PS.
Her er mer om dette:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/person/pf01058278000508
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
For fødelsåret, (1797), for Anders Olsen, er nemlig det samme, på begge dokumentene ovenfor.
Og det er jo snakk om Hurumlandet, på begge dokumentene.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Eller, Kjos er visst i Røyken, kan det se ut som, på Google Maps nå:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2013/09/magne-winnem-har-mye-slekt-i-england-osv.html
PS.
Og da jeg var forlover, for Magne Winnem, (høsten 1993).
Så var det ikke en gang lov til å drikke cola, i bryllupet hans, husker jeg.
(Og ihvertfall ikke alkohol).
Så det er mulig at disse Røyken-folka er som noe slags ‘pakkiser’, (eller noe sånt), da.
(For å si det litt folkelig).
Hvem vet.
(Siden Magne Winnem også hiver ut vaskefirmaet, i en Rimi-butikk, hvor han er ansatt.
Og istedet får kusina si, til å vaske der, mener jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Et års tid, (eller noe sånt), før jeg flytta, til St. Hanshaugen.
Så var Magne Winnem og jeg, og besøkte vår tidligere klassekamerat, (fra Gjerdes videregående), Andre Willassen, i Drammen.
Dette var nok Magne Winnem sitt forslag, for både han og Andre Willassen, er fra Røyken, da.
(Mens jeg selv er fra Berger, som er et par-tre mil, lengre i avstand, fra Drammen, enn det Røyken er, da.
Så jeg var litt sånn ‘bonde i byen’, det året jeg gikk, på Gjerdes videregående, i Drammen, da).
Og det var vel også Magne Winnem som kjørte.
(Fortsatt i den samme ‘pastellblå-aktige’ Volvo ‘by-bilen’ vel, (jeg husker ikke modell-navnet), som han hadde hatt, russeåret, på Gjerdes videregående, (cirka fem år før det her vel).
Men Magne Winnem hadde etterhvert kjøpt ut prosent-eierdelene, til sin far og sine brødre, i denne bilen, da.
Sånn at han etterhvert ble den eneste eieren, av denne lille Volvo-en, da).
For det her var en stund før jeg fikk lappen og bil, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen, han hadde fått seg en leilighet, på Åskollen, (eller noe), cirka ved Glassverket, i Drammen, så man måtte faktisk kjøre litt langs Svelvikveien da, (eller ihvertfall ut mot Svelvik), for å komme ut dit hvor Andre Willassen bodde.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen, han hadde fått tak i den nye CD-en, til Depeche Mode, husker jeg.
Og det var albumet ‘Songs of Faith and Devotion’.
Og da jeg hadde innflyttingsfest, på St. Hanshaugen, noen måneder etter at Magne Winnem og jeg, hadde vært på besøk, hos Andre Willassen, da.
Så hadde vel jeg også kjøpt den CD-en, (mener jeg å huske).
Ihvertfall så mener jeg å huske det, at Elin Winnem, sa det, at sangen ‘In your room’, som var på det albumet, var ‘fin’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Magne Winnem og jeg, vi prata også om å dra innom en Rimi-butikk.
Som lå nesten ved Rundtom der vel, i Drammen.
(Da vi kjørte tilbake, mot Drammen igjen, fra ved Glassverket der, da).
For å se på den butikken, da.
For Magne Winnem likte vel å studere Rimi-butikker, da.
Men jeg var vel ikke helt med, tror jeg.
Så jeg husker ikke helt om det ble noe av.
Det er mulig at den butikken hadde stengt alt.
For dette var vel en lørdag vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det Andre Willassen, kunne forklare om, på innflyttingsfesten min, på St. Hanshaugen.
Det var vel det, at CC Matsenter hadde blitt til en ICA-butikk.
Og at CC Storkjøp hadde blitt til en Rimi-butikk, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så hvis jeg ikke tar helt feil, så var Andre Willassen assisterende butikksjef, på et ICA supermarked, da.
Som tidligere hadde vært ærverdige CC Matsenter, hvor Andre Willassen vel hadde jobbet, siden tiden på Gjerdes videregående, og gradvis steget i gradene, da.
(Og hvis jeg ikke husker helt feil, så tror jeg at mora hans, også jobba på CC Matsenter, (på slutten av 80-tallet ihvertfall), eller noe sånt, da.
