, eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Og min morfar og hans søsken, pleide vel heller ikke å ha slekt fra Trøndelag, på besøk, på Romerike/Østlandet.

    (For å si det sånn).

    Men de har istedet flytta rundt, alle andre steder, enn Trøndelag.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog