PS.
Siden jeg fikk bare 4-ere og 5-ere 2. året på Sande, så var jeg en av de ti beste, som søkte til Buskerud, fra Vestfold fylke, skoleåret 1988/89.
Så da kom jeg inn på skole i Drammen, Gjerde VGS., som ligger i Buskerud, selv om jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold.
Så da fikk jeg busskort fra Drammen i Buskerud til Bergeråsen i Vestfold.
Og da husker jeg at søstra mi, Pia, ble litt misunnelig vel.
For hun var så glad i å dra inn til Drammen, på diskotek og sånn.
Så hun tror jeg faktisk kjøpte månedskort noen ganger.
Men da hadde jeg busskort da, som jeg også brukte etter jobben på CC noen ganger, selv om det egentlig ikke var lov.
Men lærer Karlsen hadde gitt oss noen skjema, hvor det stod at vi hadde vært på klassetur, på noe datamesse osv. da, så da slapp man å betale på bussen da.
For jeg gikk på datalinja i Drammen, siden jeg var så glad i å programmere osv., på begynnelsen av 80-tallet.
Og datalinje hadde de ikke i Sande da.
Men jeg likte meg egentlig bedre i Sande, hvis jeg skal være ærlig.
For man kan se at jeg fikk 6-er og 5-er i matte.
Mens på Gjerde, så fikk jeg 2-er.
Det var så ustrukturert undervisning der syntes jeg.
Men de folka i Drammen var vant til han læreren fra før da, men jeg hadde så mye jobb og alt mulig, så jeg fikk ikke med meg alt.
Og Magne Winnem skulle absolutt ha meg med på Gulskogen senteret, i en mattetime eller to og.
Så hva det var for noe, kan man jo lure på.
Men men.
Takk til Sande Videregående ihvertfall!
Nå skal jeg ringe til Drammen.
Men jeg kan ikke ringe Gjerde VGS, for den skolen er nedlagt, så jeg får finne på noe.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Som man kan se, så fikk jeg også beste karakter, A, i matte, på HiO:
Og på ungdomsskolen, i 7. og 8. klasse, så hendte det også at jeg fikk S i matte, i karakterboka.
Mens i 9. klasse fikk jeg bare M.
For da ble jeg så mye mobba, så jeg ble litt skolelei, og måtte fokusere meg mest på å bare komme gjennom skoleåret, for det var så ille, at det var ingen i klassen som prata med meg på over et halvt år, eller hva det var.
Etter noe sitte på fanget-episode.
Når Odd Einar Pettersen, etter signal fra Ditlev og Geir-Arne satt seg på fanget mitt, i hele friminuttet.
Som man ser på 2. klasse videregående vitnemålet, så fikk jeg 5 i gym.
Og jeg spilte fotball og sånn under oppveksten.
Men, jeg fikk ikke i meg nok ordentlig mat da.
Farmora mi på Sand, hu lagde sånn som ertesuppe, risengrynsgrøt, stekte pølser og sånn.
Men ikke så mye kjøttdeig-retter, og biff det var hun ikke vant til å lage.
Og på Bergeråsen spiste jeg bare Pizza Grandiosa.
Så jeg var tynn da, med litt mage, fra alt potetgullet og colaen jeg kjøpte da.
Så jeg klarte ikke å dytte bort Odd Einar, som sikkert veide 90 eller 100 kg, i 9. klasse, siden han var vel fullvoksen allerede i 7. klasse, hvis jeg husker riktig.
Da dukka han plutselig opp i klassen, fra Nord-Norge vel(?), og var dobbelt så stor som alle de andre.
Jeg følte meg så ydmyket, av at han satt på fanget, nesten som en stor dame, har jeg skrevet på bloggen tidligere.
Så jeg tok bare bussen hjem.
Og da måtte jeg ned på lærerværelse for å prate med klasseforstander Aakvåg, (eller hvordan man skriver det navnet hans igjen).