Men det her tørr jeg ikke å si helt sikkert, da).
Men han kom ikke lenger, og begynte å jobbe på et lager, et år eller to etter det her, vel.
Andre Willassen, han prata også om at butikkene i Drammensområdet.
De pleide å sende hverandre grise-fakser, hvor de vitsa med reklamer osv., da.
Blant annet så hadde de fått en faks, sa Andre Willassen, hvor det var noen som hadde laget en parodi, over den Møllers Tran-reklamen, som var kjent, på den her tiden.
Og den gikk sånn, ‘bestefar tok du for mye Møllers Tran?’.
Også var det noen slags pedofile grisetegninger, (eller noe sånt), ifølge Andre Willassen, på den her faksen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Elin Winnem, hu sa det, at det var det samme for henne, om Magne Winnem jobba i Rimi, eller ikke.
(For Magne Winnem hadde begynt å studere på BI, på heltid, da).
Og da Magne Winnem og jeg, var ute og besøkte Andre Willassen, på Åskollen.
Så hadde Andre Willassen vist oss noen bilder, av ei ung kassadame, fra CC Matsenter.
(Noen bilde av henne i bikini vel, på en fin sandstrand, da).
Og da forklarte Andre Willassen det, at det her var ei kassadame, fra jobben hans, (PÅ CC Matsenter/ICA), da.
(Altså en av hans ‘undersotter’, (må man vel si)).
Som han hadde vært sammen med på ‘kjærlighetsferie’, (sa han vel), nede i Syden, da.
Og det her var ei kassadame som så rimelig fin og sprek ut, mener jeg å huske, (sånn at man nesten ble litt sjalu på Andre Willassen, vel), på de her bikinibildene, da.
Og dette var muligens den samme dama, som Andre Willassen hadde med seg, på innflyttingsfesten min.
Men det har jeg aldri fått bekreftet, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen, han fortalte også en litt rar historie, da Magne Winnem og jeg, var og besøkte han, ute i Åskollen der, i 1995 en gang, (må det vel ha vært).
Og det var det, at han hver dag, før han dro på jobb.
Ikke rakk å barbere seg, før han dro på jobben, da.
For han stod opp på et sånt tidspunkt, at han måtte velge bort noe, da.
Ellers så kom han for seint på jobben, da.
Så han måtte liksom velge om han skulle kutte ut å dusje, før han dro på jobb.
Eller om han skulle kutte ut å pusse tenna, før han dro på jobb.
Eller om han skulle kutte ut å barbere seg, før han dro på jobb.
Og da kutta han ut å barbere seg, fortalte Andre Willassen, da.
Så Andre Willassen, han hadde altså stokka om, på rutinene sine, fra det skoleåret, som han satt på pulten ved siden av meg, (russeåret), på Gjerdes videregående, da.
(Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
For da pussa han nok ikke tennene sine, om morgenen, tror jeg.
For den ånden, som Andre Willassen hadde, det skoleåret.
Det er den verste ånden jeg noen gang har lukta da, (vil jeg si).
(Og Tim Jonassen, fra Hyggen, han fikk meg jo også med, på å kjøpe en tannbørste og en tannpasta-tube, i julegave, til Andre Willassen.
Siden han hadde så dårlig ånde, da.
En julegave som det ble min jobb, å lure oppi ranselen, til Andre Willassen, da.
(For Tim Jonassen klarte å overtale meg til å gjøre dette, da).
Siden jeg satt på plassen ved siden av Andre Willassen, da.
Siden dette var den eneste ledige plassen, (mer eller mindre, ihvertfall), i klasserommet, på Gjerdes videregående, da jeg dukka opp der, (med en buss fra Berger, som var framme i siste liten vel), den første skoledagen da, skoleåret 1988/89.)
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Nyttårsaften 1992, så husker jeg det, at jeg var i Avstikkeren, på Bergkrystallen, (ved Lambertseter), på fest da.
Det var vel hos Magne Winnem, tror jeg.
Ihvertfall så var han og hans seinere kone Elin der.
Men det kan også ha vært hos Morten Jenker, siden han var både naboen til Winnem og hans kollega i Rimi da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnems storvokste kamerater, fra Røyken vel, var også der.
