PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
Stikkord: Runar Mogan Olsen
-
Mer fra Facebook
-
Drammens-avisen Fremtiden skrev visst om at ‘min’ Rimi-butikk (Rimi 3164 Lambertseter aka. Rimi Nylænde, hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten 2000) ble ranet (den helgen vi byttet til nye kjøle/fryse-disker). Fra Fremtiden 27. september 1999
PS.
Som jeg blogget om for noen uker/måneder siden.
Så har jeg lurt på, om denne raneren, kan ha vært Bård Tufte Johansen.
For jeg syntes at det virka som (i hans siste TV-program, om miljøvern) at han har blitt så herja/herda.
Så jeg lurer på om han er narkoman (eller noe).
Og at han kanskje syntes, at NRK betalte litt lite (på den tida).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg blogget om, den samme dagen.
Så kunne det også ha vært sånn, at raneren var min yngre fetter Ove (fra Follo).
For han bodde i Oslo (på Galgeberg) på den tida (i en leilighet som hans tannlege-far Runar kjøpte, for sine fem avkom, sånn at de hadde et sted å bo, mens de jobba/studerte i Oslo).
For Ove var litt ute og kjøre, på den tida.
(Vil jeg si).
For jeg tok han egentlig Ove på fersken, i å stjele noen mynter (trodde jeg da, selv om jeg ikke sa noe).
Men seinere så har jeg skjønt, at Ove nok ikke rappa penger til røyk.
Men det var nok sånn, at det var han som rappa passet mitt (som ble borte, et par ganger, mens jeg bodde på St. Hanshaugen).
For passet lå i den samme reol-skuffen, som jeg pleide legge mynter/veksel i (fra bomringen og byturer osv.) når jeg kom hjem fra jobben/byen.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Dette huset i Son (som tilhører min fars yngste bror Runar) ble bygget av min far og hans arbeider Erik Thorhallsson (som nå er direktør i Bladcentralen) på 80-tallet
PS.
Man må vel nesten være litt kritisk, overfor onkel Runar her.
For det kan nesten virke som, at taksteinen ikke har blitt gjort noe med, siden 80-tallet.
For taksteinen ser veldig gusten ut.
(Må man vel si).
Så man må vel muligens si, at onkel Runar, driver med noe slags vandalisme (eller ghettoisering) i Son.
Siden at han ikke gjør noe, med det stygge huset sitt.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog -
Jeg sendte en e-post til Statens Kartverk
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
SV: Tinglysning/Fwd: Arv CRM:0058019144
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 3. mai 2024 kl. 13:48
Til: Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>
Kopi: Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@kartverket.no, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no
Hei,jeg så tilfeldigvis i VG i dag.
At datteren til de som kjøpte denne eiendommen (Bergstø) i 2017 (Inga Bejer Engh) har begynt som leder, i Politiet (PST).
Så derfor sender jeg en purring om dette.
Siden at jeg er i konflikt, med foreldrene, til hu ‘Stasi-dama’ (eller hva man skal si).
For det var sånn, at min far (av en eller annen grunn) frasa seg arv, etter to Holmsbu-onkler (Gunnar og Otto Bergstø) i 2005.
Og så fikk jeg utbetalt cirka 50.000, av en Hurum-advokat, i 2006.
Og så prøvde jeg å bli kvitt min del av Bergstø-eiendommene, i mer enn ti år (etter 2006).
(For jeg ble arbeidsledig i England (hvor jeg levde i eksil, fordi at politiet ikke ville etterforske et mordforsøk mot meg) under Finanskrisen).
Men til ingen nytte.
Drammen tingrett bare lo av meg (og nå driver deres etterfølger Buskerud tingrett, med det samme (når det gjelder arv etter min fars onkel Idar Sandersen, hans kusine Marit Olsen og samboer/kone Haldis Humblen).
(Min lillesøster Pia sa, rundt årtusenskiftet, at hu hadde vært å snakka med hippiene/kjeltringene i Drammen.
Og de hadde sagt at alle skulle få like mye i arv.
Noe som jeg seinere har klagd på, siden at jeg ble tvunget til å bo aleine (av denne røver-banden (min far, Haldis Humblen, hennes sønn Jan Snoghøj, og hans yngre halvsøster Christell Humblen) fra jeg var ni år til jeg var 17/18, da min lillesøster Pia flytta opp til meg, i Leirfaret, etter å ha rømt fra ‘Haldis-folka’).
Så jeg burde også få erstatning for omsorgssvikt, mener jeg.
For jeg ble også mobbet på skolen (muligens fordi at jeg ikke fikk så kule klær osv.).
Og derfor så prøvde jeg å få bra karakterer, sånn at jeg kunne dra for å studere, i hovedstaden (på NHI Frysja).
Og da (vinteren/våren 1990) så kontakta jeg Folkeregisteret, og så fikk jeg mitt eget familie-nummer, osv.
Sånn at jeg slapp å dra tilbake til Berger/Svelvik/Drammen, selv om jeg etterhvert ble blakk, siden at NHI var en privat høyskole, og Lånekassa drev ikke med full-finansiering av private høyskoler/akademier på den tida (selv om jeg veit at de gjorde det i 2004, da jeg studerte ved University of Sunderland).
Så jeg brøyt med min far/’Haldis-folka’ i 1990 (ved å få meg mitt eget familie-nummer osv., hos Folkeregisteret).
Og jeg ble forbigått av Drammen tingrett, når det gjaldt hvem som skulle være bobestyrer (for Bergstø-eiendommene, som jeg eide noen prosent av) i 2017.