Og da sendte meg til ei som het Enger, som var sosiallærer, eller et eller annet rart.
Og jeg forklarte da, at jeg hadde sett at Ditlev og Geir Arne, ga ‘startsignal’ til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.
Og da begynte en sånn kampanje da, om at jeg hadde jugi, eller noe.
Ditlev og Geir Arne følte seg urettferdig behandlet, for jeg hadde sagt at de var med på det.
Og det så jeg med mine egne øyne, at de liksom ga startsignal, til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.
Så det her tror jeg må ha vært noe de tre hadde planlagt på forhånd.
Men da spredde spesielt Ditlev og Geir Arne løgn i klassen da, om at de ikke hadde vært med på det, og at jeg var blitt sinnsyk og sånne ting.
Hvis jeg husker det riktig.
Så da prata tilslutt ingen med meg, omtrent i det hele tatt, i klassen, resten av skoleåret, omtrent.
(Men jeg kjente noen i bordtennis valgfag klassen da, Kenneth Sevland osv., fra parallellklassen da.
Så i de timene så var jeg vanlig).
Men i klasserommet så var jeg utstøtt da, må jeg vel si.
Men jeg skjønte jo det, at vi gikk i 9. klasse, og at ungdomsskolen snart var ferdig.
Det var mye derfor jeg ville gå handel og kontor og, for da slapp jeg mye av de gutta i klassen, som var ganske kjipe og/eller mobba da, vil jeg si.
For ingen av gutta fra Berger, gikk handel og kontor, untatt meg.
Så på videregående, så var det nesten aldri noen som mobba meg.
Så sånn var det.
Og jeg skulle jo også til Weymouth, på språkreise, med han Kenneth Sevland og noen andre folk fra parallellklassen, fra Svelvik da, etter 9. klasse.
Og jeg levde vel mye på at jeg hadde vært i Brighton, på språkreise, sommerferien før 9. klasse.
Så jeg dreit egentlig i folka i klassen.
Jeg brydde meg ikke om hvordan dem oppførte seg.
For jeg planla å ta videregående, å så begynne på BI, i Oslo, etter ønske/råd fra faren min da.
Så jeg planla å dra bort fra Berger.
Så den mobbinga, den tok jeg ikke så seriøst, for jeg visste at jeg kom til å flytte vekk uansett.
Så jeg bare beit sammen tenna, og kom meg gjennom det, og tok det ikke så personlig egentlig.
Jeg så mer framover.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så jeg har nesten alltid fått beste karakter i matte.
Eller nest beste.
Aldri G eller 4 eller C.
Alltid M eller S, 5 eller 6, A eller B.
Men ikke i Drammen.
Da fikk jeg 2(!)
Og det er ikke bra for 6 er beste karakter.
Så jeg strøyk nesten.
Så grunnen til at jeg skriver dette PS-et, var om det kunne ha vært noe muffens i Drammen(?)
Noe ‘mafian’-muffens f.eks. med matte valgfag-læreren(?)
For jeg synes han var så surrete, og ustrukturert.
Og han retta prøvene mine så strengt og.
Pga. noe bageteller, så fikk jeg mye færre poeng da, enn jeg syntes jeg skulle ha selv.
Og han var ikke noe sånn hyggelig og høflig heller, synes jeg.
Eller jeg likte ikke han som person, og heller ikke måten han underviste på, eller retta prøvene på.
Så jeg vet ikke om hva det kan ha vært som foregikk der.
For han virka veldig avholdt, av Torgills, kollegaen min fra CC Storkjøp, som også gikk i den matte-valgfag klassen, og som hadde hatt han som lærer de to foregående årene også vel.
Som mange av de andre der vel.
Mens Andre Willassen, i klassen, fra Røyken, han skjønte ikke noe av den matten.
Så han læreren ødela mye for mattekarakteren til oss, som ikke var fra hans gamle klasser, vil jeg si.
Og det virka som at han kanskje favoriserte sine gamle elever da.
Han pirka ihvertfall kjempemye på mine prøver da.
Og det pensumet der, det året, er vel mye av det samme, som første året på HiO, i Diskret Mattematikk, hvor jeg fikk karakteren ‘A’, uten så innmari mye strev og pugging egentlig.
Men men, det er kanskje bare jeg som var sløv av for mye CC-jobbing og programmering i datasalen, det er mulig.
Så sånn var det.
PS 3.
Og man kan se, at i 2. klasse videregående, så fikk jeg bare 4, i norsk muntlig.
Men jeg lå egentlig ann til en 5-er.
Men vi hadde ei jente i klassen, som het Kristin Sola, fra Sande, eller Kleiverhagan, eller noe sånt noe.
Og hun begynte å le så mye, da jeg skulle lese noe greier i norsk timen da, som gikk på muntlig karakteren.
Så da ble jeg litt flau da, for hun lo av meg, som om jeg hadde sagt noe morsomt da.
(Men jeg tror egentlig ikke at det var noe ‘mafian’-greier, eller noe, med henne da, hun var vel bare litt spesiell).
Noe sånt.
Og da sa Samland det, at da fikk ikke jeg så bra karakter i norsk muntlig da, fordi hun Kristin Sola hadde ledd så mye da, og ødelagt for meg, når jeg skulle hatt ro til å lese noe greier på Vågå-dialekt, eller hva det var.
Så leste jeg ‘lik-skrotten’, istedet for ‘lik-skjorten’ da, siden hun der Kristin Sola lo så mye da.
I noe dikt i norskboka da.
Så sånn var det.
Så derfor fikk jeg ikke 5 i norsk muntlig da.
Men jeg ga egentlig søren i det, for jeg hadde så bra karakterer jevnt over liksom, med bare 4-ere og 5-ere, det året.
Så om jeg fikk 4 eller 5 i norsk muntlig, det ga jeg egentlig faen i, jeg gadd ikke å krangle noe med Samland, som var norsklærer pga. det, jeg gadd å nedverdige meg til å be om å få lese på nytt, eller noe.
For jeg var vel litt snobbete.
Jeg var vel vant til å være best eller nest best i klassen, på ungdomsskolen.
Så folk trodde vel kanskje at jeg skulle ta tysk i valgfag på ungdomsskolen, og gå allmenn.
Men jeg var jo vant til å bo aleine og sånn, og jeg var mye deprimert og sånn, under oppveksten.
Så jeg valgte å kutte ut noe av de kjedeligste skole-greiene, som tysk og allmenn-linja osv.
For da, så kunne jeg drive med bordtennis og sjakk, som var rimelig fritt og sånn, og også gå på handel og kontor, som var ganske enkelt synes jeg.
For jeg kunne kontorarbeid og data fra før.
For jeg hadde hatt data hjemme i mange år, og jobbet en del med kontorarbeid, i firma til faren min da.
Og leika på kontoret i huset til Ågot og Øivind, på Sand, da jeg var yngre da.
Så jeg behøvde nesten ikke å konsentrere meg så mye, på Handel og Kontor.
Unntaket var kanskje rettslære, som var ganske kinkig i starten.
Men jeg tok meg sammen, og fikk en 4-er der og.
Og hun lærerinna der, var ganske streng, og faget var uvant for oss.
Vi måtte bla i lovsamlinger osv., og tyde noe kronglete språk, som stod i kjøpsloven og forskjellige lover, husker jeg.
Men da tok faktisk hun lærerinna, og kopierte opp min besvarelse en gang.
Og ga til en parallell-klasse, på Sande videregående.
For hun lærerinna, hun syntes at jeg forklarte lovene så bra, i besvarelsen min, på prøven, på et språk som var lett å skjønne da.
Så hun kopierte opp min prøve til en klasse som kom i rettslære til eksamen, eller noe.
(Men jeg fikk fortsatt bare 4 i karakter på prøven da, selv om jeg syntes jeg hadde gjort det bra da).
Men jeg lå ann til en 3-er i starten, tror jeg, så jeg fikk være fornøyd med at jeg fikk en 4-er da.
Jeg hadde ikke så mye sjangs til å få bedre i standpunkt-karakter, men jeg syntes jeg kunne fått bedre på den prøven da kanskje.
Siden hun lærerinna kopierte opp besvarelsen min, og delte den ut i en annen Handel og Kontor-klasse.
Men men.
Markedsføringsfaget, var et kapitell for seg.
Det var en ganske ung Sande-gutt, som var kommet hjem fra markedføringsstudier, ved BI eller NMH, eller hvilken skole han gikk på.
Og han ga 5-er til de peneste damene i klassen.
Lene Andersen og ei mørkhåra ei, som dreiv parfymeri, i Sande.
Men på eksamen, så fikk Lene Andersen 2, sa hu til meg.
Jeg fikk 4 på alle prøvene, hele året, mener jeg å huske.
Og fikk også 4 på eksamen da.
Så han læreren, han tror jeg ikke fikk fortsette som markedsføringslærer, for han hadde nok favorisert de peneste damene i klassen muligens.
Selv om jeg tror at det kanskje kan ha vært noe tull, siden Lene Andersen fikk 2 også, det er mulig.
Jeg gikk ved siden av henne, da hun leste at hun fikk 2 på eksamen, og da var hun ikke blid da.
Men det skjønner man jo.
Men jeg prøvde å roe henne ned, men jeg tror hun klagde, så det er mulig hun fikk bedre karakter.
Ei i klassen fra Sande, (eller hun var kanskje i parallellklassen da(?)), som jeg ble kjent med litt første året, det var ei som hette Mette Holtet, eller noe, tror jeg.
Og hun syntes det var morsomt, at de pene damene som fikk 5 i standpunkt, fikk 2 på eksamen.
Jeg tror begge de to, Lene Andersen og hun pene, mørkhåra, som dreiv parfymeri i Sande, fikk 2 på eksamen.
(Hun hadde i bilulykke hun som dreiv parfymeriet, eller noe.
En bil hadde kjørt i feil felt, i fylla, eller noe, og hoppa over en bakketopp, og havna oppå bilen hennes, mellom Sande og Drammen, var det vel.
Så derfor gikk hu på skole igjen da, enda hun var litt eldre enn de fleste andre i klassen da.
Men hun var hyggelig og sånn, syntes jeg, jeg fikk sitte på til Drammen noen ganger, for faren min jobba der da, så jeg pleide å dra inn dit, og kjøpe datagreier og sånn, i byen da.
Og hun og jeg pleide å ha jukselapper, noen ganger, på prøver, for vi satt ved vinduet.
Det var vel på sos-øk prøvene, tror jeg.
For han gikk for å være litt spesiell han sos-øk læreren da.
Damene i klassen likte ikke han, tror jeg, så en gang så ropte venninna til Lene Andersen på meg, istedet for han læreren da.
Ei som het Elin fra Nesbygda vel.
Men da hadde Øystein Andersen, fra Lørenskog, sneipa en røyk i handa mi.
Så jeg hadde arr på hånda.
Og det likte visst ikke hun, tror jeg.
Hun reagerte ihvertfall på det, så jeg bare gikk og satt meg igjen.
Jeg var ikke så selvsikker ovenfor jenter, egentlig da jeg var på den alderen.
Selv om det var veldig mange pene damer i klassen da.
Men jeg prøvde å oppføre meg bra da, men jeg hadde ikke så bra selvtillit, etter all mobbinga på ungdomsskolen, så det var ikke sånn at jeg trodde at jeg hadde noe sjangs på noen av de fine damene i klassen, for eksempel.
Jeg tenkte nesten ikke sånn på dem, jeg bare beundra de pene damene, må man vel si, men jeg trodde ikke jeg hadde noe sjangs på så pene damer egentlig.
Selv om jeg gikk greit overens med noen av folka og damene i klassen.
Men men.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.
