Stikkord: Russ 89
-
Magne Winnem jobber visst nå som rådgiver, i justisdepartementet. (Enda han er høyre-politiker og utdannet fra BI)
PS.
Magne Winnem jobber visst som IT-konsulent, i justisdepartementet, etter å ha gått datalinja, på Gjerdes videregående, (sammen med blant annet meg, skoleåret 1988/89):
PS 2.
Her er mer om hva Magne Winnem har jobbet med, etter at han sluttet, som butikksjef i Rimi, (på midten av 90-tallet):
PS 3.
Her er mer om utdannelsen til Magne Winnem:
-
Min Bok – Kapittel 68: Mer fra russetida
Jeg hang, (som nevnt i tidligere kapitler), også en del med Magne Winnem, i russetida.
Han kjørte rundt i en pastellfarget blå Volvo bybil, (som han mente at kunne passere som russebil da).
Så sånn var det.
Men men.
Jeg hadde jo hverken lappen eller bil selv.
Så jeg var bare glad for å få lov til å sitte på med forskjellige russebiler/van-er da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En natt, etter at Winnem, Raymond og meg, (var det vel), hadde vært på en russekro, i Oslo vel.
Så lå jeg over hos Winnem og dem, i Røyken.
Mora til Winnem stod opp vel, og hilste på meg da.
(Hvis hu ikke var våken da).
Jeg var rimelig full, husker jeg.
Og Winnem slang inn en Grandiosa, (som de hadde i fryseren vel), i steikovnen da.
(Men det var vel bare meg som spiste, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem bodde på et byggefelt, i Røyken.
Og en gang, når jeg var med Winnem dit, i russetida.
Så dukka det opp en gutt der, som kjørte rundt i en elektrisk rullestol.
Som var formet nesten som en bil, (eller noe), må man vel si.
Noe sånt.
Jeg vet ikke hvorfor.
Det var kanskje det, at jeg ikke likte tonen hans.
Men jeg ga ikke noe russekort da, til han gutten, i den elektriske rullestolen.
‘Akkurat han der, synes jeg at fortjener et russekort’, sa Winnem.
Jeg sa bare ‘nei’, av en eller annen grunn.
Jeg var kanskje i dårlig humør da.
Han gutten i rullestolen kom kanskje litt brått på meg.
Og han maste vel bare på meg, og ikke på Winnem, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Winnem hadde også en elektrisk sirene, i bilen.
(Siden det liksom var en russebil da).
En gang, som vi kjørte fra Røyken til Drammen.
(For å dra på noe undervisning, muligens, på Gjerdes Videregående, i russetida da.
Siden vi hadde undervisning, som vanlig, i russetida.
Men vi pleide å dukke opp på skolen i russedressene våre da).
Så satt Winnem på den sirena, når vi var ved Lier der, (mellom Røyken og Drammen vel), tror jeg.
Og en bil stoppa.
Så dem trodde nok at vi var sivilpoliti da, eller noe.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg husker også at jeg kjørte med de russejentene, (Giske og dem), inne i Oslo.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Vi skulle til en russekro på Circus, tror jeg det var.
Jeg husker også at jeg var et par ganger på Tryvann.
Winnem og jeg gikk rundt og så på russebussene der.
Men vi kom ikke i snakk med noen russejenter, eller noe, (tror jeg).
En gang, da jeg hadde blitt med Winnem og noen andre Røyken-folk, på en russekro, i Oslo.
Så dro dem med meg på Burger King, nederst i Karl Johan, (var det vel).
For å hilse på ei dame som het Snøfrid, mener jeg.
Uten at jeg helt skjønte hvorfor.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Natt til 16. mai, så var det vekking av lærere osv., i Drammen.
Jeg skjønte ikke helt poenget med det.
Men vi var oppe hos norsklærerinna vår, Inga-Lill Høstmælingen, som bodde i en åsside, (Åssiden?), ikke så langt unna sentrum i Drammen da.
Dem henta meg, i Svelvik, tror jeg.
(Hos Cecilie Hyde da sikkert).
For jeg husker at vi var på bensinstasjonen, på Rundtom, i Drammen.
Jeg tenkte meg ikke om.
Siden jeg var russ.
Og tente på en røyk, inne på bensinstasjonen der.
Så våkna jeg litt.
Og sa, ‘oj, jeg glemte meg, er det farlig at jeg røyker her inne eller, siden det er bensinstasjon?’.
‘Ikke så lenge du ikke trøkker gloa ned i bensinslanga’, (eller noe), svarte en fra betjeningen der da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg kjøpte også et pornoblad der, husker jeg.
(Jeg syntes jeg kunne gjøre det, siden vi var russ).
Siden vi ikke hadde klart å sjekke opp så mange russedamer da.
Vi hadde vært på russedåp, forresten, like før det her vel.
Det var mellom Bjerkøya og Sande et sted, (av en eller annen grunn).
Grunnen var visst at det skulle være russedåp.
Og da var det greit å ha det like ved Drammensfjorden da.
Jeg ville bli døpt av russepresidenten, fant jeg ut.
Jeg snøvla om det her i fylla da.
Og ei russedame ble med, og ble døpt, sammen med meg.
Jeg tulla med Rick Ashley og sånn.
(Fordi jeg var så lei av kommersiell Stock, Aitken & Waterman-musikk).
Og jeg hadde visst tatt noe lignende av en nazi-hilsen.
(Som jeg nok må ha plukket opp, når jeg festa sammen med søstera mi Pia, og ekstremist-vennene hennes, i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.
Nemlig nynazistene/Boot Boys-folka Kjetil, Noah og muligens Thor Espen og dem.
Noe sånt).
Så da fikk jeg kjeft av ei russedame.
Siden jeg kom med nazihilsen da, mens jeg babla om Rich Ashley, i fylla da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Russepresidenten ble nok litt sur på meg, (mener jeg det var).
Etter å ha døpt meg.
For jeg hadde jo ikke fått med meg russelua mi.
Som lå på Bergeråsen da.
I Leirfaret 4B der, i klesskapet mitt, på det første rommet mitt der.
(Det som Pia og Cecilie Hyde brukte, rundt den her tida).
Men men.
Jan Snoghøj var og overså russedåpen, av en eller annen grunn.
Han kjefta litt på meg fordi at russedressen min ikke var møkkete.
Av en eller annen grunn.
Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.
Jeg hadde jo vært i Holmestrand, Drammen, Oslo, Kongsberg og Hokksund vel, på russekroer, osv.
Og kanskje på 10-15-20 russefester, eller noe, tilsammen.
Så det skjønte jeg ikke noe av.
Men bestemor Ingeborg, hu sa også det en gang, sommeren 1986 vel.
(Sommeren før jeg begynte på videregående).
Da Pia og jeg var på besøk hos henne, i Stavern.
At jeg var flinkere til å holde klærna mine rene, enn Pia var.
Jeg gikk i min fars sommerskjorter, og dem så like fine ut hele den tida vi var der, var det vel, som bestemor Ingeborg sa.
Noe sånt.
Men Jan var litt ‘på’ meg da, skjønte jeg.
Vi var jo Drammensruss, og ikke Sande-russ.
Så vi var kanskje mer på diskoteker i Oslo, osv.
Og hva Jan hadde drivi med i russetida, det jeg veit jeg ikke.
Men jeg lå ikke i noen grøft og spøy, i russetida, det må jeg innrømme.
Jeg tror ikke at jeg spøy en eneste gang, i russetida.
Men så hadde jeg jo festa en god del, på Fremad og Samhold og i Leirfaret 4B, og på LaVita i Oslo, osv., før russetida da.
Så jeg var vel ganske vant til å drikke da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Når vi kjørte rundt i Drammen, (det var vel Winnem, Stein og meg, og muligens Raymond eller Andre Willassen).
Så dro vi til Gulskogen Senteret, for å tulle.
Winnem kjørte rundt med noen handlevogner der, husker jeg.
Og vi måtte stikke før vakta kom da.
Noe sånt.
Winnem ville også stoppe, mellom Gulskogen og Drammen Sentrum, tror jeg.
Og der så fant han en svær stein, og knuste en skateboard-rampe, som tilhørte en ungdomsklubb, eller noe, kanskje.
Seinere, så fortalte Winnem meg det.
At dem som hadde fått skylda, for at den skateboard-rampen, ble ødelagt.
Det var en rivaliserende skateboard-klubb da.
(Dette var vel etter at jeg hadde flytta til Oslo, at Winnem fortalte meg det her, en gang).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant også på noe tull.
Jeg reiv ut noen bilder av det pornobladet, og fikk dem til å stoppe foran et sånn kamera, som tok bilder av de som kjørte for fort.
(Mellom Konnerud og Drammen Sentrum, tror jeg.
Noe sånt).
Også festa jeg det pornoblidet da.
På en eller annen måte.
Over det fartskameraet da.
(Bare for å finne på noe tull da, siden vi liksom var russ da.
Så sånn var det).
Og det hadde visst blitt lagt merke til, hørte jeg av Winnem, en gang, en stund etter det her da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så var det russefrokost, ved Drammen Travbane der.
Forresten så hendte det, langs E-18, mellom Sande og Drammen, et sted.
At vi plutselig plukka opp Lise, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.
Og hu satt seg bak i bilen til Winnem, ved siden av meg da.
Men da ble jeg irritert.
For hu hadde jo prata dritt om Cecilie Hyde, (som jeg skreiv om i det forrige kapittelet vel).
Så hu sa jeg vel ikke hei til engang vel.
Men jeg så vel bare stygt på henne, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Russefrokosten på Drammen Travbane var litt kjedelig, må jeg si.
Det var ikke noe liv der liksom.
Men vi spiste noe brødmat da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så var det russetog.
Winnem fikk meg med på å gå fram og tilbake i toget.
Sammen med Raymond vel.
Så vi gikk bak masse forskjellige bannere da.
Uten at vi egentlig var med i den gjengen som hadde det og det banneret da.
Så vi tulla fælt i russetoget, må jeg si.
Slektningene til Winnem hadde visst krangla fælt, (skjønte jeg seinere på Winnem), angående hvor i russetoget vi tre egentlig hadde gått.
(Og det var kanskje ikke så rart det da.
Siden vi gikk på 3-4 forskjellige steder, i russetoget.
Siden vi tulla og gikk fram og tilbake i toget da, mens det russetoget gikk gjennom Drammen sentrum da.
Fra Strømsø til Bragernes Torg, var det vel, mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter russetoget, så satt Winnem og jeg.
Og også Tim, tror jeg.
Vi satt på en fontene eller en benk, på Bragernes Torg da.
Og så dukka Pia og Cecilie Hyde opp der.
(Noe som fikk Tim til å klikke litt vel.
Tim, (var det vel), sa ihvertfall en gang, litt surt vel, at du har vel noen damer der og noen damer der og du.
Noe sånt).
Og dro meg med på den pub-en, som lå like ved Gjerdes Videregående der da.
Jeg hadde visst sett skikkelig herja ut, husker jeg.
Etter våkenetter, osv.
For ei dame som satt ved samme bord som meg der.
(Husker jeg).
Hu klarte ikke å kjenne meg igjen, fra bildet, som var på russebeviset mitt.
Så jeg hadde nok festa og tulla fælt i russetida, må jeg nok si.
Siden jeg klarte å se så jævlig ut på 17. mai, mener jeg.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så hadde vi også en eksamen, i engelsk, i tida rundt det her.
Og det var ikke på skolen.
Men i en bygning, som lå ved Bragernes Torg der, tror jeg.
Mulig noe Handelsstandens Hus, eller Folkets Hus, eller noe.
Noe sånt vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så begynte jeg vel å jobbe på CC Storkjøp igjen da, i juni måned, var det vel kanskje.
Etter russetida og eksamen da.
Vi hadde også en eksamen i data da.
Igjen så havnet Tim, Fred Bing og jeg, på samme gruppe.
(Som under juletentamen).
Både juletentamen og eksamen gikk over tre dager.
Vi skulle lage et dataprogram da.
Liksom for en forening, eller noe da.
Jeg klarte å forsove meg, en av dagene, på eksamen da, (husker jeg).
Men det gikk greit.
Jeg fikk litt kjeft, av klasseforstander Karlsen, fordi jeg satt foran PC-en hele tida, på eksamen.
Men det var fordi at jeg var den, (suverent vel), dyktigste, til å programmere, på gruppa vår da.
Det var ikke fordi at jeg ikke skjønte hvordan man skulle gjøre systemering og lage datamodeller, osv.
(Eller brukerveiledninger da, som vi syntes at var det kjedeligste, når det gjaldt å lage, (eller utvikle), datasystemer da).
En av oppgavene var å lage et staveprogram, for ordblinde.
Som den gamle Basic-kløpperen jeg var, så klarte jeg å snekre sammen et forslag til en løsning, i Pascal da.
Og på den muntlige delen av eksamen.
Så sa sensor, at vår gruppe var faktisk den eneste som hadde levert besvarelse, på den delen av oppgaven.
For det var ganske komplisert da.
Det var noe av de samme tingene, som jeg ‘lekte meg med’, da jeg lagde kryssordkompilator-program, da jeg gikk andreåret, på NHI, et par-tre år seinere.
Nemlig strenger da.
Jeg lagde staveprogrammet sånn.
At ordblinde fikk godkjent riktig svar.
Hvis det ordet de skrev, innehold kanskje 80% av bokstavene, fra det riktige ordet.
Og hvis ordlengden var på cirka 80-120% av det som lengden på det riktige ordet var.
Og det funka faktisk ganske greit.
Hvis vi lata som at vi var ordblinde.
Og stavet et ord, på tilgjort ‘ordblind’ måte.
Så fikk vi det oftest godkjent riktig da.
Kjetil Johansen og Gerd-Jorun Wik.
De kom på samme gruppe de og, på både juletentamen og eksamen.
Mener jeg å huske.
Og de kunne vel nesten ikke fordra hverandre, tror jeg.
Og Kjetil Johansen klagde fælt da.
Så jeg måtte hjelpe dem litt igang, på oppgavene.
Det var kanskje urettferdig, at det alltid var de samme nesten, som havnet på gruppe sammen da.
Og at noen grupper bare hadde to elever da.
Men men.
Men på den stavetesten, for ordblinde.
Da ga jeg ikke Kjetil Johansen noe hjelp.
(Vi satt i datasalen, under tre-dagers-eksamen, og kunne prate med hverandre og sånn.
Det var ikke noen lærere der, hele tiden, for å si det sånn).
Og det var kanskje smart.
For vår gruppe var jo den eneste som hadde svart på den vanskeligste oppgaven.
Så hvis jeg hadde hjulpet Kjetil Johansen og Gerd Jorun Wik, med den oppgaven.
Så hadde vi nok blitt tatt for juks, vil jeg nok tippe på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg bodde fortsatt i Leirfaret 4B, under eksamen, husker jeg.
For den dagen jeg forsov meg, så lå jeg og sov i vannsenga ‘mi’, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På muntlig eksamen, så skulle vi eksamineres en og en, og ikke gruppevis da.
Jeg fikk noen kjempevanskelige spørsmål, husker jeg.
Som jeg tror at nok kanskje var helt i utkanten, av pensumet, eller noe.
For jeg var vel den beste i klassen, i Pascal-programmering.
(Tørr jeg nesten si, ihvertfall.
Jeg lagde jo et ganske bra spill vel, som het Kentucky Derby, osv., innimellom skoleoppgavene da, det skoleåret).
Men de spørsmålene jeg fikk på muntlig eksamen, de skjønte jeg ikke noe av.
Så jeg bare prøvde å ro litt da.
Mener jeg å huske.
Men sensor var imponert likevel, tror jeg.
Siden vår gruppe hadde svart på den vanskeligste oppgaven da.
Som den eneste gruppen på Østlandet, (eller noe), vel.
Så vi fikk en 5-er da, på den eksamen.
Som var for tre fag.
Nemlig programmering, systemering og fjerde generasjonsverktøy vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Etter at jeg hadde begynt å jobbe igjen, i juni-måned.
Men før skolen var ferdig, rundt 18.-20. juni.
(Var det vel).
Så gikk jeg fra bussholdeplassen på Sand, en gang, husker jeg.
(Jeg hadde kanskje kjøpt mat, på Prima, etter skolen.
Noe sånt).
Og da, så møtte jeg faren min og Erik Thorhallsson.
De var pussa, og gliste.
(Selv om de kjørte i bilen til faren min).
Spesielt Erik Thorhallsson gliste, husker jeg.
Dem sa at jeg måtte gå bort til Ågot, for leiligheten i Leirfaret 4B, hadde blitt solgt.
Så jeg måtte snu da, og gå bort til Ågot.
Hvis jeg ikke sjekka hvordan det så ut først da, i Leirfaret 4B.
Det husker jeg ikke.
Jeg tror jeg sjekka leiligheten først.
Ihvertfall så fant jeg aldri alle de kule plakatene og sånn, som var på rommet ‘mitt’ da, i den leiligheten.
Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, hvor han lempet inn tinga fra Leirfaret 4B.
Men der fant jeg aldri det jeg leita etter, av tinga mine da.
Jeg fikk ikke vært med på flyttinga, så jeg fikk ikke bestemt hva jeg ville beholde, av tingene mine da.
Så mye kule plakater og leker fra da jeg bodde hos mora mi i Larvik, og autografene til Andy Gray, som jeg hadde fått ved å skrive til Everton F.C., i England.
Sånne ting så jeg aldri igjen.
Tinnsoldaten jeg fikk av bestefar Johannes, da jeg bodde i Mellomhagen.
Bamsen ‘Bamse Brakar’, som jeg hadde fått av Magna Adeler vel, i dåpsgave.
Mine gamle stiler, fra ungdomsskolen.
Sånne ting så jeg aldri igjen, etter denne ‘fylle-flyttinga’, fra faren min og Erik Thorhallsson da.
Selv om jeg gikk mange ganger, ned til det huset, i Sandsveien på Sand.
Etter at jeg måtte flytte bort til Ågot.
Og prøvde å finne ting der.
Men jeg var trist da.
Jeg fant Everton-banneret mitt, som jeg hadde kjøpt i London, da jeg var med STS til Brighton, sommeren 1985 da.
Men det var bretta liksom, så det hadde blitt litt skada da.
(Må man vel si).
Det amerikanske flagget og det treskrinet, som jeg hadde brukt til å ha hundrelapper i, i Leirfaret 4B, i en reol-hylle, på rommet ‘mitt’.
De fant jeg ikke noen steder.
Så de ville vel ikke faren min at jeg skulle ha da.
De var vel egentlig hans da sikkert, mente han nok.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
I russetida, så hadde vi også en fremførelse av en norsk-oppgave.
Ingen hadde gjort noe særlig på den.
Det var en gruppeoppgave.
Og det var midt i russetida.
Så den måtte jeg få organisert, på sparket, i et friminutt da.
Vi var en av de siste gruppene, som skulle ha fremføring da.
Så vi hadde jo hørt på de andre gruppene.
Så jeg bare skreiv noe fra hukommelsen da.
Så hadde Magne Winnem, Kjetil Johansen, og Andre Willassen vel, og meg da.
Vi hadde en remføring da, i norsk muntlig.
Uten å nesten ha forberedt oss.
Og vi fikk vel en fem-er, tror jeg.
Så det var jo bra jobba.
Det var et skikkelig skippertak, som jeg måtte ta da, husker jeg.
De andre på gruppa var ganske daffe.
Sikkert fordi at dette var midt i den verste russetida.
Så vi stod der i russedressene våre da.
Og jeg prata om at presten hadde en viktig rolle i samfunnet og sånn da, (husker jeg).
I en bok fra gamle dager, av Amalie Skram, (eller noe), vel.
Som jeg ikke hadde fått lest da.
For jeg syntes vel at den var litt kjedelig kanskje.
Det var kanskje den boka jeg prøvde å lese.
Da vi feira jul, hos Solveig, i Holmen, i Oslo, dette skoleåret.
Men så kom Christell inn der, nesten naken, i en sånn tynn, gjennomsiktig blonde-body da.
Det er mulig.
Det var nok noe sånt.
Men men.
Nå har jeg vel fått med det meste fra russetida, (av det jeg husker fra russetida, ihvertfall).
Jeg dro også til Brighton, den etterfølgende sommeren.
Og jeg tenkte også at jeg skulle skrive mer om det som skjedde, på jobben med CC Storkjøp.
Om hvordan det var, da jeg, (og også Pia da), bodde borte hos Ågot, den sommeren, (altså sommeren 1989 da).
Og om det andre som skjedde den sommeren.
(Jeg var vel også på besøk, alene, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, mener jeg).
Så sånn var det.
Så vi får se når jeg klarer å bli ferdig, med de siste kapitlene, av Min Bok.
Vi får se når jeg klarer det.
Vi får se.
PS.
På russedåpen der, i Sande.
Så fikk Winnem og Raymond meg til å gå inn i en annen russbil der.
Og der satt det ei jente, som ville prate med meg, skjønte jeg.
Hu holdt til i klasserommet, der vi hadde matte valgfag, mener jeg.
Og jeg lovte å dukke opp der, for å hilse på henne.
(Ei som var litt rundt i hodeformen vel, eller noe).
Men hu sa det, at det kom jeg ikke til å gjøre.
Og det gjorde jeg heller ikke.
Det ble litt for flaut, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 2.
De samme jentene i klassen, fra Lier, som hadde kjefta på meg, (som jeg skrev om i et tidligere kapittel), fordi jeg ikke kalte klasseforstander Karlsen, for Arne.
De var venninner, med ei lyshåra jente, i matte valgfag-klassen min.
Ei som pleide å sitte ved siden av Torgills, som jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg også jobba da).
Og hu hadde jeg spurt om russekort en gang.
Det stod ‘velkommen i det grønne, sa jenta, hu strødde persille i senga’.
Noe sånt.
Som motto da.
Og hu, hu sa de Lier-jentene i klassen til meg om.
At hu skulle ha en russefest.
Som jeg var invitert på da.
Ute i Lier.
På en gård, som jeg lurer på om var en grisegård.
Det var der jeg var med faren min en gang, (tror jeg), for å levere køyesenger, eller noe.
Og ei bondekone, (mora til hu i klassen til Torgills?), viste faren min og meg, et svært grisefjøs, hvor det lukta skikkelig stramt, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Der bare satt jeg i stua der, sammen med de her Lier-jentene da.
I noen timer da.
Jeg tror det var Magne Winnem antagelig, som hadde droppa meg av, på en bensinstasjon, uti der.
Også hadde disse Lier-jentene plukka meg opp da, på den bensinstasjonen da.
Men det skjedde ikke så mye på den festen.
Jeg bare drakk litt vel, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En annen gang i russetida.
Så hadde jeg ringt Tim, fra Cecilie Hyde vel.
For det var noe russearrangement da, et eller annet sted, som jeg lurte på.
(Jeg jobba jo ikke i mai-måned.
Så jeg tenkte jeg burde prøve å få med meg mest mulig av russegreiene.
Siden det virka som at det var tradisjon, blant CC Storkjøp-folk da, for eksempel.
Siden man fikk fri i mai der, som russ, enten man ville eller ikke.
Må jeg vel si.
Det var nærmest en selvfølge da, skjønte jeg, for russ som jobba der).
Så sånn var det.
Og da ringte Tim meg tilbake.
Og da hadde han ordna det sånn.
At jeg skulle ligge i gangen, (eller noe), hjemme hos hu Astrid Sand.
Som leide hybel, sammen med ei venninne vel.
Like ovenfor bowlinga, på Åssida der.
(Den bowlinga hvor vi var på klassetur en gang, og hvor Kjetil Johansen seinere ble bestyrer.
Det var også den bowlinga, hvor jeg var sammen med Espen Melheim og Christell Humblen, den gangen, på begynnelsen av det skoleåret.
Så jeg kjeda meg litt, da jeg var der sammen med klassen.
Noen måneder senere.
Og da jeg gikk ut derfra.
Så hadde jeg glemt å ta av meg bowlingskoa, husker jeg.
Så trøtt var jeg.
Eller så mye kjedet jeg meg.
Jeg fikk kjeft av ei som jobba der, på grunn av et eller annet og.
Og jeg gikk jo på handel og kontor.
Så jeg var vant til det mottoet da, at ‘kunden alltid har rett’.
Så jeg bare slang meldinger tilbake.
Og sa ‘ha et godt liv’, og sånn.
Også måtte jeg inn der og hente skoa mine, etter det igjen.
(Sånn mener jeg at det var, ihvertfall).
Siden jeg hadde glemt meg, og gått ut med leide bowlingsko på meg da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes vel også at det ble litt kjedelig, å bare ligge i den gangen der, hos hu Astrid Sand og dem da.
Så jeg gikk vel også ned, til nettopp den bowlinga, mener jeg.
Mens jeg venta på at noen russefolk skulle hente meg der da.
Og da dukka vel han dem leide av opp der og, tror jeg.
Mens jeg gikk og surra litt, utafor inngangsdøra til Astrid Sand og dem der da.
Så sånn var vel det, (hvis jeg husker det riktig).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
-
Min Bok – Kapittel 67: Russetida
Jeg var på flere russekroer, i dette skoleåret.
Den første mener jeg at var på Madonna, i Holmestrand.
Jeg husker ikke mye fra denne russekroa.
Men jeg lurer på om jeg satt på med noen fra klassen, på Gjerde.
Det er mulig.
Den andre russekroa, det var nok den hvor jeg traff Hege Rønjom, ved den gamle brannstasjonen, på Bragernes, i Drammen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel.
Den tredje russekroa, det var nok den kroa, i Hokksund, da jeg liksom skulle sitte på med Magne Winnem, sammen med Astrid Sand og Jarle Hallingstad.
Men jeg skjønte ikke helt buss-systemet, ute på Gulskogen.
(Siden jeg var fra Berger og ikke vant med ring-busser, eller hva man skal kalle det.
Bussen gikk fra annenhver side, av veien, annenhver gang.
Og det ble litt for mye å skjønne noe særlig av, for meg, som var litt pussa.
Pluss at jeg kanskje syntes at det nok ble litt mye Magne Winnem.
Som jeg ikke hadde kjent, før dette skoleåret.
Men som dro meg med på masse forskjellig, etter at jeg hadde støttet han, etter at han ble mobbet, av Ole Skistad, som klassens tillitsmann vel.
Ellers kunne jeg nok ha tatt en taxi, til Drammen.
Men jeg hadde nok hatt litt nok av Winnem kanskje.
Og jeg tenkte kanskje det, at det var jo så mange russekroer.
Så om jeg ikke var med på en av de, så var vel ikke det så farlig.
For det var også et nesten lystig lag, som festa, oppe hos Jan Snoghøj, på Gulskogen.
(Og Christell var vel der også, tror jeg).
Noen Berger-folk, som jeg ikke kjente så bra, osv.
Så jeg ble heller der og drakk litt mer da, siden jeg jo hadde begynt å drikke der.
Og ikke skjønte så mye av bussen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg husker at Winnem, Raymond og meg, var på russekro, på Cats i Oslo.
Winnem babla også om at på Blix, på Strømsø, så var det en russekro, hvor noen kristenruss, (eller noe), drakk melk, (istedet for øl da).
Noe sånt.
Men det syntes ikke jeg at hørtes så tøft ut, for å si det sånn.
Men men.
Første mai, så dro Stein, Winnem og meg, til en russekro, i Kongsberg.
Stein kjørte, og holdt på å kjøre av veien.
Jeg satt foran, (på passasjersetet).
Og Stein så ikke en venstresving, men kjørte rett mot autovernet.
Jeg kjente ikke Stein og Winnem så bra, så jeg fikk ikke fram et ord.
(Jeg fikk liksom sjokk da, og lurte på om Stein bare kødda kanskje).
Men Winnem, som satt i baksetet, han tok armen mot rattet, og sa noe til Stein da, om at han måtte svinge.
Og så våkna Stein, og kjørte ikke ut, likevel.
Men det var ganske nærme, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var forresten ikke vant til å dra så mye til Kongsberg, så jeg kjente ikke veien så bra heller.
Så jeg var litt døsig kanskje, og følte meg kanskje ikke helt hjemme, når jeg satt i bilen der da.
Så hvorfor jeg ble sittende foran, det vet jeg ikke.
Men men.
Det var jo Stein og Winnem som kjente hverandre fra tidligere år, ute i Røyken, liksom.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde forresten vært på et par messer, med Stein og Winnem, dette skoleåret.
Vi var på Hjem og Hobby-messa, på Sjølyst.
Husker jeg.
Der var det skyting med luftpistol.
Og da trodde jeg, at jeg kunne imponere litt.
(Siden jeg jo hadde hatt luftpistol selv, på Berger, noen år før det her).
Men så ikke.
Både Stein og Winnem skøyt som de mesterskytterne.
Og begge av dem slo meg vel, på den skytinga da.
Så da ble jeg nok litt stille, må jeg nok innrømme.
Men men.
Vi tre var også på Drammensmessa, en gang.
Stein var FRP-er, og han ville chatte med en kar, på Fremskrittspartiet sin stand der da.
Stein likte ikke innvandrere, så han ville få det bekreftet, at FRP var mot innvandring.
Men han som stod på Fremskrittspartiet sin stand der.
Han sa det, at Fremskrittspartiet var et liberalt parti, som var for fri innvandring, osv.
(Noe som vel kanskje høres litt rart ut i våre dager.
Men dette var på Drammensmessa i 1989 vel.
Må det vel ha vært.
Hvis det ikke var i 1988 da.
Men mest sannsynlig var nok dette i 1989, (vil jeg nok tippe på).
Jeg husker ikke på rams hvilke måneder som Drammensmessa pleier å være i.
Men jeg tror det her må ha vært i 1989, før Stortingsvalget vel, som var den høsten vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
På Kongsberg, (hvis jeg husker det riktig. Dette kan kanskje ha vært fra en annen russekro).
Ihvertfall så var det sånn, at Magne Winnem ville at jeg skulle dytte han rundt i en handlevogn der.
Ved et supermarked i Kongsberg, eller noe, vel.
Noe han syntes var morsomt da.
Men som jeg ikke helt skjønte poenget med vel.
