johncons

Stikkord: Runar Mogan Olsen

  • Onkel Runar kunne ikke ha bodd, på Svalbard. For han drakk en kasse øl i uka og en kasse øl i helga, (husker jeg at han sa, da han bodde, på Pepperstad, i Vestby, på begynnelsen, av 80-tallet, (en gang, jeg var med, min far dit)). Og min far, drikker vel dobbelt så mye, som Runar igjen. Så min far kunne heller ikke bodd, på Svalbard, (vil jeg si). Noe sånt

    kunne ikke bodd på svalbard

    http://www.dinside.no/okonomi/her-har-nordmenn-en-manedlig-drikkekvote-pa-alkohol/61560313

    PS.

    Jeg tror ikke, at onkel Runar løy, da han snakka om, hvor mye han drakk.

    (Den gangen, på Pepperstad).

    For jeg husker, at jeg noen ganger var, borte hos bestemor Ågot, på Sand.

    Under noen av Runar og dem, sine helgebesøk der, (på 70/80-tallet).

    Og da, var det sånn, (husker jeg).

    At onkel Runar ganske ofte, (mens han satt, i stua, til Ågot), ville ‘kommandere’, sine unger, (som oftest sin eldste sønn Ove, sånn som jeg husker det), til å hente, en kald øl til han, (en 0.33 liters flaske, av et eller annet merke, muligens Ringnes), i kjøleskapet, (til Ågot).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men når det gjelder min far, så er det mye vanskeligere å si, hvor mye han drikker, (i løpet av en uke), vil jeg si.

    Jeg husker at bestemor Ågot, noen ganger kommenterte, om dette, (på 80-tallet).

    Og da sa hu, at min fars samboer Haldis Humblen, (som hadde jobba, på en kro, i Danmark vel, da hu var gift, med Søren Snoghøj, på 50/60-tallet, var det vel antagelig).

    Hu fylte opp, i glassene, (til sine gjester), før glassene var tomme.

    Så folk mista oversikten, over hvor mye de drakk, (klagde Ågot).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og en gang, på den tida, som jeg studerte, det første året, på NHI, (i Oslo), studieåret 1989/90.

    Så dro jeg innom faren min og dem, (i Tordenskioldsgate, i Drammen), på vei, til et helgebesøk, hos bestemor Ågot.

    Og da, så stod det, noen stillaser, utafor vannsengbutikken, (til faren min og Haldis), i Tordenskioldsgate, (husker jeg).

    Og det var sånn, at ingen åpna, da jeg ringte på.

    Men jeg, (som da fortsatt var tenåring vel), bestemte meg for, å prøve å klatre opp, på dette stillaset.

    For å se, om det var noen hjemme.

    (Og at de ikke hørte ringeklokka).

    For jeg hadde liksom tenkt, å besøke faren min og Haldis, (av en eller annen grunn), da.

    Og jeg kan kanskje ha vært, litt sur, siden at min søster Pia, hadde sagt til meg, at min far, ikke lenger ville støtte meg, med så mye husleie-penger lenger, inne i Oslo.

    (Noe sånt).

    Og da var faren min sin regnskapsfører, (fra Olleveien, på Bergeråsen), på besøk, (i Tordenskioldsgate), husker jeg.

    Og da, så ble jeg også, servert øl der, (etter at jeg hadde hoppa inn, på kjøkkenet, hvor min far og dem satt), husker jeg.

    Og da var det sånn, (husker jeg), at Haldis serverte øl, på akkurat den måten, som min farmor hadde forklart om, noen år tidligere.

    Så det var vanskelig, å holde oversikten, over hvor mye øl, som man drakk, (husker jeg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og jeg husker også, fra det året, som jeg var utvekslingselev, i Drammen, (skoleåret 1988/89).

    (For da satt jeg på, med min far og Haldis, tilbake til Bergeråsen, en del ganger).

    At min far drakk øl, (fra grønne 0.7 liters-flasker, var det vel, som oftest), både på jobb, (i vannsengbutikken).

    Og også i bilen, (mens han kjørte), på vei hjem, til Bergeråsen.

    Men mest drakk han nok, nede hos Haldis, (hvor han bodde, fra 1980), vil jeg nok tro.

    Og der var sjelden jeg.

    Så det er vanskelig for meg, å gjette på, nøyaktig hvor mye, min far drakk/drikker, (iløpet av en uke).

    (For det er ikke sånn, at min far, har forklart, om dette.

    På samme måte, som onkel Runar gjorde, (for eksempel), den gangen, på Pepperstad).

    Men min far drakk/drikker nok, minst like mye, som onkel Runar, (hvis jeg skulle tippe).

    Så min far, kunne nok heller ikke ha bodd, på Svalbard, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her kan man se, at Haldis sin første ektemann, (Søren Snoghøj), var en dansk hotelldirektør, (og Haldis fløy visst da rundt, (ifølge bestemor Ågot), og helte øl, i glassene, til alle gjestene, (mens de åt osv.), eller noe i den duren):

    dansk hotelldirektør

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/haldis-sin-frste-ektemann-sren-snoghj.html

    PS 6.

    Jeg har skrevet om, på bloggen tidligere, (blant annet), at de, (fra Vestlandet), som var med, på middagsselskap, (som jeg måtte være med på), i Gulskogen, skoleåret 1988/89.

    Var Haldis sin eldre bror Rasmus Brekke og hans kone Aagoth Wille, (fra Bergen).

    Men dette kan også ha vært, Haldis sin storesøster Asbjørg og hennes ektemann Jan Leknes, (fra Fana), tenker jeg nå, (når jeg ser på bildet, i PS 5).

    (For dette var, noen ‘butikk-folk’, (husker jeg).

    Og det står, (på bildet, i PS 5), at Jan Leknes, har/hadde forretning, i Fridalen).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er dødsannonsen, til min farfar

    dødsannonse farfar

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html

    PS.

    Det kan se ut som, (må man vel si), i annonsen ovenfor, at min farfar døde, på Sand, (i Svelvik).

    Men han døde, på Horten sykehus, (sånn som jeg husker det).

    Det var ihvertfall sånn, at min far ville ha meg med, for å se på liket, til Øivind, på/ved Horten sykehus.

    Sammen med Runar, Håkon, (og hans sønn Tommy), blant annet.

    Men Tone sa at jeg ikke burde bli med.

    Og jeg hørte på henne, for jeg regna ikke min far, for å være, noe særlig ansvarlig, som foreldre/foresatt, da.

    (For å si det sånn).

    Og man kan også se, at min fars samboer Haldis, (som han har bodd hos, siden 1980, husker jeg), ikke fikk være med, i dødsannonsen.

    (Selv om hu seinere fikk være med, i dødsannonsen, til bestemor Ågot, i 2001).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    haldis fikk være med

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/jeg-fant-ddsannonsen-til-bestemor-agot.html

    PS 3.

    Fra begravelsen, til bestefar Øivind, (i 1984).

    Så husker jeg forresten, at presten, (en vestlending vel), uttalte min farfars navn, som: ‘Eivind’.

    (Noe sånt).

    Og den største kransen, (som stod, foran i kirken), var fra Jensen Møbler, (et firma min farfar hadde samarbeidet en del med, og som hadde flyttet, til en av nabotomtene, på Sand, fra Svelvik sentrum).

    Og min kusine Heidi, begynte å grine, i begravelsen, til Øivind, (husker jeg).

    Og jeg husker, at jeg lurte på, om hu spilte, liksom.

    For hu er født, i 1975.

    Så hu var jo, 8-9 år, på den tida, som Øivind døde.

    Så jeg lurte på, om hu lot som, at hu var, mer følsom, enn hu egentlig var liksom, (husker jeg).

    (For bestefar Øivind, hadde jo hatt, flere hjerneslag.

    Så de siste to-tre åra, så var ikke han, helt på høyden, (for å si det sånn).

    Og de siste månedene, så satt/lå han bare, i stolen/sofaen sin, (i stua, til Ågot).

    Og han klarte ikke, å gå på do selv, for eksempel.

    Så Ågot måtte hjelpe han med det.

    (Mens han satt, i to-seteren sin, (i stua), da).

    Og Øivind hadde også problemer, med å si noe særlig, den siste tida, (husker jeg).

    (Selv om jeg klarte, å forstå han, når han sa, at han måtte tisse.

    Og da gikk jeg, og henta, bestemor Ågot.

    Som satt, sammen med ei vennine, (eller om det kan ha vært, hennes søster Ingeborg, for eksempel), utafor huset.

    (Dette må nok ha vært, våren/sommeren 1984).

    Men Øivind klarte ikke, å bevege seg, (noe særlig), når han sa dette, (om at han måtte tisse), da.

    Så den snakkinga hans, hørte litt rar ut, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Natt & Dag

    Nå har jeg nettopp lest litt, i siste utgave, av gratis-magasinet Natt & Dag.

    (Som jeg tok med meg hjem, fra Coop Prix Waldemar Thranes gate.

    En gang, i forrige uke).

    Og det står mye interessant der, om generasjonskrig og overvåkingssamfunnet.

    Det står, at 68-erne, var/er radikale og velstående.

    30-åringene tjente best på 70-tallet.

    40-åringene tjente best på 80-tallet.

    Og 50-åringene tjente best på 90-tallet.

    Det er denne generasjonen, som min far og hans yngre brødre, er i.

    Min fars yngste bror Runar, (født rundt 1950 vel), er kanskje definisjonen, på en 68-er.

    Han er radikal, (husker jeg fra politikk-diskusjoner, i bestemor Ågot sitt hus, på 80-tallet).

    Og han er velstående.

    (Han har jobbet som tannlege, og tjent mange hundretusen, hvert år.

    Penger som han har brukt fornuftig, (må man vel si), og investert i sitt eget senter, (Åstunet, i Ås), stor villa, hytte, båt, leilighet i Oslo til ungene, osv, osv.).

    Men min far, passer vel ikke helt, i denne definisjonen.

    I forbindelse med, at jeg var forlover, for min russe-kamerat Magne Winnem, høsten 1993.

    (Like etter at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten).

    Så visste Magne Winnem om, en slags ‘mystisk/hemmelig’ Dressemann-butikk, (i Storgata vel).

    (En butikk, som Magne Winnem visste om, siden at hans Hurum-kamerat Stein, jobba som leder/butikkmedarbeider, i Dressmann.

    Noe sånt).

    Så da fikk jeg meg, en smoking, (jakke og bukse), for 200-300 kroner, (fra et slags ‘hemmelig’ restlager, var det vel muligens).

    (Og sløyfe hadde jeg vel fra før, fra NHI sitt juleball, i 1989.

    Noe sånt.

    Men den billige Cubus-dressen, (fra 1989), som jeg brukte, som smoking, på NHI-juleballet.

    Den var slitt ut, i 1993, (etter mange student-diskotek-kvelder osv.), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og min søster Pia, sa til meg, (hu lokket med at en frøken Norge-finalist, skulle være der vel, noe som viste seg, å bare være oppspinn, for å si det sånn).

    At jeg var invitert, til min far og hans samboer Haldis, (kjent fra bestemor Ågot sin dødsannonse).

    På julaften.

    Og jeg hadde vel ikke noen andre invitasjoner.

    Så derfor dro jeg dit, da.

    Og min far sa da, (ved julemiddag-bordet), at: ‘Så fin dress/smoking hadde ikke jeg, da jeg var på din alder’.

    (Noe sånt).

    Men dette var en smoking, som jeg måtte ha, for å passe med kles-koden, i bryllupet, til Magne Winnem, (hvor jeg var forlover), noen måneder tidligere.

    Og jeg hadde jo også, en halvbror, ved navn Axel.

    Som på den her tida, (må det vel ha vært), kjøpte Gant-gensere osv., på salg, på Egertorget.

    Og som brukte uttrykk, som: ‘Dressmann-pakkis’ osv., (noen få år seinere).

    Så min halvbror Axel, (som var delvis oppvokst, på Røa på Vestkanten), ville nok ha kalt meg: ‘Taper’, (eller noe i den duren).

    Hvis han hadde sett meg, i denne smokingen, (og visst, at den var, fra Dressmann).

    Så jeg ble her veldig skviset, mellom min far og halvbror da, (må jeg si).

    Min far satt og var sjalu/misunnelig, (på julekvelden), fordi at jeg hadde en smoking, som min halvbror Axel, nok ville ha kalt meg taper, for å ha gått med.

    (Noe sånt).

    Så dette viser, at min situasjon, i Oslo/Norge, før jeg flytta/flykta, til England, i 2004, ikke var så lett da, (for å si det sånn).

    På grunn av, at jeg hadde, veldig trangsynte og snusfornuftige slektninger, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men vanligvis, så ville vel, en far, ha unnet en sønn, å ha, en ‘fin’ smoking.

    Så man kan kanskje lure på, hvordan far, dette er.

    Og det var ikke sånn, at dette var, en smoking, som var skreddersydd, heller.

    (Og som kostet, mange ti-tusen, som noen dresser/smokinger, vel kan koste).

    Og det var heller ikke, en kul dress, (fra for eksempel Boss eller Yves Saint Laurent), som kosta, flere tusen.

    Nei, det var en kjempebillig smoking, (til 200-300 kroner), fra Dressmann.

    Så dette ble som noe merkelig, for meg.

    Min far, sammenlignet meg, med han selv.

    Istedet for å sammenligne meg, med folk, på min egen alder.

    På Gjerde videregående, sitt juleball, i 1988.

    (Som jeg var på, som utvekslingselev, fra Sande, i nabo-fylket Vestfold).

    Så var jeg, omtrent den eneste, som ikke hadde smoking, (sånn som jeg husker det).

    Jeg var flau, for jeg bare hadde jakke og bukse, (og ikke engang dress).

    Så min far, snur ting, på hodet, (må jeg si).

    Han får det til å virke som, at jeg hadde, så fine/dyre klær.

    Når det egentlig var sånn, at jeg hadde, en mye dårligere garderobe, enn de fleste andre, på min alder.

    Så min far, kan man ikke ta, særlig alvorlig, (må jeg nesten si).

    Man kunne kanskje merke, at min fars mor, (nemlig Ågot), var fra Rollag, i Nummedalen.

    For min far var kanskje litt, som en sur døl, da han klagde sånn, (på min billige Dressmann-smoking), denne julekvelden.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min fars sure kommentar, (må man vel kalle den).

    Den kom ikke, med en gang, som jeg gikk inn døra der.

    Nei, dette var, mens vi spiste, (vil jeg si).

