(Hu har visst to sønner, som spiller/har spilt hockey).
Sist jeg så Anita, var vel på 90-tallet.
(Før disse sønnen ble født).
Og sist jeg prata med Anita, var vel på 80-tallet.
(Eller begynnelsen av 90-tallet).
Det som skjedde.
Det var at Anita sin tante (moster) Reidun sin adoptivsønn Øystein ‘Koreagutten’ Anderesen.
Han ville ha meg som kamerat/storebror.
(Vinteren/våren 1990.
Etter at vi vel ble litt lei av hverandre, da vi var på språkreise, i Brighton (med EF Språkreiser).
Sommeren 1988).
Og så pleide Øystein å dra innom jobben min (OBS Triaden) hver dag (mer eller mindre) og avtale med meg, om å møte han, etter jobben (fra høsten 1990).
(For å spille på spilleautomater, osv.
I Lørenskog).
Og etterhvert, så begynte Øystein å dra med Glenn Hesler (sin skolekamerat) hele tida, når vi skulle spille på spilleautomater, osv.
Og sommeren 1991.
Så lå det vel litt i kortene, at Øystein og jeg, skulle dra til Brighton igjen (og besøke vår tidligere vertsfamilie der) som i 1988 og 1990.
Men så var det sånn, at det var så mye opptøyer, i Brighton, sommeren 1990.
(I forbindelse med at England var med i fotball-VM.
Og jeg hadde også havna i bråk, med en gjeng gategutter (var det vel muligens) på diskoteket Top Rank (det var noen som rappa røykpakka mi, osv.).
Mens Øystein surra rundt der).
Og derfor så foreslo jeg, at vi heller skulle dra til Gøteborg, den sommeren (sommeren 1991).
(Dette var egentlig en ide, fra min yngre fetter Ove.
Han ville at vi to og vår yngre fetter Tommy, skulle dra på raggen, til Sverige (som våre fedre pleide å gjøre).
Men jeg planla allerede på den tida (mer eller mindre) å begynne med omsorgssvikt-sak, mot min far (som tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).
Så jeg prøvde å roe ned det ‘slekts-greiene’ litt).
Og da (når Øystein og jeg skulle til Gøteborg) så passa det, å dra en hel gjeng.
(Må man vel si).
Så Øystein sin kamerat Glenn (som jeg også hadde blitt kjent med) ble med til Gøteborg.
Og også Kjetil Holshagen (som var kamerat med både Øystein og meg).
Og Magne Winnem (som var min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes videregående, i Drammen).
Og etter denne Sverige-turen, så var jeg jo kamerat med Glenn og.
(Må man vel si).
Men sommeren 1993.
(Etter militæret).
Så ville ikke Øystein være kamerat med meg lenger.
(Av en vag/uklar ‘drama-queen-grunn’.
Må man vel si).
Men jeg kjente da fortsatt Glenn Hesler.
(Fra den Sverige-turen, osv.).
Og Glenn ville bo der jeg bodde.
(Det var et ledig rom, på Ungbo Skansen Terrasse.
Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996.
Og det var også sånn, at min lillesøster Pia bodde der.
Etter å ha først bodd noen måneder, på mitt rom.
For hu hadde ikke ting oppe og kjøre, med Arbeidsformidlingen (etter å ha jobba i barnehage, på/ved Slemdal).
Så hu var pengelens.
For å si det sånn).
Og dette (med Øystein) ødela vel for det med Anita og.
(Må man vel si).
Hvis ikke det var omvendt.
At det var noe med Anita, som ødela for det med Øystein.
For jeg husker at jeg spurte Anita, en gang i 1990 (eller om det var i 1991).
Om hvordan det hadde vært, å jobbe på cruise-skip.
(Noe hu hadde fortalt meg om, at hu skulle.
Noen måneder tidligere).
Og da var hu litt sur/negativ, da hu prata.
(Sånn som jeg husker det).
Men på 80-tallet, så var hu helt chill.
Da var det sånn, at jeg noen ganger fikk burgere av henne.
(Husker jeg).
For Øystein dro meg med, til Robsrudjordet Grill.
Hvor hu jobba.
Så etter den cruiseskip-praten (i 1990 eller 1991) så har jeg ikke snakka noe med Anita.
(Sånn som jeg husker det).
Men Glenn pleide å dra meg med, på fotballsparking (arrangert av Tom Gulbrandsen, som etterhvert ble butikksjef/butikkleder, på Kiwi St. Hanshaugen).
Og da pleide Øystein og Anita, og også noen ganger være med.
(Husker jeg).
Og da var det sånn, at jeg ikke veksla et ord, med noen av dem.
(Sånn som jeg husker det).
Og sånn har det vært, i alle år, etter 90-tallet og.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn.
At Øystein og Anita, var naboer, i Marcus Thranes vei (på Hanaborg).
(Et steinkast unna der hvor hu milliardær-fruen (Anne-Lise Hagen) forsvant fra, før pandemien.
For å si det sånn).
