Så var det sånn, at en gang på begynnelsen av 80-tallet.
Så dro Petter og Christian Grønli og jeg, inn til Svelvik (med bussen) for å kopiere opp Vitseposten (som jeg lagde på det mest rolige kontoret, til min farfars bedrift Strømm Trevare) på Adax-fabrikken (hvor Petter og Christian kjente en som jobba).
Og dette var egentlig ikke lov.
(Å tjuvlåne Adax sin kopimaskin).
Så vi måtte vente, til at alle de andre (bortsett fra han Petter og Christian kjente) hadde gått hjem.
(Noe sånt).
Så da gikk vi først ned til småbåthavna.
(Nedafor ungdomsskolen).
Og kikka litt.
Og så gikk vi bort til det da nye ferjeleiet.
(Hvor Petter stod litt på isflak.
Av en eller annen grunn).
Og da var det sånn, at Gro-Marit (som jeg aldri hadde sett før) plutselig durte forbi oss på en sykkel (ikke langt fra ungdomsskolen der).
(Mener jeg å huske).
Og det var vel sånn, at vi lurte på, om hu (eller noen andre der) ville begynne å bråke (siden at vi var fra Berger).
Men Gro-Marit sa ikke et ord.
Men hu syklet oss ned (på fortauet) da.
(Må man vel nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Noen år seinere.
(Petter og Christian hadde da flytta til sin skips-kaptein-far Carl-Otto i Mexico (seinere Spania).
Siden at deres mor Tove døde.
Vinteren 1981.
Var det vel).
Så skulle vi på Berger IL (smågutt/gutte-lag) spille hjemme mot Manglerud Star, i en cup.
(Manglerud Star er vel mest kjent for ishockey.
Men dette var fotball.
For å si det sånn).
Dette var mens vi gikk på ungdomsskolen (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
(Sånn som jeg husker det).
Og Manglerud Star hadde med en jente på laget (som dusja naken sammen med gutta, kunne vi se, på vei inn i garderoben, etter kampen).
Og hu jenta syntes jeg, at ligna fælt, på Gro-Marit.
Men det var kanskje bare en dobbeltgjenger.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg gikk på Sande videregående, så var det sånn, at Gro-Marit en gang sa til meg (utenom sammenhengen liksom) at: ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du’.
(Mens vi venta på skolebussen hjem (var det vel muligens).
Noe sånt).
Dette (at Svelvik var Norges nordligste sørlandsby) var forresten noe min farfar også nevnte en gang (tidligere på 80-tallet).
(For jeg pleide å spise middag (og jobbe) borte hos min fars foreldre, etter skolen.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Men dette var noe kryptiske greier, fra Gro-Marit.
(At hu plutselig sa dette (og ikke noe mer).
Var litt rart.
Må man vel si.
Det var nesten som noe fra en skrekk-film (eller som noe som kunne ha skjedd under krigen).
Noe sånt).
Så man kan kanskje lure på, om Gro-Marit var med i den gjengen (‘Rønningen-guttane’) som jeg hang sammen med, da jeg bodde hos min mor (i Jegersborggate) i Larvik sentrum.
(Fra våren 1978 til høsten 1979.
Da jeg flytta til min far på Berger).
At Larvik liksom hadde Svelvik, som et slags anneks (eller noe lignende).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Gro-Marit syntes kanskje, at det var bra, at jeg hadde fått sparka en inkompetent matte-lærer (ved å ta opp bråket i timen, på en litt avansert walkman (som jeg hadde rappa (noe som var en greie på ungdomsskolen) i el-butikken Aktuell (het den vel) over Mekka Matsenter, på Bragernes, i Drammen)).
(Nemlig nazisten Aksel Breian).
For han pleide noen ganger å løpe etter Gro-Marit i klasserommet.
(Noe jeg syntes, at ble som noe uverdig.
For å si det sånn.
Da angra jeg nesten, at jeg valgte handel og kontor (istedet for allmenn).
Husker jeg.
Når jeg måtte være del av dette useriøse ‘sirkuset’ (i timene til Breian).
I klasserommet i Sandehallen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det andre året på Sande videregående.
(På økonomi-linja.
Som det vel het.
Selv om mitt ‘løp’ (som de sier) var datalinja.
Så da var bare dette året et steg på veien, til dataøkonom-tittelen (som Magne Winnem mente at tittelen var (på Gjerdes videregående) året etter).
