johncons

Stikkord: Sandbu Tepper

  • I den store Jensen-annonsen på Aftenposten.no, så kan man se min farmor og farfar sitt hus og møbelfabrikk (Strømm Trevare) hvor jeg egentlig har en slags odel/hevd (vil jeg si) siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn

    https://www.aftenposten.no/brandstudio/feature/v/jensen/bedre-sovn-med-riktig-seng/

    PS.

    Dette har jeg blogget om mange ganger tidligere.

    Jensen holdt egentlig til i Svelvik.

    (Ved Svelvik Kroa.

    På den andre sida av Svelvik-strømmen.

    Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.

    Noe sånt).

    Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.

    (En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.

    For å si det sånn).

    Og det området, hvor Jensen nå holder til.

    (Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.

    For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.

    På bilet overfor).

    Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).

    Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).

    Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.

    Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.

    Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).

    Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.

    Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).

    Da jeg så den på Google Maps.

    (Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.

    Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).

    Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).

    Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).

    Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.

    Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.

    Det var liksom idyllisk, da.

    Må man vel si.

    Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Med min farmors hus (Roksvold).

    Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.

    (Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).

    At det heter Baskomti-havna).

    Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.

    (Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).

    Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.

    (Noe sånt).

    Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.

    Og da hadde Pia vært litt vanskelig.

    For vi skulle ut med båten til min far.

    (En slags cabin-cruiser.

    Som han hadde bygget selv).

    Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.

    Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.

    Og da lurte min far meg.

    For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.

    Men så ikke.

    Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.

    Men var det Pia?

    Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).

    (Vil jeg si).

    Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.

    (Noe jeg har lurt på tidligere.

    Om hu er en bytting).

    Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1931_heftet.pdf

    PS 3.

    Mer om Baskomti (fra Svelviksposten 3. september 1910):

    https://www.nb.no/items/9dae567013e6bf88c19df32bf9379634?page=3&searchText=%22baskomti%22

    PS 4.

    Mer om at min fars foreldre hadde rett til å ha båt i Krok-bukta aka. Baskomti-havna:

  • Her kan man visst se stua til min tidligere sambygding Jan Rune Havre (som døde tidligere i år)



    https://kart.gulesider.no/?c=59.554048,9.805040&z=14&q=%22Eftel%C3%B8tmoen%2022%203618%20Skollenborg%22;wp

    PS 2.

    Jan Rune sin storesøster Margrethe skriver om dette hus-salget på Facebook:



    https://www.facebook.com/margrethe.havre/posts/pfbid0JhsLPvC4psE8AcRNTwx4J3sK7NbyLkt8TiD4gvTysrBgyUCYjfhLagofjmbvKT24l

    PS 3.

    Jan Rune og Margrethe sin far drev firmaet Sandbu Tepper, på mitt ‘gromgutt-territorium’, på Sand (sør for Svelvik) på 80/90-tallet.

    Og derfor husker jeg disse.

    (Selv om disse ikke gikk i samme klasse som meg.

    For eksempel).

    Disse var liksom som inntrengere, på vårt ‘område’, på Sand.

    (Min farmor Ågot, var fra en gård i Rollag.

    Og hu mente at det og det var vårt.

    For å si det sånn).

    Så det var ikke sånn, at jeg syntes at det var noe stas, med disse Havre-folka (og deres firma Sandbu Tepper) husker jeg.

    Og bak Sandbu Tepper igjen (også på vårt området, ifølge min farmor) så dukket den grå/anonyme direktør Jensen opp, med sine Jensen-madrasser, som er rimelig kjente i våre dager.

    (Det er visst noen av de kuleste madrassene man kan ha i England, for eksempel.

    Noe sånt).

    Men Jensen var fra Svelvik, så det var ikke sånn at jeg gikk på samme skole, som hans avkom.

    (Som når det gjaldt Havre.

    For de var fra Berger.

    Og Jan Rune gikk for eksempel i samme klasse som min lillesøster Pia og min yngre stesøster Christell.

    For å si det sånn).

    Så jeg er litt mer rundt de Havre-folka.

    (På grunn av dette).

    Mens den andre ‘intrenger-familien’ (Jensen) har jeg ikke helt oversikt over (siden at de var fra en annen del, av den daværende felleskommunen Svelvik (som egentlig var to kommuner, nemlig Svelvik og Strømm (noe man kunne se i firmanavnet til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri, blant annet)).

    Så Jensen var egentlig fra Svelvik.