Så de (Øystein og Anita) var muligens som søsken under oppveksten.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den røde nålen er der hvor Anne-Lise Hagen forsvant fra (i 2018) og det røde krysset, er der hvor Øystein og Anita vokste opp (i Marcus Thranes vei 29A og det huset som lå noen få meter nærmere Lørenskog stasjon (disse delte vel mer eller mindre hage, sånn som jeg husker det)):
PS 4.
Den grønne sletta, som er rett over vannet, for der hu Anne-Lise Hagen forsvant fra.
Det var sånn, at Øystein lurte meg, til å gå dit, en gang.
(Muligens etter at vi hadde vært i Brighton.
Sommeren 1988).
For der samla masse Lørenskog-ungdommer seg, på sommer-kveldene (i helgene).
(Husker jeg).
Og jeg lurer på om Øystein sendte meg dit, for at jeg skulle havne i stry, med hans bekjente (min navnebror) Erik aka. Psycho.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Sommeren 2016, så dro jeg forresten en tur, til Lørenskog, for å handle.
(Var det vel).
Og da gikk jeg en tur innom Marcus Thranes vei.
(For jeg mente å ha lest (på nettet) at Øystein uansett hadde flytta til Sand.
Noe sånt).
Og da tok jeg noen bilder (til bloggen).
Og på de bildene, så kan jeg se, at Øystein (og de) bodde i Marcus Thranes vei 29C.
(Og ikke 29A, som det står, på ‘Bokhylla’.
I forbindelse med Øystein sitt firma Arcade Action).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Og så var det sånn, at Anita (og de) bodde i det hvite huset, ved siden av huset til Øystein og de.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Nå har jeg zooma på bildet (sånn at man kan se hus-nummeret):
PS 9.
Det hvite huset foran (29B) er vel det tidligere huset til Anita og de (og så har de visst bygget to grå bygninger, på den tidligere tomta til Øystein og de (kan det virke som, fra Google Maps)):
PS 10.
Det var visst en som tapte mye penger på dette byggeprosjektet (fra Romerikes Blad 27. november 2021):
Artikkelen overfor, sier at huset til Øystein og dem, var: ‘Lite’.
Men det var egentlig ikke _så_ lite.
(Vil jeg si).
Jeg husker det huset sånn cirka enda.
Og det var vindfang, gang, kjøkken, do, to soverom og stue, i første etasje.
(Og muligens en bod.
Hm).
Og i kjelleren var det kjellerstue og minst et soverom.
Hvor de dusja/bada husker jeg ikke.
Men det var kanskje bad i kjelleren, da.
Og sikker noen boder.
(Eller noe lignende).
På bildet i PS 6.
Så ser man et lite kjellervindu.
Og jeg lurer på om det var det rommet, som jeg pleide å ha der.
(For Øystein ville (sommeren 1990 etter Brighton-ferie, og muligens sommeren 1991) at jeg skulle bo hos han/de litt (mens foreldrene hans var på ferie).
Noe sånt.
Sommeren 1991, så var det sånn, at vår språkreise-kamerat (fra sommeren 1988) Per Håkon aka. Perky, fra Nord-Norge (muligens Mo i Rana) besøkte Øystein.
Og da ville Øystein (og Perky) at jeg skulle bo/henge litt der (husker jeg).
Da var det muligens sånn, at jeg sov på sofaen i kjellerstua.
Og så hadde Perky det nevnte soverommet (hvor det forresten stod en bokhylle, med blant annet en bok, som het: ‘Åtte glass’ (eller noe) som Øystein anbefalte meg å lese).
Ellers abonnerte disse på Svelviksposten.
Så den avisa (som jeg sjelden leste, mens jeg bodde i Oslo) pleide jeg noen ganger å bla i der (husker jeg)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det er forresten mulig, at det nevnte kjellervinduet, er vinduet til badet.
Og så var det rommet jeg sov på der, noen meter lenger vekk fra der jeg tok bildet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Mer om denne eiendommen (fra Romerikes Blad 20. april 2018):
Jeg har blogget om, at min farmor Ågot en gang sa (på 70/80-tallet) at hu/de/vi egentlig var fra Canada (før noen andre hvite bodde der).
(Noe sånt).
Og da har jeg lurt på om min farmor mente Gnomedal (i Amerika).
(Eller Markland).
Og Anita sin mor Grethe f. Zachariassen.
Hu er min farmor Ågot (som døde i 2001) sin niese.
Men hu ser kanskje ikke så canadisk ut.
Hm.
Jeg har prøvd å skrive, til Anita (blant annet) om det med Canada.
Men hu/de har ikke svart.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Hu Martha Haugen (i hvitt).
Hu er egentlig mer fra Berger, enn fra Sand.
(Vil jeg si).
Og jeg mener å huske, at hu er et (eller to) år eldre enn meg.
Og jeg syntes at hu var veldig pen/slank som ung.
(Husker jeg).
Men nå har hu muligens lagt på seg litt.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Harald Inge Sand.
Det er vel han, som jeg prøvde å holde følge med, i jordbær-åkeren en gang.
(Før mora hans (bondekona Sand) begynte å kjefte på meg.
For det var ikke det som var poenget, å være raskest ferdig (med en rad).
Poenget var, at man måtte få med seg alle bæra.
Noe sånt).
Og det var også sånn, at jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa (til Berger skole) en gang.
(Jeg hadde skoleavis som valgfag, i fjerde klasse.
Var det vel).
Og da hadde Harald Sand vært med på Donald Duck-lekene.
Og kommet et stykke opp på lista.
(Sånn som jeg husker det).
Det er mulig at han løp 800-meter (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var vel valgfag-læreren Joakim ‘Namibia’ Winters sin sønn Jørn, som tipset meg om dette (og at Erik Thorhallsson (som nå er direktør for Bladcentralen) også hadde gjort det cirka like bra, i kulestøt).
På mandag 11. desember i fjor, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Meny Bekkestua hadde visst gjemt handlevognene (og det stod noe annet ‘ræl’ der istedet):
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Her ligger det en label-list på gulvet:
PS 5.
Søpla (ved flaskeautomaten) har ikke vært tømt siden Ålesund brant (for å si det sånn):
PS 6.
Jeg husker da jeg skulle ha sommerferie, fra OBS Triaden, sommeren 1991.
Da shanghaiet min far meg (må man vel si).
Og fikk meg til å jobbe, mens jeg var, på feriebesøk på Roksvold (som jeg liksom har odelen til, siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) i daværende Svelvik kommune.
(Noe jeg har skrevet mer om, i ‘Min Bok 2’).
Dette arbeidet gikk ut på å legge panel (med spikerpistol) i stua, på et rekkehus som min far bygde, i Sandsveien (et steinkast unna Roksvold).
(Dette husprosjektet (til min far) ligger rett over veien, for det huset, hvor en ved navn Helge Høvik drepte hele familien sin, under pandemien.
For å si det sånn).
Og en dag etter arbeidet.
(Var det vel).
Så dro min far meg med, til en av boligene, som allerede var solgt.
(Husker jeg).
Og der bodde Andre Tangerud (som nå er direktør i Norgesgruppen/Asko, hvor Meny får varene sine fra).
Og han klagde på, at gulvet på badet ikke var støpt riktig.
For vannet rant ikke ned, i sluket.
Og sånn er det visst også på Bekkestua Senter (hvor Meny Bekkestua holder til) sitt parkeringshus.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Bekkestua Senter hadde heller ikke tømt søpla si siden Ålesund brant (for å si det sånn):
PS 9.
På Extra Haslum, så stod det på labelene, at Stratos, Crispo og Smash-sjokolade kosta 29.90, men på et litt fillete ark, så stod det at de samme varene kosta 24.90:
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
Disse bygningene var visst eiet av Thorleif og Ingeborg (og jeg husker at min tremenning Anita (fra Lørenskog) en gang (på slutten av 80-tallet) hang rundt døråpningen, til et av de bakerste husene, så det var tydelig at hu liksom hørte til der):
PS 3.
Det kan virke som at disse også eier tomta, til forsamlingshuset Snippen (blant annet):
PS 4.
Anita sine foreldre bor visst nå i det gamle huset til Thorleif og Ingeborg (selv om Anita sine foreldre, bodde i Lørenskog (de var naboene til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ og dem) på 80/90-tallet):
PS 5.
Både Anita og de og Øystein og de har visst flytta fra Marcus Thranes vei (på Hanaborg, i Lørenskog):
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Det her er fra gammel grunnbok:
PS 8.
Sandsveien (hvor min spionjeger-grandonkel bodde).
Det er forresten den samme veien, hvor han Helge Høvik (het han vel) som drepte hele familien sin (under pandemien) bodde.
Disse bodde et par hundre meter nærmere fylkesveien (eller riksveien som den ble kalt i PS2).
Og min fars vel siste nybygg-prosjekt (noen rekkehus, som lå rett over veien for huset til Høvik-familien).
Det var også i Sandsveien.
(Min fars første nybygg-prosjekt var vel huset til hans yngste bror Runar, i Son (på 80-tallet).
Så min far har vel bare hatt to nybygg-prosjekt (i tillegg til oppussings-prosjekt i vannsengbutikk-bygget i Tordenskioldsgate, i Drammen).
Såvidt meg bekjent).
Og min far tvang meg, mer eller mindre (på sin ordknappe måte) til å være med, å bygge, i Sandsveien (det var snakk om å spikre panel, på stue-veggene, i en av boligene).
Dette var sommeren 1991.
Da jeg egentlig skulle ha sommerferie, fra jobbing, på Matland/OBS Triaden.
(Jeg dro med min yngre ‘Oslo-halvbror’ Axel, til mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold (på Sand) hvor min farmor (og lillesøster Pia) bodde, på den tida.
Ganske ofte, så vet jeg, hvem de som dør, i tidligere Svelvik kommune er.
Men disse som døde i den nevnte ‘Sand-tragedien’, var innflyttere.
Så de hadde jeg aldri hørt om, (før det var om den brannen, i nettavisene).
Og heller ikke noen av slektningene, (som ramses opp, i dødsannonsene), vet jeg hvem er.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Mora til min tidligere klassekamerat Espen Melheim, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), har kondolert, (når det gjelder han morderen), så hu kjente kanskje disse:
