johncons

Stikkord: Samarbeidsavtalen mellom Vestfold og Buskerud om vgs. i Drammensområdet

  • Nå har jeg funnet ut mer om den ‘samarbeidsavtalen’, som jeg gikk på, på Gjerdes videregående, (i Drammen), skoleåret 1988/89. (Fra DT/BB 9. februar 1977)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Så før Sande videregående ble bygget, på slutten av 70-tallet.

    Så gikk Berger/Svelvik/Sande-elever som regel, på videregående i Drammen.

    (Det var ikke så vanlig, på den tida, å gå på gymnas.

    Min far og hans nest yngste bror Håkon, gikk vel ikke på videregående.

    Men min fars yngste bror Runar, må vel da ha gått, på videregående, i Drammen.

    (Siden at han etterhvert ble tannlege).

    For å si det sånn).

    Og så ble Sande videregående bygget.

    Men de hadde ikke like mange linjer der, som i den store byen Drammen.

    Og derfor ville de fortsatt ha noen få skoleplasser, i Drammen/Buskerud.

    (Siden at de ikke kunne ha like mange linjer, (som datalinja osv.), i Sande, som i Drammen).

    Og da fikk Sande/Berger/Svelvik ti skoleplasser, i året, (for linjer som datalinja), i Buskerud.

    (På den tida som jeg gikk på videregående.

    På slutten av 80-tallet).

    Og disse skoleplassen, (som litt var for eliten/kremen, fra Nordre Vestfold, må man vel kanskje si).

    De fikk jeg en av, (siden at jeg hadde brukbare/bra karakterer, fra det andre året, (økonomilinja), på handel og kontor).

    Så det var en prestasjon, (som jeg har prøvd å forklare om tidligere, på min blogg), å få en av disse ti Buskerud-skoleplassene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 27. oktober 1992):

  • Her kan man se mer, om den samarbeidsavtalen, som jeg gikk på, på Gjerdes videregående, (i Drammen), skoleåret 1988/89

    PS.

    Disse ti plassene, (i Buskerud), var det stor kamp om, (blant Sande-elevene), sånn som jeg husker det.

    Min klassekamerat Kristin Sola gadd ikke å søke engang, siden at hu ikke hadde toppkarakterer.

    Så hu spurte meg, om jeg skulle søke, (for sånt pleide vi å chatte litt om i friminuttene, i klassen min), og hu ga meg da sitt skjema, (etter at jeg hadde snakka med ‘halve klassen’, angående om Gjerde, (som hadde datalinje), var en bra skole).

    Så det var en prestasjon, å få en av disse ti elevplassene, (i Drammen), vil jeg si.

    (Siden at man måtte ha gode karakterer.

    For å si det sånn.

    Så det var nesten som et slags ‘scholarship’, eller hva de sier, i Amerika).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    For å få dokumentasjon, om denne gjeve ordningen, som jeg klarte å få en plass på, i 1988.

    Så troppet jeg til og med opp, på Sande videregående, høsten 2014.

    (Etter å ha sendt de X antall mailer.

    Og også ringt de, fra England.

    For jeg hadde skrytt av denne prestasjonen, i en assisterende butikksjef-søknad, (for de som kom gjennom et slags nåløye), hos Clinton Cards, i Liverpool).

    Men de var som hønsehjerner, (i resepsjonen der), må jeg si.

    Dette skjønte de visst ikke noe av.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg gikk på denne samarbeidsavtalen.

    (Det må vel ha vært sånn, at Drammen/Buskerud også hadde noen skoleplasser i Nordre Vestfold.

    For Ove Reiersrud, (fra Drammen), gikk i klassen min, (i Sande), både det første og andre handel og kontor-året.

    Sånn som jeg husker det).

    Så fikk jeg busskort, som var gyldig, mellom Drammen og Bergeråsen.

    Og da ble min lillesøster Pia, (og hennes venninne Cecilie Hyde), misunnelige, (husker jeg).

    For de skulle ønske, at de også hadde busskort, inn til Drammen, (husker jeg).

    For de var byvankere der.

    Og de måtte snike med bussen, inn til Drammen, da.

    (Det gikk en skolebuss, (fra Sande videregående), forbi Kleiverhagan osv., vel.

    Noe sånt).

    For å møte sine ‘cafe-venner’ der.

    (Eller ‘berme-venner’, som min Gjerde-klassekamerat Ole Skistad mente at de var.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Like etter at jeg fikk skoleplass i Drammen.

    Så byttet min far adresse, til vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate),  i Drammen.

    (Og det ble visst da også min adresse, (har jeg funnet ut seinere).

    Selv om min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel.

    Og jeg hadde derfor ikke bodd på samme sted som min far, siden 1980.

    Jeg bodde i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), fram til våren 1989.

    Da min far solgte ‘min’ leilighet.

    Og etter det så bodde jeg hos min farmor på Sand, (på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda), fram til jeg flytta til Oslo, (for å studere på NHI), høsten 1989.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da jeg troppet opp, hos Arbeidsformidlingen i Oslo, (på Schous Plass), for å melde meg arbeidsledig, høsten 1990.

    (I et friår fra NHI).

    Så hadde kanskje ikke Arbeidsformidlingen i Oslo, hørt om den samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Nordre Vestfold.

    Så de trodde kanskje ikke på meg, da jeg prøvde å forklare om dette.

    Og så ville de ikke godkjenne min kvalifikasjon, (fra datalinje-året i Drammen), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Kristin Sola hadde muligens henta skjemaet, for den nevnte samarbeidsavtalen, hos rådgiveren, ganske tidlig, dette skoleåret, (1987/88).

    (Rådgiveren, (hvem nå det var), hadde muligens kontor, ikke langt fra rektor og resepsjonen.

    For å si det sånn).

    Og så hadde hu satsa på, at hu kom til å få bra karakterer.

    Og så fikk hu ikke det likevel.

    Og så ga hu skjemaet sitt, (og et informasjonsark, som min far muligens kasta, da han solgte leiligheten min), til meg.

    Og så kom jeg inn både i Drammen og i Sande.

    Og for skøy, så ‘avbestilte’ jeg ikke skoleplassen min i Sande.

    For det var ei Sande-dame, som hadde gjort det samme, skoleåret før.

    Og da, (når hu ble ropt opp).