    (Eller om det kan ha vært, mens vi venta, på jule-middagen.

    Som var pinnekjøtt.

    Siden at Haldis er, fra Vestlandet.

    Og hu hadde også laget, en spesiel kålrot-stappe, med litt gulerøtter i, sånn som jeg husker det).

    Og det var mye alkohol, (øl og Aalborg akevitt vel), på bordet.

    Og likevel, så var ikke min far fornøyd, (men kom med sure/sjalu/misunnelige kommentarer).

    Men min far, syntes nok ikke, at julekvelden, var noe særlig spesiell.

    For han drakk vel cirka like mye, som på julaften, hver dag, (sånn som jeg husker det).

    Og han spiste vel like godt, (som på julaften), hver dag og, (vil jeg si).

    Men det kan kanskje ha vært sånn, at noe var galt, i ‘Haldis-huset’.

    Siden at min far, satt og klagde, (og var sur), på julekvelden, (tenker jeg nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Så min far, er kanskje ikke, som en 68-er.

    Han spiste godt og drakk mye.

    Men han solgte vel mer eiendom, enn han kjøpte.

    Og min far, var på høyre-sida, i politikken, (sånn som jeg husker det, fra 80-tallet).

    Så min far, er/var, det motsatte, av en 68-er, (må man vel si).

    For han ble mindre og mindre velstående, (må man vel si).

    Og han var heller ikke radikal.

    Så min far er kanskje mer, som en ‘raggar’, (han kalte vel bloggen sin, (som han hadde, for noen år siden), for: ‘Raggar-blogg’, sånn som jeg husker det), enn en 68-er.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Den Natt & Dag-artikkelen, om generasjonskrig, den brukte forresten ‘ny-ordet’: ‘Hen’, flere ganger, (husker jeg).

    Og det synes jeg, at er, rimelig merkelig.

    Er det virkelig nødvendig, å bruke dette ‘rare’ ordet, tenkte jeg, (da jeg leste artikkelen).

    Har folk virkelig så dårlige norsk-kunnskaper, at de ikke klarer, å formulere seg, uten å bruke, dette ‘merkelige/dumme’ ny-ordet, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Natt & Dag-artikkelen, om overvåkingssamfunnet, (skrevet at en NTNU-student), var veldig bra, (syntes jeg).

    Det stod, at Erna Solberg, kunne bli overvåket, av amerikanerne, når hun søkte, på Google.

    (For eksempel).

    Og det fremgikk, at amerikanerne, får vite, nesten all informasjon, i verden, gjennom sine amerikanske internett-programmer/tjenester/firmaer, som Google/Microsoft/Facebook/G-mail, osv., osv.

    Og det er nok riktig, at det er sånn.

    Men artikkelen tok vel ikke med om, at selve internett, også er amerikansk.

    Vil det hjelpe noe, hva vi i Europa gjør, for å beskytte oss, mot internett-overvåking, (ved å teipe over web-kameraene våre, (som dumt nok, (må man vel si), er ferdig montert, i alle laptop-er, nå for tiden, virker som).

    Så lenge internett, er amerikansk.

    Og domene-navnene, er kontrollert, av et amerikansk firma.

    Så lenge det er sånn, så blir det vel muligens sånn, at vi alle, er noen slags amerikanere.

    (Noe sånt).

    Dette temaet kunne de kanskje ha tatt opp, i Natt & Dag.

    De etterlyser norske alternativer, til for eksempel Google og Microsoft.

    Og det er en spennede ide, å liksom bygge opp, et norsk Google eller et norsk Microsoft.

    Eller et norsk IBM.

    Eller et norsk Apple.

    Eller et norsk Facebook, (hvis ikke det finnes fra før).

    (For å liksom beskytte/gardere oss, mot spionasje, fra Amerika.

    Eller noe i den duren).

    Hvorfor ikke.

    Det er vel ingen som hindrer nordmenn, i å gjøre, noe sånt.

    Men det ender ofte med, at nordmenn selger sine ‘IT-oppfinnelser’, til utlandet, før de er utvilklet, i noe særlig grad.

    For nordmenn vil ofte, ha penger, og leve i sus og dus, i Syden.

    (Noe sånt).

    Eller er det sånn, at CIA, (og/eller lignende organisasjoner), aktivt stopper nordmenn, som prøver å komme noen vei, innen IT.

    Mener amerikanerne, at IT og internett, er deres ‘ting’, liksom.

    Og stikker de kjepper i hjulene, for ‘IT-nordmenn’?

    Jeg merker, at jeg ikke kommer noen vei, med mitt kryssord-program, som kunne ha blitt, en milliard-industri, (vil jeg si).

    Er dette amerikanske myndigheter, som stikker noen slags kjepper, i hjulene, for meg, (på snedig vis).

    Hvem vet.

    Her må man også tenke på, at amerikanerne, kan ta ufine metoder i bruk, for å verne om sine interesserer, (og sitt ‘IT/internett-imperium/hegemoni’, må man vel kalle det).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Man kan også se det, at min blogg, (hvor jeg skriver, om alt mulig).

    Den har ikke blitt slettet, av Blogger.

    (Som er en amerikansk tjeneste).

    Mens de versjonene, (av bloggen min), som var på norske/europeiske blogg-tjenester, (som Blogg.no).

    De ble bare sletttet, (ganske så raskt), må jeg si.

    Så hvorfor skal vi ikke også begynne med, å brenne ned noen bibliotekene, her i Europa.

    Når vi har så lite respekt, for en blogg, (som vel kan sammenlignes litt, med en, mer (eller mindre unik), bok eller en boksamling, (i et bibliotek, eller andre steder), vil jeg si).

    Så da er det kanskje en god ide, at det er mulig, (her i Europa), å bruke amerikanske web-tjenester/programmer.

    Men vi kunne jo også ha hatt, et norsk internett, ved siden av.

    Som vi kunne brukt, til å sende e-post, osv.

    Hvis vi ønsket, at fremmede makter, ikke skulle få vite, alle våre hemmeligheter.

    (For å si det sånn).

    Dette er ikke lett.

    Det er nok både fordeler og ulemper, med et norsk internett, (vil jeg si).

    Også med tanke på, at Norge vel er litt kjent, som: ‘Den siste Sovjetstat’.

    Så da kan man vel forestille seg, at et norsk internett, kanskje ikke bare, er en god ide.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om, at internett, er styrt, fra USA, (må man vel si):

    styrt av amerikansk handelsdepartement

    https://no.wikipedia.org/wiki/Internet_Corporation_for_Assigned_Names_and_Numbers

    PS 9.

    Jeg leste også, i Natt & Dag, om at en tidligere redaktør der, ved navn Peter Amdam, var død.

    Og den personen visste jeg ikke hvem var, (for å være ærlig).

    Men jeg googlet likevel navnet nå.

    Siden at personen kun ble 44-45 år gammel.

    Så jeg lurte på, om det var selvmord, (eller noe sånt).

    For nekrologen til Audun Vinger, (som jeg tidligere har hørt om, som Natt & Dag-leser), virka litt ‘spesiell’ innimellom, (må man vel si).

    Og når jeg søker på nettet.

    Så ser jeg, at denne døde Natt & Dag-redaktøren, er i samme krets, som Thomas Seltzer og Mathias Faldbakken.

