Ingeliv AndreassenTakk for melding! Artig å høre fra deg! Dine besteforeldre bodde på skolen (altså den gamle skolen som lå helt oppunder fjellet, ovenfor gatene). Mine foreldre bodde i 1. etasje. I 1957 flyttet vi opp på den nye skolen, den som nå er renovert. Runar og jeg gikk i samme klasse. Jeg skrev forresten noe om din "onkel" Ott…
For min tippoldemor, Karen Pedersdatter, var jo fra Fladeby, i Enebakk.
Og i Enebakk så fant de Norges første mennesker, (som jeg har skrevet om på bloggen), på et sted, som kan passe med det stedet som det står om i bibelen, om at Noah fant.
Og Jehovas Vitner har hovedkontor for Norge, i Enebakk!
(Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).
Jeg synes det virker litt som at det er noe som foregår rundt det her.
Hvorfor jeg og søstra mi skulle ha samme rom, (det gamle rommet til farmora og farfaren min), det veit jeg ikke.
Det var farmora mi Ågot, som hadde vært husmor i det huset, siden 60-tallet, som styrte nesten litt myndig med sånt.
Da farfaren min, Øivind, døde, så flytta farmora mi, Ågot, inn på et annet rom, så det gamle soverommet deres ble stående tomt.
Og da faren min solgte leiligheten som jeg hadde bodd i fra 1981, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, i mai 1989 vel.
Så ble jeg og søstra mi innlosjert i det gamle rommet til Ågot og Øivind, på Sand.
Hvorfor vi måtte dele rom, da jeg var 18 og søstra mi var 17, det veit jeg ikke.
Men sånn var søstra mi, og venninna hennes, Cecilie Hyde også, at dem pleide å ligge ved siden av meg, i vannsenga mi, på soverommet som liksom var faren min sitt, men som han aldri brukte, og som jeg hadde tatt over, siden det var vannseng der, og større plass til skrivebord, (jeg monterte om skrivebordsplata fra det første soverommet mitt, på veggen på det soverommet mitt, som liksom var faren min sitt), og data med TV, osv., (med klær på da, med Cecilie Hyde i midten), en del ganger, det halve året søstra mi bodde sammen med meg i Leirfaret, (fra jula 1988 ca., til faren min solge leiligheten i mai 1989 da).
Før jula 1988, så bodde søstra mi nede hos Haldis Humblen, fra 1983, (da hu rømte fra mora si i Larvik), til ca. rundt juletider 1988, som sagt.
Jeg var veldig travel det skoleåret, 1988/89, for jeg gikk siste året på videregående, (i Drammen, med lang skolevei), var russ, jobba deltid på CC Storkjøp i Drammen, og tok kjøretimer.
Og så flytta pluteslig søstra mi, (og delvis Cecilie Hyde), inn hos meg, midt i det travle skoleåret.
Og da hadde jeg bodd aleine fra jeg var ni år.
Så jeg var ikke så vant til å bo sammen med jenter og sette grenser osv.
Jeg var nedtrykt etter å ha bodd i nesten ti år alene, som barn, så jeg bare lot de jentene ligge i vannsenga mi, og gjøre nesten hva de ville.
For jeg var litt sånn nedfor, og var bare glad for at jeg slapp å bo aleine lenger.
Så jeg protesterte ikke på det, at jeg måtte bo på samme rom som søstra mi, eller at søstra mi og hennes venninne Cecilie Hyde, flytta inn og var mye hos meg, i leiligheten i Leirfaret, det siste halve året, som jeg bodde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men da sa ikke jeg det, som jentene i klassen min på Gjerdes VGS. i Drammen sa.
(Jeg tror det var hun Lise).
Etter at Cecilie Hyde, maste seg til vel, å bli med meg på en russekro i Hokksund, i mai 1989, (mens mormora til Cecilie Hyde, var på ferie vel, så Cecilie sa at jeg og søstra mi kunne bo hos henne da, (i et hus ikke langt fra båthavna i Svelvik, eller hva det heter der), en god del ihvertfall, siden hu hadde bodd så mye hos meg, i månedene før).
Så jeg bodde mye hos Cecilie Hyde, i russetida, (ihvertfall noen dager), og sov i senga til mormora hennes, (som hu kalte for ‘mor’).
Men men.
Og da, på den russekroa, så ble jentene i klassen min, i Drammen, var på hun Cecilie Hyde.
Så da jeg kom inn i klasserommet, en gang i mai 1989 vel, så sa hu Lise vel, høyt, så alle hørte det, (inkludert meg), at hu Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter, (og dette var skoleåret 1988/89, og jeg og Cecilie Hyde, gikk på samme skoletrinn, så vi var begge 18-19 år).
Så hvordan søstra mi fikk så ‘dårlige’ venninner, som Cecilie Hyde, som visstnok hadde hatt tre aborter, allerede da hu var 18 år gammel, det veit jeg ikke.
Men det er kanskje noen andre som veit det.
Det er mulig.
PS 3.
Det er også mulig at det var en kassett med den sangen på, som hun Cecilie Hyde la igjen, på Sand.
Hu spilte ihvertfall den sangen for meg, husker jeg.
(For jeg var vel også litt musikk-fan, selv om jeg ikke var like mye musikk-fan som henne vel).
Og så la hu igjen den sangen på kassett, var det kanskje da.
Noe sånt.
Og hu lot meg også få låne Martin Gore, (fra Depeche Mode)-plata, med litt depressive versjoner, som han hadde av noen sanger han hadde covret.
‘Counterfeit’, het vel den plata.
Men det var sånn at jeg lå på en madrass på gulvet der, tror jeg.
Ihvertfall så hadde jeg ikke så mye møbler og sånn, på det rommet jeg delte med søstra mi.
Så jeg ble litt sånn daff der, den sommeren jeg bodde der.
Og da hadde jeg ikke tatt på coveret, på den plata med Martin Gore.
Og da Cecilie så det, noen uker seinere, så eksploderte hun da, siden jeg ikke tok vare på plata like fint som en platesamler ville ha gjort det.
For jeg lot plata stå på gulvet, lent mot stereoanlegget, uten å ta på coveret.
Og da tilta Cecilie, for da kom det støv på plata osv. da.
Mens jeg var litt mer ‘laid back’, når det gjaldt sånne ting, for det var jo bare å børste støvet av plata, jeg hadde vel en sånn plate-børste osv., f.eks.
Men jeg var litt deprimert osv. den sommeren.
Jeg hadde møtt en finsk dame i Brighton osv., og hadde vært i bråk der og jobba i Drammen, på CC, men jeg kjeda meg i sommerferien i Drammen, og traff ingen jeg gikk bra med der, etter jobben osv.
Men men.
Så det var vel litt uvant å ikke bo på Bergeråsen vel.
Noe sånt.
Hvem vet.
Det var ganske kjedelig den sommeren vel.
Kanskje det var det, at jeg bodde hos farmora mi, som kunne være myndig, og også til og med gjøre seg morsk.
Og som alltid lagde mat for meg, og vekka meg osv.
Men jeg hadde ikke noe kontakt med noen kamerater den sommeren, 1989.
Og var bare en uke på ferie vel, i Brighton, allerede i juni.
Så juli og august ble litt kjedelige og tomme.
Så jeg var ikke helt på topp, den sommeren, husker jeg.
Det var ikke sånn som sommerne før, at jeg var en måned på ferie i Brighton, eller nærmere to uker i Sveits, f.eks.
Det kan ha vært fordi at denne sommeren jobbet jeg heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, i kassa for det meste vel.
Og jeg bodde som sagt hos farmora mi.
Og hadde søstra mi og Cecilie Hyde veldig nærme innpå.
Unntatt når dem var på ferie, i mange uker i Spania da.
(Da de vel også var i Amsterdam og jobba med noe greier, mener jeg de prata om, og virker det som for meg, nå i ettertid).
Søstra mi var så sur på meg, da hu kom tilbake fra Spania, fordi jeg ikke hadde sendt henne penger.
Men det var noe hu tok med faren min.
Og jeg betalte et gebyr, på nesten 150 kroner, (av mine egne penger).
Men hu var sur på meg, fordi at faren vår bare ville sende henne 300 kroner.
Men det var vel mellom faren min og henne, mener jeg.
Så hu søstra mi er ikke helt god, vil jeg si.
Og da var hu 17 og et halvt, så hu var nesten myndig da.
Så hu har vel ikke så mye unnskyldning, vil jeg si.
Kanskje hun tror at jeg og faren min er den samme personen?
Klarer hun ikke å skille?
Hva vet jeg.
Hun har kanskje noen problemer.
Det er mulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det hører vel med til historien, at jeg satt på den sangen, på full guffe, på stereoanlegget mitt, da tanta mi, Inger, fra Sande og i Jehovas Vitner, (som nå bor i Son), var på besøk, og skulle plukke plommer fra plommetreet til Ågot, med hennes velsignelse vel.
(Rett utafor vinduet til meg og søstra mi).
Jeg vet ikke hvorfor jeg satt på den sangen så høyt da.
Men jeg bodde jo der, den sommeren, så jeg reagerte kanskje på å få tanta mi på besøk.
For det ble kanskje for mange mennesker for meg.
For jeg var jo vant til å bo alene.
(Eller, det var vel kanskje det at hu tanta mi oppførte seg som om hu var hjemme der, som jeg reagerte på.
Jeg bodde liksom der, også plutselig dukka det opp ei tante, fra ingensteder, som oppførte seg som om hu bodde der da.
Så jeg kræsja nok litt med hu tanta mi Inger, fra Son, den sommeren.
Så sånn var det.
Hu gikk også for nærme, synes jeg.
Hu gikk liksom mellom meg og Ågot.
Og Ågot hadde nesten vært som en mor for meg, på 80-tallet.
Så begynner pluselig Inger å gå mellom oss, og spørre meg om ikke jeg er glad i Ågot osv.
For Ågot var så trist og lei seg, for ingen brydde seg om henne, sa Inger, at Ågot hadde sagt.
Men jeg ble litt fornærma over at Inger gikk så nærme.
For det var nesten som at hu gikk imellom en mor og en sønn da.
Og det skjønte nok ikke hu Inger, at hu fornærma meg da.
Så jeg bare svarte noe, mens huet mitt ble varmt da, litt av sinne, eller noe, at jeg ikke brydde meg noe om Ågot.
Men det var pga. måten hu spurte på, og at hu, tante Inger, gikk mellom meg og Ågot.
Og vi var vel ganske nærme, tror jeg, siden Ågot var nesten som en mor for meg, på 80-tallet.
Mens jeg ikke kjente hu Inger så bra.
Men det skjønte hu kanskje ikke selv.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Vi får se).
Og de plommene, de var det noe galt med.
Ågot hadde fortalt meg at de var sure, så de burde jeg ikke spise av, eller noe.
(Jeg mener hu, eller noen andre, sa det var victoria-plommer?
Men det er mulig jeg husker feil).
Og hu pleide sjelden å plukke de vel.
Det samme med ripsen der, det var ikke sånn at jeg gikk og spiste av ripsen og plommene til Ågot.
Selv om jeg var vant til å spise moreller, (og noen ganger epler og vel også pærer vel), i hagen, da jeg bodde hos mora mi i Jegersborggate i Larvik, noen år før jeg bodde i Svelvik da.
Så det var liksom som at det var noe galt med de plommene og ripsen til Ågot.
(Ågot hadde ikke epler eller pærer f.eks., kun rips og plommer).
Seinere har jeg tenkt, om de hadde noen sex-slaver i kjelleren der, eller noe, og at det sluket som var i kjelleren der, at vannet som gikk i det sluket, gikk under det plommetreet, f.eks.
Hva vet jeg.
Men ting som min fars brødre sa og gjorde og reagerte, har fått meg til å lure på det, om de hadde sex-slaver i kjelleren der, på 60-70 tallet f.eks.
Men det skal jeg ikke si sikkert altså.
