Stikkord: Sari Arokiv (fra Brighton sommeren 1989)
-
Hu her var stram og fin, sommeren for 30 år siden, (i Brighton), husker jeg. Men nå er a mer som ei gammal bestemor, (må man vel si). Noe sånt
https://uutisvuoksi.fi/uutiset/lahella/e5f7b895-61bf-43b0-ad30-64358fc86e43
PS.
Sari er visst gift og har tre barn, (selv om hu fortsatt bruker sitt pikenavn Arokivi):
PS 2.
Hennes sønn Oskari ble visst overkjørt i skolegården:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Sari hadde også ei yngre søster, husker jeg fra Brighton, (sommeren 1989).
Og ei venninne, som muligens, var adoptert fra Korea.
(Noe sånt).
Mora var frisør, (hvis jeg forstod det riktig).
Og de bodde i Vantaa, (som vel er der Helsinki/Finland sin hovedflyplass ligger).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 10 – Kapittel 31
Etterhvert så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame, som het Aniina Valtonen, på Arvato MSPA, (husker jeg).
Og da jeg, (en gang jeg satt, like ved henne, i the Cunard Building), spurte henne, om hva grunnen var, til at hu hadde flytta, til Liverpool.
Så svarte hu: ‘The same reason as for everone else who moves to Liverpool: Men’.
(Noe sånt).
Så hva hu mente med det, det veit jeg ikke.
(Mente hu, at jeg liksom, hadde flytta, til Liverpool/England, på grunn av menn, liksom.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så måtte Annina Valtonen og jeg.
Ta heisen, ned fra femte etasje, til andre etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).
Og det var fordi, at Team Leader Line Sletvold, sendte oss, på noe opplæring, (husker jeg).
Dette var fordi, at en engelsk kommune, ved navn: East Riding of Yorkshire Council, hadde inngått en avtale, med Arvato.
Arvato skulle drive, denne kommunen, sitt sentralbord, da.
(Noe sånt).
Og da, så ønsket denne kommunen, å ha en back-up-løsning, i tilfelle, at de ikke klarte, å svare alle, (som ringte dem), i Yorkshire, (eller hvor denne Arvato-avdelingen skulle holde til), da.
(Noe sånt).
Og da, så var Aniina Valtonen og jeg, de to første, som fikk, denne spesielle opplæringen, vel.
(Noe sånt).
Og da, så måtte Aniina Valtonen og jeg, late som, at vi svarte, på telefoner, fra innbyggere, i denne kommunen, (East Riding of Yorkshire Council), da.
Så en dame og en mann, (fra denne kommunen vel), spurte oss, en del spørsmål da, (som vi måtte svare på, på en høflig/ordentlig måte, på engelsk).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter denne kursingen/opplæringen, så fikk Aniina Valtonen og jeg, hver vår East Riding of Yorkshire Council-mappe/perm, da.
Og på den permen, så var det klistret, en slags grønn maskot, (med ‘bustehue’ og svarte øyne), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg kan ikke huske, å ha sett, den maskoten, blant papirene/permene, til noen andre, av mine kolleger, på Arvato MSPA.
Så det er mulig, at det kun var, Aniina Valtonen og jeg, som fikk, denne spesielle opplæringen, (fra East Riding of Yorkshire Council), da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at jeg aldri fikk, en eneste telefon, fra East Riding of Yorkshire Council, (innimellom Microsoft-telefonene), husker jeg.
(I de resterende månedene, som jeg jobba, for Arvato).
Så dette, (at Aniina Valtonen og jeg, fikk denne spesielle East Riding of Yorkshire Council-opplæringen), må nesten sies, å ha vært, noen slags ‘merksnodige’ greier, mistenker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at jeg vel kjedet meg litt, etterhvert der.
(Noe sånt).
Og siden at Judith Godwin, hadde begynt, å lære seg, å snakke finsk, (var det vel).
Så spurte jeg vel, hu Aniina Valtonen, om hvordan man sa, de finske tallene, da.
(Noe sånt).
For noen ganger, så måtte norske/’ikke-finske’ folk svare, på finske samtaler, da.
(Som i juleferien.
Da jeg ‘plutselig’ var, den eneste agenten, som jobbet, på flere skift).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker ennå, noen av disse finske tallene, vel.
Det var yksi, kaksi, kolme, nelja.
(Noe sånt).
Og det var de fire første tallene, da.
(Noe sånt).
Og jeg lærte meg også, de resterende tallene.
(Altså alle tallene, fra 0 til 9).
Men de andre tallene, har jeg glemt nå.
Unntatt null, som vel heter: ‘Nolla’, (på finsk).
(Noe sånt).
Så tallet null, har muligens finnene fått, fra svensk da, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, (en tid etter dette vel), på Arvato.
At en av de norske Team Leader-ne, (var det vel), delte ut, et ark, hvor det stod, de fonetiske alfabetene, som ble brukt, i de forskjellige landene.
(Noe sånt).
Og en gang, som jeg, (av en eller annen grunn), svarte på, en finsk samtale, (på engelsk).
Så brukte jeg, det finske fonetiske alfabetet da, (husker jeg).
(For å lese opp aktiveringskoden, da.
Må det vel ha vært).
Og da, så var det sånn, at det var så mange forskjellige fonetiske alfabet, å lære seg, (på en gang), liksom.
Så når jeg skulle si: ‘S’, (i en finsk samtale), så sa jeg ‘S for Sari’, (husker jeg).
For jeg ble jo sammen med, (må man vel si), ei finsk dame, som het Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, (var det vel).
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Men da forstod ikke, han finnen, (som ringte inn, for å aktivere Windows), hva jeg mente, (sånn som jeg husker det).
Så jeg måtte liksom finne fram, det finske fonetiske alfabetet, da.
For å få fullført samtalen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 7 – Kapittel 19: Munchen
Flyet til Munchen, var ganske fullt, av middelaldrende finske menn, (sånn som jeg husker det).
Og det var sånn, at jeg havnet ved siden av, en ung og pen, finsk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, (som muligens hadde farget håret litt rødt, eller noe sånt), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu finske dama, (som jeg pratet litt med, på engelsk).
Hu var sykepleierske, (mener jeg å huske, at hu sa).
Og hu hadde visst også jobbet litt, på et sykehus, i Brighton, (mener jeg å huske).
(Hu sa det, at sykepleier, var et bra yrke, (for henne).
For da kunne hun etablere seg, omtrent hvor hun ville, sa hun.
For sykepleiere, var noe som trengtes, overalt liksom, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg ville vel ikke, sitte og prate, om ‘mafian’ liksom, på flyet, (mens alle hørte på).
(Dette hadde blitt for rart, syntes jeg nok).
Så jeg fant vel bare på noe, (tror jeg).
Det er mulig, at jeg sa det, at jeg kjente ei dame, fra Vantaa, (nemlig Sari Arokivi), hvor flyplassen lå.
For å prøve å forklare, hvorfor jeg hadde havnet, i Finland, da.
(Og det er mulig at det var det som var grunnen til, at tema ‘Brighton’ ble bragt opp.
Siden at jeg hadde møtt, hu Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, da.).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg nevnte for hu ‘fly-dama’, at kanskje jeg også, burde prøve, å finne meg en jobb, i Brighton, (eller om det var England).
Og det mente hu fly-dama, at var en god ide, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at hu fly-dama, kjøpte to små flasker, med vin, (som hu bare drakk en av, på flyturen), når ei flyvertinne dukka opp, og spurte om vi ville ha noe å drikke, (på flyturen, som vel var på, cirka to timer, eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg sa vel noe sånt, som at jeg skulle besøke noen kamerater, i Munchen.
(Noe sånt).
Så jeg bare fant på noe, da.
Og jeg mener å huske, at hu fly-dama da, anbefalte meg, et reisemål, i Munchen-området.
Og det var muligens Garmisch-Partenkirchen, (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at det var sånn, at hu fly-dama, sa noe sånt, som at: ‘You don’t think Finland is like Russia, do you?’.
(Noe sånt).
Og da prøvde jeg, å være høflig, (husker jeg).
Og så svarte jeg det, at Finland ikke var som Russland da, (husker jeg).
Men da holdt jeg på å le litt, inni meg, (husker jeg).
For det hotellet, (som jeg hadde vært på), hadde jo vært ‘kjempe-østlig’, (for å si det sånn).
For det var ikke noe ‘liv’, på hotellet.
Og hotellrom-TV-en, hadde ikke noen kanaler, som hadde sendinger, etter klokken 23/24, om kvelden.
Og det var lås, på minibaren.
(Og også dårlig luft.
For det var masse støv, (på hotellrommet), som liksom ‘svirret rundt’, i luften, da.
Antagelig på grunn av dårlig renhold.
Noe sånt).
Men det var jo sånn, at jeg kun var, på det nevnte hotellet, (og på flyplassen), i Finland.
Så jeg fikk jo ikke sett noe, av selve Helsinki, liksom.
(Og jeg har jo heller aldri vært, i Russland).
Så det er egentlig vanskelig for meg, å si noe, angående om, Finland ligner på Russland, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg gikk av flyet, i Munchen.
Så var det sånn, at de middelaldrende finnene, somla, (eller noe sånt), vel.
Uansett, så ble jeg gående bak, hu finske skjønnheten, da.
Og etter at jeg hadde gått ut, av selve flyplassen.
Så var det sånn, at hu finske dama, snudde seg mot meg, husker jeg.
Og så kjefta hu liksom på meg, (eller så stygt på meg), fordi at jeg liksom, fulgte etter henne, da.
(Eller hva hu kan ha ment).
Men jeg var egentlig, i mine egne tanker.
Og jeg visste jo det, at hu fly-dama, skulle besøke typen sin, (i Tyskland), var det vel.
Så jeg mente ikke, å følge etter henne, (eller å gjøre noe galt da), for å si det sånn.
Men etter at hu fly-dama, hadde hatt, en sånn reaksjon, (eller hva man skal kalle det).
Så ble det til, at jeg gikk, en annen vei, (enn den veien hu gikk), da.
(Utafor flyplassen der).
Og da havna jeg, på et tog, som gikk, inn til selve Munchen, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 18: Helsinki
På flyplassen i Helsinki.
Så satt det en ung finne, med langt hår, i turistinformasjonen, (husker jeg).
(Jeg husker, at jeg tenkte det, at han minnet meg, om han med Freddy Krueger t-skjorte, som hadde gått, i ‘klassen’, til Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at de hadde noen slags ‘internett-automater’, på flyplassen, i Helsinki, (husker jeg).
Og jeg husker, at jeg prøvde å søke, (uten å finne ut så mye vel), på en av disse automatene, om de hadde mye albansk mafia osv., (i Finland), husker jeg.
(For jeg trodde, (ihvertfall på den her tiden), at jeg var forfulgt, av noe albansk mafia, eller noe sånt, da.
Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var i 23-24 tida, om kvelden, vel.
Og jeg hadde aldri vært i Finland før.
Og jeg snakket ikke noe finsk.
Så jeg prøvde ikke engang, å finne noe buss, eller t-bane, (eller noe sånt), som gikk, inn til selve Helsinki.
For noe sånt, så jeg ikke noe til der da, (for å si det sånn).
Så jeg måtte etterhvert gi opp, og gikk bort, til han ‘slasken’, i turistinformasjonen, og spurte han, om han kunne booke, et hotellrom for meg, (i Helsinki), da.
Og det gjorde han.
Og så dukket det etterhvert opp, ei taxi-dame, som kjørte meg, til et hotell, like ved flyplassen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På hotellet, så var det sånn, at det var mye støv, på hotellrommet, (husker jeg).
Og det var ikke noe på TV, (rundt midnatt), sånn som jeg husker det.
Og ikke nok med det.
Minibaren, var låst.
Man måtte gå ned, i resepsjonen, for å hente en nøkkel.
Dersom man ønsket, å bruke, minibaren.
Så det var jo som i Sovjet, (husker jeg, at jeg tenkte).
(Eller som i Norge, på 70-tallet, kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Morgenen etter, så gikk jeg ned i lobby-en, (på hotellet), husker jeg.
Det var sånn, at jeg skulle sitte på, med hotellet sin minibuss, til flyplassen, (husker jeg).
(Dette tilbudet, hadde jeg vel kanskje lest om, på en plakat, eller noe sånt).
Og det var en time eller to, før den bussen, skulle kjøre.
Men jeg husker det, at det lå, mange aviser, i hotell-resepsjonen, da.
Og så tok jeg med en av de avisene, og satt meg, i den ganske store lobby-en der, (hvor det stod en del gammeldagse stoler), husker jeg.
