Sommeren 1989, (hvis det ikke var sommeren etter), så hjalp jeg også onkel Håkon, (etter at faren min hadde bedt meg om å hjelpe), med å gjøre noe reparasjonsarbeid, på noen hytter, mellom Bjerkøya og Sande et sted vel.
Han som eide hytta ble litt sur.
For at han måtte betale full timepris for meg.
For han syntes vel at jeg så ganske ung ut da.
Onkel Håkon forklarte hva jeg skulle gjøre.
Og jeg gjorde det da.
Og det gikk vel stort sett ganske greit vel.
Men jeg fikk en betydelig lavere timelønn da.
Enn det Håkon fikk av han hytteeieren da.
Så Håkon tjente også penger på det her da.
Så jeg ble kanskje litt lurt.
Det er mulig.
Men sånn er vel Håkon, (må man vel si), at han kan kanskje være litt sur, og kanskje litt smålig da.
Når det kommer til skillinger, for å si det sånn.
Det mente vel Cecilie Hyde og, tror jeg.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så jeg jobba altså ikke bare på CC Storkjøp, denne ferien da.
(Hvis det ikke var sommeren etter da, at jeg jobba sammen med Håkon, på den hytta.
Hvem vet).
Sommeren etter, (må det vel ha vært), så måtte jeg hjelpe faren min, med å spikre parkett.
I de nye husene, som han hadde bygget, i Sandsveien.
Det var furuparkett vel.
Og den parketten skulle både på gulvet og veggene i stua, i Sandsveien der da.
Jeg måtte bruke spikerpistol.
Og noe elektrisk eller vanlig sag, av noe slag vel.
Pluss at jeg måtte bruke metermål da.
Jeg mener det var sånn, at de ytterste par centimeterne, av hvert parkett-bord, måtte sages av.
Fordi endene ofte kunne være litt flisete da, eller noe.
Jeg mener jeg fikk parketten til å se ok ut.
Selv om dette var nytt arbeid for meg.
Så jeg har også jobba litt som snekker da faktisk.
Selv om jeg ikke fikk jobbe noe sørlig som snekker, på Strømm Trevare.
Det var bare de par første åra vel, som jeg bodde på Bergeråsen, at jeg jobba der.
Før jeg begynte på ungdomsskolen kanskje.
Så industriell produksjon av trevarer, det har jeg ikke jobba så mye med.
Hvis jeg sier at jeg jobba med å lage elementer, til senger, en vakt i året.
I gjennomsnitt.
I de ti årene jeg bodde, på Berger.
Så blir vel det et noenlunde riktig tall, tror jeg.
Men hvorfor jeg ikke ble bedt om å jobbe mer, med produksjon av senger og elementer, nede på verkstedet.
Det veit jeg ikke helt.
Men faren min ville ikke at jeg skulle jobbe så mye der da.
Han mente at det var som et mareritt, å jobbe som Selvstendig Næringsdrivende.
Og at det ville være mye smartere av meg, å få meg en godt lønnet stilling, i et firma da.
Og jeg måtte jo høre på faren min.
Farfaren min døde ikke lenge etter at jeg flytta til Berger.
Så det var faren min som var ‘sjefen’ på verkstedet der, liksom da.
Han var jo faren min, og han var jo også eldre enn Håkon.
Og da Ulf Havmo og jeg, skulle jobbe der, som noe slags valgfag, i niende klasse.
Så stod faren min og en annen kar der, og bare og stirra på oss, når vi gikk inn, på verkstedet der.
Så jeg skjønte det, at faren min ikke ville at jeg skulle jobbe der.
Og lære å stille inn maskinene, og sånn.
Og det var kanskje litt rart.
Siden dette egentlig var en familiebedrift.
Må man vel si.
Men i ettertid, så har jeg jo sett det, på nettet.
At leiekontrakten, på eiendommen, som verkstedet lå på.
Den var bare på 50 år.
Så det var nok bra at jeg ikke begynte å jobbe der.
