johncons

Stikkord: Sandsveien på Sand

  • Jeg har visst blogga om ‘brann-huset’, (i Sandsveien 18), i 2013, (da jeg bodde i England). Men da blingsa jeg litt, for Sand gård ligger lenger ned mot fjorden, (for å si det sånn)

    blingsa litt

    https://johncons-blogg.net/2013/03/det-her-ma-da-vre-huset-til-familien.html?m=0

    PS.

    Jeg hadde en litt dårlig ‘russisk’ lyspære, (i stua), da jeg bodde, i Keith Court, (i Walton), hvor jeg bodde fra 2012 til 2014.

    (Det var sånn da jeg bodde i England, at alle briter fikk en gratis lyspære/spare-pære, (av ‘russisk’/ny-moderne type), i posten, (fra myndighetene), og denne lyspæren, (som hadde dårlig/rart/fluoriserende lys), var vel også standard, på Tesco, (og kosta nesten like lite som vanlige lyspærer), osv.

    Så det er mulig at det er derfor jeg blingsa.

    (Det var også noen pixel-feil på nett-butikken min, som jeg ikke la merke til, på den tida, (på grunn av lyset).

    Men det var nesten umulig å få tak i bra lyspærer, (til en rimelig pris), i butikkene, på den tida.

    Mener jeg å huske.

    De bra/greie lyspærene kosta liksom skjorta.

    Noe sånt.

    Selv om jeg etterhvert fant ut at de solgte gammeldagse lyspærer, (kjempe-billig), i en ‘harry’ butikk-kjede, som heter B&M, (i County Road).

    For å si det sånn).

    Det huset med rød takstein, er ikke der hvor min tremenning ‘Burger-Anita’, (og hennes foreldre), har hus/feriehus.

    Men det er jo de husene, (ser jeg nå), som min far bygde, (på begynnelsen av 90-tallet).

    (Noen hus som jeg også blogget om tidligere i dag.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.
    Dette fikk jeg ikke opp det vanlige stedet på StatCounter, (hvor det står om trafikk som blir sendt til bloggen), men istedet på ‘Pages’-siden:

    mange som leser

    PS 3.

    Her kan man se hvor dårlig lys jeg hadde, den første tida, i Keith Court, (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014).

    Jeg ble tvunget, (av min far), til å bo aleine, fra jeg var ni år.

    Men jeg fikk husholdnings-penger, (ihvertfall fra jeg var 10-11 år gammel), ved hjelp av min farmor, (som maste på min far, og seinere så fikk min farmor barnetrygden, (eller noe), av min far, som hu ga videre til meg, ved å gi meg en hundrelapp, to-tre ganger i uka, for å kjøpe mat/ting til leiligheten, i Leirfaret 4B).

    Så jeg er vant med, (fra Kaalen sine Sand-butikker Prima og Micro 1000), at to lyspærer, (Osram eller Phillips vel), koster kanskje ti kroner.

    Så når lyspærer ‘plutselig’ kosta det ti-dobbelte, (siden at man har gått over til dyre sparepærer), så fikk jeg nok litt bakoversveis.

    Og jeg flytta inn i 10 Keith Court, (som var umøblert), uten å eie noen møbler, (for mine møbler satt jeg igjen i kjelleren, (i et slags møbel-rest-rom), i Waldemar Thranes gate 5, da jeg flytta til England, høsten 2004).

    (De møblene jeg eide, var ikke så imponerende.

    Det fulgte med noen reoler, (som jeg ikke flytta ned i kjelleren), i leiligheten.

    Men jeg kjøpte en brukt ramme-madrass, (med bein), billig av Magne Winnem, (da han gifta seg).

    Og jeg fikk også et gammelt spise-bord/salong-bord, av hans sviger-foreldre.

    Av en eller annen grunn).

    Så fokuset mitt, i Keith Court, ble å kjøpe ting som kjøleskap og madrass/seng, osv.

    (Jeg kom ikke så langt som til å få kjøpt en meg fryser der.

    For den dagen jeg skulle dra for å kjøpe en billig fryser, (på Argos Birkenhead), så stoppa the Jobcenter min sosial-støtte/trygd, (av en eller annen grunn).

    Husker jeg.

    Og det var bare toppen av isfjellet.

    For å si det sånn).

    Så fokuset mitt der, var ikke på å kjøpe lyspærer, som kosta bortimot en hundrelapp.

    Det var alltid mye annet, (som ting til leiligheten/klær), som jeg trengte.

    Men her på Bekkestua, så har jeg ganske nylig kjøpt to lyspærer, som kosta 60-70 kroner, på Meny.

    Og som gir lys cirka tilsvarende de gamle 60 watts-lyspærene.

    Men det er ikke så artig, å kjøpe sånne lyspærer/sparepærer, når man er vant til, at lyspærer koster kanskje en brøkdel av prisen.

    (For å si det sånn).

    Da er det lett å få bakoversveis.

    (Må jeg si).

    Og det er også sånn, at det ikke er så lett lenger, å finne noe som minner, om de gamle 60 watts-lyspærene, i butikken.

    Det har vært mange forskjellige sparepære-slag, som har dukka opp, (i butikkene), i årenes løp.

    Så det er liksom ikke bare-bare, å handle lyspærer lenger, (i butikkene sine nesten kaotiske/’russiske’ lyspære-hyller).

    (Dette var enklere før.

    Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    dårlig lys

    https://johncons-blogg.net/2013/12/fler-bilder-fra-liverpool.html

    PS 5.

    Mer om min fars byggeprosjekt, (i Sandsveien):

    mer om fars byggeprosjekt

    https://johncons-blogg.net/2014/12/her-i-svelvik-nytt-23-august-1989-sa.html

    PS 6.

    Det står i PS-et overfor, at min far er fra Drammen.

    Men han er født og oppvokst på Berger.

    Men i voksen alder, så flytta han til Drammen, (i etasjene over en vannseng-butikk, som han drev sammen med sin kone/partner/samboer #4, (etter min mor, Lisbeth fra Jæløya og Margrete Surlien), Haldis Humblen).

    Og min far ville egentlig bygge seks boliger, på aktuelle tomten, (i Sandsveien).

    Men folkene fra Sand gård, (lenger ned i Sandsveien), klagde.

    (De mente at det ble for mye trafikk i Sandsveien.

    Noe sånt).

    Og det ble derfor kun godkjent fire boliger, (av kommunen).

    Noe som nok reduserte prosjektet sin lønnsomhet.

    (For å si det sånn).

    Så Svelvik-banken tok etterhvert over.

    Så det er mulig at de fikk noen eksterne til å bygge ferdig husene.

    (Dette var mens jeg bodde/studerte/jobba i Oslo.

    For å si det sånn.

    Og jeg har også en omsorgssvikt-sak mot min far).

    Min far mente at ‘vi’ skulle bo, i Sandsveien 29.

    (Det fjerde og siste huset).

    Men min far bodde jo hos Haldis Humblen.

    Så det var vel hykleri, å si.

    Min far mente muligens at min lillesøster Pia og jeg, skulle ha Sandsveien 29, som en slags base/hytte.

    Dette snakket min far om sommeren 1991.

    (Sånn som jeg husker det).

    Da han shanghaiet meg, sånn at jeg måtte jobbe med å spikre panel, (i stua i Sandsveien 27 eller 29), i ferien min, (fra OBS Triaden), når jeg egentlig skulle ha passa på min yngre halvbror Axel, (som var spesialskole-elev og som kunne fremstå som hyper-aktiv, og det var muligens bare toppen av isfjellet, for Axel pleide også å ha noen slags anfall, (der jeg leide av de i Høybråtenveien), for å si det sånn).

    Men inkludert i min fars ‘shanghai-opplegg’ var et besøk, i enten Sandsveien 23 eller 25.

    Og der bodde Andre Tangerud, (som nå er direktør i Asko/Norgesgruppen).

    Og Andre Tangerud, (eller om det var de som kjøpte leiligheten vegg i vegg), klagde fælt, på min fars baderoms-gulv, (blant annet), for det var visst ikke lagt riktig, (vannet la seg i noen slags dammer, istedet for å renne ned i sluket).

    Så min far ville derfor ikke ha noe base/hus i Sandsveien likevel, (for han ville ikke ha Andre Tangerud som nabo), sa han.

    (Hva han nå mente med det.

    For han var jo fast inventar, hos Haldis.

    Må man vel si.

    Så dette gjaldt vel uansett ikke han.

    Men han ville liksom straffe min lillesøster Pia og meg, fordi at Andre Tangerud, var ‘nazi’/vanskelig, (kunne det virke som).

    Men jeg hadde jo uansett bruksretten til min farmors hus, (hvor jeg var gromgutt/odelsgutt), på Sand/Roksvoll, (noen steinkast unna).

    Hvor Pia også bodde, (på den tida).

    Så jeg våkna ikke helt av dette med Sandsveien og Andre Tangerud.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det er forresten mulig, at min far mente, at han ville slutte å være fast inventar, hos Haldis, når Sandsveien 29, var ferdig bygget.

    Det er mulig at min far valgte å bo hos Haldis, fordi at Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine fra 1981 til 1988, da min lillesøster Pia rømte fra Haldis), var del-eiet, av hans lillebror Håkon.

    (Noe sånt).

    Så min far hadde ikke hatt noen egen bolig, (som ikke Håkon var del-eier i), siden at han bodde i Toppen 4, (og da var det sånn, at min mor tok med min lillesøster Pia og meg, og rømte fra min far, i 1973).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det at min fars yngre bror Håkon, var del-eier, i Leirfaret 4B, (og Hellinga 7B, hvor jeg bodde før jeg flytta til Leirfaret 4B).

    Det visste jeg ikke, på den tida.

    Det har jeg seinere lest, på ‘Bokhylla’, osv.
    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Min far solgte Toppen 4 til Røkaas-familien, på slutten av 1973, (var det vel).

    Men min far kjøpte seg ikke noen ny leilighet.

    Han flytta istedet inn på gutte-rommet, hos sine foreldre på Sand/Roksvoll.

    Og der ble han boende, i to-tre år.

    Før han fikk seg en liten to roms-leilighet, (med åpen løsning mellom stue og kjøkken), i Hellinga 7B.

    Men den leiligheten var visst eiet, av vårt slektsfirma Strømm Trevare, (hvor min fars lillebror Håkon også var eier).

    (Har jeg seinere funnet ut).

    Selv om det var sånn, at min far alltid pleide å jobbe, et par timer overtid, hver dag.

    (Noe ikke Håkon gjorde.

    Det var kanskje sånn at min far, (som var eldst), var sjefen på Strømm Trevare, (før min far begynte vannsengbutikk i Drammen, sammen med Haldis Humblen).

    Mens Håkon mer var, som en slags vanlig arbeider, (som kun jobba 9-16, (hver dag), for å si det sånn)).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjelder den baderoms-klagen til Andre Tangerud, (eller om det var naboen).

    Så kan det ha vært sånn, at dette var en ‘fille-klage’, (at dammene som samlet seg, var så små, at de liksom fordampet med en gang).

    Men at dette var noe som Tangerud nevnte, siden at han også hadde et par andre klager.

    (Noe sånt).

    Min far hadde jo bygd huset til sin yngste bror Runar, (i Son), noen år tidligere.

    Og jeg hørte ikke noen klager fra Runar, om noe, når min lillesøster Pia og jeg ble invitert på besøk der.

    (Hvis det hadde vært mye uenigheter/konflikter.

    Så hadde vel kanskje ikke Pia og jeg blitt invitert til Son, (dette var før de fikk bygd ferdig svømmebassenget og bordtennis-rommet, men likevel).

    Pia og jeg lærte å spille poker der, (om fyrstikker), av onkel Runar, (husker jeg).

    Rundt midten av 80-tallet.

    Må det vel ha vært).

    Men det kan kanskje ha vært min fars arbeider Erik Thorhallsson, (som nå er direktør i Bladcentralen), som støpte gulvet til Tangerud/naboen, (tenker jeg).

    (Noe sånt).

    Det kan ha vært sånn, at Erik Thorhallsson var på sommerferie, i sin fars hjemland Island, (eller noe lignende).

    Og at det var derfor, at min far ville, at jeg skulle jobbe, i min sommerferie, (sommeren 1991), tenker jeg.

    (Noe sånt)

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    De som døde i brannen, (og som tidligere har bodd i et hus, som var del av min fars bygge-prosjekt, (Sandsveien 23-29)).

    De var innflyttere, på Berger/Sand.

    De bodde ikke der, på den tida, som jeg bodde der, (på 70/80-tallet).

    Så jeg har aldri hørt om de før.

    Men jeg syntes det virka litt rart, at det skulle starte en brann, hos en brannkonstabel.

    (Han som eide huset jobba visst på Drammen Brannstasjon.

    Som forresten er en av naboene, til min far, (i Tordenskioldsgate), på Strømsø, i Drammen.

    Noe sånt).

    Jeg husker at det var en ‘rar’ hyttebrann der, (på hyttefeltet like ved), en natt/morgen, på begynnelsen av 80-tallet.

    (På Sand).

    Og da skulle min far opp til brannen, (mener jeg å huske), av en eller annen grunn.

    Men dette med brannårsaken skal vel politiet finne ut mer om, i de neste dagene/ukene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    innflyttere

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/bGe4Wl/disse-mistet-livet-i-branntragedien-kjenner-paa-stort-savn

    PS 13.

    Jeg husker forresten, av min farfar sa, (på 70/80-tallet), at Svelvik kommune, hadde cirka 5.000 innbyggere.

    Men da Svelvik ble del av Drammen, for et par år siden.

    Så het det seg visst, at Svelvik hadde cirka 7.000 innbyggere.

    Så stedet har vokst litt, (med innflyttere fra både Norge og utlandet), siden jeg bodde der, da.

    (For å si det sånn).

    Så det er mange, på Berger/Sand, som jeg ikke kjenner/veit hvem er, nå for tida.

    Men hvis min far, har vært litt som en sørlending, (eller hva man skal si), inne i Drammen.

    Så er det mulig, at min far, har vært borte på brannstasjonen, og skravla med han avdøde brannkonstabelen, (om husene i Sandsveien, osv).

    (Hva vet jeg).

    Så det er mulig at dette var kameraten til min far.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette huset ligger på veien, fra der jeg bodde på Bergeråsen, og til der min farmor på Sand bodde, hvis man går langs fjorden, (noe jeg blant annet gjorde høsten 2014, etter å ha vært innom Sande videregående, (etter å ha bodd ti år i England), fordi at jeg prøvde å få tak i noen papirer, angående min skoleplass i Drammen, skoleåret 1988/89)

    på veien fra bergeråsen til sand

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/PoEPKb/bolighus-brant-ned-i-svelvik-familie-paa-fire-savnet

    PS.

    Her kan man se det samme hyttefeltet, (i bakgrunnen), hvor det forresten brant, på begynnelsen av 80-tallet, (og da hadde muligens min far en rolle, i forbindelse med sluknings-arbeidet, mener jeg vagt å huske):

    hyttefelt

    https://johncons-blogg.net/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS 2.

    Hyttefeltet heter vel forresten Breidablikk, (mener jeg at jeg så på kart, (på nettet), en gang).

    Men min farmor mente at det het Krok der og, (som nede på Høyen), og at Krok starter/slutter der.

    Og noen mener vel at det heter Baskomti, (eller om det er et annet hyttefelt).

    (Noe sånt).

    Kjelleråsen er vel forresten også et aktuelt navn.

    (Veien som går nedenfor der heter ihvertfall Kjelleråsveien.

    For å så det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her ser man forresten de husene, som min far har bygget, (og hvor jeg var med og legge veggpanel, i en av stuene, sommeren 1991), da er nok dette cirka midt i Sandsveien, (muligens Sandsveien 18):

    min fars hus

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/PoEPKb/bolighus-brant-ned-i-svelvik-familie-paa-fire-savnet

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om brannmann

    PS 5.

    Disse har visst tidligere bodd, i et av min fars hus, rett over veien, (jeg jobba ganske mye på OBS Triaden, sommeren 1991, så jeg husker ikke om det var i nummer 27 eller 29, at jeg spikra panel, (min far ‘shanghaiet’ meg, og fikk meg til å jobbe, når jeg hadde dratt med min yngre halvbror Axel, til Sand, (vi besøkte min farmor Ågot og vår søster Pia), i ferien min)):

    29 eller 27

  • De rekkehusene er min fars livsverk nesten, (må man vel si). Og han dro meg med, for å hjelpe til, med å spikre panel, (med spikerpistol), på veggene, i stua, i et av husene, (muligens det minste), uten lønn, sommeren 1991

    https://www.svelviksposten.no/vis/eiendomsoverdragelser/?access=granted#lat=59.5560033&lon=10.3902805&transactionId=PS25288945

    PS.

    Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.

    Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.

    (Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).

    Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.

    Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.

    (Må man vel nesten si).

    Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).

    (Jeg har omsorgssvikt-sak).

    Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.

    (Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.

    Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.

    Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.

    Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.

    (Siden at min far dro med meg).

    Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.

    (Hvem vet).

    Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).

    (Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.

    For å si det sånn).

    Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.

    (Noe jeg ikke hadde planlagt).

    Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.

    Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).

    For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).

    Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).

    (Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.

    Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.

    Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.

    Må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.

    (Jeg fikk en rød og en svart.

    Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.

    Våren 1989).

    De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.

    Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.

    (Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.

    (Det må vel ha vært høsten 1979).

    Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.

    (Når jeg handla godteri.

    Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).

    Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.

    (Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.

    Noe sånt).

    For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.

    (Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.

    Rundt årtusenskiftet).

    Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Hvis jeg husker det riktig, (fra Operasjon Dagsverk 1988), så lå huset til Tore Allum, på _høyre_ side, av Sandsveien, (når man gikk ned, mot fjorden)

    dagsverk

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts
    PS.

    Her er huset til Tore Allum, på venstre side, av Sandsveien, (men dette bildet er tatt, med ryggen, _mot_ Drammensfjorden):

    fra fjorden

    (Samme link som ovenfor).

  • Her, (i Svelvik Nytt, 23. august 1989), så står det om et byggeprosjekt, som faren min, (Arne Mogan Olsen), begynte på, i Sandsveien, (i Svelvik), like etter at jeg flytta, til Oslo, for å studere, høsten 1989

    WP_20141117_171

    WP_20141117_172

    WP_20141117_173

    WP_20141117_174

    WP_20141117_175

    WP_20141117_176

    WP_20141117_177

    PS.

    Svelvik Nytt skriver her, at min far, (Arne Mogan Olsen), er fra Drammen.

    Men min far, var oppvokst, (og også født vel), på Berger.

    (Og han bodde, på Berger, (i Svelvik), på Sand, (i Svelvik) og på Bergeråsen, (i Svelvik).

    Fra han ble født, (i 1944, var det vel), til langt ut på 90-tallet ihvertfall, (vil jeg si).

    Og hans samboer Haldis Humblen, eier et hus, i Havnehagen, (på Bergeråsen, i Svelvik), enda, per dags dato, (såvidt jeg vet).

    Så man kan vel si det, at min far, er født på Berger, er oppvokst på Berger, og har levd hele livet sitt, på Berger.

    Noe sånt).

    Og min far, bodde egentlig på Berger, (i Havnehagen, hos Haldis Humblen), på den her tida, (i 1989), også.

    (For jeg husker det, at jeg feira jul, hos dem, i Havnehagen, jula 1992, jula 1993 og jula 1995).

    Så å skrive det, at min far, er fra Drammen.

    Uten å forklare det, at min far, er oppvokst, på Berger, (i Svelvik).

    (Hvor han blant annet spilte fotball, for Berger IL, vel).

    Og uten å opplyse om det, at min far, har vært fabrikk-eier og fabrikk-direktør, (må man vel si), for Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.

    Det blir som noe tull, (må man vel nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på om det var bestemor Ågot, som en gang viste meg noen papirer, i forbindelse med dette bygge-prosjektet.

    (Jeg husker ihvertfall det, at jeg en gang leste noen dokumenter, om dette prosjektet, på kjøkkenet, i ‘Ågot-huset’.

    (Noen papirer, som lå på kjøkkenbenken, til bestemor Ågot, vel)).

    Og da var det sånn, (mener jeg å huske), at familien Sand, (min tidigere arbeidsgiver, på midten av 80-tallet, når det gjaldt jordbær-plukking), hadde protestert, på at det kom til å bli for mye trafikk, i Sandsveien, med seks nye boliger, (på tomta, til faren min).

    Og denne protesten, var vel antagelig grunnen, til at Svelvik kommune, ikke godkjente, disse byggeplanene.

    (Og at faren min, måtte ‘nedjustere’ prosjektet sitt, fra seks til fire boliger, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her tror jeg må ha vært, at faren min, solgte et av rekkehusene, i leilighets-prosjektet sitt, i Sandsveien. (Det var vel totalt snakk om fire rekkehus-boliger, som dette prosjektet bestod av, hvis jeg ikke tar helt feil). Det endte vel med, (hvis jeg husker det riktig), at Svelvik-banken, tok over hele prosjektet, (til faren min), før alt var bygget ferdig, (eller ihvertfall før alt var solgt). Noe sånt

    WP_20141022_059

    PS.

    Jeg lurer på om han Andre Tangerud, må ha vært han ‘klageren’, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2.

    Det som skjedde, var det, at jeg dro med min halvbror Axel, på sommerferiebesøk, til bestemor Ågot, sommeren 1991.

    (Jeg leide på den tida, et rom, (på Furuset, i Oslo), av Axel sin far, (Arne Thomassen), og Axel sin stemor, (Mette Holter)).

    Jeg prøvde egentlig, å kutte ut faren min.

    (Siden han lot meg bo aleine, under oppveksten).

    Det var farmora mi, som jeg liksom skulle besøke, da.

    Men det endte med, at faren min dro meg med, bort til Sandsveien, (hvor han bygde, på noen boliger).

    Jeg husker at jeg dreiv, og hjalp faren min, med å spikre parkett, på veggene, (og muligens også gulvet, det husker jeg ikke helt nå, men det var parkett, (av lyst tre, antagelig furu vel), på både vegger og gulv, og muligens også i taket, i stua), i en av disse boligene.

    Og en gang, (jeg tror det må ha vært denne sommeren, altså sommeren 1991).

    Så dro faren min meg med, opp til noen folk, som allerede hadde flytta inn der, (antagelig herr og fru Tangerud).

    Og jeg husker det, at faren min hadde dratt meg med inn, på badet, til herr og fru Tangerud.

    Og herr Tangerud, klagde på, (til faren min), om at badegulvet, hellet feil vei.

    (Sånn at vannet, ikke rant ned i sluket.

    Noe sånt).

    Så badegulvet måtte støpes, på nytt, da.

    (Ble disse to enige om.

    Noe sånt).

    Da vi satt i bilen til faren min, (etter at vi hadde gått ut, av huset, til Tangerud).

    Så sa faren min det, at han ikke orka, å ha sånne naboer, (som Tangerud).

    Så faren min ville ikke beholde en rekkehus-leilighet selv.

    Men faren min, han bodde jo uansett, hos Haldis.

    Så hva han mente med pratinga si.

    Det vet jeg ikke.

    Den pratinga, ga ingen mening, (for meg), for å si det sånn.

    Men jeg sa ingenting.

    For jeg prøvde egentlig å kutte ut faren min, på den her tida.

    Men jeg ble liksom ‘kapret’, og dratt med, for å gjøre noe husbygging-jobbing, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Noe det var vanskelig, for meg, å si ‘nei’ til.

    Siden jeg jo var på besøk, hos min farmor.

    Og der gikk jo min far inn, når han ville.

    Så det var ikke noe sted, som jeg liksom kunne gjemme meg, (for min far), som når jeg var, inne i Oslo.

    Så da ble det litt dumt, da.

    (Og Axel er jo født, i 1978.

    Så han var jo bare 12-13 år, på den her tida.

    Så å starte noe konflikt, (med faren min), som involverte roping/skriking, (eller noe lignende).

    Det kunne jeg nesten ikke gjøre, det heller.

    For å si det sånn).

    Men ting er ikke så enkle alltid, (må man vel si).

    (For jeg trengte vel kanskje litt.

    Å kommer meg bort, fra Oslo, (og storbyens stress, eller hva man skal kalle det), også.

    Og ut på landet litt, (for å prøve å slappe av litt), liksom.

    Noe sånt).

    Men etter dette, (etter dette feriebesøket), så ble det vel sånn sånn, at jeg ikke dro på noen fler lange ferie-opphold, til bestemor Ågot.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om han, som vel var denne ‘baderomsgulv-klageren’, (fra Min Bok 2), nemlig Andre Tangerud:

    tangerud paint

    http://www.moss-avis.no/nyheter/norges-storste-lager-blir-enda-storre-1.8469508

  • Det her var vel de, som bodde tvers over riksveien, for bestemor Ågot. (Jeg skøyt en gang en nyttårsrakett, fra ved Jordet til Lersbryggen og over riksveien, og mot døra til de her. En rakett jeg hadde kjøpt, av Frode Kølner vel, i Larvik, på den tida vi var cirka midt i tenårene, vel. Min fetter Ove var der, da jeg skøyt raketten)

    rakett på

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4011707

    PS.

    Hu her hadde også en sønn.

    Som jobba på biblioteket i Drammen, (ifølge bestemor Ågot).

    Han hadde langt, mørkt hår.

    Og muligens bart.

    Og var høy, (og liksom stiv i formen).

    Geir Arne kalte han for ‘Vandreren’, tror jeg.

    (Siden han ikke hadde lappen, vel.

    Men gikk noen hundre meter langs riksveien.

    Etter å ha gått av bussen, (fra Drammen)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da vi hadde Operasjon Dagsverk.

    Mens jeg gikk russe-året, i Drammen.

    Så syntes jeg at det virka for flaut, å stå på torget i Drammen, og selge vafler.

    (Eller hva de andre i klassen skulle).

    Så jeg valgte et valg, som var sånn, at man kunne samle inn penger, for barna i Afrika.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo besøke bestemor Ågot.

    (For jeg pleide nesten å besøke henne daglig.

    På den tida, som jeg gikk på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

    Men russeåret, så jobba jeg flere vakter i uka, på CC Storkjøp.

    Så det gikk vel noen ganger flere uker, mellom hver gang, som jeg besøkte bestemor Ågot).

    Og så samle inn penger, på vei hjem.

    (På Operasjon Dagsverk-dagen).

    For jeg var litt stolt, over å ha kommet inn, som utvekslingselev, i Drammen.

    (For da måtte man ha veldig bra karakterer).

    Så jeg tenkte, at jeg kunne gå litt rundt på Sand, og prøve å samle inn penger.

    (Istedet for å bare betale penger, til Operasjon Dagsverk, fra egen lomme.

    Noe vel mange gjorde).

    Og da gikk jeg på døra, til hu Signora Nerdrum, (tror jeg at det må ha vært), som første innsamlings-besøk, vel.

    Og hu var hvit/blek som et spøkelse, (vil jeg si).

    (Dette var skoleåret 1988/89).

    Og jeg var også innom min tidligere klasseforstander Tore Allum, (fra Berger skole), i Sandsveien, denne Operasjon Dagsverk-dagen.

    Og han ba meg inn, i stua si, i Sandsveien, (husker jeg).

    Det var bare Tore Allum, som var hjemme.

    I et ganske lite hus, (må man vel si).

    Så om han var ungkar.

    Det veit jeg ikke.

    Men det kunne kanskje virke litt sånn, for meg.

    (Selv om jeg ikke tørr å si dette hundre prosent sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er huset til Nerdrum, (hvis jeg ikke tar helt feil):

    hus nerdrum

  • Sommerferien 1990, (etter at jeg hadde studert ferdig, det første året mitt, ved NHI, i Oslo), så måtte jeg hjelpe faren min, med å spikre furu-parkett, (var det vel), med spikerpistol, (på veggen), i stua, i den delen av dette bygget, som lå lengst til høyre, (husker jeg). Faren min kjøpte ei rønne her, (midt i Sandsveien), det året jeg var russ, i Drammen, (må det vel ha vært), og han gikk konkurs, under dette byggeprosjektet

    russ i drammen

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=530706590288782&set=oa.274457776005044&type=1&theater

    PS.

    De siste månedene, som jeg bodde, i Søndre Strømm.

    (Mens jeg bodde hos bestemor Ågot, på Sand.

    Fra juni til august, i 1989, var det vel).

    Så pleide jeg ganske ofte, å gå bort, til den rønna, som lå her, midt i Sandsveien.

    (Se bildet ovenfor).

    For å prøve å finne tingene mine, fra Leirfaret, da.

    For faren min og Erik Thorhallsson.

    De hadde tømt Leirfaret 4B, i fylla, da.

    (Virka det som, for meg, ihvertfall).

    Ihvertfall så fant jeg ikke ting, som tinnsoldaten jeg hadde fått, av bestefar Johannes, da jeg bodde, i Mellomhagen.

    Og Bamse Brakar, som jeg hadde fått, i dåpsgave, av Meme aka. Magna Adeler, vel.

    Og stilene mine, fra ungdomsskolen, osv.

    Og mange sånne ting, da.

    (Togbanene mine, osv.

    Ting som jeg ikke brukte lenger, men som jeg gjerne ville vite hvor var, da).

    Og det amerikanske flagget, som hadde hengt på det største rommet mitt, i Leirfaret, det fant jeg heller ikke.

    Ei heller plakatene mine, (som jeg syntes at var kule).

    Og ei heller det treskrinet, (som egentlig var faren min sitt), som jeg pleide å legge hundrelapper oppi.

    Og hvor salongbordet og reolen og sofa-gruppen og ‘konge-stolen’ og sånt ble av.

    Det veit jeg ikke.

    Faren min hadde masse lagre, ‘overalt’, i Vestfold og Buskerud, da.

    Men jeg fant bare Everton-vimpelen min, (som hadde hengt ved siden av det amerikanske flagget, på det største soverommet mitt, i Leirfaret), husker jeg.

    (Den Everton-vimpelen, som jeg hadde kjøpt i London, sommeren 1985, vel.

    Som det stod ‘treble honours’ på, (husker jeg)).

    Men den Everton-vimpelen, den hadde fått en brett, som om noen hadde stappa den opp mellom rumpeballene, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så her ble jeg kødda fælt med, av faren min da, (vil jeg si).

    Faren min solgte også min del, av de Donald-bladene, som han hadde funnet, cirka ti år tidligere, på loftet, i den kassefabrikken, til Philip Eastwood og farfaren min, (Øivind Olsen), på Sand.

    I Drammen, for et par hundre kroner vel, (som han ga til meg, like før han solgte Leirfaret 4B), da.

    Så han var kanskje nære å gå konkurs, allerede i 1989, da.

    (Hvem vet).

    En gang, etter at jeg hadde vært og leita etter tinga mine, i den rønna.

    Så satt ‘Sand-gjengen’, utafor butikken på Sand, (husker jeg).

    (Da jeg skulle gå tilbake, til farmora mi sitt hus, da).

    Som en gjeng ‘narvere’, (som man vel sier, inne i Oslo).

    Og Åse Stadheim, (som bodde i huset ved siden av butikken).

    Hu fortalte en vits, da.

    Ei dame, hadde sitti på fanget, til en kar, på toget, til Geilo.

    Og så hadde hu ridd han karen, da.

    Og så spurte hu alle, i tog-vogna, om: ‘Skal du til Geilo?’.

    Mens hu reiste seg opp, da.

    (For å få litt mer glede ut av sex-en, vel).

    Og så til slutt, så hadde hu dama sagt, (mens hu hoppa opp og ned da), at: ‘Alle skal til Geilo, Alle skal til Geilo’. osv.

    Så hu Åse Stadheim, hu fortalte en grovis, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det byggeprosjektet, i Sandsveien.

    Det hadde faren min egentlig planlagt, at skulle bli til seks boliger.

    Men familien Sand, (som hadde Sand gård, og som jeg plukka jordbær for, et par somre, tidligere, på 80-tallet).

    De protesterte, til kommunen, på byggplanene, da.

    For de mente at det kom til å bli for mye trafikk, i Sandsveien.

    (Selv om de bodde lenger ned i Sandsveien, da).

    Så faren min, han fikk bare godkjent, å bygge fire boliger der, da.

    (Selv om det kanskje ser ut som at det er bare to boliger der).

    Så er dette fire boliger, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    (Hvis ikke det var sånn, at faren min bare rakk å bygge ferdig to boliger, før han gikk konkurs, da.

    Det er mulig.

    Hm.

    Det var ihvertfall sånn, (mener jeg å huske), at Svelvik-banken plutselig ikke ville låne faren min noe mer penger, (til dette prosjektet).

    Så faren min fikk ikke bygget ferdig, alle de fire boligene, da.

    (Men gikk konkurs istedet, da).

    Noe sånt).

    Og på baksiden, av bygget, så hadde alle boligene en slags ‘fancy’ garasjeport, da.

    Som var elektrisk, (mener jeg å huske).

    (Disse garasjeportene var bygget, som larveføtter, omtrent.

    Så når man trykket på en knapp, så forsvant en og en bit, av garasjeporten, inn i veggen liksom, (over garasjen), da.

    Til hele garasjeporten, var oppe, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En seinere gang, (må det vel ha vært).

    (Dette kan kanskje ha vært sommeren 1991.

    Da Axel var med meg, på besøk, hos bestemor Ågot og Pia.

    I ‘Ågot-huset’.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så dro faren min meg med, til dette bygget igjen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og en ‘Hitler-type’, (eller hva man skal kalle han), hadde kjøpt det første bygget, (det til venstre vel), viste det seg.

    Faren min dro meg med opp til badet, i andre etasje der, da.

    Og Hitler-typen, (en med lys frisyre vel), han klagde på det, at baderomsgulvet, ikke lå i vater, da.

    (Eller at det ikke hellet riktig.

    Sånn at vannet ikke rant ned, i sluket, da.

    Noe sånt).

    Og faren min, han mumla fram noen korte setninger, (til svar), vel.

    Og sa at han skulle fikse det, vel.

    (Noe sånt).

    Og ute i bilen, så fortalte faren min meg det, at han ikke orka, å ha en sånn Hitler-type, som nabo, da.

    (Noe sånt).

    Så faren min ville ikke bo, i den siste boligen, (i dette rekkehus-bygget), likevel da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For faren min hadde sagt det, (et år tidligere, (eller noe sånt), vel).

    At ‘vi’ skulle ha en av boligene, i dette bolig-prosjektet, da.

    Men hvem han mente med ‘vi’.

    Det veit jeg ikke.

    For faren min bodde jo hos Haldis.

    Men det er mulig, at faren min mente det, at dette skulle være en slags ‘feriebolig’, for Pia og meg, da.

    (Mens vi bodde inne i Oslo).

    Men faren min ville ikke bo der, da.

    (Selv om han ikke hadde bodd sammen, med Pia og meg, i tiden før det her.

    Faren min bodde jo hos Haldis.

    Så hva faren min egentlig mente, det var ikke helt klart, for meg, da.

    Må jeg innrømme).

    Og faren min gikk jo konkurs også.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så jeg regna med det, at faren min bare brukte han naboen, som en slags unnskyldning.

    For at Pia og meg, ikke fikk noe nytt hjem, da.

    (Etter at faren min solgte Leirfaret 4B).

    Siden at faren min fikk dårlig råd, (eller noe sånt), da.

    Siden det var nedgangstider, på den her tida.

    Så det var vanskelig å få solgt nye boliger, (på den her tida), da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg ser nå, at det er noe slags ‘harry’ tilbygg, på det rekkehuset, også.

    Men hvem som har bygget det, det veit jeg ikke.

    Da jeg var der, og jobba, med å legge parkett, (i tre-fire dager, eller noe sånt, var det vel), sommeren 1990.

    Så fantes ikke det harry tilbygget.

    (Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).

    Så jeg har bare skrevet om de to rekkehus-boligene, som er til venstre, (inni rammen), i bloggposen ovenfor.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    stavkirke

    PS 6.

    Den sommeren, som faren min kjøpte denne rønna.

    (Det kan vel ha vært sommeren 1988, kanskje).

    Så dro han med sin yngre bror Runar.

    Og meg.

    Og noen av ungene til Runar, vel.

    Bort til den her Rønna, da.

    Og det stod et kirsebærtre, i hagen, bak den rønna, (husker jeg).

    Og faren min sa til meg, (og noen av søskenbarna mine), da.

    At vi måtte spise kirsebær, (eller om det var moreller), da.

    Enda vi ikke var noe sultne, vel.

    Men faren min tenkte økonomisk da, (eller noe sånt), ‘babla’ han vel om, til Runar, da.

    (Noe sånt).

    Man kunne ikke la alle disse bærene være uspiste da, (sa han).

    (Noe sånt).

    Men da reagerte jeg litt, (husker jeg).

    For faren min behandla liksom oss søskenbarna, som om vi var noen kyr, som  han dro med ut, for å beite, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Noe sånt).

    ‘Nå må dere spise moreller, da’.

    (Eller noe sånt).

    Sa faren min, da.

    (På en ganske nedlatende måte, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Magne Winnem, han dro meg med på to Danmarksturer, det året, (nemlig russe-året), som vi gikk i samme klasse, i Drammen.

    Og den andre Danmarksturen, den må vel ha vært, i juni, i 1989, vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg var sur, på faren min, fordi at jeg ikke fant tinga mine, fra Leirfaret, i den rønna, i Sandsveien, da.

    (Hvor faren min sa at de lå).

    Så jeg dro bort til faren min, hos Haldis, (på Bergeråsen).

    (Dette var mens jeg bodde, hos Ågot, på Høyen/Sand).

    Og da hadde jeg en grunn til å kjefte, på faren min.

    For jeg skulle jo til Danmark.

    Så da sa jeg det, at jeg måtte ha noen ting, som lå i den rønna, i Sandsveien, da.

    Og jeg måtte ta bussen, som gikk ti minutter seinere, (eller noe sånt), da.

    Siden jeg måtte rekke en buss, (som Magne Winnem og jeg, skulle ta), som gikk fra Drammen og til Larvik, da.

    (Magne Winnem og jeg.

    Vi skulle møtes.

    På Strømsø Torg, i Drammen, da.

    Hvor den her ‘Larvik Line-bussen’, gikk fra).

    Og da, så var faren min full da, (husker jeg).

    (På søndagsettermiddagen.

    Han og Haldis var på verandaen til Haldis, og solte seg,  mener jeg å huske).

    Så jeg, (som ikke hadde lappen, men hadde hatt en del kjøretimer, i Drammen), jeg måtte kjøre en rød varebil, (en Hyundai, eller noe sånt, vel).

    Bort til den rønna, da.

    Og der lot jeg vel, (mer eller mindre), som at jeg fant noe greier, da.

    Og når jeg kom til ved Gamlehjemmet der.

    (Med faren min, i passasjersetet, da).

    Så var bussen rett foran meg, (eller noe sånt), hvis jeg husker det riktig.

    Så jeg tuta på bussen, da.

    Og da stoppa bussen.

    Og så satt jeg fra meg bilen, (med faren min, som var full, inni).

    Men faren min pleide å drikke, mens han kjørte hjem, fra vannsengbutikken, i Drammen.

    Så jeg regna med at faren min klarte seg, (det siste stykket, hjem til Haldis), da.

    For jeg måtte jo rekke den ‘danskebåt-bussen’, i Drammen, liksom.

    Så jeg tok en buss, som gikk rundt Sande, til Drammen, da.

    En buss, som var i Drammen, like før den ‘danskebåt-bussen’ gikk, da.

    Men Magne Winnem sin kamerat Stein.

    Han skulle også være med, til Danmark, da.

    (Og Stein kjørte bil, ned til Larvik, da.

    Av en eller annen grunn).

    Og dette var rett etter russetida.

    Så jeg var kanskje litt ør i hue ennå da, (etter russetida).

    (Noe sånt).

    Så jeg glemte at faren min hadde solgt Leirfaret 4B, da.

    (På hjemreisen).

    Da jeg satt på med Stein, (og Magne Winnem), tilbake igjen, til Søndre Strømm, da.

    Så etter at Stein, (fra Røyken vel), hadde tatt av E18, ved Sande.

    (For å kjøre meg hjem, da).

    Så ba jeg Stein, om å stoppe, på Samvirkelaget, i Selvik.

    (Som lå langs riksveien, da).

    Og så kjøpte jeg en Grandiosa, da.

    (Hvis det ikke var to).

    Som jeg hadde tenkt, at Stein, Magne Winnem og meg.

    Liksom skulle spise, da.

    Hjemme hos meg, i Leirfaret.

    Men da vi kom fram til Leirfaret.

    Så huska jeg det, at faren min jo hadde solgt den leiligheten.

    Så jeg dreit meg jo skikkelig ut, da.

    For jeg var så vant til å bo, i Leirfaret 4B der, liksom.

    (For jeg bodde jo der, fra 1981, og til 1989.

    For å si det sånn).

    Og jeg skulle jo flytte til Oslo, for å studere, to-tre måneder, etter det her.

    Så jeg hadde nok det, fremst i hue, da.

    Så det tok litt tid for meg, før dette med at Leirfaret 4B, var solgt, gikk helt opp for meg, da.

    (Må man vel si).

    Og da vi like etter dette, kom fram, til ‘Ågot-huset’.

    (Etter den bomturen, ned til Bergeråsen).

    Så stod bestemor Ågot og glante, ut av vinduet, i ‘Ågot-huset’, da.

    Så jeg turte ikke å med, Stein og Magne Winnem, inn i ‘Ågot-huset’, for å spise Grandiosa, da.

    For jeg vet ikke om Ågot hadde likt det, hvis vi hadde brukt kjøkkenet og stua hennes, liksom.

    (For å lage noe mat, og sånn, da).

    For Ågot var jo ei husmor, som hadde hatt full kontroll, over hjemmet sitt, siden like etter krigen, da.

    Så jeg var ikke helt sikker på, om det hadde gått så bra, da.

    Å sagt til Ågot, at vi bare skulle spise en Grandiosa, (og kanskje prate litt), der.

    Det veit jeg ikke om Ågot hadde begynt å liksom ‘steile’ av.

    Og Pia var også der.

    Og Pia hang vel bare inni huset til Ågot, tror jeg.

    Så disse kvinnefolka, de kunne kanskje blitt litt ‘mannevonde’, da.

    (Mistenkte jeg vel kanskje).

    Så jeg måtte bare unnskylde meg, ovenfor Stein og Magne Winnem, da.

    For at jeg ikke ba dem med inn.

    For å spise pizza, da.

    For jeg syntes at Ågot og Pia virka litt vel urolige, (eller noe sånt), for å være ærlig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 37: Stavern

    Helt i begynnelsen av denne sommerferien, så var jeg på Sand, hos bestemor Ågot.

    Pia var ikke der, men Ove var der, (av en eller annen grunn).

    Jeg hadde ikke tatt med meg noen shorts, ut til Sand.

    Men Ove ville bade, husker jeg.

    Nede på Sand, nedenfor Sandsveien der.

    Og det bestemor Ågot gjorde da, det var at hu fant fram en gammel jeans-bukse, på loftet eller i kjelleren, (i huset hennes på Sand da).

    Også klipte hu av beina på den buksa, sånn at den buksa ble som en Ola-shorts da, som jeg brukte på stranda da.

    Ove og jeg gikk ned på stranda, og vi hadde med en kassettspiller, tror jeg.

    Som muligens var min walkman, med høytalere, eller noe.

    Jeg husker at jeg hadde tatt opp en ny sang, fra MTV eller nærradio, på Abildsø.

    Som jeg også spilte, mens vi gikk til eller fra stranda der vel.

    Mener jeg å huske.

    Og det var Guru Josh, med sangen ‘Infinity’, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nede på stranda på Sand der.

    (Som ikke var en så utrolig imponerende strand.

    Må man vel si).

    Så var det noen flytebrygger, som Ove og jeg lå og solte oss på vel.

    Og det var også noe slags svaberg der vel.

    På det svaberget, (var hva det var), så lå min tidligere nabo, fra Leirfaret, nemlig Lisbeth Mikalsen, og solte seg, sammen med en venninne, husker jeg.

    Faren min hadde jo sagt det til meg, en gang, at faren hennes var ‘tyskerunge’.

    Og jeg hadde jo hatt en egen leilighet, for meg selv, da jeg bodde i Leirfaret.

    Mens alle de andre leilighetene der, var sosial-boliger, (heter det vel).

    Så jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde hu Lisbeth Mikalsen hen.

    Hu hadde jo vært på besøk hos meg, en natt, sammen med ei venninne.

    Den gangen som Christell kom opp og kjefta på disse nabojentene mine, midt på natta da.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok).

    Men jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde disse tidligere nabojentene mine hen, som sagt.

    Så jeg hilste vel knapt på dem, tror jeg.

    Men dem kjente igjen meg da, (syntes jeg at jeg la merke til på dem).

    Og jeg kjente igjen dem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ove og jeg var vel også inne på Drammensbadet, en gang, denne sommeren.

    Mens vi bodde hos Ågot da.

    Jeg kom på et sjekketriks, mens vi lå og solte oss på Drammensbadet der.

    Jeg spurte noen damer som lå like ved oss.

    Om Ove og jeg, kunne få låne litt solkrem av dem.

    For vi blei så solbrente da, sa jeg.

    (Noe sånt).

    Men jeg tok det ikke for langt, (tror jeg).

    For det var ikke sånn at jeg ba de jentene om å smøre oss inn, med solkremen, akkurat.

    Vi smurte vel oss selv inn med solkrem på ryggen, både meg og Ove da.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Ove tok vel ikke denne sjekkingen noe videre, tror jeg.

    Han kunne vel kanskje ha spurt de her jentene om hva de het eller hvor de var fra kanskje.

    Siden jeg hadde begynt å sjekke de opp da, (mener jeg).

    Men så ikke.

    Så Ove var kanskje litt treg eller ‘nerdete’ da.

    (Det er mulig).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faren min tok meg forresten denne sommeren med til en av de folka, som hadde flytta inn, i et av de rekkehusene, som han hadde bygget, i Sandsveien.

    Dette var en kar, i 30-åra vel, med lyst hår.

    Han kjefta fælt, på faren min, (husker jeg), siden gulvet på badet deres, (hvor faren min dro meg med inn), ikke hellet nedover mot sluket, (eller noe sånt).

    Og etter at vi gikk ut fra det huset.

    Så sa faren min det, at han ikke ville ha han karen, som nabo.

    Så derfor ville han ikke at ‘vi’, skulle ha et hus der.

    Som han hadde preika om tidligere da.

    Men dette med ‘vi’ ga jo egentlig ingen mening.

    For faren min bodde jo hos Haldis Humblen.

    Så dette var nok bare noe slags form for tilgjort hykleri, fra faren min, hvis jeg skulle gjette.

    De første månedene, som jeg hadde bodd, hos faren min.

    Så krangla faren min og jeg, en del, husker jeg.

    (For jeg var vant til å krangle en del, (høylydt), med mora mi, i Larvik).

    Og da syntes jeg det, at faren min ga seg veldig lett, en gang, (husker jeg).

    (En gang mens jeg fremdeles var ni år vel).

    Og jeg tenker nå, at faren min nok har gått til angrep på meg, siden han ikke har likt det, at jeg har skreket og kranglet da, som ni-åring.

    Og han ha sverget ‘hevn’, (eller noe), da.

    Og at dette tullet med om ‘vi’ skulle ha et hus i Sandsveien, eller ikke, bare var noe slags videreføring, av denne ‘krigen’, mot meg da, flere år senere.

    Det er sånn jeg tipper at dette kan ha vært nå, ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så dro jeg ned til Stavern da, på slutten av denne sommerferien, i 1990.

    Dette må vel ha vært i august-måned, vil jeg vel tippe på.

    Jeg hadde jo pleid, å dra ned til Stavern, (og før det igjen til Nevlunghavn), nesten hver sommer vel, siden bestefar Øivind døde.

    (Rundt 1983 vel).

    Da jeg tok opp igjen kontakten, med bestefar Johannes.

    Etter at bestefar Øivind en gang hadde sagt det, (like etter at jeg flytta til faren min), at han ikke kunne gå god for bestefar Johannes da.

    Siden han kunne legge fram et forslag i kommunestyret, og så stemme mot dette forslaget, når det skulle være avstemning.

    Sa Øivind en gang, (noen måneder etter at jeg flytta til faren min, i oktober 1979 vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Ingeborg, så var tante Ellen på besøk, med sin datter Rahel, (som vel er født i 1978, så hu var vel 11-12 år på den her tida), og hennes venninne Sophia, (som var på den samme alderen), fra Danmark.

    De jentene sov ute i et telt, i hagen, hos bestemor Ingeborg.

    Antagelig på grunn av plassmangel, eller noe.

    Og jeg selv sov på det rommet som jeg vanligvis sov på, når jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

    Nemlig det soverommet som lå lengst innerst, i underetasjen, i Herman Wildenweysgate der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var to personer, som jeg ringte, fra bestemor Ingeborg, denne sommeren.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Og det var min tidligere bestekamerat, i Larvik, Frode Kølner.

    Og det var også hu Hege, fra Stavern, som jeg hadde rota med, på Petter Wessel, den gangen Magne Winnem hadde bedt meg med på dansketur, når vi gikk i samme klasse, på Gjerdes Videregående, snaue to år før det her da, høsten 1988.

    Bestemor Ågot, på Sand, hu hadde jo ‘gura’ fælt, seinere dette skoleåret.

    (Skoleåret 1988/89).

    Når hu Hege fra Stavern hadde ringt meg, borte hos Ågot da.

    (For jeg hadde ikke egen telefon, de siste årene, som jeg bodde i Leirfaret.

    For faren min hadde sperra den telefonen da).

    For Ågot mente at hu Hege, (som noen andre Stavern-jenter, hadde sagt til meg, at var flau fordi hu hadde så store pupper, sommeren 1989), hørtes så barnslig ut da, på telefonen.

    Hu Hege hadde visst sagt noe sånt som at, ‘Er’n Erik der’, eller noe.

    Og jeg var ikke helt sikker på hvor gammel hu Hege egentlig var vel, da jeg klinte med henne, på Petter Wessel, (som attenåring og fortsatt jomfru, høsten 1988).

    Men hu så cirka like gammel ut, som de to 15-16 år gamle jentene, som jeg hadde rota med, på språkreise, i Brighton, noen måneder før det her da.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok).

    Så jeg turte ikke å ringe hu Hege, da jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, sommeren 1989.

    I tilfelle hu Hege ikke hadde fylt seksten år enda da.

    Det var jeg vel ikke helt sikker på vel.

    Og bestemor Ågot hadde jo ‘gura’ så fælt.

    Etter å ha prata med hu Hege, (som hadde vært på danskebåten, sammen med mora og søstera si).

    Så jeg turte rett og slett ikke å ringe hu Hege, sommeren 1989 da.

    I tilfelle jeg gjorde noe galt da.

    (Siden bestemor Ågot hadde gura så fælt da).

    Selv om hu Hege hadde ganske store pupper, som noen andre Stavern-jenter, som jeg traff på et fjell, ved stranda, i militærleieren der, sa, sommeren 1989 da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men sommeren 1990.

    Da tenkte jeg det, at nå måtte vel hu Hege ha blitt 16-17 år gammel, (eller noe sånt), vel.

    Så da ringte jeg henne opp da.

    Og avtalte å møte henne, en kveld, i Stavern Sentrum da.

    Tante Ellen skulle lage noe mat, med hvitløk, den dagen, (fortalte hu).

    Og da protesterte jeg vel.

    Og da sa tante Ellen, at ‘ingen av oss skal vel kysse noen’.

    Men jeg møtte ihvertfall hu Hege og ei venninne av henne, nede i Stavern Sentrum da.

    Og dette møtet ble litt knytt, husker jeg, at jeg syntes.

    Og jeg fikk ikke helt den samme kontakten med hu Hege, som vi hadde hatt på danskebåten da.

    (For å si det sånn).

    Hu og venninna trilla også på syklene sine.

    Så hele settingen ble litt dum da, syntes jeg.

    Siden jeg selv ikke hadde sykkel med meg da.

    (Selv om jeg noen ganger pleide å låne bestemor Ingeborg sin sykkel, når jeg var på besøk hos henne.

    Som bestemor Ingeborg ville at jeg skulle sykle på da.

    Sommeren før dette ihverfall, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jeg gjorde sammen med hu Hege da.

    (Som bodde på en gård, tror jeg, litt lenger utafor Stavern Sentrum, enn der bestemor Ingeborg bodde.

    Men i samme retningen da).

    Det var at vi liksom gikk sammen, fra Stavern Sentrum da, og i retning av der bestemor Ingeborg bodde.

    En gåtur på 10-15 minutter vel.

    Og de to jentene trillet på hver sin sykkel da.

    Så vi kunne jo prate litt.

    Så det var ikke sånn at de to jentene sykla rundt meg, mens jeg gikk.

    (Eller noe).

    Det hadde vel kanskje blitt enda dummere.

    Så dem var vel ganske høflige da, de her jentene, må man vel si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på veien, opp til ved der bestemor Ingeborg sitt hus lå.

    Så gikk vi tre forbi en ungdomsgjeng da, som stod i en gate, litt bortenfor der vi gikk forbi.

    Og da var det som at hu Hege liksom skulle se på den gjengen da, (eller noe).

    Eller liksom gi et signal til de kanskje da.

    Så det lurte jeg på hva var om da, husker jeg.

    Jeg lurte på om dem kanskje var redde for meg, eller noe, siden dem dreiv og liksom mer eller mindre signaliserte til en gjeng osv., der da.

    Så sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi kom fram til den avkjøringa, der hvor veien opp til bestemor Ingeborg gikk.

    Og vi skulle skilles da.

    For disse to Stavern-jentene, de skulle vel da sykle videre, langs hovedveien da.

    Ned en bakke, mot et sted hvor de pleide å ha sprangridning, og sånn, husker jeg.

    (Fordi bestemor Ingeborg tok med Pia, mora mi og meg dit en gang, en senere sommerferie vel, på 90-tallet).

    Jeg vet ikke helt hvor langt unna bestemor Ingeborg, som hu Hege bodde.

    Men jeg tenkte at jeg måtte prøve å tulle litt med tante Ellen ihvertfall, som hadde vært så ovenpå, og sagt til meg, at ‘ingen av oss skal vel kysse noen’.

    Så jeg drøyde det litt da, når de her jentene skulle sykle avgårde.

    Ned mot der hvor jeg var med bestemor Ingeborg, på et rimelig kjedelig hestestevne, en gang, et år eller to etter det her vel.

    Og da skjønte hu Hege det, at jeg fiska litt etter et kyss, (eller noe da), husker jeg.

    For da sa hu noe sånt som, ‘åja, vil du ha kyss’, (eller noe sånt da).

    (Noe sånt).

    Og så fikk jeg et kyss på munnen da.

    (Ikke et tungekyss, som vi vel hadde tatt en god del av, på Petter Wessel.

    Men bare en vanlig kyss da.

    Kanskje for gamle dagers skyld, (nemlig den nevnte båtturen), eller noe da).

    Også sykla de to jentene avgårde da.

    Og jeg så de aldri igjen.

    For å si det sånn.

    Men da jeg gikk inn døra, hos bestemor Ingeborg.

    5-10 minutter seinere.

    Så smalt det fra tante Ellen, ‘har du fått et kyss?’.

    Så det klarte altså tante Ellen å se, at jeg hadde fått et kyss da.

    Så det var rimelig spesielt, husker jeg.

    Så hvordan tante Ellen klarte å se det, det veit jeg ikke.

    Men tante Ellen spådde jo Pia og meg, i hånda, en gang, ute i Nevlunghavn.

    På 70-tallet en gang.

    Da tante Ellen var på besøk, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Blombakken, i Nevlunghavn.

    En av de første gangene som jeg så tante Ellen vel.

    Siden hu jo bodde i Sveits, på hele 70, 80 og 90-tallet.

    Og da prata Ellen om ‘livlinjen’, og sånn, (i hånda), husker jeg.

    Og hu sa at både Pia og jeg kom til å få et langt liv da.

    (Mener jeg å huske).

    Det var også en annen linje, i hånda, (som tante Ellen prata om).

    Men den linja husker jeg ikke hva het igjen.

    (For Pia og jeg var bare 5-6-7 år, (eller noe), da tante Ellen dreiv og spådde oss da).

    Så om Ellen er noe slags hemmelig spåkone, eller noe?

    Hvem vet.

    Pia sa ihvertfall en gang, på begynnelsen av 80-tallet, (da jeg besøkte hu og mora vår, i Jegersborggate, i Larvik).

    At mora vår hadde sagt det, til henne, at vi ikke måtte gå forbi det og det huset, i Larvik Sentrum, ‘for der bor tante Ellen, og hun maner dere’.

    Så om Ellen er sånn at hu driver med såkalt maning.

    Det veit jeg ikke.

    For man kunne vel ikke alltid stole på mora og søstera mi heller vel.

    (For tante Ellen bodde jo i Sveits, for det første, på den her tiden).

    Men tante Ellen kunne ihvertfall se det, at jeg hadde fått et kyss, av hu Hege fra Stavern da.

    En ettermiddag eller kveld, sommeren 1990.

    Så tante Ellen er nok kanskje ikke som en helt vanlig person, tror jeg.

    Hu veit jo også hvordan fuglefrø, som man kan plante i jorda, (nede i Sveits), og som da blir til noe slags mild marijuana, (som hu røyker da, og sender i posten, til venner i Danmark, etter å ha merket pakken med ‘urtete’).

    (Som Ellen fortalte om, til Pia og meg, da vi besøkte tante Ellen i Sveits, sommeren 1987 da).

    Så om tante Ellen er noe slag heks, eller noe?

    Hm.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn er kanskje det.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, på dette ferieoppholdet mitt, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, sommeren 1990.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.