    Og dette er også en krets, som min tidligere studie-kamerat Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, er med i.

    For han kjente Mathias Faldbakken, (husker jeg, at han sa, en gang som vi drev med obligatoriske oppgaver, (fra HiO IU), hjemme hos meg, (i min Rimi-leilighet), på St. Hanshaugen).

    Og Faldbakken sendte en Facebook ‘friend-request’, til meg, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Men jeg har aldri møtt Mathia Faldbakken, i ‘Real Life’.

    Så jeg aksepterte ikke den venne-forespørselen, (som var fra Faldbakken sitt pseudonym Mathias Falskbakken, (må man vel kalle det), hvis ikke, det var, noe tull).

    Men at Seltzer er i ‘Dagga’ sin krets, det visste jeg ikke.

    Det gjør jo den kjente mobbingen, av meg, (fra Seltzer), i TV-programmet Tweet4Tweet, (i 2012), litt spesiell.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer dette:

    død amdam paint

    http://www.aftenposten.no/meninger/Til-minne-om-Peter-Amdam-19712016-585949b.html

  • Faren min, (må det vel ha vært), prøvde å selge, en selvbygget cabincruiser, i 1971

    selge cabincruiser

    PS.

    Og i 1972, så prøvde han, å bytte en lignende båt, mot en bil, (kan det virke som):

    kjempetilbud

    PS 2.

    En sommer, på midten/slutten av 70-tallet.

    (Det kan vel ha vært sommeren 1976 eller sommeren 1977.

    Muligens den samme sommeren, som min lillesøster Pia og jeg, ble kidnappet, av min far og hans lillebror Runar, utafor huset der vi bodde, (hos vår mor), i Mellomhagen, på Østre Halsen).

    Så var min lillesøster Pia og jeg, med faren vår, på båttur, ned mot Tjøme, (hvor vi møtte min fars Berger-kamerat Ernest Eastwood, (og hans to unger Frank og Anne), husker jeg).

    Og da hadde faren min, en lignende cabincruiser, (husker jeg).

    Men om det var den samme cabincruiseren, (som han ‘hele tida’, prøvde å bli kvitt).

    Eller om han bygget, en ny, hvert år.

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det var på denne båt-ferien.

    (Med cabincruiseren, fra annonsene ovenfor, vel).

    At min far, lillesøster Pia og jeg, kjørte fra Berger/Krok, til Holmestrand.

    Og det var en kjempefin sommerdag, (på 70-tallet), husker jeg.

    Det var mange fritidsbåter, på fjorden/sjøen, (sånn som jeg husker det).

    (Dette kan muligens ha vært, under den årlige båtfestivalen, (i Holmestrand), tenker jeg nå).

    Og på en marina, (var det vel), i Holmestrand.

    Så skrøyt faren min av, (til marina-mannen/dama), om at båten ‘vår’, hadde vært, den raskeste, på fjorden/sjøen, (husker jeg).

    Men da var det sånn, at det også var, ei tenåringsjente, (må hu vel ha vært), inne på bensinstasjonen/marinaen.

    Og hu sa ‘plutselig’, (for hu var etter oss, i køen, eller noe sånt, vel), og ganske høyt.

    At det var ‘de’, som hadde vært raskest, på fjorden/sjøen.

    (Noe sånt).

    Og dette fortsatte hu, å prate om, med ei venninne vel, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og seinere, denne dagen/kvelden.

    Så forlot min far, Pia og meg, i båten.

    (Og han sa vel, at vi skulle legge oss, i kabinen/rommet/lugaren, foran i båten, vel.

    Noe sånt).

    Men Pia og jeg, var ikke så trøtte.

    (Og det var vel ganske varmt.

    Selv om det begynte, å bli kveld).

    Så vi gikk etterhvert, litt rundt, i selve båten.

    (Siden at vi kjedet oss, og lurte på, hvor faren vår var, da.

    For å si det sånn).

    Og en mann, (på brygga), spurte oss, hvor faren vår var, da.

    (Noe sånt).

    Og han mannen, hadde visst funnet faren vår, (sa vår far litt seinere), på en pub, (må det vel ha vært).

    Og så hadde han mannen, kalt faren vår, for: ‘Idiot’ da, (sa faren vår).

    (Noe sånt).

    Og så hadde faren vår gått tilbake, til båten.

    Og så spurte han, Pia og meg, (i fylla), om vi også syntes, at han var, en: ‘Idiot’, da.

    (Noe sånt).

    Men Pia og jeg, savnet vel egentlig faren vår.

    (Selv om vi hadde blitt kidnappet, noen dager tidligere, av min far og hans yngste bror Runar.

    Hvis ikke den kidnappingen var sommeren før eller etter, da.

    Hm).

    Så vi trøstet faren vår, og sa, at vi ikke syntes, at han var, en idiot, da.

    (For å si det sånn).

    Og så gikk faren vår etterhvert, tilbake igjen, til puben, da.

    (Noe sånt).

    Og så sovna vel Pia og jeg etterhvert, (inne i lugaren/soverommet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om Holmestrand båtfestival:

    holmestrand båtfestival

    https://www.batliv.no/innhold/havner-og-farvann/?article_id=17637

  • Min Bok 10 – Kapittel 44

    Det var også sånn, (på Arvato).

    At en dag, (mens MSPA satt, ikke så langt unna, resepsjonen til Arvato), så fikk jeg plutselig, veldig vondt, i en jeksel, (husker jeg).

    (Dette var den samme tanna.

    Som jeg hadde prata om, med onkel Runar, (som er tannlege, i Ås), i begravelsen, til bestemor Ågot.

    (Og den begravelsen var, mens jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001).

    Og i begravelsen til Ågot, så avtalte onkel Runar og jeg.

    At jeg skulle dra ut, til hans tann-klinikk, i Ås.

    (Et tannlege-kontor, som holdt til, i et slags senter/bygg, (ved navn Åstunet), som min onkel, eide cirka halvparten av, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg var litt overarbeida, (på den tida), muligens.

    Ihvertfall så ble jeg, litt forsinka.

    (For det var vel sånn, at en amalgam-fylling, hadde falt ut, av denne jekselen, da.

    Noe sånt).

    Og da jeg ringte Runar, (mens jeg var nederst, i Maridalsveien, (ikke så langt unna Terningen matcafe, hvor min stesøster Christell, vel hadde jobba, nesten ti år tidligere)).

    Så sa onkel Runar, at siden at jeg var forsinket, så kunne jeg bare glemme, den tannlege-timen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og siden at min onkel, jo var tannlege.

    Så ble dette, med den nevnte jekselen, litt vanskelig.

    For jeg var vant til, å dra til min onkel Runar, for å fikse, tennene mine.

    (Og da fylte onkel Runar opp tennene mine, med amalgam.

    På gammeldags vis, (må man vel si).

    Noe sånt).

    Så å dra, til noen andre tannleger, (i Norge).

    Det var jeg ikke vant med.

    (Jeg hadde vel ikke vært, hos noen andre norske tannleger, (enn onkel Runar).

    Etter at jeg var, på besøk, hos en skoletannlege, på Bragernes, (i Drammen).

    Det året, som jeg var utvekslingselev, ved Gjerdes videregående.

    Det vil si skoleåret 1988/89.

    Og jeg var også, et par ganger, hos ‘militær-tannlegen’, da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum.

    Men bortsett fra skoletannleger og militær-tannleger.