Jeg er/var gromgutten på Bergstø (må man vel si) siden at min avdøde farfar (Øivind Olsen) er den eneste av søsken-flokken, som har levende avkom.
Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar Øivind.
Så jeg har vel på en måte hjemmelen der (på Bergstø) enda.
I og med at jeg ble snytt for cirka 50.000, av min fars yngste bror Runar (som sleipa seg til, å få være bobestyrer).
Og da er det ikke sånn, at jeg må ha overført hjemmelen, hvis jeg har den fra før.
Da må man vel si, at de som kjøpte (av Runar) ikke kjøpte hele eiendommen, for jeg mangler betaling, for cirka en prosent av salgssummen (seks millioner).
For Runar regnet brøkene på en annen måte, enn Hurum-advokat Øvergaard (som sendte skriv, som alle fikk, i 2005).
Så Runar har drevet med noe slags ‘fylle-rør’ (kan det virke som).
(Han sa ihvertfall på 80-tallet, at han drakk to kasser øl hver uke, husker jeg.
Selv om han vel (på 90-tallet en gang) gikk over til vin).
Så her må jeg enten få penger (det som jeg fikk for lite i 2017, pluss renter).
Eller at jeg får tinglyst Arnestø-stranden (eller det store uthuset) som var egne eiendoms-deler (for salget bestod av tilsammen fire bøl (som det vel kalles) og min fars yngste bror Runar solgte en eiendomsdel til naboen (et atelier, etter min grandonkel Gunnar, som muligens var fullt av verdifull kunst, siden at Gunnar hadde blant annet Henrik Sørensen (naboen) som lærermester, ettersom at min farfars søsken etterhvert bodde midt i den kjente kunstnerkolonien, i Støa/Holmsbu).
Så jeg ønsker svar fra en overordnet (som daglig leder) om dette.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Min farfar var sjelden på besøk hos sine søsken i Holmsbu.
(Sånn som jeg husker det).
Det var Runar som oftest var der (for han bodde i Follo, og kona (Inger) er i Jehovas Vitner, så de besøkte min farmor ofte (en gang i måneden, pluss i jula og i sommerferien).
Og da tok de ferjene (istedet for å kjøre rundt Drammen).
Og da kjørte de ofte innom Bergstø (for å plage min farfars brødre) etter å ha reist med den første ferja, fra Svelvik til Hurum-sida.
Og jeg kjørte en gang min farmor (Ågot) over til Bergstø, i en båt (med min fars påhengsmotor på) som hu nevnte Haldis eide (Haldis fikk etterhvert et slags anfall, og sa, at jeg ikke fikk lov å kjøre båten, før hennes datter Christell var seksten (det vil si når jeg var atten) så det hjalp ikke å bli seksten, for jeg ble behandlet som en slags Askeladden (forøvrig det samme merket som båten hadde) av hu Haldis, som sønnen til stjal min far, må jeg si).
Hva min farmor skulle hos Idar og Gunnar og Otto.
Det veit jeg ikke.
Men hu tok bussen tilbake igjen (husker jeg).
For jeg hadde visst sett så streng ut (når jeg kjørte båten) sa hu.
Men det var vel bare det, at jeg konsentrerte meg, om å kjøre forsiktig, siden at min farmor hadde nådd pensjonsalderen, og vel så det.
(Og jeg var ikke vant med, å ha så gamle folk i båten.
For å si det sånn).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
man. 31. juli 2017 kl. 11:49 skrev Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>:
Hei.Dersom du skal ha hjemmel til en ideell andel på 99/9720, må dette overføres til deg med et skjøte fra dagens hjemmelshaver på de aktuelle eiendommene.
På vår nettside finner du skjøteskjema for utfylling.
Kartverket logo
Med vennlig hilsenKundesenteret
Kartverket
Tlf: 08700
www.kartverket.no——————- Opprinnelig melding ——————-
Fra: Erik Ribsskog
Mottatt: 28. jul. 2017 21:10
Til: Post; post@kartverket.no
Kopi: Christina.Moller.Austad@domstol.no; Drammen tingrett; Kundesenter; kundesenter@kartverket.no; politikk@hoyre.no; post@akademikerforbundet.no; sande.vgs@vfk.no; tilsynsutvalget@domstol.no; Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no
Emne: Tinglysning/Fwd: ArvHei,
jeg har papirer på, (fra advokat Øvergård, fra 2005), at jeg eier 7/216 av hovedbølet, (som de kaller det).
(Se vedlegg).
Og min onkel Runar har da kjøpt brorparten av denne brøken av meg, (må jeg si).
Men jeg har kun fått betalt, for 1/45, av min onkel Runar.
(Se vedlegg).
Så jeg ønsker å tinglyse min rest-eierdel, som blir således.
Jeg finner minste felles multiplum av 216 og 45, det er ikke så lett, men jeg kan gange de:
216 x 45 = 9720.
Så jeg eier 7 x 45 = 315/9720 av hovedbolet (gårdnummer 24, bruksnummer 22 og 27).
Men min onkel Runar har bare betalt meg for 216/9720.
Så jeg har ikke fått betalt for 99/9720.
Og det kan man dele på tre:
Da blir det 33/3240.
Som jeg ønsker å tinglyse.
For når jeg ikke har fått betalt, for denne brøken, (som er rundt regnet en prosent av bolet).
Så har jeg blitt snytt, mener jeg.
Min onkel kvemer, (må jeg si), i sine e-poster.
Men brøkene til Øvergård, var noe som alle undertegnet på, i 2005.
