Stikkord: Runar Mogan Olsen
-
Dette var det første stedet, som onkel Runar jobbet, som tannlege, i Ås, (før han ble medeier, i Åstunet-senteret). Det endte med, (hvis jeg husker det riktig), at onkel Runar sin kone Inger, (fra Sande), ble kontorsøster. Noe sånt
PS.
Jeg visste ikke at onkel Runar nesten ble klubbmester i sjakk, (på 90-tallet):
-
Min yngre fetter Tommy, fikk premie, siden at han var med på alle onsdagsløpene, til Berger IL, i 1987, (det året han fylte tolv år vel)
PS.
En gang, som jeg var i ‘Ågot-huset’, på Sand.
(Dette må vel ha vært, en av de siste gangene, som jeg var der.
På begynnelsen av 90-tallet, en gang, (etter at Tommy hadde begynt på videregående), må det vel ha vært).
Så lagde Tommy sin mor Tone, en ‘scene’, i ‘Ågot-huset’, (husker jeg).
Vi var mange samlet der, (av en eller annen grunn).
(Det kan vel ha vært en slags grill-fest, om sommeren.
Eller en slags julefeiring, (eller noe lignende), om vinteren.
Noe sånt).
Og da, så sa Tone det, at tannlegen, på Sande videregående, hadde gjort det sånn, at Tommy hadde fått underbitt.
(Noe sånt).
Så Tone var nesten hysterisk, da.
Og klagde liksom, (og ropte nesten), til oss andre ‘Olsen-folka’, da.
(Hun klagde ut i lufta liksom, (vil jeg si), i ‘Ågot-huset’.
Mens vi var mange folk der.
Så hu klagde ikke til noen spesielle, (av oss).
Men hu klagde til oss alle, (som en gruppe), da.
Noe sånt).
Uten at jeg kjente, så mange, i Sande, (på den tida).
(Jeg hadde vel ikke så mye kontakt, (på den tida), med Kjetil Holshagen, for eksempel, (sånn at jeg kunne klage videre, til han).
For han må vel sies, å være, en litt sær, (og noen ganger ordknapp), kar.
(Som noen ganger, heller ‘grynter’ nesten, istedet for å prate, liksom.
Noe sånt).
Så å prate om noe sånt, med han, det er kanskje ikke den enkleste tingen, i verden, (for å si det sånn).
Det ville være som noe ‘gruff’ nesten, (å måtte prate med han, om noe sånt), og be han, om å ta dette videre, (på noen måte), vil jeg si.
Det er jeg ikke sikker på, om hadde gått helt bra.
For Kjetil Holshagen, er kanskje en litt innesluttet type, (som det kanskje lukter litt vel mye ‘gutterom’ av liksom), da.
Så å stole, på dømmekraften hans, (når det gjelder noe sånt her), det vet jeg ikke, om jeg hadde turt.
Men men).
Så jeg fikk ikke gjort noe, med dette.
(Før jeg fikk denne bloggen, (johncons-blogg), og sendte en klage-e-post, til Sande videregående, vel.
For noen få år siden.
På den tida, som jeg bodde, i England).
Så Tommy fikk muligens sitt utseende litt ødelagt, da.
(Ihvertfall ifølge mora hans Tone).
Av skoletannlegen, som holdt til, på Sande videregående, da.
(Ifølge hans mor Tone, som lagde noe ‘rabalder’, (må man vel kalle det), rundt dette, en gang, på begynnelsen av 90-tallet, (i ‘Ågot-huset’), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå er det jo sånn, at Tone sin svoger Runar, (min onkel), er tannlege, (i Ås).
Så om dette skyldes, at onkel Runar, har tullet, (med Tommy), gjennom en slags ‘tannlege-mafia’.
Det kan man vel kanskje lure på.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her ser vi Tommy, (i ‘våre dager’), med underbitt:
-
Her pleide jeg å kjøpe agnsild, på 80-tallet, (hvis jeg husker det riktig). (For faren min visste at de solgte agnsild der. Noe sånt). Jeg fikk sjelden noe fisk, (det var vel bare et par ganger, at jeg prøvde å fiske, når faren min var ute med båten). En gang, så fikk jeg en sild, (eller noe), utafor Ulvikfjellet, (men ikke makrell, som da onkelen min Håkon, dro meg med, for å fiske, sammen med familien sin, en gang, på begynnelsen av 80-tallet). Dette viser, at eiendommer, i Holmsbu, (hvor jeg eier del av et sameie), kan være verdt mange millioner. Jeg tror at eiendommen, som jeg eier en del av, er større, og at den har fler bygninger, på tomten, (hvis jeg ikke tar helt feil), for det huset, til venstre på bildet, følger ikke med, (det er bare de to ‘skurene’, til høyre på bildet, som er solgt, for syv millioner, sånn som jeg forstår det, etter å ha lest resten av artikkelen, i Dt.no)
http://www.dt.no/nyheter/drammensfjorden-solgt-for-tre-millioner-over-prisantydning-1.8549969
PS.