Noen russejenter lo ihvertfall av oss, mener jeg å huske, når de så oss da.
To Kongsberg-karer, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.
(Han med kort, lyst hår og Gagarin-jakke, og han med mørk sleik).
De hadde prata sammen i et friminutt, om at på første mai, i Kongsberg, så var det mange tenåringsjenter, som prøvde å miste møydommen, osv.
Uten at jeg vet hvorfor de prata sånn, i klasserommet vårt, på Gjerde.
Jeg var jo fra Berger, og var vant til lignende tilstander, i Svelvik, på 16. mai, (og kanskje også på Svelvikdagene).
Og Winnem og Stein inviterte meg vel da, til Kongsberg da.
Men kanskje de fra Markedsføringsdelen av klassen min, skulle ha det til at jeg ble med på den russekroa, på grunn av det de hadde prata høyt om, i det friminuttet da.
(Tenker jeg nå).
Isåfall, så var dette konstruert.
Jeg hadde jo knulla med hu Nina Monsen, ikke så mange månedene før det her.
Så jeg var ikke så desperat, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Kongsberg, så gikk jeg mye alene rundt på et avskjermet ‘russefest-område’ der, husker jeg.
Og drakk øl og spiste burgere vel.
Uten at jeg klarte å komme i snakk med noen vel.
Så dette var en rimelig kjedelig russefest, husker jeg.
Det var vanskelig å komme i kontakt med russejenter, fra andre skoler og klasser, husker jeg at jeg syntes.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg bodde jo en del hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, under russetida.
En gang, når det var russekro, på Rockefeller, i Oslo.
Så ringte jeg vel Magne Winnem da, og spurte om hva som skjedde.
For i mai-måned, så var det nemlig vanlig, at folk som var russ, som jobba på CC Storkjøp, fikk fri da, fra alle vaktene sine.
Så jeg behøvde ikke å spørre om dette, jeg fikk det fortalt, at det var vanlig, at russen fikk fri derfra i mai-måned da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Winnem ba meg vel om å ringe Tim, tror jeg.
Noe jeg gjorde.
Og Tim fikk noen russejenter, fra Gjerde, til å hente meg, ute i Svelvik.
Jeg skulle ‘ta kassa’, denne dagen, (hadde jeg bestemt meg for).
(Hvis man drakk en kasse øl, på mindre enn 24 timer, så fikk man nemlig en ølkork, i russelua, sa russeknute-reglene våre da).
For å prøve å ihvertfall få en ølkort, i russelua.
(Som i hele russetida lå i Leirfaret 4B.
For Gjerde-russen, de hadde bare på seg russelua, på 17. mai, (var det vel).
Noe sånt.
Av en eller annen grunn.
Og da fikk jeg ikke med Winnem og dem, på å hente russelua mi, på Bergeråsen.
For jeg bodde jo hos Hyde og dem, i Svelvik, i mai 1989 da.
Så jeg var så og si aldri hjemme på Bergeråsen.
Ikke ofte ihvertfall.
I løpet av to-tre ukers tid da, i mai 1989 da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Jeg kjøpte vel en kasse med Aass fatøl, 0.33 liter da.
Og drakk disse i russebilen til de her russejentene da, som Tim, fra Hyggen, hadde fått til å hente meg, ved Svelvik Ungdomsskole der da, like ovenfor der Cecilie Hyde bodde.
Så dro vi på Rockefeller, etterhvert.
I den russebussen, så var Giske, fra Markedsførings-klassen, husker jeg.
Men ellers så husker jeg ikke helt hvem de andre russejentene var.
Men ei med lyst hår, fra Drammen, var sjåfør, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På Rockefeller, så var årets russehit, ‘Splitter Pine’, med DumDumBoys.
Men i russetida, så skjønte jeg ikke det, husker jeg.
At den sangen var på norsk.
Jeg syntes at dem sang ‘speak to demon’, (eller noe), husker jeg.
Så jeg fikk en aha-opplevelse, noen år etter russetida da, når jeg skjønte at det egentlig var en norsk sang da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg drakk halvlitere inne på Rockefeller, og prøvde å regne ut, hvor mye det ble, i 0.33-liters flasker.
Sånn at det skulle passe inn i det at jeg skulle drikke en kasse øl, på 24 timer da.
(For å få en ølkork, i russelua da).
De damene som var på den russebussen.
De hadde jeg jo fortalt det til, at jeg prøvde å ta kassa.
Så de fulgte vel kanskje litt med på meg.
Der jeg stod ganske så dritings, bakerst på Rockefeller der da.
Ved trappa opp til andre etasje der vel.
(Noe sånt).
Plutselig så hadde de Drammensjentene tatt med seg ei blondinne, (som jeg ikke visste hvem var), bort dit jeg stod.
(Sånn tror jeg at det var ihvertfall, fra det jeg husker, fra denne fyllekula).
Og hu begynte jeg å kline med da, inne på Rockefeller der da.
Så jeg hadde nok litt ølbriller.
For på en av de neste russekroene, den var i Vikersund, tror jeg.
Cecilie Hyde, (som jeg bodde hos, på den her tida), hu ville være med meg på russekro.
Selv om hu ikke var russ.
Hu gikk jo sitt tredje førsteår, eller noe, på Sande Videregående, dette skoleåret.
Cecilie Hyde, hu hadde kikka gjennom russekortene mine, (husker jeg), en tid før det her da.
Og sett spesielt mye på Astrid Sand sitt russekort.
Og Hyde spurte meg, om ‘er Astrid pen?’.
(Jeg tror at Pia satt der og, da dette foregikk).
‘Ja’, sa jeg.
(Hu var vel kanskje ikke så pen, men hu var grei liksom.
Noe sånt).
Dette var muligens på grunn av at Hyde var lesbisk, (som Pia jo sa noen år seinere), og var interessert i hu Astrid Sand da, at hu ville være med på russekro.
(Det tenker jeg nå, ihvertfall).
Vi satt vel på med noen Svelvik-russ, opp til den russekroa, tror jeg.
(Uten at jeg husker det helt sikkert men).
Da Hyde og jeg skulle gå inn på den russekroa.
Så traff vi Jan Snoghøj sin eksdame, fra Åmot.
Hu stod ved inngangen der.
(Som var ned en trapp vel, utendørs, fra bakkeplan.
Noe sånt).
Hu eksdama til Jan, hu lurte på hva jeg skulle gjøre fremover.
(Eller noe).
Jeg sa noe om at jeg tenkte fremover og ikke ville kaste bort tid, på å gråte over min oppvekst liksom.
Noe sånt.
‘Det der har du hørt av Jan’, sa hu eksdama til Jan da.
(Det var hu eksdama som dro med Christell, Pia og meg, inn for å se på filmen Tootsie, på kino, i Drammen en gang.
Da jeg heller ville gå rundt i Drammen og spille på spilleautomater, osv.
Og det var også hu som en gang fikk faren min til å hente meg, en julaften.
Da jeg var hos Haldis, men ikke likte meg så bra der.
Og heller ville gå tidlig hjem, for å se på TV aleine hjemme, i Leirfaret 4B da.
Så sånn var det.
Men men).
Cecilie Hyde kjente også hu blonde dama fra Åmot, skjønte jeg.
Og det visste jeg ikke fra før.
Så det var nok en tilfeldighet, må man vel kanskje si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu eksdama til Jan Snoghøj, hu dro like etter at hu hadde prata med Hyde og meg.
Så hva hu gjorde på den russekroa, det veit jeg ikke.
Hu var var vel i 22-23-24 års alderen da kanskje.
Så hu var vel kanskje litt vel gammel til å være på russekro.
Det er mulig.
Men kanskje hu kjente noen som jobba der, og bare tilfeldigvis var innom.
Det er mulig.
Hvem vet).
Jeg mener at dette var i Vikersund.
Men det kan også ha vært i Hokksund, (eller noe).
For jeg er ikke så kjent i bygdene vest for Drammen og Krokstadelva der, (blir det vel).
Noe sånt.
På den russekroa, så var også hu blondinna, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.
Den gangen jeg prøvde å ta kassa.
(Da hadde jeg forresten vært drita full, da de russejentene kom tilbake til Drammen.
Og Giske hadde sagt at jeg kunne ligge onve hos henne, på Konnerud.
Noen andre av de russedamene, de ville bare legge meg på en benk, på Drammen Jernbanestasjon der.
Så jeg hadde nok flaks, siden jeg fikk ligge over hos Giske og dem, (vil jeg si).
For vaktene på Drammen Jernbanestasjon, kan være litt ‘døve’, husker jeg fra en senere anledning.
Hvor de bare begynte å prate dritt om meg der, husker jeg, en gang jeg var på besøk i Drammen, mens jeg studerte i Oslo.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hos Giske, så sov jeg i et rom, i andre etasje der, tror jeg det var.
Jeg fikk lov å spise frokost der, og måtte spise sammen med mora til Giske.
(Som var fra Nord-Norge vel).
Og også broren til Giske, som var litt yngre enn Giske vel.
(Giske var ei jente, bare for å ta med om det og.
Det var hu som jobba i den videokiosken på Gulskogen.
Og som hadde spurt Jan Snoghøj om han hadde en bror som het Erik.
Og da hadde ikke Jan skjønt noen ting.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jeg forklarte mora og broren til Giske, at jeg prøvde å ta kassa.
Og at det var derfor jeg hadde blitt så ‘fyllik’.
Jeg fortalte at jeg var fra Berger, og at jeg nå skulle prøve å drikke opp de siste seks ølflaskene, (som jeg mente at jeg hadde igjen, for å klare kassa), på bussen hjem til Berger.
Sånn at jeg klarte kassa da.
Det syntes dem vel at var litt artig, tror jeg.
Hvem vet.
Men jeg var så fyllesyk, så jeg må innrømme at jeg droppa det.
Jeg ble kvalm bare av å tenke på øl, denne formiddagen.
Så jeg klarte vel bare cirka 18 øl, (var det vel), på 24 timer, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Så det ble ikke noe ølkork i russalua for meg, dessverre.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Hyde sa om hu blondinne-russedama, fra Rockefeller.
At hu ‘hadde jo ingenting’.
Hu var liksom ikke noe pen, (mente Hyde), og hu hadde ikke noe sjarm heller.