(Jeg lurer på om en av dem het Kalle?).
Det ble drama, da en av de plutselig kjørte avgårde derfra, i fylla, av en eller annen grunn.
Mens blant annet Elin vel, stod utafor og skreik, at han ikke skulle gjøre det da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hele festen endte opp, på utestedet Scotchman, i Karl Johan.
(Et sted som egentlig Winnem og meg pleide å se på som å være ganske harry vel).
Jeg var ikke helt på topp, husker jeg.
Like før tolvslaget, så stod jeg utafor der vel, (for å se etter raketter sikkert), og da spurte en gubbe, (som gikk oppover gågate-delen, av Karl Johan), om jeg skulle kjøpe hasj, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som Andre Willassen sa, et par år før det her, da han selv var i militæret, og han, Magne Winnem og jeg, dro på en dansketur, med Petter Wessel, (eller om det var Magne Winnem, som sa det her).
(Da vi satt på toget, på Vestfoldbanen).
Om at man ble så kåt, av å være i militæret.
Det viste seg å stemme ganske bra da, (må jeg vel si).
Så jeg var fornøyd, når jeg fant meg ei helt flatbrysta dame, (som vel antagelig må ha vært anorektisk), inne på Scotchman der da, (husker jeg).
For jeg var ikke så kresen da, (husker jeg), siden jeg var i militæret og sånn da.
Og selskapet vårt, det bestod vel bare av masse karer, og Elin fra Skarnes vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Venninna til hu flatbrysta, hu hadde vel vanlige pupper og sånn vel, (mener jeg å huske).
Men hu klarte jeg ikke å få så bra kontakt med.
Kanskje jeg reagerte for sterkt, på puppene hennes, (eller noe).
(Det er mulig).
Eller om det var det, at jeg traff hu flatbrysta først.
Vi endte opp i en taxikø ihvertfall, ovenfor Hotel Royal Christiania der, (hvis det hotellet var bygget, på den her tiden).
Det var meg og de to damene da, (som var fra Alnabru vel).
Hu med puppene, hu klagde på at hu hadde vondt i ryggen, husker jeg.
Jeg fortalte om noen sånne strekkøvelser, som vi pleide å ta, i militæret, eller noe vel.
Og da hu begynte da å klage om, at det var noe lignende av ‘trim for eldre’, (et TV-program), eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En drita full kar, gikk forbi oss der.
Og hu med puppene, hu sa det, at sånne karer, det likte hu.
(Sånne ‘her jeg jeg liksom’-karer, sa hu, at hu likte, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En veldig storvokst kamerat, av Magne Winnem, han begynte å egle seg innpå oss tre, i drosjekøen der da.
Han fortalte meg det, at han ikke hadde noe sted å være, for natten da.
Så jeg måtte nesten si det, at han kunne bli med meg, hjem til Ungbo da, (husker jeg).
(Hva annet kunne jeg si liksom.
Jeg var full også, forresten, (for man skulle jo egentlig si fra, på forhånd, hvis man skulle ha overnattingsgjester, på Ungbo).
Men hva skulle jeg gjøre liksom da.
Hm.
For han kameraten til Winnem, han var vel fra Røyken og, tror jeg.
Så det var vel ikke så lett for han, å komme seg noe sted.
Men men).
Så vi ble fire folk i taxien da.
De damene, de ville ikke være med, til Ungbo, (hvor jeg bodde), på Ellingsrudåsen.
Så de gikk av nede ved Alnabru, (eller om det var Alfaset), et sted, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han kameraten til Winnem, han sa jeg at kunne ligge, på sofaen, i stua der, på Ungbo.
(Det hvor hu døve venninna, (og typen hennes), til Inger Lise, hadde liggi, et år eller noe, før det her, vel).
Og jeg tror at han storbygde karen, såvidt kom i prat, med Inger Lise, (var det vel), første nyttårsdag, på Ungbo da.
(Hvis jeg skjønte det riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter militæret, så begynte jeg jo å jobbe i Rimi.
Og en gang, så ble jeg invitert, på fest, hos Morten Jenker, i Avstikkeren.
(Av Magne Winnem da).