Men det var sånn, at jeg ikke tok med den avisen, som var for finner som snakket svensk.
For jeg husker, (fra en gang, som jeg snakket, med noen finske språkreise-damer, på toget, i Brighton, på 80-tallet), at finner, ikke liker svensk.
Så derfor, så turte jeg ikke, å ta med, den eneste svensk-språkelige avisen, som lå der, da.
Men jeg satt istedet, og kikket litt, i en finskspråklig avis, (uten å skjønne noe), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg var, i lobby-en der, så hendte det noe rart, (husker jeg).
En finsk handelsreisende, (eller noe sånt), kom ned trappa.
Og han, var kledd, i en grønn dress, (var det vel), husker jeg.
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
For da lurte jeg på, om det var noe rart, med dette hotellet, (husker jeg).
For selv i Finland, så kler vel ikke de handelsreisende seg, som alver, (tenkte jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste halvtimen, (eller om det var enda lenger), før minibussen, skulle kjøre, til flyplassen.
Så stod jeg ute, i det kalde været, (sammen med en gruppe finner, som også skulle med bussen), husker jeg.
Det var klart vær.
Men det var fortsatt, i februar.
(Eller, helt i begynnelsen, av mars-måned, må vel dette ha vært).
Og det var vel 10-15 minusgrader, kanskje.
(Noe sånt).
Men lufta virka ikke så fuktig, syntes jeg.
Eller, det blåste ihvertfall ikke så mye, (sånn som jeg husker det).
Så det var en fin dag, (må man vel si), selv om det var en del minusgrader, da.
Det var kanskje det, at det var relativt vindstille, som gjorde, at det gikk an, å være utendørs, i en drøy halvtime, (eller hva det var), i det kalde været, før vi fikk gå inn, i minibussen.
Og det var en ganske fin utsikt, (fra utenfor hotellet der, mener jeg å huske).
Det var snø overalt, (på bakken), hvor man kunne se, (sånn som jeg husker det).
Så det var ikke som i Oslo, (vil jeg si), hvor det vel ikke pleier, å være så mye snø lenger, om vinterne.
Jeg hadde aldri vært i Finland før.
Og tidligere, så har jeg tenkt sånn, at Norge, Sverige og Finland.
Det er tre land, som ligger, på rekke og rad, liksom.
Men etter dette hotelloppholdet, så tenker jeg mer sånn, at Finland ligger en del lenger nord, (enn Norge), må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden at alt liksom hadde vært så ‘sovjetisk’, (på flyplassen og hotellet, osv.).
Så sa jeg bare, til minibuss-sjåføren, at jeg skulle av, på den internasjonale delen, av flyplassen.
(For jeg syntes at det var litt rart.
Med han ‘slasken’, (i turistinformasjonen), på flyplassen.
Og med han ‘alven’, (på hotellet), osv., da.).
Så det fristet ikke, å bli værende lenger, i Finland da, (må jeg si).
Det var for mye rart der, (må jeg si).
Og ikke TV, etter midnatt.
Nei, dette var ikke så vestlig, (vil jeg si).
Så jeg hadde fått litt nok, av Finland, etter en natt der, (må jeg si).
Så på flyplassen, så kjøpte jeg bare en billett, til Munchen, (husker jeg).
For det kostet vel bare, et par tusen kroner, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Sari Arokivi
Erik Ribsskog
To: Sari Arokivi/Fwd: Delivery Status Notification (Delay)
>
Subject: Hi Sari,
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
To: sari.arokivi@tost.fi
Cc: Colin Simber <colin.simber@linskills.co.uk>
Content-Type: text/plain; charset=UTF-8the Jobcentre in England is taking me to court.
They say I have sent a lot of sex e-mails to a Jobcentre-staff named
Sarah Bamber.Did I send a lot of sex-letters to you after we met in Brighton, in
the summer of 1989, I was wondering?This is murder of justice.
I also know another Finish dancer now, by the way, named Anna Riski.
We worked together at Arvato, in 2005 and 2006.
She is back in Finland now, I think.
(http://www.kajaanidance.fi/
kajaanin-tanssin-tanssikoulu/ henkilokunta https://www.youtube.com/watch?
v=9JjAQEEZyLc). Maybe you can work together?
Regards,
Erik Ribsskog