Og kan de ikke komme her og komme her, seinere, med sitt sludder, mener jeg.
Så dette må jeg klage på.
Derfor ønsker jeg å tinglyse dette.
(Mine tidligere tinglysnings-e-poster fra tidligere denne måneden faller da bort, ettersom jeg har fått betaling for noen av ‘eiendomslappene’, det vil si Kvernstua og tomta ved Drammensfjorden, selv om den er taksert for lavt, (cirka 86.000), vil jeg anta, så den burde kanskje ha vært taksert igjen, for jeg eier mer av den tomten, og hvis den tomten hadde blitt oppjustert i prosent, i forhold til tomtene den ble solgt sammen med, (den ble bare vurdert til cirka en prosent, av Foss), så ville jeg fått mer penger, så den lave taksten lukter også svindel, vil jeg si).
Og jeg har heller ikke fått innbo/løsøre etter Otto, (som Øvergård nevnte, i 2005, (se vedlegg)).
Og jeg har ikke fått min bruksrett, etter Ågot, som var kona til Øivind, (disse bodde over fjorden, for Bergstø, og jeg hadde noen skuffer i reolen der, og hadde det huset som mitt oppveksthjem og feriehjem fra 70-tallet til 90-tallet.
Og Runar sier at jeg skal kontakte min far, men det var Runar som arvet det huset.
Og min far svek meg også, i 2015, da jeg måtte leve av å samle tomflasker, i København, i tre måneder.
Og jeg har også en omsorgssvikt-sak, mot min far.
Erik Ribsskog
———- Videresendt e-post ———-
Fra: Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>
Dato: 28. juli 2017 kl. 18:37
Emne: Re: Arv
Til: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Kopi: arne <arnemogan@gmail.com>, Håkon <hmoolsen@online.no>Hei.
Da er jeg logget på igjen.
Du har krav på en forklaring på hvordan den nye brøken for hovedbølet ble til.
Før jeg ble fullmektig for arveoppgjøret, var disse brøkene ikke av interesse for meg. Da jeg ble fullmektig ble dette en av oppgavene som jeg måtte ta tak i. Det ble da klart at de brøkene advokaten opererte med var feil med hensyn til hovedbølet.
Videre er ikke de brøkene som advokaten kom med endelige. Han sier også følgende, sitat: “Mitt brev til dere fra 2007 er ikke rettsendrende. Det er ikke noe avtale som er bindende. Kun et forsøk på å beskrive det jeg anså som realiteten og som hver enkelt egentlig kunne bestride.”
De andre ting du nevner er for meg uvesentlig. Den rette adressat er din far.Mvh
Runar M. Olsen
28. juli 2017 kl. 10:11 skrev Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>:
MerRunar
———- Videresendt e-post ———-
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Dato: 28. juli 2017 kl. 10:05
Emne: Re: Arv
Til: Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>
Kopi: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, “Kopi: Kopi: Akademikerforbundet” <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, “Austad, Christina Møller (DRAM)” <Christina.Moller.Austad@domstol.no>, Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>, post@kartverket.noHei,
jeg så nettopp på det nå.
Og det Øvergård har gjort, var vel å fordele min fars eiendel der, på Pia og meg.
Men du regner det som, at min far eide der, før Otto og Gunnar døde.
Og at han fortsatt eier, den delen.
Men hvis dere skulle protestere, på Øvergård sin brøk, så burde dere vel ha gjort det, i 2005.
Min far godkjente helt klart det regnestykket, i 2005, og jeg fikk Øvergårds papirer via min far, (og han hadde skrevet notater til meg, på arkene, osv.).
Og det er rart at min far vil arve Idar, når han ikke vil arve Otto og Gunnar.
Men nå kom ikke jeg så langt, som at jeg fant ut av, hva grunnen var, til at min far, ikke ville arve, i 2005.
Og jeg har hatt kontakt med Idar, i mellomtida, (for jeg trodde at min far mente at det var mitt ansvar).
Så dette blir litt rart.
Jeg har også prøvd å oppløsne dette sameiet, siden 2011, og har blitt nektet det.
Jeg har heller ikke undertegnet noen salgsdokumenter eller fullmakter her.
Så det er mye rart.
Erik Ribsskog
PS.
Det er også en bruksrett, til huset til Ågot, som jeg egentlig har, (for jeg fikk disponere noen skuffer, i reolen, i stua der, på Roksvoll, som det visst heter).
PS 2.
Var det forresten din kusine Marit, som liksom, hadde odelen, på Bergstø.
Hvem av Øivind sine søsken, var hun etter?
Og er det riktig at hun har slekt i Australia, osv.
28. juli 2017 kl. 09:58 skrev Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>:
Hei.
Viser til dine innsigelser vedr arvefordeling.
Regnearket Bergstø Arv viser at det var fem arvelinjer før Gunnar dør. Arne ga dere, Erik og Pia, arven sin etter Gunnar og Otto. Dette vises tydelig i regnearket. Hvis dette skal motgås må du vise hvor feilen ligger. Jeg må få si, som jeg meddelte i foregående mail, at advokaten går god for mitt oppsett.
Jeg er nå ferdig med mitt oppdrag som fullmektig etter arveoppgjøret. Så lenge du ikke kommer med adekvate innvendinger anbefaler jeg deg å ta videre korrespondanse med din far.
—
MvhRunar Mogan Olsen
—
MvhRunar Mogan Olsen
—
MvhRunar Mogan Olsen
-
Datteren til de som kjøpte eiendommen Bergstø (hvor jeg er/var gromgutt) i Holmsbu, har visst begynt å jobbe i Politiets sikkerhetstjeneste
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4BdKa9/kilder-til-vg-mina-gerhardsen-49-nytt-barneombud
PS.
