johncons

Stikkord: Rosario from Sundeland

  • Mer fra Norge

    Jeg kjøpte meg ny steikepanne, da jeg var, i Frederikshavn, tidligere denne uka.

    Men da jeg skulle prøve den steikepanna, her om dagen, så funka ikke kokeplatene.

    Og det kan være fordi, at de har noe, som blir kalt Comfy komfyrvakt her.

    (Noe sånt).

    For jeg har ikke brukt kokeplatene, på cirka et halvt år.

    (Etter at brannalarmen gikk, da jeg stekte en kotelett.

    Noe som jeg mistenker, at kan ha vært, noe slags sabotasje.

    Hm.).

    Og nå, så virka det som, at batteriene, til komfyrvakten, hadde slutta, å virke.

    Men jeg hadde allerede kjøpt kjøttdeig.

    Og så søkte jeg litt, på nettet.

    For hu Dorthe, (fra det tidligere Øst-Tyskland), som bodde i samme bofelleskap som meg, da jeg studerte, ved University of Sunderland, (i 2004/05).

    Hu nevnte en gang, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at jeg kunne steike biffen jeg hadde kjøpt, i steikeovnen.

    Siden at vår ‘flat-mate’ Rosario, (fra Spania), ‘styra’ så mye, med kokeplatene, (for hu lagde mye omelett, (eller ‘tortilla de patata’, som hu vel kalte det), dagen før en fest, som hu og Federica, (fra Italia), skulle ha der.

    Så jeg har tenkt, at da går det vel kanskje an, å lage kjøttdeig og, (som biff), i steikovnen.

    Og det var bare å skjære opp kjøttdeigen i firkanter, og så legge de, på et bakepapir-ark, (oppå en steikeplate).

    (På samme måte, som når jeg lager kyllingfilet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og på Rema Ila, så hadde de kylling-kjøttdeig, til 17 kroner kroner pakka cirka.

    (Stod det, på en ‘label’, der hvor de kjøttdeig-pakkene lå, ihvertfall).

    Men i kassa, så gikk disse kjøttdeig-pakkene inn, til cirka 34 kroner pakka.

    (Noe sånt).

    Og da sa jeg til trønderdama, i kassa, at da kjøpte jeg heller kylling-kjøttdeig, på Coop Prix.

    For der kosta den varen cirka halve prisen.

    Og da sa kassadama, at det ikke var Solvinge.

    Men Solvinge, eller ikke Solvinge.

    Det er er mer eller mindre et fett, (vil jeg si).

    For Solvinge er ikke som Prior, akkurat.

    Solvinge er, (mer eller mindre), som Rema sin egne merkevare, (vil jeg si).

    Og jeg husker, at jeg kjøpte, en grilla kylling, en gang, på Rema Ila, (da holdt til, i etasjen under, (blir det vel), på St. Hanshaugen senter).

    Og den kyllingen, var veldig ekkel, med masse fett, her og der, (husker jeg).

    Og den gikk det ikke an, å spise, (vil jeg si).

    (Dette, (at jeg kjøpte den kyllingen), var mens jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).

    Og det var en lignende episode, da jeg bodde, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, fra 1991 til 1996.

    Jeg kjøpte en Pizza Grandiosa, på Rema Furuset Senter.

    Men den pizzaen, var hjemmelaget.

    (Jeg kjøpte to Grandiosa-pizzaer, den dagen.

    Og kunne bare spise den ene, (som jeg fortalte om, til Glenn Hesler, som også bodde, i denne Ungbo-leiligheten, på den tida), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og da jeg gikk inn, på Coop Prix St. Waldemar Thranes gate.

    (En butikk, som ligger, i det samme bygget, hvor jeg leide av Hakon-gruppen/Rimi, fra 1996 til 2004).

    Så så jeg, at det var en kjempesvær neger, i kassa.

    Og da jeg gikk til kassa, så stod negeren, en del meter unna kassa, og rydda, i noen hygiene-hyller, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og så stod det, ei norsk dame, ved kassa.

    Men negeren gikk først til kassa, når jeg dukka opp der, (virka det som).

    Og hu norske dama, skulle bare ha en ting, (virka det som).

    Og da lå det liksom igjen, en handlekurv, med varer, i midtgangen der, (mellom kassene).

    (Blant annet noe dyr iskrem, så det ut som).

    Og da sa hu kunde-dama, at den kurven tilhørte noen, som var inne, i butikken.

    (Noe sånt).

    Og at jeg bare kunne gå før.

    (Noe sånt).

    Men dette var en rar episode, (vil jeg si).

    For hvorfor rydda kassa-negeren, i hygiene-hylla, helt til jeg dukka opp der.

    Hvorfor gikk han ikke til kassa, når hu norske dama, dukka opp der?

    Hm.

    Nei, dette virka ikke troverdig, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    solvinge wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/REMA_1000

  • Min Bok 7 – Kapittel 5: Mer fra Globetrotter Inn

    Dette herberget, hadde også en bar/nattklubb, husker jeg.

    Jeg husker det, at jeg havnet der, en kveld.

    (De hadde blant annet biljardbord der, husker jeg).

    Og jeg traff to unge, italienske damer, (i baren), husker jeg.

    Jeg hadde jo mye penger.

    Så jeg spurte disse damene, om de ville ha noe å drikke.

    Og de ville ha vodka, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg bestilte doble vodka, (til dem), siden at jeg jo hadde, ganske mye penger.

    Men etter at jeg hadde kjøpt disse drinkene.

    Så ville ikke de italienske damene, ha drinkene, likevel.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det endte med, at jeg måtte drikke disse drinkene selv, da.

    (I tillegg, til en del halvlitere, som var det jeg vanligvis pleide å drikke, da jeg bodde, i England).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo, så mye penger, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    (Det var jo sånn, at jeg liksom stakk fingeren, i jorda, (etter at jeg fikk studielånet og skolepengene, i januar/februar, i 2005).

    Og så for meg, min situasjon, våren/sommeren 2005.

    Jeg tenkte da, at jeg kom til å være arbeidsledig, blakk, uten bolig og uten en grad, i Sunderland.

    (Siden at studiene mine, ble forsinka, ettersom at studielånet mitt, ble veldig forsinka, etc.).

    Så jeg syntes, at det var mest fornuftig, å vente med å betale skolepengene, til at jeg fikk meg en jobb, osv.).

    Så når det gjaldt den radioen, som jeg hadde kjøpt, på Currys, (eller Dixons, som den elektronikk-kjeden het, på 80-tallet, da jeg dro en del, på språkreiser),  i Sunderland.

    (En radio som også kunne spille mp3-CD-er.

    Og vel også vanlige CD-er).

    Så hadde jeg bestemt meg, (etter å ha prata med Rosario og muligens også med Claire, vel).

    At den radioen, skulle jeg sende, (i posten), til Federica.

    (Hu italienske studinna, som hadde bodd, i naborommet mitt, på the Forge).

    For Federica hadde gitt meg en rød blomst, (en juleglede, eller noe sånt), før hu dro tilbake, til Roma.

    Og Federica var liksom den av oss, (i utvekslingselev-leiligheten), som hadde hatt det mest morsomt der, vel.

    Så jeg trodde vel det, at hu gjerne ville ha den radioen, som et slags minne, om ‘the Forge-tida’, da.

    (Siden at den radioen, hadde stått i stua, (i leiligheten ‘vår’), på the Forge.

    Helt fra september 2004 til februar 2005.

    Siden at det var sånn, at de første dagene, på the Forge, så pleide hele ‘leilighet-gjengen’, å sitte i stua, i student-leiligheten og feste sammen osv., da.

    Så da jeg kjøpte den radioen, (en av de første dagene, i Sunderland).

    Så ble det bare sånn, at den havna, på stuebordet der, (og der ble den stående, hele tida, som vi bodde der), da).

    Så jeg gikk litt rundt, i London, en dag.

    (Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn).

    Og så kjøpte jeg noe bobleplast og en eske, (var det vel), på et postkontor, som lå, i bydelen Earls Court.

    (For Federica og noen av de andre, som jeg ble kjent med, i Sunderland.

    Hadde skrevet ned adressene sine, på et ark, som jeg hadde hatt, på rommet mitt, på the Forge.

    Og når folk banka på døra mi, for å si hadet.

    Så spurte jeg de, (det var bare en ide jeg fikk), om de kunne skrive opp adressene sine, (sånn at vi muligens kunne holde kontakten), da.

    Noe sånt).