For da kunne jeg jo ha mistet kontrollen, på situasjonen, rundt år 2010 eller 2015 eller 2020.
Da hadde kanskje en Bøhmer, eller noe, dukka opp på døra mi.
Og sagt at han ville ha verkstedet og huset til Ågot.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Da jeg var i Brighton, denne sommeren, (sommeren 1989).
Så var det første som skjedde, forresten.
Da jeg dukka opp i Shoreham der.
(Hvis jeg husker det riktig).
Det var at Rick Hudson dro meg med på en fotballkamp.
Jeg forklarte at jeg ikke var så sikker på mine ferdigheter i fotball.
Men da dumma jeg meg visst ut.
For han hadde ikke ment at jeg skulle spille.
Men Rick Hudson skulle være keeper da.
Og jeg og ungene til Hudson, skulle stå og se på kampen.
Fra andre etasje, i en idrettshall da.
Jeg syntes det ble litt rart, å stå sammen med ungene til Rick Hudson der.
Så jeg lot de stå for seg selv, for det meste.
Så jeg gikk bort til et annet rom da, og så på kampen derfra.
Mens jeg noen ganger sjekka at de ungene ikke fant på noe tull da.
Så sånn var det.
(De ungene, de stod langs kortsida, og så på kampen.
Mens jeg stod i det rommet, som var langs langsida da, av hallen).
Hudson gjorde et par praktredninger, mener jeg.
Han gikk vel ut i spagaten, eller noe, (omtrent ihvertfall), og.
Dette var vel noe bedriftsfotball, eller noe, kanskje.
Og det var innendørs da.
Med håndballmål, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det kan ha vært i den samme hallen.
Som jeg var og spilte volleyball-turnering i.
(Der hvor det stod noen jenter, (sa en på laget mitt), som lo av meg, hver gang jeg rørte ballen, eller noe.
Oppe på tribunen da.
Hvem vet).
Med EF Språkreiser-kurset.
Sommeren 1988 da.
(Når Øystein Andersen ikke var med tror jeg.
Så det var ikke sånn at jeg alltid gjorde det samme som han heller, der).
Så sånn var muligens det.
Hvem vet.
Vi satt på med en kamerat av Rick Hudson, til den kampen vel.
Rick Hudson hadde ikke bil selv, tror jeg.
Og han kameraten ble litt sur, tror jeg.
Siden jeg, (som var fra Norge da), skulle være med da.
(Eller hva grunnen kan ha vært).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Ågot ‘gura’ på meg en gang, mens jeg bodde på Sand.
For hu likte ikke underbuksa ‘mi’.
Men det var en blå underbukse, som var faren min sin, mente jeg.
For den hadde jeg funnet, blant hans klær da, på rommet ‘mitt’ da, på Bergeråsen.
Det var bare tull, mente Ågot.
Hvordan kunne faren min få plass til utstyret sitt, i den lille underbuksa der, sa Ågot.
Men da ble jeg fornærma.
For jeg hadde vel ikke noe liten tiss selv jeg.
(Selv om jeg ikke hadde sammenligna min tiss med faren min sin heller, akkurat).
Men Nina Monsen hadde ihvertfall virka fornøyd, med størrelsen på pikken min.
Da jeg knulla henne, den natta, i Leirfaret 4B, et halvt års tid før det her vel.
Hu hadde da sagt, at ‘jeg har kjent større faktisk’.
Men da hadde hu nok også kjent mindre, mener jeg.
(Når hu sa det, på den måten der).
Men Ågot hadde jo ikke ‘kuke-stell’ selv.
Så hu skjønte kanskje ikke hvordan det med ståtiss og badetiss og sånn var da.
Og Ågot hadde kanskje vært bortpå faren min da?
Hvordan kunne Ågot vite hvor stor tissen til faren min var?
Nei, dette var helt rart, syntes jeg.
Og den underbuksa, den hadde Erik Thorhallsson mobba faren min for.
For det var visst en silkeunderbukse, husker jeg.
Fra da jeg var med dem til Son, en gang, når dem jobba på huset til Runar der.