    Mens vi/Strømm Trevare.

    (Og Havre-familien/Sandbu Tepper).

    Var fra den tidligere kommunen Strømm, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Margrethe Havre (og den fire år yngre David Ekroll) har forresten to unger (født utenfor ekteskap) som er noen slags ‘super-atleter’, som hevder seg i verdenstoppen, i forskjellige idretter:



  • Svelvik-folka mener at min farfars første trevare-fabrikk holdt til, der Sandbu Tepper bygde, (og seinere bygget ut), på begynnelsen av 80-tallet. Men det er feil. Det var: ‘Kiosken til a Liv’, (som min farmor sa), som holdt til der. Min farfars første trevare-fabrikk, (‘Saga’), holdt til en del titalls meter bak bygget på bildet, (den var nabo med hyttene i Kjelleråsveien, for å si det sånn)

    det var feil

    https://www.facebook.com/groups/732325250957994/permalink/791566261700559/

    PS.

    Den tyskerbrakka, (jeg vet ikke hva historien til den brakka er), på bildet.

    Den kalte min farmor for: ‘Systua til Margit og Anne’.

    (Denne brakka stod tom/ubrukt, på hele 80-tallet.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det var hennes eldre tvilling-søstre, (fra Rollag).

    En gang da jeg var to-tre år gammel, (jeg er født i 1970), så var jeg med min farmor dit, (mener jeg vagt å huske).

    Men at de skal ha lagd madrasse-deler til Jensen Møbler, (som noen skriver i linken overfor).

    Det er nytt for meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det bygget sør for tyskerbrakka, nevnes også.

    Det skrives at det var lager, for kjøpmann Oddmund Larsen.

    Men her, (på loftet), så fant min far noen gamle Donald-blader, (fra 1960 til 1966 vel), høsten 1979, (husker jeg).

    Da må det muligens ha vært bladene til Oddmund Larsen sine døtre da, (hvis han hadde noen).

    (For det stod noen jente-navn, i noen av Donald-bladene, (som jeg fikk halvparten av), husker jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var sånn, en gang på begynnelsen av 80-tallet.

    At min farfar satt og leste, i avisa, (enten Svelvik-avisa eller DT/BB).

    Og så fortalte han, at det skulle bli industriområde, der Sandbu Tepper bygde.

    Og så bygde først Sandbu Tepper.

    Og så bygde Jensen Møbler, (der min farfar hadde hatt sitt første snekkerverksted).

    Og så bygde Sandbu Tepper ut.

    Og så tok Jensen Møbler over Sandbu Tepper, og bygde sammen de to betong/mur-byggene.

    Og så bygde Jensen Møbler minst en gang til, etter dette.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min farfars første trevare-fabrikk, (‘Saga’).

    Det var opprinnelig en fruktkasse-fabrikk, (hvor de lagde kasser for fruktbøndene, på Sand).

    (For å si det sånn.

    Min farfar jobbet som snekker, (han lagde stamper), for den første Jebsen-tekstil-fabrikken på Berger.

    Og så begynte han med fruktkasse-produksjon, på søndagerne.

    Noe sånt).

    Og når de så skulle lage møbler istedet, (de fikk blant annet enerett for produksjon av trevare-elementer til Jensen Møbler sine madrasser).

    Så ønsket min farfar heller å ha, en mer moderne/større fabrikk, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til PFU

    Erik Ribsskog

    Klage

    Erik Ribsskog  6. april 2020 kl. 03:29

    Til: PFU Pressens faglige utvalg



    Kopi: kommunepost@drammen.kommune.no, Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs”


    Hei,

    dette gjelder en artikkel i Svelviksposten 11. januar 2018, (se vedlegg).

    Og jeg har hatt en ‘gromgutt-territorium-sak’ eller bruksrett-sak
    eller hevd-sak, mot Svelvik kommune, for noen år tilbake.

    Da jeg vokste opp, så var Roksvollshøgda, (hvor min farmor og farfar
    bodde), et av mine oppvekst-steder.

    Jeg spiste blant annet middag der, hver dag etter skolen, på
    80-tallet, (siden at jeg flytta fra min mor i Larvik til far på
    Berger), og jeg bodde der i ferier og var på besøk, på 70-tallet og
    90-tallet.

    Og jeg disponerte skuffer i stue-reolen, og et skrivebord på kontoret,
    og jeg delte et soverom der, (det største), med min yngre søster Pia,
    på 80/90-tallet.