(Mente Hyde da).
Og jeg var ganske enig.
Så jeg prøvde bare å komme meg bort fra hu russedama da, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.
Jeg var ikke så full, på den her russekroa.
Så jeg ble ikke noe sørlig frista, til å kline med henne, den her gangen da.
Så sånn var det.
Dessuten var jeg jo der, med hu frøken Hyde.
Som hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, (sammen med søstera mi), i et par måneder vel.
Så jeg var liksom der sammen med kjente da.
Og måtte liksom prøve å oppføre meg litt mer, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg traff Kristin Sola der, (som hadde gitt meg det skjemaet, for å søke meg inn, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, skoleåret før).
Sola ba meg om å sette meg ned ved siden av henne, i en ganske rolig del, av diskoteket der da.
Sola sa det, at Trond Gurrik, fra Holmestrand, hadde fått plassen min på Sande Videregående.
Etter at jeg ikke hadde dukket opp der.
(Jeg kom jo inn i både Drammen og i Sande.
Så jeg hadde tulla litt da, med de i Sande.
(Siden jeg liksom var klassens klovn og ‘duks’ da, skoleåret før).
Så jeg sa ikke fra til Vestfold fylke, om at jeg skulle gå i Drammen.
Så folka i den gamle klassen min, de ble kanskje litt sure da.
Det er mulig.
Linda Moen, (var det vel), bli ihvertfall sur, året før, da ei jente, fra Sande eller Svelvik vel, gjorde det samme.
Og begynte på skole i Drammen.
Uten å si fra til Vestfold og Sande da.
Så jeg herma litt etter henne, må jeg nok innrømme.
Ved å ikke si fra til Vestfold da.
Om at jeg hadde kommet inn i Drammen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Sola sa også det, at hu hadde hatt kyssesyken, i månedene før denne russekroa.
Så hu kunne ikke drikke, sa hu.
Jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Hvordan hadde Sola klart å få seg kyssesyken?
Hm.
Det likte jeg ikke helt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ole Skistad, (som jeg jo hadde sett mobbe Magne Winnem, i klasserommet vårt, noen måneder før det her).
Han dro meg bare med ut på dansegulvet der, og fikk også tre russedamer med, på å danse i ring, ute på dansegulvet da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde sa det, inne på diskoteket der.
At på diskotek og sånn, så burde man stå et sted, hvor man ble lagt merke til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg vet ikke hvorfor Hyde sa det her.
Men men.
Så sånn var det).
Hyde ble også sur på meg.
Fordi hu mente det, at hu Astrid Sand, ikke var noe pen.
(Som jeg hadde sagt da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Line Nilsen, (fra klassen på Svelvik Ungdomsskole, og også fra klassen, på Sande Videregående, året før).
Hu stod bare rett opp og ned, innpå diskoteket der.
I den blå russedressen sin, husker jeg.
Like ved der Kenneth Sevland og jeg, (med flere), satt, husker jeg.
Det var liksom litt som at hu stod der og bydde seg fram, husker jeg.
Hu begynte kanskje å få litt feite lår, syntes jeg.
Men men.
(Det var kanskje bare russedressen hennes, som fikk det til å se sånn ut.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg hadde jo møtt hu Line Nilsen, og typen hennes, mange ganger.
På Drammensmessa, noen måneder før det her.
Var det vel.
(Muligens den gangen, som jeg prøvde å prute på den lighteren).
Og jeg var rimelig lei av Drammensmessa, egentlig.
(Siden jeg hadde vært der mye, siden faren min og Haldis pleide å ha stand der, for vannsengene sine).
Så jeg kjeda meg ganske mye egentlig, inne på Drammensmessa der.
Og det ble liksom litt dumt, å møte Line Nilsen og han sønnen til gymlærerinna fra Sande der, (som gikk arm i arm vel), så mange ganger, på Drammensmessa der da, på en dag.
Så jeg gadd ikke å prate med Line Nilsen da.
Det hadde blitt litt flaut og.
Siden hu liksom stod ganske mye på utstilling der, syntes jeg.
Og hu stod også foran Kenneth Sevland og flere andre Svelvik-folk der da.
Som kanskje hadde blitt sure på meg, hvis jeg hadde sjekka opp ei fin Svelvik-dame, som Line Nilsen, foran øya på dem liksom.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk etterhvert ut.
Og der stod Jan Tore, fra klassen min, det første året, på Sande Videregående.
(Det var han som var i den familien, som hadde den bikkja, som nesten beit over strupen på meg, det skoleåret, da Søren Larsen og jeg, dro på besøk til Jan Tore og dem, på Ebbestad vel, (eller noe), i Svelvik.
Det var også Jan Tore som fikk blått øye, etter en kamp, mellom Svelvik og Berger.
Hvor Snorre Skaug, (tror jeg det var ihvertfall), simulerte å bli skadet, i ansiktet, da jeg prøvde å sparke ballen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jan Tore diskuterte med en annen kar, (muligens Bjørn Hovland vel, fra Svelvik).
Hovland, (eller hvem det var), sa at Jan Tore hadde kjørt ut, (med en russebil da), på vei hjem fra en russekro, mellom Oslo og Drammen.
(Hvordan han nå hadde klart det, på motorveien, hvor dem vel har autovern, osv).
‘Det var ikke min feil’, sa Jan Tore.
Hvis det var du som kjørte, så var det din feil, sa han andre da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde og jeg fikk sitte på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik.
(Var det vel).
Jeg fikk dem til å kjøre innom Ågot.
(For dem kjørte rundt Sande da.
Av en eller annen grunn).
For jeg hadde litt lite penger igjen.
Etter all russefestinga.
Jeg vekte Ågot, (som ble litt ‘gæern’, må man vel si).
Og fikk låne 300 kroner da.
Så skjønte kanskje Ågot hva det var jeg dreiv med, i russetida, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den neste skoledagen, på Gjerde.
Så sa hu Lise, (fra Drammen vel), i Markedsføringsdelen, av klassen.
At ‘hu har hatt tre aborter’, eller noe.
Da jeg gikk inn i klasserommet.
Så da skjønte jeg det sånn, at hu Lise mente Cecilie Hyde.
Som liksom var en venn av familien min da.
Og som hadde fått bo hos meg, i Leirfaret 4B, i 2-3 måneder vel, like før det her.
Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.
Hva hadde hu Lise med det her å gjøre, tenkte jeg.
Cecilie Hyde var jo også datteren til ei venninne av mora mi, (hadde jeg skjønt).
Og Cecilie Hyde kjente vel også faren min og onkel Håkon, mener jeg å huske.
Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.
Når hu Lise fra Drammen da, begynte å prate dritt om Cecilie Hyde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå er klokka over tolv om natta, her på hostellet.
Så jeg får prøve å skrive mer om russetida, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 62: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 12)
Magne Winnem var forresten ganske dekadent, på den her tiden.
Hans livmotto var, (som han sa), ‘dø ung og bli et vakkert lik’.
Hans mor var strengt religiøs, og Winnem var en slags opprører da, i familien sin.
Han likte ikke religion og sin strenge familie så bra, sa han.
En gang, da jeg var på besøk hos han, så satt han på Depeche Mode, (som han også hørte på, som min søster og Cecilie Hyde), og sangen ‘Blasphemous Roumours’, som handlet om blasfemi.
Også sang han høyt, (utafor huset dems, eller noe vel, i Røyken, like før russetida begynte for alvor vel), at ‘I don’t want to start any blasphemous roumours but I think that God has a sick sense of houmour, and when I die, I expect to find him laughing’.
Og jeg hadde jo hørt denne sangen såvidt, i stua mi vel, siden min søster var venninne med Cecilie Hyde, og disse to hadde flytta inn hos meg, og spilte Depeche Mode da.
Samtidig hadde jeg fått to LP-er, med Depeche Mode da, av min fetter Ove, (var det vel), til jul, i 1988 da.
Noe sånt.
Så jeg sang vel såvidt med, på denne sangen.
Men grunnen til at jeg hørte på Depeche Mode, det var vel fordi at Cecilie Hyde skikkelig idoliserte de.
Og Cecilie Hyde var veldig sånn lidenskapelig, når det gjaldt musikken hun likte, osv.
Så det var lett å bli litt smittet da, og ihvertfall bli litt nysgjerrig på den her musikken.
Siden jeg jo omgikks mye med søstera mi og Cecilie Hyde, i noen måneder da, dette skoleåret.
Og hun Hyde, hun ‘messa’ jo om den her musikken hele tiden da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Depeche Mode var jo ikke så ekstrem musikk da.
Det var jo popmuskk, som brukte synthesizere, som en del av lydbildet.
Istedet for bassgitar kanskje.
Hva vet jeg.
Men Depeche Mode var jo på Ti i skuddet og VG-lista og sånt også.
Så før jeg ble kjent med Cecilie Hyde, så så jeg bare på de som et vanlig band, nesten som Duran Duran kanskje.
Jeg hadde jo hørt sanger som ‘People are People’, osv., fra hitlistene.
Men etter å ha sittet oppe kveld eller kveld, sammen med Cecilie Hyde og Pia, i Leirfaret 4B.
Etter at Pia flytta opp til meg.
Og hørt på at Hyde fortalte fælt mye om Depeche Mode og annen musikk da.
Så ble jeg litt interessert i disse bandene selv.
Og jeg skrev også en tentamen, eller noe, faktisk, i norsk, om Depeche Mode da.
Basert på ting jeg hadde hørt om bandet, fra Cecilie Hyde, om kvelden, i leiligheten ‘min’ da.
Men jeg var jo egentlig ikke så fan av Depeche Mode.
Så jeg hadde jo klart å skrive navnet på gruppa feil, osv.
Så da Pia viste stilen min til Lyche-gjengen, så ble han Andreas, som solgte bakte poteter på Torget og var den første i Drammen, som begynte å gå med frakk, (var det vel han sa, mener jeg).
Han ble så sur, at han bare gikk fra Cafe Lyche da, da han så at jeg hadde skrevet Depeche Mode feil.
Så det var litt flaut da.
Men jeg var egentlig ikke så Depeche Mode-fan.
Men jeg hadde litt problemer, med å finne på noe å skrive om, på en stiloppgave da.
