Stikkord: Sarah (fra Mandeville Street)

Så er det jo sånn, at enkelte TV-kanaler (som BBC World News) viser reportasjer om dronningens liv, i time etter time.

Og da skjønner man jo, hvor stor og viktig person, som den engelske dronningen var.

Og da blir jo det, at dronningen bodde i en båt, et steinkast unna der jeg var på jobb-intervju, i Ellesmere Port (i mai 2012) litt spesielt.

(Dette blogget jeg også om, da prins Phillip døde.

For å si det sånn).

For jeg var på et jobbintervju.

Og så var det en kar der (med kulemage) som fortalte, at dronningen bodde (hu var på et kort besøk) i en båt, som lå et steinkast unna intervju-lokalet.

(Han med kulemage pekte på båten.

Som man kunne se, nederfor dette firmaet sine vinduer, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Nå var det sånn, at min far, jobba på marina (som sommerjobb) på første halvdel av 70-tallet.

Så jeg har bodd litt på marina osv. (under oppveksten).

(Jeg lurer på dette var en marina på Oksenøya.

Noe sånt).

Og min far pleide å bygge fritidsbåter (på 60/70-tallet).

Og han pleide ofte å se på båter.

For å si det sånn).

Så jeg tenkte, at jeg tar en kikk, på den aktuelle båten.

Jeg tenkte vel, at siden at dronningen var så kjent/viktig, så ville det være veldig vel-organisert, rundt dette besøket.

Men det var nesten ingen andre der.

Men en gubbe spurte meg (på engelsk) om jeg visste hvor dronningen var.

(Eller om det var snakk om når hu skulle dukke opp der.

Noe sånt).

Og da svarte jeg bare, at jeg var fra Norge, og at jeg ikke visste noe om det.

Og han gubben var liksom samme type person, som prins Phillip.

Hm.

Og jeg så meg rundt.

Og det var muligens noen vakter der (i sivil) da.

(Noe sånt).

Men jeg tenkte at det var ikke så organisert, som jeg trodde at ville være der.

Så derfor tenkte jeg, at det kanskje ikke var meningen at vanlige folk skulle ‘surre’ rundt der.

Og jeg var jo en utlending.

(Fra Norge).

Så det var kanskje ikke så populært at jeg surra rundt der (tenkte jeg).

Og så gikk jeg istedet for å finne togstasjonen (for å komme meg tilbake til Liverpool).

(Jeg hadde tatt bussen dit.

På grunn av litt dårlig informasjon fra turist-informasjonen i Liverpool).

Og på veien til togstasjonen (jeg hadde ikke vært der før, så jeg gikk litt i en slags vei-rabatt, eller noe lignende).

Så synes jeg (uten at jeg tenkte så mye over det akkurat da, for jeg var litt stressa) at jeg så en liten Rolls-Royce (som kom kjørende i motsatt retning).

Så det var muligens dronningen som dukka opp da (noen få minutter etter at jeg stakk).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Han med kulemagen het Michael Frost:

PS 4.

Som man kan se fra mailen overfor.

Så var det fullstendig kaos, i mitt liv, i mai 2012.

Jeg ble kasta ut fra noe som het MAS (som jeg hadde fått bo hos, etter at jeg ble kasta ut i Sunderland to ganger og i Liverpool en gang (noe jeg har oppdatert om, på nettstedet mitt, at dette var uregelessige utkastelser, og det var også etter at Drammen tingrett nektet å la meg frigjøre noe kapital, som jeg hadde, i et sameie (i Holmsbu) som ville ha vært mer enn nok til ordne opp i økonomien min og som også ville fått litt fart på markedsførings-budsjettet til nettbutikkene mine)).

Og jeg fikk tilfeldigvis en leilighet (med utsikt til Goodison Park) i Walton.

(Dette var i et såkalt housing trust/association (LHT).

Noe som er en ‘amerikansk-aktig’ måte å bo på vel.

Dette er liksom litt i samme gate som veldedighet (må man vel si) dette med housing trust-organisasjonene.

Det er liksom vokst ut fra ‘Smallville’/’Suburbia’ i USA.

Men denne leiligheten var umøblert.

Og jeg hadde bare cirka 20 pund, på kontoen.

(Noe sånt).

Så jeg kjøpte meg en feltseng (i en ‘Nille-aktig’ butikk).

(For min russe-kamerat Magne Winnem pleide å ha med en felt-seng.

Da han brukte mine Oslo-leiligheter/hybler som hotell (for å si det sånn).

Studieåret 1989/90).

Og den feltsenga var alt for smal (viste det seg).