Det var sånn, at min far (av en eller annen grunn) frasa seg arv, etter et par onkler (Gunnar og Otto Bergstø) i Holmsbu, i 2005.
Og derfor arvet jeg kontanter og eiendom, til en verdi, av cirka 300.000.
Men problemet var, at jeg bare fikk utbetalt (først av en advokat og seinere av min fars yngste bror Runar, som var bobestyrer) tilsammen cirka 250.000.
Så jeg ble lurt for såpass mye, i forbindelse med det salget (til Bejer-Engh sine foreldre).At jeg prøvde (i 2017) å tinglyse en strand (Arnestø-stranden) som var del av salget, og som var taksert til cirka det samme, som jeg ble snytt for.
Men Kartverket (i Hønefoss) svarte ikke.
Så det er en konflikt der enda, med hu politidama sine foreldre, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog -
Mer om Tråen-skatten (som ble funnet av min oldemor Birgit Mogan sin onkel/fosterfar Gullik Gullikson)
https://www.nb.no/items/c070d32086066b14c2dbef1b5f5d7439?page=7&searchText=%22traaen-skatten%22
PS.
Hvis jeg husker riktig.
Så var det sånn, at min farmor Ågot Mogan Olsen sa, på 70/80-tallet.
At hennes slekt, hadde bodd i Canada, på den tida, som det bare fantes indianere der.
(Noe sånt).
Så jeg har lurt på, om min oldemors onkel/fosterfar Gullik Gullikson (som var gift med Aase Levorsdatter) fant ei norrøn jente (min farmors mor) i Amerika.Og også den viking-skatten.
Og at han seinere har latt som, at den skatten var fra Numedal.Hm.
Min tippoldemor (Jøran Gulleksdotter) var visst nærmere 50 år, da min oldemor ble født.
Så det høres kanskje litt usannsynlig ut.
(Må man vel si).
Så her kan man kanskje lure litt.
(For å si det sånn).
Og som jeg blogget om, for noen dager/uker siden.
Så stammet visst Lenape-indianerne, fra vikingene på Grønland (det vil si de fra Vestbygda i nord).
(Selv om det vel også stod, at de var en av Israels tapte stammer.
Så da har kanskje de vikingene (på Grønland) blitt jøder, da.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS 2.
Her er mer om dette:
https://www.atlantic-county.org/history/lenni-lenape.asp
PS 3.
Det var visst også sånn.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
At etter at grønlenderne (og islendingene) ble kristnet.
Så forlot de noen norrøne folk (som ble kalt hedninger) i Canada/Markland.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 4.
Mer om de som ble forlatt i Markland/Canada (det menes kanskje, at de kristne forlot noen vikinger, som liksom hadde blitt indianere):
https://www.nb.no/items/0f05c3a8906b9879bacd9e3fe9cf9f4d?page=83&searchText=markland
PS 5.
Jeg husker at min fars yngste bror Runar.
Han fortalte meg, en julaften, på første halvdel av 80-tallet.
At han (og hans kamerater) ble kalt: ‘Pruppen-indianerne’.
(‘Pruppen’ var kallenavnet til onkel Runar.
Og det var fordi at han hadde sluppet en prupp (fjert) en gang, sa han (når jeg spurte).
Og Runar markerte dette (den samme julekvelden) ved å reise seg opp, og så stille seg i et hjørne av stua (like ved spisestue-bordet, som vi satt ved) og slippe en lydlys fjert.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at Runar sin eldste sønn (min fetter) Ove.
Han sa en gang (på 80-tallet) at jeg var Manitou (mens min farmor satt ved det samme bordet som oss) husker jeg.
Og min farmor sa (på slutten av 70-tallet) at indianerne hadde vært så slemme (i Canada).
De gravde ned folk, sånn at bare hue stakk opp.
(Sa min farmor).
Og jeg (som da var 9-10 år gammel) sa da, at man kunne vel bare grave opp disse igjen, sånn at de ikke døde.
Men da svarte ikke min farmor noe.
(Husker jeg).
Hu bare satt og så alvorlig ut.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 6.
Det er jo også sånn.At min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.
Han har et veldig norsk/norrønt navn.
Selv om han ikke har en eneste norrøn gen i seg.
(For å si det sånn).
Han er hundre prosent koreaner.
(Eller kineser.
Som litt bondske/dumme folk, kalte Øystein, på 80-tallet.
Sånn som jeg husker det).
Øystein sin adoptivmor Reidun Andersen f. Zachariassen.
Hu var jo barnebarn, av min oldemor Bergit Mogan.
(Reidun sin mor var Bergit sin datter Ingeborg.
Som var min farmor Ågot sin lillesøster.
For å si det sånn).
Og det at hu Reidun ga sin adoptiv-sønn Øystein et norrønt navn (selv om han er koreaner).
Det kan kanskje ha vært på grunn av, dette med indianerne, da.
At det kanskje var litt indianer, i min farmor (og hennes mor Bergit).
Selv om min farmor het Ågot og ikke Pochahontas, liksom.
(For å si det sånn).
Min farmor hadde brune øyne.
(Husker jeg).
Så da var hu nok ikke _så_ norsk/norrøn.
Selv om de brune øynene kanskje kan være noe, etter noen tatere (eller noe lignende) fra Flesberg.
For min farmors far Nils Mogan.