Dette har jeg skrevet om i ‘Kjeller’-tråden på VGD, som også er på bloggen.
Så sånn er det det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Og hu tante Inger.
Hu er ikke dattera til Ågot altså, bare for å få med om det.
Ågot hadde tre sønner.
Og Inger er gift med den yngste sønnen til Ågot, Runar.
Så det var ikke sånn at det var dattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.
Nei, det var svigerdattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.
Filletanta mi, blir det vel.
Så filletanta gikk nærmere enn farmora.
Da er det noe gæernt, mener jeg.
Ihvertfall når farmora mi, Ågot, nesten var som ei mor for meg, siden jeg bodde hos faren min.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 6.
De plommene og ripsbuskene til Ågot, de var også på nordsia av huset, forresten.
Det var kanskje litt rart?
Det var vel ikke der hekken rundt huset vokste best, for å si det sånn.
Eller husker jeg feil?
Hm.
Det var like ved det plommetreet, at Petter og Christian Grønli skulle ha meg til å gå inn i en trang snøhule, med hue først, en vinter på begynnelsen av 80-tallet.
(Men det ønska ikke jeg).
Det var sånn en annen gutt fra Bergeråsen, (sønn’ til Ruth Furuheim), døde i hagen til Petter og Christian forresten, et par år før vi leika og bygde snøhule, i hagen til Ågot.
Ove jobber nå som trikkesjåfør, leste jeg på Facebook vel.
Han gikk på lærerhøgskolen, i Kristiansand, rundt år 2001 vel.
Så i bryllupet til fetteren vår Tommy Olsen, (fra Berger), i Fredrikstad, sommeren 2002, så hadde han med seg ei samboer-dame, fra Kristiansand.
Men han var litt flau over at hu også het Lene, som hu døve kusina vår, (dvs. Tommys søster).
Hu Lene fra Kristiansand, hadde visst gått bort til han, på en pub, i Kristiansand, og spurt han om han kunne ta henne med til Oslo.
(For hun ville visst bort fra Kristiansand da).
Noe sånt.
Så inviterte Ove meg ned til dem, i Gamlebyen, på middag, en gang i 2002 eller 2003 da.
For å se på Rosenborg i Champions League.
Ove dro meg med inn på kjøkkenet, for å se på kyllingfiletene, som lå i en marinade.
Så lagde han maten.
Så kritiserte han at jeg hadde på meg skjorte og ikke trøye.
Også brølte han fælt, hver gang Rosenborg scorte.
Også ringte han og tiska med faren sin, (Runar Mogan Olsen aka. Pruppen, opprinnelig fra Berger og nå tannlege i Ås), hele kvelden.
Mer da.
Jo, så hadde han noen bilder da, som en kamerat av han hadde tatt, (som han hadde forstørra ganske kraftig, var det vel, og hengt opp på veggen da).
Blant annet et hvor han hadde tunga si ut av munnen som en hund, hvis jeg husker riktig.
Så det var nesten som et mareritt, å besøke han, (husker jeg at jeg syntes).
Han var skikkelig harry og rølpete.
Likevel hadde han alltid dame.
(Som f.eks. hun Lene, som ikke sa så mye, untatt at hun sa, at ‘jeg går og tar en dusj og legger meg jeg’, eller noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Men men, det fantes vel en ‘forklarings’.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Ove var også over til USA seinere, og da tok han visst med hele familien omtrent, hvis jeg husker riktig, (med faren ‘Pruppen’, og det hele), og besøkte den vertsfamilien, han hadde bodd hos, da han var på High School, på begynnelsen av 90-tallet, da han vel gikk på videregående i Norge, et av de siste årene der, i Vestby, sikkert.
Jeg tror det må ha vært da han studerte et eller annet i Australia, i 1997, står det vel, at han tulla med hu filipinske dama.
(Som det står om i avstemninga).
Hvis ikke det var i USA det og.
Hvem vet.
Men men.
Også tror jeg at han dro til en by, da han var på High School i USA, og lå på en skyskraper og røyka marijuana, (som del av studieoppholdet, eller noe, reiste han til en storby, i Canada, tror jeg muligens at det var).
Noe sånt.
Ove har også vært Norgesmester i amerikansk fotball, med Kolbotn Kojacs, var det vel.
Og han ble skadet i USA, for noen hadde takla han hardt i ryggen, under en pause i en kamp, mens han stod med ryggen til.
(Så man skjønner at Ove er mye kraftigere enn meg, siden han har vært i USA og spilt amerikansk fotball, og er Norgesmester i sporten).
Ove er også Norgesmester i aerobic, av en eller annen grunn.
(Han var ihvertfall med i mesterskapet).
Så han har hatt en mer priviligert oppvekst, enn meg, vil jeg si.
Siden jeg ble utstøtt, og måtte bo alene, mens Ove har hatt en rik far, som er tannlege og forretningsmann i Ås.
Men han faren til Ove, Runar aka. Pruppen, han er ganske streng.
Og unga hans var nervøse, da de var små, (og på besøk hos farmora mi på Sand), husker jeg at faren min sa en gang.
Så jeg vet ikke hvor misunnelig jeg er på Ove, selv om han vokste opp hos to foreldre, og ikke var utstøtt.
For han faren hans Runar, er skikkelig kontrollerende da.
En gang, etter militæret, (dvs. Geværkompaniet Terningmoen/Oppland Regiment), så ville faren min og Runar, at jeg skulle flytte inn hos Runar og dem i Son, og lage et dataprogram, et tannlege-program, uten betaling, før det eventuelt ble solgt.
Det takka jeg nei takk til.
Da ville jeg heller jobbe i butikk, og være selvstending gitt.
Det ville blitt som om jeg var unge igjen, og det var jeg ikke så særlig klar for, hvis jeg skal være ærlig.
Da klarte jeg meg heller selv i Oslo, (og hadde heller en treg karriære i Rimi), enn å være avhengig av han onkelen min Runar, (som ble kalt ‘Pruppen’ tradisjonelt), og som en gang prumpa, (sa han ihvertfall), ved julemiddagbordet på Sand, på begynnelsen av 80-tallet.
Men den prompen var en ‘smyger’, så den måtte han avertere, og forklare at han hadde prompa, (da jeg spurte han hvorfor han hadde reist seg fra julemiddagbordet, og stod borte i hjørnet av stua, som en raring, under julemiddagen).
Så det er mulig at den fiseringen hans ikke var helt stram.
Så jeg ville ikke sett helt bort fra det, at grunnen til at han hadde råd til flysertifikat osv., da han var student i Oslo, var at han solgte rompa si, til noen velstående rikinger.
Hvem vet.
Det kom ihvertfall ikke noen lyd når han prompa.
Hvem vet.
Jeg er ikke noe ekspert på sånt, men det hørtes litt rart ut, syntes jeg.
Altså, la oss si at denne ‘mafian’, visste at han danske lastebilsjåføren, var dømt for brannstiftelser.
Så drepte de han.
Så tente de på skipet.
Så fikk de forsikringspenger.
De sørget for at dette skjedde midt mellom Sverige, Norge og Danmark.
Sånn at skipet gikk fra Danmark til Norge, men ble dratt inn til Gøteborg, (var det vel, ihvertfall en by i Sverige), etter brannen.
Så blir det et byråkratisk kaos.
Siden tre land, (Norge, Sverige og Danmark), er involvert.
Så derfor så finner ingen ut hva som egentlig har skjedd.
Og eierskapet til skipet er fortsatt uklart.
Ingen har klart å finne ut av dette, på tross av at hundrevis av mennesker døde i brannen ombord på skipet.
Jeg skal forklare mer om hvordan dette er linket til min familie, i det neste PS-et.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og hvorfor jeg tror at familien min er involvert, det er av to grunner.
En dame, som bor på Holmen, (rett nedenfor Holmenkollen), i Oslo, Solveig, er venninne av min fars dame Haldis Humblen.
Og hun Solveig var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star.
Og vi var der til og med en julaften, jula 1988.
Men jeg vet ikke helt hvorfor, for hun er ikke i slekt med Haldis.
Og faren til Christell, Oddbjørn Humblen, fra Ålesund, som døde for et par år siden, pleide også å være hos Solveig.
Det er vel han som jobba i Madagaskar vel, (for Christell bodde i Madagaskar, da hun var liten, på begynnelsen av 70-tallet vel).
Og som var medlem av Rotary, og var havnesjef, eller noe, i Ålesund.
(Det er mulig at det er han, som bodybuilder Viggo Snoghøj/Snowhill hater.
For en av Haldis sine eksmenn, kasta henne ut av vinduet, sånn at hun ble lam i armen.
Og det mener jeg at må ha vært enten Søren Snoghøj, fra Danmark, eller Oddbjørn Humblen, fra Ålesund, som kasta henne gjennom vinduet.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Og hun Solveig satt også på med meg, fra Geilo til Oslo, en gang, da søstra mi hadde dratt meg med i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, på Geilo, sommeren 2000 vel.
Noe sånt.
Også har jeg en onkel-familie, min fars bror Runar sin familie.
Som er så fan av alle barna-vitser.
Og mora Inger er i Jehovas Vitner.
(Jeg pleide å være Inger og Ove og Heidi og Susanne og dem på stranda og sånt, ute i Follo eller Østfold der, da jeg var guttunge.
Og muligens at søstra mi var med, men jeg var vel på besøk hos dem, også før søstra mi flytta til faren min.
Bare noe jeg kom på).
Mer da.
Og jeg var på besøk der, også etter at jeg flytta til Oslo.
Jeg tok toget til Sonsveien stasjon.
Og fetteren min Ove møtte meg der vel.
Det var kanskje sommeren 1990 eller 91.
Som var siste gangen at jeg var på besøk hos dem.
Noe sånt.
Dette var vel sommeren 1990, tenker jeg, for da flytta jeg fra leiligheten på Abildsø, i juni.
Og dro på ferie hele sommeren, for å spare husleie.
For da var jeg student, og skulle ha et friår.
Så jeg var i Son, hos Ove og dem.
Jeg var i Lørenskog, hos tremenningen min Øystein Andersen og dem.
Jeg var i Brighton, sammen med Øystein, hos den tidligere vertsfamilien vår der.
Og jeg var på Sand, hos farmora mi.
Og jeg var i Stavern hos mormora mi, bestemor Ingeborg.
(Og på Fjell, i Drammen, på fest og fikk sove over hos en som het Roger, som vel var maler, som jeg såvidt kjente, fra det året jeg gikk på skole i Drammen, og som jeg tilfeldigvis møtte i Drammen, da jeg skulle dra til farmora mi på Sand, etter at jeg hadde vært i Brighton og hos Øystein og dem på Lørenskog.
Eller, det var egentlig en som jeg traff på tivoli i Drammen, mens jeg skøyt med luftgevær der, da jeg tok kjøretimer i Drammen, og bodde på Bergeråsen og gikk på Sande videregående.
Og som tilfeldigvis begynte å preike med meg, da jeg skøyt med luftgevær.
Også vant vi noen premier, på luftgeværskytinga, som vi prøvde å gi bort til noen Drammensdamer, eller jenter, som hang på tivoli.
Søstra mi og Cecilie Hyde, visste også hvem han var.
Men dem visste omtrent hvem alle i Drammen var.
Så sånn var det).
Så jeg behøvde ikke å betale husleie, hele sommeren.
For jeg hadde så mange jeg kunne dra på besøk hos.
Og så flytta jeg til halvbroren min Axel og dem, det vil si han og faren hans Arne Thomassen, og stemora hans, Mette Holter, i Høybråtenveien, på Furuset.
Og bodde der i et år.
Og sommeren etter så besøkte jeg vel bare bestemor Ågot, tror jeg.
Noe sånt.
Men da stod det en alle barna-vits, skrevet på gjerdet på Sonsveien stasjon.
‘Alle barna kom lykkelige hjem fra ferien, unntagen Gerda og far, for de var om bord på Scandinavian Star’.
Så den var litt stygg, syntes jeg, for det var ganske like etter den ulykken, tror jeg.
Mer da.
Jo, han faren til Ove, som heter Runar Mogan Olsen aka. Pruppen, som han ble kalt i sine yngre dager, på Berger.
Han er tannlege i Ås.
Og jeg hadde dårlige tenner, for det året jeg bodde på Abildsø, så var jeg ikke så mye på badet og sånn.
For jeg var litt redd for å skremme hu nabodama, som jeg delte bad og kjøkken med, for hu var litt skvetten, virka det som.
Så jeg lot henne være ganske mye i fred.
Så sånn var det.
Og Magne Winnem, han fikk meg til å feste mye, i russetida, og det første året jeg bodde i Oslo.
Og jeg spiste mye hamburger ute da, med øl ofte, for det var ganske billig på Maliks, ved Oslo City, husker jeg.
For jeg måtte spise der det var billigst, for jeg hadde bare studielån og gikk på privat høyskole, (og fikk ikke lov å lage mat, på Abildsø, for hu kona i huset tålte ikke matlukt, sa hu).
Så sånn var det.
Så uansett hvordan det kan ha hengt sammen, så fikk jeg masse hull i tenna, som jeg måtte dra til tannlegen og fikse.
Og da dro jeg til han onkelen min i Ås, for jeg var fattig student.
Så betalte faren min det her da.
Det var kanskje en litt dum måte å gjøre det på, siden jeg hadde kutta ut faren min.
Men hvem var det som foreslo at jeg skulle dra dit da.
Jeg husker ikke.
Men jeg prøvde jo egentlig å komme meg ut av Olsen-familien, etter at Pia og Christell fortalte i 1989, at faren min hadde misbrukt søstra mi, da hu var lita jente.
Så sånn var det.
Men det gikk litt gradvis det her da.
Jeg var bortskjemt med å få mye penger, under oppveksten, så det å komme meg ut av familien, gikk litt gradvis.
Men den tida jeg bodde på St. Hanshaugen, fra 1996 til 2004, da hadde jeg vel ikke noe med faren min å gjøre.
Og har ikke sett han annet enn i begravelser, etter det.
Men jeg ringte på 60 årsdagen, i 2004, det må jeg innrømme.
Men han lot meg bo alene fra jeg var ni år, og har visst misbrukt søstra mi.
Så han vil jeg ikke ha noe som helst med å gjøre nå.
Søstra mi pleide alltid å dra meg tilbake til Olsen-familien, i bryllup osv.
Men nå bor jeg jo i England, så nå gidder jeg ikke det.
Etter at faren min dreiv med bølleringing, her i forfjor, var det vel, så var det den absolutt siste dråpen.
Nå vil jeg ikke ha noe mer med faren min å gjøre.
Så sånn er det.
Men da satt jeg på, en gang jeg var hos onkelen min, som er tannlege i Ås.
Da satt jeg på med han, tilbake til Oslo.
For han skulle i tannlegeforeningen, på møte der.
Og hva skulle de der?
Jo, de skulle se hvordan ofrene etter Scandinavian Star-ulykken bare kunne identifiseres, på tenna.
Og lære å identifisere ofre etter ulykker, kun på tenna.
Så det var liksom to linker, mellom Scandinavian Star-ulykken, og onkelen min i Son, Runar Mogan Olsen.
Og det syntes jeg var litt rart.
Spesielt siden vi også har telegrafisten på Scandinavian Star, (som var på vakt under ulykken), Solveig fra Holmen, nesten i slekta, gjennom Haldis Humblen, dama til faren min.
Så det her var litt ‘raritet’, vil jeg si.
Er det en link mellom familien min og noe ‘mafian’ og Scandinavian Star-ulykken?
Linda Moen, (til venstre på bildet under), jobber på Berger-puben og i kriminalomsorgen i Drammen.
Er hu politi da tro?
Hm.
Hvem vet.
Hu var ihvertfall støtt litt sånn små-ekkel mot meg, under skolegangen, husker jeg.
Vi gikk i samme klasse i ni år vel.
Fra 3. til 9. klasse, og to år på videregående vel.
Hun pleide noen ganger bare å se på meg, og le av meg, med en rå latter.
Kanskje fordi jeg så så ung ut for alderen?
Og ‘forelska i læreren’, med the Kids, var favorittlåta, når vi spilte musikk i friminuttene, husker jeg.
Kanskje hun og Allum hadde noe på gang?
Eller rektor Borgen?
Hvem vet.
Vi får se.
Hun Martha gikk i klassen over meg, husker jeg, og virka mer sympatisk, enn Linda Moen f.eks.
Men jeg kjente ikke hu så bra da.
Men fetteren min Ove pleide å synge en sang som het ‘Sitter her på trappa og venter på a Martha’, (med Vazelina Bilopphøggers).
Når han var på besøk fra Son, hos farmora mi på Sand.
Så kanskje det var noe med Martha Haugen?
Hva vet jeg.
Ove er en rundbrenner av dimensjon, (som man kan se eksempler på, i avstemningen på bloggen nå), og faren hans hadde et bra nettverk også, for han var jo kjent som ‘Pruppen’ på Berger, så kanskje de tulla?
Hu er visst også tremenningen eller firemenningen min, hun Linda Moen, (fortalte faren min meg en gang).
Og hun pleide å hente sagflis til kaninen sin, i silo’n, som hørte til trevarefabrikken til familien min, (Strømm Trevare).
Og hu pleide å være på verkstedet en stund da, sammen med faren sin.
Mens jeg var i huset til farmora mi Ågot, like ved.
Og ikke ville gå ut, og møte min plageånd fra klassen da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Kanskje jeg skal ringe henne, og høre om noe ‘slektforsknings’?
Det hadde kanskje passa.
Vi får se.
PS 4.
Jeg tenker på det, at fetteren min, Ove Olsen.
At han sang på den sangen, ‘sitter her på trappa og venter på a Martha’.
Det kan ha vært noe med den gangen, som mora mi tok meg med til politistasjonen i Larvik.
Da jeg var rundt åtte år gammel.
Og da den politistasjonen lå nedafor Jegersborggate der.
(Og ikke bort mot Mesterfjellet, (eller hva det heter), hvor politiet i Larvik holder til nå, i nærheten av alkisene).
Men men.
For da måtte jeg sitte på trappa, til politistasjonen i Larvik, i bortimot en time, mens mora mi var inne der.
Jeg lurer på om det her kan ha vært våren 1979.
For det var ikke så kaldt, og vi hadde bodd en stund i Larvik, så det var nok ikke i 1978.
Så det var vel noen måneder før jeg flytta til faren min.
Og da, så kan kanskje det ha vært noe illuminati-nettverk, eller sionist-nettverk, eller mafia-nettverk, på den politistasjonen.
(Som kriga mot norske/blonde).
Også har onkelen min, Runar Mogan Olsen aka. Pruppen, fra Sand/Berger.
Han var med i det samme nettverket, som mora mi og politiet i Larvik.
Og så prøvde de å drepe meg, sommeren etter, i Jugoslavia, da Ove, fetteren min, ble programmert til å prøve å dytte meg ut fra colusseumet i Pula, (som jeg har skrevet om i avstemningen om fetteren min).
Og Runar hadde sikkert programmert Ove, til å synge den ‘sitter her på trappa sangen’ også, for å gjøre narr av meg.
En purk i Larvik, uten uniform, kom ut og kikka på meg, mens jeg satt der.
Men jeg tenkte det var noe viktig da, siden mora mi skulle til politiet, så jeg bare satt der.
Så sånn var det.
Så jeg tipper at fetteren min Ove, og onkelen min Runar Mogan Olsen aka. Pruppen og politiet i Larvik, og mora mi, antagelig må ha vært i noe illuminati-nettverk.
Antagelig noe sånt.
At mora mi ikke klarte å styre/drepe meg i Larvik, men sendte meg til Berger for å få min fars familie til å gjøre det.
Når de merka at jeg fikk blondt hår, og at jeg ikke var som en slave, men hadde min egen vilje.