    Så var vel onkel Runar, den eneste tannlegene, som jeg hadde vært hos, (i Norge), sånn som jeg husker det).

    Og å ringe onkel Runar, på nytt.

    (Etter dette mislykkede tannlege-besøket).

    For å avtale, en ny avtale, om den nevnte jekselen.

    Det ville blitt litt rart, det og, (må man vel si).

    Så derfor, så ble det ikke til, at jeg fikk gjort noe, med denne nevnte amalgam-fyllingen, som hadde falt ut, (av en jeksel, nederst på høyre side), da.

    (Etter at jeg hadde spist, et brød, fra 7-Eleven, (i begynnelsen av Waldemar Thranes gate), som inneholdt noen slags harde solsikke-kjerner vel, (for det var det eneste brødet de hadde der, da jeg skulle handle der, ganske sent en søndag, eller noe i den duren, vel))

    Og da åt jeg vel bare, på venstre side, (tror jeg), i månedene/årene, etter dette.

    Og tilslutt, (under Min Bok 7-tida vel), så klappet noen av veggene, i den nevnte jekselen sammen.

    Og etterhvert, så hadde vel alle veggene, (i den tanna), råtna bort, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Og denne dagen, (på Arvato), så gikk det ‘plutselig’ hull, inn til rota, (tror jeg, at det må ha vært), i den nevnte jekselen, da.

    Og det gjorde forferdelig vondt, (husker jeg).

    Så da måtte jeg bare si, til Team Leader Marianne Høksaas, (var det vel).

    At jeg måtte dra, til tannlegen, da.

    Og jeg hadde sett, at det var, en tannlege, i County Road, (like ved der jeg bodde, i Mandeville Street).

    Så derfor, så satt jeg meg bare, på bussen, hjem til Walton, da.

    Og der, så klarte en tannlege, (etter en del strev), å trekke ut, denne nevnte jekselen, (som det ikke, var mye igjen av), da.

    (For å si det sånn).

    Og det var det greieste, å bare trekke ut den tanna, (tenkte jeg).

    For å begynne, å rotfylle og sånn.

    Det ville kanskje ikke vært, så populært, for Arvato, da.

    (Og heller ikke, for lommeboka mi, liksom.

    For å si det sånn).

    Og å så sette på en krone, på den rotfylte tanna.

    Det hadde vel kanskje, vært mulig.

    Men jeg måtte jo tilbake igjen, på jobb og.

    Og jeg visste ikke, hvor mye jeg måtte betale, (i kontanter), for denne tannlege-jobbinga.

    Så jeg bestemte meg for, at det var like greit, å bare trekke ut, den nevnte jekselen, da.

    Og så fikk jeg heller prøve, å rydde opp mer, i ‘kjeften’ min, etter at de ‘Lilyhammer-sakene’, som jeg drev med osv., var ferdige, da.

    (For å si det sånn).

    Men nå, (mens jeg skriver dette, i juli 2016), så mangler jeg fortsatt, den nevnte jekselen, (må jeg innrømme).

    Men hvis jeg blir rik, så kan jeg kjøpe, noe som heter, et tann-implantat, da.

    (Noe som koster, cirka 10.000 kroner, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom tilbake igjen, på Arvato.

    (Etter å ha vært borte, i 2-3 timer, vel).

    Så hadde ikke bedøvelsen gått ut, av ‘kjeften’ min, ennå.

    Så derfor, så kunne jeg nesten ikke, svare på Microsoft-telefoner, (syntes jeg).

    For jeg klarte ikke, å snakke reint, siden at jeg hadde bedøvelse, i kjeften, da.

    Så da hørtes jeg jo rar ut, på telefonen, (ovenfor Microsoft sine kunder), for å si det sånn.

    Men det var ikke så lett, å forklare dette, til de andre, på MSPA.

    Men det er jo noe som heter kundeservice.

    Og hvis man skal svare telefoner, så burde man vel ikke ha talefeil, (for å si det sånn).

    (Hvis man lesper, for eksempel.

    Så burde man vel kanskje, jobbe med noe annet, enn som callsenter-medarbeider, liksom.

    Noe sånt).

    Og tilslutt, så ga Team Leader Marianne Høksaas seg.

    Og så fant hu noe kontorarbeid, som jeg kunne drive med, i en times tid kanskje, (til bedøvelsen, hadde gått litt mer, ut av kjeften min).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener fortsatt, at det ville vært veldig uprofesjonelt, av meg og Arvato MSPA.

    Hvis jeg skulle, ha sitti der, som vanlig.

    Og svart på Microsoft-telefoner.

    Mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, da.

    (For å si det sånn).

    Sånn at jeg ikke, kunne prate ordentlig, (må man vel si).

    Det ville ha vært latterlig, (vil jeg si).

    (Og vel også nedverdigende, for meg.

    Hvis jeg skulle ha sittet, og pratet, med masse folk, i hele Skandinavia.

    Mens jeg hadde kjeften full av bedøvelse, liksom.

    Og ikke klarte, å prate ordentlig, da).

    Og dette var også, på en tid, av døgnet, som Arvato hadde masse folk, på jobb.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var heller ikke, spesielt mange telefoner, (denne dagen), sånn som jeg husker det.

    Så å liksom tvinge igjennom det, at jeg skulle svare, på telefoner, mens jeg hadde taleproblemer, siden at jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, (fra tannlegen).

    Nei, det ble som noe veldig ufornuftig, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    For da jeg jobbet, i varehandelen, (på CC Drammen, Matland/OBS Triaden, og i Rimi Oslo/Follo).

    Så het seg, at kassamedarbeideren, var bedriften sitt ansikt utad.

    Og da må man vel si, at callsenter-agenten, var Microsoft sin stemme utad.

    Så hvis jeg da, skulle svart, på flere telefoner, mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse.

    Så ville vel det ha vært, at man latterliggjorde, både Microsoft, Arvato og meg, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og da jeg gikk, på handel og kontor.

    Så lærte jeg, at der noe, som kalles, en bedrift sitt _renome_.

    Og det ryktet/renomeet, er verdt, mye penger da, (for å si det sånn).

    Så det, (å la en som ikke klarer å snakke, (på grunn av ‘tannlege-bedøvelse’), sitte og svare på telefoner).

    Det kunne medføre, at Microsoft, Arvato og meg, fikk dårligere renome/rykte da, (for å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hvis man tenker på, en skolesituasjon, i Norge.

    Så ville vel ikke, en elev, som kom fra skoletannlegen, med munnen full, av bedøvelse.

    Bli bedt om, å lese noe høyt, (fra boka), i norsktimen, (eller i en av de andre timene).

    (For å si det sånn).

    Og det blir da, som et lignende eksempel, (vil jeg si).

    Så en som har vært hos tannlegen.

    Og som fortsatt har kjeften full av bedøvelse.

    Må få lov til, å slippe, å ‘drite’ seg selv, og sin arbeidsgiver, ut, (mener jeg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom tilbake igjen, fra tannlegen.

    Så spurte Marianne Høksaas meg, hvordan tannlegebehandling, som jeg hadde hatt, vel.

    (Noe sånt).

    Og da forklarte jeg, at jeg hadde trukket, en jeksel, da.

    Og da spurte Team Leader Marianne Høkaas, om dette, var den bakerste jekselen, (husker jeg).

    Men da måtte jeg innrømme, at det ikke var det.

    For det var den nest bakerste jekselen, (som jeg trakk da), for å si det sånn.

    Så hvis man ser, langt bak, i kjeften min nå.

    Så kan man se, at det mangler, en tann der da, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.         

  • Mer om Strømm Trevareindustri

    Mens min farfar, (Øivind Olsen), gjerne kunne stå, hele dagen, (sånn som jeg husker det), å drive, med ‘kjedelig’ rutinearbeid, (nede ved en av de minste/eldste maskinene, på Strømm Trevareindustri, (som var, vår ‘slektsbedrift’)).

    Så var faren min, (Arne Mogan Olsen), muligens mer glad i, prosjekt/leder-arbeid.

    (Eller å stå og jobbe, ved den nye, store og dyre, (muligens for dyre), høvelmaskinen, fra Sverige).

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min far, drev mye, med prosjekter.

    Noen har jeg ikke visst om.

    Som at han bygde, (skroget til), en 32 fots Colin Archer-skute, i 1979.

    Min far bygde også, (alt utenom masten vel), på en cirka like lang havseiler, (med ‘sement-skrog’), på begynnelsen/midten, av 80-tallet, (husker jeg).

    Og min far ‘mekket’ også på biler, (og solgte de videre), kan det virke som, fra Nasjonalbiblioteket sitt arkiv, (av gamle Aftenposten-aviser).

    Min far drev også, (som en slags side-geskjeft), med såpekoking, (husker jeg, for jeg fikk masse klistremerker, (like etter, at jeg flyttet tilbake, til Berger, som ni-åring), som var laget, for å klistres, på såpe-emballasjen/flaskene), etter at min far sluttet, med såpekoking, mot slutten av 70-tallet).

    (En geskjeft han kalte Charlotte kosmetikk).

    Og hvorfor min far sluttet, med denne virksomheten, var vel ikke åpenbart.

    Så denne geskjeften, (såpekokinga), var muligens, en blanding av prosjekt/vanlig drift.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Min far drev også, med hjemmebrenning, (sammen med sin yngre bror Håkon), husker jeg.

    Dette var, i kjelleren, til bestemor Ågot.

    (Hvor hu noen ganger, stekte Numedals-lefser, til jul.

    Og hvor også såpekokinga, vel hadde foregått).

    Og de solgte ganske mye hjemmebrent, (hadde jeg inntrykk av).

    (Blant annet til/gjennom Erik Furuheim, vel).

    Som en slags ‘side-geskjeft’ da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min far bygde også, den store villaen, (med svømmebasseng), til sin yngste bror Runar, (som er tannlege, i Ås), i Son.

    Dette var sammen med onkel Håkon, (blant annet).

    Som en gang kjørte ut, på Mosseveien, (mens min far satt på, og dette var, i min fars bil, (en drøyt fem meter lang amerikansk Ford ‘kombi’-stasjonsvogn, (et ‘flak’, som de vel sier), som da var ganske ny)).

    Og da skadet Håkon armen.

    (Og begge ble lagt inn, på Moss sykehus, (hvor min mor døde, nesten to tiår seinere), var det vel muligens).

    Så Håkon var ikke med, på ‘brorparten’ av arbeidet, på onkel Runar sitt hus.

    (For Håkon falt visst seinere, også ned, en etasje, (eller om det var to etasjer), på den arbeidsplassen, (i Isdamveien, i Son).

    Noe sånt).

    Og min far bygget også, noen rekkehus, i Sandsveien, (på Sand, i Svelvik), på begynnelsen av 90-tallet.

    Og Andre Tangerud, (nå direktør i JoJo/NorgesGruppen sin grossistdel Asko), kjøpte en av disse boligene, (husker jeg/har jeg funnet ut om, i et avisarkiv).

    Og Andre Tangerud klagde fælt, på murerarbeidet, til min far, på badet, til Tangerud, (husker jeg).

    Så det er mulig, at min far tulla, (med Tangerud), for min far, er nok, en dyktig håndverker, (som da hadde ganske mye erfaring, fra snekker/byggearbeid), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg ikke tørr å si noe sikkert.

    Men jeg har aldri hørt, at onkel Runar, klagde på min fars arbeid, (på villaen i Son), ihvertfall.

    (Selv om Runar, vel gjorde ferdig, en del av arbeidet, (som å bygge ferdig svømmebassenget, i kjelleren), selv.

    Av økonomiske årsaker, vel).

    Og jeg hørte aldri noe om, at noen klagde, på køyesengene eller vannsengene, som min far produserte og solgte.

    (Utenom det, at min fars Oslo-kamerat Atle, klagde ‘fælt’, på min far, (og Strømm Trevare), en gang, på begynnelsen, av 80-tallet.

    For Atle begynte visst, å forhandle, Strømm Trevare sine senger, (etter å først vel ha vært, en kamerat, av min far).

    Noe sånt).

    Og min far, har også, gjort mye oppussing/byggearbeid, på de bygårdene/lokalene, som hans samboer Haldis Humblen og han selv, har drevet vannseng/senge-butikker i, i Drammen.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall på det siste bygget.

    Nemlig Tordenskioldsgate 36, (som de har eiet, siden midten av 80-tallet, en gang, vel).

    Der har min far, drevet mye, med byggearbeid, (spesielt i de øverste etasjene), sånn som jeg har forstått det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min far har også, jobbet på marina, (på 60/70-tallet), husker jeg.

    (Muligens ved Fornebu/Oksenøya.

    Men da var jeg så liten, så jeg husker ikke helt nøyaktig, hvor dette var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Cirka sånn her, så noen av de enkleste Charlotte kosmetikk-klistremerkene, (som jeg fikk, av min far, i 1979, var det vel), ut, (for min far, hadde mange kamerater/bekjente/kontakter, (blant annet en, som produserte klistremerker da, var det vel)):

    klistremerke charlotte kosmetikk

    PS 6.

    Min far, lagde også, ‘Egg Shampo’, (husker jeg), og en god del andre varianter, (i den samme serien liksom), da.

    Og han hadde også, noen klistremerker, som var mye større og mer forseggjort, enn ‘klistremerket’ ovenfor.

    Dette var blå og røde klistremerker, med et slags mønster, bestående av sølvfargede eller hvite streker, (og tekst), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Men om det var sånn, at min far ignorerte fabrikk-driften, for å drive med disse prosjektene sine.

    (Som å bygge en scene, (i gymsalen), på Berger skole.

    Et prosjekt, som jeg glemte å skrive om, ovenfor).

    Det tørr jeg ikke å si.

    Det eneste jeg husker, som min far _ikke_ ville jobbe med.

    Det var, å produsere elementer, (som de kalte det), for Jensen Møbler.

    (Min far og bestefar Øivind, pratet om dette, i stua til Ågot og Øivind, på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg).

    Og det høres vel dumt ut, i våre dager, (siden at Jensen-madrassene, har blitt verdensberømte, og selges, hos Harrods, blant annet).

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Noe annet, som min far, ikke ville jobbe med.

    Det var å lage, sånne trehyller, til å ha pyntegjenstander/pokaler på.

    (Som jeg hadde sett, et annet firma, som lagde.

    I en postordre-katalog, (husker jeg)).

    Bestemor Ågot ville ha en sånn hylle.