Jeg jobba hele lørdagen, på Rimi Nylænde, (på Ellingsrudåsen), og så dro hjem, og dusja, og tok på meg ‘sivile’ klær da.
Før jeg dro tilbake til Lambertseter/Bergkrystallen da.
Og da, så stod jeg og ringte på lenge, på dørklokka, til Morten Jenker da.
Men ingen åpna.
Jeg gikk rundt blokka.
Og jeg hadde jo nettopp vært i Geværkompaniet, og var i veldig bra form da.
Så jeg fant ut det, at jeg kunne klatre, fra en terrasse, og opp til den neste, på utsiden av bygget der da.
(Uten at dette var noe særlig farlig, sånn som jeg skjønte det).
For jeg skjønte jo hvilken leilighet, som festen var i.
Siden det kom prat og musikk ut, fra den terrassen da.
(Jeg syntes at det ble litt dumt å bare stå utafor der liksom.
Jeg var jo invitert, og de visste jo cirka når jeg ville dukke opp der, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jenker og kameratene til Winnem, de likte ikke det, at jeg hadde klatra opp der, (siden dem dem ikke hadde åpna døra, da jeg ringte på).
Så de begynte å spørre meg om masse rare ting da.
Som om jeg var for eller imot EU.
Og hvorfor.
Jeg svarte at jeg var for, fordi at matprisene ville bli lavere, blant annet.
Og da nesten skreik han som spurte, og sa ‘matprisene?’, (eller noe).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han storvokste karen, som hadde ligget over, hos meg, på Ungbo, nyttårsaften, i 1992.
Han spurte meg det, om hvorfor de to damene, fra Scotchman, den kvelden, ikke endte opp på Ungbo der, (hvor vi havna da).
Jeg svarte, (jeg trodde at han måtte ha vært full, og glemt det her), at det var fordi at dem gikk av drosjen, på Alfaset, (eller om det var Alnabru).
‘Men hvorfor det?’, spurte han storvokste karen, (et par ganger vel), med høy, (og nesten aggressiv stemme), og på en vel bebreidende måte vel.
Men jeg forstod ikke helt hvor han ville hen.
Så jeg svarte ikke noe da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Sommeren 1993, så ble bofelleskapet til Pia, Monica Lyngstad, og Siv, (Hansen vel), fra Røyken, i Christies gate, lagt ned.
Storebroren til Monica Lyngstad, kjørte oss, ned til Christell og dem, (blant annet), mener jeg.
De kjente også ei annen Christell, (som jeg aldri så), og hu hadde visst blitt sprøytenarkoman, hørte jeg at broren til Monica Lyngstad sa, mens vi satt i bilen vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi havna nede hos Christell, mener jeg, som viste seg å bo, ved Terningen Matcafe der, (hvor hu også jobba), nederst i Maridalsveien.
(Eller om det var i Møllergata).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia viste meg noen fotograf-fotografier av Christell, hvor hu så litt sånn ‘budeie-aktig’ ut vel, (husker jeg at jeg syntes).
Og Christell viste fram puppa sine, når hu kasta ut nøkla, (eller noe), husker jeg.
Christell bodde der sammen med Hege, (Lund vel, seinere Snoghøj), fra Rødgata, i Drammen, (mener jeg).
Jeg var på besøk der, tre-fire ganger vel, sommeren 1993.
En gang, så hadde Christell sagt til Pia, at Pia og jeg, kunne få låne leiligheten hennes, en helg.
Og vi kunne få se på en film som het ‘De elskende på Pont Neuf’, (en bro i Paris), eller noe.
Om et fransk uteligger-par.
(En film som Christell sa var bra da, da jeg spurte henne, hvorfor hun liksom ‘hypet’ den filmen).
Jeg dro også med Pia til en videobutikk, og leide ‘Twin Peaks – Fire Walk With Me’, husker jeg.
(Eller om jeg gikk aleine dit).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang jeg var der, så hadde Christell en veldig rar, (hvit), kakadue der.
(Som søstera mi Pia seinere fortalte at hadde blitt sinnsyk).
Den fuglen var visst verdt mange, mange tusen, (sa Christell).
Og Christell passa den for en sjef av henne, (eller noe), som hadde ferie vel.