Han var direkte etterkommer etter Spellemanns-Ingeborg.
Og hu var fra en kjente spellemanns-slekt, i Flesberg/Numedal.
Og spellemenn, de kan vel kansje ha vært tatere ofte (hvis jeg skulle tippe).
De som var kjempe-norske, var kanskje for opptatt av gårdsdrift osv., til å jobbe som spellemenn.
(Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Som jeg nevner i det øverste PS-et.
Så lå Vestbygda (på Grønland) i nord.
Vikingene trodde visst at de dro vestover, dess lenger bort fra Norge/Island, som de seilte.
Men Vestbygda ligger nesten rett nord, for Østbygda.
(Vestbygda ligger litt vest for Østbygda.
Men mye lenger nord.
For å si det sånn).Og Østbygda het egentlig (på gammelnorsk) Austerbygd.
(Noe sånt).
Og Østbygda lå cirka, på Grønlands sydspiss.
Og britene osv. ble visst så vant med (fra kart) at Austerbygd (på latin muligens) betydde sør.
Så Australia er faktisk oppkalt etter Østbygda (på Grønland).
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 8.
Noen mener at vikingene ble del av indianer-stammen mandanene:
PS 9.
Jeg flytta jo til min far på Berger (fra min mor i Larvik) høsten 1979.
Og da var det sånn, at siden at min mor bodde i Larvik.
Så pleide jeg å spise middag, hos min fars foreldre (Ågot og Øivind) etter skolen.
(Det var en kilometer eller to å gå dit, fra skolen.
Og de siste hundre meterne, kunne være litt jævlige.
For vinden kom opp (den tok liksom fart) fra Høyen (nabo-stedet).
Og hvis det snødde (i januar for eksempel).
Så ble man (noen ganger) piska i trynet, av snøen, da.
Husker jeg.
Og noe sånt var jeg ikke vant med, fra Larvik.
Som ligger bortimot ti mil lenger sør (og derfor hadde mildere vintre).
For å si det sånn).Og de første månedene/årene, så pleide jeg å sitte på hjem igjen (til Bergeråsen) med min far.
Og min far pleide å jobbe overtid (på min farfars møbel-fabrikk Strømm Trevare).
Så etter middag, så ble jeg noen ganger sittende å lese tegneserier osv., i min farmor og farfars hus.
(Hvis jeg var ferdig med Donald.
Så pleide jeg noen ganger å lese tegneseriene i Aftenposten, DT/BB, Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad, osv.
Noe sånt).
Og en gang, mens jeg satt ved det nevnte spisestue-bordet (hvor Runar feis på julekvelden, og min farmor fortalte om indianerne).
Så elga liksom min farfar på meg, mens jeg satt og bladde, i en avis eller et ukeblad.
Og så sa min farfar, at Mandrake var en illusjonist.
(Noe sånt).
Og da var det ikke sånn, at jeg hadde spurt min farfar (eller noen andre) om hvem Mandrake var.
(Sånn som jeg husker det).
Men min farfar gikk liksom litt rundt spisestue-bordet/meg der, da.
(Noe han vanligvis ikke gjorde.
Må man vel si).
Men jeg hadde som sagt ikke spurt min farfar (og de) om hvem Mandrake var.
(Og det var ikke fordi, at jeg var sånn under oppveksten, at jeg aldri spurte om noe.
Noen år før dette, så hadde jeg for eksempel spurt min farmor og farfar, om hva en skigard var (husker jeg).
Når det var en sang (av Stanley Jacobsen) om en skigard, på radioen.
For å si det sånn).
Så det at min farfar plutselig begynte å ‘bable’ om Mandrake (som jeg egentlig ikke syntes (på den tida) at var en særlig kul/artig tegneserie).
Det kan kanskje ha vært, at min farfar hinta, om den nevnte indianer-stammen (mandanene).
For Mandrake og mandanene, er jo nesten det samme ordet.
(Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 10.
Dette blogget jeg litt om i 2018:
https://johncons-blogg.net/2018/11/na-blir-faren-til-frode-klner-glad-for/
PS 11.
Det kan muligens ha vært sånn, at de fra Vestbygda ble med i Lenape-stammen, mens de som dro for å lete etter dem (ledet av Tysnes/Onarheim-høvding Pål Knutsson) ble med i Mandan-stammen:
https://writingwranglersandwarriors.wordpress.com/2014/03/08/blonde-blue-eyed-indians/
PS 12.
Det var jo sånn, at min far (Arne Mogan Olsen) ble stjålet av tenårings-gutten Jan Snoghøj (og hans mor Haldis Humblen og yngre halvsøster Christell Humblen) våren 1980.
(Og de stjal også min lillesøster Pia (fra min mor i Larvik) et par år seinere).
Og Haldis Humblen (og Jan og Christell) er fra Tysnes (og de er vel fra Onarheim-slekten, på Haldis sin mor sin side).
Så det er mulig, at de liksom skal hevne det, at Pål Knutsson ikke kom tilbake fra Amerika.
Og så mener de, at de fra Vestbyda, drepte de fra Tysnes, i Amerika.
(Noe sånt).
Og isåfall, så er vel de fra Vestbygda med i Mandan-stammen.
Og så drepte de kanskje de fra Tysnes (Pål Knutsson og de) fordi at de ikke ville bli funnet/kristnet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det kan også være sånn, at de blonde i Mandan-stammen.
Kan ha vært de som ble glemt igjen i Markland (som hadde blitt hedninger) på midten av 1300-tallet (nevnt i PS 4).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 14.