    Og på midten av 70-tallet, så ble Pia og jeg rådet til, å leke, på et
    jorde, like ved, ved å fange humler der.

    Og på slutten av 70-tallet, så sa min farmor at jeg burde gå på ski,
    på et jorde, på nordsida av huset.

    Og min farmors søstre hadde en systue, like ved, som gikk konkurs, og
    i 1979, så var den vår, må jeg si.

    Det samme med kiosken til Liv, (Simbo), som også gikk konkurs, og som
    var vår, høsten 1979, (og årene før/etter).

    Og min far henta Donald-bladet, i et hus, som lå, i krysset
    riksveien/Snippen-veien.

    Så det var også vårt, må jeg si.

    Pluss at vi også hadde et lokale, som het Saga/Eplekassefabrikken der.

    Som vi brukte som lager, (etter at min farfar hadde laget eplekasser
    der, på 50/60-tallet, for de lokale bøndene).

    Men så leste min farfar, høyt fra en avis, at det skulle bli
    industriområde, på Nordre Sand.

    Og jeg spiste middag der, (og jobbet litt på vår trevarefabrikk, som
    lå som en låve, utafor min farmors hus), hver dag etter skolen, fra
    høsten 1979, og mer eller mindre til jeg flytta til Oslo, for å
    studere, høsten 1989.

    Så denne lesinga, (til min farfar), må ha vært etter høsten 1979.

    Og han leste, at det skulle bli industriområde der.

    Og da bygde Sandbu Tepper der, i 1980, (der hvor kiosken til Liv, hadde stått).

    Og de hadde før dette holdt til i Brusfabrikken, (en nedlagt
    brusfabrikk), ved kommunegrensa, (til daværende Sande kommune), et
    par-tre kilometer lenger sør.

    Men Svelvikposten skriver, at Sandbu Tepper holdt til, i en tett skog,
    bak kiosken, og at Jensen Møbler seinere etablerte seg der.

    Det er feil.

    Sandbu Tepper holdt ikke til i den skogen.

    Der var det bare skog, (og min seinere klassekamerat Geir Arne
    Jørgensen, som surra rundt der), husker jeg, (fra rundt 1977, kan det
    vel kanskje ha vært).

    Og Jensen Møbler bygde nytt, (også i østblokk-stil, som Sandbu
    Tepper), bak Sandbu Tepper, (rundt 1982).

    Og så utvidet Sandbu Tepper rundt 1987.

    Og så gikk Sandbu Tepper konkurs, rundt 1990.

    Og så skjøtet Jensen sammen sin fabrikk med Sandbu Tepper sin cirka
    like store butikk.

    Og så har Jensen utvidet, (og bygget på jordet mitt/vårt osv.), i
    flere omganger, fram til i våre dager, (og veldig fortettet), sånn at
    Nordre Sand nå er helt dominert, av et koloss-bygg, som nazistene
    sikkert ville vært stolte av.

    (For å si det sånn).

    Og dette er på mitt gromgutt-territorium.

    (Jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    Og jeg hadde bruksretten på vårt 60-talls-bolighus og vår 60-talls-fabrikk.

    Men min fars yngste bror Runar fikk arve huset, og solgte dette, til
    noen utafor slekten.

    Og min far solgte maskinene på verkstedet til sin samboer Haldis
    Humblen, (et triks grundere/japper ofte benytter seg av, hvis de er
    personlig konkurs, å liksom sette det, i kona sitt navn).

    Og min far tvang meg til å bo aleine, siden 1980, så jeg har en
    omsorgssvikt-sak, mot han).

    Og når Svelviksposten da tuller med faktaene.

    Så tror kanskje ikke folk på meg, når jeg har min brukretts-sak,
    (siden at jeg har blitt ranet for mitt ‘gromgutt-territorium’).

    Så dette må jeg klage på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det sammer er tilfelle med boka: ‘Svelvik 1945 – 1995’.

    Der står det at min farfar inngikk en kontrakt med Jensen Møbler i 1978.

    Og at vi utvidet fabrikken i 1978.

    Men fabrikken stod klar i 1968, og den var 20-30 meter lang, og den
    var bygget litt for fremtiden, så den ble ikke utvidet, sånn som det
    står i Svelvik-boka.

    Og kontrakten med Jensen, (en enerett for tre-deler til Jensen sine
    produkter), den stod det om, i en avis, i 1968, (i forbindelse med at
    DT/BB skrev om min farfars nye fabrikk).

    Så det er historieforfalskning, å si, at kontrakten mellom min farfar
    og Jensen, var fra 1978.

    Den var kanskje fra 1958, (for å si det sånn).

    Og min far tok over Strømm Trevareindustri gradvis, etter min farfar,
    fra slutten av 70-tallet.

    Og min far, (som fikk hjelp av sin yngre bror Håkon), blåste av
    ‘elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    (Husker jeg at han sa, i huset til min farmor, i en pause, på verkstedet).

    Min far ville heller produsere senger, (istedet for halvfabrikata).

    Noe som ble muliggjort, at de kjøpte, en ny høvel-maskin, fra Sverige,
    (som kosta cirka 140.000, har jeg sett, i noen papirer, fra Håndverk
    og Småindustri-fondet), siden at den høvelen, klarte å høvle, veldig
    jevnt da, sånn at møblene kunne stå, i bolighus.

    Så de vrenger på det.

    Det var mer sånn at vi slutta å produsere for Jensen i 1978.

    Men Svelvik-boka vil ha det til, at vi da begynte å produsere for
    Jensen, og at vi derfor utvidet.

    Så det er muligens Jensen Møbler som har betalt korrupte journalister
    og forfattere under bordet, for å forfalske historien.

    Jensen Møbler holdt i 1979 til, like ved den lugubre Svelvik Kroa,
    (min fars foreldre mente at jeg måtte sykle dit, og jeg så at folk
    utafor hadde skåret av ‘K’ en, på KZ-skilter, (fra Kongsberg vel),
    sånn at det skulle se ut som, at det var gammeldagse Z-skilter),
    Svelvik sentrum.

    (Cirka 6-7 kilometer nord for mitt ‘gromgutt-territorium’).

    Så denne historieforfalskningen, (fra Svelvikposten og Svelvik-boka),
    kan ha ødelagt, for min erstatningssak.

    Svelvik kommune svarte aldri ordentlig.

    Og så ble de en del av Drammen kommune, (ved nyttår), uten å gidde å
    se på min erstatningssak.

    Så jeg sender en kopi av denne mailen til Drammen kommune, (som en
    klage og som en krav om erstatning).

    Så om dere kan gi bot til Svelvikposten.

    Og stor erstatning til meg.

    (Det er ikke noe særlig vits med en liten erstatning.

    For jeg går på sosialen, og med en liten erstatning, så blir det bare
    byråkrati og tull med Nav.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Svelvik-boka har vel ikke dere noe med.

    Men hvem behandler klager mot bøker, (som driver med
    historieforfalskning osv.), lurer jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    PS 2.

    Jeg har også sendt dere flere titalls klager, på aviser, (som jeg har
    funnet, når jeg har drevet med slektsforskning osv.).

    Og de klagene har dere ikke svart ordentlig på.

    Så jeg må også purre om dette.

    Skjerpings!


    samme bilde paint.jpg
    607K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Enda mer fra Facebook

    facebook heidi havre 10

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook heidi havre 11

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    facebook heidi havre 12

  • Og enda enda enda mer fra Facebook

    heidi havre facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    heidi havre facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    heidi havre facebook 3

  • Bjørn ‘Sandbu Tepper’ Havre er visst død, (kan det virke som)

    bjørn sandbu tepper havre er visst død

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4011870

    PS.

    Mer om Sandbu Tepper, (som ‘plutselig’ dukka opp, mellom Roksvoll og Systua til Margit og Anne, på begynnelsen 80-tallet):

    dukket plutselig opp

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/i-1987-sa-utvidet-sandbu-tepper-nabo.html

    PS 2.

    På tegningen i PS-et ovenfor.

    Så ser Sandbu Tepper-bygget symmetrisk ut, (må man vel si).

    Men det ble litt ‘vindskeivt’, (sånn som jeg husker det), etter utbyggingen, (i 1987).

    For den nye ‘fløyen’, ble en seksjon kortere liksom, (enn den gamle), da.

    (Noe sånt).

    Sandbu Tepper-bygget er nå en del, av Jensen Møbler-bygget, (som har vokst, som en ‘kreft-svulst’ liksom, på Søndre Høyen/Øvre Sand, siden midten av 80-tallet).

    Så jeg er ikke sikker på, om det fortsatt er mulig å se, at Sandbu Tepper-bygget, var usymmetrisk, på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    margrethe havre facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    margrethe havre facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    margrethe havre facebook 3

  • Jeg visste ikke, at Heidi Havre, ble mobba, på skolen. Hu gikk en eller to klasser over meg, på skolen. Noe sånt. Jeg husker at jeg noen ganger så henne, ved Sandbu Tepper, (hennes fars firma), som lå, midt mellom Roksvoll og mine grandtanters systue. Hu virka litt stiv og inneslutta, (sånn som jeg husker det). Men hu virka ikke som et typisk mobbeoffer, (syntes jeg), for hu var både pen og ordentlig/velkledd, (må man vel si). Jeg også ble mobba mye, på Svelvik ungdomsskole osv., og jeg tok det opp en gang, med klasseforstander Aakvåg og sosiallærer Enger, (etter at jeg rømte fra skolen/mobbingen, en dag, og klasseforstander Aakvåg, ville ha møte/prat, på lærerværelset), men det ble ikke noe bedre, av den grunn. Snarere verre, vil jeg si. Noe sånt

    heidi havre mobba hm

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/skole/politikk/ingen-gode-minner/f/5-72-45136

    PS.

    Heidi Havre sier også, at hu ble erta, fordi at faren, (Bjørn Havre), var alkoholiker.

    Men Bjørn Havre hadde jo et kjent teppe-firma, (Sandbu Tepper).

    Og han bygde først en stor teppe-butikk, og så bygget han denne butikken, cirka dobbelt så stor igjen.

    Og det kom vel folk, fra Drammen osv., for å handle, hos Sandbu Tepper.

    Så dette, (Bjørn Havre), var en suksessfull forretningsmann, (på 80-tallet osv.), fikk jeg inntrykk av, ihvertfall.

    (Bjørn Havre kjørte en grønn Mercedes stasjonsvogn vel, (som jeg så hjulkapselen rulle av en gang, (som jeg gikk, fra Bergeråsen til Roksvoll, etter skolen), og jeg tok da med den hjem, husker jeg).

    Og det var ikke så mange, som hadde råd, til Mercedes, på 80-tallet, (i Vestfold/Buskerud), liksom.

    For å si det sånn).

    Så hvis de mobba Heidi Havre, fordi at faren drakk, (noe jeg aldri hørte noe om, må jeg si, selv om jeg vel aldri var, i teppebutikken, til Roksvoll sin nabo Havre, det var Jensen Møbler, som vi hadde mest med å gjøre, (av Roksvoll sine naboer, på 80-tallet), for å si det sånn).

    Så burde de vel også, ha gitt henne ‘cred’, fordi at faren, var ‘millionær’, liksom.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    heidi havre mobba 2

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    heidi havre mobba 3

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    heidi havre mobba 4

    PS 5.

    Jeg sjekka nå på Biip, og Heidi Havre er visst født, i 1963.

    Så hu er syv år eldre enn meg.

    Så da er jeg ikke helt sikker på, om det da, er dattera til Bjørn Havre.

    Bjørn Havre hadde også sønn, som het Bjørn Rune Havre, (eller noe sånt).

    Og han gikk i samme klasse, som min lillesøster Pia, vel.

    (Noe sånt).

    Og han var litt blek rundt nebbet, (og litt tam), liksom.

    Da jeg flytta tilbake til Berger, i 1979.

    Så hadde jeg tre-fire plageånder, på Sand.

    (Jeg gikk til Sand/Roksvoll, hver dag, etter skolen).

    Og det var Geir Arne Jørgensen, Jan Stadheim, Bjørn Rune Havre og Audun, vel.

    Men kun Geir Arne Jørgensen turte, å slåss mot meg/slå meg, (må man vel si).

    (For å si det sånn).

    Så de to-tre andre, var litt tamme da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Margrethe Havre, er det visst, som dattera til Bjørn Havre heter.

    (Kom jeg tilfeldigvis på nå).

    Så da er det nok _ikke_ Bjørn Havre, som det blir skrevet om ovenfor, (når det gjelder alkoholproblemer osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    mer om margrethe havre facebook

    PS 8.

    Lillebroren til Margrethe, heter forresten ikke Bjørn Rune Havre, (som jeg skrev ovenfor).

    Men han heter: Jan Rune Havre.

    (Og han gikk vel, i klassen eller parallell-klassen, til min lillesøster Pia og stesøster Christell.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    jan rune havre facebook