    Så sa noen, at hu hadde begynt på skole i Drammen.

    Og da klikka min firemenning Linda Moen, (som gikk i samme klasse som meg på Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), husker jeg.

    For det var visst ikke lov, å gå på skole, i Drammen, da.

    (Ifølge Linda Moen.

    Som kanskje er litt degenerert, (eller noe lignende).

    Hva vet jeg).

    Og jeg ble dratt med, av Cecilie Hyde, (selv om hu ikke var russ, for hu bytta grunnkurs hvert år liksom), til en russekro, i Vestfossen, (var det vel), skoleåret 1988/89.

    (Dette nevnte jeg tilfeldigvis for min klassekamerat Ole Skistad, (i et friminutt på Gjerde).

    Og han dro da også, til denne russekroa, (på utestedet Dirty Dancing vel), husker jeg.

    Selv om det var mest Sande-elever der muligens, (av en eller annen grunn).

    Noe sånt.

    Ellers dro jeg mest på russekroer i Oslo, (sammen med Magne Winnem osv.).

    For å si det sånn).

    Og da var Kristin Sola der, (på Dirty Dancing, i Vestfossen).

    Hu ba meg om å sette meg ned, ved samme bord som henne.

    Og hu fortalte, at hu hadde fått kyssesyken.

    (Da var det nesten sånn, at jeg reiste meg opp og gikk.

    Må jeg si).

    Og så fortalte hu, at da jeg ikke brukte min Sande-plass.

    Så hadde Trond Gurrik fra Holmestrand, (som gikk i klassen vår året før), fått min skoleplass.

    Og det syntes visst alle, i den gamle klassen min, at var kjempemorsomt.

    (For Trond Gurrik var rimelig populær, (og han var jo liksom en del av klassen vår), da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Nå har vi jo jantelov etc. i Norge, så vi skal liksom ikke skryte av oss selv, så det er mulig at jeg valgte feil prestasjoner å skryte av, (på det nevnte Clinton Cards-skjemaet):

    https://johncons-blogg.net/2011/02/jeg-skte-pa-en-jobb-som-assistant.html

    PS 8.

    Man kan si, at jeg også, ved å velge å gå på skole i Drammen.

    Da prøvde å roe ned, en slags ‘cat-fight’, som var mellom min firemenning Linda Moen.

    Og ei elev-dame, fra Sande, (eller om det var ei fra Svelvik/Nesbygda), som begynte på skole i Drammen.

    (Dette var året før, at jeg selv, begynte på skole i Drammen.

    For å si det sånn.

    Dette kan muligens ha vært Monica Ødegaard, (datter av min EDB-valgfag-lærerinne på Svelvik ungdomsskole, i niende klasse).

    Tenker jeg nå.

    Eller, da hadde jeg kanskje skjønt hvem det var.

    For hu gikk jeg i klasse med, ihvertfall det første året, på handel og kontor, vel.

    Linda Moen skreik som en stukket gris, da hu som begynte i Drammen sitt navn, ble ropt opp.

    Så det er kanskje derfor, at jeg ikke husker navnet.

    Noe sånt).

    I tillegg til at jeg hadde hatt data/programmering som hobby, siden sjette klasse, (eller noe i den duren).

    Og at jeg derfor syntes at det virka artig, å gå på datalinja.

    (Sande videregående hadde ikke bygget ut datalinje, (de hadde bare de aller mest vanlige linjene).

    Som det står om, i skjermbildet øverst i bloggposten.

    I forbindelse med en DT/BB-artikkel, fra 1977).

    Og det var også sånn, at jeg gikk på markedsførings-linja, (som vi sa), det andre året, (på Sande videregående).

    Og læreren, (en som ble kalt ‘Case’), var en nyutdannet BI-student.

    Og han ga meg karakteren ‘4’, på samtlige prøver, hele året.

    Og Lene Andersen og Heidi Gulbrandsen, (to modell-pene damer), fikk ‘5’, på samtlige prøver, vel.

    Men til eksamen, så fikk de damene ‘2’, (og jeg fikk fortsatt ‘4’).

    Noe Mette Tjernet, (fra grunnkurs-klassen/KA-linja), gossa seg over, (den siste skoledagen), husker jeg.

    Og et år til med Case, det var det kanskje greit, å slippe å ha.

    (Case mente at han hadde så problemer med meg, (som kanskje ble fyrt opp litt av Jan Ivar Lindseth, som alltid ville jobbe sammen med meg, i markedførings-timene).

    Og Case ville engang ha en prat med meg, utafor klasserommet, (på en trapp), husker jeg.

    Og da måtte jeg love Case, å ikke være morsom, i klasserommet, (for det såret Case, hvis jeg var fleipete, mente han).

    (Noe sånt).

    Så det hadde kanskje blitt kjedelig, med et år til, med Case.

    For Lindseth ble skuffa, når jeg ikke lenger ønsket, å være ‘kvikk’/morsom/vittig, i timene, (husker jeg).

    Lindseth sa engang, at jeg skulle mobbe Case/være vittig.

    (På slutten av skoleåret).

    Men jeg hadde lovet Case, at jeg skulle prøve, å ikke være morsom i timen.

    Så derfor ble Lindseth sur på meg da, (eller skuffet), for å si det sånn.

    Så det var en konflikt der, mellom Lindseth og lærerne, (Lindseth hatet også Tor Samland), som jeg ble dratt inn i.

    Må jeg si.

    Så sånn sett, var det kanskje like greit, at jeg gikk i Drammen, det tredje handel og kontor-året.

    Og det var også en konflikt med rektor Stige og tillitsmann/oldermann Elisabeth Johansen, (fra Svelvik).

    Fra det første handel og kontor-året.

    Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok.

    Og så var det også sånn, at jeg var kjent i Drammen.

    Jeg er født der, og min farmor Ågot tok meg noen ganger med inn til Drammen, (med rutebilen, som hu sa), under oppveksten, (for å handle mat/gå på kafeteria).

    Og min far hadde jo vannsengbutikk der, (sammen med sin samboer Haldis), osv.

    For å si det sånn.

    Og Haldis hadde også dratt meg med mye, inn til Drammen, (sammen med sin datter Christell osv.), på lørdager, under oppveksten.

    Til sine jobber på CC Elektro og Cubus, (som vi liksom opererte fra, når vi gikk rundt og ‘herja’/lekte/handla i andre butikker osv.).