Det kan også ha vært sånn, at Kensington-runesteinen (som nevner en norsk/gøtalandsk ekspedisjon i Amerika) var falsk.
Og at Pål Knutsson aldri dro til Grønland/Amerika (selv om kongen ba han).
For svartedauen kom, og det finnes ikke så mye informasjon, om hva som hendte.
Og så kan kanskje min far (som noen ganger ble olm, på julaften, når han hadde drukket).
Han er kanskje etterkommer, av de fra Vestbygda (på morssida).
Og så er han sur, fordi at de fra Tysnes (Pål Knutsson og de) ikke fant dem.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 15.
Her er mer om dette:
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/P%C3%A5l_Knutsson_fr%C3%A5_Onarheim
PS 16.
Det er visst også sånn, at den plassen i Amerika hvor min oldemor (Birgit Mogan) og hennes fosterforeldre (Gullik Gullikson og Aase Levorsdotter) bodde.
(North Dakota).
Det er det samme stedet, hvor Mandan-indianerne nå holder til.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 17.
Her er mer om dette:
https://www.mhanation.com/mha-nation-tribal-chairman
PS 18.
Enda mer om dette:
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036481000698
-
Disse sengene/madrassene (Jensen) var det at min farfar hadde en enerett, til å produsere elementene/’skjelettene’ for
PS.
Så det er mulig, at jeg har et gydlig erstatnings-krav, mot min far og/eller Jensen Møbler (som nå eies av det svenske firmaet Hilding Anders).
(For å si det sånn).Siden at man vel må si, at jeg har blitt ranet, for denne eneretten.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik RibsskogPS 2.
Her er mer om dette (fra DT/BB 5. juli 1968):
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så ble min far stjålet, av en slags ‘tater-familie’ (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som brukte min far, som en slave (eller noe lignende) i en vannseng-butikk, i Drammen.
Og Jensen/Hilding Anders, har tatt over mer og mer (med sine stadige utbygginger) av mitt ‘gromgutt-territorium’ (som jeg voktet for rampegutter osv., under oppveksen) på Sand.
(Det var blant annet et jorde (eller humlehage) der (som min farmor mente at var vårt) som gjorde at min farmors hus, nesten var noe lignende, av huset på prærien.
Og der har Jensen/Hilding Anders nå bygget.
Og min fars yngste bror Runar, solgte min farmors hus ut av slekta (på andre halvdel av 90-tallet).
Selv om jeg hadde en slags hevd/hjemmel/bruksrett, for det huset.
Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 4.
Jensen Møbler er nevnt tretten ganger i ‘Min Bok’ (det var min far som hadde mest med Jensen å gjøre (på 70-tallet så pleide min far å snakke med Jensen om de nevnte madrass-skjelettene og på 80-tallet så pleide min far å dra innom Jensen Møbler, på vei til taterne sin vannsengbutikk (i Drammen) for å kjøpe en og en vannseng-madrass, etterhvert som at de solgte senger)):
https://johncons.net/minbok_jub3.pdf
PS 5.
Man kan kanskje si.
At min farfar sin enerett, på å produsere madrass-skjeletter, for Jensen Møbler.
Ble bytta bort, i en ny-ordning, som gikk ut på, av taterne sin vannseng-butikk (i Drammen) fikk kjøpe billige vannseng-madrasser, av Jensen Møbler (som en periode var en konkurrent, av min slekt sitt firma Strømm Trevare, på vannseng-markedet) da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 6.
Det er mulig, at ‘Haldis-heksa’ sin vannsengbutikk (i Drammen) også solgte Jensen sine vannsenger.
Det er jeg ikke helt sikker på.
Men de solgte ihvertfall Jensen sine vannseng-madrasser (til å ha i senger, som de kjøpte, fra min fars yngre bror Håkon (som delvis fortsatte driften på Sand) eller fra andre leverandører, som lagde mer sofistikerte senger, med innebygd radio, osv.).
(Husker jeg).
Og dette var ikke snakk om madrasser, som Jensen hadde produsert selv.
Men Jensen imporerte disse vannseng-madrassene, fra Amerika, osv.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Oppi all vannseng-madrass-kjøpinga til min far (og onkel Håkon).
(På begynnelsen av 90-tallet).
Så var det sånn, at Jensen Møbler (som på begynnelsen av 80-tallet, flytta fra Svelvik til Sand) sin alarm, gikk hver natt.
Så min farmor Ågot (og lillesøster Pia) ble etterhvert som noen vrak, på grunn av søvn-mangel, osv.
Og min lillesøster Pia, fikk visst aldri artium (selv om hu gikk tre år på allmenn (på Sande videregående og Drammen Gym)).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men. -
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Nå fant jeg tilfeldigvis en avis-artikkel som handler om min far og farfar. (Fra Fremtiden 12. januar 1963)
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 3.
Jeg flyttet jo fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979 (mens jeg gikk i tredje klasse).
Og min far pleide da også, å jobbe litt, på fritiden.
Og jeg pleide å spise middag, på Sand, etter skolen.
(Pluss at jeg pakka skruer osv., for Strømm Trevare.
Og jeg gjorde forefallent fabrikkarbeid.
Og var med på levering av køye/vann-senger, som de dreiv med på den tida).
Og mens min far jobba overtid, så pleide jeg å chatte litt, med min farfar.
Og en gang (i 1980 deromkring) så sa han, at han hadde blitt intervjuet av en journalist en gang.
Men at han ikke kjente igjen, det han hadde sagt.
Jeg tror ikke det var sånn, at de jobba fra 7 til 20 (hver dag).
Min far gjorde kanskje det (noen ganger).
Men da jeg bodde der, så jobba min far (som regel) fra 9 til 17/18.
(Før han ble stjålet av Humblen-familien.
Og begynte med vannseng-butikk i Drammen).Og min farfar (og onkel Håkon) jobba fra 9 til 16 (sånn som jeg husker det).
(Dette var forresten på den nye fabrikken.
Dette var en mye større fabrikk (på tomten nevnt i artikkelen) som var i full drift, på den tida jeg ble født (i 1970)).
Så den båten lagde nok min far, etter at min farfar gikk hjem (klokka 16).
(Hvis jeg skulle tippe).
Min farfar hadde jobba for Jebsen.
Og de var visst i front (ihvertfall på deres svenske fabrikk) når det gjaldt å gi lørdagsfri til arbeiderne.
Så min farfar var nok vant til å ha fri lørdag og søndag.
Og da satt han nok og løste kryssord, osv.
(Som på den tida jeg bodde der).
Og så jobbet min far, på båten osv., på kvelden og i helgene, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det står også i artikkelen, at min farfar hadde _to_ sønner.
Men han hadde egentlig tre.
Min far er den eldste (født i 1944).
Og så er det Håkon (som visst nå kaller seg Haakon) som er født i 1946.
Og så er det Runar (som har jobbet som tannlege i Ås, i bortimot 50 år) som er født rundt 1952.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder de nevnte sovesofaene (som ble stoppet i Svelvik).
Så var det nok Jensen Møbler (som seinere har blitt veldig kjent, for sine madrasser) som skulle ha disse.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og de tok etterhvert over på Sand (må man vel nesten si) og bygde en svær fabrikk, der min farfars første fabrikk (den i artikkelen overfor) var.
Og så har de utvidet mange ganger.
Sånn at den idyllen, som jeg mer eller mindre vokste opp i der (på Sand/Roksvold) med gresshoppe-spill og markjordbær (om sommeren) er borte.
(For det var litt som at min fars foreldre bodde, i huset på prærien.
Det var bare skog og jorder/humlehager, på nabotomtene.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 6.
Det står i artikkelen overfor, at min farmor hjalp til, med produksjonen.
Men jeg bodde på Berger, i bortimot 20 år.
(Selv om jeg bodde hos min mor (etter at hu flytta til Larvik) fra 1973 til 1979.
Men også i den perioden, så var jeg en del på Sand/Roksvold, i ferier.
For å si det sånn).
Og jeg kan ikke huske, å ha sett, min farmor, nede på verkstedet, en eneste gang.
Men hu var veldig flittig, i min fars foreldre sitt bolighus (som lå like ved fabrikken/fabrikkene).
Min farmor vaska gulvene minst en gang hver dag, osv.
Og alt var alltid helt strøkent der.
(Må man vel si).
Og min farmor var visst noen ganger på hvilehjem (og seinere dro hu aleine, på buss-ferie-turer, til Mellom-Europa, osv.).
Så hu hadde nok med matlaging og husstell (som hu tok veldig nøye).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Det står at min farfar jobbet for Jebsen, i 37 år.
Min ifølge min farfars yngre bror Idar Sandersen.
(Som min far mente at jeg burde ringe (og snakke med om slektsforskning osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).
Så jobbet min farfar først for en hotell-eier ved navn Kristian Andresen.
(Selv om han Andresen (fra Hole) vel også var smed (for Jebsen).
Så det er mulig at min farfar da ble med Andresen på jobb, på tekstilfabrikken.
Men at Idar (som døde for bortimot ti år siden) ikke klarte å forklare dette.
Noe sånt).
Andresen sin sønn (som var heste-transport-sjåfør, for Jebsen, og kjørte ullteppene ned til Berger havn).
Han var gift, med min farfars mor (som forresten var halvt svensk) sin søster Ragnhild.
Og da Øivind og dem sitt hus brant ned (de var fiskere, og delte hus med Øivind sin onkel sin familie) på Arnestø/Holmsbu.
Så fikk visst Øivind lov til å flytte, til Berger (og sin tante der).
(Det er mulig at dette var straff, fordi at det var min farfar som starta brannen.
Det kan man kanskje lure på.
Det var mange ting, som min fars foreldre ikke prata så mye om (selv om jeg besøkte dem hver dag etter skolen (for å få i meg noe middagsmat og noen ganger jobbe litt) i flere år).For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 8.
Det stod i artikkelen, av min farfar først prøvde å starte verksted, i lag med en ‘venn’.
Men det var sånn, at min farfar etterhvert også ble sløydlærer vel, for Jebsen/Berger sin skole.
Så min far (og hans brødre) vokste opp, i samme hus, som lærer-paret (og deres datter Ingeliv) på Berger.
Og over veien (i Fjellsbyen, som det heter) så bodde det en brite.
Nemlig Eastwood.
For det var sånn, at når de på Berger fikk tekstil-maskiner fra England.
Så fulgte det som regel med en brite (Eastwood og Bullen) som trengtes, for å montere sammen disse maskinene.
Og det var vel sånn, at Jebsen/Berger da ikke uten videre, kunne sende disse britene tilbake igjen (til England).
Så Eastwood fikk bli stampe-mester (ved den ene tekstilfabrikken) var det vel.
Og når min farfar etterhvert ble snekker for Jebsen.
(Min farfar og de (i Holmsbu) pleide visst å snekre tønner, til å ha sild i (som de fisket selv, som nevnt).
Så å snekre stamper (til å ha tekstil-varer i) ble muligens mer eller mindre det samme.
Noe sånt).
Så jobbet muligens min farfar, med han nevnte Eastwood (fra Stalybridge utenfor Manchester) som overordnet.
(Noe sånt).
Og så var det vel sånn, at min farfar og en Eastwood-sønn (Philip) skulle starte fabrikk.
(Dette var for å lage tre-kasser, til Sand/Strømm sine bønder.
Sa min far en gang (på telefonen).
Mens jeg bodde i England).
Og så døde muligens han Philip, før de fikk lov til å importere maskiner (av myndighetene).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 9.
Det første snekkerverkstedet lå visst, i det mørke bygget ved siden av Systua (hvor min far en gang (etter å ha først diskutert litt med onkel Håkon) henta en haug med gamle Donald-blader (på loftet) noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979):
PS 10.
Det var også sånn.
At i tillegg til sovesofaene, køyesengene og vannsengene.
Så hadde min farfar eneretten, til å produsere elementer, til Jensen Møbler sine madrasser.
Men det var sånn (husker jeg) på 80-tallet.
At min far heller ville lage vannsenger, osv.
(Og han ble også stjålet av Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj).
Og drev derfor etterhvert mest med en vannseng-butikk i Drammen).
Men den retten, til å produsere elementer (eller ‘skjeletter’ som avis-artikkelen kaller det).
Den er kanskje verdt mye penger (som min far da vel må sies, å ha kasta bort).
Ettersom at Jensen-madrassene har blitt så kjent, over hele verden.
(Det er visst sånn, at til og med det kjente varemagasinet Harrods, i London, selger/solgte Jensen-madrasser.
Og at rike folk, over hele Europa (må man vel si) sover i disse madrassene/sengene, til Jensen (som nå har blitt kjøpt opp av det svenske firmaet Hilding Anders (som har fortsatt å bruke varemerket: ‘Jensen’).
Så man kan kanskje si at min far da dummet seg ut.
(Når han ikke ville lage disse ‘madrass-skjelettene’/elementene).
Men det er mulig, at Jensen Møbler ville ha tynet min far/oss.
Og min far sa ganske tidlig (mens han/vi satt i huset til min fars foreldre, og chatta med min farfar, i en pause fra arbeidet nede på verkstedet).
At jeg skulle jobbe i næringslivet, i Oslo-gryta.
(Istedet for å jobbe, som selvstendig næringsdrivende.
For det var et slit/herk, mente min far.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 11.
Mer om at min farfar muligens må sies, å ha skutt gullfuglen, siden at han hadde eneretten til å produsere treverket/’skjelettene’, til Jensen-madrassene (som seinere har blitt kjempe-populære) med mer (fra DT/BB 5. juli 1968):
PS 12.
Det her må man vel kalle skulk, fra min onde stemor Haldis, som min far flytta ned til, våren 1980 (fra Fremtiden 4. jul 1984):
PS 13.
Når det gjelder min fars båter.
Så husker jeg en slags cabin cruiser, som han hadde, på midten av 70-tallet.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og jeg, i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978.
Og en dag, så jagde min mor Pia og meg ut, for å leke (mens Arne Thomassen var på jobb).
Og da vi gikk rundt hus-hjørnet (for å gå ut innkjørselen vår, og ut i sjølve Mellomhagen).
Så sprang plutselig min far og onkel Runar mot oss.(Som lyn fra klar himmel).
Og Runar løftet opp meg, og min far løftet opp Pia.Og så heiv de oss inn i en Mercedes (som min mor visst ikke hadde sett) i oppkjørselen vår.
Og der (i et barnesete, i midten av baksetet) så satt Runars eldste datter Heidi (som var født i 1975, og som da var cirka to år gammel, eller noe i den duren).
Og så kjørte vi avgårde til Strømm/Roksvold/Sand, da.
Og dagen etter (var det vel muligens) så kjørte min far, i båten (med Pia og meg ombord) til Båtfestivalen i Holmestand.
(Ihvertfall var det til Holmestrand.
Dette var muligens før båtfestivalen sin tid.
Selv om det var mye båter på fjorden, den dagen/helgen (husker jeg).Men det kan muligens ha vært fordi at det var fellesferie.
Noe sånt).
Og så drakk min far seg full, på en pub (eller hvor det kan ha vært).
Og en ‘random’ kar (som kanskje minnet litt om min ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg) hang seg opp i, at Pia og jeg var aleine på båten.
Og han karen henta min far.
Og min far spurte Pia og meg, om vi syntes at han var dum.
(Han var da full).
Men vi roet det ned, og sa at det ikke var sånn ment.
(Vi var bare urolige/redde (og kjedet oss litt, i båten).
Vi hadde ikke vært noe særlig i Holmestrand før.
Og vi var aleine på en båt (som lå ved en gjestehavn) etter å ha blitt kidnappa, da.
For å si det sånn).
Og dagen etter, så kjørte vi lenger sør i Vestfold (med båten).
Og møtte min fars kamerat/tidligere nabo Ernest Eastwood (og hans unger Frank og Anne) ved Tjøme (var det vel).
Det var forresten sånn.
At da vi kom til Holmestrand, så havnet min far nesten i en diskusjon, med et par tenåringsjenter, om hvem som hadde kjørt raskest, fra Drammensfjorden til Holmestrand.
(Husker jeg).
Min far skrøyt til marina-mannen.
Og de to tenåringsjentene begynte å furte (må man vel nesten si).
For de mente at båten de hadde vært i, hadde kjørt minst like raskt, da.
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men. -
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette: