johncons

Stikkord: Sande

  • Min Bok – Kapittel 76: Enda mer fra Sand

    Sommeren 1989, (hvis det ikke var sommeren etter), så hjalp jeg også onkel Håkon, (etter at faren min hadde bedt meg om å hjelpe), med å gjøre noe reparasjonsarbeid, på noen hytter, mellom Bjerkøya og Sande et sted vel.

    Han som eide hytta ble litt sur.

    For at han måtte betale full timepris for meg.

    For han syntes vel at jeg så ganske ung ut da.

    Onkel Håkon forklarte hva jeg skulle gjøre.

    Og jeg gjorde det da.

    Og det gikk vel stort sett ganske greit vel.

    Men jeg fikk en betydelig lavere timelønn da.

    Enn det Håkon fikk av han hytteeieren da.

    Så Håkon tjente også penger på det her da.

    Så jeg ble kanskje litt lurt.

    Det er mulig.

    Men sånn er vel Håkon, (må man vel si), at han kan kanskje være litt sur, og kanskje litt smålig da.

    Når det kommer til skillinger, for å si det sånn.

    Det mente vel Cecilie Hyde og, tror jeg.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Så jeg jobba altså ikke bare på CC Storkjøp, denne ferien da.

    (Hvis det ikke var sommeren etter da, at jeg jobba sammen med Håkon, på den hytta.

    Hvem vet).

    Sommeren etter, (må det vel ha vært), så måtte jeg hjelpe faren min, med å spikre parkett.

    I de nye husene, som han hadde bygget, i Sandsveien.

    Det var furuparkett vel.

    Og den parketten skulle både på gulvet og veggene i stua, i Sandsveien der da.

    Jeg måtte bruke spikerpistol.

    Og noe elektrisk eller vanlig sag, av noe slag vel.

    Pluss at jeg måtte bruke metermål da.

    Jeg mener det var sånn, at de ytterste par centimeterne, av hvert parkett-bord, måtte sages av.

    Fordi endene ofte kunne være litt flisete da, eller noe.

    Jeg mener jeg fikk parketten til å se ok ut.

    Selv om dette var nytt arbeid for meg.

    Så jeg har også jobba litt som snekker da faktisk.

    Selv om jeg ikke fikk jobbe noe sørlig som snekker, på Strømm Trevare.

    Det var bare de par første åra vel, som jeg bodde på Bergeråsen, at jeg jobba der.

    Før jeg begynte på ungdomsskolen kanskje.

    Så industriell produksjon av trevarer, det har jeg ikke jobba så mye med.

    Hvis jeg sier at jeg jobba med å lage elementer, til senger, en vakt i året.

    I gjennomsnitt.

    I de ti årene jeg bodde, på Berger.

    Så blir vel det et noenlunde riktig tall, tror jeg.

    Men hvorfor jeg ikke ble bedt om å jobbe mer, med produksjon av senger og elementer, nede på verkstedet.

    Det veit jeg ikke helt.

    Men faren min ville ikke at jeg skulle jobbe så mye der da.

    Han mente at det var som et mareritt, å jobbe som Selvstendig Næringsdrivende.

    Og at det ville være mye smartere av meg, å få meg en godt lønnet stilling, i et firma da.

    Og jeg måtte jo høre på faren min.

    Farfaren min døde ikke lenge etter at jeg flytta til Berger.

    Så det var faren min som var ‘sjefen’ på verkstedet der, liksom da.

    Han var jo faren min, og han var jo også eldre enn Håkon.

    Og da Ulf Havmo og jeg, skulle jobbe der, som noe slags valgfag, i niende klasse.

    Så stod faren min og en annen kar der, og bare og stirra på oss, når vi gikk inn, på verkstedet der.

    Så jeg skjønte det, at faren min ikke ville at jeg skulle jobbe der.

    Og lære å stille inn maskinene, og sånn.

    Og det var kanskje litt rart.

    Siden dette egentlig var en familiebedrift.

    Må man vel si.

    Men i ettertid, så har jeg jo sett det, på nettet.

    At leiekontrakten, på eiendommen, som verkstedet lå på.

    Den var bare på 50 år.

    Så det var nok bra at jeg ikke begynte å jobbe der.

    For da kunne jeg jo ha mistet kontrollen, på situasjonen, rundt år 2010 eller 2015 eller 2020.

    Da hadde kanskje en Bøhmer, eller noe, dukka opp på døra mi.

    Og sagt at han ville ha verkstedet og huset til Ågot.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Da jeg var i Brighton, denne sommeren, (sommeren 1989).

    Så var det første som skjedde, forresten.

    Da jeg dukka opp i Shoreham der.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Det var at Rick Hudson dro meg med på en fotballkamp.

    Jeg forklarte at jeg ikke var så sikker på mine ferdigheter i fotball.

    Men da dumma jeg meg visst ut.

    For han hadde ikke ment at jeg skulle spille.

    Men Rick Hudson skulle være keeper da.

    Og jeg og ungene til Hudson, skulle stå og se på kampen.

    Fra andre etasje, i en idrettshall da.

    Jeg syntes det ble litt rart, å stå sammen med ungene til Rick Hudson der.

    Så jeg lot de stå for seg selv, for det meste.

    Så jeg gikk bort til et annet rom da, og så på kampen derfra.

    Mens jeg noen ganger sjekka at de ungene ikke fant på noe tull da.

    Så sånn var det.

    (De ungene, de stod langs kortsida, og så på kampen.

    Mens jeg stod i det rommet, som var langs langsida da, av hallen).

    Hudson gjorde et par praktredninger, mener jeg.

    Han gikk vel ut i spagaten, eller noe, (omtrent ihvertfall), og.

    Dette var vel noe bedriftsfotball, eller noe, kanskje.

    Og det var innendørs da.

    Med håndballmål, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lurer på om det kan ha vært i den samme hallen.

    Som jeg var og spilte volleyball-turnering i.

    (Der hvor det stod noen jenter, (sa en på laget mitt), som lo av meg, hver gang jeg rørte ballen, eller noe.

    Oppe på tribunen da.

    Hvem vet).

    Med EF Språkreiser-kurset.

    Sommeren 1988 da.

    (Når Øystein Andersen ikke var med tror jeg.

    Så det var ikke sånn at jeg alltid gjorde det samme som han heller, der).

    Så sånn var muligens det.

    Hvem vet.

    Vi satt på med en kamerat av Rick Hudson, til den kampen vel.

    Rick Hudson hadde ikke bil selv, tror jeg.

    Og han kameraten ble litt sur, tror jeg.

    Siden jeg, (som var fra Norge da), skulle være med da.

    (Eller hva grunnen kan ha vært).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Ågot ‘gura’ på meg en gang, mens jeg bodde på Sand.

    For hu likte ikke underbuksa ‘mi’.

    Men det var en blå underbukse, som var faren min sin, mente jeg.

    For den hadde jeg funnet, blant hans klær da, på rommet ‘mitt’ da, på Bergeråsen.

    Det var bare tull, mente Ågot.

    Hvordan kunne faren min få plass til utstyret sitt, i den lille underbuksa der, sa Ågot.

    Men da ble jeg fornærma.

    For jeg hadde vel ikke noe liten tiss selv jeg.

    (Selv om jeg ikke hadde sammenligna min tiss med faren min sin heller, akkurat).

    Men Nina Monsen hadde ihvertfall virka fornøyd, med størrelsen på pikken min.

    Da jeg knulla henne, den natta, i Leirfaret 4B, et halvt års tid før det her vel.

    Hu hadde da sagt, at ‘jeg har kjent større faktisk’.

    Men da hadde hu nok også kjent mindre, mener jeg.

    (Når hu sa det, på den måten der).

    Men Ågot hadde jo ikke ‘kuke-stell’ selv.

    Så hu skjønte kanskje ikke hvordan det med ståtiss og badetiss og sånn var da.

    Og Ågot hadde kanskje vært bortpå faren min da?

    Hvordan kunne Ågot vite hvor stor tissen til faren min var?

    Nei, dette var helt rart, syntes jeg.

    Og den underbuksa, den hadde Erik Thorhallsson mobba faren min for.

    For det var visst en silkeunderbukse, husker jeg.

    Fra da jeg var med dem til Son, en gang, når dem jobba på huset til Runar der.

    (Mener jeg at det kan ha vært).

    Erik Thorhallsson, han hadde ihvertfall sett faren min, i den underbuksa, skjønte jeg.

    Og ledd av faren min da, (skjønte jeg).

    Siden det var en silkeunderbukse.

    Eller kanskje ikke silke, akkurat.

    Så jeg visste det, at faren min hadde gått med den underbuksa.

    Men jeg var kanskje ikke så flink, til å handle undertøy selv, i Drammen, osv.

    Jeg syntes kanskje, at det var flaut.

    Derfor brukte jeg kanskje av det tøyet jeg fant, på Bergeråsen da.

    Og under den ‘fylle-flyttinga’, til faren min og Erik Thorhallsson.

    Så hadde kanskje noen av underbuksene mine blitt borte da.

    Så derfor gikk jeg kanskje i den underbuksa som egentlig var faren min sin da.

    Men jeg måtte jo bruke sokkene hans.

    Jeg hadde ikke egne sokker ihvertfall.

    (Ihvertfall ikke før jeg begynte å kjøpe tennissokker selv, når jeg gikk på videregående).

    Så jeg måtte en god del ganger bruke de gamle klærna til faren min da.

    Mens jeg bodde på Berger.

    Etter at jeg hadde begynte på videregående, osv.

    Siden jeg ikke hadde noen mor, som sørget for at jeg hadde nok, av egne klær da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette skjedde, mens jeg var på rommet ‘mitt’, på Sand.

    Så hvorfor Ågot gikk inn der, mens jeg gikk rundt i underbuksa.

    Det veit jeg ikke.

    Hu gikk kanskje litt for nærme, syntes jeg nok.

    Og det som kom ut av kjeften hennes.

    Det var så dumt, og som noe tåpelig kvinnfolk-prat.

    (Syntes jeg).

    Men Ågot var jo gammel.

    Og fra landet, i Rollag.

    Og hu hadde ikke noe skolegang, å snakke om vel.

    Og hu begynte jo å bli senil.

    Hu kalte meg jo hele tida for Runar, for eksempel.

    Så jeg brydde meg ikke så mye om det her tullet hennes.

    At hu ‘gura’ over den underbuksa da.

    Jeg tok ikke Ågot helt alvorlig da, siden hu var såpass gammel og senil og dum da.

    Eller man burde kanskje ikke si dum.

    Men hu var gammeldags vil jeg si.

    Senil, virka det klart for meg, at hu hadde begynt å bli.

    Og hu var trangsynt, mange ganger, vil jeg si.

    Og kunne være vanskelig å diskutere med.

    Og hu var u-utdannet da, blir vel det riktige ordet.

    Hu hadde vel bare gått på skole, i 5-6-7 år, eller noe.

    Oppe i Rollag, tror jeg.

    Og kunne ikke skrive så bra, og sånn, mener jeg å huske.

    Så jeg tok ikke Ågot helt på alvor alltid da.

    Siden jeg syntes at hu kunne være litt sånn nesten skrullete noen ganger da.

    For å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kenneth Sevland.

    Han hadde fått meg til å kjøpe med en Depeche Mode eller Pet Shop Boys, videokassett, til han, i Brighton, den sommeren, som jeg bodde på Sand.

    Vi prata sammen, på telefonen, etter at jeg hadde kommet tilbake til Sand.

    (Det var muligens derfor, at jeg dro på den dagsturen, til London, den dagen, som jeg seinere møtte hu Sari Arokivi, i Brighton.

    For å finne den videofilmen, til Sevland).

    Jeg hadde jo ikke noen penger, etter russetida og ferien til Brighton.

    Og Sevland var jo fra Svelvik, og ikke fra Berger.

    Så jeg tulla litt, og la på noe vekslegebyr, eller noe da.

    Videokassetten, den kosta vel 10 pund, tror jeg.

    Og jeg sa til Sevland, at den kosta 120 kroner da.

    Noe sånt.

    (Men jeg tror at kursen på pund, var cirka 10 kroner da.

    Så den kosta vel egentlig bare 100 kroner cirka da.

    Men man får jo litt dårligere kurs, når man kjøper valuta, på postkontoret, osv.

    Og man må jo betale gebyr og sånn).

    Men Sevland ga meg bare en hundrelapp, på trappa til Ågot.

    Uten å forklare hvorfor han ikke ga 120.

    Kanskje han også hadde dårlig råd, etter russetida?

    Kanskje han visste at den videokassetten bare kosta 10 pund, i England?

    Hva vet jeg.

    Han så litt stygt på meg, mener jeg.

    Så det er mulig at han skjønte det, at jeg prøvde å lure han litt.

    Jeg lurte han jo en gang før og.

    Når det gjaldt det cover-et, til den Rambo First Blood II-filmen.

    Som Sevland og jeg, hadde spleisa på, i London, da vi var på språkreise til Weymouth, sommeren 1986.

    For da hadde jeg gitt bort det coveret, til Øystein Andersen, husker jeg.

    Samtidig med at jeg hadde solgt min andel, av den filmen, til Kenneth Sevland.

    Så jeg tulla litt der.

    Men jeg måtte liksom gi noe tilbake til Øystein Andersen, syntes jeg.

    Siden han hadde med så mange kule filmer og spill, til Bergeråsen, nesten hver helg da.

    Rundt 1986 og 1987 da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg slapp ikke inn Sevland, hos Ågot.

    Jeg hadde vel aldri noen kamerater, på besøk, den tiden jeg bodde hos Ågot.

    Dette var vel på grunn av det som hadde skjedd.

    Da jeg ba Ågot, om å fortelle om den historia, som hu først hadde fortalt til meg, om den dram-flaska, fra polet i Drammen, som Jebsen hadde kjøpt på hennes rasjoneringsklipp, under krigen.

    Til Ulf Havmo, (sånn at han også kunne få høre denne artige historia da, tenkte jeg).

    Da ble jo Ågot så flau, og hu blei helt satt ut da.

    Da jeg spurte om hu kunne fortelle den historia, til Ulf Havmo.

    Dette må vel ha vært mens vi gikk på ungdomsskolen vel.

    Så etter det, så turte jeg vel ikke å ta med kamerater, inn hos Ågot, tror jeg.

    For Ågot hadde vært så barnslig da, og liksom blitt så flau og sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så Ågot var nok flinkere med jenter, sånn som Pia og venninnene hennes.

    Men med mannfolk, så veit jeg ikke helt, hvordan Ågot var.

    Jeg turte ihvertfall ikke å ta med kamerater, som Magne Winnem, Stein og Kenneth Sevland, inn til Ågot.

    (Selv om Ågot ikke var hjemme, da Sevland dukka opp der).

    For jeg var litt flau over Ågot da.

    For hu var så nervøs ofte.

    Og urolig da.

    Og vel litt uutdannet/dum da.

    (Selv om Ågot også hadde veldig mange bra sider.

    Så hadde hun også en del sider som man kunne bli litt flau over da, (syntes jeg), ovenfor kamerater og sånn da).

    Og jeg visste aldri hva som kunne få henne til å ‘gure’ da.

    Så jeg ba ikke inn Winnem og Stein der, hos Ågot.

    Og da ble det bare sånn, at jeg ikke ba inn han Kenneth Sevland der heller da.

    Selv om vel Ågot ikke var hjemme akkurat da, som Sevland dukka opp der.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Men hu kunne jo ha dukka opp mens han var der kanskje.

    Jeg husker ikke hvordan jeg tenkte, men jeg ba ihvertfall ikke han Kenneth Sevland, fra Svelvik, inn der da

    (Selv om han hadde vært på besøk hos meg, i Leirfaret 4B, sammen med Trond Johansen en gang da.

    Så sånn var det).

    (Og da Kenneth Sevland var der, for å hente den videokassetten.

    Det var før Pia og Cecilie Hyde, hadde kommet tilbake fra Spania, mener jeg.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var enda noen ting, som skjedde, disse par-tre månedene, som jeg bodde hos Ågot, før jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989.

    Og det skal jeg se om jeg klarer å få skrevet mer, en av de nesten dagene.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 71: Mer fra CC Storkjøp

    Jeg får ikke sove, før det jobbintervjuet i Gateshead, seinere idag.

    Så jeg tenkte at jeg like gjerne kunne skrive litt mer, på Min Bok.

    Det var aldri personalmøter, på CC Storkjøp.

    (Sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    Våren 1989, (var det vel), så spurte Nils-Egil meg, om noe, når jeg kom på jobb, etter skolen, på Gjerde, en dag.

    Om, siden jeg var fra Sand der, (han visste kanskje hvem farfaren min var, siden han var fra Nesbygda).

    Nils-Egil lurte på om jeg visste hvem ei Gøril fra Høyen var.

    Det var ei som hadde sendt dem brev, om sommerjobb.

    Jeg var ikke vant til å bli spurt om sånt her.

    Men jeg huska jo de jentene på Høyen.

    Det var jo de 3-4 slanke og pene jentene, som hadde sett meg i øynene nærmest, da jeg var ny, på Berger.

    I tredje klasse en gang vel.

    Da jeg hadde gått bort til Ågot, etter skolen, for å spise middag en dag.

    (Enda de gikk på barneskole i Svelvik.

    Så de hadde kanskje vært og handla, i butikken til Oddmund Larsen.

    Det er mulig).

    Så da huska jeg de her 3-4 Høyen-jentene da.

    Det hadde jo bare vært jenter, og ingen gutter.

    Jeg visste ikke om noen gutter, som bodde på Høyen.

    Og jeg hadde aldri sett de her jentene på Sand, ellers.

    Jeg hadde aldri sett dem sammen med Geir Arne Jørgensen, for eksempel.

    Så det smalt bare fra meg, (som ble litt overraska, over å bli spurt om noe sånt, for jeg trodde at sjefene der, kanskje var litt sure på meg).

    At ‘det er en av de dydige jentene på Høyen’, eller noe.

    Siden jeg bare hadde sett jenter fra Høyen da, og ikke gutter.

    Og aldri hadde sett de jentene fra Høyen sammen med noen gutter.

    Jeg regna ikke med at det var noe tull med henne liksom.

    Jeg hadde aldri hørt om noe tull med hu Gøril ihvertfall.

    Men nå var jo ikke jeg egentlig fra Sand da.

    Jeg var jo fra Larvik og Bergeråsen.

    Og Høyen og Sand var veldig forskjellig.

    På den måten at Høyen-folk, de gikk på skole i Svelvik.

    Og Sand-folk de gikk på skole på Berger.

    Så Høyen kunne for meg nesten like gjerne ha ligget på månen.

    Selv om det jo egentlig lå like bak hekken til Ågot der.

    Jeg gikk aldri ned til de ‘jentene på gården’, som Ågot kalte dem.

    Selv om Ove og dem gjorde det.

    (Jeg hadde jo gått på ski, på jordet deres, da jeg var sånn 9-10 år.

    Siden Ågot hadde sagt, at jeg kunne/burde gjøre det).

    Men jeg var nå liksom fra Berger da.

    Og var uvenn med Geir Arne, (og gjengen hans), på Sand.

    Så det var ikke sånn, at jeg hadde lyst til å bli kjent med de jentene fra Høyen.

    Det var dramatikk nok, med Geir-Arne og dem, fra før liksom.

    Så jeg holdt meg unna de jentene.

    Hvorfor skulle jeg gå ned på gården deres?

    De var jo aldri oppe på verkstedet ‘vårt’ liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hvem foreldra til hu Gøril var, det visste jeg heller ikke.

    Det var ikke sånn at de på ‘nabo-gården’, (den tidligere gården til Lersbryggen, var det vel), pleide å dra til Ågot og drikke kaffe.

    Det var ikke sånn at noen ganger, når jeg kom fram til Ågot, for å spise middag, etter skolen.

    Så satt Gøril og søstera og mora der, og drakk kaffe og spiste kaker.

    Nei, det var noe som aldri hadde skjedd.

    Så dette kom litt bardus på meg, at Nils-Egil spurte meg om det her.

    Så jeg svarte bare noe jeg kom på om det.

    Men jeg hadde aldri hørt noe ‘dritt’ om hu Gøril.

    Og jeg syntes det var litt artig, hvis hu skulle jobbe der.

    Siden hu var fra like ved der Ågot bodde da.

    Så derfor prøvde jeg å gi et såpass bra inntrykk av henne, ovenfor de andre som jobba der, som jeg kunne da, (uten å juge liksom).

    Selv om jeg også ble litt paff, og litt flau kanskje, over denne nye oppmerksomheten. (og kanskje tilliten), så jeg svarte ikke så mye da.

    Bare noen få, ganske keitete linjer, (var det vel), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Gøril dukka opp der den sommeren da, og hu utstrålte alt annet enn dydighet, må man vel si.

    Hu var jo den kåte dama, kan man vel nesten si.

    Gøril hadde lappen selv, og jeg fikk sitte på med henne, i sommerferien.

    For jeg fikk ikke så mye lønn, i juni/juli-måned.

    Siden jeg ikke hadde jobba noe særlig, i mai-måned, grunnet russetid og eksamener da.

    Så i juli-måned, så måtte jeg ofte haike hjem fra Drammen, husker jeg.

    Kanskje fordi jeg hadde kjøpt røyk, for buss-pengene, som jeg hadde fått av Ågot.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Gøril satt på ‘Mother’, med Pink Floyd, husker jeg, mens vi kjørte, mellom Svelvik og Høyen vel.

    Hu sa at det var en spesiell sang for henne da.

    Så hu måtte bare sette på den, sa hu.

    På bensinstasjonen på Rundtom, så hadde Gøril møtte en tidligere klassekamerat, eller noe.

    En som var veldig kraftig, (ihvertfall i forhold til meg), må jeg vel si.

    Og Gøril gliste fælt, og flørta med han da, (enda hu vel hadde type), husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Så jeg var litt bekymret, på om Gøril skulle vise seg å ikke være noe flink.

    Sånn at jeg fikk mer kjeft, av de her sjefene, på CC Storkjøp da.

    Men jeg tror at hu for det meste jobba bra.

    Ihvertfall sånn som jeg husker det da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Gøril hadde sendt brev, til ‘ørten’ matforretninger, i Drammen.

    For hu ville ha sommerjobb da.

    Hva de dreiv med, nede på den gården deres, det veit jeg ikke.

    Men jeg tror dem hadde noen hester der, ihvertfall.

    (Mener jeg at Ove og Heidi og dem prata om).

    Men jeg er ikke helt sikker.

    Jeg mener det, at jeg har lest det seinere, at den gården også hadde eiendom i skogen, i bakkant av Drammensfjorden der.

    Men jeg har ikke hørt dette helt sikkert.

    Det er mulig at de bare kjøpte gården der da.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg trodde kanskje at Gøril ‘kødda’ litt med meg.

    Siden hu satt på den ‘Mother’-sangen, når jeg satt på hjem med henne, en av de første gangene.

    Og hu var jo liksom på en måte nabojenta, borte på Sand der, ihvertfall.

    Så en gang, sommeren 1989, så må jeg innrømme at jeg kødda fælt med henne, (tilbake).

    Jeg tenkte at jeg måtte være litt tøff jeg og.

    I tilfelle hu hadde kødda med meg da, med den her ‘Mother’-sangen da, eller noe.

    Så jeg skjønte at hu stod og skifta, etter at hu var ferdig å telle kassa, for kvelden.

    Men likevel så gikk jeg bare rett inn i fellesgarderoben der da.

    (Uten å banke på).

    Og der stod Gøril, i bare tanga-trusa.

    Skikkelig sexy dame, må jeg si.

    Jeg tror ikke jeg har sett mange som har vært sett mer yppige ut, er vel kanskje det riktige ordet.

    Hu hadde brunt, ganske langt hår vel.

    Og var ganske høy.

    Og hu var slank, og veldig smekker, må jeg si.

    Hun var sommerbrun.

    Og med yppige bryster, må man vel si.

    I størrelse ‘B’ eller ‘C’ kanskje.

    Noe sånt.

    Samt et ganske pent ansikt vel.

    Så det var et slående syn, må jeg nesten si, å se hu Gøril der, i bare tanga-trusa, i den fellesgarderoben der, på CC Storkjøp da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg prøvde å late som ingenting.

    Jeg spurte henne om, ‘vil du at jeg skal gå ut eller?’.

    ‘Ser du noe du ikke liker, eller?’, svarte Gøril.

    Jeg kunne ikke si det, at jeg gjorde det.

    Så jeg tok det som et klarsignal, for at jeg fikk lov til å være der da, og skifte, sammen med henne.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg måtte liksom vise at jeg også kunne være litt tøff, syntes jeg.

    Selv om Nancy hadde klaget til meg, for en lignende episode, i garderoben der, høsten før da, da jeg var ny der.

    (Den første arbeidsdagen min, eller noe).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg fikk lov å prøve meg litt på gulvet, etterhvert der, våren/sommeren 1989.

    Hu Førstedama fra Bergeråsen, hu tok over kassa mi.

    Og sa at jeg måtte stable opp noen bokser, på en kvartpall vel.

    Det var to forskjellige slag bokser.

    Og hu forklarte meg det her, i kassaområdet da.

    Så jeg misforstod det.

    For jeg hadde satt et slag bokser, bak det andre slaget.

    Men hu ville at jeg skulle sette de to slagene ved siden av hverandre da.

    Så hu lo litt av meg da.

    Og så måtte jeg gjøre det på nytt da.

    Så sånn var det.

    Nils-Egil, han kjefta fælt på meg, en gang, husker jeg.

    Det her var vel etter russetida, tror jeg.

    Han ville at jeg skulle ta over for han, når det gjaldt å stable sukker.

    Han hadde kjørt en ny pall med 10 kg-pakker, med sukker, ut i butikken.

    (Hvis ikke det var hvetemel da).

    Jeg begynte jo da selvfølgelig å hive en og en 10 kg-pakke, med sukker, oppå de som var der fra før.

    Men da fikk jeg den skyllebøtta, fra Nils-Egil da.

    Det han ville, det var at jeg skulle ta bort den gamle pallen.

    Og så sette den nye pallen, der den gamle hadde stått.

    Og så hive oppå restene fra den gamle pallen, oppå den nye pallen.

    Men jeg tok jo over det her, midt i arbeidsoppgaven, må jeg vel si.

    (Virker det som for meg nå, ihvertfall).

    Og hadde vel ikke fått noe opplæring på gulvet.

    Ingen hadde forklart meg hva rullering, (det at de nye varene alltid skal være bakerst/nederst), betydde.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så da gikk det som det nesten måtte gå.

    Når han dro meg dit fra kassa.

    For å gjøre noe jeg ikke hadde fått opplæring i.

    Da fikk jeg kjeft så det holdt, husker jeg.

    ‘Er du dum, eller’, sa vel han Nils-Egil da.

    Mens en selger, eller noe, hørte på vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe som var litt rart forresten, det var at onkel Håkon, han ville at jeg skulle jobbe i butikk da.

    (Enda faren min jo hadde babla om jobber med 300.000 i begynnerlønn, inne i Oslo.

    Og enda jeg pleide å være en av de beste i klassen).

    Jeg hadde aldri sett for meg det, at jeg skulle jobbe i matbutikk.

    Men Håkon prata en gang om en gutt, fra Bergeråsen.

    (En som ligna litt på Arnt Lund vel).

    Om at han drømte om å jobbe i butikk.

    Han hadde jobba på Prima, på Sand, ved siden av skolen vel.

    Og han hadde nå fått butikkjobb, i Krokstadelva, eller noe, mener jeg at Håkon sa da.

    Noe sånt.

    (Dette var vel mens jeg gikk på ungdomsskolen, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Da jeg var blakk, etter russetida, så spurte jeg en gang, hu Førstedama fra Bergeråsen.

    Om jeg kunne få låne en tier av henne, til noe mat.

    Det var ikke så mye mat, som man kunne få, for ti kroner.

    Så jeg kjøpte noe sånn baconsvor da, eller noe.

    På CC Matsenter da.

    Bare for å få i meg noe.

    Og da klagde hu Førstedama, husker jeg.

    Når jeg kjøpte sånn dansk fleskesvor da.

    (Eller noe).

    At det var kanskje ikke noe bra kjøp, eller noe.

    Jeg ville vel heller ha kjøpt meg en baguette.

    Men de baguettene der, de kosta vel mer enn 10 kroner da.

    For å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ei dame fra Freia, dukka opp på CC Storkjøp der, en uke, våren 1989 vel.

    Noe sånt.

    Og jeg ble på en vakt, plassert til å stå sammen med henne, ute i Hallen, utafor CC Storkjøp der.

    Og etter en time eller noe, så gikk hu hjem.

    Og da stod jeg der aleine, i to-tre timer da.

    Og hu Freia-dama, hu hadde visst blitt ganske imponert av meg.

    For jeg hadde visst solgt ganske mye sjokolade da.

    Men jeg hadde jo gått på Markedsføringslinja.

    Så jeg var litt frekk, og brøyt opp en eller to sjokolader ekstra.

    For å få fart på salget der da.

    Og da spurte jeg alle da, som gikk forbi der da.

    Om de ville ha en smaksprøve på sjokolade da.

    Og jeg solgte vel sjokolade, for 3-4.000, mener jeg at det var.

    (Noe sånt).

    Og da hadde visst hu Freia-dama skrytt fælt at meg.

    Noe sånt.

    Så hu Freia-dama, hu ville at det skulle være meg, som skulle stå der, (ute i Hallen), også den neste dagen, som jeg skulle jobbe, den uka.

    Men da syntes jeg kanskje at de ble litt vel mye, av det gode.

    Så da var jeg kanskje ikke like ivrig, med å tilby smaksprøver da.

    Det er mulig.

    Det kom karer i 40-50-åra der, som spurte om ‘er det lovlig å ta en smak eller?’.

    Så det blei litt spesielt, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu Førstedama, fra Bergeråsen, hu lo fælt av meg igjen.

    For jeg lurte på hvilket kassenummer, som jeg skulle skrive på skjema, når jeg solgte den sjokoladen uti der da.

    ‘Hallen’, sa hu Førstedama fra Bergeråsen da.

    Og det skjønte jeg ikke helt.

    Så jeg da hadde skrevet ‘Kasse: 1/2’, på det oppgjørsskjemaet da.

    Og da lo hu Førstedama fra Bergeråsen fælt av meg da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den måneden, som jeg hadde dårlig råd, på grunn av russefeiringa da.

    Så hadde dem 10-kroners tilbud, ute i Hallen der.

    Og da ble jeg satt til å stå aleine der, på en del vakter.

    Og da hadde jeg ikke råd til bussen, (som vanlig, den måneden).

    Så da må jeg innrømme det, at jeg rappa en tier, som jeg ikke slo inn på kassa.

    (For å få råd til bussbillett hjem).

    Som ei dame hadde lagt ved kassa der da.

    For noe sånn plast-greier da, til 10 kroner da.

    Det var ganske hektisk til tider, å stå og selge de 10-kroners varene.

    De solgte mer enn sjokoladen, sånn som jeg husker det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, (en lørdag vel), så gikk Arnt Lund og jeg, bort til spiserommet, til CC Matsenter, for å ha matpause da.

    Og da hadde jeg vært så røyksugen, så jeg hadde begynt å røyke.

    Men Arnt begynte jo å spise.

    Så da måtte jeg også begynne å spise, syntes jeg.

    Så jeg hadde røkt og spist og drukket samtidig da.

    (Noe sånt).

    Og da fikk jeg høre det, fra ei brunette, (i midten av 20-åra vel), fra CC Matsenter der da.

    (Ei som fulgte med på oss da).

    At ‘på Storkjøp, der røyker dem og spiser dem samtidig der’.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg tulla med Arnt Lund litt en gang der og.

    Jeg chatta med han om noe greier, mens vi gikk inn på lageret der, eller noe.

    (Arnt Lund ble etterhver sjef der, så han skulle kanskje forklare meg hvordan jeg skulle gjøre en arbeidsoppgave der da, eller noe).

    Det var sånn at jeg kopierte en vits fra Billy, eller noe.

    Det var kanskje angående at faren min hadde solgt leiligheten.

    Hva vet jeg.

    (Eller dette hendte vel før det igjen, så det var nok om noe annet).

    ‘Det er frukostrerende’, tulla jeg, (som i den Billy-vitsen jeg hadde lest da, et år eller to før det her kanskje da).

    ‘Frustrerende, mener du?’, sa Arnt Lund da.

    (Så han sa også det samme, som i den Billy-vitsen faktisk).

    Så da tok jeg rute tre.

    Og der var:

    ‘Ja, det og’.

    (Dette her var Nullet, eller hva han het, som var litt dum da, i Billy).

    Og Arnt begynte å knise litt vel.

    Og jeg lot som ingenting og som at jeg var helt idiot da.

    Så jeg vet ikke om Arnt noen gang skjønte at jeg kødda.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det var også en som het Harald, som jobba der.

    Han gikk på Handelsgym, tror jeg.

    (Hvis jeg husker det riktig da.

    Kanskje han gikk på St. Halvards videregående, i Lier, eller noe?

    Ved nærmere ettertanke).

    Drammen Handelsgym, det lå på Strømsø-sida, (mener jeg).

    Og det var vel noe lignende av Gjerde da.

    Men Gjerde hadde best rykte, i klassen min, på Sande Videregående.

    Gjerde ble vel nesten støtt nevnt der.

    (Som en bra skole da.

    Kanskje av Snorre Skaug, for eksempel).

    Men jeg hørte vel aldri at Drammen Handelsgym, ble nevnt der.

    Og jeg vet ikke om de hadde datalinje der heller.

    Men Gjerde hadde vært privat handelsskole da.

    Men på slutten av 80-tallet, så var vel de her skolene nesten like, i pensumet, vil jeg nok tippe på.

    Begge de to skolene, (som begge lå i Drammen Sentrum, på hver sin side av elva da).

    De tilbydde begge utdannelse innen Handel og Kontor da.

    Man ble blåruss på begge de to skolene da, for å si det sånn.

    Så man kunne vel nesten litt se det, at i gamle dager, så var Strømsø og Bragernes to forskjellige byer faktisk.

    Det er mulig.

    Berger lå jo på Strømsø-sida.

    Mens Gjerde lå på Bragernes og Oslo-sida da.

    Så det var nesten som at jeg begynte på skole i Oslo, kan man kanskje si, dette skoleåret da.

    Etter å ha gått to år, på en litt bortgjemt skole da, i Sande, hvor det ikke fantes butikker, eller noe, i nærheten da.

    Så det var litt av en overgang, må jeg vel si.

    Selv om jeg var vant til å gå litt rundt i Drammen Sentrum og se på data og elektronikk-varer og videofilmer, (som jeg pleide å leie og ofte kopiere da, siden ‘jeg’ hadde både video og videokamera), og sånn da.

    Siden faren min og Haldis hadde vannsengbutikk.

    Og siden jeg kjente Kjetil Holshagen, som var fra Drammen, og som noen ganger fikk meg med på å skulke ungdomsskolen en dag da, og dra inn til Drammen.

    For eksempel på et års dagen, (var det vel), for Gågata da.

    (Eller om det var for Risto-senteret).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det hendte også at det gikk en slags alarm, på slutten av dagen, på CC Brakerøya.

    Og da satt vaktmesteren på en kassett, noen ganger vel.

    Eller det hendte at vi fikk bombetrusler der.

    Så vi måtte gå ut da.

    Noe sånt.

    Og da måtte vi bare la kassa stå igjen i butikken, husker jeg at han Nils-Egil sa da.

    Men jeg låste vel ihvertfall kassa, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Roger fra Fjell, han var også bortom CC Storkjøp, og hilste på meg der, en gang, husker jeg.

    (Kanskje for å låne en videofilm, eller en kassett, eller noe.

    Eller kanskje jeg hadde lånt noen penger.

    Eller at han kanskje hadde lånt noen penger.

    Vi pleide jo noen ganger å spille dart og drikke øl, på den puben, ved Gjerdes Videregående der da).

    Og Roger fra Fjell.

    Han klagde seinere til meg.

    (Eller om han sa det til en kamerat, mens jeg var der).

    På at han syntes synd på kundene, på CC Storkjøp, som måtte se på ‘det kjedelige trynet til Erik’.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men man falt liksom inn i en slags trance, mens man satt i kassa, syntes jeg.

    Man ble jo som bundet til kassa, i 2-3 timer kanskje.

    Og jeg satt vel der nesten som hypnotisert kanskje, og slo inn varene, for kunde etter kunde da.

    Mens jeg ventet på at de 2-3 timene skulle bli ferdige da.

    Sånn at jeg kunne ta meg en 5-minutter pause eller en spisepause da.

    Så det var ikke sånn at jeg jobba på CC Storkjøp fordi at jeg syntes at det var morsomt, eller noe.

    Det var sånn at det var for å tjene penger da, siden jeg var russ og sånn da.

    Og faren min sitt verksted, Strømm Trevare, hadde vel gått konkurs, tror jeg.

    (Mener jeg at faren min sa, ihvertfall).

    Noe sånt.

    Og Vannsengbutikken i Drammen, den var det kanskje litt uklart for meg, hvem som eide.

    Jeg trodde kanskje at den var Haldis sin.

    (Og det vet jeg ikke sikkert nå heller, hvem som eide den butikken, på papiret.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg spurte jo også faren min, om jeg skulle ta opp studielån, etter jul, dette skoleåret.

    For jeg visste at faren min hadde det vanskelig økonomisk da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg måtte jo kjøpe vifteovn og sånn, til Leirfaret 4B, husker jeg, dette skoleåret.

    Og mat til Pia og meg.

    (Som reger Trøndersodd-hermetikk, eller Pizza Grandiosa, fra CC Storkjøp da.

    Som jeg lagde når jeg kom hjem fra jobb, i 22-tida kanskje.

    Og som Pia kanskje også spiste litt av vel.

    Ihvertfall hvis det var sodd, tror jeg).

    Fred Bing, (fra klassen, på Gjerdes Videregående).

    Mora hans, hu jobba som sånn ‘Mystery Shopper’, (eller noe), fortalte han meg.

    De kjøpte bare noe hermetikk, (eller andre tørrvarer, som ikke ble lett ødelagt da), og la bare pengene der, og gikk.

    (For å sjekke om kassereren slo inn pengene på kassaapparatet da).

    Fortalte Bing meg.

    Likevel var det noe rart som hadde skjedd der.

    For jeg begynte å engste meg litt, for som jeg trodde kunne ha vært noe ‘Mystery Shopper’ da, (eller noe).

    Eller ‘kassakontroll’ da, husker jeg, at jeg prata med Bing om da, i en datatime vel, når vi satt i kafeteriaen på Risto-senteret der vel.

    Noe sånt.

    (Siden vi ofte ble raskt ferdig med dataoppgavene da.

    Eller det kunne ha vært at vi skulka en time.

    Eller om vi hadde spisefri.

    Hvem vet.

    Det var ganske fritt, på datalinja.

    Karlsen var sjelden i datasalen, for å si det sånn.

    Han satt mest i klasserommet).

    ‘Jeg har jo fortalt deg om hvordan de som sjekker kassererne jobber’, fortalte Bing meg da, husker jeg.

    Men men.

    Så noe krøll var det nok på CC Storkjøp.

    Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva det var, (som var årsaken til at Bing og jeg pratet om det her da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thorgills, som jobba der, han var fra Lier vel.

    Og han var Nils-Egil sin favoritt-medarbeider, tror jeg.

    Han gikk jo på Gjerde, og jeg hadde Matte-valgfag sammen med han.

    Selv om vi ikke satt sammen der, eller noe.

    Jeg satt sammen med Andre Willassen vel.

    Og Thorgills satt sammen med hu jenta med lyst hår der da.

    (Også fra Lier da).

    Som hadde ‘velkommen i det grønne sa jenta, hu strødde persille i senga’, på russekortet sitt da.

    Hu som inviterte meg på en russefest, som det bare var Lier-damer på vel, en gang, i russetida.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Litt etter at jeg begynte å jobbe, på CC Storkjøp.

    Så begynte også en som het Robert, å jobbe der.

    Robert var et år eldre enn meg vel.

    (Noe sånt).

    Han hadde en leilighet, (eller hybel), like ved CC Storkjøp der.

    Og i en spisepause, så inviterte han meg med, hjem til seg, for å spise.

    Han hadde en avtale, med ei av de damene, som jobba på Narvesen der.

    Om at han kunne få låne VG og/eller Dagbladet, av dem, i matpausen da.

    Jeg trodde han mente at den avtalen også gjaldt meg.

    Så jeg også lånte en avis der da.

    Men når vi kom opp til Robert der da, for å spise.

    Så sa han til meg, at jeg måtte være forsiktig med å ta aviser der da.

    (Noe sånt).

    Så den avtalen gjaldt visst bare for han da, skjønte jeg.

    Men det skjønte jeg litt seint da.

    Så det er mulig at han nå sier at jeg rappa en avis der, eller noe.

    Hvem vet.

    Siden han var litt vel lett å misforstå, må jeg vel si.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var kanskje også en litt vel rar avtale.

    Hvorfor gjaldt den avtalen kun for en CC Storkjøp-medarbeider?

    Men ikke for den andre?

    Nei, det var vel kanskje litt rart.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Sommeren 1989, etter at både Pia og Cecilie Hyde, og meg selv, hadde kommet hjem fra ferie, fra Amsterdam og Spania, (når det gjaldt Pia og Cecilie), og fra Brighton, (når det gjaldt meg).

    Så prata jeg med kollegene mine på CC Storkjøp da.

    En dag på jobben, når det var ganske stille, i fellesferien vel.

    (Det var Henrik, Harald og Robert vel).

    Og jeg fikk med dem da, på å bli med ut på byen, i Drammen.

    Etter jobben, en lørdag da.

    Dette var vel en slags bursdagsfest, for meg, mener jeg.

    (Dette var vel rundt da jeg fylte 19 år, mener jeg.

    Altså rundt 25. juli 1989 da).

    Jeg tok med Pia, og muligens Cecilie Hyde.

    (Jeg husker ikke helt om Hyde ble med.

    Eller jo, det gjorde hun vel).

    Pia og jeg, vi bodde jo borte hos Ågot, denne sommeren.

    Og det gjorde delvis Cecilie Hyde og, (må man vel si).

    Hu hang der en del om dagene, ihvertfall.

    Selv om hu vel ikke overnatta der, så ofte, tror jeg.

    (Som hun hadde gjort, i Leirfaret 4B, noen månender før).

    Men men.

    Borte hos Ågot, så klagde Pia til meg, om at jeg måtte huske å også barbere halsen min, husker jeg.

    Da sjekka jeg halsen min.

    Og da så jeg at jeg hadde fått noen sånne lange, svarte fjoner, (eller hva det heter).

    Jeg hadde visst fått noen slags ganske så lange, svarte hårstrå da.

    Fordelt utover halsen da.

    Som jeg ikke hadde lagt merke til før.

    Men som Pia fortalte meg om da.

    Så etter det, så begynte jeg også å bruke barbermaskinen på halsen, husker jeg.

    Men jeg tror jeg fikk noen sår, på halsen, fra barbermaskinen.

    For huden på halsen, var ganske tynn da.

    Fant jeg ut.

    Den lørdagskvelden da.

    Etter at jeg barberte meg og sånn, så tok Cecilie Hyde, Pia og meg, bussen inn til Drammen da.

    Vi dro på den kinarestauranten, på CC Brakerøya der da.

    (Siden dette var, (en slags), CC-fest da).

    Jeg vet ikke om Pia og Cecilie gikk så bra overens, med Robert, Harald og Henrik.

    Jeg tror at Cecilie Hyde forlot festlaget, ihvertfall.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Cecilie hadde jo klaget til meg, da hun bodde hos ‘meg’ i Leirfaret 4B.

    På at hun og Pia ikke hadde fått treffe kameratene mine.

    (Selv om jeg jo hadde fått treffe vennene til Pia, i Lyche/Depeche-gjengen da).

    Men nå fikk ihvertfall Pia og Cecilie Hyde treffe tre kolleger av meg, fra CC Storkjøp da.

    Så Cecilie Hyde ble kanskje litt flau, siden hu hadde vært litt frekk, mot meg, noen måneder før da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Vi dro så på diskoteket Blix, på Strømsø.

    Her drakk vi, og jeg møtte såvidt, ei litt lav medruss-dame vel, fra Gjerde, som vel jobba i bokhandelen, på Gulskogen Senteret, mener jeg å huske.

    Jeg kjøpte noen raketter, på Gulskogen-senteret, like før nyttårsaften, dette skoleåret vel.

    Kanskje det var da Christell ville ha meg med på jobben sin der, på Casa, da hu viste meg hvordan hu telte kassa der.

    Hva vet jeg.

    Jeg mener at jeg da, (eller en tidligere gang), så hu litt lave dama da, på bokhandelen på Gulskogen-senteret da.

    Og at jeg da vel kjente henne igjen da, som medruss vel, fra Gjerdes Videregående.

    Noe sånt.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil da).

    Hu dama sa vel hei til meg, tror jeg.

    Og jeg sa vel hei tilbake da.

    Festlaget ble vel oppløst litt, etterhvert, tror jeg.

    Pia og jeg må vel kanskje ha ligget over, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, hvis jeg skulle tippe.

    Jeg tror neppe at vi rakk den siste bussen hjem, hvis jeg skulle gjette.

    (Men dette husker jeg ikke hundre prosent sikkert).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Nancy ble forresten skikkelig misunnelig på meg, sommeren 1989, husker jeg, på CC Storkjøp.

    Jeg hadde nemlig kjøpt meg en hvit Levis t-skjorte, i Brighton.

    En som var veldig populær der da.

    (Sånn som jeg husker det ihvertfall).

    En hvit Levis t-skjorte, med rødt og svart trykk på da.

    ‘Alle har så kule t-skjorter unntatt meg’, sa Nancy, i garderoben der da, mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    (Jeg hadde vel den t-skjorta på meg, under den røde CC Storkjøp-frakken, som jeg fikk der vel).

    Jeg haika også mye, med Gøril og dem, i juli-måned, sommeren 1989.

    Siden jeg var blakk etter russetida da.

    Det var ofte Gøril sin type, (som jeg egentlig ikke visste hvem var), som kjørte.

    Og lillesøstera til Gøril, pleide også ofte å sitte på da.

    (Av en eller annen grunn).

    En gang, som Gøril jobba samme skift som meg.

    Så fikk jeg ikke lov til å sitte på med dem.

    For dem skulle et eller annet da.

    Så jeg begynte å gå i retning Svelvik.

    Og da jeg hadde gått i fire-fem kilometer kanskje.

    (Mens jeg haika da).

    Så dukka Gøril og dem opp da.

    De kom kjørende fra Drammen da.

    Og da fikk jeg lov til å sitte på med dem likevel.

    Så det var litt spesielt, husker jeg.

    Jeg hadde jo lånt 300 kroner, av Ågot, i russetida.

    Så jeg fikk vel ikke låne noen særlig fler penger av henne, tror jeg.

    (Annet enn til bussen vel).

    Ågot smurte også matpakke til meg, hver dag, denne sommeren, husker jeg.

    Og jeg jobba vel 9-16 vakter, hver dag, tror jeg.

    Noe sånt.

    (Unntatt i tre ferieuker, var det kanskje).

    Og jeg kom vel aldri for seint, denne sommeren, (tror jeg).

    (Ihvertfall ikke de dagene jeg bodde hos Ågot.

    Jeg kom nå på, at under Svelvikdagene, så bodde jeg hos Cecilie Hyde.

    Og da sa Hyde det, (til meg), at ‘mor’ vekker deg.

    For jeg skulle jobbe dagen etter.

    (En lørdag).

    Men ingen vekte meg.

    Og Ågot ringte dit, og kjefta på meg da.

    Så Hyde tulla fælt da.

    Hu skrønte vel, må jeg vel si.

    Enten det, eller så glemte ‘mor’ å vekke meg.

    Så jeg fikk kjeft igjen da, av butikksjef Karin Hansen.

    Siden jeg hadde kommet så seint på jobb da.

    For bussene uti der, de gikk bare annenhver time, (på lørdagene ihvertfall).

    Og det tok jo nesten en time, inn til Drammen, med bussen og.

    Så jeg var vel ikke på jobb før klokka 12-13 kanskje.

    Enda jeg skulle ha begynt klokka 8-9 vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    For Ågot vekte meg da, en time kanskje, før bussen gikk.

    Og jeg fikk frokost og kanskje også kakao da.

    Og matpakke da.

    Og ble minnet om at nå måtte jeg gå da.

    For å rekke bussen.

    Så Ågot var flink som husmor, må man vel si.

    Hu var vel nesten som en mor for meg, innimellom, (som denne sommeren), må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det siste dagen min, på CC Storkjøp.

    (For jeg skulle jo begynne å studere, på NHI, i Oslo, mandagen etter dette da.

    Dette var nok da rundt 15. august, 1989 da.

    Noe sånt).

    Så var hu Førstedama, fra Bergeråsen, rimelig sur på meg, (mener jeg å huske).

    Siden jeg skulle slutte kanskje.

    Jeg sa hadet vel.

    Også klarte jeg å glemme igjen walkman-en min, husker jeg.

    Så jeg måtte gå inn på kontoret en gang til, for å hente den, husker jeg.

    Så tok jeg vel bussen hjem, tror jeg.

    For jeg fikk jo lønning igjen, i slutten av juli da kanskje.

    For timene mine i juni da.

    Så jeg hadde penger fra rundt 20. juli vel.

    Men de første par ukene i juli, (etter at jeg kom hjem fra Brighton), så hadde jeg dårlig råd da.

    Siden jeg hadde hatt fri i russetida da, og ikke jobbet noe i mai da.

    Samtidig så ville jeg ikke prate så mye, med faren min.

    På grunn av det som skjedde i Kristiansand.

    At Pia og Christell sa det, at faren min hadde fingra Pia, som lita jente.

    Og jeg likte heller ikke den måten som faren min hadde ordna flyttinga, fra Leirfaret 4B på.

    Ikke nok med at jeg hadde måttet bo alene fra jeg var ni år.

    Og ikke nok med at mange ting jeg hadde, (som minner fra barndommen min og oppveksten min), hadde blitt borte, under den ‘fylle-flyttinga’, til faren min og Erik Thorhallsson.

    Jeg måtte også bli med faren min opp, til den nye eieren, av Leirfaret 4B, som prata til meg om, at det ikke hadde blitt utført bra renhold der, eller noe.

    (Jeg lurer på om det var en purk?).

    Jeg vet ikke hvem han nye eieren var.

    Og han skjønte vel ikke det, at jeg hadde måttet bo alene der, fra jeg var barn.

    Og hadde blitt utsatt for omsorgssvikt og var i sterk opposisjon da, til faren min og Haldis.

    (Noe vel også farmora mi Ågot var, må jeg vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så derfor så ville jeg vel ikke be faren min om penger da, på den her tida, når jeg hadde dårlig råd, etter russetida og Brighton-turen da.

    Det mulig.

    Noe sånt var det kanskje.

    Harald han hadde en moped, eller scooter, som han kjørte med, til jobben, på CC Storkjøp.

    Jeg fikk lov til å prøve den, en gang, etter jobben da, sommeren 1989 vel.

    Og kjørte rundt på parkeringsplassen, på CC der da.

    Men jeg var ikke så vant til å kjøre moped.

    Men jeg kræsja ikke, ihvertfall da.

    Så det var litt morsomt, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg møtte også Harald og også Robert, et par ganger, etter at jeg flytta til Oslo.

    Begge de møtte jeg på diskoteket Radio 1 Club, i Storgata da, i Oslo.

    Og jeg veksla noen ord med dem da.

    En gang, når jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand, en helg.

    Mens jeg studerte i Oslo.

    Så dro jeg innom CC Storkjøp da, en lørdag, for å hilse på folka der.

    Arnt Lund ble forbanna, da han så meg.

    Og spurte om jeg kunne jobbe den dagen da.

    (Mens han liksom freste fram ordene da.

    Må man vel si).

    Men jeg hadde jo slutta der, noen måneder før.

    Så jeg kunne jo selvfølgelig ikke jobbe.

    Ågot venta vel også på meg, ute på Sand da.

    Så jeg kunne ikke tulle, med besøkstidspunktet, så mye, syntes jeg.

    Jeg var ikke så ofte på besøk, på Sand liksom.

    Så hvis jeg hadde dukket opp der alt for seint.

    Så ville det nok vært uhøflig, må man vel si.

    Dette var jo bare et besøk, hos Ågot, som varte fra lørdag til søndag da.

    Så da kunne jeg heller ikke dukke opp der for seint, syntes jeg.

    Men Arnt hadde blitt leder der da.

    (I mellomtiden).

    Og var sinna da, skjønte jeg.

    Så jeg bare kom meg ut av butikken igjen.

    Rimelig sjokka da, (må jeg nok si).

    Og det var den siste gangen, som jeg var på CC Storkjøp da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del som skjedde, sommeren 1989, før jeg flytta til Oslo, for å studere, i slutten av august-måned.

    Og jeg skal prøve å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Hu Førstedama fra Bergeråsen.

    Hu ble også sur på meg.

    Fordi jeg dro for tidlig på ferie, mente hu.

    Jeg dro en uke til Brighton, rundt 18. juni vel.

    (Fordi Cecilie Hyde hadde dratt meg med til et reisebyrå, i Drammen.

    For hu ville at jeg skulle dra til England, samtidig med at hu og søstera mi dro til Amsterdam og Spania da).

    Det var hu Førstedama, fra Bergeråsen, som hadde fått ansvaret, for å sette opp ferie-bemanningen.

    Men jeg vet jo det fra å ha jobbet som butikksjef selv, i Rimi.

    At man kan ikke vente helt til siste halvdel av juni, med å godkjenne ferieuke-ønsker.

    Da blir det jo umulig, å dra på ferie, den første uka, etter skoleslutt da.

    Det går jo ikke an, mener jeg nå.

    Men jeg fikk kjeft igjen, husker jeg.

    Siden jeg hadde dratt på ferie.

    Før CC Storkjøp hadde fått godkjent ferielista da.

    Men jeg mener nå, at dette må sies å ha vært CC Storkjøp sin feil.

    Siden dem var så treige med å sette opp ferie-bemanninga da.

    Jeg var treg selv, noen ganger sikkert, med å lage sånne lister, da jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Men jeg skyldte vel ikke på bemanningen, sånn som jeg husker det.

    Og jeg ble jo dratt til det reisebyrået da, av hu Cecilie Hyde da.

    Som maste fælt da.

    Ellers så hadde jeg vel ikke dratt til England, i det hele tatt, den sommeren, tror jeg.

    Så det her var vel ikke bare min feil, at det ble krøll, mener jeg.

    Jeg syntes det var litt urettferdig, å få kjeft, fordi jeg ville ha ferie, den første uka etter at skolen slutta.

    Det er vel ganske vanlig, vil jeg tippe på, at noen folk vil ha ferie da.

    Jeg jobba jo også bare som ekstrahjelp.

    Men men.

    Men jeg husker at hu Førstedama babla noe, om noe sånt da, for å være ærlig.

    At hu skulle fylle ut ferielistene.

    Og at jeg måtte vente, eller noe.

    Men jeg hadde jo bestilt billetter.

    Så jeg kunne jo ikke vente, til etter at ferja til England hadde gått da.

    Det ble ihvertfall noe krøll der da.

    Jeg mener at jeg ikke gjorde noe galt.

    Men at CC Storkjøp var treige med å få ordnet med ferie-bemanningslister da.

    Sånn som jeg kan skjønne det.

    Så det var vel kanskje litt urettferdig, syntes jeg nå.

    At jeg fikk kjeft for det her da.

    At jeg tok den første ferieuka mi, allerede fra 18. juni da, eller noe.

    Det er vel ikke sånn, at det egentlig er noe galt, tror jeg.

    Ifølge arbeidsmiljøloven, osv.

    Man må jo ha litt tid, for å bestille feriebilletter osv.

    Så sånne lister burde godkjennes før i slutten av juni, vil jeg si.

    Så her tulla nok CC Storkjøp litt, vil jeg nok si.

    (Hvis jeg husker det riktig da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok – Kapittel 68: Mer fra russetida

    Jeg hang, (som nevnt i tidligere kapitler), også en del med Magne Winnem, i russetida.

    Han kjørte rundt i en pastellfarget blå Volvo bybil, (som han mente at kunne passere som russebil da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg hadde jo hverken lappen eller bil selv.

    Så jeg var bare glad for å få lov til å sitte på med forskjellige russebiler/van-er da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En natt, etter at Winnem, Raymond og meg, (var det vel), hadde vært på en russekro, i Oslo vel.

    Så lå jeg over hos Winnem og dem, i Røyken.

    Mora til Winnem stod opp vel, og hilste på meg da.

    (Hvis hu ikke var våken da).

    Jeg var rimelig full, husker jeg.

    Og Winnem slang inn en Grandiosa, (som de hadde i fryseren vel), i steikovnen da.

    (Men det var vel bare meg som spiste, tror jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem bodde på et byggefelt, i Røyken.

    Og en gang, når jeg var med Winnem dit, i russetida.

    Så dukka det opp en gutt der, som kjørte rundt i en elektrisk rullestol.

    Som var formet nesten som en bil, (eller noe), må man vel si.

    Noe sånt.

    Jeg vet ikke hvorfor.

    Det var kanskje det, at jeg ikke likte tonen hans.

    Men jeg ga ikke noe russekort da, til han gutten, i den elektriske rullestolen.

    ‘Akkurat han der, synes jeg at fortjener et russekort’, sa Winnem.

    Jeg sa bare ‘nei’, av en eller annen grunn.

    Jeg var kanskje i dårlig humør da.

    Han gutten i rullestolen kom kanskje litt brått på meg.

    Og han maste vel bare på meg, og ikke på Winnem, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Winnem hadde også en elektrisk sirene, i bilen.

    (Siden det liksom var en russebil da).

    En gang, som vi kjørte fra Røyken til Drammen.

    (For å dra på noe undervisning, muligens, på Gjerdes Videregående, i russetida da.

    Siden vi hadde undervisning, som vanlig, i russetida.

    Men vi pleide å dukke opp på skolen i russedressene våre da).

    Så satt Winnem på den sirena, når vi var ved Lier der, (mellom Røyken og Drammen vel), tror jeg.

    Og en bil stoppa.

    Så dem trodde nok at vi var sivilpoliti da, eller noe.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg husker også at jeg kjørte med de russejentene, (Giske og dem), inne i Oslo.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Vi skulle til en russekro på Circus, tror jeg det var.

    Jeg husker også at jeg var et par ganger på Tryvann.

    Winnem og jeg gikk rundt og så på russebussene der.

    Men vi kom ikke i snakk med noen russejenter, eller noe, (tror jeg).

    En gang, da jeg hadde blitt med Winnem og noen andre Røyken-folk, på en russekro, i Oslo.

    Så dro dem med meg på Burger King, nederst i Karl Johan, (var det vel).

    For å hilse på ei dame som het Snøfrid, mener jeg.

    Uten at jeg helt skjønte hvorfor.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Natt til 16. mai, så var det vekking av lærere osv., i Drammen.

    Jeg skjønte ikke helt poenget med det.

    Men vi var oppe hos norsklærerinna vår, Inga-Lill Høstmælingen, som bodde i en åsside, (Åssiden?), ikke så langt unna sentrum i Drammen da.

    Dem henta meg, i Svelvik, tror jeg.

    (Hos Cecilie Hyde da sikkert).

    For jeg husker at vi var på bensinstasjonen, på Rundtom, i Drammen.

    Jeg tenkte meg ikke om.

    Siden jeg var russ.

    Og tente på en røyk, inne på bensinstasjonen der.

    Så våkna jeg litt.

    Og sa, ‘oj, jeg glemte meg, er det farlig at jeg røyker her inne eller, siden det er bensinstasjon?’.

    ‘Ikke så lenge du ikke trøkker gloa ned i bensinslanga’, (eller noe), svarte en fra betjeningen der da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg kjøpte også et pornoblad der, husker jeg.

    (Jeg syntes jeg kunne gjøre det, siden vi var russ).

    Siden vi ikke hadde klart å sjekke opp så mange russedamer da.

    Vi hadde vært på russedåp, forresten, like før det her vel.

    Det var mellom Bjerkøya og Sande et sted, (av en eller annen grunn).

    Grunnen var visst at det skulle være russedåp.

    Og da var det greit å ha det like ved Drammensfjorden da.

    Jeg ville bli døpt av russepresidenten, fant jeg ut.

    Jeg snøvla om det her i fylla da.

    Og ei russedame ble med, og ble døpt, sammen med meg.

    Jeg tulla med Rick Ashley og sånn.

    (Fordi jeg var så lei av kommersiell Stock, Aitken & Waterman-musikk).

    Og jeg hadde visst tatt noe lignende av en nazi-hilsen.

    (Som jeg nok må ha plukket opp, når jeg festa sammen med søstera mi Pia, og ekstremist-vennene hennes, i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.

    Nemlig nynazistene/Boot Boys-folka Kjetil, Noah og muligens Thor Espen og dem.

    Noe sånt).

    Så da fikk jeg kjeft av ei russedame.

    Siden jeg kom med nazihilsen da, mens jeg babla om Rich Ashley, i fylla da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Russepresidenten ble nok litt sur på meg, (mener jeg det var).

    Etter å ha døpt meg.

    For jeg hadde jo ikke fått med meg russelua mi.

    Som lå på Bergeråsen da.

    I Leirfaret 4B der, i klesskapet mitt, på det første rommet mitt der.

    (Det som Pia og Cecilie Hyde brukte, rundt den her tida).

    Men men.

    Jan Snoghøj var og overså russedåpen, av en eller annen grunn.

    Han kjefta litt på meg fordi at russedressen min ikke var møkkete.

    Av en eller annen grunn.

    Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.

    Jeg hadde jo vært i Holmestrand, Drammen, Oslo, Kongsberg og Hokksund vel, på russekroer, osv.

    Og kanskje på 10-15-20 russefester, eller noe, tilsammen.

    Så det skjønte jeg ikke noe av.

    Men bestemor Ingeborg, hu sa også det en gang, sommeren 1986 vel.

    (Sommeren før jeg begynte på videregående).

    Da Pia og jeg var på besøk hos henne, i Stavern.

    At jeg var flinkere til å holde klærna mine rene, enn Pia var.

    Jeg gikk i min fars sommerskjorter, og dem så like fine ut hele den tida vi var der, var det vel, som bestemor Ingeborg sa.

    Noe sånt.

    Men Jan var litt ‘på’ meg da, skjønte jeg.

    Vi var jo Drammensruss, og ikke Sande-russ.

    Så vi var kanskje mer på diskoteker i Oslo, osv.

    Og hva Jan hadde drivi med i russetida, det jeg veit jeg ikke.

    Men jeg lå ikke i noen grøft og spøy, i russetida, det må jeg innrømme.

    Jeg tror ikke at jeg spøy en eneste gang, i russetida.

    Men så hadde jeg jo festa en god del, på Fremad og Samhold og i Leirfaret 4B, og på LaVita i Oslo, osv., før russetida da.

    Så jeg var vel ganske vant til å drikke da.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Når vi kjørte rundt i Drammen, (det var vel Winnem, Stein og meg, og muligens Raymond eller Andre Willassen).

    Så dro vi til Gulskogen Senteret, for å tulle.

    Winnem kjørte rundt med noen handlevogner der, husker jeg.

    Og vi måtte stikke før vakta kom da.

    Noe sånt.

    Winnem ville også stoppe, mellom Gulskogen og Drammen Sentrum, tror jeg.

    Og der så fant han en svær stein, og knuste en skateboard-rampe, som tilhørte en ungdomsklubb, eller noe, kanskje.

    Seinere, så fortalte Winnem meg det.

    At dem som hadde fått skylda, for at den skateboard-rampen, ble ødelagt.

    Det var en rivaliserende skateboard-klubb da.

    (Dette var vel etter at jeg hadde flytta til Oslo, at Winnem fortalte meg det her, en gang).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fant også på noe tull.

    Jeg reiv ut noen bilder av det pornobladet, og fikk dem til å stoppe foran et sånn kamera, som tok bilder av de som kjørte for fort.

    (Mellom Konnerud og Drammen Sentrum, tror jeg.

    Noe sånt).

    Også festa jeg det pornoblidet da.

    På en eller annen måte.

    Over det fartskameraet da.

    (Bare for å finne på noe tull da, siden vi liksom var russ da.

    Så sånn var det).

    Og det hadde visst blitt lagt merke til, hørte jeg av Winnem, en gang, en stund etter det her da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så var det russefrokost, ved Drammen Travbane der.

    Forresten så hendte det, langs E-18, mellom Sande og Drammen, et sted.

    At vi plutselig plukka opp Lise, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.

    Og hu satt seg bak i bilen til Winnem, ved siden av meg da.

    Men da ble jeg irritert.

    For hu hadde jo prata dritt om Cecilie Hyde, (som jeg skreiv om i det forrige kapittelet vel).

    Så hu sa jeg vel ikke hei til engang vel.

    Men jeg så vel bare stygt på henne, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Russefrokosten på Drammen Travbane var litt kjedelig, må jeg si.

    Det var ikke noe liv der liksom.

    Men vi spiste noe brødmat da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så var det russetog.

    Winnem fikk meg med på å gå fram og tilbake i toget.

    Sammen med Raymond vel.

    Så vi gikk bak masse forskjellige bannere da.

    Uten at vi egentlig var med i den gjengen som hadde det og det banneret da.

    Så vi tulla fælt i russetoget, må jeg si.

    Slektningene til Winnem hadde visst krangla fælt, (skjønte jeg seinere på Winnem), angående hvor i russetoget vi tre egentlig hadde gått.

    (Og det var kanskje ikke så rart det da.

    Siden vi gikk på 3-4 forskjellige steder, i russetoget.

    Siden vi tulla og gikk fram og tilbake i toget da, mens det russetoget gikk gjennom Drammen sentrum da.

    Fra Strømsø til Bragernes Torg, var det vel, mener jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter russetoget, så satt Winnem og jeg.

    Og også Tim, tror jeg.

    Vi satt på en fontene eller en benk, på Bragernes Torg da.

    Og så dukka Pia og Cecilie Hyde opp der.

    (Noe som fikk Tim til å klikke litt vel.

    Tim, (var det vel), sa ihvertfall en gang, litt surt vel, at du har vel noen damer der og noen damer der og du.

    Noe sånt).

    Og dro meg med på den pub-en, som lå like ved Gjerdes Videregående der da.

    Jeg hadde visst sett skikkelig herja ut, husker jeg.

    Etter våkenetter, osv.

    For ei dame som satt ved samme bord som meg der.

    (Husker jeg).

    Hu klarte ikke å kjenne meg igjen, fra bildet, som var på russebeviset mitt.

    Så jeg hadde nok festa og tulla fælt i russetida, må jeg nok si.

    Siden jeg klarte å se så jævlig ut på 17. mai, mener jeg.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hadde vi også en eksamen, i engelsk, i tida rundt det her.

    Og det var ikke på skolen.

    Men i en bygning, som lå ved Bragernes Torg der, tror jeg.

    Mulig noe Handelsstandens Hus, eller Folkets Hus, eller noe.

    Noe sånt vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så begynte jeg vel å jobbe på CC Storkjøp igjen da, i juni måned, var det vel kanskje.

    Etter russetida og eksamen da.

    Vi hadde også en eksamen i data da.

    Igjen så havnet Tim, Fred Bing og jeg, på samme gruppe.

    (Som under juletentamen).

    Både juletentamen og eksamen gikk over tre dager.

    Vi skulle lage et dataprogram da.

    Liksom for en forening, eller noe da.

    Jeg klarte å forsove meg, en av dagene, på eksamen da, (husker jeg).

    Men det gikk greit.

    Jeg fikk litt kjeft, av klasseforstander Karlsen, fordi jeg satt foran PC-en hele tida, på eksamen.

    Men det var fordi at jeg var den, (suverent vel), dyktigste, til å programmere, på gruppa vår da.

    Det var ikke fordi at jeg ikke skjønte hvordan man skulle gjøre systemering og lage datamodeller, osv.

    (Eller brukerveiledninger da, som vi syntes at var det kjedeligste, når det gjaldt å lage, (eller utvikle), datasystemer da).

    En av oppgavene var å lage et staveprogram, for ordblinde.

    Som den gamle Basic-kløpperen jeg var, så klarte jeg å snekre sammen et forslag til en løsning, i Pascal da.

    Og på den muntlige delen av eksamen.

    Så sa sensor, at vår gruppe var faktisk den eneste som hadde levert besvarelse, på den delen av oppgaven.

    For det var ganske komplisert da.

    Det var noe av de samme tingene, som jeg ‘lekte meg med’, da jeg lagde kryssordkompilator-program, da jeg gikk andreåret, på NHI, et par-tre år seinere.

    Nemlig strenger da.

    Jeg lagde staveprogrammet sånn.

    At ordblinde fikk godkjent riktig svar.

    Hvis det ordet de skrev, innehold kanskje 80% av bokstavene, fra det riktige ordet.

    Og hvis ordlengden var på cirka 80-120% av det som lengden på det riktige ordet var.

    Og det funka faktisk ganske greit.

    Hvis vi lata som at vi var ordblinde.

    Og stavet et ord, på tilgjort ‘ordblind’ måte.

    Så fikk vi det oftest godkjent riktig da.

    Kjetil Johansen og Gerd-Jorun Wik.

    De kom på samme gruppe de og, på både juletentamen og eksamen.

    Mener jeg å huske.

    Og de kunne vel nesten ikke fordra hverandre, tror jeg.

    Og Kjetil Johansen klagde fælt da.

    Så jeg måtte hjelpe dem litt igang, på oppgavene.

    Det var kanskje urettferdig, at det alltid var de samme nesten, som havnet på gruppe sammen da.

    Og at noen grupper bare hadde to elever da.

    Men men.

    Men på den stavetesten, for ordblinde.

    Da ga jeg ikke Kjetil Johansen noe hjelp.

    (Vi satt i datasalen, under tre-dagers-eksamen, og kunne prate med hverandre og sånn.

    Det var ikke noen lærere der, hele tiden, for å si det sånn).

    Og det var kanskje smart.

    For vår gruppe var jo den eneste som hadde svart på den vanskeligste oppgaven.

    Så hvis jeg hadde hjulpet Kjetil Johansen og Gerd Jorun Wik, med den oppgaven.

    Så hadde vi nok blitt tatt for juks, vil jeg nok tippe på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg bodde fortsatt i Leirfaret 4B, under eksamen, husker jeg.

    For den dagen jeg forsov meg, så lå jeg og sov i vannsenga ‘mi’, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På muntlig eksamen, så skulle vi eksamineres en og en, og ikke gruppevis da.

    Jeg fikk noen kjempevanskelige spørsmål, husker jeg.

    Som jeg tror at nok kanskje var helt i utkanten, av pensumet, eller noe.

    For jeg var vel den beste i klassen, i Pascal-programmering.

    (Tørr jeg nesten si, ihvertfall.

    Jeg lagde jo et ganske bra spill vel, som het Kentucky Derby, osv., innimellom skoleoppgavene da, det skoleåret).

    Men de spørsmålene jeg fikk på muntlig eksamen, de skjønte jeg ikke noe av.

    Så jeg bare prøvde å ro litt da.

    Mener jeg å huske.

    Men sensor var imponert likevel, tror jeg.

    Siden vår gruppe hadde svart på den vanskeligste oppgaven da.

    Som den eneste gruppen på Østlandet, (eller noe), vel.

    Så vi fikk en 5-er da, på den eksamen.

    Som var for tre fag.

    Nemlig programmering, systemering og fjerde generasjonsverktøy vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Etter at jeg hadde begynt å jobbe igjen, i juni-måned.

    Men før skolen var ferdig, rundt 18.-20. juni.

    (Var det vel).

    Så gikk jeg fra bussholdeplassen på Sand, en gang, husker jeg.

    (Jeg hadde kanskje kjøpt mat, på Prima, etter skolen.

    Noe sånt).

    Og da, så møtte jeg faren min og Erik Thorhallsson.

    De var pussa, og gliste.

    (Selv om de kjørte i bilen til faren min).

    Spesielt Erik Thorhallsson gliste, husker jeg.

    Dem sa at jeg måtte gå bort til Ågot, for leiligheten i Leirfaret 4B, hadde blitt solgt.

    Så jeg måtte snu da, og gå bort til Ågot.

    Hvis jeg ikke sjekka hvordan det så ut først da, i Leirfaret 4B.

    Det husker jeg ikke.

    Jeg tror jeg sjekka leiligheten først.

    Ihvertfall så fant jeg aldri alle de kule plakatene og sånn, som var på rommet ‘mitt’ da, i den leiligheten.

    Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, hvor han lempet inn tinga fra Leirfaret 4B.

    Men der fant jeg aldri det jeg leita etter, av tinga mine da.

    Jeg fikk ikke vært med på flyttinga, så jeg fikk ikke bestemt hva jeg ville beholde, av tingene mine da.

    Så mye kule plakater og leker fra da jeg bodde hos mora mi i Larvik, og autografene til Andy Gray, som jeg hadde fått ved å skrive til Everton F.C., i England.

    Sånne ting så jeg aldri igjen.

    Tinnsoldaten jeg fikk av bestefar Johannes, da jeg bodde i Mellomhagen.

    Bamsen ‘Bamse Brakar’, som jeg hadde fått av Magna Adeler vel, i dåpsgave.

    Mine gamle stiler, fra ungdomsskolen.

    Sånne ting så jeg aldri igjen, etter denne ‘fylle-flyttinga’, fra faren min og Erik Thorhallsson da.

    Selv om jeg gikk mange ganger, ned til det huset, i Sandsveien på Sand.

    Etter at jeg måtte flytte bort til Ågot.

    Og prøvde å finne ting der.

    Men jeg var trist da.

    Jeg fant Everton-banneret mitt, som jeg hadde kjøpt i London, da jeg var med STS til Brighton, sommeren 1985 da.

    Men det var bretta liksom, så det hadde blitt litt skada da.

    (Må man vel si).

    Det amerikanske flagget og det treskrinet, som jeg hadde brukt til å ha hundrelapper i, i Leirfaret 4B, i en reol-hylle, på rommet ‘mitt’.

    De fant jeg ikke noen steder.

    Så de ville vel ikke faren min at jeg skulle ha da.

    De var vel egentlig hans da sikkert, mente han nok.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    I russetida, så hadde vi også en fremførelse av en norsk-oppgave.

    Ingen hadde gjort noe særlig på den.

    Det var en gruppeoppgave.

    Og det var midt i russetida.

    Så den måtte jeg få organisert, på sparket, i et friminutt da.

    Vi var en av de siste gruppene, som skulle ha fremføring da.

    Så vi hadde jo hørt på de andre gruppene.

    Så jeg bare skreiv noe fra hukommelsen da.

    Så hadde Magne Winnem, Kjetil Johansen, og Andre Willassen vel, og meg da.

    Vi hadde en remføring da, i norsk muntlig.

    Uten å nesten ha forberedt oss.

    Og vi fikk vel en fem-er, tror jeg.

    Så det var jo bra jobba.

    Det var et skikkelig skippertak, som jeg måtte ta da, husker jeg.

    De andre på gruppa var ganske daffe.

    Sikkert fordi at dette var midt i den verste russetida.

    Så vi stod der i russedressene våre da.

    Og jeg prata om at presten hadde en viktig rolle i samfunnet og sånn da, (husker jeg).

    I en bok fra gamle dager, av Amalie Skram, (eller noe), vel.

    Som jeg ikke hadde fått lest da.

    For jeg syntes vel at den var litt kjedelig kanskje.

    Det var kanskje den boka jeg prøvde å lese.

    Da vi feira jul, hos Solveig, i Holmen, i Oslo, dette skoleåret.

    Men så kom Christell inn der, nesten naken, i en sånn tynn, gjennomsiktig blonde-body da.

    Det er mulig.

    Det var nok noe sånt.

    Men men.

    Nå har jeg vel fått med det meste fra russetida, (av det jeg husker fra russetida, ihvertfall).

    Jeg dro også til Brighton, den etterfølgende sommeren.

    Og jeg tenkte også at jeg skulle skrive mer om det som skjedde, på jobben med CC Storkjøp.

    Om hvordan det var, da jeg, (og også Pia da), bodde borte hos Ågot, den sommeren, (altså sommeren 1989 da).

    Og om det andre som skjedde den sommeren.

    (Jeg var vel også på besøk, alene, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, mener jeg).

    Så sånn var det.

    Så vi får se når jeg klarer å bli ferdig, med de siste kapitlene, av Min Bok.

    Vi får se når jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS.

    På russedåpen der, i Sande.

    Så fikk Winnem og Raymond meg til å gå inn i en annen russbil der.

    Og der satt det ei jente, som ville prate med meg, skjønte jeg.

    Hu holdt til i klasserommet, der vi hadde matte valgfag, mener jeg.

    Og jeg lovte å dukke opp der, for å hilse på henne.

    (Ei som var litt rundt i hodeformen vel, eller noe).

    Men hu sa det, at det kom jeg ikke til å gjøre.

    Og det gjorde jeg heller ikke.

    Det ble litt for flaut, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 2.

    De samme jentene i klassen, fra Lier, som hadde kjefta på meg, (som jeg skrev om i et tidligere kapittel), fordi jeg ikke kalte klasseforstander Karlsen, for Arne.

    De var venninner, med ei lyshåra jente, i matte valgfag-klassen min.

    Ei som pleide å sitte ved siden av Torgills, som jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg også jobba da).

    Og hu hadde jeg spurt om russekort en gang.

    Det stod ‘velkommen i det grønne, sa jenta, hu strødde persille i senga’.

    Noe sånt.

    Som motto da.

    Og hu, hu sa de Lier-jentene i klassen til meg om.

    At hu skulle ha en russefest.

    Som jeg var invitert på da.

    Ute i Lier.

    På en gård, som jeg lurer på om var en grisegård.

    Det var der jeg var med faren min en gang, (tror jeg), for å levere køyesenger, eller noe.

    Og ei bondekone, (mora til hu i klassen til Torgills?), viste faren min og meg, et svært grisefjøs, hvor det lukta skikkelig stramt, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Der bare satt jeg i stua der, sammen med de her Lier-jentene da.

    I noen timer da.

    Jeg tror det var Magne Winnem antagelig, som hadde droppa meg av, på en bensinstasjon, uti der.

    Også hadde disse Lier-jentene plukka meg opp da, på den bensinstasjonen da.

    Men det skjedde ikke så mye på den festen.

    Jeg bare drakk litt vel, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En annen gang i russetida.

    Så hadde jeg ringt Tim, fra Cecilie Hyde vel.

    For det var noe russearrangement da, et eller annet sted, som jeg lurte på.

    (Jeg jobba jo ikke i mai-måned.

    Så jeg tenkte jeg burde prøve å få med meg mest mulig av russegreiene.

    Siden det virka som at det var tradisjon, blant CC Storkjøp-folk da, for eksempel.

    Siden man fikk fri i mai der, som russ, enten man ville eller ikke.

    Må jeg vel si.

    Det var nærmest en selvfølge da, skjønte jeg, for russ som jobba der).

    Så sånn var det.

    Og da ringte Tim meg tilbake.

    Og da hadde han ordna det sånn.

    At jeg skulle ligge i gangen, (eller noe), hjemme hos hu Astrid Sand.

    Som leide hybel, sammen med ei venninne vel.

    Like ovenfor bowlinga, på Åssida der.

    (Den bowlinga hvor vi var på klassetur en gang, og hvor Kjetil Johansen seinere ble bestyrer.

    Det var også den bowlinga, hvor jeg var sammen med Espen Melheim og Christell Humblen, den gangen, på begynnelsen av det skoleåret.

    Så jeg kjeda meg litt, da jeg var der sammen med klassen.

    Noen måneder senere.

    Og da jeg gikk ut derfra.

    Så hadde jeg glemt å ta av meg bowlingskoa, husker jeg.

    Så trøtt var jeg.

    Eller så mye kjedet jeg meg.

    Jeg fikk kjeft av ei som jobba der, på grunn av et eller annet og.

    Og jeg gikk jo på handel og kontor.

    Så jeg var vant til det mottoet da, at ‘kunden alltid har rett’.

    Så jeg bare slang meldinger tilbake.

    Og sa ‘ha et godt liv’, og sånn.

    Også måtte jeg inn der og hente skoa mine, etter det igjen.

    (Sånn mener jeg at det var, ihvertfall).

    Siden jeg hadde glemt meg, og gått ut med leide bowlingsko på meg da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes vel også at det ble litt kjedelig, å bare ligge i den gangen der, hos hu Astrid Sand og dem da.

    Så jeg gikk vel også ned, til nettopp den bowlinga, mener jeg.

    Mens jeg venta på at noen russefolk skulle hente meg der da.

    Og da dukka vel han dem leide av opp der og, tror jeg.

    Mens jeg gikk og surra litt, utafor inngangsdøra til Astrid Sand og dem der da.

    Så sånn var vel det, (hvis jeg husker det riktig).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

  • Min Bok – Kapittel 21: Enda mer fra Hellinga 7B, (del 6)

    Ågot la mye kabal og pusla puslespill, når hu ikke dreiv med husarbeid.

    Det største puslespillet, det var på mange tusen brikker, og det fikk Ågot noen til å lime opp, på en plate, av kartong, eller noe, og hang det på veggen, over fryseboksen hennes, som stod inne på kontoret, til Strømm Trevare, som dem hadde oppe hos Ågot og Øivind.

    Strømm Trevare hadde også et kontor, nede på verkstedet.

    Men brev og sånn, det ble skrevet oppe hos Ågot og Øivind, på en elektrisk skrivemaskin, (et svensk merke, mener jeg å huske, og den skrivemaskinen var vel oransje vel. Noe sånt).

    Mens telefoner ble svart nede på verkstedet da, på et annet kontor, som de hadde der, og det var også på dette kontoret, at jeg satt og pakka skruer da.

    Så sånn var det.

    En gang, når jeg hadde sløyd, borte på Berger skole.

    (Ledet av rektor Borgen vel).

    Så hadde faren min bursdag, den samme dagen, eller noe.

    Og da, så lagde jeg et skilt på sløyden, hvor jeg brukte en sånn elektrisk ‘svi-penn’, for å skrive bursdagkort-tekst, på en plankebit, som jeg først høvla og pussa da.

    For faren min var så glad i mokkabønner, (fra Freia eller Nidar Bergene da).

    Så jeg kjøpte en eske mokkabønner, i bursdaggave, var det vel.

    Og Ågot, hu lagde bløtkake da, som hu pynta med mokkabønner da.

    Men så skulle ikke faren min være hjemme, på bursdagen sin.

    Han dro inn til Oslo, i et eller annen ærend.

    Så det ble litt mislykka.

    Men men.

    Dette var vel et av de første årene, som jeg bodde på Bergeråsen, mener jeg.

    Jeg gikk vel i fjerde eller femte klasse, vil jeg tippe på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    En gang, så dro Ågot meg med til noen slektninger av oss vel, som bodde i Sande.

    Eller de bodde ved Kommersøya, før Sande da, (fra Berger).

    De bodde på en bondegård der da.

    Og de hadde jordbær.

    Og der mener jeg at Ågot dro meg med, for å plukke jordbær, en gang.

    (Selv om dette muligens var mens jeg fremdeles bodde hos mora mi.

    Det er mulig.

    For dette husker rimelig utydelig, for å si det sånn.

    Men men).

    Jeg lurer på om dette kan ha vært Bruserud-familien, som jeg fant ut om, da jeg bodde i Liverpool, at jeg var i slekt med.

    Uten at jeg husker nå, om det var gjennom slekta til Ågot eller Øivind.

    Hm.

    Men men.

    Men det var vel kanskje et søskenbarn av faren min da, som holdt til på den gården.

    Det er nok mulig.

    Noe sånt kanskje.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men jeg ble ikke bedt inn, på den gården, husker jeg.

    Og jeg heller vanligvis ikke bedt inn, hos Margit og Anne og dem, (Ågot sine søstre, på hytta deres, nede ved Snippen, husker jeg).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så dro Håkon meg med på stranda.

    Det var egentlig ikke stranda, men vi skulle på et svaberg, nedafor Teskjekjærringa der.

    Der lå vi i sola, og Tone solte seg toppløs vel, og det lurer jeg på om Lene gjorde og, (selv om hu vel ikke hadde så mye pupper da).

    Jeg mener dette var mens jeg gikk i 4. eller 5. klasse, eller noe.

    Ei rødhåra jente, som gikk i klassen over meg vel, (og som var venninne med Lene kanskje. Jeg lurer på om hu het Stenberg til etternavn, men det skal jeg ikke si helt sikkert), og som bodde nederst i Havnehagen, og som mora til noen ganger hadde blåmerker vel, og som broren til en gang ble jaget ned et stup, og døde, oppå fjellet vel.

    Håkon pratet med smørstemme, (må man vel si), til hu tolv år gamle jenta da, (tror jeg at hu var cirka da).

    Og fikk henne til å ta av seg bikinioverdelen da, og også sole seg toppløs.

    Og hu begynte å få pupper, sånn som jeg husker der, puppene hennes begynte vel å bli litt runde, mener jeg å huske.

    Hu hadde ihvertfall større pupper enn Lene, for å si det sånn.

    Men en god del mindre pupper enn Tone da, hvis jeg husker det riktig.

    Bare for å forklare.

    Så sånn var det.

    Men hvorfor jeg var nede ved fjorden, og solte meg, sammen med Håkon og dem, det veit jeg ikke.

    Dette var ikke noe jeg hadde funnet på, men noe Håkon og dem inviterte meg med på da.

    Og det skjedde vel bare en gang.

    Det var vel kanskje litt spesielt at de skulle be en gutt som gikk på barneskolen, (nemlig meg), bli med ned på stranda, for å sole seg.

    Men men.

    De hadde kanskje planlagt det, å få hu rødhåra jenta, til å sole seg toppløs, (eller noe), og skulle gi meg skylda kanskje.

    Hva vet jeg.

    Hele den episoden virker litt spesiell nå men.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var den.

    Jeg skrev jo om det, tidligere i dette kapitellet, om da Ove, Heidi, Susanne, Pia og jeg, hadde pengeinnsamling, for Redd Barna, da Pia og jeg, besøkte Ove og dem, ute i Vestby da, på begynnelsen av 80-tallet en gang.

    Og at pengene, som vi fikk samlet inn, (ved siden av noen matvarer, som vi skulle bruke som premier, seinere da, noe som vel ikke ble noe av).

    De pengene, som var ganske mange mynter, over 100 kroner, vil jeg vel tippe på.

    De myntene, de ble lagt i en plastpose, i kjøkkenskapet, til Inger da, ute i rekkehuset deres i Vestby da, (var det vel).

    Og når vi skulle til Hvitsten, (det glemte jeg å ta med om).

    Så fikk vi jo da busspenger, fra de Redd Barna-pengene.

    Så den innsamlinga var litt på kanten kanskje.

    Jeg vet ikke om Redd Barna noengang fikk noen av disse pengene.

    Men Ove og dem hadde visst drivi med sånn her innsamling før og, mener jeg at de sa.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Runar hadde også en hodeskalle, fra India, mener jeg, da de bodde i Vestby.

    Han viste den til faren min, en gang, som jeg var med faren min, på besøk til Runar da.

    Runar sa også det en gang, under et sånt besøk, i Vestby, husker jeg.

    At han hadde begynt å drikke så mye øl.

    Han drakk en kasse øl i uka og en kasse øl i helga, fortalte han til faren min, husker jeg, mens jeg også satt der da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Dem hadde også noe skog, like ovenfor, der de bodde, i Vestby.

    Og der gikk det ann å plukke blåbær, mener jeg å huske.

    Så det husker jeg at jeg var med på å gjøre der da, i Vestby, sammen med Ove og dem.

    Og Ove hadde også plikter.

    Han støvsugde stua, hver fredag, eller noe, etter skolen kanskje.

    Og han tørka vel også støv, tror jeg.

    (Ihvertfall seinere, når dem bodde i Son, så ble jeg forklart, av onkel Runar vel, om hvordan jeg skulle tørke støv, i stua dems da, mener jeg å huske, under et besøk der da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Runar og dem, hadde ikke sånne trapper, som Arne Thomassen bygde, da vi bodde i Mellomhagen.

    Med masse luft mellom trinnene.

    Neida.

    Runar og dem, de hadde sånne grinder, øverst i trappa, sånn at de yngste ungene, ikke kunne gå ned trappa.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg husker også det, at jeg var hos Runar og dem, i Vestby, under fotball-EM 1982 vel.

    Da Frankrike og Vest-Tyskland, spilte i finalen.

    Det var en spennede og dramatisk finale, (hvor keeperen til Vest-Tyskland skadet en fransk spiller vel).

    Runar holdt med Frankrike, og jeg holdt med Vest-Tyskland, husker jeg.

    Og Runar var sur, fordi jeg holdt med Vest-Tyskland, og mente at Frankrike spilte mye bedre fotball, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang jeg besøkte Ove og dem, mens dem bodde i Vestby.

    (Dette var vel en sommerferie vel).

    Så skulle Ove og jeg leke detektiver.

    Det var to problemer, som vi fant ut, at vi skulle prøve å løse.

    Det første problemet, var at noen hadde rappa post, i postkassene, på byggefeltet.

    Og de postkassene stod borte ved parkeringsplassen der, mener jeg, noen hundre meter fra der Ove og dem bodde vel.

    (Den samme parkeringsplassen, som jeg spilte fotball på, med skadet kne, en gang, året før kanskje.

    Noe sånt.

    Men men).

    Det gikk ann å gå inn, i det lagerrommet, (var det vel), som postkassene hang på utsiden av.

    Så Ove og jeg, (og noen ganger bare meg vel), vi stod inne i det lagerrommet, og venta på at det skulle dukke opp noen, som skulle stjele post da.

    Men det skjedde ikke noe.

    Så det ble kjedelig etterhvert, husker jeg.

    (Dette var vel midt i fellesferien, vil jeg tippe på.

    Men men).

    Det andre mysteriet, som vi da gikk over, til å prøve å løse.

    Det var det, at noen unger hadde hivi søle på bilen til Inger vel.

    (Inger hadde en konebil vel, av noe merke, som jeg ikke klarer å huske nå.

    Men men).

    Så Ove og jeg, vi gikk rundt på Vestby der da, og spurte alle ungene, (nærmest forhørte dem vel), om hvem som hadde ødelagt bilen til Inger.

    Og vi fant ut hvilken unge det var da.

    Og vi gikk bort og tok en prat med mora hans.

    Og så fortalte Ove det til Inger, om hvem det var, som hadde ødelagt lakken på bilen hennes da.

    Jeg mener det var sånn det var, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Pia satt på i bilen til Runar.

    (Det var vel faren min og Runar, som satt foran, og Ove, Pia og meg, i baksetet).

    Og dette var vel i Moss, for Runar hadde vel kjørt Horten-Moss-ferja, mener jeg.

    Jeg tror dette var mens jeg bodde hos faren min, på Berger, og mens søstera mi fortsatt bodde hos mora vår, i Larvik.

    Noe sånt.

    Men men.

    Pluteselig, så blottet søstera mi seg i baksetet, av bilen til Runar, for Ove og meg da.

    Hu løfta opp t-skjorta si, og viste Ove og meg, at hu hadde begynt å få pupper da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Jeg tok et blikk forover i bilen, og la merke til det, at onkel Runar, så i sladrespeilet, på blottinga til Pia.

    (Jeg skjønte det, for jeg så det, at onkel Runar festet blikket i noe, som han så i sladrespeilet da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Uten at jeg vet hvorfor Pia gjorde det her).

    Men men.

    En gang, før Pia flytta til Berger vel.

    Så gikk jeg ned til Haldis og dem.

    For å hilse på faren min og dem da.

    Og da hadde Christell og Gry Stenberg vel, (og muligens Nina Monsen, det husker jeg ikke helt), kledd seg ut som ‘horer’, husker jeg at en av dem sa.

    Det var vel Christell som sa det, tror jeg.

    Da hadde dem på seg klær med hull i og sånn da, og kanskje mye sminke.

    Noe sånt.

    Og stod nede ved postkassene til Haldis og dem der.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og uten at jeg vet hvorfor dem gjorde det her.

    Men men.

    Onkel Håkon fortalte meg det forresten, en gang, borte hos Ågot.

    At han ikke likte å bruke offentlige toaletter, på kafeteriaer, og sånn.

    Hvis han gjorde det, sa han, så la han alltid tre lag, med dopapir, på dosetet, sa han.

    (Det var vel fordi at jeg hadde brukt doen, på Vestfoldbanen kanskje, eller noe sånt, og ikke fått stempla billetten, tror jeg.

    At dette temaet ble tatt opp.

    Noe sånt kanskje.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ja, nå begynner klokka å bli over 24, her på hostellet.

    Så det var ikke så mye jeg fikk skrevet i dag.

    Jeg får se om jeg får skrevet mer i morgen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte enda en ny e-post til Stiftelsen Rettferd for Taperne

    from [Available] Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    to Anne Rønningen
    cc Juss Buss – Daglig leder
    bcc postmottak@fmoa.no,
    post.sondre.buskerud@politiet.no
    date Tue, Sep 6, 2011 at 12:50 PM
    subject Re: Stiftelsen Rettferd for taperne
    mailed-by gmail.com

    hide details 12:50 PM (0 minutes ago)

    Hei,

    det var en paa i klassen min, andre aaret paa videregaende, (Jan Ivar Lindseth, fra Sande), som huska at jeg bodde alene.

    To jente fra Sande, (Monica Andersen og Kristin Sola), tok ogsaa opp dette med meg, det foerste aaret paa Handel og Kontor, paa Sande VGS.

    Hvorfor har dere byttet saksbehandler forresten, var det ikke hun kollegaen din som holdt paa med denne saken?

    Jeg ble ogsaa sendt til skolepsykolog, i 8. klasse, var det vel, av klasseforstander Aakvaag, paa Svelvik ungdomsskole, og ble mobbet mye paa ungdomsskolen.

    Mobbingen ble tatt opp i et moete med sosiallaerer Marit Enger.

    Men jeg har kontaktet Svelvik Ungdomsskole, men de har ikke dokumenter fra hverken moete hos skolepsykolog eller sosial-laerer.

    Saa de har surra bort dokumenter da, kan det virke som.

    Jeg hadde mye fravaer, fra ungdomsskole og videregaende, og kan eventuelt sende vitnemaal fra videregaaende, som viser dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Kan ogsaa sende kopi av e-post fra Jan Ivar Lindseth, hvor han bekrefter det, at jeg bodde alene, det skoleaaret jeg fylte 17, ihvertfall.

    (Har ikke klart aa faa noen fra Berger til aa bekrefte at jeg bodde alene foer det.

    Ikke foreloebig, ihvertfall.

    Men det gikk rykter om dette, i nabobygda Sande, at jeg hadde bodd alene fra jeg var ni aar, siden Kristin Sola og Monica Andersen bekreftet dette.

    I bryllupet til min fetter Tommy Olsen, i Fredrikstad, sommeren 2002, saa var det noen karer fra Bergeraasen der.

    Og en som het Kjetil Calin, (tror jeg han heter), (nabo til Espen Melheim, i Havnehagen, paa Bergeraasen), spurte meg om det var saann, at jeg hadde bodd alene fra jeg var 11 aar.

    Og da forklarte jeg at det var fra jeg var ni aar, for jeg bodde foerst alene i Hellinga 7B, fra jeg var ni til jeg var nesten elleve, og saa alene i Leirfaret 4B til jeg ble myndig).

    Saa dette er nesten alment kjent i Nordre Vestfold, dette med omsorgssvikten fra min far.
    – Hide quoted text –

    2011/9/6 Anne Rønningen

    Har kun mottatt noen få dokumenter fra Larvik kommune, sentraladministrasjonen, der står det ingen ting vedrørende omsorgssvikt, det finnes ingen dokumenter fra Svelvik. Hvis ikke barnevernet har vært inne i bildet i ditt tilfelle så vet jeg ikke hvor jeg skal lete etter dokumenter. Hvis det ikke finnes dokumenter noen steder på at du har vært utsatt for omsorgssvikt, kan man heller ikke søke om erstatning.

    Mvh

    Anne B. Rønningen

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 6. september 2011 13:30
    Til: Anne Rønningen
    Kopi: Juss Buss – Daglig leder
    Emne: Re: Stiftelsen Rettferd for taperne

    Hei,

    din kollega Jorunn Saaler skrev dette til meg, 13. juli:

    ‘Det er kun når det gjelder omsorgssvikt at det kanskje er mulig å søke om rettferdsvederlag fra staten, men da må det innhentes dokumenter fra forskjellige instanser. ‘.

    Saa det maa vel bli rettferdsvederlag da, som det er snakk om.

    Jeg ble utsatt for omsorgssvikt av min far, siden han lot meg bo alene, fra jeg var ni aar.

    (Og jeg maatte ogsaa gjoere barnearbeid, paa fabrikken hans, fra samme alder).

    Skolen unlot aa reagere paa at jeg hadde mye fravaer, men unskyldte det med at min far var mye paa forretningsreiser.

    Jeg mener jeg har krav paa erstatning for omsorgssvikt.

    Jeg har to ganger blitt anbefalt aa kontakte dere om dette.

    Den foerste gangen av en annonym leser av bloggen min.

    Den andre gangen av Jussbuss.

    Jeg har proevd aa faa advokat, men Fylkesmannen i Oslo og Akershus nekter meg Fri Rettshjelp, paa tross av at Politiet i Drammen, (Johansen der), har fortalt meg det, at det er vanlig praksis, i slike saker, at man faar Fri Rettshjelp.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sender kopi e-post til Jussbuss, siden de henviste meg til dere.

    Sender ogsaa kopi til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Politiet i Drammen.

    2011/9/6 Anne Rønningen

    Hei,

    Har ikke helt forstått hva du skal søke om erstatning for, det vi søker om fra vårt kontor er hvis du har vært sendt på barnehjem/fosterhjem, ting som har skjedd i eget hjem får man ikke erstatning for. Man får heller ikke erstatning for mobbing. Alt annet som du har opplevd i voksenlivet kan dessverre ikke vi hjelpe deg med.

    Hvis du skal gå til rettssak mot kommunen / faren din, må du ha advokat, dette er noe ikke vi gjør.

    Mvh

    Anne B. Rønningen

    Saksbehandler

    No virus found in this incoming message.
    Checked by AVG – www.avg.com
    Version: 8.5.449 / Virus Database: 271.1.1/3877 – Release Date: 09/05/11 18:35:00

  • Søstera mi, Pia Ribsskog, var på te-party, hos noen norske tenåringsgutter, på Skafjellåsen, i Sande, på slutten av 80-tallet. Var dem muslimer? Hm

    pia muslim skafjellåsen hm

    http://www.dagbladet.no/2011/08/17/nyheter/antirasistisk_senter/innenriks/regjeringen/17701439/

  • Jeg sendte en e-post til Finstad Frukt, i Sande







    Gmail – Fruktopplegger Rimi Karlsrud rundt 1994







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Fruktopplegger Rimi Karlsrud rundt 1994




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Aug 8, 2011 at 8:57 PM





    To:

    hans@finstad.no



    Hei,

    jeg er fra Berger, like ved Sande, hvor dere holder til, og har jobba som butikksjef i Oslo.
    Jeg jobba litt som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, i Oslo, rundt 1994, før jeg ble leder i Rimi, så jobba jeg i tre Rimi-butikker, (som alle nå er solgt til andre kjeder), rundt Lambertseter.

    Dere hadde en lyslugga kar, som jobba på Rimi Karlsrud, med å legge opp frukta.
    En litt kraftig plugg, var han vel også vel.
    Han og jeg og noen andre, var på Unge Høyre-møte, hos butikksjefen der, Magne Winnem fra Røyken, som jeg kjente fra Gjeders VGS., siste året, russeåret, for Kristin Sola, fra Sande, fant sånt skjema for meg, for å søke på samarbeidsordningen, mellom Buskerud og Vestfold, så kom jeg inn på datalinje, som jeg ville gå på, i Drammen, for de hadde bare markedsføring og regnskap, i Sande.

    Jeg er nå forfulgt av noe 'mafian', har jeg overhørt, i Oslo, i 2003 og 2004, og ble forsøkt myrdet, i Kvelde, i 2005.
    Jeg får ikke mine rettigheter fra politiet, som ikke vil forklare meg hvem den her 'mafian' er engang.

    Jeg prøver å få kursbevis og attester fra Høyre, men de vil ikke sende.
    Jeg prøver derfor å finne ut hvem jeg var på kurs med igjen, hjemme hos Magne Winnem.
    Hva het han fruktoppleggeren deres, fra Rimi Karlsrud igjen, husker dere det?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





    PS.

    Det var vel høsten 1993 kanskje, at Rimi Karlsrud, la om fra Rimi Grunnsortement, til Rimi Mellomsortement, mener jeg å huske.

    Og da var jeg med å jobbe da, og bygde om hyller, osv.

    Og måtte vaske gulvet osv., husker jeg, ettersom hyllene ble flytta vel.

    Men men.

    Og da var Magne Winnem butikksjef da.

    Og han fruktkaren var der, siden de bygde om.

    Og også distriktsjef Anne Katrine Skodvin var der, husker jeg.

    Og han fruktkaren klagde på Winnem og Skodvin, siden jeg måtte stå på knea og skrubbe gulvet på Rimi Karlsrud.

    Han mente at vi burde bruke en sånn svaber, eller skurekost, eller noe da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Nordre Vestfold, på 80-tallet

    Jeg har skrevet om på bloggen, at vi vant Vinn Cup, med Berger IL, mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    Men, da jeg gikk på barneskolen, så husker jeg at vi også spilte en kamp mot Vinn Sande, var det vel.

    Og da kjørte faren min faktisk.

    Så for å være rettferdig, så kunne han stille opp, hvis man maste.

    Det samme hvis jeg ville ha noe mat eller godteri, i butikken.

    Så fikk jeg penger hvis jeg maste.

    Oftest ihverfall.

    Men men.

    Det her var vel den gangen, mener jeg, som Christian Grønli, tok et brassespark, ute på vingen, like ved sidelinja vel, en gang.

    Til stor beundring fra tilskuerne.

    (Hvis ikke det var en annen gang, men på samme bane).

    Faren min stod og så på, husker jeg.

    En gang, når jeg tok et volley-spark, (fra rundt 16-meteren vel), over noen Sande-forsvarere, og vippa ballen, fram til en som het Thomas Jebsen vel, i klassen over meg.

    Men etter det så stakk faren min, (mener jeg), og ville ikke se på mer.

    Noe sånt.

    Var det fordi han syntes at han Jebsen-gutten ikke prøvde engang?

    Hm.

    Det var litt sånn, (ihvertfall fra Roger Edvartsen, osv.), at dem liksom ‘boikotta’ meg litt.

    (Kunne det kanskje virke som ihverfall).

    Roger Edvartsen erta også meg, på grusbanen på Berger skole, husker jeg.

    Og kalte meg for ‘fingersprikern’.

    (Bak ryggen min, men sånn at jeg kunne høre det da).

    Fordi at jeg visstnok sprika med fingra, mens jeg spilte fotball da.

    Noe sånt.

    Så han var kanskje litt sånn, at det hendte han stod, og fulgte med på spillet.

    Istedet for å kanskje oppsøke sjanser, osv.

    (Vi lærte det, husker jeg, av trener Skjellsbekk, (var det vel), at vi hele tida skulle bevege på oss, ute på banen, og tenke på hvordan vi kunne flytte på oss, sånn at vi skulle bli enklere å spille ballen til, for medspillere da).

    Hvem vet.

    Men men.

    Faren min kjøpte en brun skinnjakke til meg, (som jeg ikke likte fargen på, for den var ‘bærsje-brun’, må man vel si, i en Amcar-butikk, eller noe, i Karlstad, mens jeg gikk i slutten av 5. klasse, eller i begynnelsen av 6. klasse vel.

    Og den husker jeg at jeg så, at Roger Edvartsen og noen yngre brødre, eller kjente av han, ‘snuste på’.

    Mens jakka lå på bakken, ved siden av fotballbanen, mens spillet var på den andre sida av banen, av der jakka lå.

    Og et halvt år seinere, eller noe.

    Neste vår, (våren jeg gikk i 6. klasse vel).

    Så dukka plutselig Espen Melheim, i klassen vår, opp, midt i en time, med mora si, (eller en annen voksen person), og lurte på om noen hadde mista ei jakke.

    Og da huska jeg det.

    Og da var den jakka full av hull, for den hadde råtna, etter å ha ligget under snøen, eller noe, en hel vinter da.

    Noe sånt.

    Og faren min ble skuffa da han så jakka, i en pause fra arbeidet på verkstedet, Strømm Trevare, hvor jeg gikk etter skolen, for å spise middag, (i huset til farmora og farfaren min, like ved siden av verkstedet da, oppå toppen av den morenen, noen kilometer sør for Svelvik, like ved Høyen, (på Sand da), som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg fikk flashback om her plutselig, (mens jeg hørte på lydboka til han Knausgård, (Min Kamp 3 vel), hvor han prater om oppveksten sin på Sørlandet, osv.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men mens jeg gikk på ungdomsskolen, så kjørte aldri faren min oss til bortekampene.

    Dette var vel bare en 5-10 ganger kanskje, de første par åra, som jeg spilte på Berger IL., mener jeg.

    Noe sånt.

    (Selv om det selvfølgelig var bedre enn ikke noe da.

    Men f.eks da vi skulle til Gøteborg, mens vi gikk i 7. eller 8. klasse vel, for å spille mot et svensk lag.

    Da måtte jeg sitte på med Geir Arne Jørgensen, (som var uvennen min egentlig da, fra skolen og skoleveien), og faren, (fra Sand).

    (Bestemte vel Ole Skjellsbekk, i klassen, tror jeg det var).

    Så da var det ikke mye jeg sa på den turen vel.

    (Ihverfall ikke så mye som jeg ville ha sagt, hvis det var faren min som hadde kjørt, tror jeg).

    Men men).

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Jeg sendte en e-post til Sande Sportsklubb







    Gmail – Vinn cup/Fwd: Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn Sande-cup, på 80-tallet







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Vinn cup/Fwd: Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn Sande-cup, på 80-tallet




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Jul 12, 2011 at 6:44 PM





    To:

    atle.tandberg@tess.no



    Hei,

    det er kanskje dumt av meg å sende så mye om det her.
    Men han i Nordre Sande mente at du kunne ha oversikten.
    Jeg lurte på om noen kunne bekrefte at jeg var med å vinne Vinn Sande-cup, med Berger IL, (aldersbestemte lag), på 80-tallet.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Frode Sveen <sfrodesv@start.no>

    Date: 2011/7/11
    Subject: Re: Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn Sande-cup, på 80-tallet
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei.

    Det var nok Vinn-cup dere spilte, vi i Nordre Sande

    arrangerte ikke noen cup på den tiden. Du får høre med Atle Tandberg i

    Sande Sportsklubb som er det nye navnet på klubben der. (Vinn-

    Selvik)

    Mvh

    Frode

    —– Original Message —–

    Sent: Monday, July 11, 2011 12:31

    PM

    Subject: Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn

    Sande-cup, på 80-tallet

    Hei,

    var det Nordre Sande-cup, som vi fra Berger IL, (aldersbestemte lag),

    vant, på 80-tallet?

    Eller blander jeg med Vinn Sande-cup?

    Jeg

    mener det var sånn at vi tok av til høyre, fra veien mellom Sande og

    Drammen.

    Noe sånt.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date:

    2011/7/11
    Subject: Vinn Sande-cup, på 80-tallet
    To: ottogalleberg@hotmail.com

    Hei,

    kan dere bekrefte at jeg var med å vinne Vinn Sande-cup, i fotball, med

    Berger IL, aldersbestemte lag, en gang på 80-tallet.

    (Jeg brukte vel antagelig min fars etternavn Olsen).

    Jeg har kontaktet Berger IL, om dette, men har ikke fått noe svar.

    (Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Oslo, og har

    flykta til England, etter et mordforsøk i Kvelde, mot meg, fra min slekt og

    noe Bandidos, eller Spetsnaz, eller noe vel.

    Og fikk ikke med papirene mine.

    Og faren min rydda leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, i fylla,

    da han solgte den, i 1989, så jeg tror han kasta den premien vi fikk,

    antagelig).

    Så på nettet at dere nå er slått sammen med Selvik, (som vi vel også slo

    i den cupen, mener jeg å huske, hvis det ikke ble uavgjort).

    Håper dere kan klare å finne ut av dette!

    (Ettersom at jeg har en tremenning, i Danmark, som skriver om på CV-en

    sin, at han har vunnet klubbmesterskap i tennis, (en som er direktør i et

    forsikringsfirma der, Steffen Heegaard, min mors fetter. er han vel

    egentlig.

    Så tenkte jeg at jeg kunne ha med på CV-en, (hvis noen spørr om jeg

    har drevet med sport), at jeg har vunnet Vinn Sande-cup.

    Det var noe av det eneste vi vant.

    Selv om vi også slo et lag fra 'Dalom' en gang, på Berger, og det

    kanskje kan regnes som cup.

    Da var det også A-lags-kamp og håndballkamp.

    Hvem vet.

    Det var jeg som redda frispark, på slutten av det som i praksis ble en

    slags finale, mot Vinn Sande, på den banen dere hadde da.

    (Hvis du så den kampen).

    Jeg redda vel også på streken, mer eller mindre.

    Odd Einar Pettersen, fra Nord-Norge, scorte vel seiersmålet.

    (Vi vant vel 1-0).

    Så dette må ha vært mens vi gikk på ungdomsskolen, fra 1983 til 1986,

    for han bodde i Nord-Norge før 7. klasse vel.

    Mener jeg å huske, siden mange av oss på det laget gikk i samme

    klasse.

    For før vi begynte på videregående, så var det mange som slutta, på

    Berger IL, så da var det bare Ole Kristian Skjellsbekk vel, og kanskje Erland

    Borgen, som fortsatte å spille på Svelvik IF, mener jeg å huske, på

    Guttelaget, eller om det kan ha vært Juniorlag).

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dere får hilsen han Søren Larsen, som jeg gikk i samme klasse som,

    første året på VGS.

    Faren hans var direktør på fabrikken i Selvik, så han bodde på det

    'Slottet' deres der.

    Eller herregård, eller villa, eller hva man skal kalle det.

    Dem hadde vinkjeller, husker jeg, for jeg og Jan Tore fra Svelvik, fra

    klassen, vi fikk være med å spille bordtennis hjemme hos han Søren Larsen

    da.

    Men det neste året, som jeg gikk økonomilinja, og han på noe andre

    greier, så hilste han ikke engang.

    Så det er mulig at det var noe gæernt.

    Men dere får hilse åkke som, hvis han bor der enda.

    (Det er han som prater sørlandsdialekt.

    Den direktørfamilien hadde vel nettopp flytta dit fra Sørlandet

    vel.

    Men men).

    Bare noe jeg tenkte på.

    På forhånd takk for eventuell

    hjelp!





  • Jeg sendte en ny e-post til Nordre Sande IL







    Gmail – Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn Sande-cup, på 80-tallet







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn Sande-cup, på 80-tallet




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Jul 11, 2011 at 4:50 PM





    To:

    Frode Sveen <sfrodesv@start.no>



    Hei,

    det var Vinn-cup ja, sorry at jeg blander.
    Ei jente som gikk i klassen min på Sande VGS., du vet ikke hva hu driver med for tida, forresten.
    (Jeg mener hu var fra Kleiverhagan).

    Hu visste om at faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, (fortalte hu i et friminutt, i første klasse handel og kontor vel, i klasserommet i Sandehallen der), og jeg prøver å få tatt opp en omsorgssviktsak.

    Men det er kanskje ikke deres business.
    Min fille-tante, Inger Olsen og hennes bror, er det vel, Eskil, (som er tilbakestående, eller noe, vel), er vel fra borti der og.
    Men jeg har kutta ut slekta mi mens jeg venter på å få opp den her omsorgssviktsaken da.

    Så du kan kanskje si fra til hu Sola hvis hu er i den klubben, siden hu er fra oppi der vel.
    Ellers mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    2011/7/11 Frode Sveen <sfrodesv@start.no>


    Hei.

    Det var nok Vinn-cup dere spilte, vi i Nordre Sande

    arrangerte ikke noen cup på den tiden. Du får høre med Atle Tandberg i

    Sande Sportsklubb som er det nye navnet på klubben der. (Vinn-

    Selvik)

    Mvh

    Frode

    —– Original Message —–

    Sent: Monday, July 11, 2011 12:31

    PM

    Subject: Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn

    Sande-cup, på 80-tallet

    Hei,

    var det Nordre Sande-cup, som vi fra Berger IL, (aldersbestemte lag),

    vant, på 80-tallet?

    Eller blander jeg med Vinn Sande-cup?

    Jeg

    mener det var sånn at vi tok av til høyre, fra veien mellom Sande og

    Drammen.

    Noe sånt.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date:

    2011/7/11
    Subject: Vinn Sande-cup, på 80-tallet
    To: ottogalleberg@hotmail.com

    Hei,

    kan dere bekrefte at jeg var med å vinne Vinn Sande-cup, i fotball, med

    Berger IL, aldersbestemte lag, en gang på 80-tallet.

    (Jeg brukte vel antagelig min fars etternavn Olsen).

    Jeg har kontaktet Berger IL, om dette, men har ikke fått noe svar.

    (Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Oslo, og har

    flykta til England, etter et mordforsøk i Kvelde, mot meg, fra min slekt og

    noe Bandidos, eller Spetsnaz, eller noe vel.

    Og fikk ikke med papirene mine.

    Og faren min rydda leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, i fylla,

    da han solgte den, i 1989, så jeg tror han kasta den premien vi fikk,

    antagelig).

    Så på nettet at dere nå er slått sammen med Selvik, (som vi vel også slo

    i den cupen, mener jeg å huske, hvis det ikke ble uavgjort).

    Håper dere kan klare å finne ut av dette!

    (Ettersom at jeg har en tremenning, i Danmark, som skriver om på CV-en

    sin, at han har vunnet klubbmesterskap i tennis, (en som er direktør i et

    forsikringsfirma der, Steffen Heegaard, min mors fetter. er han vel

    egentlig.

    Så tenkte jeg at jeg kunne ha med på CV-en, (hvis noen spørr om jeg

    har drevet med sport), at jeg har vunnet Vinn Sande-cup.

    Det var noe av det eneste vi vant.

    Selv om vi også slo et lag fra 'Dalom' en gang, på Berger, og det

    kanskje kan regnes som cup.

    Da var det også A-lags-kamp og håndballkamp.

    Hvem vet.

    Det var jeg som redda frispark, på slutten av det som i praksis ble en

    slags finale, mot Vinn Sande, på den banen dere hadde da.

    (Hvis du så den kampen).

    Jeg redda vel også på streken, mer eller mindre.

    Odd Einar Pettersen, fra Nord-Norge, scorte vel seiersmålet.

    (Vi vant vel 1-0).

    Så dette må ha vært mens vi gikk på ungdomsskolen, fra 1983 til 1986,

    for han bodde i Nord-Norge før 7. klasse vel.

    Mener jeg å huske, siden mange av oss på det laget gikk i samme

    klasse.

    For før vi begynte på videregående, så var det mange som slutta, på

    Berger IL, så da var det bare Ole Kristian Skjellsbekk vel, og kanskje Erland

    Borgen, som fortsatte å spille på Svelvik IF, mener jeg å huske, på

    Guttelaget, eller om det kan ha vært Juniorlag).

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dere får hilsen han Søren Larsen, som jeg gikk i samme klasse som,

    første året på VGS.

    Faren hans var direktør på fabrikken i Selvik, så han bodde på det

    'Slottet' deres der.

    Eller herregård, eller villa, eller hva man skal kalle det.

    Dem hadde vinkjeller, husker jeg, for jeg og Jan Tore fra Svelvik, fra

    klassen, vi fikk være med å spille bordtennis hjemme hos han Søren Larsen

    da.

    Men det neste året, som jeg gikk økonomilinja, og han på noe andre

    greier, så hilste han ikke engang.

    Så det er mulig at det var noe gæernt.

    Men dere får hilse åkke som, hvis han bor der enda.

    (Det er han som prater sørlandsdialekt.

    Den direktørfamilien hadde vel nettopp flytta dit fra Sørlandet

    vel.

    Men men).

    Bare noe jeg tenkte på.

    På forhånd takk for eventuell

    hjelp!





    PS.

    Det her måtte jeg nesten sende om til Ronald Lund, som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole:




    • Erik Ribsskog

      25. februar 2009

      Erik Ribsskog


      • Hallå Ronald,

        du dukka opp på en sånn Berger festival side her.

        Hvordan går det da?

        (Det var jeg som het Erik Olsen før, da jeg bodde på Berger, men dem forrandra ikke navnet mitt i folkeregisteret, så jeg het egentlig Ribsskog da og, men men.

        Og som kjøpte luftgeværet deres hvis du husker det).

        Med vennlig hilsen

        Erik Ribsskog


    • Ronald Lund

      1. mars 2009

      Ronald Lund


      • Morn du. Her er det fullfart. Husker ikke det, men vi har hatt flere luftgevær og luftpistoler så det kan godt være. Var mye salg og kjøp i den tida på Berger. Du styrer med for tiden da?


    • Erik Ribsskog

      1. mars 2009

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja det var kanskje det.

        Det var like etter at dere flytta fra Bergeråsen tror jeg, til nærmere Sande eller noe.

        At firma til faren din hadde gått konkurs, tror jeg noen prata om, eller noe.

        (Men faren min gikk konkurs han og, så jeg skal holde kjeft jeg).

        Jeg er i England, hvor jeg har studert og jobba noen år.

        Nå er jeg arbeidsledig, for øyeblikket.

        Det er en del tull, med familie og at jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Norge.

        Jeg skriver om det på blogg da, www.johncons-mirror.blogspot.com

        Jeg mener Odd Einar eller noen skrev at du hadde flytta til Nord-Norge.

        Hva med Arnt og Eirik da, bor dem oppi der også eller?

        Hva driver du med da, gikk du elektro eller noe?

        Jeg synes jeg så du hadde vært i FN-tjeneste, eller noe.

        Jeg var på Terningmoen, i Elverum, under førstegangstjenesten, i infaneteriet.

        Og jeg ble overført til HV etter endt tjeneste, noe slags elite-HV som heter støtte-området.

        Så jeg har vært litt i militæret jeg og, men ikke noe så tøft som å være i Libanon osv da., men fettern min Tommy har visst vært i Telemark bataljon osv.

        Men men.

        Men kult å høre fra klassekamerater osv., jeg har ikke vært så mye på Berger, siden jeg flytta til Oslo, i 1989, men jeg er medlem av noen Berger-grupper på Facebook, og har Erland på Facebook-sida mi, så da så jeg at du dukka opp på Berger gjennforeningsfest sida.

        Så sånn var det.

        Med vennlig hilsen

        Erik


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Hei Ronald,

        sorry at jeg sender mange meldinger.

        Hvor var det vi på Berger IL vant en cup en gang igjen?

        Du var der med 3-4 damer fra Sande, (eller hvor de var fra).

        (Enda du bodde på Bergeråsen vel, og ikke spilte på fotballlaget).

        Håper du har mulighet til å svare!

        Hils brødrene dine Arnt og Eirik.

        Mvh.

        Erik Ribsskog