    Så jeg fikk sendt den ‘mp3-radioen’, til Federica, (i Roma), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var kanskje litt trist, (eller hva man skal kalle det), etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Jeg hadde egentlig ikke, så lyst, til å flytte derfra.

    (Siden at jeg kjente så mange der, osv.).

    Men jeg syntes, at å flytte, var det mest fornuftige.

    Og det var kanskje fordi, at jeg var vant til å bo, sammen med mange andre.

    (Og fordi at det var ganske billig, sikkert).

    At jeg søkte, på et ledig rom, (som jeg fant på nettet), i et bofelleskap, i Wimbledon.

    Og jeg fikk en svar-e-post.

    Og han briten som leide ut, skrev det, at de fortsatt hadde ledig rom.

    (Noe sånt).

    Men det ble ikke til, at jeg svarte, (husker jeg).

    For å bo sammen med mange unge, britiske menn.

    Det var kanskje ikke det helt store, (tenkte vel jeg).

    (Noe sånt).

    Jeg hadde jo hatt mange britiske studiekamerater, i Sunderland.

    (For det var vel kun meg, som var vestlig utvekslingsstudent, i min ‘klasse’).

    Og det var vel sånn, (hvis jeg skal være ærlig), at jeg flere ganger, liksom ble ‘driti ut’, av både engelske forelesere og medstudenter.

    (Noe sånt).

    Og jeg var ikke vant til, å lete etter bolig, i London.

    (Og å leie bolig, i London, må vel sies å være, enda dyrere, enn for eksempel i Oslo).

    Så jeg ville vel kanskje se det an litt, og kanskje heller finne meg noe eget.

    For jeg hadde jo mye penger, på den her tida.

    Så jeg tenkte vel sånn, at det ikke var noe hastverk, for meg, å finne en bolig, i London).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 64: Mer fra 2005

    Etter at Pia og dem hadde dratt tilbake til Norge, en av de første dagene, i januar, i 2005.

    Så dukket etterhvert leilighetens tre student-damer opp igjen, (på the Forge), etter å ha vært på juleferie, hjemme hos familiene sine.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker, av Federica, i 2005.

    Det var at hu satt oppå kjøkkenbenken, (en gang som jeg gikk inn i det rommet som var kombinert lounge og kjøkken), og dingla, med beina sine, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker av Rosario, i 2005.

    Det var at jeg møtte henne, på Aldi, (i Millfield).

    Og Rosario trillet vel rundt på en handlevogn der, (mener jeg å huske).

    Ihvertfall, så var det sånn, at hu sa til meg noe sånt som, at: ‘I buy a lot of food’, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så Rosario var kanskje nedfor, på grunn av et eller annet, da.

    Og så trøstespiste hu mye mat, og la på seg litt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo fortsatt en del igjen, av de hundre pundene, som søstera mi hadde lånt meg, like før jul.

    Så jeg svarte det, at jeg også kjøpte mye mat, da.

    (Noe sånt).

    Vi snakka også med hverandre om hva vi hadde gjort den dagen.

    Og jeg hadde ikke gjort så utrolig mye.

    Jeg hadde vært på the Sports Centre.

    Og jeg hadde vel også kjøpt meg Dog and Bone-card, (for hustelefonen), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også at det var noen britiske mannfolk, som overhørte hva Rosario og jeg prata om, i den butikken.

    Og at de kommenterte om at jeg hadde hatt en ‘easy day’, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo forresten trent, en del, på Sats osv., i Norge.

    Så det var naturlig for meg, å bli medlem, på University of Sunderland sitt Sports Centre.

    En av de første dagene, som jeg var, i Sunderland.

    Så la jeg merke til det, at det hang en plakat, for the Sports Centre, like ved resepsjonen, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus).

    Og for studenter, så kostet det bare 20-30 pund, (eller noe i den duren), å trene, i et studieår, da.

    (Noe sånt).

    Så å trene i Sunderland, det var veldig billig, da.

    Iforhold til hvor mye det kostet, å trene, (på Sats osv.), i Oslo.

    Så jeg kunne trene et år, i Sunderland, for cirka det samme beløpet, som det kostet meg, å trene, på Sats, i Oslo, i en måned, da.

    (Noe sånt).

    Og det var det samme, med Metro-en.

    Et Metro-kort, for studenter, i Sunderland.

    Det kosta cirka like mye, for et år.

    Som det kosta, for et månedskort, med Oslo Sporveier, da.

    (Noe sånt).

    Så levekostnadene, de var veldig lave, i Sunderland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men the Sports Centre, (ved University of Sunderland), var ikke så bra, når det gjaldt trenings-apparater, (husker jeg).

    (Hvis man sammenlignet dem, med Sats Ila, for eksempel.

    Hvor jeg var medlem, de to siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For på the Sports Centre, så fantes det ingen tredemøller da, (av en eller annen grunn).

    Så for å liksom få fart på kondisen og fett-forbrenningen min.

    Så ble det til det, at jeg begynte å svømme ganske ofte, (i svømmebassenget til the Sports Centre), da.

    Siden jeg jo hadde problemer med trynet mitt.

    Som hadde blitt skikkelig svidd, (må man vel si), den siste tida, som jeg bodde, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg så ‘rar’ ut i trynet da, (må jeg si).

    Og jeg brukte treningen som en slags medisin, da.

    For jeg har lest det et eller annet sted.

    At når man trener, så lager kroppen et stoff, som kalles endorfiner.

    Som liksom er kroppens eget ‘narkotikum’, (eller noe lignende), da.

    Ihvertfall så er det sånn, at man føler velvære, av å trene, da.

    Så for å komme over problemene mine, (med trynet osv.).

    Så var det faktisk sånn, at jeg prioriterte det, å trene, (fremfor studier osv.), den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    For ellers så er jeg ikke sikker på det, at jeg hadde klart å komme meg gjennom denne vanskelige tiden, (for meg), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden sist jeg hadde drevet med svømming.

    (Som vel må ha vært, på midten/slutten av 90-tallet, i Oslo).

    Så hadde jeg nok blitt litt mer muskuløs. (eller ihvertfall bredskuldret).

    (Av vare-sjauingen på Rimi og treningen på Sats).

    Så svømmingen gikk ganske greit.

    Jeg klarte å svømme, i over en time, i strekk, (uten å stoppe for å ta pauser), husker jeg.

    (Selv om jeg bare klarte å drive med bryst-svømming, husker jeg.

    Siden jeg ikke hadde lært meg å crawle, (under oppveksten min i Norge), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde bodd i Sunderland, i to-tre måneder, (eller noe sånt).

    Så hadde jeg visst fått ganske bra kropp, av all denne treningen min, da.

    (Jeg husker for eksempel det, at jeg på et tidspunkt, (mens jeg bodde, på the Forge), hadde klart å bli helt kvitt ‘bil-ringene’ mine, som jeg ofte hadde pleid å hatt, rundt magen, de siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For jeg mener å huske at det var sånn.

    At en gang, som jeg gikk inn i lounge-en, (i leiligheten hvor jeg bodde, på the Forge).

    Så skrøyt en eller annen ‘gjeste-student-dame’, av at jeg hadde fått så bra kropp, da.

    (Noe sånt).

    Til enten Dörte eller Federica, (var det vel).

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    Men da svarte Dörte, (var det vel), det.

    (På engelsk, må det vel ha vært).

    At jeg ikke gjorde noe ut av meg, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Siden jeg fortsatt gikk i ganske store t-skjorter, (og ikke i for eksempel singletter), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 46: Enda mer fra the Forge

    Det var også sånn, at Nelufer, var litt spesiell, før hu flytta, til Marr House, (sammen med Katrin, het hu vel).

    Jeg hadde kjøpt en flaske med brown sauce, (som noen folk i England spiser, istedet for ketchup), på Aldi.

    (For den var på tilbud, vel).

    Og den tålte ikke Nelufer, at jeg hadde, inni kjøleskapet, da.

    Men hu satt den, på toppen, av kjøleskapet, da.

    (For hu mente at den sausen ikke behøvde å stå kjølig, da.

    Noe sånt).

    Men jeg har tenkt mer på det seinere.

    Og kjøleskap, de blir vel varme innimellom, på utsiden, (har jeg lest om, ihvertfall).

    Så denne sausen ble da muligens til en bakteriebombe.

    Siden den vel da antagelig ble varmet opp, av kjøleskapet, innimellom.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så fant Nelufer på masse rare regler, (om alt mulig), da.

    Som at brown sauce måtte stå oppå, (og ikke inni), kjøleskapet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nelufer sa også det til meg, (husker jeg).

    At jeg ikke fikk lov til å kjøpe et spesielt slag appelsin-juice, på Aldi.

    For hu kjøpte det samme merket, da.

    Og da kunne det hende, (mente hu), at vi forvekslet disse juice-kartongene, da.

    Så jeg fikk forbud da, mot å kjøpe et spesielt slag juice-kartonger, (på Aldi).

    Så jeg måtte kjøpe juice på glassflasker, for at ikke hu Nelufer liksom skulle ‘klikke’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Både Nelufer og Rosario fikk forresten kjærestebesøk, mens de bodde, i leiligheten ‘vår’.

    Nelufer hadde en tysker, (som hadde hvit hudfarge, mener jeg å huske), som kjæreste.

    Og Rosario hadde en irsk kjæreste, som var på besøk, da.

    Og begge disse karene, var på besøk, i leiligheten, i noen få dager, (hver seg), da.

    (Med noen få ukers mellomrom, var det vel kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iwo, (som jo studerte politikk), han sa en gang det, (mener jeg å huske), at han ikke ønsket det, at Tyrkia skulle bli med, i EU.

    (I forbindelse med at det foregikk noen forhandlinger, (eller noe lignende), om dette, innen EU da, på den her tida).

    Men Iwo forklarte ikke grunnen, til at han ikke likte tanken på det, at Tyrkia skulle bli med i EU, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og dette må vel forresten ha vært etter at Nelufer flytta, fra leiligheten.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Siden hu jo var tyrkisk-tysk, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iwo hatet, (eller mislikte), også Bayern, (eller ‘Bavaria’ som han kalte det), husker jeg.

    For Bayern/Bavaria var en spesielt sær del av Tyskland da, (skjønte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 32: The American Party

    Et par uker etter at Federica og Rosario, (var det vel), hadde arrangert en fest, i ‘vår’ leilighet.

    Så ble jeg fortalt av Brusk, (må det vel ha vært).

    At hu blonde tyske dama, (som jeg hadde klint med, på rommet mitt, på Federica og Rosario sin fest).

    Hu skulle på en slags amerikansk fest vel, (i the Marr House), som visstnok jeg også var bedt på, da.

    Noe sånt.

    (Ifølge Brusk, (eller om det kan ha vært Iwo eller Julian), ihvertfall).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den amerikanske festen, så møtte jeg igjen Stephanie Madonna, (husker jeg).

    Hu stelte seg fortsatt like tett inntil meg, (mener jeg å huske ihvertfall).

    Og hu ga meg en øl, fra kjøleskapet der.

    (For sånn var det visst i Amerika da, mente hu.

    At det var bare å ta øl i kjøleskapet, på fester.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Brusk, (like etter at vi dukka opp, på den her festen), spurte ei amerikansk dame, (med lyst hår vel), inne på kjøkkenet, (i denne fest-leiligheten), om hvorfor det stod ‘Tracking’, på t-skjorta hennes.

    Og det var visst fordi at hu drev med organisert sti-gåing, på fritida, (i USA), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prøvde jo å bedre på ‘ferie-tysken’ min, i Sunderland, (siden det var så mange tyskere der).

    Og byens julemarked, det var fra Tyskland, (av en eller annen grunn), og hadde store skilter, som det stod ‘Weinachtsmarkt’ på, (altså ‘julemarked’ på tysk da), av en eller annen grunn.

    Og da jeg snakka med ei av de amerikanske student-damene, som var en av vertinnene muligens vel, på den her festen, da.

    Så viste det seg det, at hu jobba, på det tyske julemarkedet, i byen, da.

    Og jeg hadde prøvd å lære meg det tyske ordet, for julemarked, under et besøk, i nabo-leiligheten, (hvor mye av praten gikk i tysk vel), husker jeg.

    (Siden jeg nok hadde reagert litt, på at skiltene til dette julemarkedet, var på tysk, da.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde drukket litt, og husket vel ikke lenger dette ordet, da.

    (Noe sånt).

    Og spurte derfor hu amerikanske studinna, om hva navnet var, på det her julemarkedet igjen, da.

    Og da måtte hu gå bort til en tysk mannsperson vel, (som satt i en stol, like ved der vi stod og pratet), og spørre han, om hva dette markedet het, da.

    Og så sa hun det videre til meg.

    Nemlig ‘Weihnachtsmarkt’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like etter at jeg hadde fått en øl, i kjøleskapet der, av Stephanie Madonna, (av en eller annen grunn).

    Så stod jeg like ved kjøleskapet der, da.

    For jeg lurte vel på, om de hadde kjøpt masse øl, som de skulle fylle opp kjøleskapet med, da.

    (Noe sånt).

    Siden at Stephanie Madonna hadde sagt det, at dette var skikken, i USA, da.

    Men de fylte ikke opp, med noe mer øl, (såvidt jeg husker, ihvertfall).

    Så jeg husker at jeg istedet begynte å spise, av noen få godtebiter, som lå i en liten skål vel, inne på kjøkkenet der, da.

    Og da stod Nicole Erwin og Javier, (som var som et slags par vel, ihvertfall på denne festen), og liksom lo av meg da, (eller noe), som noen slags nisser, (eller noe lignende), litt lenger vekk fra kjøleskapet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så dukka hu blonde tyske dama, (som jeg hadde klint med, på den forrige festen), opp der.

    (Sammen med en venninne, vel).

    Men da ville ikke hu blonde tyske dama prate med meg omtrent da, (av en eller annen grunn).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dominika, (hu høye polske dama, som jeg noen ganger pleide å møte, på the Sports Centre).

    Hu var også på den her festen, da.

    Og jeg husker at jeg overhørte det, at hu prata med noen andre studinner, (på engelsk).

    Om hu skulle prøve å finne noen å ha sex med, den kvelden.

    (Noe sånt).

    Og Dominika nevnte vel  meg, som en mulig sex-partner vel, (hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Men da sa hennes venninner det, at: ‘Not Erik, he’s to drunk’, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Av en eller annen grunn, (som jeg ikke husker nå), så var jeg litt irritert, på han Christopher, (fra Tyskland), på den her festen, (husker jeg).

    Det kan ha vært det jeg hadde overhørt, fra Dominika, (og hennes venninner), om hvem hu skulle ha sex med, osv.

    Eller det kan ha vært skrytinga og ‘Mors-bablinga’, til Christopher, (som jo er tysk, og jeg er jo kvart dansk), på den greske festen.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo drukket litt og, da.

    For å si det sånn.

    Så da jeg la merke til det, at Christopher var på vei inn i lounge-en, (etter å ha vært på do, eller noe sånt, vel).

    Så tok jeg en skuldertakling, (som når man spiller fotball), på Christopher, (like etter at han gikk inn døra), husker jeg.

    Og den taklingen, den satt ganske bra da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men Christopher sa ikke et ord, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Han bare gikk å satt seg, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her igjen.

    Så gikk jeg lenger inn, i lounge-en.

    (For jeg lurte vel på hva Christopher dreiv med, da.

    Noe sånt).

    Og jeg ble stående ved siden av Berit og en ung mannlig bekjent av henne, (som jeg ikke visste hvem var), husker jeg.

    Og Berit begynte å si: ‘In the ass’, (eller noe lignende).

    Og jeg mente det, at hu var uhøflig, da.

    Og så sa hu det samme igjen, da.

    Så jeg ble irritert på henne, for hu provoserte liksom, da.

    Og da ba jeg henne snu seg rundt, (med fingerspråk), for jeg skulle liksom klaske til henne på rumpa, (eller noe sånt), siden hu var uhølig, da.

    (For hu var jo oppkalt etter Berit Aunli, liksom.

    Sa hu ihvertfall den første gangen, som jeg snakket med henne om det.

    Selv om hun kanskje forandret det litt, den andre gangen, som jeg snakket med henne.

    Noe sånt).

    Men det ble bare til at hu først snudde seg rundt.

    Og så snudde seg tilbake igjen, da.

    (Noe sånt).

    Og så ble hu bare stående helt stille.

    Som om hu ville at jeg skulle ta henne med, til rommet mitt, (i det andre boligkomplekset, på the Forge), eller noe sånt.

    Men vi ble liksom overvåket, av en gjeng med britiske ungdommer da, som hang i gangen der, liksom.

    (Noe sånt).

    Så jeg følte meg ikke helt komfortabel, da.

    Siden de britiske studentene, (eller hva de var), dreiv og så på oss, (altså Berit, han bekjente av Berit og meg da), og kommenterte det de så at vi gjorde, (på engelsk), da.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så dette ble som noe litt ekkelt da, (for meg), vil jeg si.

