Det er mulig at min tipptippoldefar Sander Madsen syntes, at han fikk litt hevn.
Når han som stjal budeia hans (min tipptippoldemor Gunhild Olsdatter).
Nemlig Johan Karl Gabrielsen.
Visst døde som ‘fattiglem’ (i Holmsbu) i 1893.
(For å si det sånn).
Uten at jeg veit historia, om hva som egentlig skjedde, etter at min tippoldefar Ole Martin Sandersen (som det står mer om i den forrige bloggposten) ble født (utenfor ekteskap) på Røed-gårdene, i 1837.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Trondstad (som nevnes øverst, siden at disse bodde på øya Mølen, som visst (en tid) var del av den gården) er forresten Huitfeldt-slekten (med blant annet Anniken Huitfeldt) sin tidligere storgård.
(Iver Huitfeldt (som var derfra) er en av Danmark (og Norge) sin største helter.
Siden at han reddet den danske flåten (som holdt på å bli knust av svenskene).
Ved å ofre seg (og sitt skip og sine sjømenn/soldater).
Det er nok snakk om min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, for han bodde i mange år ute i Drøbak/Frogn (fra Aftenposten 14. april 1993):
PS 3.
Asbjørn Ribsskog var farfaren til den svenske politikeren Jenny Ribsskog (min firemenning) som kontaktet meg på Facebook, mens jeg bodde i England (fra Bjørn Ribsskog sin slektsforskning):
Det rare var, at min mor Karen Ribsskog (som hadde far fra Romerike og mor fra Danmark) også ville bo i Drøbak.
(Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Dette var i 1996 deromkring.
Og min mor ville, at jeg skulle kjøre henne (som da bodde i/ved Tønsberg) på visningen.
(Det er mulig at jeg plukka henne opp, hos min lillesøster Pia ‘Heksesista’ Ribsskog (som hadde flytta etter meg til Oslo, fra min fars hjemsted Berger).
Noe sånt.
Det var ihvertfall ikke sånn, at jeg henta min mor i Tønsberg.
Husker jeg).
Men jeg visste ikke da, at det bodde noen andre Ribsskog-folk, i/ved Drøbak.
Og Ribsskog-slekten (min mors slekt) er jo egentlig fra Flatanger/Trøndelag.
Det er egentlig min fars slekt (min Filtvet-tipptippoldefar Sander Madsen sine forfedre) som er fra Drøbak/Frogn.
Jenny Ribsskog har blitt driti ut av Schibsted-eide Aftonbladet (i 2017) siden at hu var med på å bruke opp skattebetalernes penger, på tull og tøys (drinkskole og massasje, på luksushotell):
Man kan kanskje lure på, hva grunnen var til, at min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, kun skrev den første bokstaven, i sitt fornavn, når han skrev leserbrevet i PS 2.
Og det er også sånn, at jeg har gått handel og kontor.
Så jeg vet at norsk standard er sånn, at det er mellomrom etter punktum.
Men det har ikke Aftenposten brukt.
(Når det gjelder signaturen til min morfars fetter.
Det er ikke mellomrom mellom punktumet og min morfars fetter sitt etternavn (Ribsskog)).
Så derfor er ikke det leserinnlegget noe særlig søkbart (hvis man søker på: ‘Ribsskog’).
Så dette er litt underlig, fra Aftenposten (som også er Schibsted-eiet).
(Må man vel muligens si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder de som liksom gikk i klinsj med min morfars fetter Asbjørn Ribsskog.
(Eller om de har gått i klinsj, med hele Ribsskog-slekten.
Siden at de ikke har hatt oversikten.
Hm).
De er vel såkalte gammel-nazister (fra krigens dager).
Og de finnes det kanskje ikke så mange igjen av.
Men noen finnes det kanskje.
Hvis en i Hitler-Jugend (eller hva det het i Norge) var ti år, da krigen sluttet (i 1945).
Så ville vedkommende vært født, i 1935.
Så vedkommende ville da vært 89 år gammel nå.
(Noe sånt).
Og det (89 år) er jo ingen rekord.
Så det er mulig at det finnes en del gammel-nazister enda.
(Selv om bladet deres (‘Folk og Land’) har blitt lagt ned.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min morfars onkel Ole Konrad Ribsskog.
(Som var en av landets første Arbeiderparti-ordførere (da han ble ordfører i Trondheim).
Og han var også på Stortinget.
Hvor han blant annet var leder for kirke-komiteen.
Noe sånt).
Han var visst såkalt: ‘Høyre-sosialist’.
(For å si det sånn).
Og det er visst det samme (har jeg lest et sted) som nazist.
(Noe sånt).
Og han Ole Konrad Ribsskog ble overkjørt, av trikken, og døde, i Trondheim, under krigen.
(For trikken kjørte uten lys.
For de var redd for bombefly, fra England).
Og han var visst da på vei til sin svigersønn Bleken (faren til kunstneren Håkon Bleken) for å høre på (de ulovlige) radio-sendingene fra London.
Men hvis Ole Konrad Ribsskog var nazist, så ble vel det som en vits.
Det er mulig at Ole Konrad Ribsskog ble deprimert av dette.
(At ingen skjønte at høyre-sosialistene egentlig var nazister.
Og at han muligens måtte angi sine slektninger.
Siden at de hørte på radio fra London.
For å si det sånn).
Og så har han derfor kanskje vært litt uoppmerksom.
Og så ble han overkjørt av trikken (i Trondheim) da.
(Eller om han egentlig tok selvmord.
Eller om han ble myrdet, av noen som skjønte, at han egentlig var nazist (eller noe lignende).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette (fra Nordlandsposten 27. januar 1941):
Det stedet hvor min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) ble drept av trikken (under krigen) ligger visst like ved Nidarosdomen:
PS 20.
Jødisk Museum (på kartet overfor) var visst egentlig den første jernbanestasjonen i Trondheim.
Og så ble det synagoge.
Og det var synagoge der, fram til april 1941.
Så hvis min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) var høyre-sosialist/nazist.
Så hata han kanskje jøder.
Og så har han glant på synagogen (over skulderen) når han gikk over fotgjenger-feltet (for å se om jødene dreiv med noe faenskap).
Og så kom trikken, da.
(Noe sånt).
Og trikken hadde visst ikke lys.
Og min morfars onkel hadde visst dårlig hørsel.
Så det er mulig, at min morfars onkel, hverken så eller hørte trikken.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var visst sånn.
(Kan det virke som).
At både Bleken-familien og min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde i/ved bydelen Øya (en halvøy) i Trondheim.
Så de bodde visst, på den andre sida av elva, fra Nidarosdomen.
Så hva min morfars onkel gjorde borte ved Nidarosdomen.
(Hvor han ble overkjørt av trikken).
Det kan man kanskje lure på.
(Hvis ikke det var sånn, at han flytta en del rundt, i Trondheim.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hadde også uflaks i 2003, da hans portrett-maleri (malt av Einar Bothner) ble delvis ødelagt (fra Adresseavisen 6. juni 2003):
Stamnes skriver at Bjarne Ribsskog (oldefaren til Sophie Ribsskog Johansson (og Gorm Ribsskog Johansson) som kontakter meg nå og da, på Facebook osv.) var en raring, som ikke trivdes i vanlige folks selskap:
(Samme link som overfor)
PS 26.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde visst i Sverres gate (i 1941).
Og så har han gått over veien, for å slippe å glane inn vinduene i synagogen (på hjørnet) eller noe.
(Han ville heller gå på det fortauet, som var nærmest Nidarosdomen (på vei til Elgsæter bru).
Kan det virke som).
Hvis ikke nazistene hadde en sperring (eller noe lignende) utafor synagogen.
Sånn at man ikke kunne gå på det fortauet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Håkon Bleken (den kjente kunstneren) og søskene, besøkte visst min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hver dag (og de har da muligens tulla litt med synagogen, som lå på halvveien):
Sophie Ribsskog Johansson (datteren til min avdøde firemenning Kari Ribsskog) innrømte å være i slekt, med den merkelige/folkeskye Bjarne Ribsskog, i 2012:
Her står det at min tipptippoldefars mor het Johnsdatter, til pikenavn, så jeg tror man må gå ut fra, at det var mine slektninger, som hadde Hurum-gården Slottet, (som jeg blogget om her om dagen):
Så ringte jeg en gang min grandonkel Idar Sandersen, (som min far mente at jeg burde ringe, (muligens fordi at han da skulle slippe å ha noe ansvar, for denne onkelen hans, som ble eldre og eldre)).
Og da fortalte Idar om, at han hadde ei oldemor fra Eggedal, (som hadde fått jobb, på Rødgårdene, på Hurumlandet), som hadde blitt på tjukka, (med min tipptippoldefar Sander Magnus Madsen).
Og da var Idar rasende, (hørtes det ut som), da han fortalte om denne budeia.
(Som hadde blitt på tjukka, med Magnus Madsen, da han var i 14-15 års-alderen vel.
Noe sånt).
Men hvis Magnus Madsen bodde på Slottet.
Så ville kanskje hu budeia fra Eggedal, (min tipptippoldemor), ha blitt helt gæern, når hu hørte det.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Gården Slottet, så antagelig ikke så imponerende ut, på 1820-tallet heller, (da mine forfedre eide gården), så det navnet har muligens en annen forklaring:
Min farfar Øivind Olsen nevnte, (noen uker/måneder etter at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979), at det tyske krigskipet Blucher, ble senka, i Drøbaksundet.
(Tatt ut av lufta, liksom.
For å si det sånn).
Men han nevnte ikke noe om denne gården.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg tror det må være de her, (fra Morgenbladet 11. april 1850):
I den samme linken, så står det også litt om navnet ‘Slottet’:
(Samme link som overfor).
PS 12.
Som man kan se, i PS 5.
Så ligger vel ikke gården Slottet, så utrolig høyt, i landskapet.
Men i bakkant av gården, så er det visst en høyde, (med et sandtak blant annet).
(Min onkel Runar, (og dem), bor i Follo.
Og jeg satt noen ganger på med dem, fra Sand/Svelvik til Pepperstad, (seinere Son).
Og da tok vi først ferje fra Svelvik til Hurum.
Og da kjørte vi opp en bakke, (rett etter ferja).
Så mye av Hurumlandet, ligger oppå et slags platå, (eller en høyde), vil jeg si.
Noe sånt).
Så det kan kanskje være noe med gårdens omgivelser, som er grunnen til navnet Slottet.
(For eksempel så heter gården/støa til min tremenning Øystein ‘Adopert fra Korea’ Andersen og dem Ulvika.
Men sjølve gårdsbygningene ligger på/ved Sandsbukta, (og ikke i Ulvika).
Vil jeg si.
Så en gård kan godt være oppkalt etter, en annen del av eiendommen, enn akkurat der hvor gårdsbygningene ligger.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her nevnes mine 5xtipp-oldeforeldre, (fra PS 10), så de som står nevnt over dem, (Hein Bertelsen og Jøran Haagensdatter Tomter), er vel da mine 6xtipp-oldeforeldre:
Min 6xtipp-oldemor Jøran Haagensdatter Tomter sin morfar, (min 8xtipp-oldefar Anders Colbjørnsen Ottarsrud/Tomter), var visst lensmann, (i Frogn/Follo):
For en folketelling i 1891, så står det nemlig fødselsåret 1812, for min tipptippoldemor Gunnhild Olsdatter, (som da er gift med bekkefisker Johan Carl Gabrielsen):
Både Søland, Røysland og Schaale er nevnt som faddere, så jeg må si at det er riktig Ole Olsen, (fra PS-et overfor), men moren kan kanskje ha vært en annen enn Ragne, (som vel fylte 35 år i 1812):
Min tipptippoldemor Gunnild Olsdatter hadde visst ei storesøster, som het Thurj, (en gammeldags variant av navnet Turid vel).
Og hu var visst seks år gammel, i 1801.
Så hu var søtten år, i 1812, da min tipptippoldemor ble født.
Så om det var sånn, at min tipptippoldemor, var resultatet av blodskam, (mellom faren og hu Thurj).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Min farfar Øivind, fortalte meg vel, (mens min farmor også var i huset), i 1979 eller 1980, om hva blodskam var.
(Tatt ut av lufta, liksom).
Han forklarte at søskenbarn helst ikke burde få unger med hverandre, osv.
(Noe sånt).
Eller om det var omvendt, at søskenbarn til nød, kunne få unger med hverandre.
Hm.
I våre dager er vel dette uansett tabu, men det var kanskje ikke det, (i like stor grad), for 50-100 år siden.
(For å si det sånn).
Så dette kan muligens ha vært min farfars måte, å fortelle om hu Gunnild Olsdatter på.
(Noe sånt).
Min farfar fikk meg til å begynne å løse kryssord, (mens jeg venta på at min far skulle bli ferdig med å jobbe overtid, (nede på verkstedet), noe han gjorde så og si hver dag, sånn som jeg husker det).
(Da jeg var i 9-10 års-alderen).
Og i de kryssord-oppgavene, så var det noen ganger, noen ord, (som ‘blodskam’), som jeg ikke hadde hørt før, da.
Og så ville jeg kanskje spørre min farfar, (og farmor), om hva disse ordene betydde.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Nå gifta jo Ole Olsen Haugen seg på nytt, med ei enke, (ved navn Ingebor Halvorsdatter), i 1813, (året etter at Gunnild ble født).
Så om det var sånn, at Astrid døde, før Gunnild ble født.
Og at Gunnild var dattera til Ingebor.
Og at Ole og Ingebor var forlovet, da Gunnild ble født.
Og at Gunnild derfor passerte, som ekte-født, i kirkeboka.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Mer om giftemålet mellom Ole Olsen Haugen og Ingebor Halvorsdatter:
Hei,
jeg bare lurte på, om det var noen, som visste noe om, min tipptippoldemor Gunild Olsdatter, fra Eggedal.
Hu ble født i 1818, (mener jeg at det skal være).
Og hu flytta til Røed-gårdene, på Hurumlandet.
Hvor hu jobba, som budeie.
(Har min grandonkel Idar Sandersen fortalt).
Der møtte hu min tipptippoldefar Sander Magnus Madsen.
Som var født i 1821, (og var en ung sjømann eller skipper vel, fra Filtvedt).
Og i 1837, (da min tipptippoldefar var bare seksten år vel), så fikk disse to en sønn, som het Ole Martin Sandersen.
Og de måtte flytte, til Trollebogen, (på den andre sida, av
Hurumlandet), siden at hu budeia, fra Eggedal, hadde blitt på tjukka,
da.
(Noe sånt).
Jeg har ikke klart å finne hu Gunild Olsdatter, i kirkebøkene for Eggedal, (selv om hu er nevnt i kirkebøkene for Hurumlandet).
Så jeg lurte på, om dette var noe kjent, ‘oppi der’.
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