    (Butikkene var bare åpne, i 4-5-6 timer, på lørdager.

    På den tida).

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Når det gjelder Kristin Sola.

    Så var vel hu forresten, fra samme sted, (nemlig Kleiverhagen, eller Kleiverhagan som Sola vel sa), som onkel Runar sin kone Inger.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Kristin Sola, bodde i nærheten, av ‘Sukkerert-huset/bungalowen’, som jeg har blogga om tidligere.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det er også sånn.

    At ved nyttår, så ble Svelvik kommune, en del, av Drammen.

    Så fremover, så kommer nok mange fler, enn ti elever, til å ta skolebuss, fra Berger/Svelvik, til Drammen.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Vestfold fylkeskommune

    Erik Ribsskog


    201506151-164 – Klage på Etablererskolen for kvinner

    Erik Ribsskog Tue, Aug 30, 2016 at 8:51 AM

    To: Hallgeir Henry Henriksen

    Cc:
    Politikk Høyre , Akademikerforbundet , VFK-SVS-POSTMOTTAK
    , LO Postkasse LO , BFK
    Postmottak Sentraladministrasjonen ,
    “post@sivilombudsmannen.no” ,
    firmapost@vfk.no

    Hei,

    jeg kom inn, på to skoler, høsten 1988.

    Det var Gjerdes videregående, i Drammen.

    Og Sande videregående, i Sande, i Vestfold.

    (Eller ‘oppi skogen’, som de visst sa, i Tønsberg.

    Husker jeg, fra skoleåret 1987/88).

    Og jeg hadde sommeren 1988, (da jeg kom inn, på disse to skolene), adresse, i Leirfaret 4B, Berger i Vestfold.

    Grunnen til at jeg også kom inn, i Drammen.

    Det
    var at ei Kristin Sola, i klassen min, på Sande videregående, skoleåret
    1987/88, hadde gitt meg et søknadsskjema, til en samarbeidsavtale.

    For de hadde ikke datalinje, i Sande.

    Og jeg hadde hatt programmering, som hobby, under oppveksten.

    Så derfor valgte jeg datalinja, i Drammen.

    Og der kom jeg inn, fordi at jeg hadde gode nok karakterer, til å få en av Vestfold sine ti plasser, i Buskerud, det skoleåret.

    Og det er jo en prestasjon, (omtrent som å få et stipend/’scolarship’), har jeg seinere tenkt.


    derfor så prøver jeg å få tak i dokumentasjon, på at jeg klarte, å
    komme med, på denne samarbeidsavtalen, å få en av kun ti plasser, i
    Drammen/Buskerud, skoleåret 1988/89, da.

    (Så jeg var utvekslingselev, må man vel si.

    Men jeg har ikke noe dokumentasjon, om dette.

    Og i våre dager, så kan jo hvem som helst, fra Svelvik/Berger/Sande, gå på skole, i Drammen.

    Man søker som om man var fra Drammen, for det er samme skole-region, liksom).

    Og jeg fikk da gratis busskort, fra Drammen til Bergeråsen.

    Men bussene var ikke tilrettelagt, for Berger-folk.

    Når det gjaldt å gå på skole, i Drammen.

    Så denne samarbeidsavtalen var ikke, for Berger-folk, vil jeg si.

    (‘Skolebussen’ min starta, i Svelvik, som ligger nærmere Berger enn Drammen.

    Så jeg måtte ta en buss, som gikk klokka sju, cirka.

    Og da måtte jeg vente, i en time nesten, på starten, av hver skoledag, i klassrommet, på Gjerde.

    Så det var ‘bånn i bøtta’, må jeg si).

    Jeg har også sendt om dette, til Vestfold fylkeskommune, på 00-tallet.

    Og til Buskerud fylkeskomme, (siden at Gjerde nå er nedlagt, og de har vitnemål-arkivet til Gjerde, blant annet).

    Og til Sande videregående.

    Og til samordna opptak, (heter det vel), mener jeg å huske.

    Så dette har for lenge siden, begynt å ligne, en farse, (må jeg klage på).

    Og Kristin Sola, har jeg også prøvd, å kontakte, om dette, (hu heter vel nå Kristin Sola Steen), men hu har ikke svart.

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har også klaget på tidligere, at Vestfold fylkeskommune, har en e-post-adresse, som heter, noe med: ‘Firmapost’.

    Det synes jeg, at virker, litt ‘Molbo-aktig’, (hvis det er lov, å si det).
    For hverken Vestfold fylkeskommune eller borgerne, er et firma.
    Så det blir litt idiotisk, med en sånn e-post-adresse, må jeg si, at jeg synes.
    Men det finnes kanskje en logisk forklaring, noe sted.
    Bare noe jeg tenkte på.



    2016-08-30 8:27 GMT+02:00 Hallgeir Henry Henriksen <hallgeirh@vfk.no>:

    For
    å kunne videresende ditt ønske om evt. mer informasjon/dokumentasjon på
    det du omtaler av ordning trenger jeg å vite hvilken videregående
    skole du gikk på i skoleåret 1988/1989.



    Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: cid:image002.png@01CCB97E.2ECCE6E0

    Vennlig hilsen

    Hallgeir Henriksen
    Rådgiver HMS, sikkerhet og beredskap
    HR-Seksjonen

    Direkte: 33 34 40 47
    Mobil: 415 61 858
    Sentralbord: 33 34 40 00
    www.vfk.no

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 29. august 2016 17:19
    Til: Hallgeir Henry Henriksen <hallgeirh@vfk.no>
    Kopi: Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; VFK-SVS-POSTMOTTAK <sande.vgs@vfk.no>; LO Postkasse LO <lo@lo.no>; BFK Postmottak Sentraladministrasjonen <postmottak@bfk.no>; post@sivilombudsmannen.no
    Emne: Re: 201506151-164 – Klage på Etablererskolen for kvinner
    Hei,
    det, (Etablererskolen for kvinner), var visst noe, som fylkeskommunene hadde, i sin tid.
    Men jeg får ta det, som en arbeidssak, med LO.
    Så sender kopi til de.
    Jeg lurer også på, om
    dere nå har mer om det, at jeg gikk på en samarbeidsordning, mellom
    Vestfold og Buskerud fylke, da jeg var russ, (i Drammen), skoleåret
    1988/89.
    Det må vel finnes noe dokumentasjon, om den ordningen, et eller annet sted, (mener jeg).
    Takk for svar, må man vel også si.
    Og på forhånd takk for eventuell hjelp, når det gjelder spørsmålet, om den nevnte samarbeidsavtalen.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2016-08-29 10:51 GMT+02:00 Hallgeir Henry Henriksen <hallgeirh@vfk.no>:
    Hei.
    Vi har mottatt din epost sendt den 26.08.16. inneholdende en klage rettet til oss på kurstilbudet «Etablererskolen». 
    Så langt vi kan se, har ikke dette kurset vært arrangert av Vestfold fylkeskommune. En eventuell klage
    må rettes til den som arrangerte kurset.
    Hvem som stod som arrangør den gangen det ble arrangert, er dessverre ukjent for oss.
    Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: cid:image002.png@01CCB97E.2ECCE6E0

    Vennlig hilsen

    Hallgeir Henriksen
    Rådgiver HMS, sikkerhet og beredskap
    HR-Seksjonen

    Direkte: 33 34 40 47
    Mobil: 415 61 858
    Sentralbord: 33 34 40 00
    www.vfk.no
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 26. august 2016 14:26
    Til: VFK-FADM-FIRMAPOST <firmapost@vfk.no>; BFK Postmottak Sentraladministrasjonen <postmottak@bfk.no>
    Kopi: post@sivilombudsmannen.no; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>;
    VFK-SVS-POSTMOTTAK <sande.vgs@vfk.no>; LO Postkasse LO <lo@lo.no>
    Emne: Klage på Etablererskolen for kvinner
    Hei,
    en gang, rundt midten
    av 80-tallet, så ba min far meg, om å lage, en slags brosjyre, for hans
    tredje familie sin vannsengbutikk, i Drammen, (Norske Vannsenger).
    Jeg er egentlig ikke, i
    min fars tredje familie, (min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, i
    sin leilighet på Bergeråsen, og så flytta han ned, til ei Haldis
    Humblen, som han bor
    sammen med enda, i 1980).
    Men jeg lagde nå brosjyra da.
    (Selv om det også ble sånn, at jeg måtte finne på nye navn, (det vil si hovedstedes-navn), til disse vannsengene.
    Jeg var i tenårene og hadde ikke mye erfaring, fra produksjon av brosjyrer, og denslags.
    Men min farmor, (på Sand, i Svelvik), hadde et kontor, i ‘heimen’ sin, etter min farfars slektsbedrift Strømm Trevare.
    Og der var det kopimaskin, osv.).
    Og så dro faren min meg inn, til Drammen, en lørdag, (var det vel).
    Og vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate, på Strømsø), var tjukk av folk.
    (For dette var midt under vannsengenes storhetstid.
    For å si det sånn).
    Og jeg la merke til, at mange kunder, ble ‘arge’, fordi at de ikke, ble betjent.
    Men jeg var bare
    seksten år, (eller noe sånt), og for å selge senger, så må man vel, ha
    vært litt aktiv, når det gjelder sengegymnastikk, (mistenker jeg, fra
    seinere ‘salgs-prating’,
    som jeg har hørt, (fra Haldis), i den buitkken).
    Og jeg hadde ikke fått opplæring, i å betjene kunder der.
    Så derfor, så la jeg fram brosjyrene, på en slags krakk, (eller noe i den duren).
    Og det funka, kundene begynte å bla i brosjyra, mens de gikk rundt og så, i butikken.
    Og så kom Haldis tilbake fra kurs, uka etter.
    (Jeg vet ikke hvor Etablererskolen hadde sendt henne.
    Men det var med overnatting, mistenker jeg).
    Og da brøt Haldis Humblen, (min fars samboer), sammen.
    Og fortalte, at på kurset, så hadde noen i hennes eksmann Oddbjørn Humblen, også deltatt.
    Og det hadde vært en slags seanse der, (forstod jeg, på det Haldis sa, til min far).
    Og man skulle fortelle private ting, til en gruppe.
    Og noen i Haldis sin
    eksmann, (som heiv henne ut, av en glassdør, i sin tid, var en versjon,
    av hvorfor Haldis ødela armen sin, ihvertfall).
    De fortalte, at de kjente, Haldis sin datter Christell.
    Og det var jo ikke riktig, at de som var i Haldis sin voldelige eksmann sin slekt, skulle være der.
    Og plage Haldis, liksom.
    Så det må jeg klage på.
    For etter dette, så
    begynte Haldis, å rokkere om/fjerne, den eksponeringa, som jeg hadde
    satt fram der, (på den foregående lørdagen).
    (Jeg gikk på handel og kontor eller ungdomsskolen, på den her tida.
    Men jeg var tilfeldigvis i butikken.
    For min far trengte noen ganger hjelp, til forefallende vannseng-butikk/levering-jobbing, (på den her tida, før jeg starta omsorgssvikt-sak osv.).
    Så dette må jeg klage på.
    For da blir nok jeg baksnakket av Haldis og.
    Som nok legger skylda, på alt som gikk galt, mens hu var på kurs, på meg.
    Siden at hu trenger
    min far, til å gi henne trøst, på grunn av dette, at hun møtte sin
    tidligere ektemann Oddbjørn Humblen sin slekt der.
    (For Haldis møtte også
    Oddbjørn hos Solveig ‘Scandinavian Star-telegrafist’ Rasmussen, på
    Holmen, i Oslo, en gang, (en familievenn av Haldis):
    Og da gikk min far inn i huset til Solveig.
    (For de var rimelig treige).
    Men da grein Haldis, og sa, at hu hadde sagt, til min far, at han ikke skulle gå inn der.
    Så Haldis griner alltid, hvis det er noe, med Oddbjørn Humblen.
    Og blir kanskje irrasjonell osv., da.
    Så derfor var det feil av fylkeskommunene, å ha, dette skandaløse ‘kvinnfolk-kurset’, (må man vel kalle det).
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog


  • Jeg sendte en e-post til Vestfold fylkeskommune

    Erik Ribsskog


    201506151-164 – Klage på Etablererskolen for kvinner

    Erik Ribsskog Mon, Aug 29, 2016 at 5:18 PM

    To: Hallgeir Henry Henriksen


    Cc:
    Politikk Høyre , Akademikerforbundet , VFK-SVS-POSTMOTTAK
    , LO Postkasse LO , BFK
    Postmottak Sentraladministrasjonen ,
    “post@sivilombudsmannen.no”


    Hei,

    det, (Etablererskolen for kvinner), var visst noe, som fylkeskommunene hadde, i sin tid.

    Men jeg får ta det, som en arbeidssak, med LO.

    Så sender kopi til de.

    Jeg
    lurer også på, om dere nå har mer om det, at jeg gikk på en
    samarbeidsordning, mellom Vestfold og Buskerud fylke, da jeg var russ,
    (i Drammen), skoleåret 1988/89.

    Det må vel finnes noe dokumentasjon, om den ordningen, et eller annet sted, (mener jeg).

    Takk for svar, må man vel også si.

    Og på forhånd takk for eventuell hjelp, når det gjelder spørsmålet, om den nevnte samarbeidsavtalen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog



    2016-08-29 10:51 GMT+02:00 Hallgeir Henry Henriksen <hallgeirh@vfk.no>:

    Hei.
    Vi har mottatt din epost sendt den 26.08.16. inneholdende en klage rettet til oss på kurstilbudet «Etablererskolen». 


    langt vi kan se, har ikke dette kurset vært arrangert av Vestfold
    fylkeskommune. En eventuell klage må rettes til den som arrangerte
    kurset.

    Hvem som stod som arrangør den gangen det ble arrangert, er dessverre ukjent for oss.


    Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: cid:image002.png@01CCB97E.2ECCE6E0

    Vennlig hilsen

    Hallgeir Henriksen
    Rådgiver HMS, sikkerhet og beredskap
    HR-Seksjonen

    Direkte: 33 34 40 47
    Mobil: 415 61 858
    Sentralbord: 33 34 40 00
    www.vfk.no


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 26. august 2016 14:26
    Til: VFK-FADM-FIRMAPOST <firmapost@vfk.no>; BFK Postmottak Sentraladministrasjonen <postmottak@bfk.no>
    Kopi: post@sivilombudsmannen.no; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; VFK-SVS-POSTMOTTAK <sande.vgs@vfk.no>; LO Postkasse LO <lo@lo.no>
    Emne: Klage på Etablererskolen for kvinner

    Hei,
    en gang, rundt midten
    av 80-tallet, så ba min far meg, om å lage, en slags brosjyre, for hans
    tredje familie sin vannsengbutikk, i Drammen, (Norske Vannsenger).
    Jeg er egentlig ikke, i
    min fars tredje familie, (min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, i
    sin leilighet på Bergeråsen, og så flytta han ned, til ei Haldis
    Humblen, som han bor sammen med enda, i 1980).
    Men jeg lagde nå brosjyra da.
    (Selv om det også ble sånn, at jeg måtte finne på nye navn, (det vil si hovedstedes-navn), til disse vannsengene.
    Jeg var i tenårene og hadde ikke mye erfaring, fra produksjon av brosjyrer, og denslags.
    Men min farmor, (på Sand, i Svelvik), hadde et kontor, i ‘heimen’ sin, etter min farfars slektsbedrift Strømm Trevare.
    Og der var det kopimaskin, osv.).

    Og så dro faren min meg inn, til Drammen, en lørdag, (var det vel).
    Og vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate, på Strømsø), var tjukk av folk.
    (For dette var midt under vannsengenes storhetstid.
    For å si det sånn).
    Og jeg la merke til, at mange kunder, ble ‘arge’, fordi at de ikke, ble betjent.
    Men jeg var bare
    seksten år, (eller noe sånt), og for å selge senger, så må man vel, ha
    vært litt aktiv, når det gjelder sengegymnastikk, (mistenker jeg, fra
    seinere ‘salgs-prating’, som jeg har hørt, (fra Haldis),
    i den buitkken).
    Og jeg hadde ikke fått opplæring, i å betjene kunder der.
    Så derfor, så la jeg fram brosjyrene, på en slags krakk, (eller noe i den duren).
    Og det funka, kundene begynte å bla i brosjyra, mens de gikk rundt og så, i butikken.
    Og så kom Haldis tilbake fra kurs, uka etter.
    (Jeg vet ikke hvor Etablererskolen hadde sendt henne.
    Men det var med overnatting, mistenker jeg).
    Og da brøt Haldis Humblen, (min fars samboer), sammen.
    Og fortalte, at på kurset, så hadde noen i hennes eksmann Oddbjørn Humblen, også deltatt.
    Og det hadde vært en slags seanse der, (forstod jeg, på det Haldis sa, til min far).
    Og man skulle fortelle private ting, til en gruppe.
    Og noen i Haldis sin
    eksmann, (som heiv henne ut, av en glassdør, i sin tid, var en versjon,
    av hvorfor Haldis ødela armen sin, ihvertfall).
    De fortalte, at de kjente, Haldis sin datter Christell.
    Og det var jo ikke riktig, at de som var i Haldis sin voldelige eksmann sin slekt, skulle være der.
    Og plage Haldis, liksom.
    Så det må jeg klage på.
    For etter dette, så
    begynte Haldis, å rokkere om/fjerne, den eksponeringa, som jeg hadde
    satt fram der, (på den foregående lørdagen).
    (Jeg gikk på handel og kontor eller ungdomsskolen, på den her tida.
    Men jeg var tilfeldigvis i butikken.
    For min far trengte noen ganger hjelp, til forefallende vannseng-butikk/levering-jobbing, (på den her tida, før jeg starta omsorgssvikt-sak osv.).
    Så dette må jeg klage på.
    For da blir nok jeg baksnakket av Haldis og.
    Som nok legger skylda, på alt som gikk galt, mens hu var på kurs, på meg.
    Siden at hu trenger
    min far, til å gi henne trøst, på grunn av dette, at hun møtte sin
    tidligere ektemann Oddbjørn Humblen sin slekt der.
    (For Haldis møtte også
    Oddbjørn hos Solveig ‘Scandinavian Star-telegrafist’ Rasmussen, på
    Holmen, i Oslo, en gang, (en familievenn av Haldis):
    Og da gikk min far inn i huset til Solveig.
    (For de var rimelig treige).
    Men da grein Haldis, og sa, at hu hadde sagt, til min far, at han ikke skulle gå inn der.
    Så Haldis griner alltid, hvis det er noe, med Oddbjørn Humblen.
    Og blir kanskje irrasjonell osv., da.
    Så derfor var det feil av fylkeskommunene, å ha, dette skandaløse ‘kvinnfolk-kurset’, (må man vel kalle det).
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog


  • Jeg var på samarbeidsavtalen, mellom Nordre Vestfold og Drammen, skoleåret 1988/89. Så det er ikke noe nytt, at kommunene samarbeider, på tvers av fylkesgrensene. Så det er vanskelig å se poenget, til Sanner her, (vil jeg si). Man kan like godt si, at Sanner og Høyre, raserer det landet vi kjenner, fordi at de har fått seg, noen fikse ideer. Noe sånt

    fikse ideer

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Sanner-vil-ha-ti-regioner-i-Norge-8416701.html

    PS.

    Høyre har forresten ‘alltid’, (sånn som jeg har skjønt det), vært tilhenger av, et desentralisert Norge.

    Men Sanners reformer, vil føre til, et mer sentralisert Norge, (vil jeg si).

    (Med færre kommuner og færre fylker.

    Så vil landet bli mer sentralisert, (vil jeg si).

    Og det er fordi, at Sanner ønsker, at landet skal bli mer topp-styrt, (sånn at han og Høyre, kan bestemme hver detalj liksom, fra Høyres Hus, i Stortingsgata), kan det virke som.

    Noe sånt).

    Så dette er ikke Høyre-politikk, (hvor det heter seg, at beslutningene skal tas nærmest mulig, der folkene, (som disse beslutningene gjelder), bor).

    (Og dette er heller ikke konservativ politikk, må man vel si).

    Dette minner mer, om noe slags ‘New Age-politikk’, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette jeg skrev, i PS-et ovenfor.

    Det burde vel ha vært sånn, at jeg tenkte, (når jeg skrev det PS-et), at nå er jeg kjedelig, (for jeg skriver det samme, som ‘ørten’ folk før meg, har skrevet, i avisene, liksom).

    Men det tenkte jeg ikke, (sånn som jeg husker det), når jeg skrev dette første PS-et.

    Så hvor er de som er skeptiske, (til Sanners reformer), i denne debatten?

    Blir de dysset ned, av Sanners sin tidligere assistent, i Unge Høyre, (fra den tida, som jeg var, på et kurs/møte der, noe som var, sommeren 1991), Andre Støylen.

    For Støylen kontrollerer jo ‘alle’ lokalavisene nå, (som jeg har kritisert litt, i en tidligere bloggpost).

    Så dette ‘radar-paret’ Sanner og Støylen.

    De samarbeider muligens enda, (for alt hva jeg vet).

    Selv om Støylen vel er ute av politikken, (som meg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Sanner har heller ikke noe respekt, for de som ‘bygde landet’, liksom.

    Jeg husker at han sa til meg det, (den ene gangen, som jeg var med Magne Winnem, til Unge Høyre, (og Høyres Hus), i Stortingsgata, i 1991).

    At alle Norges lover, bare var tull, liksom.

    Men jeg har jo hatt rettslære, (på Sande videregående), skoleåret 1987/88.

    Og lært om der, at det er mye bra arbeid, fra rettskafne folk, (må man vel kalle dem), i forarbeidene, til lovene, osv.

    Så Sanner kan være sjokkerende kunnskapsløs og respektløs, til tider, (vil jeg si).

    Hvis ikke det var sånn, da.

    At Sanner, var sur, på meg, siden at jeg liksom fjernet, for mye ‘nazistiske’ ting, fra Unge Høyre sitt program.

    (I det møtet, som Sanner (og Støylen), dro med Magne Winnem og meg på).

    Og så var Sanner muligens vag.

    Og så nevnte han Norges lover.

    Og så mente han muligens Unge Høyre sitt program, (fra før jeg fikk være med, i den ‘program-komiteen’).

    For jeg var bare, på et møte der.

    Så jeg var ikke med på, å lage det program-utkastet, som jeg var med på, å diskutere/korrigere, i det nevnte møtet.

    Så jeg vet ikke, hvem sine program-forslag, det var, som jeg liksom korrigerte, da jeg var, i det møtet, til Sanner, (som var i etterkant, av en kurskveld, om konservativ politikk).

    Og Magne Winnem, presenterte dette, (at jeg skulle bli med han, til Høyres Hus, hvor han hadde vært, på en del Unge Høyre kurskvelder tidligere), som noe sosialt, for meg.

    Og dette, (at jeg ble med dit, en dag/kveld), tok jo av, (med program-komite-møter osv.), til de grader, (må jeg si).

    Så her var det en del ‘merksnodige’ ting, (må jeg si), i forbindelse med, at jeg var, på Unge Høyre kurs/møte, (sommeren 1991).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg bør kanskje også forklare, om hvorfor dette, (å legge ned kommuner og fylker), kan kalles konservativ politikk.

    (Selv om dette, (å legge ned kommuner og fylker, og dermed gjøre statsforvaltningen mer sentralisert, må man vel si), ikke er _Høyre-politikk_.

    Sånn som jeg kjenner Høyre sin politikk, fra aviser og TV osv., siden 70/80-tallet).

    Og det er fordi, (som Sanner forklarte om, i 1991).

    At konservativ politikk, (eller om det var: ‘Konservatisme’, han sa), det betyr ikke bare, å liksom ‘fryse’ eller konservere, dagens ‘samfunns-tilstand’.

    Nei, Sanner forklarte, at konservativ politikk, betydde at man forrandret på _et_ felt, (i samfunnet), mens resten av samfunnet, det lot man liksom, stå stille, da.

    (Noe sånt).

    Så her ser man dette i praksis, (må man vel si).

    Resten av regjeringen, lar liksom bare alt, ‘skure og gå’, som vanlig.

    Og så er Sanner liksom en slags ‘superminister’, som skal forrandre, (på sitt felt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så jeg vet ikke hvordan Sylvi Listhaug passer, i dette.

    For hun forrandrer jo også, (på innvandringspolitikken).

    Men det var en nødløsning, (må man vel si).

    Og derfor måtte man ha inn, en ny minister, (kunne det virke som).

    (For å stoppe, en situasjon, (den økte innvandringen), som regjeringen vel ikke hadde forutsett, da de liksom la, regjeringskabalen.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Denne definisjonen, på konservativ politikk, (som jeg skrev om, i PS 4).

    Den har jeg hørt, av Sanner selv, (på den kursdagen, som Magne Winnem, dro meg med på, i Høyres Hus, i 1991).

    Så jeg vet ikke, om det liksom er, den ‘offisielle’ definisjonen, på konservativ politikk.

    Det kan være, at dette er en definisjon, som for eksempel neo-konservative benytter, (på ‘konservativ politikk’).

    Det tørr jeg ikke å si, på stående fot, (som de sier).

    Dette må jeg nok i såfall, lese mer om, (et eller annet sted), for å tørre å si sikkert.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Konservatismen sier ikke noe om, _hva_ man skal forrandre.

    (Må man vel si).

    Men konservatismen, er liksom et slags verktøy, som gjør det mulig, å endre samfunnet gradvis, samtidig med at samfunnet forblir stabilt.

    Og det, (at konservatisme, gikk ut på, å endre samfunnet, (på en stabil måte)), det visste ikke jeg, før Sanner sa det, (på det møtet, i 1991).

    For å konservere, det betyr jo, at man liksom skal ‘fryse’ noe, da.

    Men konservatisme, betyr altså _ikke_, at man ønsker, å fryse, (eller konservere), samfunnet.

    Men det er liksom en slags regel, for hvordan samfunnet kan endres, på en ‘stødig’/bra måte, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    konservatisme

    https://no.wikipedia.org/wiki/Konservatisme

    PS 9.

    Så man kan da lure på.

    Hva er egentlig Sanner sine motiver, for å slå sammen disse kommunene og fylkene?

    Dette er ikke Høyre sin politikk.

    (Sånn som jeg kjenner Høyre sin politikk, (fra tidligere år), ihvertfall).

    Dette er Sanner sin personlige politikk, (kan det nesten virke som, ihvertfall).

    Og Sanner er villig, til å bruke tvang, for å slå sammen disse distriktene.

    (Som det står om, i Aftenposten-artikkelen, øverst i denne bloggposten).

    Og det blir et kaos, for folk skjønner ikke det, at de nye kommunene, bare er adminstrative.

    Men de identifiserer seg, (ihvertfall etterhvert, vil jeg si, som er fra felleskommunen Svelvik), med den nye kommunen, og skjønner ikke, at dette bare, er resultatet, av en sammenslåing, som er motivert, av økonomiske årsaker.

    I Paris, så har de nummerert bydelene, (fra 1 til 50 eller 1 til 100, eller noe i den duren).

    Hvis man hadde kalt, den nye felleskommunen Svelvik, for kommune nummer 153, (for eksempel), på 60-tallet, da Svelvik og Strømm ble slått sammen.

    Så hadde nok fler folk, i dag, sagt at de var fra Strømm, (og ikke fra småbyen Svelvik, som er det største tettstedet, i det gamle Strømm/Svelvik), vil jeg si.

    Så dette har med folks identitet å gjøre.

    Og gamlinger her og der, (i vårt langstrakte land), vil nå ikke lenger, få bo på gamlehjem, på sitt hjemsted.

    (Men må nå, istedet bo, i nabobygda, (eller nabo-byen).

    Og der, så blir de kanskje pleiet, av innvandrere, med en annen kultur, (på toppen av dette, med flyttingen)).

    Så man kan lure på, hvilke motiver, som Sanner har, for denne ‘plagingen’, av eldre og skoleelever osv., ‘her og der’.

    Å skylde på det økonomiske, i verdens rikeste land, (som vel Norge er).

    Det blir litt tynt, (må man vel si).

    Når vi kunne ha 19-20 fylker, da vi var et ganske fattig land, (i vestlig målestokk), før vi fant oljen, (på 60/70-tallet).

    Så må vi vel ha råd til det nå også, (etter at vi har blitt verdens rikeste land), skulle en vel tro.

    Nei, her er det nok, noe ‘lurifaks’, et eller annet sted, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette var skoleveien min, russeåret, (skoleåret 1988/89), da jeg gikk, på Gjerdes videregående skole, (i Drammen), som del, av en slags samarbeidsavtale, mellom Nordre Vestfold og Buskerud/Drammen

    skolevei 80 tallet

    http://www.dagbladet.no/2016/03/19/nyheter/drammen/evakuert/kjopesenter/43591500/

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om gjerdes vgs

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 2.

    Mens jeg gikk, på denne skolen, (Gjerdes videregående).

    Så jobba jeg deltid, på CC Storkjøp.

    (Det var en impulshandling, at jeg søkte jobb der, må jeg si.

    For jeg skulle kjøpe skolebøker, av Arnt Lund, (som var tvillingbroren til Eirik Lund, (som spilte på samme fotball-lag, som meg, på 80-tallet, (en periode ihvertfall), nemlig Berger IL), før de vel flytta, til Sande, (et eller annet sted)).

    For Arnt Lund, hadde hengt opp, en lapp, på skolen min, om at han solgte bøker, da.

    Og jeg hadde kommet inn, (i Drammen), på samarbeidsavtalen, (mellom Buskerud og Nordre Vestfold), så alt var nytt for meg.

    Skolen var ny, lærerne var nye og medelevene var nye.

    Så derfor, så tenkte jeg nok, at det ble, som noe ‘Berger/Berger IL/Sande videregående’-aktig nesten, å dra bort, på CC Storkjøp, (hvor Arnt jobbet), for å kjøpe brukte bøker.

    (Midt oppi alt dette ‘Drammens-greiene’, da.

    For å si det sånn).

    Og når jeg så, at Arnt Lund satt der, (i kassa, hos CC Storkjøp), uten at han virka, for preget, (i negativ retning), av det, liksom.

    Så spurte jeg, (noe jeg ikke hadde planlagt), om de hadde noe ledig jobb der.

    Og det hadde de, da.

    Og etter at jeg hadde jobba der, en stund.

    (Dette var vel en tirsdag ettermiddag.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så fikk CC Drammen inn en bombetrussel, (husker jeg).

    Og jeg husker det, at assisterende butikksjef Nils Egil, (som var skift-leder liksom, på denne vakta).

    Han klagde, på vaktmesteren, (på CC Brakerøya), husker jeg.

    For vaktmesteren, hadde bare sagt, på callinga, (for hele senteret), at: ‘Vi har fått inn en _bombetrussel_’.

    (Noe sånt).

    Men egentlig, så hadde CC visstnok, (ifølge han Nils Egil, fra Nesbygda vel), en kassett, som de skulle sette på, hvis de fikk inn bombetrusler, (eller lignende).

    (Noe sånt).

    Men det hadde vist han vaktmesteren glemt, (i farta), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Han vaktmesteren, var forresten muligens en bekjent, av faren min.

    For min fars nye samboer Haldis Humblen.

    Hu jobba jo, på CC Elektro, (på CC Drammen/Brakerøya), fram til begynnelsen/midten, av 80-tallet, (var det vel).

    Og hu pleide, en del ganger, å dra med meg, inn til CC, (sammen med hennes datter Christell, med flere), på lørdager.

    Og en lørdag, som jeg var med Haldis, til CC.

    Så dro faren min meg med, opp på loftet, på CC, (over ‘Hallen’, (som lå utafor CC Storkjøp), vel).

    Og da, så spurte jeg vaktmesteren, (og faren min), om jeg kunne få, et gammelt cola-reklame-skilt, som stod der, og liksom samlet støv, da.

    Men det fikk jeg ikke lov til, (å få), da.

    Vaktmesteren forklarte ikke hvorfor, at jeg ikke kunne få, dette skiltet.

    Men han vaktmesteren, var visst litt surrete, (ifølge han Nils Egil), da.

    (Noe sånt).

    Og vanligvis, så var det vel, Securitas-vektere, som satt, bak en skranke, i Hallen, som dreiv, med snakking, over callinga, (når det var bombetrusler osv.), sånn som jeg forstod det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Arnt Lund, er forresten også broren, til min klassekamerat, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), Ronald Lund.

    Men Lund-familien flytta, fra Bergeråsen til Sande, (et sted), var det vel.

    (Mens jeg gikk, det siste året, på ungdomsskolen, (var det vel)).

    Men nå ligger jo Berger, på grensen, mellom Svelvik kommune og Sande kommune.

    Så om Lund-familien faktisk flytta, til tettstedet Sande, (eller hva man skal kalle det).

    (Noe som vel ble sagt, (mer eller mindre ihvertfall), på Svelvik ungdomsskole, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

    Eller om de bare flytta, til et annet sted, på Berger, (som lå rett over grensa, til Sande kommune, liksom).

    Det er jeg ikke helt sikkert på, (hvis jeg skal være ærlig).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Denne damen hadde rollen kunde. Og som kunde, så har man vel en plikt nærmest, å klage, hvis man ikke er fornøyd. (I det minste, så har man ihvertfall en rett til å klage, vil jeg si). Så hun var her en god borger, må man vel nesten si. Enhver medarbeider skal kunne ta imot en klage, lærte jeg, i Rimi. Og så er det denne medarbeideren sin jobb, å sende denne klagen videre, til sin overordnede. Noe sånt

    rolle som kunde

    http://www.side3.no/article3721191.ece

    PS.

    Og hvis den klagen blir sendt oppover og oppover, i organisasjonen, (altså flyselskapet).

    Så havner den tilslutt hos direktørene.

    Som da kan ha den klagen med seg, på styremøter osv., og bruke den som grunn for å velge en løsning fremfor en annen, kanskje.

    (For å gi et eksempel.

    Dette er en type organisasjon, som kalles ‘linje-organisasjon’.

    Og dette er et eget fag/felt, som heter organisasjon.

    Som man lærer om på handel og kontor/handelsskole/handelsgymnas og enkelte høyskoler, osv.

    Og dette faget, (organisasjon), det kan man helt sikkert kjøpe bøker om, hos bokhandlerne).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten, så gikk jo jeg, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, det siste året, på videregående.

    Og da, så var det sånn, at jeg lærte det.

    At hvis en NSB-buss, var forsinket, så ville den neste bussen vente.

    (Hvis jeg tok bussen om Sande, for eksempel.

    Så kunne NSB-bussen fra Berger til Holmestrand være forsinket.

    Men da ville NSB-bussen fra Holmestrand til Drammen, vente i Sande.

    (Ihvertfall hvis det bare var snakk om noen få minutter, å vente.

    Siden disse bussene ikke gikk så ofte, da.

    Og man måtte vel muligens si fra til sjåføren.

    Sånn at han kunne ringe til sin kollega, på den bussen som man skulle videre med.

    Noe sånt)).

    Og derfor, så sa jeg en gang fra, (en julaften, på begynnelsen/midten av 90-tallet).

    Da jeg tok toget, fra Oslo til Sande.

    (For jeg skulle til bestemor Ågot, på Sand, og feire jul.

    Så jeg skulle videre med NSB-buss, fra Sande til Sand/Berger, da).

    For jeg regnet da med, at hvis jeg sa fra til NSB-konduktøren på Vestfoldbanen.

    Om at jeg skulle videre, med NSB-bussen, til Berger.

    Så ville NSB-bussen, (som var den siste Berger/Svelvik-bussen, på julaften), vente noen få minutter på meg.

    Siden at NSB-bussene, (i Sande/Drammensområdet), pleide å vente på forsinkede NSB-busser, (på slutten av 80-tallet, ihvertfall).

    Så hvis NSB hadde vært bra organisert.

    Så kunne jo NSB-bussen, ha venta, på NSB-toget.

    Men så ikke.

    Men det kunne jo ha vært noe lignende, i USA.

    At fly-personalet kunne ha fått det neste flyet, til å vente, noen få minutter, liksom.

    (Jeg har jo sett britiske TV-programmer, om livet på flyplasser, osv.

    Og der venta de lenge på noen folk som dreiv og surra veldig lenge, i tax-free-en, osv.

    Så noen ganger, så er flyselskaper fleksible, virker det som.

    Så det måtte da være en god ide, å forklare, om det her, til de ansatte, på flyet, skulle man vel kanskje tro).

    Hvem vet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og han som satt noen seter bak.

    Og som begynte å tulle, med hu kona.

    Han forstod nok ikke det, at hu dama gjorde sin borger/samfunnsplikt, nærmest.

    Og at hu dama hadde rollen kunde her.

    Så han må vel sies å være en forvirret nerd, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.