Så derfor ble det bare sånn, at jeg skrev om Depeche Mode da.
Siden jeg hadde fått ‘tutet ørene fulle’, (som bestefar Johannes sa det), om det her bandet da, av Cecilie Hyde og søstera mi og resten av Depeche/Lyche-gjengen da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem og Raymond, de dro meg med på et kjøpesenter ut mot Krokstadelva en gang.
(Av en eller annen grunn).
Jeg så gjennom platene der og fant en kul maxi, med Depeche Mode da.
Det var Shake the Disease-maxi-en, og den var trykket på en spesiell, spraglete/flerfarget vinyl, som fikk den til å se artig ut da.
Dette var vel en sang jeg husket fra Ti i skuddet, og nærradioene, mener jeg.
Jeg hadde ihvertfall hørt den før, mener jeg.
Og siden den plata så så artig ut og, så kjøpte jeg den da.
Den var ikke så dyr heller, mener jeg.
Den kosta kanskje en 50-lapp, eller noe da.
Noe sånt.
Raymond likte bedre ‘Flexible’ husker jeg, som var sangen på baksiden av den maxi-en da.
Hvor vi digga den plata, det husker jeg ikke.
Men det var kanskje hjemme hos Winnem da.
Hvem vet.
Hm.
(Jeg tror aldri at Winnem var på besøk hos meg, da jeg bodde i Leirfaret 4B.
Men det er mulig at jeg husker feil, og at han var der en gang, for eksempel.
Men jeg kan ikke huske det sikkert.
Men men).
Eller, en gang, så kjørt Stein og Magne Winnem meg hjem, etter russetida vel.
Og da, så kjørte Stein om Sande, var det vel.
Så sa jeg, kan vi ikke stoppe på matputikken her i Selvik, (en Prix/Samvirkelag-butikk vel), og kjøpe en Grandiosa, eller to.
Også kan vi spise den hos meg, sa jeg.
Men da vi kom til Leirfaret 4B, så måtte jeg unnskylde meg.
For jeg hadde glemt det, at faren min hadde solgt leiligheten.
Og at jeg hadde flytta bort til Ågot.
For den flyttinga skjedde så raskt.
Og jeg hadde bodd i Leirfaret 4B, i åtte år, eller noe.
Altså i hele min ungdomstid da, eller hva man skal kalle det.
Så vi måtte kjøre bort på Sand.
Men Ågot var sånn at hu alltid gikk bort til vinduet, hvis hu hørte en bil.
Og jeg syntes at Ågot så så forskrekka ut.
Så jeg turte ikke å be med Winnem og Stein, inn til Ågot da.
For å spise Grandiosa.
For det var jo Ågot sitt hus.
Og Ågot var jo gammel, så hu hadde kanksje blitt litt redd, fryktet jeg.
Det hadde nok blitt mye styr da, er jeg redd, hvis jeg hadde bedt inn Winnem og Stein, på Grandiosa, hos Ågot da.
Uten å ha spurt på forhånd.
Så det orka jeg rett og slett ikke.
Så dette var en litt døv episode da.
Da jeg kjøpte Grandisa i Selvik.
For å spise den sammen med Stein og Winnem i Leirfaret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Gjerdes Videregående, den skolen var jo fra gammelt av en privat handelsskole.
Da jeg gikk der, så ble det vel sagt, at det var en ‘halvprivat’ skole, mener jeg.
Den skolen hadde godt rykte da, fra gamle dager, i Nordre Vestfold, ihvertfall.
Men jeg tenker nå, at det er mulig at det gikk litt nedover med den skolen, etter at myndighetene kjøpte den opp.
Hvem vet.
Nå er skolen nedlagt ihvertfall.
Men det var ihvertfall en skole som bare undervist i Handel og Kontor-fag da.
Så det var mest kontor-folk der da.
Eller unge forretningsfolk da.
Eller hva man skal si.
Unge japper, var det kanskje en del av liksom da.
Det var mange unge japper, må man vel kanskje si, som delte en ganske liten skole, midt i Drammen sentrum da.
Så det var helt annerledes enn på Sande Videregående, hvor vi Handel og Kontor-folka bare hadde et brakkebygg, (mer eller mindre), med to klasserom i da, litt bortenfor selve skolebygningen.
Og dette var jo også året jeg var russ, så det skjedde veldig mye, dette skoleåret.
Og jeg jobbet jo også mye.
Men jeg hadde jo drevet mye med programmering, fra jeg var 11-12 år gammel vel.
Så det var ikke sånn at jeg leste mye lekser, dette skoleåret.
Jeg leste vel nesten aldri lekser.
Men norsk og engelsk var jeg jo stødig i.
Og det samme med data.
Så jeg må vel nesten si at jeg tok nesten hele dette skoleåret litt sånn på sparket da.
Siden jeg jobba så mye, og dreiv med så mye annet da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg skrev tidligere i kapitellet at Nitzer Ebb, var et ‘nazi-aktig’ band, som Cecilie Hyde og, (mer eller mindre), resten av Lyche-gjengen ‘hypet’.
Navnet på det andre ‘nazi-bandet’, som de hypet, det kom jeg ikke på tidligere, da jeg skrev om dette.
Men jeg har kommet på det nå seinere.
Og det var Front 242, som de digga, husker jeg.
Så Lyche-gjengen de digga band som Nitzer Ebb, Front 242 og Skinny Puppy da, (hvis man tar med Kenneth Ek ihvertfall, for han digga det bandet).
Så vennene til Pia, de digga nazi-musikk da, (som de kalte det, på Platebaren, på Lyche Varemagasin da, husker jeg).
Men de ufarliggjorde det, og det var liksom som Depeche Mode da, nærmest, virka det som på dem, (vil jeg si).
Og det var jo også nazister, som Kjetil og Noah, i vennekretsen til søstera mi.
Så jeg skjønner de som sier, at det er kort vei, fra ytterste venstre til ytterste høyre.
For søstera mi kalte også bestemor Ågot og faren min, og dem, for ‘rasister’.
Og søstera mi hadde en plakat på rommet sitt hos Ågot, etterhvert, med bilde av en gutt fra Libanon.
Som var offer for en krig der da.
En Sosialistisk Ungdom-plakat, eller noe, tror jeg.
Og søstera mi hadde jo venner, i Svelvik, som var kommunister da, sånn som jeg skjønte det.
Så om Pia var nazist eller kommunist, eller hva hu var.
Det veit jeg ikke.
Men hu var også veldig sur, fordi at jeg hadde fått mer lommepenger enn henne, av faren vår, da vi var yngre.
Så Pia var kanskje feminist også, det er mulig.
Så Pia var ihvertfall rimelig ekstrem da.
Så søstera mi var ikke ‘main-stream’, hu hadde nesten bare ekstreme venner.
Men hvor søstera mi passa inn, blant alle disse ekstreme folka.
Det hadde jeg vanskelig for å finne ut.
Pia gikk ikke med bare svarte klær.
Og Pia hadde ikke pønker-frisyre, eller noe.
Pia gikk kledd litt gammeldags, vil jeg si.
Konformt, kan man kanskje si.
Hu gikk ikke med ‘horete’ klær, sånn som jeg husker det.
Men gikk kledd omtrent som mora vår kanskje.
Samtidig så omgikk hun seg med alle disse ekstreme folka, og kalte disse for ‘vennene sine’.
Så Pia var nesten som et mysterium, vil jeg si.
Ihvertfall på den her tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde sa en gang, at ‘man kan si mye rart om prinsesse Martha, men god smak når det gjelder gutter, det har hun ihvertfall’.
(Noe sånt).
Sånn ut av løse lufta, i Svelvik en gang.
Så Cecilie Hyde, som liksom skulle være så kul da.
Hu kunne også noen ganger høre litt ut som om hu leste mye i Se & Hør da, (kunne det kanskje virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den butikken som var i Storgata i Svelvik, oppafor der Cecilie Hyde og ‘mor’ bodde.
Den butikken ble til en kiosk etterhvert, tror jeg.
Noe sånt.
Det dukket ihvertfall opp en slags kiosk der, etterhvert.
Og der gikk jeg innom for å kjøpe røyk en gang vel.
Før jeg skulle ned til Cecilie Hyde og dem, (siden jeg nesten bodde der, i noen uker, da ‘mor’ var på ferie vel, siden Hyde og søstera mi inviterte meg dit da).
Og da hadde visst ei tenåringsjente, som jobba i den kiosken.
Hu hadde visst skjønt at jeg skulle til Cecilie og dem.
For da hadde visst hu i kiosken lurt på hvem jeg var da, og sagt at jeg var ‘kjekk’, eller noe, da.
Uten at jeg veit hvordan hu visste at jeg skulle til Hyde og dem.
Hu jenta i kiosken hadde visst også skryti av han Stian, til hu Hyde da.
Skjønte jeg, på hva jeg overhørte at Hyde sa til noen andre som var på besøk hos henne vel.
Mens hu gliste litt vel.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang like før ‘mor’ dro på ferie.
Så kom jeg hjem fra jobben i Drammen.
Da hadde Pia og Cecilie tatt opp et nytt band, på videoen min.
De hadde sett på et program på Super eller Norge eller Sverige, eller noe.
Det bandet var Sugarcubes, fra Island.
Pia og Cecilie begynte å spille ‘Birthday’, og ‘Motorcrash’-videoene, som de hadde tatt opp, med videoen min da.
Så sånn var det.
De syntes at Sugarcubes var et så kult band da.
Det var første gangen jeg hørte om det bandet.
Så de var skikkelig musikk-friker, det skal de ha.
Den kjente islandske artisten Bjørk var forresten vokalist i det bandet.
Og hu ligna kanskje litt på Cecilie Hyde forresten.
Begge to har mørkt hår og et ganske barnslig ansikt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de var kanskje litt sure, da de dreiv og spilte av det opptaket vel.
Ihvertfall søstera mi vel.
Hvis det ikke bare var noe jeg syntes da.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En dag, når jeg hadde planleggingsdag, eller noe, på Gjerdes Videregående.
Så kjeda jeg meg.
Jeg hadde ikke noe å finne på.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo stikke innom Sande Videregående en tur.
Og hilse på Pia der.
Vi hadde jo blitt så gode venner.
Ihvertfall så ‘messa’ søstera mi om hvor fint det var å være sosial og vennlig mot andre mennesker og sånn da.
Jeg dro dit, og der møtte jeg ihvertfall Jeanette Auli, fra Svelvik, husker jeg.
Vi bytta russekort.
På mitt russekort, så stod det en vits, som jeg så, på det forslaget, fra de som trykte russekortene.
Og det var ‘roser er røde, fioler er blå, jeg er schizofren, og det er jeg og’.
Jeg syntes bare at det var en morsom vits da.
Siden man absolutt måtte ha et valgspråk på russekortet da.
På Jeanette sitt russekort, så stod det Jeanette ‘Låvedøra’ Auli.
Og det syntes jeg at var en morsom vits da.
At Jeanette hadde tulla sånn med navnet sitt.
Hu var jo ikke så feit liksom.
Selv om rumpa hennes kanskje hadde blitt litt brei.
Men men.
Men det var visst bare Ole Christian Skjellsbekk som hadde kødda, sa Jeanette.
Jeanette hadde ikke skrevet på ‘Låvedøra’, på skjemaet for russekort.
Men Ole, (som også gikk allmenn, på Sande Videregående), han hadde klussa med skjema, og satt på ‘Låvedøra’, mellom Jeanette sine navn da.
Siden Ole var i russestyret, eller noe, og skulle tulle da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var mens vi stod nede ved hovedinngangen til Sande Videregående cirka.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ei annen jente stod også der, sammen med oss da, og det var muligens Vibeke Kjølstad.
Også fra klassen på ungdomsskolen.
Men det husker jeg ikke hundre prosent sikkert, om det var Vibeke Kjølstad.
Det kan ha vært ei annen Svelvik-jente, eller noe, også vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den festen, som hu Heidi, fra Lyche-gjengen, sa at jeg skulle få ‘et knull’, hvis jeg ga henne en øl og noen sigaretter.
Så var det også noen ungdommer fra Drammen, som ikke var i Lyche-gjengen vel.
(Som søstera mi hadde invitert da).
En gutt som pleide å vanke i Drammen sentrum.
(På Bragernes Torg da).
Han sa det, at jeg hadde ‘mye å lære’, husker jeg.
Siden jeg ikke svarte noe når hu Heidi sa at jeg skulle få ‘et knull’ da.
Men søstera mi Pia skreik jo ‘nei’.
Så det var kanskje noe galt, tenkte jeg.
Og jeg var jo også vant til å ha ei farmor, (Ågot), som var veldig ‘på’ meg, hvis ei sladrekjærring sa et eller annet stygt om meg da.
Så jeg måtte nesten prøve å oppføre meg litt, syntes jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
De her Tom Bråten og Erik Thorhallsson og de.
De prata om ganske ‘voksne’ ting da, de gangene jeg havna på fest sammen med de, hos Jan Snoghøj da.
En ting de prata om, husker jeg, var det.
At hvis noen knulla i en hage, eller noe.
Så var det kriminelt å skille dem.
Til og med politiet kunne ikke gjøre det.
(Sa Tom Bråten vel).
Dem tulla sånn, og forestilte seg at dem knulla noen, mens politiet var der for å fakke dem da.
En av dem sa sånn ‘jeg har’n inne’, ‘jeg har’n inne’.
De forestilte seg at de kunne flykte fra politiet ved å knulle ei dame, samtidig som at de stakk av da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, ikke lenge før russetida vel.
Så ringte Magne Winnem meg, på jobben, på CC Storkjøp.
(Noe sånt).
Ihvertfall så ble jeg invitert på fest på Blommenholm da, hos noen unge damer der.
Det var noen damer, fra jobben til Winnem vel.
Nancy, (som var mulatt-datter eller adoptiv-datter, av butikksjef Karin Hansen, (som hadde en farget mann, mener jeg, ihvertfall så satt hun på kontoret med en farget mann en gang vel)), hun la merke til denne samtalen da.
Så klagde Nancy på at Winnem og jeg ikke dro på Circus.
Nancy likte ikke at vi skulle på fest i Blommenholm.
Jeg hadde vel fortalt Nancy om at Winnem og jeg pleide å dra på La Vita og Circus, inne i Oslo.
For Nancy hadde vel spurt.
(Circus var et sted vi bare var en eller to ganger vel, og ikke ble kjent med noen folk.
Det var et diskotek som lå i kjelleren på Chatou Nouff.
Altså Circus lå i kjelleren på Studentersamfunnet sin bygning, i Bogstadveien vel, på Majorstua.
Like vel Politihøyskolen og Musikkhøyskolen og ‘Bibelhøyskolen’ der, (eller hva de akademiene heter igjen).
Så sånn var det).
Men det var jo ikke sånn at jeg vanligvis dro til Bærum, for å feste.
Dette var jo den første gangen, som jeg skulle feste i Bærum, (mener jeg).
Og jeg ble jo invitert dit.
Det var jo ikke sånn at valget stod mellom Blommenholm og Circus heller, (for meg).
Jeg gadd jo ikke å dra på Circus aleine når jeg ble bedt på fest på Blommenholm, for å si det sånn.
Så valget mitt var mellom å dra på fest i Blommenholm eller å sitte hjemme aleine på lørdagskvelden.
Og hva hadde hu Nancy med det her å gjøre egentlig?
Nei det her ble litt spesielt.
Men men.
Men jeg tok toget inn til Blommenholm da, etter jobben.
Og drakk litt sammen med Winnem og noen Blommenholm-damer der da.
Det var kanskje disse jeg hadde tulla med, på Rimi Asker, og spurt om, ‘vil du ha en femmer’.
Det er mulig.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Noen i Lyche-gjengen sa det, husker jeg, at Marlboro-sigarett-pakkene, hadde noen elementer fra logoen til Ku Klux Klan, eller noe.
(Noe sånt).
Da svarte vel jeg det, som jeg hadde lært i Brighton, at det gikk rykter i England, om at det var ‘camel-shit’, i de sigarettene.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Klasseforstander Arne Karlsen, han tok oss en gang med, på bedriftsbesøk, hos en bank, ved Bragernes Torg der vel.
De hadde også inngang fra Gågata, (mener jeg, eller om det kan ha vært gata ovenfor, altså i retning av Bragernes kirke), og vi gikk inn der vel.
(Dette var vel i faget Organisasjon, tror jeg).
Vi hørte på at en Personalsjef, hos den banken, forklarte om jobben sin.
Hans jobb var å sørge for at ingen i firmaet var uerstattelige, husker jeg, at han sa.
Jeg husker at jeg enten spurte, eller lurte på å spørre om, om han også måtte passe på at han selv ikke ble uerstattelig.
Siden han også jobbet i banken da.
Men men.
Så dette var litt lærerikt, vil jeg si.
Jeg tror dette var noe med Gjerdes Videregående.
Men et ørlite forbehold for at det kan ha vært noe med Sande Videregående.
Men jeg tror det var med Gjerdes Videregående.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Cecilie Hyde likte ikke helt stilen min, skjønte jeg.
Hyde sa det, at hu hadde ikke noe mot sosser, men da måtte det være ‘gjennomført’, sa hun.
Samtidig med at hun skulte litt på meg da.
Jeg hadde jo bodd alene siden jeg var ni år, så klær var vel ikke det jeg var flinkest til å finne ut av kanskje.
Jeg gikk vel med kule merke-gensere.
Og litt kule, syrevaskede jeans, fra Hennes og Mauritz.
Men skoa og sokkene mine, de likte ikke Cecilie Hyde, skjønte jeg.
Jeg gikk vel i enten joggesko eller mokasiner.
Og med tennissokker, vil jeg tro.
Tennisskokker med en rød og blå stripe da.
Som man kunne få kjøpt på Prima, og i andre matbutikker da.
Så sånn var det.
Hyde var veldig stilbevisst og hypet skomerker som Dr. Martin osv. da.
Hun klagde på at noe av det værste hun visste det var å ha ‘knær’, i buksene.
(det vil si at man hadde noe merker i buksene, etter knærna da.
Det likte ikke Hyde, husker jeg).
Så jeg lærte litt om klesstil og sånn da, av å høre på klagene til Hyde da.
Det var sånn som jeg husket i bakhodet liksom da.
Og kanskje tok hensyn til seinere da, når jeg bodde i Oslo, osv.
At jeg prøvde å bli flinkere med klær og sånn da.
Det var jo, (som jeg skrev om i et tidligere kapitellet), ingen klesforretninger, ute på Berger.
Så klær, det var det vel ikke så mange på Berger som brydde seg så utrolig om, tror jeg.
Det var liksom bare å kjøpe seg en ny bukse eller et nytt par sko, hvis man var i Drammen eller Svelvik.
(Det kunne hende at faren min maste om dette, noen ganger).
Men det var ikke sånn at jeg pleide å gå i klesforretninger og kikke akkurat.
Ikke så mye ihvertfall.
Ihvertfall ikke før jeg begynte i andre klasse, på Handel og Kontor, og gikk på Markedsføringslinja.
Da begynte jeg å tenke litt mer på merkeklær, osv., siden mye av det vi dreiv med, på Markedsføringslinja, handlet om varemerker da.
Men skoforretninger, de gikk jeg ikke så ofte i, må jeg innrømme.
Så Cecilie Hyde hadde nok et poeng.
Men det var vel ikke sånn heller, at jeg prøvde å være så soss.
Jeg var en vanlig kar liksom.
Og var ikke hverken soss eller frik, liksom.
Men jeg hadde gått på Markedsføringslinja da.
Og derfor syntes jeg at jeg måtte ha noen kule gensere, ihvertfall.
Jeg syntes ikke at jeg kunne ha de kjedeligste klærna på skolen liksom, når jeg gikk på markedsføringslinja, i en delt markedførsings og regnskaps-klasse liksom.
Så jeg begynte å kjøpe meg Ball-genser og sånn da, året før jeg gikk på Gjerde da.
Men det var ikke sånn at jeg prøvde å være soss.
Men jeg tenkte kanskje på han læreren vår Steiro, som vi hadde i engelsk, det første året, på Sande Videregående.
Han gikk ‘alltid’ i en grønn og blå strikkegenser.
Så jeg tenkte vel heller sånn, at jeg måtte ihvertfall ha tre gensere, som jeg byttet på å gå med.
For han Steiro, han fikk så mye meldinger da, fra jentene i klassen, osv.
(Bak hans rygg da).
På at han alltid gikk med den samme genseren.
Så jeg tenkte det da, at hvis jeg hadde tre gensere, så kunne ihvertfall ingen si det, om meg, at jeg var like kjedelig, som han Steiro da.
For jeg var jo litt vant til å bli baksnakka, på ungdomsskolen osv.
Så jeg hadde det litt i bakhodet da, at jeg ikke skulle bli for mye baksnakka da.
Så derfor ville jeg gjerne ha mer enn en genser da.
Så jeg hadde en svart genser, fra Dressmann, en lilla O’Neil-genser, og en hvit Ball-genser vel, (for å variere litt da).
Disse tre genserne gikk jeg vel med, dette skoleåret.
Også kjøpte jeg meg den grønne og hvit-stipete Levis-genseren da, den gangen som Christell dro meg med på kleshandling, i Drammen, sammen med kjæresten sin Iver, og resten av Stripe-gjengen vel, fra Sande Videregående, (som søstera mi Pia kalte dem).
Så sånn var det.
Men jeg prøvde vel egentlig ikke å være soss.
Jeg ville bare vise meg med litt forskjellige gensere, sånn at jeg ikke skulle få rykte på meg, for å alltid gå med den samme genseren da.
(Som for eksempel Steiro da).
Det var ikke sånn at jeg tok klesstil, så veldig alvorlig liksom.
Det var bare noe litt tilfeldig for meg, nesten.
Men Cecilie Hyde, hun tok sånt som musikk og klesstil så nøye da.
Så etter at jeg ble kjent med henne, (gjennom søstera mi da), så tenkte vel jeg også mer på sånne ‘livsstil-ting’ da, (må man vel kalle det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi på datalinja, vi dro en eller to ganger, på datamesse, på Sjølyst, (inne i Oslo), husker jeg.
Det var der jeg først hørte om NHI, (mener jeg å huske)..
NHI hadde nemlig stand, på en sånn messe, og jeg fikk en brosjyre av de, mener jeg.
Det var vanskelig for meg, å orientere meg, om studiemulighetene, som jeg hadde, etter vidergående, husker jeg.
NHI var de eneste jeg kom i kontakt med, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Ingen hadde jo hørt om internett, på denne tiden.
Og i datasalen på Gjerde så var det ikke nettverk mellom PC-ene engang.
Så sånn var det.
Så jeg spurte rådgiveren, (han lave med det mørke, krøllete håret), om jeg kunne få råd om BI osv. da, (hvor min far ville at jeg skulle gå).
Jeg fikk en rådgivingstime, men han rådgiveren var bare mutt, og sa ikke noe informativt om hverken BI, eller noe annet, vil jeg si.
Så det var helt verdiløst, vil jeg si, å be om råd fra han rådgiveren der.
Det var bare bortkasta tid, vil jeg si.
Så jeg ble veldig skuffa da.
Så jeg fikk ikke noe informasjon om BI i Sandvika, (som jeg eventuelt ville gått på da, for jeg syntes at å bare gå et år, i Drammen, for å bli bedriftsøkonom, var et litt for kort/lett studie da.
For faren min hadde jo sagt til meg det, en del år før det her, at jeg burde få meg en jobb, i Oslo, og tjene 300.000 i begynnerlønn, osv).
Jeg hadde jo hatt et helvete, under oppveksten, når jeg bodde aleine.
Og så på Haldis og faren min, og resten av familien, som rimelig hykleriske.
Siden de bare lot som at alt var bra, og aldri pratet noe om dette om at jeg måtte bo alene.
Som jeg så på som noe nedverdigende og som noe vondt da, (må jeg vel si).
Så jeg ville bort fra dette hykleriet, og begynne et nytt liv, inne i Oslo da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tim Jonassen, fra Hyggen, han var en utadvent kar, som det var lett å bli kjent med.
Da vi dreiv med russekortene, så gikk noen rundt i klassen, og lurte på hvordan bilde de andre skulle ha på russekortet, osv.
Jeg bare tok et bilde, som jeg ikke så så kul ut på vel.
Jeg var ikke så god til å vite hvordan jeg skulle be frisørene om å klippe håret mitt, og sånn.
Så jeg så kanskje ikke så kul ut på det bildet da.
Det er mulig.
Jeg så vel mer vanlig ut kanskje.
Hvem vet.
Men med fønet hår og hårgele og sånn da, som var vanlig på 80-tallet da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så noen sa ‘nei’, skal du ha det bildet, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel såvidt spurt Tim, på begynnelsen av skoleåret, om han skulle være på noen russebil.
Så husker jeg det, at jeg overhørte, at Tim prata med noen andre, i en annen klasse.
Om at da fikk de kanskje med Monika Ødegård og.
Noe sånt.
Men det tok de aldri opp med meg.
Men Monika Ødegård flytta seg jo bort til de Kongsberg-damene, (Trine og Hege), på den andre sida av klasserommet.
Så det er mulig at Tim fikk til det på en eller annen måte, (tenker jeg sånn halvveis nå).
Siden jeg hørte han prate om hu Monika Ødegård og meg da, og russetida da, med noen jeg ikke visste hvem var da.
De diskuterte litt.
Han andre ville ikke ha med meg, (på russebil da, tenkte jeg).
Men Tim sa, at ‘jo, bli med på det da, for (bla bla) Monika Ødegård og’.
Noe sånt.
Så der var det noe rart som foregikk, tror jeg.
Men dette ble jo tatt bak ryggen på meg, så jeg fikk liksom ikke helt med meg hva dette egentlig var om da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Tim skrev også på russekortet: ‘Medlem av A.I.D.S (Aass Irregular Drinking Supporters).
Jeg visste ikke hva jeg skulle skrive på det feltet, på russekoret.
Så jeg spurte Tim om jeg også kunne skrive det.
(For å ikke se dum ut da, siden det ikke stod noe morsomt, på russekortet da).
Og da sa Tim det, at det var greit.
Men var jo bare tilfeldig egentlig, hva som havna på russekortet mitt, vil jeg si.
Det var jo bare noe jeg fant på, for å ikke virke for kjedelig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tim inviterte noen gutter i klassen, på fest, hos han, i Hyggen, en gang.
Hyggen lå ved Drammensfjorden, men helt innerst i Drammensfjorden da.
Noe sånt.
Ikke så langt fra Røyken og Hurum vel.
Tim og dem hadde en stor villa.
Og Tim var alene hjemme på den her festen da.
Det første man så, hos Tim og dem, det var en flokk med ganske gale hunder, (vil jeg si at de var).
Aggressive hunder, som bodde i et slags uterom, (ved inngangsdøra deres), som var bygget av blant annet noe netting da.
Så man kunne se disse gærne hundene, og høre dem, men de kom ikke ut av det store ‘buret’ deres da.
Likevel, så kunne disse sinte hundene virke ganske skremmende da, husker jeg.
Når man skulle gå inn i huset til Tim og dem da.
(Ihvertfall hvis man ikke visste om disse hundene fra før da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var også noen lokale Hyggen-ungdommer, på denne festen.
Ei av dem, (ei jente i 16-17 års alderen kanskje), sa, (om Tim), at ‘det er jo bare Tim, jo’.
Så det er mulig at Tim pleide å være et mobbeoffer, da han var yngre, ute i Hyggen der da.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Andre som var på denne festen, hos Tim, det var Magne Winnem og Andre Willassen vel.
Og muligens også Fred Bing, som også gikk i dataklassen da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem var heller ikke med på noen russebil.
Men han hadde jo en pastellblå Volvo bybil.
Og han brukte denne delvis som en slags russebil da, i russetida.
Og jeg satt på en del med Winnem, i russetida og da, siden vi pleide å feste en del, i Oslo osv., fra før russetida begynte, for alvor.
En gang, så skulle Raymond, Winnem og jeg, (var det vel), på russekro, på Cats, i Storgata, (var det vel), i Oslo.
Noe sånt.
(Hvis det ikke var på Marylin, i Grensen.
Noe sånt).
Winnem ringte Willassen, for å høre om han skulle være med.
Men Willassen ville ikke være med.
For ‘det var noe bra på TV’, sa Winnem, at Willassen hadde sagt da.
Noe sånt.
(Det er mulig at dette var før vi skulle på en annen bytur, men det var ihvertfall noe som skjedde dette skoleåret da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så etter dette, så mobba vi Willassen litt da, (ihvertfall Winnem), for å være litt kjedelig da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg husker det, at Raymond, Winnem og meg, vi var i kjelleren på Marylin eller Cats der.
Også skreiv Raymond, (som var en slags forfatter vel, eller noe, tror jeg).
Han skrev dikt, til noen russejenter da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Raymond ga penger til tiggere, husker jeg, i Torggata der.
Det gjorde ikke Winnem, husker jeg, han hata vel tiggere, tror jeg.
Raymond gikk også inn i en lyktestolpe, (var det vel), også muligens i Torggata vel.
(Under russetida, mener jeg at det var).
Raymond lot som at han ikke så stolpen da, og gikk inni den for moro skyld da, (sånn som jeg skjønte det).
Mens Winnem lo litt vel.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå har jeg skrevet i et par timer her vel.
Så får jeg vel kanskje ta en pause.
Jeg har noen få sider med notater igjen, fra dette skoleåret, på Gjerdes Videregående.
Så tenker jeg også på å skrive et kapitellet om hva som skjedde, da jeg ble med ‘Haldis-familien’, på bryllup i Kristiansand, våren 1989 da.
Og jeg får vel skrive et kapitell, eller to, om russetida og CC Storkjøp og.
Og også om sommeren 1989 da.
Og jeg har også en del fler notater, fra tiden før 1989, som jeg har tenkt å skrive om, i noen ‘ekstra-kapitler’, etter at jeg har fått skrevet disse andre kapitlene først da.
Så jeg blir nok ikke ferdig før jul, med Min Bok, tror jeg.
Det blir nok ut på nyåret en gang, hvis jeg skulle tippe.
Men men.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