    At vi liksom ble stirra på, (eller overvåket), på den måten.

    (Av de britene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 30: Enda mer om festen i vår leilighet

    Etterhvert, så begynte Iwo og jeg, (var det vel), å krangle om vi burde gå inn i lounge-en, hvor Federica og Rosario hadde cirka 50 gjester, (hvis ikke enda flere), da.

    Men Iwo ville ikke dette, da.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg, hvis jeg skal være ærlig.

    Jeg hadde vel drukket en del, kanskje.

    Noe sånt).

    Men jeg mente det, at siden denne festen liksom var i ‘vår’ leilighet, da.

    Så burde vi også liksom vise trynene våre, i lounge-en, (hvor alle menneskene var), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica, (må det vel ha vært), introduserte meg, for sin venninne Claire, (husker jeg), som var en vever, (er vel det riktige ordet), ung studinne, fra Paris, (med halvlangt mørkt, krøllete hår, vel).

    (Noe sånt).

    Og henne vekslet jeg såvidt noen ord med da, (på engelsk), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rosario og Federica, de hadde vært på kontinentet, (tror jeg).

    Ihvertfall så hadde Rosario noe Ballantine’s-whiskey der, (på kjøkkenet vårt), husker jeg.

    (Som hu vel forklarte om, at hu hadde kjøpt, på en eller annen tax-free-butikk, da.

    Noe sånt).

    Og Rosario, hu lurte på om jeg ville ha whiskey og cola da, (husker jeg).

    Noe jeg sa ja til, da.

    (Selv om jeg vel hadde mer vodka osv., inne på rommet mitt, (eller om den vodka-flaska mi kan ha stått inne på rommet til Iwo, på den her tida).

    Men det ville vel kanskje vært uhøflig å si nei, tenkte vel jeg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kom jeg i prat, med ei ganske høy tysk blondinne, (som stod og hang i kjøkkenet vårt, sammen med en gjeng med tyskere vel), husker jeg.

    Hu blondinna, hu spurte meg om hvordan Norge var da, (eller noe lignende).

    Og jeg sa at det var fint med nordlyset, om vinteren, osv.

    Og jeg spurte hu dama, om hu ville være med inn på rommet mitt, for å se på et bilde av nordlyset, som en eller annen kar på irc, hadde sendt meg, noen uker tidligere vel, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Og det ville hu tyske blondinna da, (som vel var noen og tjue år gammel).

    Og etter at jeg hadde visst henne noen bilder, av noe grønt nordlys, på den LCD-skjermen, som jeg hadde kjøpt til den stasjonære PC-en min, den første uka, (var det vel), som jeg var, i Sunderland.

    Så kyssa jeg ihvertfall en gang, (husker jeg), med hu tyske dama, da.

    (Inne på rommet mitt der, da.

    Mens vi stod, på gulvet, like ved skrivebordet mitt, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når hu tyske dama, og jeg, skulle gå inn, på rommet mitt.

    Så måtte vi tråkke over masse bein, (husker jeg).

    For i gangen vår, (fra cirka ved lounge-en og vel forbi rommet mitt).

    Så satt det masse tenåringer, (var de vel), som vel må ha vært britiske, (tror jeg).

    Og de satt liksom med ryggen inntil en vegg da, og så med føttene mot den andre veggen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var jo nesten som å være med i en slags hinderløp-konkurranse, (eller noe lignende), når jeg skulle inn på rommet mitt, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var jo en slags ‘data-guru’, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    (Ihvertfall for de fleste utvekslingsstudentene i blokk 3, (og Leyla), da).

    Så folk, (spesielt Dörte), spurte meg ‘hele tida’, om å fikse et eller annet data-problem, da.

    Og Muhammed, (fra nabo-leiligheten), var det vel.

    Han ville at jeg skulle vise han et eller annet, som hadde med data å gjøre, (inne på rommet mitt), da.

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte derfor gå enda en tur inn på rommet mitt, (gjennom denne ‘urskogen’ av jeans-kledde britiske tenåringsbein da), husker jeg.

    (Siden at Muhammed, (var det vel), ville at jeg skulle brenne en CD for han, eller noe lignende, da).

    Og i forbindelse med at jeg gikk inn på rommet mitt, for andre gang, etter at jeg hadde forlatt festen på rommet til Iwo, denne kvelden.

    Så overhørte jeg det, at en av de britiske damene, (var det vel), som satt i gangen vår.

    Hu kommenterte det da, at jeg først hadde gått inn på rommet mitt, sammen med ei dame, og så sammen med en mann, da.

    (Noe sånt).

    Og det så kanskje litt rart ut, (såpass seint på lørdagskvelden da), det er mulig.

    Men det var vel antagelig Brusk som hadde mast på meg, angående om jeg kunne brenne en CD, (eller noe lignende), for han Muhammed, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette igjen så spurte Federica meg om noe, (husker jeg).

    (Jeg husker at hu var kledd, i en trang oransje t-skjorte, vel.

    (Noe sånt).

    Og hu hadde vel ikke bh på seg, under t-skjorta, mener jeg å huske.

    Så man kunne se at hun hadde noen faste, neste halvkule-formede pupper, da.

    (Noe sånt).

    Og at hu ikke hadde noe særlig overflødig fett, på kroppen da, (for å si det sånn).

    Selv om hu var en god del kraftigere, enn f.eks. sin venninne Claire da, (må man vel si).

    Federica var vel litt over gjennomsnittet kraftig, (må man vel si).

    Ihvertfall for en dame, i begynnelsen av 20-årene, (vil jeg si, at man kunne se, når hu gikk rundt, i sin åletrange t-skjorte, denne kvelden, da).

    (Noe sånt).

    Men Federica var ikke lubben da, (for å si det sånn).

    Og hu hadde vel også et pent ansikt, (må man vel si).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Selv om hu ‘alltid’ nesten ‘sagget’, når hu gikk med busker, (mener jeg å huske).

    Så det var ikke sånn at hu alltid prøvde å se sexy ut, (vil jeg si).

    Hu hørte jo også mye på Nirvana, husker jeg.

    Så det er mulig at hu hadde en slags ‘grunge-aktig’ stil, da.

    (Hva vet jeg).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica ville at jeg skulle gå inn på rommet mitt, (igjen!), for å hente høytalerne, til PC-en min, da.

    For hu fortalte meg det, at noen gutter, som danset, der spisebordet vårt vanligvis stod, i lounge-en.
    De ville gjerne ha litt høyere musikk, da.

    Og jeg hadde noen ok svarte PC-høytalere, (med forsterkere), inne på rommet mitt, da.

    (Som jeg vel må ha kjøpt, på Dixons, eller noe sånt, vel.

    Og som Federica av en eller annen grunn visste at jeg hadde.

    Hu hadde kanskje vært inne på rommet mitt en gang, for å høre på musikk, eller noe sånt.

    Hvem vet).

    Og Federica hadde også noen lignende høytalere, (som hadde blitt brukt, til å spille musikk, på denne festen, så langt, denne kvelden, da).

    Men hu ville at jeg skulle koble på mine høytalere, til hennes laptop, (som hu spilte ‘mp3-musikk’ på da, i lounge-en).

    Og som sagt, så gjort.

    Jeg måtte vel da enda en gang gå gjennom denne ‘underskogen’, av unge jeans-kledde britiske bein.

    (For å hente PC-høytalerne mine, da).

    Og så kobla jeg på disse, (til Federica sin laptop), mens ‘alle’ på festen, fulgte med, på hva som hendte, da.

    (Noe sånt).

    Og dette gikk vel greit, selv om jeg var rimelig full, vel.

    (Og Federica hjalp vel også til litt, med denne ‘koblingen’, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men lyden, på mine PC-høytalere, den var ikke noe særlig høyere, enn det lyden på Federica sine høytalere var, (tror jeg).

    (Så det var vel egentlig ikke noe særlig poeng, ved denne høyttaler-byttingen, vil jeg si).

    Men lydstyrken var vel egentlig grei nok, (må man vel si).

    For dette var jo høyttalere, som jo ble koblet til strømnettet, og som hadde innebygde forsterkere, da.

    Så lyden ble vel greit nok, for en studentfest, i en leilighet, som var eiet av University of Sunderland liksom, (må man vel si).

    (For dette var jo ikke akkurat noe diskotek heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Og enda mer Facebook

    katrin rosario

  • Mer fra Facebook

    rosario facebook

  • Håper ikke at det menes Rosario fra University of Sunderland. Hm

    rosario sunderland hm

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Rosario fra Sunderland

    sendte facebook melding rosario sunderland