    (For hu hadde noen suvernirer, (eller noe lignende), som hu ville ha, på den hylla, da).

    Og det klarte aldri bestefar Øivind, å få laget, til henne.

    Og faren min, fikk heller aldri tid til, å lage, en sånn ‘småpokal-hylle’, til Ågot.

    Så det endte med, at Ågot bestilte, en sånn hylle, på postordre, på midten/slutten av 80-tallet, (var det vel), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, (i en annen bloggpost, her om dagen).

    At onkel Håkon, fratok bestemor Ågot, et ansvar.

    Nemlig det, å svare, på kunde-telefonene, etter arbeidstiden, (nede på verkstedet).

    I forbindelse med, at onkel Håkon, gradvis tok over, (må man vel si), vannseng-geskjeften, til min far, (nede på verkstedet, til Øivind).

    Og det er mulig, at min far, også mente det samme.

    Nemlig at bestemor Ågot, (som var født, på 1910-tallet, og som var, fra en gård, langt oppe, i Nummedalen, (og som vel ikke hadde, så mye skolegang heller, for å si det sånn)), ikke var så flink, til å prate, med fremmede folk, (på telefonen).

    Men min far, var kanskje mer smidig, (enn onkel Håkon), da.

    For min far, sa ikke noe, (til bestemor Ågot, onkel Håkon/Haakon eller meg).

    (Såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Men min far, begynte bare, å jobbe, (mer og mer), for/med, sin samboer Haldis Humblen, i Drammen.

    (Noe sånt).

    Så min far sluttet vel muligens bare, å sette inn annonser, (for køye/vann-senger), etter at bestefar Øivind, ble alvorlig syk, (og seinere døde).

    (Øivind fikk flere hjerneslag, (var det vel), med cirka et års mellomrom, da.

    Før han døde, (veldig redusert, må man vel si), et par-tre år etter, det første hjerneslaget, (var det vel)).

    Noe sånt.

    Mens onkel Håkon, var mer direkte da, og skrev på sitt eget telefonnummer, (som kunde-kontakt-telefonnummer, om kvelden), i avis-annonsene, for vannsengene.

    Og da ble nok Ågot, litt ‘vonbråten’, (hvis jeg skulle tippe).

    Og hu var liksom, litt ‘sippete’ da, (må man vel si).

    De siste 5-10 årene, som hu bodde, på Sand/Roksvold.

    Og det kan godt ha vært, fordi at onkel Håkon, (må man vel si), tok fra bestemor Ågot, dette ‘telefon-ansvaret’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også sånn, at min far, ofte jobbet, en time eller to lenger, om kveldene, enn onkel Håkon.

    Onkel Håkon, dro alltid hjem, (må man vel si), klokken 16, (sånn som jeg husker det).

    Mens min far, gjerne jobbet, et par timer lengre, da.

    Og dette merket jeg godt, den første tida, etter at jeg flytta tilbake, til Berger, (fra Larvik).

    (Siden at jeg, (den første tida, etter at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik), pleide å sitte på, med min far, hjem til Bergeråsen, (fra Roksvold), om ettermiddagen/kvelden, da).

    Og min far, klagde kanskje litt, på onkel Håkon, til meg, (mens vi kjørte bort, til Bergeråsen, om ettermiddagen/kvelden), da.

    Så etterhvert, så kjefta jeg, en gang, på onkel Håkon, (husker jeg).

    Da han skulle hjem, fra jobb, klokka 16, (var det vel).

    Og da sa onkel Håkon, (til meg), at: ‘Jeg har kjærring og unger jeg’.

    Da jeg klagde på han, (siden at han ‘alltid’, dro tidligere hjem, enn min far), da.

    (Og det var også sånn, at da ‘Olsen-banden’, (min far og brødrene hans, med familie og venner), skulle på sommerferie, til Jugoslavia, sommeren 1980.

    At min far, måtte jobbe, i flere dager, (på Strømm Trevare), etter at Håkon og Runar og dem, hadde begynt, å kjøre ned, til ‘Syden’.

    Noe som jeg syntes, at var, litt urettferdig/kjedelig, da.

    For å si det sånn).

    Og da sa jeg ingenting.

    For min far hadde jo samboer og unger og.

    (Ihvertfall, så hadde han en sønn.

    Nemlig meg).

    Men jeg var nok da, (som 9-10-åring), litt urettferdig, ovenfor onkel Håkon.

    For det var vel muligens sånn, at min far, jobbet mye, med sine egne prosjekter, (som båtbygging osv.), etter at onkel Håkon, kjørte hjem, (om kvelden).

    Og onkel Håkon, hadde jo sin ‘elektronikk-bod’, (og seinere elektronikk-verksted/småhus), i/ved ‘heimen’ sin, på Bergeråsen.

    Så onkel Håkon, lenget nok hjem, til sin elektronikk-geskjeft da, (må man vel kalle den).

    Og så drev min far, med sine egne ‘side-geskjefter’, på Roksvold 1 og 2, (to eiendommer, (nemlig verkstedet til Øivind og huset til Ågot, (og man må vel også ta med Jordet til Lersbryggen)), som han vel, var flinkere til, å utnytte, enn onkel Håkon), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Så man kan nok ikke si, at onkel Håkon, var lat, (tror jeg).

    (Selv om han dro hjem tidligere, enn min far, fra arbeidet).

    Det var nok heller sånn, at onkel Håkon, hadde litt andre interesser, enn min far.

    (Og derfor ville dra tidligere hjem).

    Så jeg var nok litt urettferdig, mot onkel Håkon, da jeg kjeftet på han, (for å dra tidlig hjem, fra arbeidet), i 1980, (var det vel), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Bestemor Ågot, var ihvertfall ikke lat, (vil jeg si).

    Hu holdt alltid huset, i perfekt stand.

    Og det var alltid skinnende reint der, (vil jeg si).

    Og hu gikk alltid, i reine kjoler osv., da.

    (Noe sånt).

    Så det var ganske lett, å drive, med geskjefter, i huset, i Ågot.

    Jeg selv, drev jo med Vitseposten, (på kontoret, i ‘Ågot-huset’).

    De første årene, etter at jeg flytta tilbake, til Berger.

    (Noe jeg gjorde, i 1979).

    Og det var ikke sånn, at Ågot blanda seg noe, i hvordan jeg lagde Vitseposten.

    Og det kan nok ha delvis ha vært, fordi at Ågot, hadde jobbet, som tjenestepike, (for Jebsen), i sin tid.

    Og derfor var vant til, å ha respekt, for folk, som dreiv med forskjellige jobb-ting, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg skrev ovenfor, at min far, var/er en dyktig håndverker.

    Men han var også eier, direktør og leder.

    Hvordan han var som leder, det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.

    Men han var flink, til å få, den yngre Berger-generasjonen, til å jobbe, for han, (i den tida, som onkel Håkon, var sykmeldt, og ellers), syntes jeg.

    Jeg jobba, på Strømm Trevare, i arbeidsuka, (i åttende klasse, var det vel).

    Og da var det sånn, at Dag Furheim og Tage, (var det vel), skulle jobbe, sammen med meg, med å rydde loftet, (på verkstedet, til Øivind).

    Og da, så var det sånn, at jeg ble løpende i mellom, de to andre kara.

    (Han ene av dem, stod i en stige, og tok imot ‘planke-deler’.

    Og han andre, løftet opp planke-delene, (sånn at jeg kunne levere dem videre), litt inne, på loftet, (på verkstedet), da.

    Og da, så ble jeg, løpende i mellom, han ‘løfter’n’ og han ‘stige-fyren’, da.

    (Noe sånt).

    Og da faren min så dette.

    (Eller om han hørte det.

    Siden at han vel jobba, med noe ‘andre greier’, nede på verkstedet).

    Så sa han, til Tage og Dag Furuheim, at de måtte løpe, da.

    (Noe sånt).

    Så da ble det jo omvendt.

    (At jeg slapp å løpe.

    Men at Tage og Dag måtte løpe).

    Og det ble jo cirka like dumt, (må man vel si).

    Men jeg hadde vel kanskje ikke klart, å løpe noe særlig mer, (mens vi dreiv, med den arbeidsoppgaven).

    Så da endte det vel med, at løpinga, ble ganske likt fordelt, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • En sånn her skygge, (som min Follo-fetter Ove viste meg, i sin tegnebok, var det vel), brukte jeg forresten også, (men uten de hvite feltene), på logoen, til et dataspill, som jeg begynte å lage, på 80-tallet

    ove fargela hm

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153887040886747&set=gm.824309344347399&type=3&theater

    PS.

    Dette var et skytespill, (som jeg ble cirka halvferdig med vel), som het Acapulco.

    Og dette spillet lagde jeg, på en Sharp-datamaskin, (min andre hjemme-computer, som jeg kjøpte, på Spaceworld, i Drammen, (og dro med meg hjem, på bussen, eller noe sånt vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet).

    Og min kamerat Kjetil Holshagen, hadde Commodore 64, og det var vel derfor, at han maste om, at jeg skulle kjøpe, en Commodore 128, (som var ‘bøff’), av storebroren hans, (som da vel bodde, i Drammen).

    Og det sa jeg til slutt, at var greit, (for jeg ble lei, av masinga, til Kjetil Holshagen, må man vel si).

    Og for å ikke bli blakket helt, (eller noe i den duren), av det kjøpet, så solgte jeg Sharp-maskinen, (med alle programmer osv.), til onkelen min Runar, i Son, (for noen hundrelapper, var det vel).

    (For han ville ha en maskin, som ungene hans, kunne lære data på, var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2

    Og da jeg var i min fetter Tommy sitt bryllup, i Fredrikstad, sommeren 2002, (var det vel).

    Så fikk jeg vite, at onkel Runar sin datter Susanne, studerte IT.

    (Noe jeg selv også skulle begynne med igjen, (etter å ha jobbet, en del år, som Rimi-leder), høsten etter).

    Og det kan muligens ha vært, fordi at Susanne, fikk dilla på data, da farens hennes kjøpte, min tidligere datamaskin, (rundt midten, av 80-tallet), har jeg tenkt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og i etterkant av dette, (at Ove viste meg sine grafitti-tegninger, under et av ‘onkel Runar og dem’, sine besøk, i ‘Ågot-huset’), må det vel ha vært.

    Så ville Ove, at jeg skulle bli med han, inn til Drammen, for å kikke, etter grafitti-tegninger, (på bygninger osv.), husker jeg.

    Og vi fant en tegning, (eller om man skal si vegg-maleri), ved en skole, (var det vel), på Strømsø, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men jeg ble aldri helt bitt, av ‘grafitti-basillen’, (må jeg si).

    Grafitti var liksom Ove sin ting.

    På samme måte, som at elektronikk, var Kjetil Holshagen sin ting.

    Og frimerke-samling, var Frode Kølner, (eller faren til Frode Kølner), sin ting.

    Min ting, det var Basic-programmering, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Onkel Runar, kalte seg visst, for: ‘Snekker’n’, i gamle dager. Men jeg har aldri sett, at onkel Runar, har jobba, som noe annet, enn tannlege, (i Ås). Runar arvet ikke noe, av snekkerverkstedet, (Strømm Trevare), som min farfar bygget, på 60-tallet. Men onkel Runar, fikk huset, (til min farmor og farfar). Et hus, som jeg egentlig, har bruksretten til, (vil jeg si)

    tannlege i ås og arvet huset

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/<

    PS.

    På den tida, som jeg flytta tilbake igjen, til Berger, (fra min mor, i Larvik).

    (Dette var som niåring, høsten 1979).

    Så hadde min far walkie-talkie, (i stua).

    (I sin leilighet.

    Som visstnok var eiet, av Strømm Trevare.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og på walkie-talkie-en.

    Så kalte min far seg, for: ‘Snekker’n på Bergeråsen’, (husker jeg).

    (Og min far jobbet jo, på Strømm Trevare.

    Så det ‘nicket’, (til min far), passet kanskje bra, da.

    Onkel Håkon kalte seg forresten, for: ‘Anka på Bergeråsen’, (av en eller annen grunn).

    Og det ordet, (‘Anka’), var visst svensk for: ‘And’.

    Noe sånt).

    Men Bergeråsen og Berger, er egentlig ikke samme sted, (må man vel si).

    Så det er mulig, at faren min, er: ‘Snekker’n på Bergeråsen’.

    Og onkel Runar, er: ‘Snekker’n på Berger’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En julaften, (på 80-tallet), borte hos min farmor Ågot, (på Sand).

    Så fortalte onkel Runar, (mens han fes, i et hjørne, av stua), til de som satt, ved ‘jule-matbordet’, at han ble kalt, for: ‘Pruppen’, i gamle dager.

    Så onkel Runar hadde visst mange ‘nick’, som ung.

    Ikke nok med, at han ble kalt, for: ‘Pruppen’.

    Han ble visst også, kalt for: ‘Snekker’n’.

    (Hvis man skal tro, på Facebook-kommentaren ovenfor).

    Men kjært barn, har mange navn, (heter det seg, i ordtaket).

    Så onkel Runar, var kanskje, et kjært barn da, (må man vel tippe på).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Onkel Runar, er en kjent skikkelse, i tannlege-miljøet:

    kjent tannlege

    http://www.o3-klinikken.no/Om-oss/Behandlingsteamet/Tannlege-Jasdeep-Ohri/

    PS 4.

    Onkel Runar, tjener 6-7 ganger så mye, som jeg gjorde, som Rimi-butikksjef.

    (Selv om det riktignok, var rundt årtusenskiftet.

    At jeg hadde, den jobben).

    Så når de ‘høye herrer’, begynte å tulle med meg, (i Rimi), så var det ikke så mange grunner igjen, for at jeg skulle bli, i det firmaet, (må jeg si).

    For hvis jeg liksom, skulle ha noen sjanse, til å bli like suksessfull, som for eksempel onkel Runar, så kunne jeg ikke bli værende, i et firma, som bare tulla med meg, (og som fra før hadde bransjens laveste lønninger), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    nesten ti ganger så mye runar

    http://www.oblad.no/skatt/nyhet/vestby/dette-er-de-100-med-storst-formue-i-vestby/s/5-68-108953

    PS 6.

    Onkel Runar sin datter Susanne, var så populær, på skolen, (har min fetter Ove, fortalt meg, en gang), at alle jentene, i klassen hennes, stod og venta på henne, når hu dukka opp, på skolen, (om morgenen), osv.:

    populær datter

    https://www.linkedin.com/in/susanne-mogan-eskildsen-7171772