Den fuglen, syntes visst, at jeg var veldig morsom, for jeg holdt den opp/ned, når den ble for innpåsliten da.
Og den begynte å hakke i beltet mitt, mens jeg satt der, husker jeg.
(Mange av Christells venner satt der og).
Og jeg trodde ikke at det var noe farlig, at den fuglen hakket på beltet mitt.
Men plutselig så så jeg det, at den kakadua, nesten hadde hakket av hele beltet mitt da.
(Og fikk litt sjokk, må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Christell hadde også ei pen venninne, som Pia sa, etter en stund, at hadde flytta tilbake til Nord-Norge, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Christell fortalte også, at hu hadde hatt sex med en kar, på salongbordet der, sånn at glassplata ble ødelagt.
Han sex-partneren hennes, hadde skåret seg, men han ville ikke på legevakta da.
Så det ble blod overalt i senga hennes da, fortalte hu.
‘Har du hørt om seng eller’, sa jeg, når jeg hørte det, at hu pleide å ha sex på stuebordet der da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
De bodde litt oppe i etasjene, (i tredje etasje kanskje der), og de hadde hatt det morsomt, på en fest, (eller noe), og tømt et pulver-brannslukningsapparat, i trappa der.
Og like før de flyttet ut, så var jeg der, når Christell og Hege og en ung mann de kjente, også var der.
Han unge mannen spurte meg, om jeg kunne vaska trappa deres.
Noe jeg ikke syntes at var noe særlig fristende, å vaske etter min yngre stesøster, (eller hva man skal kalle henne).
Når hu hadde vært så uansvarlig og umoden, og grisa det til sånn, så fikk hu vaske selv, mente jeg.
Så det tilbudet, det sa jeg rimelig bestemt nei til, (for å si det sånn).
(Mens jeg nesten lo litt vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia hadde ikke noe sted å bo, når bofelleskapet hennes, i Christies gate, ble nedlagt.
Så jeg lot Pia flytte inn, på rommet mitt, på Ungbo.
For de andre folka som bodde, på Ungbo, de hadde flytta ut, når jeg var ferdig, i militæret.
Så det var bare jeg som bodde der, sommeren 1993.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk bare 5-6.000 i dimmepenger.
Likevel så ville Pia at jeg skulle bli med ned, på visning, i leiligheten til Christell.
For Christell og venninna skulle flytte ut derfra da.
Og jeg mente det, at dette ble som noe meningsløst, (siden nesten ikke hadde noe penger), men Pia ville at vi skulle dra ned dit likevel da.
Jeg bodde jo på Ungbo, så jeg trengte jo egentlig ikke å flytte.
Men Pia dro meg med da.
(Pia overtalte meg, ved etter en del masing, å fortelle meg, at vi behøvde ikke å leie det, selv om vi var på visningen.
Vi kunne bare dra på visningen, som noe sosialt nærmest, sånn som jeg skjønte det, på Pia da.
Så sånn var det).
På noe som ble en litt flau forestilling.
For jeg måtte jo forklare for Christell sin tidligere husvert, at Pia og jeg ikke hadde 9.000 kroner, til depositum.
Og husverten klagde på at dem hadde tømt brannslukningsapparatet, i trappa.
Jeg vet ikke hvorfor han klagde på det til meg.
For jeg var nok antagelig på Terningmoen, (eller noe), da dette skjedde.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg fikk ikke helt med meg, hvor Christell skulle flytte hen, etter det her.
Christell klagde forresten på nabodama, som bodde i leiligheten under henne, (husker jeg).
Dette var ei innvandrerdame, som stønna, sånn at Christell hørte det, når hu hadde sex da, fortalte Christell, til Pia og meg, (en gang, som vi var på besøk der, sommeren 1993).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
http://dt.no/nyheter/radet-for-drammensregionen-legges-ned-1.6767240
PS.
Her er mer om båndene mellom Svelvik og Hurum, (fra johncons-blogg igår):
https://johncons-blogg.net/2012/02/her-kan-man-se-det-at-det-har-vrt.html
PS 2.
Jeg sendte en Facebook-melding, til tidligere Svelvik-ordfører Knut Erik Lippert, (broren til Irene Lippert, som har gått i klassen min, på Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående), om hva han synes om dette: