johncons

Stikkord: Ruter

  • Mer fra Norge

    I dag, (lørdag), så var jeg inne i Oslo, for å handle mat.

    Jeg dro først innom Rema Fredensborg.

    (Siden at de har åpent, til klokka 23, på lørdager).

    Etter at jeg gikk ut, fra Rema igjen, så møtte jeg en stor gjeng ‘dundrer’, som brukte hele fortauet.

    Så jeg gikk derfor inn, i det gatetunet, (som tilfeldigvis lå akkurat der, hvor jeg møtte dundrene), hvor min stesøster Christell bodde, fram til sommeren 1993.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg gikk så, til Kiwi Fredensborg.

    Jeg tok en handlevogn, (fra rekken av handlevogner, ved inngangen).

    Og enda en handlevogn fulgte med.

    Jeg satt den tilbake.

    Men den rullet ut igjen.

    Kiwi Fredensborg har nemlig en samling av handlevogner, av forskjellige størrelser, som står hulter til bulter, (må man vel si).

    (Så å handle, på Kiwi Fredensborg, er kanskje litt, som å gå i butikken, i et u-land.

    Noe sånt.

    Men jeg handler bare, i denne butikken, siden at den er nærme Rema Fredensborg.

    Og Kiwi St. Olavs Plass, ligger også nærme Rema Fredensborg.

    Men forrige lørdag, så prøvde jeg å kjøpte First Price cola der.

    Men da hadde ‘smartingene’, som jobba, i den butikken, satt masse varer, (som vanligvis stod utafor butikken muligens), foran brusen, (og dette var en drøy halvtime før stengetid).

    Da tenkte jeg det, at jeg handler heller på Kiwi Fredensborg, for der gjemmer de ikke brusen, bak masse rot, (for å si det sånn).

    Butikker som ikke ønsker å la kundene nå fram til varene.

    Hva blir det neste.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at kassereren, på Kiwi Fredensborg, virka litt truende nesten, (må man vel si).

    Han var veldig trøtt.

    Og dette var en stor kar, i 30-årene vel, som stod, i kassa, (istedet for å sitte, da).

    Og jeg ba om å få to bæreposer, (siden at jeg handla, for to dager, liksom).

    Og kassereren, la posene, sånn at den andre posen, liksom ble ‘spist’, (som det vel kalles), av kassabåndet.

    Jeg ville da ha ny pose.

    Og da gjorde kassereren seg dum, og spurte, om jeg ville ha _fler_ poser.

    (En pose, som har vært inni kassa-maskineriet, er ikke så fristende, å bruke, mener jeg.

    Den kan ha blitt utsatt, for slitase liksom, sånn at det lett går hull i den, for eksempel.

    (Og sånn så den posen også ut).

    Det burde alle drevne kassafolk skjønne, mener jeg).

    Og når jeg skulle sette tilbake vogna, så måtte jeg vente litt, med å snu den, (ved kassa).

    For en butikkarbeider nummer to, (en albaner eller noe), dukka opp der.

    Og han gikk akkurat der, hvor jeg skulle snu handlevogna, da.

    Så han gikk i veien, må jeg si.

    Så denne handleopplevelsen, ble som noe trangt og j*vlig da, må jeg si.

    Og jeg sjekka også handlelappen.

    For å se, om han ‘åndsvake’ kassereren, hadde slått inn, tre poser, (siden at den ene ble spist).

    Men han hadde ikke slått inn en eneste pose, (så jeg, på lappen).

    Da lurte jeg.

    Og spurte de to butikkfolka, (fra noen meter unna), om det var gratis poser, i dag.

    ‘Å ja’, svarte kassereren, da.

    Men jeg gadd ikke å betale enda et bank-gebyr, kun for å betale, for to bæreposer.

    (Når kassereren ikke hadde giddi, å slått inn de, liksom.

    En tøff, barsk, svær og urutinert kasserer, i 30-åra.

    Jeg vet ikke, hvor troverdig det er, liksom.

    Men men).

    Så jeg sa bare det, at det fantes jo folk, som mente det, at det ikke var riktig, at folk skulle betale, for reklame.

    (For det husker jeg, at min onkel Håkon sa, (på 80-tallet).

    At det ikke var riktig, at folk skulle betale, for bæreposer.

    For da betalte man, for reklame, sa han, (husker jeg)).

    Og så gikk jeg ut av butikken, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og på bussen, tilbake til Bærum.

    Så tenkte jeg på det.

    At det er rart, at onkel Håkon.

    (Eller Haakon, som han vel kaller seg, i våre dager).

    Ikke har en blogg.

    Hvor han blogger, om sine ‘hjertesaker’.

    (Som at bæreposer burde vært gratis.

    Og at kjøtt burde holde seg, (i kjøleskapet), fra jul til nyttår.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og det var også noe rart, som hendte, da jeg var inne i Oslo, på fredag, (for å handle matvarer).

    Da jeg skulle ta bussen, tilbake til Bærum.

    Så virka ikke reisekortet mitt.

    Buss-sjåføren, (som muligens var noe slags utlending, i 60-åra, med en svær og firkanta gull-ring, på en av fingrene).

    Han snudde reisekortet mitt opp/ned, på ‘buss-lese-platen’.

    Og likevel, så virka ikke reisekortet.

    (Men det virka igjen, i dag, både på bussen til og fra Oslo).

    Jeg sa da det, at det var bedre, sånn som det var, i gamle dager, med sånne ‘udigitale’ busskort.

    Og da sa ikke buss-sjåføren noe, men han bare pekte, (med tommelen), at jeg skulle gå på bussen, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa jeg det, at de fikk gå tilbake igjen, til de gamle busskortene.

    For det var bare tull, med disse nymoderne reisekortene, (sa jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så skjedde det noe rart, da jeg tok bussen, tilbake igjen til Bærum, (fra Galleri Oslo).

    Jeg sa til buss-sjåføren, (som vanlig, da jeg gikk på bussen).

    At: ‘Vi får se om det kortet virker i dag, da’.

    (For det er ikke alltid, at det nymoderne utstyret, til Rykkinn-bussen, virker.

    For å si det sånn).

    Og da svarte ikke buss-sjåføren noen ting.

    Jeg sa så, at det peip, og at det var i orden.

    (Noe sånt).

    Og jeg sa også: ‘Takk’.

    Men buss-sjåføren sa ikke et ord.

    Han så på mobilen sin, eller noe sånt.

    Så det var dårlig folkeskikk, (fra Ruter), må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg og klipte meg, på St. Hanshaugen.

    Jeg fikk liksom, så mange ‘antenner’, i håret, da jeg klipte meg forrige gang, (på Grunerløkka), syntes jeg.

    Så nå bytta jeg frisør.

    Jeg har ikke så god råd, som arbeidsledig, ellers hadde jeg kanskje gått, til Alex frisørsalong, på Oslo City,  (for eksempel), hvor jeg pleide å klippe meg, rundt årtusenskiftet, (hvis den frisøren fortsatt finnes).

    Men jeg gikk, til den frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, som ligger like ved ‘Rimi-bygget’, (i Waldemar Thranes gate 5), hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004, (mens jeg jobba, som butikkleder, i Rimi).

    Det var noen nye folk, som jobba der.

    (To utlendinger.

    En mann og en dame).

    Så jeg spurte etterhvert, om det var den samme frisørsalongen, som jeg hadde klippet meg i, rundt årtusenskiftet.

    For jeg varierte litt, (hver måned), hvor jeg klipte meg.

    På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Rundt 1997, så klipte jeg meg, ovenfor Tranen der cirka, ved Alexander Kiellands plass.

    Og jeg klipte meg også, en del ganger, på Østbanehallen og på Gunerius, (var det vel).

    (Det var samme frisør-firma, som hadde begge disse frisør-salongene, (på Østbanehallen og Gunerius), sånn som jeg husker det.

    Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.

    (Var det vel).

    Så begynte jeg, å klippe meg, hos frisører, hvor det kosta cirka 500 kroner, å klippe seg.

    Det var Alex frisørsalong, på Oslo City, (som nevnt).

    Og Adam og Eva, i Arkaden, på Aker Brygge og vel også på Bislett.

    (Noe sånt).

    Og jeg klipte meg også, andre steder, for jeg ble liksom aldri fornøyd, når jeg klipte meg, i Norge.

    I England, så sier de ‘number 4’ osv., når det gjelder lengden, på sidene.

    Men her i Norge, så sier man bare: ‘Kort’.

    Og da blir det opp til frisøren, å bestemme, (må man vel si).

    Og noen ganger, så var jeg fornøyd, (med klippen).

    Men så gikk jeg dit, neste gang.

    Og så ble det ikke like bra da, (ofte), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Hu frisør-dama, (på St. Hanshaugen), som jeg huska, fra rundt årtusenskiftet.

    Hu var fra Latin-Amerika, sa han pakistanske frisøren, (som hadde tatt over denne frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, virka det som), i dag.

    Og hu har jeg skrevet om, i Min Bok 5.

    For kanskje den tredje eller fjerde gangen, som jeg klipte meg der, (rundt årtusenskiftet).

    Så spurte hu: ‘Er du Erik?’, (eller noe i den duren).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg var nesten, litt som en slags kjendis, før jeg flytta til England, (må man vel si).

    For en gang, (som jeg vel også har skrevet om, i Min Bok 5), så var det noen, ved bussholdeplassen, utafor regjeringsbygget, (på den tida, som jeg studerte, ved HiO IU, hvor jeg studerte, fra høsten 2002 til våren 2004), som prata om det, at jeg jobba, på Rimi Bjørndal, (husker jeg, at jeg overhørte).

    Men det var jo ved siden av studiene.

    (Og det var fordi, at folk, på Rimi sitt hovedkontor, (nemlig distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), spurte meg, om jeg kunne jobbe der.

    Og ikke fordi, at jeg var så fan, av stedet Bjørndal, liksom.

    For å si det sånn).

    Og dette var en ung mann og en ung dame, (på den bussholdeplassen).

    (Som var i begynnelsen av 20-årene, (eller noe sånt), vel).

    Så jeg ble liksom baksnakket da, av folk som jeg ikke hadde sett før engang, (husker jeg).

    Så jeg var nok ganske kjent, (siden at jeg hadde jobbet, i så mange matbutikker, og siden at jeg hadde vært ganske mye, ute på byen, osv.), også før, jeg begynte, å blogge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg skulle ta bussen, (nemlig Rykkinn-bussen), tilbake til Høvik.

    (Etter å ha vært på Ikea og Kiwi, osv.).

    Så gikk jeg på bussen, og ‘scannet’ reisekortet.

    Men det lyste ikke grønt.

    Og jeg hørte ingen lyd.

    Men det stod noe tekst, på skjermen, til sjåføren, (som var en pakistaner, (eller noe sånt), i 50-60-åra).

    Og jeg spurte om det var greit.

    Og da måtte jeg lese av kortet på nytt, (sa sjåføren).

    Og så sa sjåføren noe om validering, (på sitt gebrokne norsk).

    Men jeg gjorde jo unna, det validerings-greiene, i går, (onsdag), etter at jeg hadde ‘ladet’ opp kortet, med penger og reisetid, liksom.

    Så buss-sjåføren ‘kvema’, må jeg si.

    Og jeg sa det, at vanligvis, så lyser det grønt.

    (Når man scanner reisekortet, på bussen).

    Og da sa buss-sjåføren, at det hadde lyst grønt.

    Og da sa jeg det, at: ‘Da har du sett noe, som jeg ikke har sett’.

    (For dette grønne lyset, er ganske stort, da.

    Dette er et lys, som kan sees, rundt hele leseplaten, liksom.

    Så det er vanskelig, å unngå å se det lyset, når det først lyser, (vil jeg si)).

    Så den personen, som hadde den ideen, å gå bort fra, de gamle busskortene.

    Og heller ha disse digitale reisekortene.

    Den personen, må nok ha vært mindre begavet, (mistenker jeg).

    Og de norske folka, aksepterer alt tullet, (rundt disse reisekortene), uten å klage, i avisa, for eksempel.

    (Akkurat som de aksepterer, å bli hånet, (som kunder), på Kiwi Mølla.

    Siden at den butikken, har sett ut, som noe fra en krigssone, i flere uker, under en såkalt ‘ombygging’).

    Min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard sa, i et intervju, med NRK radio, (det var vel Herbjørn Sørebø, som intervjuet han).

    At: ‘Mye av ulykka i verden, skyldtes det, at folk ikke turte, å si fra’.

    Og sånn er det nok enda, (virker det som).

    (Selv om dette kanskje høres litt rart ut, at ‘alle’ nordmenn, liksom er sånn, at de ikke tørr å si fra, hvis noe er galt.

    Men man kan lure ihvertfall, mener jeg.

    På hva grunnen kan være, til at ingen liksom rydder opp i noe, i dette landet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det som skjedde så, var at broren til buss-sjåføren, (eller noe sånt).

    Han satt seg, på setet ved siden av meg, (på bussen), mens han leste om Trumf-kort, på sin smart-telefon.

    Og han utlendingen, (tror jeg at han var, selv om jeg ikke så, så nøye på han), var nesten like stor, som meg.

    Så det ble veldig trangt og intimt, (må man vel si), på den trange bussen.

    (Ikea-bussen virka mye mindre trang, må jeg si.

    Det var en ny type Ikea-buss i dag, virka det som).

    Og selv om det ble ledig, på de andre setene, (når folk gikk av bussen, her og der).

    Så ble han klamme utenlanske gubben, bare sittende, ved siden av meg.

    Så dette var som noe klamt og ekkelt, må jeg si.

    Så heia Bærum, må jeg si da.

    Og heia Norge, som ser på, at jeg ikke får rettighetene mine.

    Og det er det.

    Nordmenn sitter og ser på.

    Min søsters venninne Monica Lyngstad, sa en gang det, på den tida, som hu bodde, sammen med min søster Pia, i et bofelleskap, i Christies gate, at: ‘Dykk sit og glor’.

    Og det er det visst flere i Norge, som gjør, virker det som.

    Men at folk ikke får rettighetene sine, og blir tulla med, på noe slags forskrudd sharia/vendetta-aktig måte, når de går ut døra.

    Skal det være underholdning, liksom?

    Da er det sånn, at folk, lider av, at de er avstumpede, (som vi vel lærte om på skolen, at betydde kynisk, eller noe i den duren), vil jeg si.

    Har nordmenn blitt et avstumpet folkeslag?

    (Eller har de vært det, hele tiden.

    Og er alt pratet om demokrati osv., bare noe tomt snakk, her i landet?).

    Det kan man lure på, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Krøll med bussen

    Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, at jeg ikke er så glad i, de nye reisekortene, som har erstattet, de gamle månedskortene, osv.

    Og hva skjedde, like før mitt 30 dagers-kort, (som var på reisekortet mitt), utløp?

    (Jeg hadde da to reisekort.

    Et nytt, med en slags gjennomsiktig, lyserød ‘hardplast-skjede’ på, som jeg fikk, på Trafikanten.

    For noen (fremmedkulturelle) bussjåfører, hadde begynt, å liksom skyve rundt, på reisekortet mitt, (på en slags ‘leseplate’, som man selv legger reisekortet sitt på), når jeg gikk på bussen.

    Så jeg skjønte det, at sånne reisekort, nok blir slitt, på samme måte som minibank-kort blir.

    (Noe sånt).

    Så jeg ba om å få et helt nytt reisekort, på Trafikanten, da jeg kjøpte nytt månedskort, på torsdag, var det vel).

    Jo, leseplaten lyste rødt.

    Enda jeg så på klokken, (på min mobil), og den var kvart på seks, (på ettermiddagen), som jeg også sa til buss-sjåføren.

    Og jeg hadde skrevet opp, i min avtalebok, at reisekortet mitt, gikk ut, klokken 18.08, (den samme torsdagen).

    (Og det samme klokkelslettet, stod også, midt i et display, i ‘kort-leseplaten’, på bussen.

    Men likevel, så lyste det altså rødt rund, da).

    Og sjåføren, (en nordlending vel), vifta meg tilslutt bare, på bussen.

    (Etter å først ha spurt meg, om hvilke soner, som kortet mitt gjaldt i.

    Og jeg måtte da svare: ‘1’ og ‘2V’, husker jeg.

    Noe sånt).

    Men da hadde jeg jo først, blitt driti ut, ovenfor hele Rykkinn-bussen, (må man vel si).

    Så disse nymotens påfunnene, (med reisekort osv.), de vet jeg ikke, om er så fornuftige.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Et par år, før jeg flytta, til England, i 2004, (var det vel).

    Så dukket de første upersonlige 30-dagers-kortene opp, (var det vel).

    (Og de syntes jeg, at det var greit å kjøpe, for de kortene, kunne jeg bare ha, i lommeboka, (husker jeg).

    (For de kortene, var på samme størrelse, med et kredittkort, liksom).

    Og jeg slapp da, å dra til Trafikanten, for å ta bilde, osv.

    For jeg hadde vel hatt bil, i en del år, og hadde sikkert lagt bort, (eller kastet), det gamle månedskortet, (og bilde-delen til det).

    Noe sånt).

    Men disse tidlige 30 dagers-kortene.

    (Som jeg engang kjøpte et av, hos min tidligere ‘Rimi Lambertseter-undersått’, (fra da jeg jobba som butikksjef der, noe jeg gjorde, fra 1998 til 2000), Selma, (husker jeg), på en Narvesen-kiosk, i/ved Nasjonalteateret togstasjon).

    Disse tidlige 30 dagers-kortene.

    (Eller om det var ’30/31 dagers-kort’).

    De skulle man stemple, i en slags stemple-automat, som fantes, ‘overalt’, på T-bane-stasjoner, osv., (husker jeg).

    Så disse kortene, kunne man senere bare kikke på.

    Og så kunne man se, hvor lenge de varte osv., (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Men nå for tiden, så må man skrive opp, klokkeslettet, for når 30 dagers-kortet utløper, i en avtalebok, (eller noe lignende), må man vel si.

    (Ihvertfall hvis man aktiverer kortet, når man skal ta T-banen, for eksempel.

    For da kommer det ikke ut noen kvittering.

    Det står bare på et display, når kortet utløper, (sånn som jeg husker det)).

    Nei, disse nye reisekortene, skulle hatt et display, (vil jeg si).

    Sånn at kundene kunne ha lest av, på reisekortet, hvor lenge det varte.

    (Noe sånt).

    For ellers, så er det kinkig, med disse nye reisekortene, (vil jeg si).

    Man må liksom også ha en avtalebok, (eller gå på et slags ‘reisekort-kurs’), kan det virke som.

    Og jeg savner også nå, en mulighet, til å kjøpe månedskort, for en hel måned, (for måneden oktober, for eksempel.

    For nå kan man bare kjøpe 30 dagers-kort, liksom.

    Er det mulig å lade opp reisekortet, ved å kjøpe både 30 dagers-kort og dagskort, og så blir reisekortet, liksom som månedskort, i måneder med 31 dager.

    Hm.

    Det er som at man må ta kurs, for å skjønne dette nye reisekortet, synes jeg.

    Og de har også reisekort på mobil, (ettersom jeg har skjønt).

    Med de problemene, som det vel må medføre, hvis mobilen går tom for batteri, (for eksempel).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det er også mer, med disse reisekortene.

    De gamle månedskortene, (som jeg begynte å kjøpe, da jeg flytta til Oslo, (for å studere), høsten 1989).

    De kunne man bare ta en kopi av, (i en kopimaskin), sånn som jeg husker det.

    Og hvis man så mistet månedskortet, (eller halvårskortet, eller halvmånedskortet), så ville man vel da, få nytt månedskort, hos Trafikanten, (for eksempel).

    (Jeg mener å huske vagt, at Lene, fra ‘Abildsø-gjengen’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), sa noe, i den duren, (på ‘Min Bok 2-tida’).

    Noe sånt).

    Men for å være sikret nå, (hvis man mister reisekortet).

    Så må man registrere seg, på nettet, (var det vel).

    Men hva da med personvernet, (som vi lærte mye om, på handel og kontor og NHI), tenker jeg.

    Nei, hvordan kan man da være sikret mot overvåking, lurer jeg.

    Hm.

    Nei, dette at man liksom må scanne kortet, (cirka som om det var et minibank-kort), kan medføre ulemper, når det gjelder personvernet, mener jeg.

    Her er det nok teoretisk mulig, å legge inn data, på kortet, under kontroller, osv.

    (Og hvem vet, om man kan overvåke disse reisekortene, som om det var minibank-kort.

    Sånn at noen, på en sentral, kan se, hvor et reisekort, har blitt brukt.

    På samme måte, som at noen bank-folk, kan se, når ens minibank-kort, har blitt brukt.

    Hvis ‘reisekort-scannerne’, er koblet til internett, (noe som er fullt mulig, i våre dager), så kan disse reisekortene, brukes til, (mer eller mindre), ‘live’ overvåking, vil jeg si.

    Noe sånt).

    Og da, så vil dette reisekortet, liksom kræsje, med personvernet, (som vi lærte om, på skolen, at var viktig, og dette er også noe av den samme problematikken, som forfatteren George Orwell, tar opp, i sin bok ‘1984’), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at i forbindelse med at jeg ble kidnappet, av noen politifolk, og tvangsinnlagt på Blakstad sinnsykehus, i februar, (var det vel).

    Så fikk jeg etterhvert lov til.

    (Etter at jeg fikk Nav-pengene, for mars-måned, var det vel).

    Å spasere, opp til Asker sentrum, for å handle klær.

    (For noen, hadde stjålet, mine ting, fra min hybel, på Slependen.

    Like etter, at jeg ble kidnappet og tvangsinnlagt, da.

    Så jeg trengte en del nye klær, da).

    Og etter at jeg ble kastet ut, fra Leather Lane, (i Liverpool), og University of Sunderland sine studentboliger, i 2011.

    Så havnet jeg, på et herberge, som het ‘Azalea Lodge’, i Sunderland.

    Og der var de så tøffe, sa bestyrerinnen, til meg.

    (Noe sånt).

    Så jeg ønsket ikke, å ha mer med dem, (å gjøre), enn nødvendig, (husker jeg).

    (For det var mye prøve-løslatte folk osv., som bodde der, sånn som jeg skjønte det.

    Og jeg har aldri vært i fengsel da, (for å si det sånn).

    Så jeg er ikke så vant, med kriminelle da, (for å si det sånn)).

    Så da, så vaska jeg heller mine klær, for hånd, (for det var en vask, på rommet mitt), husker jeg.

    (Istedet for å la en ung herberge-ansatt, (ved navn Nel vel), vaske dem).

    Og derfor, (for at det skulle bli mindre tøy, å vaske).

    Så kjøpte jeg heller vanlige underbukser, (istedet for bokser-shorts, som jeg begynte å bruke, noen år etter førstegangstjenesten, (som jeg avtjente, fra juli 1992 til juni 1993), siden at ‘alle’ mine rom-kamerater der, brukte det).

    Og underbukser, var også litt billigere, enn bokser-shorts, vel.

    Og jeg hadde ikke så mye penger, på den tida, siden at man måtte betale cirka halvparten av sin arbeidsledighetstrygd, for måltider, (som ble servert, i en spisesal), på det herberget.

    Men jeg ønsket ikke, å spise, sammen med de ‘kriminelle’.

    Så jeg måtte liksom betale, for mat, to ganger, da.

    Så da ble det ikke så mange penger, til overs, liksom, (til å handle klær osv. for, noe jeg trengte, siden at mye ble liggende igjen, i Leather Lane, da jeg ble kasta ut derfra, av politi, som bare ga meg noen minutter, å pakke på, og som også begynte å styre med, hva jeg fikk lov, til å ta med meg, av dyner, osv.).

    Og også da jeg bodde, i Keith Court, i Liverpool, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), så brukte jeg mye underbukser, vel.

    (Og også da jeg bodde, på Slependen).

    Så da jeg skulle kjøpe klær, hos Dressmann Asker.

    (Siden at jeg hadde gått opp, cirka 20 kilo, (eller noe sånt), iløpet av de ti årene, som jeg bodde, i England.

    For jeg trente ganske mye der, i noen år.

    Både i Sunderland og Liverpool.

    Så jeg bruker nå, størrelse XXL, i det meste, av klær.

    Og de største størrelsene, på H&M, blir nok noen ganger, litt for små, for meg nå.

    Ihvertfall så tenkte jeg sånn, (for jeg handla jo, i andre klesbutikk-kjeder, i England).

    Så jeg var ikke så vant med, å handle klær, i Norge, (ihvertfall ikke, så store kles-størrelser)).

    Men på Dressmann Asker, så fant ekspeditøren, (en som jeg lurte på, om kunne ha vært Stein, fra Gjerdes videregående, (siden at Magne Winnem har fortalt meg, at han, begynte å jobbe, på Dressmann, i sin tid), men han ekspeditøren sa, at han ikke visste hvem Stein var, da jeg spurte ekspeditøren, om han kjente han Stein, (som er fra Sætre/Hurum, vel)).

    Han fant en tre-pakning, med gammeldagse, små, hvite underbukser, (i størrelse XXL), til kun 99 kroner, (husker jeg).

    (Da jeg spurte, om de solgte vanlige underbusker der).

    Men disse underbuksene, ble jo for det meste, liggende igjen etter meg, på Blakstad, da jeg rømte til Danmark, i mars måned.

    (Og jeg fikk ikke disse klærna tilbake, da jeg igjen havnet på Blakstad, i juli-måned.

    Etter å ha blitt kidnappet, av fire danske politifolk, fra nattkafeen, hvor jeg bodde, i København, i slutten av juni-måned, var det vel).

    Så derfor, så har jeg prøvd å finne, disse tre-pakningene, i Dressmann-butikkene, i Oslo.

    (For Asker har jeg ikke så lyst til, å reise til, nå.

    For Asker minner meg for mye, om da jeg var tvangsinnlagt, på Blakstad sykehus, (i nettopp Asker), synes jeg).

    Men hverken Dressmann-butikken i Karl Johan.

    Eller Dressmann XXL-butikken, på Oslo S.

    Selger disse tre-pakningene, med (hvite) underbusker.

    (Har jeg funnet ut).

    Begge disse butikkene, prøvde istedet, å selge meg, noen to-pakninger, med underbusker, til cirka 150 kroner, (eller noe sånt), vel.

    Men da blir jo prisen, cirka 75 kroner, per underbukse.

    (Noe sånt).

    Mens underbuksene, hos Dressmann Asker, kun kostet 99 kroner/3, det vil si 33 kroner, per underbukse.

    Så underbukser, har visst nå, plutselig blitt mer enn dobbelt så dyrt, (på Dressmann), kan det virke som.

    Nei, da har jeg istedet, kjøpt tre-pakninger, med bokser-shorts, på H&M, må jeg innrømme.

    For disse koster kun 99 kroner, for en tre-pakning.

    Så da blir det under halve prisen.

    Noe som jeg tenker på, siden at jeg har gått på økonomi-linja osv., på handel og kontor.

    Så da må jeg liksom være litt økonomisk, synes jeg.

    (Selv om H&M, ikke har større størrelser, på disse tre-pakningene, (med bokser-shorts), enn XL.

    Så dette er bare en midlertidig løsning egentlig, (på dette underbukse-problemet), må jeg nesten si, (litt avhengig av om disse bokser-shortsene utvider seg over tid, eller krymper i vask osv., dette må jeg liksom se an litt, har jeg tenkt).

    Jeg har også fått litt bakover-sveis, av denne prisøkningen, på Dressmann.

    Så da har det endt med, (et par ganger), at jeg bare har gått, i sjokk-tilstand nærmest, til H&M, og kjøpt billige boksershorts der da, selv om de største størrelsene, av disse billige boksershortsene, egentlig er litt små for meg, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På juss-forelesningen, i dag, (torsdag).

    Så spurte den australske foreleseren.

    Om noen hadde noen kommentarer.

    (Mot slutten, av forelesningen).

    Og da hadde han nettopp fortalt det, at Strasbourg-domstolen, hadde fått kritikk, fra borger-rettighets-orgranisasjoner.

    For å være ‘soft on’ video-overvåkning.

    Så da tok jeg opp det, (på engelsk), at det finnes video-kameraer.

    Hvor politiet overvåker Oslo sentrum.

    Fra Nasjonalteateret og ned til Oslo S.

    (Sånn som det virker som, for meg, ihvertfall).

    Og det er mulig, at dette kommer med, på pod-casten, for forelesningen.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har hatt litt dårlig råd, i det siste.

    Så jeg har ikke fått klippet meg, på et par måneder.

    Så jeg dro for å klippe meg, etter forelesningen.

    Og da jeg bodde, på Anker Apertment, (på/ved Grunerløkka), ifjor høst.

    Så la jeg merke til det, (da jeg kikket ut av vinduet, fra en eller annen trikk, vel), at det finnes, en billig frisør, like ved gamle Schous bryggeri, (på Nedre Grunerløkka), der.

    Der koster det bare 180 kroner, å klippe seg.

    (Selv om det er innvandrere, som driver denne frisørsalongen.

    Men de klipper ganske ‘vestlig’, har jeg inntrykk av).

    Men idag, så var det en ny frisør der, (som jeg ikke kan huske å ha sett før, ihvertfall).

    Og han virka litt ‘klam’, syntes jeg.

    Så kanskje det er en bedre ide, å klippe seg, et annet sted.

    Men hvor i Oslo-området kan man klippe seg, (hos en norsk frisør), for 180 kroner, liksom.

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og så skulle jeg ta bussen, ‘hjem’ til Slependen, (fra Galleri Oslo).

    Men da bussen kom til Slependen.

    Så kjørte den bare forbi Slependen, på E18.

    Og den kjørte innom Holmen og Vollen marina, (som jeg har lurt på, om er den marinaen, som faren min jobbet litt på, (som kiosk-medarbeider), på 60-tallet).

    Og jeg kom meg av den bussen, før den gikk ut av ‘Asker-sonen’, (tror jeg, ihvertfall).

    (For jeg gikk av like ved et firma, som het Asker Trelasthandel, (eller noe i den duren)).

    Og så viste det seg, (jeg så på noen rute-tabeller), at dette hadde vært en slags ekspressbuss, til Slemmestad.

    Men hvorfor ikke informere bedre?

    At bussen heter ‘152’, (og ikke ‘151’), det var kanskje bra nok informasjon, i det gamle Sovjet.

    Men vi i Norge, liker vel å si det, at vi er, i Vesten.

    Så dette var bånn i bøtta, (nesten som NSB), når det gjelder informasjon, (synes jeg).

    (For jeg kikka jo, på noen TV-skjermer, (for når bussene gikk), inne på Galleri Oslo der, også.

    Så det kunne nok antagelig, ha vært bedre informert.

    Om at dette var en ekspress-buss.

    Vil jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg tok så en ‘vanlig’ buss, tilbake, til Slependen.

    Og så gikk jeg, på Rema,  (Rema Billingstadsletta, er vel navnet).

    Og da jeg hadde betalt, i kassa.

    Så så jeg det, at det lå en boks, med Gastromat-krydder, (var det vel), på gulvet, på utsida, av kassa-området.

    Jeg tok opp varen, og sa til den mannlige kassereren, (i 40-åra vel), at noen hadde mista krydderet sitt.

    Og da sa hu som pakka, i ‘nabo-båsen’.

    (En mørkhåra dame, i 40/50-åra, (eller noe i den duren).

    Som stod der, sammen med sin ektemann, vel).

    At det var hennes krydder.

    Så hu hadde altså bare lagt fra seg, en rund boks, (med krydder), på gulvet?

    For at noen skulle tråkke/skli, på den boksen?

    For å så, (for eksempel), slå hodet sitt, i gulvet?

    Her kan man lure, mener jeg.

    (For den boksen, lå liksom sånn ‘farlig’ til, (for meg), da.

    (Må jeg nok si).

    Som en drue eller et bananskall, (som folk vel pleier å skli på, i Donald-blader), eller noe i den duren.

    Noe sånt).

    Så hva var dette for noe rart?

    Det kan man lure på, mener jeg.

    Noe sånt.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg hadde vel ikke sovet så mange timer, natt til tordag.

    Så da jeg kom hjem, så spiste jeg en pose tortilla-chips, (for det er mye russere, ute og gjør ‘russer-ting’, her på brakka, på ettermiddagen/kvelden.

    Så å lage mat, på kjøkkenet, det frista ikke, selv om jeg var ganske sulten).

    Og jeg blogga vel litt, om problemene, med NSB.

    Og så sovna jeg.

    Og jeg våkna, cirka klokka 22, (var det vel).

    Av at noen banka, på døra.

    Men jeg svarte ikke.

    For jeg synes, (som jeg har blogget om tidligere), at det blir som noe flaut, å ta imot besøk, her på ‘russer-brakka’.

    Og jeg hadde heller ingen avtaler, om besøk.

    Så dette var noen rabagaster, (av noe slag), tenkte jeg.

    Så jeg gikk og la meg igjen, (etter bankingen, på døra).

    (Disse var ikke så ille, som Adams Matkasser.

    For Adams, de skrek fonavnet mitt.

    Og de banka også på vinduet.

    Og de banka på døra, mange ganger.

    Men disse, (i dag), de banka bare på døra, en gang.

    Og sa ikke noe.

    Noe sånt).

    Og så sov jeg, i et par timer til.

    Og så måtte jeg på do.

    Og da lå det, et skriv, (på russisk!), fra Jehovas Vitner!, utafor døra mi.

    Så her har noen ‘tatere’ kontaktet disse ‘gærningene’, (altså Jehovas Vitner, som min fille-tante Inger, er med hos), og bedt de plage meg, da.

    (Noe sånt).

    Noen ‘tatere’, har nok da begått ID-tyveri.

    Og brukt min identitet, ovenfor Jehovs Vitner.

    Dette skjønner jeg, at er kriminelt.

    (Og Datatilsynet, har også bekreftet dette).

    Men politiet, forstår visst ikke disse sakene.

    Og politiet nekter å ta meg på alvor, når jeg prøver å anmelde dette tullet.

    Det er snakk om tusenvis av saker, (må jeg si), som politiet ignorerer.

    Og det norske samfunnet ignorerer også dette problemet, (som blant annet, tar mye tid, for meg).

    Det norske samfunnet, hjelper meg ikke, når jeg varsler om dette, på bloggen min.

    Så her er det som i Molboland, (må man nok si).

    Selv om dette kanskje er en underdrivelse, (for å si det sånn).

    Nordmenn lar visst hele landet sitt forfalle, og sitter og ser på, som noen apekatter, (eller noe i den duren), virker det som.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    IMG_20150206_0001

  • Storebror ser deg

    Siden jeg flyttet til England, i 2004, så har det skjedd store forrandringer, når det gjelder overvåkning, i Oslo-området.

    På den tida, så var det bare området rundt Oslo S, som var video-overvåket, av politiet.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Mens nå er området rundt Nasjonalteateret også video-overvåket.

    Og vel også Karl Johans gate, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Hvor skal dette ende?

    Her kan vi virkelig snakke om at Storebror ser deg.

    Dessuten, når vi går på bussen.

    Så må vi lese av, en 30 dagers-billett, (eller en annen type billett).

    Og denne billetten, den skal leses av, digitalt.

    Hvem vet, hvor disse digitale sporene, så havner.

    Jeg har lært i en UIO-forelesning, (i et Data Protection-fag, ved juridisk fakultet).

    At det er en økende symbiose, mellom private og offentlige overvåkningssystemer.

    Så det kan godt være, at ‘Storebror’ sitter og følger med, på hva du gjør, tilnærmet ‘live’, i våre dager.

    (Noe sånt).

    Her burde folk ihvertfall lese denne boken, hvor ‘Big Brother’ nevnes, nemlig ‘1984’, (av George Orwell), vil jeg anbefale, ihvertfall.

    For iløpet av de årene, som jeg har bodd, i England.

    Så har visst Ola Nordmann, latt ‘Storebror’, få tilærmet full kontroll, i Norge.

    (Noe sånt).

    Så tilstanden, til Ola Normann, den kan man lure på, mener jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og de nye sporveis-billettene.

    (De som ser ut som kredittkort).

    De skal man visst ikke gni fram og tilbake, på lese-platen, til buss-sjåførene.

    Nei, de skal visst bare ligge der, (og så blir de automatisk lest av).

    (Noe sånt).

    Sa en pakistansk buss-sjåfør, til meg, her om dagen.

    Han skulle liksom lære meg opp, da.

    Men at man må lære, å ta bussen på nytt, når man er nesten femti år gammel.

    Det er litt for ille, mener jeg.

    Hva blir det neste?

    Egne sertifikat for buss-passasjerer?

    Nemlig passasjer-kort.

    Hvor og når kan man ta dette Ruter-kurset, (som heter passasjer-kortet), lurer jeg.

    Hvem vet.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og hvis man istedet har disse billettene, som er, på mobilen.

    Så blir man visst slave, av mat-butikkene, osv.

    (Og man må, kanskje jobbe i de, resten av livet).

    For hvis man går tom for strøm, på mobilen, en dag.

    Så vet visst matbutikkene, (som denne Joker-butikken, i Lysaker), råd.

    De lar nemlig kundene lade opp mobilen sin gratis.

    Men blir dette skrevet opp i en slags ‘hemmelig’ bok, (eller noe i den duren), lurer jeg.

    Også må disse folka, (som lader opp mobilen sin gratis), jobbe i Joker, resten av livet, (etter at de er ferdige, med videregående, for eksempel)

    Er det noe i den duren, som foregår?

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    WP_20150201_106

  • Månedskort-funderinger

    På den tida, som jeg flytta, til England, (i 2004).

    Så var månedskortene, i Oslo, (og Akershus), sånn, at de gjaldt, for _hele_ kalendermåneden.

    Men nå?

    Jo, nå har de bare 30 dagers-kort, (virker det som).

    Og så klager Ruter, på at fler enn de trodde, sniker.

    Men hva med den siste dagen, før man får lønning, (ihvertfall vanligvis), tenker jeg.

    Hva med den 31., i de månedene, som har 31 dager?

    (Som jo er ganske mange måneder.

    Det er vel snakk om januar, mars, mai, juli, august, oktober og desember.

    Som alle har 31 dager).

    Er ikke folk blakke da, og venter på lønning?

    (Er det ikke vanlig, å få lønning, på slutten av måneden, mener jeg).

    Men folk må jo likevel på jobb, osv.

    (Selv om de er blakke.

    Og 30 dagers-kortet, antagelig har gått ut).

    Det må da være mer praktisk, (og fornuftig), med de gamle månedskortene, (som gjaldt i en kalendermåned), i forhold til disse nye 30 dagers-kortene.

    (Skulle man vel tro, ihvertfall).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog