Stikkord: Sandefjord

På seinhøsten, i 1992, (må det vel ha vært), så skulle Geværkompaniet opp på en ganske stor øvelse, (hvor det også var med rep.-soldater, osv.), oppe på Fosen-halvøya da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fosen og Bjugn, hvor øvelsen skulle være, hadde jo vært mye i media, i årene før det her, på grunn av noen pedofile barnehageonkler, osv.

Og det var vel også på grunn av den saken, at jeg reagerte så sterkt, i Kristiansand, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), da Christell og Pia fortalte meg, på en restaurant der, at faren min hadde misbrukt Pia, som lita jente da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Geværkompaniet kjørte Østerdalen nordover da, til Trøndelag, og vi tok en ferje, over til Fosen-halvøya.

Troppsjef Frøshaug sa til oss, at vi skulle ta fra rep.-soldatene cola-en deres, osv.

(Og skikkelig kødde med dem da, under øvelsen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var på reservelaget, under denne øvelsen, og fire-fem av oss, vi var avgitt, til to jeger-befal.

Det var en ganske lav kar, med mørkt hår, og en sersjant, (eller noe), med et russisk navn, fra Sandefjord, (eller noe), vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første kvelden, så hadde vi bare satt opp teltene våre, i en leir, som kunne ha vært en campingplass, eller noe, nesten.

Vi hadde ikke ordentlig begynt på øvelsen da.

Men da jeg fikk fyringsvakt, så sleit jeg, siden dette ikke var et ordentlig geværlag da.

Jeger-befala, de hadde ikke lagt en lommelykt, ved primusen, sånn som geværlaga pleide å ha da.

Så jeg så ingenting, når jeg fylte opp primusen, og jeg var også trøtt da.

Så jeg hadde klart å hele noe rødsprit, ut på bakken, i teltet da.

Og jeg måtte trampe som en gal, med feltstøvlene mine, som jeg ikke hadde fått knytt igjen da, siden det var så mørkt der.

Og jeg ropte også ‘våkn opp’ da, flere ganger.

Og han laveste, av jeger-befalene, han dro ut to teltplugger, sånn at flammene ikke skulle brenne gjennom toppduken, (siden primusen, (og den brennende rødspriten, på bakken), da liksom havna utafor teltet, da).

Og jeg fikk slukket flammene, ved å trampe på bakken da, med feltstøvlene mine.

For det lå heller ikke noe vann, ved primusen der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterpå, så måtte jeg ta skolisser, av to liggeunderlag, (hvert liggeunderlag, hadde to skolisser da, for å binde rundt liggeunderlaget, når det var rullet sammen. Men det holdt egentlig med en sånn skolisse, for å få rullet sammen liggeunderlaget da).

For mine egne skolisser, de hadde begge halvveis brent opp da.

Siden skolissene mine ikke var knytt, når jeg trampa på flammene, siden det hadde vært så mørkt der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterpå så husker jeg det, at en av de jeger-befala, han liksom herma etter meg, i teltet da, og peip ‘våkn opp’, til han andre da.

Og at en eller annen på laget mitt, han sa det, at det var nesten at han hadde tatt bajonetten, og skjært seg gjennom teltduken.

Jeg lurer på om dette kan ha vært Sundheim, men isåfall så var jeg nok på lag 2, under denne øvelsen.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi var vel som jegere, under denne øvelsen, tror jeg.

Vi satte opp et telt, nedenunder et fjell.

Og det teltet, det var en slags lyttepost, tror jeg.

Vi hadde en ekstra toppduk, på teltet, og også en plastduk, (som var litt lys grønn nesten), over den igjen.

For været i Trøndelag, det var helt forferdelig da.

Det var hagl, sol, snø og regn, om hverandre.

Og det blåste ofte fælt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi lå mye og lytta på radio, inne i det teltet da.

Men vi var også på ulike patruljer, oppå fjellet der.

En gang så ville han russeren at jeg skulle bli med han, på en patrulje, oppå fjellet der da.

Og oppå fjellet, så møtte vi en patrulje, på 4-5 mann vel, som bestod av rep.-soldater da.

Og vi liksom angrep dem da, og gikk gjennom tinga deres.

Og han ene, han hadde med masse snusbokser, i stridssekken sin da, (husker jeg).

Og da tenkte jeg det, at jeg kunne ta med, disse snusboksene, tilbake igjen, til teltet.

(For Frøshaug hadde jo sagt det, at vi skulle rappe cola-en dems, osv).

Men da, så ble han rep.-soldaten så sur da, og holdt på å gå til angrep på meg.

Men da bare så jeg litt stygt på han.

Og da sa han, at ‘er det den her befalskolen?’, (eller noe), til meg da.

Men jeg svarte ikke noe da.

(For det var jo han russeren som var sjefen, på ‘vårt lag’ der, da).

Og han russeren, han var fornærma, da vi gikk bort derfra, siden vi hadde fått høre det, at vi var fra befalskolen, da.

(Husker jeg, at han prata om.

For han sa liksom sånn ‘befalskolen’, mens han nesten spytta da, eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han russeren, han hadde også store vanskeligheter med å orientere seg, (når det gjaldt hvor ‘fi’, (altså rep.-soldatene var), oppe på fjellet der da), husker jeg.

Så han spurte hele tida meg, om jeg klarte å høre, hvor de var, osv., da.

For det klarte han visst ikke å høre selv da.

For først så gikk vi vekk fra dem da, når vi hørte at dem nærma seg.

Og når de så gikk tilbake igjen.

Så fulgte vi etter dem, og tok liksom et overraskelsesangrep på dem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen før den her patrulja, som jeg var med på, på fjellet.

Så skulle de andre reservene, (eller om det var lag 2-folk), på en patrulje.

Men da slapp jeg, siden jeg heller ville gå uten pakning, (eller noe), dagen etter da.

Men da fikk jeg i jobb, å stramme den plastduken, som var over teltet vårt, sånn at snøen skulle skli rett av da.

Og det klarte jeg å få til, (mener jeg).

Så selv om det snødde og regna og hagla, og det som var.

Så var det helt tørt, inne i teltet vårt da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de siste dagene, inne i det teltet, så begynte han russeren å prate om, om vi geværtropp-soldata, ikke hadde lyst til å bli grenaderer.

Det vil si at man jobba i Forsvaret vel.

(For vi hadde visst ikke noe framtid, i det sivile liv da, skjønte jeg, på de her jeger-befala, at dem trodde, da).

Men da ble jeg rimelig fornærma.

For jeg hadde jo gått to år på NHI, jeg var jo økonom, markedsfører og data og informasjonsbehandler, (og hadde generell studiekompetanse), fra videregående.

Og jeg hadde også jobba i to år på OBS Triaden, et år på CC Storkjøp og noen måneder i Det Norske Hageselskap, mm.

Så det siste jeg ønsket ut av livet mitt, det var å jobbe som en grenader, i Forsvaret da.

(For å si det sånn).

Jeg var jo nesten som en japp, så jeg ville ha en bra jobb og et suksessfullt og bekymringsfritt liv, med masse penger og sånn, da.

Så når de her jeger-befala prøvde å få oss til å bli grenaderer, da ble jeg nesten kvalm, må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en morgen, da jeg våkna, i det her teltet, hvor vi lå og lytta da.

Så lå den her radioen, ved siden av meg, da jeg våkna, husker jeg.

Så da hadde noen nok gitt meg den, uten å vekke meg, da.

Så ingen hadde lytta, etter det vi liksom skulle lytte etter, (som var ‘Alpha’ kanskje, eller noe), den natta da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi i Geværkompaniet, vi bevegde oss etterhvert, i retning av Ørlandet flyplass, (var det vel), som lå nesten ytterst på Fosen-halvøya vel.

Dette var en gåtur, i mørket, på nesten to mil vel, (mener jeg å huske).

Og jeg, jeg kjeda meg litt, på denne øvelsen.

Så da et eller annet befal, i en annen tropp, ville ha to folk, som frivillige.

Som skulle lage gapahuk, (eller noe), istedet for å gå, i en klynge, gjennom Fosen-halvøya da.

Så meldte Frisell seg først som frivillig da, husker jeg.

Og jeg, jeg var så lei av troppsbefalet, (eller noe), så jeg meldte meg også som frivillig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det ble ikke noe av, at vi skulle ligge i gapahuk, likevel.

Så Frisell, han befalet og jeg.

Vi gikk gjennom skogen da, i et par mil, eller noe.

Og Frisell, (som var dobbelt så stor, som meg, omtrent), han måtte bære på en tung radio da, i tillegg til pakningen sin.

Og Frisell klagde også fælt, og lagde nesten myteri, må man vel si.

Og han befalet, han sa etterhvert at vi kunne sitte bak et hus, (som jeg tror at var en barnehage), og røyke, (når vi kom til Bjugn, var det vel).

For da ville folk bare tro at dette var noen tenåringer, mente han.

Og dette var nok den beryktede barnehagen i Bjugn, som vi satt og røyka utafor, i en pause, på denne lange gåturen vår, i mørket, (mistenker jeg nå).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi skulle ha en ny leir, like ved en travbane der, ved Ørlandet flyplass da.

Og der var det også en kafeteria, som vi kunne sitte i.

Og jeg fikk vel beskjed, om å ligge i det og det teltet vel, når vi kom fram til den leiren da.

Og så gikk jeg, og satt meg i kafeteriaen der da.

Og bestilte en vaffel, med brunost, som en lokal ‘gubbe’, dreiv og solgte der da.

Og mens jeg satt der, og venta på at vaffelen min, skulle bli ferdig.

Så kom Frisell også inn der da.

Og jeg hadde litt dårlig samvittighet, siden han Frisell, hadde måttet bære den tunge radioen, hele den veien, gjennom skogen, (og jeg hadde sluppet da).

Så jeg spurte Frisell om han også ville ha en vaffel da, (siden jeg hadde tatt med noen penger da).

Og det ville Frisell da.

Men da måtte han som lagde vaflene, han måtte da lage ny røre da, tror jeg at det var.

(Mener jeg, at han babla om).

Så hva som skjedde med den første vaffelen, som jeg bestilte, det veit jeg ikke.

Men dette var seint på kvelden da, så det var kanskje slutt på vaffelrøra.

Men vi fikk ihvertfall en vaffel hver, med brunost, til slutt, (det husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi hadde leir, ved travbanen, på Ørlandet, der.

Så fikk jeg i oppdrag, av troppsbefalet, å legge en sambandsledning, fra tropps-ko, (tropps-hovedkvarteret), og opp til et lag, som holdt til, oppe på et fjell der da.

Dette var om natta, (eller noe), og like før vi ble angrepet, av alle de her rep.-soldatene, tror jeg.

Og når man la en sånn sambandsledning, så hadde vi lært det, at da måtte vi vikle rundt noen trær og sånn, for rundt hver meter omtrent da.

Hvis ikke, så ville ledningen bli nappet ut, av radioene, som den forbandt, når noe snublet i ledningen da.

(For det var nesten uungåelig, at noen snubla i ledningen, i mørket, under en sånn øvelse, hvor masse soldater, fløy fram og tilbake, hele tida da).

Og jeg hadde også med en kar.

(Sann.-mann., kanskje?).

Som hjalp meg, med å holde ledningsrullen da, mens jeg bestemte hvor ledningen skulle ligge da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den ledningen, den gikk vel kanskje hundre meter, eller noe, opp på et fjell, hvor det gikk folk, hele tida.

Og jeg måtte vel ta av isolasjon, på ledningene, for å få radioen, til det laget, som lå oppå fjellet der, til å virke da.

(Noe sånt).

Men jeg fikk radioen til å virke.

Og ledningen ble ikke nappet ut heller, av folk som snubla.

(Ettersom det jeg fikk med meg, ihvertfall).

Siden jeg hadde festa den ledningen, mange steder, på veien da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var jo reserve, på den her øvelsen.

Så jeg ble blant annet brukt, til å stå vakt, foran veien, som førte inn til leiren da.

Og vi hadde jo lært det, at det kom til å komme ‘spioner’, som prøvde å finne ut ting om oss da.

Noe slags etterretningsavdelinger, (eller noe), var også med på øvelsen da.

Og vi på vårt ‘lag’ da, vi hadde oransje teip, på feltluene og bilene våre, (husker jeg).

Men når det dukka opp en lastebil der, (eller noe), full av folk.

(Og med en litt feil nyanse, på den oransje teipen vel).

Og begynte å spørre om dette var bil-verkstedet, (eller noe).

så ble jeg litt mistenksom da.

Så jeg vinka på lagfører Warming, på lag 3, som var oppå et fjell, like ved der jeg stod da.

For radioen, til kompani-ko, den virka ikke da.

Så jeg fikk Warming, til å passe på den bilen da, mens jeg selv, traska tilbake, til kompani-ko da.

For å melde om den her mistenkelige lastebilen da.

Men da jeg kom fram til kompani-ko, så var det han samme adm. off.-en, som var der, som hadde mobba meg, (må jeg vel si), da jeg var ukehavende da.

Og ingen av befala der, gadd å bli med meg tilbake, for å se på den her mistenkelige lastebilen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom tilbake igjen, til vaktposten.

Så stod Warming der ennå vel.

Men den lastebilen, den hadde bare kjørt da, (fortalte Warming).

Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.

Men det var vel heller ikke noe, som Warming kunne ha gjort, for å ha stoppa den her lastebilen akkurat.

Det var jo ikke sånn at vi skøyt med skarpe skudd heller, på den her øvelsen.

Og ikke skøyt vi med miles, (et laserstråle-øvelsessystem), heller.

Neida, vi skøyt bare med vanlige rødfis, som kun lagde et smell da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kvelden før, at vi begynte å bevege oss, over Fosen-Halvøya der, og til like ved den flyplassen da.

Så husker jeg det, at jeg stod utendørs, om natta da.

Og da så jeg det, at mange sånne BV-er, kjørte etter hverandre, på en vei, om natta da.

(Det må vel ha vært Geværkompaniet sine BV-er, mener jeg).

Og disse så jeg på litt avstand da.

Så det så ut som noe fra en science-fiction-film, husker jeg.

Og det var også stjerneklart den kvelden/natta, mener jeg.

Så jeg mener også at jeg så en del nordlys der faktisk, (den kvelden da).

(Som jeg hverken har sett før eller siden da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer også på om dette var den øvelsen, hvor Bricen ble tatt til fange.

Av ‘fi’, (eller fienden da).

Og hvor Bricen sa, (mener jeg å huske), at han som avhørte han, hadde vært grei, og sånn, da.

Det er mulig.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også mye mas, mens vi satt i den kafeteriaen der, husker jeg.

Om å flytte noen miner, i full fart, eller noe.

Og jeg husker også, at en gang jeg satt i den kafeteriaen der, så sa noen på et annet lag, i troppen, (om meg, mens jeg overhørte det).

At jeg hadde klart meg bra, på den her øvelsen da.

(De syntes vel at jeg så ut til å være i fin form, eller noe, da).

Og i sånne baner, det hadde jeg ikke tenkt selv, (husker jeg).

Så da ble jeg litt satt ut, husker jeg.

Over at folka i troppen, prata sånn her om meg, og som om jeg ikke var der, omtrent.

(Det var vel kanskje Bakke, nestlagføreren i kanonlaget, som sa det her, mener jeg å huske.

Ihvertfall så var det nok noen på kanonlaget).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Da vi tok ferja, tilbake, over fra Fosen-halvøya igjen, etter øvelsen.

Så husker jeg at jeg spurte, han laveste, av de jeger-befala, (som vi hadde vært avgitt til, på begynnelsen, av øvelsen da), om han kunne låne meg noen penger, til vi var tilbake igjen, på Terningmoen, (for å handle for, i kafeteriaen, på ferja der da).

(For jeg så han tilfeldigvis, inne på ferja der da).

Men da var det slutt på den kameratslige tonen da, (skjønte jeg).

For han ville ikke låne meg noen penger, (enda han vel var sersjant, (eller noe), og tjente mye mer, enn oss vernepliktige da).

Han svarte bare ‘nei’ da, (når jeg spurte om å få låne penger).

Så det er mulig at han var blakk og.

Hva vet jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.