Så jeg fikk muligens blodpropp.

Og den blodproppen løsna, da jeg gikk av bussen (som var veldig ‘mjælkerute-aktig’) i Ellesmere Port.

(Det var muligens Sarah fra Mandeville Street-bofelleskapet (som min Arvato/Microsoft/Randstad-kollega Marianne Høksaas hadde ‘hypet’) som lurte meg (for det hadde vært bedre/raskere og like billig vel, å tatt toget).

Har jeg seinere tenkt.

For hu jobba på turist-informasjonen i Liverpool sentrum.

Har jeg seinere kommet på).

Så det var vel sånn, at jeg ble stående rett opp og ned, i X antall minutter, da jeg fikk den blodproppen i hjernen.

(Må det vel ha vært).

Og turist-informasjonen hadde lurt meg.

Så jeg måtte ta drosje, til jobb-intervjuet.

(For noen av mine siste penger).

Og da kom jeg for seint til jobb-intervjuet, da.

(Delvis fordi at bussen tok en time (eller mer).

Og delvis fordi at jeg hadde fått illebefinnende.

Noe sånt).

Så det jobb-intervjuet gikk ikke så bra.

(For å si det sånn).

Og jeg hadde ikke strøm i leiligheten (selv om det var inkludert gass/varme/varmtvann).

Så jeg fikk ikke lada mobilen (og jeg pleide ikke å bruke armbåndsur, etter min første sommer som butikksjef-vikar i Rimi (sommeren 1995) da jeg ble veldig ‘fed-up’/kvalm av å se på Casio-klokka mi hele tida).

Men jeg hadde kjøpt en stor vekkerklokke (på ‘Nille-butikken’) som jeg drassa rundt på.

Så det er mulig at arbeidgiveren ble litt frika ut.

(Jeg prøvde å forklare situasjonen så godt jeg kunne.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Filantropi er visst stikkordet for ‘housing association-bevegelsen’:

PS 6.

Det var også sånn.

(Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).

At min mor en gang ville ha en prat, med min lillesøster Pia og meg.

Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979.

Da jeg flytta til min far på Berger).

Og så sa min mor (mens hu var i en slags salig stemning, må man vel si).

At hu var så fin, at da hu ble født, så måtte hu kalles opp, etter både dronningen av Danmark og dronningen av England.

(Min mor het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog).

Dette kan muligens ha vært fordi, at hennes mor Ingeborg, var etterkommer av dansk adel/overklasse (hu var etterkommer av blant annet Gjedde og Løvenbalk).

Og min mormors tante/moster Magna/’Meme’ (Gjedde) Nyholm var gift, med den siste baron Adeler.

(For å si det sånn).

Og min mormor var også direkte etterkommer av Harald Hårfagre (har jeg funnet ut ved å drive med slektsforskning).

(Gjennom hennes farmor som het Caroline Hagerup.

For hu var direkte etterkommer av Falkener, osv.

Og det var sånn, at enten Falkener sin kone eller svigerdatter (ihvertfall en dame som min mormor stammet fra) var direkte etterkommer av Harald Hårfagre.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det var også sånn.

At da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

Så ble jeg kalt inn, til et spesielt møte, på Rimi/ICA/Hakon-gruppen sitt hovedkontor (på Sinsen).

(Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Og dette møtet var for butikksjefene, på de ti største Rimi-butikkene, i Oslo.

(Noe sånt).

Og vi skulle lage en spesiell vare-eksponering, hvor vi kun presenterte britiske varer.

Og det var fordi at dronning Elizabeth, skulle på Norgesbesøk.

Og hu (og muligens ambassadøren osv.) skulle dra innom en butikk, for å se på en av eksponeringene.

Men dette var vel på den tida, at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus.

(Noe sånt).

Så jeg tror ikke at dronning Elizabeth var innom ‘min’ butikk.

Men det ihvertfall sånn, at jeg en dag, satt opp en vareeksponering, på Rimi Kalbakken, i tilfelle at dronning Elizabeth dukka opp.

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og det var også sånn.

At jeg var på språkreise til England, tre ganger, på 80-tallet.

(Først med STS til Brighton (etter at vi hadde fått informasjon om språkreiser (av ei STS-dame) i en av timene til klasseforstander Aakvåg, på Svelvik ungdomsskole).

Dette var sommeren 1985.

Dette var sommeren 1986.

Og så dro jeg med min ‘tremenning’ Seoul-Øystein til Brighton (med EF språkreiser) sommeren 1988.

For å være kul.

Siden at Øystein alltid fikk tak i så mange nye dataspill og videofilmer (som han dro med hjem til meg (de hadde feriehus på Berger) i helgene).