(Mener jeg at det kan ha vært).
Erik Thorhallsson, han hadde ihvertfall sett faren min, i den underbuksa, skjønte jeg.
Og ledd av faren min da, (skjønte jeg).
Siden det var en silkeunderbukse.
Eller kanskje ikke silke, akkurat.
Så jeg visste det, at faren min hadde gått med den underbuksa.
Men jeg var kanskje ikke så flink, til å handle undertøy selv, i Drammen, osv.
Jeg syntes kanskje, at det var flaut.
Derfor brukte jeg kanskje av det tøyet jeg fant, på Bergeråsen da.
Og under den ‘fylle-flyttinga’, til faren min og Erik Thorhallsson.
Så hadde kanskje noen av underbuksene mine blitt borte da.
Så derfor gikk jeg kanskje i den underbuksa som egentlig var faren min sin da.
Men jeg måtte jo bruke sokkene hans.
Jeg hadde ikke egne sokker ihvertfall.
(Ihvertfall ikke før jeg begynte å kjøpe tennissokker selv, når jeg gikk på videregående).
Så jeg måtte en god del ganger bruke de gamle klærna til faren min da.
Mens jeg bodde på Berger.
Etter at jeg hadde begynte på videregående, osv.
Siden jeg ikke hadde noen mor, som sørget for at jeg hadde nok, av egne klær da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette skjedde, mens jeg var på rommet ‘mitt’, på Sand.
Så hvorfor Ågot gikk inn der, mens jeg gikk rundt i underbuksa.
Det veit jeg ikke.
Hu gikk kanskje litt for nærme, syntes jeg nok.
Og det som kom ut av kjeften hennes.
Det var så dumt, og som noe tåpelig kvinnfolk-prat.
(Syntes jeg).
Men Ågot var jo gammel.
Og fra landet, i Rollag.
Og hu hadde ikke noe skolegang, å snakke om vel.
Og hu begynte jo å bli senil.
Hu kalte meg jo hele tida for Runar, for eksempel.
Så jeg brydde meg ikke så mye om det her tullet hennes.
At hu ‘gura’ over den underbuksa da.
Jeg tok ikke Ågot helt alvorlig da, siden hu var såpass gammel og senil og dum da.
Eller man burde kanskje ikke si dum.
Men hu var gammeldags vil jeg si.
Senil, virka det klart for meg, at hu hadde begynt å bli.
Og hu var trangsynt, mange ganger, vil jeg si.
Og kunne være vanskelig å diskutere med.
Og hu var u-utdannet da, blir vel det riktige ordet.
Hu hadde vel bare gått på skole, i 5-6-7 år, eller noe.
Oppe i Rollag, tror jeg.
Og kunne ikke skrive så bra, og sånn, mener jeg å huske.
Så jeg tok ikke Ågot helt på alvor alltid da.
Siden jeg syntes at hu kunne være litt sånn nesten skrullete noen ganger da.
For å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kenneth Sevland.
Han hadde fått meg til å kjøpe med en Depeche Mode eller Pet Shop Boys, videokassett, til han, i Brighton, den sommeren, som jeg bodde på Sand.
Vi prata sammen, på telefonen, etter at jeg hadde kommet tilbake til Sand.
(Det var muligens derfor, at jeg dro på den dagsturen, til London, den dagen, som jeg seinere møtte hu Sari Arokivi, i Brighton.
For å finne den videofilmen, til Sevland).
Jeg hadde jo ikke noen penger, etter russetida og ferien til Brighton.
Og Sevland var jo fra Svelvik, og ikke fra Berger.
Så jeg tulla litt, og la på noe vekslegebyr, eller noe da.
Videokassetten, den kosta vel 10 pund, tror jeg.
Og jeg sa til Sevland, at den kosta 120 kroner da.
Noe sånt.
(Men jeg tror at kursen på pund, var cirka 10 kroner da.
Så den kosta vel egentlig bare 100 kroner cirka da.
Men man får jo litt dårligere kurs, når man kjøper valuta, på postkontoret, osv.
Og man må jo betale gebyr og sånn).
Men Sevland ga meg bare en hundrelapp, på trappa til Ågot.
Uten å forklare hvorfor han ikke ga 120.
Kanskje han også hadde dårlig råd, etter russetida?
Kanskje han visste at den videokassetten bare kosta 10 pund, i England?
Hva vet jeg.
Han så litt stygt på meg, mener jeg.
Så det er mulig at han skjønte det, at jeg prøvde å lure han litt.
Jeg lurte han jo en gang før og.
Når det gjaldt det cover-et, til den Rambo First Blood II-filmen.
Som Sevland og jeg, hadde spleisa på, i London, da vi var på språkreise til Weymouth, sommeren 1986.
For da hadde jeg gitt bort det coveret, til Øystein Andersen, husker jeg.
Samtidig med at jeg hadde solgt min andel, av den filmen, til Kenneth Sevland.
Så jeg tulla litt der.
Men jeg måtte liksom gi noe tilbake til Øystein Andersen, syntes jeg.
Siden han hadde med så mange kule filmer og spill, til Bergeråsen, nesten hver helg da.
Rundt 1986 og 1987 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg slapp ikke inn Sevland, hos Ågot.
Jeg hadde vel aldri noen kamerater, på besøk, den tiden jeg bodde hos Ågot.
Dette var vel på grunn av det som hadde skjedd.
Da jeg ba Ågot, om å fortelle om den historia, som hu først hadde fortalt til meg, om den dram-flaska, fra polet i Drammen, som Jebsen hadde kjøpt på hennes rasjoneringsklipp, under krigen.
Til Ulf Havmo, (sånn at han også kunne få høre denne artige historia da, tenkte jeg).
Da ble jo Ågot så flau, og hu blei helt satt ut da.
Da jeg spurte om hu kunne fortelle den historia, til Ulf Havmo.
Dette må vel ha vært mens vi gikk på ungdomsskolen vel.
Så etter det, så turte jeg vel ikke å ta med kamerater, inn hos Ågot, tror jeg.
For Ågot hadde vært så barnslig da, og liksom blitt så flau og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Ågot var nok flinkere med jenter, sånn som Pia og venninnene hennes.
Men med mannfolk, så veit jeg ikke helt, hvordan Ågot var.
Jeg turte ihvertfall ikke å ta med kamerater, som Magne Winnem, Stein og Kenneth Sevland, inn til Ågot.
(Selv om Ågot ikke var hjemme, da Sevland dukka opp der).
For jeg var litt flau over Ågot da.
For hu var så nervøs ofte.
Og urolig da.
Og vel litt uutdannet/dum da.
(Selv om Ågot også hadde veldig mange bra sider.
Så hadde hun også en del sider som man kunne bli litt flau over da, (syntes jeg), ovenfor kamerater og sånn da).
Og jeg visste aldri hva som kunne få henne til å ‘gure’ da.
Så jeg ba ikke inn Winnem og Stein der, hos Ågot.
Og da ble det bare sånn, at jeg ikke ba inn han Kenneth Sevland der heller da.
Selv om vel Ågot ikke var hjemme akkurat da, som Sevland dukka opp der.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Men hu kunne jo ha dukka opp mens han var der kanskje.
Jeg husker ikke hvordan jeg tenkte, men jeg ba ihvertfall ikke han Kenneth Sevland, fra Svelvik, inn der da
(Selv om han hadde vært på besøk hos meg, i Leirfaret 4B, sammen med Trond Johansen en gang da.
Så sånn var det).
(Og da Kenneth Sevland var der, for å hente den videokassetten.
Det var før Pia og Cecilie Hyde, hadde kommet tilbake fra Spania, mener jeg.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Bare noe jeg tenkte på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var enda noen ting, som skjedde, disse par-tre månedene, som jeg bodde hos Ågot, før jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989.
Og det skal jeg se om jeg klarer å få skrevet mer, en av de nesten dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