Må man vel si.
Men dette var også et slags avsluttende årskurs.
Man måtte ‘komme inn’ hvert år, på handel og kontor.
Så det var ikke som på allmenn, hvor man liksom ‘kom inn’, for tre år av gangen.
For å si det sånn).
Så var Gro-Marit igjen sånn mystisk.
(Må man vel si).
Hu gikk bort til meg i klasserommet.
Og sa så hu til meg (utenom sammenhengen) at vår Svelvik/Mariåsen-klassekamerat Line Nilsen (som jeg lurer på om (sammen med sin far) var med min far og meg til Sjølyst-messa en gang, før vi begynte på ungdomsskolen).
Gro-Marit sa.
At Line Nilsen hadde brukt kjempemye Nivea på leppene (sånn at de ble helt hvite) når hu var på slalomtur (i Hemsedal, eller hvor det kan ha vært).
Det var vel også en rar/snodig ting å si.
(Må man vel si).
Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate om Line Nilsen.
(Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate sammen egentlig.
Jeg var vel litt frika ut, når det gjaldt Gro-Marit (på grunn av den Svelvik-turen til Petter og Christian Grønli, og på grunn av den nevnte Manglerud Star-kampen).
Så jeg sa vel aldri noe til Gro-Marit.
(Sånn som jeg husker det).
Men Gro-Marit sa noen ganger ting (korte setninger) til meg.
(For eksempel, så var det sånn, at hu en gang (grunnkurs-året på handel og kontor) kalte meg: ‘Nysgjerrig Nils’ i et friminutt.
Siden at det er min tippoldefar (Tov Pedersen) som det var tvil om kjønnet til.
(Og ikke min tippoldemor Jøran f. Gulleksdatter).
Så kan det jo ha vært sånn, at min tippoldefar egentlig var ei Tove.
Og at disse (mine tippoldeforeldre) var to lesber.
Hm.
Jeg mener å ha lest om tidligere (i en nettavis).
At enkelte kvinnfolk på den tida, kunne kle seg/oppføre seg, som menn.
Og at dette (mer eller mindre) ble stilltiende akseptert.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
For alt hva jeg vet.
Så kan det jo være sånn, at lesber kommer seinere i overgangsalderen, enn ‘vanlige’ kvinnfolk.
Så det kan jo tenkes, at enten Jøran eller Tov (hvis hen var en dame) ble voldtatt, av en røver.
(For min farmor (og yngre fetter Ove) babla om (på begynnelsen/midten av 80-tallet).
At det fantes en røverhule (muligens like ved setra dems) oppe i Rollag/Numedal).
Så hu Bergit (min oldemor) kan jo da eventuelt ha vært dattera til Røver-Knut (som jeg har blogget om tidligere) eller en annen røver.
Og hvis Bergit også ble voldtatt av han røveren.
Så kan det jo være sånn, at det var derfor, at min farmor hadde nerve-problemer (for eksempel).
(For min fille-tante Tone sa, i sin sønn Tommy (min fetter) sitt bryllup (med Ellen f. Høiden) i 2002 (i Fredrikstad).
At hennes ektemann (min onkel) Håkon, ikke var i bryllupet (til sin eneste sønn).
For han hadde arvet min farmor (Ågot) sine nerve-problemer.
Noe sånt).
Så kan det jo ha vært sånn, at han Røver-Knut, var både faren og morfaren, til min farmor.
Hm.
For min farfar Øivind babla om (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) at søskenbarn hadde lov å gifte seg (men at de helst ikke burde det).
(Noe sånt).
Og ingen røyk uten ild.
(Som de sier).
Så min farmor var muligens litt innavla (på grunn av en Rollag-røver som voldtok kvinnfolka i slekta hennes).
Og så har hu kanskje derfor dikta opp noe om Canada.
For å prøve å forklare nerve-problemene, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min tippoldemor Jøran Gulleksdatter var forresten tjenestepike, på gården Thoen Øvre, som 33-åring:
At min tippoldemor (Jørand Gulleksdatter) hadde en datter, som het Aase Fingalsdatter.
Og hu var visst uekte født.
(Hvis jeg klarer å tyde den gammeldagse skriften riktig).
Hm.
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Hu dattera ble visst ikke 20 engang:
PS 9.
Min oldemor (Bergit Mogan) ble visst født i slutten av januar (i 1880).
Så det kan jo stemme med, at hu ble unnfanget, mens de var på setra.
(Hvis hu ble født noen uker for tidlig.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Mer om at min tippoldemor (Jøran Gulleksdatter) hadde en uektefødt datter (Aase Fingalsdatter) mens hu jobba som tjenestepike, for en ansatt ved sølvverket i Kongsberg (Gunder Svendsen) som vel da sendte ved/tømmer, ned Lågen:
Jeg blogget også om Aase Fingalsdatter (min oldemors halvsøster) under pandemien (faren Fingal/Fingar dro til Amerika, hvor han var med i borgerkrigen):
Kan det ha vært min oldemors onkel/fosterfar Gullek Gulleksen (som fant Tråen-skatten) som slo ned Gunder Svendsen (Gullek sin søster Jøran (min tippoldemor) sin sjef):
Det lurer jeg på, om er hennes søster Randi (som gikk i samme klasse som oss, det nevnte skoleåret).
(Noe sånt).
Eller om det er Irene Lippert (lurte jeg først på) som har gjort noe håret.
Men det er vel helst Randi (Line Nilsen sin høye/pene venninne, som jeg dansa med, på klassefesten (på et lokale i Svelvik) skoleåret 1987/88).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Hu som sitter til venstre for Inger Espelien.
Det er nok Tanya Brekke Voss.
(Hvis jeg skulle tippe).
Jeg lurte først på om det var Jeanette Oulie (som jeg har lurt på om er Tanya sin halvsøster).
Men Jeanette hadde en litt mindre ‘firkanta’/skarp frisyre.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg kan ikke huske, at det var Ti i skuddet, i Svelvik.
Men jeg var og så på Flåklypa-filmen (i Svelvik) en gang, mens jeg fortsatt gikk på Berger skole, vel.
(Dette var den andre gangen jeg så denne filmen.
For min mor dro med min lillesøster Pia og meg, for å se denne filmen, på midten av 70-tallet (på Munken kino) i Larvik.
Husker jeg).
Og da måtte jeg sitte, i trappa der (ved siden av stolene) husker jeg.
Og etter det, så var jeg vel ikke noe særlig på den kinoen.
(For å si det sånn).
Så det var vel kanskje sånn, at jeg så for meg, at jeg måtte sitte i trappa der igjen.
(Noe sånt).
Og dessuten, så hadde jeg på den her tida, fått min ‘demon-aktige’ Lørenskog-tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen inn i livet mitt (via vår felles kamerat Kjetil Holshagen).
Og Øystein hadde hver helg med seg, en haug av nye filmer og dataspill (pirat-kopier) til meg/Kjetil.
Så det er mulig, at jeg syntes, at ‘Ti i skuddet’ var litt kjedelig, på den her tida.
Og jeg dreiv også og ‘førte inn’ min morfar Johannes (som døde et par år tidligere) sin bok: ‘Mannen i skogen’, på skrivemaskin (på oppdrag fra min mormor Ingeborg) dette halvåret (høsten 1987).
Så det er mulig, at jeg hadde nok annet å drive med.
Jeg var en tid, veldig fan, av ‘Ti i skuddet’.
Men det var mer da jeg gikk på barneskolen.
(Sånn som jeg husker det).
Og så ble jeg mer fan av Radio 1, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(Noe sånt).
Og mens jeg gikk på videregående, så fikk vi Super Channel.
Og de spilte den videoen: ‘What have I done to deserve this’ (som er nevnt overfor) med Pet Shop Boys, mener jeg å huske.
(For Super Channel viste musikkvideoer, noen minutter/timer på ettermiddagen og også på kvelden.
Mener jeg å huske).
Og dette var vel, på den tida, som vi fikk Super Channel.
(Noe sånt).
Så ‘Ti i skuddet-tida’ var litt sånn: ‘That was then, this is now’ (som en Øystein sine filmer het).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Nå er det sånn.
At jeg ikke husker hu Line Uglum så godt.
Fra det Svelvik-diskoteket (hvor forresten Tanya Brekke Voss også var) i 1995.
Men det var sånn.
At Line Uglum sin storesøster Heidi også gikk, i den nevnte handel og kontor-klassen, på Sande videregående (skoleåret 1987/88).
Og Snorre Skaug fortalte også en historie, om Heidi Uglum.
(Av en eller annen grunn).
Og det var, at hu hadde fått hengepupper allerede, selv om hu fortsatt var i tenårene.
Men i trynet så hadde ikke Heidi Uglum noen lignende problemer.
(Sånn som jeg husker det).
Og hu jenta, som har øya igjen, på bildet overfor.
Hu ligner litt, på Heidi Uglum.
(Må jeg si).
Så jeg lurer på om det er Heidi Uglum sin lillesøster Line Uglum.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det at Heidi Uglum hadde hengepupper allerede som tenåring.
(Hvis det var sant).
Det kan ha vært sånn.
At hvis Heidi Uglum var lesbisk.
Så pleier visst de, å noen ganger banke puppa sine.
(Det er vel derfor lesber kalles: ‘Flatbankere’.
For å si det sånn).
Og jeg lurer på om lesber også liksom ruller inn puppene sine.
(Noe sånt).
Og det er hvis de prøver å se ut som mannfolk.
(De har kanskje på seg skjorte og vest.
For eksempel).
Og da ødlegger det, for deres ‘macho-image’ hvis de har noen pupper, som liksom strutter, under skjorta.
Så derfor er det visst sånn, at lesber (mer eller mindre) ruller inn puppene sine (noen ganger).
(For å få mer drag, på det samme kjønn.
Hadde jeg nær sagt).
Og sånn var det, med Cecilie Hyde (som gikk i parallell-klassen min, på ungdomsskolen).
Hu ble seinere venninne med min lillesøster Pia.
Og en annen av Pia sine venninner (Lill-Beathe Bjerkholt f. Nilsen).
Hu sa (studieåret 1989/90, på Grønland, i Oslo) at Cecilie Hyde ikke hadde pupper men derimot patter.
Og Pia sa i 1993 (til min mor (og meg)) at Cecilie Hyde nok var lesbisk.
Så Cecilie Hyde, hadde muligens noen lignende pupper av Heidi Uglum.
(Jeg så Cecilie Hyde sine pupper.
En gang som hu (og Pia) lå over hos meg, i Leirfaret 4B (på Bergeråsen) skoleåret 1988/89.
Men Heidi Uglum sine pupper har jeg aldri sett.
Så det er mulig at Snorre Skaug tulla, og mente Cecilie Hyde sine pupper.
For de så litt deformerte ut (må jeg si) skoleåret 1988/89.
Sånn som jeg husker det.
Og en gang som min yngre halvbror Axel og jeg, var på byen, rundt årtusenskiftet.
Så ble vi med ei dame hjem, på nachspiel.
Og da ble Axel og hu dama plutselig borte.
Og da gikk jeg rundt og så litt der.
(For jeg lurte på hvor de blei av).
Og da gikk jeg inn på feil rom.
Og da var Heidi Uglum (eller ei som ligna) der.
Og hu lå i en dobbelseng, i lag med ei venninne.
Og da jeg gløtta inn døra der (for å se etter Axel).
Så gikk hu toppløs bort til en vask (eller noe) for å spy (var det vel).
Og hu hadde ikke hengepupper.
Sånn som jeg husker det.
Men det var kanskje bare ei som ligna.
Det ville jo være litt rart, hvis Axel og jeg, tilfeldigvis havna på nachspiel, der Heidi Uglum bodde (i Oslo).
Nei, Heidi Uglum har vel bare bodd i Svelvik (såvidt meg bekjent).
Så jeg har fortsatt juryen litt ute, når det gjelder Heidi Uglum sine pupper.
Men Cecilie Hyde er/var nok lesbe/flatbanker.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det er vel også sånn, at han med det svære/firkanta huet, på bakerste rad, er min tidligere klassekamerat/plageånd (fra Svelvik ungdomsskole) Odd Einar Pettersen.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 17.
Odd Einar er vel forresten høyere.
(Når jeg tenker på det).
Så ‘firkant-huet’ er kanskje gutte-jenta Gro-Marit Fjellner.
(Tenker jeg nå).
Hu fortalte forresten, en slags ‘Snorre Skaug-historie’, skoleåret 1987/88.
(Hu gikk også i nevnte handel og kontor-klassen.
For å si det sånn).
Og det var om Line Nilsen (som også gikk i den samme klassen).
Line Nilsen (som var på do, eller noe, da Gro-Marit fortalte dette).
Hu hadde visst vært med på en slalomtur til Hemsedal (fortalte Gro-Marit).
Og så hadde Line Nilsen smurt kjempemye Nivea på leppene sine.
(Før hu skulle sette utfor bakken).
Sånn at leppene hennes så helt hvite ut, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Jeg husker forresten noen episoder om ‘Ti i skuddet’.
(Som jeg vel har skrevet om i ‘Min Bok’).
En gang (dette var i sommerferien) så var min yngre fetter Ove, min yngre kusine Heidi, min lillesøster Pia og meg, på Roksvold (hvor min fars foreldre bodde) på Sand.
Og det er mulig at Ove hadde med seg en slags ‘ghetto-blaster’.
(For Ove og de, hadde liksom sitt eget rom, på Roksvold.
Det ytterste rommet (det tidligere rommet til min far og hans yngre bror Håkon).
Og når alle var der, så fikk de vel enda et rom (før min farfar døde, så fikk de vel da Runar sitt gutterom, og etter at min farfar døde, så fikk de da ‘the master bedroom’ (som britene sier) for da flytta min farmor inn på Runar sitt gutterom)).
Og plutselig så var det en ny sang, på ‘Ti i skuddet’ (husker jeg).
Og det var Mike Oldfield med: ‘Moonlight shadow’.
Og denne sangen tok vi vel opp, og hørte på også etter sendingen.
(Noe sånt).
Og det står på Wikipedia at den sangen kom ut i mai 1983.
Så dette var kanskje i juni/juli, i 1983.
(Noen uker før jeg begynte på ungdomsskolen.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Noen uker før.
Så var det reunion.
For vi var på leirskole (Barnas gård) høsten 1982.
Og da var vi på leirskole sammen med en klasse fra Grunerløkka.
Og våren 1983, så skulle den klassen besøke oss, på Berger.
Og da skulle det være danse-konkurranse (hadde noen bestemt).
Og Ditlev Castellan (i klassen) fikk ansvaret for danse-konkurransen.
(Sånn som jeg husker det).
Og han visste, at jeg disponerte en hel leilighet, med stereo-anlegg og det hele.
Så han spurte meg, om jeg kunne ta opp en sang, som het: ‘Puttin’ on Ritz’ (med Taco).
Og den sangen tok jeg vel opp, fra ‘Ti i skuddet’.
(For å si det sånn).
Og så ba de meg sette på den kassetten (når de skulle ha danse-konkurranse).
Og så skulle de ha del to, av danse-konkurransen.
Og da ba de meg plutselig om å sette på en annen/ny sang.
Men jeg hadde bare tatt opp den sangen som Ditlev ba meg om å ta opp.
(For jeg hadde vel brukt, en ny opptaks-kassett.
Og det var egentlig Ditlev som skulle arrangere denne danse-konkurransen.
For å si det sånn).
Og da var det ei fra Grunerløkka (muligens Rita Valee, som døde i en togulykke (på Sande stasjon, i nabo-kommunen vår) noen år seinere).
Som sa, at bare spol tilbake, og spill den samme sangen igjen.
Og det skjedde, et par ganger.
Jeg foreslo først (siden at Ditlev visst ikke hadde med seg noe musikk).
At vi kunne se gjennom skolen sin plate-samling.
For det var kanskje noen av skolen sine 30-40 plater (eller hva det var) som kunne brukes, som danse-konkurranse-musikk.
(Tenkte jeg).
Men det var det visst ingen som hadde tålmodighet til.
(Kunne det virke som).
Så det ble til, at jentene (det var vel for det meste Grunerløkka-jentene som var med i denne konkurransen) dansa til Taco-sangen, noe sånt som tre ganger.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Det var også sånn.
At en ferie.
Så var Pia og jeg, på besøk hos Ove og de, i Son.
Og da hørte vi igjen på ‘Ti i skuddet’.
(Husker jeg).
Og den nye sangen: ‘Wake me up before you go-go’ med Wham, ble spilt på programmet.
Og jeg var Wham-fan.
(Det var ingen som skjønte at Wham-gutta var homo.
For Pepsi og Shirley var med i alle musikk-videoene.
For å si det sånn).
Men den nye Wham-sangen syntes jeg ikke, at var så kul, som deres tidligere sanger ‘Club Tropicana’ og ‘Young Guns’ (husker jeg).
Så etter dette, så var jeg ikke så Wham-fan lenger.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det står på Wikipedia, at ‘Wake me up before you go-go’ kom ut i mai 1984.
Så i juni/juli 1984, så var visst Pia og jeg, på besøk hos Ove (og de) i Son (i huset som min far bygde for dem der).
(For å si det sånn).
Men det var ikke så kult.
For de skrøyt av (på begynnelsen av 80-tallet) at de skulle ha svømme-basseng.
Men for å spare penger, så ville min fars yngre bror Runar støpe svømme-bassenget selv.
Og det svømme-bassenget var ikke ferdig, før i 1996.
(De hadde en slags ‘innvielses-seanse’ (slekts-stevne) for svømme-bassenget, i romjula 1996.
Mener jeg å huske).
Og et bordtennis-bord (som de også skrøyt av, på begynnelsen av 80-tallet, at de skulle få seg der).
Det hadde de heller ikke fått kjøpt seg/ordnet plass til.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Nå husker jeg det med: ‘Moonlight shadow’.
(Sommeren 1983).
Det var sånn, at den sangen var nykommer.
Men det var også sånn, at den sangen kom på førsteplass.
Så derfor ble den spilt to ganger.
Så det var vel ikke sånn, at vi (Ove) tok opp den sangen.
Men jeg begynte likevel å digge den sangen litt.
(Selv om den sangen kanskje var litt kjedelig/gammeldags.
I forhold til mange av de andre ‘Ti i skuddet’-sangene.
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
Det er også litt rart (må man vel si) at Domus (Coop) skriver Mårud (og ikke Maarud) i annonsen overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den med amerikansk smak (Sour Cream & Onion) kom visst i 1990 (fra VG 31. mars 1990):
PS 5.
Det var forresten sånn.
At en gang, som Pia og jeg var på besøk hos vår far, på Berger (i en leilighet som min farfars firma Strømm Trevare vel eide, i Hellinga 7B, på Bergeråsen).
Så var Margrethe Surlien (søster av statstråd Rakel Surlien) også der.
(Min far hadde mange damer (må man vel si).
Og et av hans lengste forhold, var med Margrethe Surlien, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
For dette var forholdet var vel litt ‘hysj-hysj’.
Ihvertfall etter våren 1980 (da min far ble sammen med Bergeråsen-dama (eller Tysnes-dama) Haldis Humblen)).
Dette kan kanskje ha vært i 1977 eller 1978.
(Noe sånt).
Og det var sånn, at Margrethe Surlien også ga Pia og meg hver vår pose Maarud Potetgull (som vår farmor Ågot) husker jeg.
Men Margrethe Surlien slo ikke på storetromma (som min farmor Ågot).
For Ågot kjøpte 250 grams-poser til Pia og meg.
Men Margrethe Surlien kom ‘rekende’ med to 100 grams-poser.
(Sånn som jeg husker det).
Og det potetgullet var med ost og løk.
Og det potetgullet husker jeg, at jeg sleit litt med.
Dette potetgullet passer kanskje bra, for ungkarer, som drikker øl, foran TV-en.
(For eksempel).
Men unger liker heller godteri.
(Vil jeg si).
Og jeg hadde sikkert likt dette potetgullet (Maarud Potetgull Ost og Løk) hvis jeg hadde fått det servert, på et seinere tidspunkt.
(Når jeg var tenåring (for eksempel).
Kanskje sammen med et glass øl (eller cola).
Noe sånt).
Men jeg fikk dette potetgullet, da jeg var 7-8 år gammel.
Og derfor har jeg aldri seinere fått lyst til, å kjøpe dette potetgull-slaget (Maarud Potetgull Ost og Løk) når jeg har handla mat.
(Må jeg si).
For jeg fikk dette potetgull-slaget litt i vrangstrupen (på grunn av søstera til Rakel Surlien) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe (fra Bislett) ikke visste, at Pia og jeg, var på besøk, hos vår far, den helgen/ferien.
Og så hadde hu kjøpt med en pose potetgull (med ost og løk) til seg selv.
Og også en pose (med det samme potetgull-slaget) til min far.
(Og så hadde hu tenkt at de to skulle spise dette potetgullet, mens de drakk noen øl foran TV-en (eller noe lignende).
Hu hadde kanskje også med seg noen øl (jeg kan ikke huske at hu hadde med seg brus ihvertfall).
Hvis ikke, så hadde min far som regel plenty med øl (ihvertfall på begynnelsen av kvelden).
For å si det sånn).
Men siden at Pia og jeg var der (og ikke hadde møtt Margrethe før).
Så fikk vi potetgull-posene, da.
(Noe sånt).
Og det potetgullet var jo bedre enn ikke noe (denne litt kjedelige dagen).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke sånn at jeg spytta ut potetgullet (selv om det var litt beskt).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel sånn (mener jeg å huske).
At min lillesøster Pia og jeg, muligens lo litt eller rista litt på huet (eller okka oss litt) over Margrethe.
(Som hadde kjøpt dette vonde potetgullet til oss.
For å si det sånn).
Og så var vi vel glade for, at vår farmor Ågot, var flinkere med barn.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min far hadde forresten, en ganske kul/stilig potetgull-bolle, i sotet/farget glass.
(Noe sånt).
Så det kan tenkes, at Margrethe hadde tenkt til, å helle begge potetgull-posene, oppi min fars potetgull-bolle.
(Som min far og mor muligens fikk i bryllups-gave, eller noe lignende (før min mor rømte fra min far (og tok med min lillesøster Pia og meg) i 1973).
Noe sånt).
Margrethe hadde muligens kjøpt potetgull, på Narvesen (eller noe).
Og Narvesen (eller om Margrethe var på en bensinstasjon) solgte muligens bare små potetgull-poser, på den tida.
(For å si det sånn).
Og så hadde Margrethe muligens tenkt, at hu og min far, skulle spise potetgull sammen, fra min fars potetgull-bolle (om kvelden) da.
(Noe sånt).
Men så var Pia og jeg der.
Og så fikk vi disse potetgull-posene istedet.
(Som en slags ‘bli-kjent-gest’.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe gikk av bussen, ved Berger-kafeen.
(Tre holdeplasser for seint.
Noe sånt).
Og så har hu bare bedt om to poser potetgull, fra dama bak disken.
(Jeg husker ikke om Margrethe røkte.
Men hvis jeg skulle tippe, så gjorde hu vel ikke det (siden at min far ikke likte røyking, sånn som jeg husker det).
Men hu skulle kanskje ha en cola eller solo (eller en pastilleske eller en tyggegummi-pakke) eller noe.
Hm).
Og så har hu kafe-dama kanskje ment, at ost og løk, var standard-smaken liksom, når det gjaldt potetgull.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg husker en gang.
(Dette var etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Og antagelig før min far flytta ned til Haldis Humblen (mer eller mindre) våren 1980).
Da satt min far og jeg, i sofaen, i Hellinga 7B, og så på TV.
(En kveld etter skole/jobb antagelig.
Eller om det kan ha vært en lørdag eller søndag).
Og så sa min far plutselig, at han hadde noen sånne rustne spiker liggende.
(Og jeg skjønte vel av sammenhengen, at det måtte være et godteri-slag.
Noe sånt).
Og så dro han meg med (må man vel muligens si) inn på kjøkkenet.
(Det var åpen løsning der.
Mellom stua og kjøkkenet.
For å si det sånn).
Og øverst i et skap (hvor det til vanlig var mest kopper og tallerkener osv.).
Så hadde min far et hvitt kremmerhus, med rusne spiker-godteri.
Og min far pleide vel ikke å kjøpe smågodt.
(Sånn som jeg husker det).
Han kjøpte vel mest øl, peanøtter, reker, biff, potetgull og lakrisbåter.
Til seg selv.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om han visst også likte mokkabønner.
(Ifølge min farmor Ågot).
Så de rusne spikerne kan kanskje ha vært noe, som Margrethe hadde hatt med, som gave (etter å igjen ha gått av bussen, ved Berger-kafeen).
Hm.
Det var jo sånn, at jeg var på helgebesøk, hos min mor i Larvik, en gang per måned (mer eller mindre).
(På den tida).
Så det kan ha vært sånn, at min far da fikk besøk, av hu Margrethe (fra Oslo) uten at jeg fikk vite det.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Margrethe var jo ei Svelvik-dame.
Så hvis hu tok bussen til Bergeråsen (fra Drammen) for å ha seg med min far.
(Jeg husker forresten at disse hadde et seksuelt forhold.
For en gang (på første halvdel av 80-tallet) så dro de meg med, på Stena Saga.
Og da sov de sammen, i overkøya.
Og jeg sov i underkøya.
Og før jeg hadde sovna, så begynte de å pule (som de sier) i køya over meg.
For å si det sånn.
Og da var det vel forresten sånn, at min far parkerte bilen vår, på Bislett.
Og så måtte han snakke lenge med Margrethe, som først virka litt sjokkert nesten, over at hu skulle være med på Danmarkstur.
Og det var sånn (hvis jeg har forstått det riktig) at minister Rakel Surlien (Margrethe sin søster) kjørte oss tre, ned til Vippetangen.
(Noe sånt).
Og Rakel Surlien hadde kanskje tatt lappen i Holmestrand (eller noe).
For det å finne en minibank (for Margrethe skulle ta ut penger) det var ikke lett (husker jeg).
Men jeg (som hadde bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos min mor, noen måneder/år tidligere) så en minibank fra bilen (husker jeg).
Og det var den på St. Hanshaugen (i Bjerregaards gate).
Hvor det seinere het DNB.
Og hvor min kusine Heidi Sundby f. Olsen har jobba (sa hu i min farmors begravelse).
Og hvor jeg selv bodde i mange år (rett rundt hjørnet).
Da jeg leide av Rimi/Hakon-Gruppen (mens jeg jobba i det firmaet) fra 1996 til 2004).
Så ville det kanskje bli pinlig, for Margrethe (å ta bussen forbi Svelvik).
Andre folk på bussen, ville muligens spørre henne, om hu ikke skulle av bussen, der og der.
Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien kjørte Margrethe sin bil.
(Når vi skulle til Vippetangen den gangen.
På første halvdel av 80-tallet).
Og at Margrethe hadde lappen, og kjørte bil, når hu besøkte min far.
(Og derfor slapp å kjøre buss forbi Svelvik (og få pinlige spørsmål fra sine medpassasjerer).
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det var sånn, at Margrethe tok bussen, når hu besøkte min far.
Så kan hu forresten, ha tatt bussen rundt Sande.
Og så gikk hu kanskje av bussen, tre holdeplasser _før_.
(Ved Berger-kafeen).
For å kjøpe det nevnte potetgullet.
Eller om det kan ha vært sånn, at sjølveste Rakel Surlien kjørte Margrethe (når hu besøkte min far).
Og at de kjøpte potetgullet, i en bensinstasjon, på veien.
Jeg gikk jo økonomilinja (markedsføringslinja) det andre året, på Sande videregående.
Men Jan-Tore Hagen gikk KA (Kontor og Administrasjon).
Og den linja (som ikke ledet til artium/generell studiekompetanse) gikk også Søren Larssen på.
(Vi tre pleide å spille bordtennis noen ganger, hjemme hos Søren (som var sønn av den nye direktøren på Sande Paper Mill).
Skoleåret før).
Og Søren og Jan-Tore pleide ganske ofte, å dukke opp, i klasserommet mitt, i spise-pausen.
(Det andre (og siste) året, som jeg gikk i Sande).
Og da pleide Søren Larssen å kjøpe med potetgull osv. (eller om det var loff, som folka i ungdomsskole-klassen min pleide å kun spise innmaten i) for meg, nede i Sande sentrum.
(Noe sånt).
Og Jan-Tore pleide noen ganger, å selge meg musikk-kassetter (blant annet det nye albumet ‘Bad’ med Michael Jackson) til cirka halv pris.
Og disse kassettene fikk han tak i, siden at moren jobbet som vaskedame, i en eller annen matbutikk (muligens AKA, LIGO eller Sparland) i Drammen.
(For å si det sånn).
Og hu (og/eller Jan-Tore) hadde derfor den frynsegoden, at de fikk gratis musikk-kassetter osv. (som de vel må ha rappa, sånn som jeg forstod det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg snakka forresten med mora til Jan-Tore, en gang.
Det var sånn, at Jan-Tore dro med Søren Larssen og meg, hjem til seg (på Ebbestad).
(Det var muligens sånn, at mora ville møte oss (siden at vi spilte bordtennis med sønnen).
Noe sånt).
Og så gikk Søren, Jan-Tore og meg, inn i huset/leiligheten dems.
Og da var det sånn, at bikkja deres hoppa opp.
Og så klappa kjeven til bikkja igjen, rett under strupen min (med et smell).
Og da sa mora til Jan-Tore: ‘Så du det’ (til meg).