Der han bodde, i Lørenskog (like ved Oslo).

For i Brighton så hadde de enorme spillehaller (‘arcades’) osv.

Som jeg tenkte at Seoul-Øystein kanskje syntes at var artig, da.

For å si det sånn).

Og på en av de to første språkreisene.

Så var det sånn, at vi hadde ei britisk tenåringsjente (hadde jeg nær sagt) som hjelpelærer (for vi ble delt inn i ganske mange grupper, så de norske lærerne kunne ikke undervise alle gruppene selv).

(Dette var muligens i Weymouth).

Og hu britiske lærerinna fortalte, at hu hadde vært i et hageselskap, hos dronning Elizabeth.

(Det er mulig at hu var i den britiske adelen (eller at hu var en sånn filantrop (som jeg har nevnt overfor) eller noe lignende).

Weymouth sin ‘spirit’, var muligens forresten, å være litt opprørske.

For da en konge skulle til byen, så hadde de lagd en kjempe-stor ‘hage-skulptur’, av en konge til hest.

Og kongen ble da fornærmet, siden at hesten redd bort fra byen.

Lærte vi, den første dagen der (vi kunne se ‘hage-skulpturen’ i en stor fjellskråning, fra bussen)

Noe sånt).

Og så hadde alle fått en kopp te.

(Eller noe lignende).

Og da hadde hu språkreise-dama tatt med seg en teskje hjem.

(En teskje som det muligens stod monogrammet til dronning Elizabeth på.

Muligens med en løve og en enhjørning på.

Som jeg mener å ha sett på et skilt utafor/ved Buckingham Palace, en gang jeg ‘surra’ rundt i London (muligens i forbindelse med London-OL i 2012).

Eller om det stod ‘ER’.

Som vel betyr Elizabeth Regina.

Så hu språkreise-lærerinna var litt uskikkelig/opprørsk, da.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men. 

PS 9.

Her ser man den kongelige ‘fornærmelses-hesten’ (som visst har blitt laget, ved at man rensker fjellet for vekster):

PS 10.

Osmington-hesten var visst en fornærmelse mot kong George den tredje.

(Kan det virke som.

Fra Wikipedia-artikkelen overfor.

Selv om den artikkelen ikke nevner det aktuelle ‘fornærmelses-sagnet’, som vestlending-lærer-paret nevnte for oss, i 1986.

For å si det sånn).

Og som jeg nevnte i PS-et overfor, så dro jeg med Seoul-Øystein til Brighton, sommeren 1988.

Og som jeg har skrevet om (på blogg og i Min Bok) så måtte vi, etter en uke eller to, bytte vertsfamilie.

(Til noen som muligens var delvis signøynere.

Har jeg seinere funnet ut).

Og den første vertsfamilien holdt til i King George Road.

(Hvor de værste nazistene/royalistene/fascistene/nasjonalistene visst bodde.

Som Sex Pistols kanskje ville ha sagt det.

Og som EF språkreiser vel antydet, i et ‘familie-bytte-møte’, som vi måtte være med på der.

Som kursleder Paul Wilkie (en norsk-amerikaner) dro med Seoul-Øystein og meg på.

For å si det sånn).

Og vertsfamilien i King George Road.

De hadde en pasient liggende (i en slags krok) i stua.

(Noe jeg vel har nevnt, i Min Bok).

Og at dronningen (eller royalistene) tok hevn, og holdt henne dopa ned, i King George Road.

Hm.

For jeg husker at hu pasient-dama liksom prøvde, å varsle meg om noe, en gang.

(Uten at det var mulig å skjønne hva hu sa).

En gang jeg så på TV.

(For jeg var vant med, å sitte mye hjemme hos vertsfamilien og se på TV, i Weymouth, sommeren 1986.

Siden at jeg syntes at det var så kjedelig der (EF-diskoteket var så klamt/trangt osv.).

I forhold til Brighton, sommeren 1985.

Og selv den sommeren var jeg noen kvelder ‘hjemme’ og så på TV (i Lancaster Road vel).

For å si det sånn).

Og da kom hu vertsfamilie-mora inn i stua (fra kjøkkenet vel) og så dopa hu ned hu pasient-dama mer.

(Eller noe i den duren).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

‘Weymouth-dama’ har jeg nevnt i Min Bok:

PS 12.

‘Pasient-dama’ er også nevnt i Min Bok:

(Samme link som overfor).

PS 13.

Sagnet/historien om Osmington-hesten er også nevnt i Min Bok:

(Samme link som overfor).