Det skjedde kanskje cirka 5-6 ganger, (på første halvdel av 80-tallet), at kun faren min og jeg, dro ut med båten, (oftest på en søndag, vel).
(Båten vil si enten båten til Haldis, eller en båt, (med skjerm), som faren min og onkel Håkon hadde, da de jobba, med å bygge huset, til onkel Runar, i Son).
Da pleide faren min å spandere karbonadesmørbrød og rekesmørbrød på meg, (husker jeg), på hotellet, (‘Holmsbu Bad’), i Holmsbu.
(Og faren min pleide å kjøpe seg en halvliter, (eller to), vel).
Men vi dro ikke på ‘Privaten’, som var mer som en ‘bule’, vel.
(Noe sånt).
Og vi dro heller aldri innom min fars onkler, på Bergstø, når vi var ute, med båten.
(Selv om Bergstø ligger like ved Holmsbu).
Så min far, gikk kanskje ikke så bra, sammen med sine onkler.
Min far ville jo ikke arve, på Bergstø, heller.
(Det var jo sånn, at min far ga sin arv der, (etter sine onkler Gunnar og Otto), direkte videre, til Pia og meg).
Men onkel Runar, han var mer begeistret, for å dra innom sine onkler, på Bergstø, (husker jeg).
(Jeg husker det, at faren min og onkel Runar, prata om Bergstø, en gang, på 80-tallet.
Og Runar mente det, at Bergstø kunne bli verdt mye penger.
Så han mente det, at det var smart, å dra innom, og besøke disse tre ungkars-onklene, (Idar, Gunnar og Otto), en del, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det var dette onkel Runar, (og faren min), foreslo at jeg skulle jobbe med, i sin tid. (Det var vel i ‘Ågot-huset’, på midten av 90-tallet, en gang). Men jeg hadde da fått meg lederjobb, i Rimi, og hadde bolig i Oslo, og alt i orden, liksom. Og så ville Runar, (og faren min), at jeg skulle flytte inn hos Runar og dem, og bo der som en unge, og jobbe på dette programmet, uten lønn, (før det eventuelt ble en suksess, og salget tok av). Det var ikke noe fristende for meg, og jeg hadde noen år før, (på slutten av 80-tallet), sagt til min lillesøster Pia, (på Bergeråsen), at jeg ikke syntes at jeg skyldte noen noe, etter en miserabel oppvekst, (må man vel si). Dette var et forslag, som faren min og Runar, kom med, som ‘lyn fra klar himmel’. Og det var så lite fristende, at jeg gadd vel ikke å svare, omtrent. En seinere gang, (var det vel), så kontaktet min far, min butikksjef Elisabeth Falkenberg, (på Rimi Labertseter), og fakset henne noe informasjon, om en flyveleder-utdannelse, i Sveits, som han ville, at jeg skulle begynne på. Men det var også som lyn fra klar himmel, og noe som ikke interesserte meg, i det hele tatt, (akkurat som denne ‘slave-jobben’, hos Runar)
PS.
Her kan man se det, at dem nok er ‘kinesere’, (altså korsfarere og/eller ‘demoner’, eller ‘tigers and dragons’), siden at logoen deres, ligner på taoistene sin jing og jang-figur, (vil jeg si):
http://arkensoftware.com/_mgxroot/page_10766.html
PS 2.
Det er forresten litt rart, at dette firmaet, holder til, på St. Hanshaugen.
(Hvor jeg selv pleide å bo, (i Rimi-leiligheten min), fra 1996 til 2004).
Da jeg fikk tilbud, om å jobbe gratis, (må man vel si), med dette.
Så var det meninga, at jeg skulle bo, på et lite rom/kott, hos onkel Runar og dem, i Son.
Og så ville jeg kanskje blitt servert, noen kjedelige brødskiver, med hvitost, en gang i blant, (og ikke fått noen penger, til ting som jeg var vant til å bruke penger på, på den tida, som røyk, brus, godteri og diskotek, osv.).
Og så måtte jeg sikkert ha gjort ting, som å tørke støv og støvsuge der, (og sånn), innimellom all jobbinga.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
