johncons

Stikkord: Securitas

  • Mer fra Norge

    I dag, (lørdag kveld), så dro jeg inn, til Oslo, for å handle mat.

    Bussen i retning Rykkinn, var der, før bussen i retning Oslo.

    (Vanligvis er det omvendt).

    Så jeg trodde, at Oslo-bussen hadde kjørt, (for tidlig), før jeg dukka opp, på den andre siden, av motorveien der.

    Så jeg gikk, for å ta toget.

    Men jeg snudde meg, i tilfelle, at bussen kom.

    Og den kom cirka akkurat, da jeg begynte, å gå, mot toget.

    Så bussen var muligens litt forsinka, da.

    (Eller om den går noen minutter seinere, i helgen.

    Det er mulig, at det er sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    21-bussen, gikk akkurat, da jeg dukket opp, på Aker Brygge.

    Så jeg tok istedet Kjelsås-bussen, og gikk av, ved Gunerius.

    En kar, som gikk av bussen, før meg, (en utlending vel), ble da angrepet, av en nordmann, i en elektrisk rullestol.

    (Midt i, en slags ‘folke-vrimmel’, (der hvor bussen stoppet), må man vel si).

    Nordmannen kjørte på utlendingen, (med rullestolen sin), og utlendingen, så flau/oppgitt ut.

    (Noe sånt).

    Jeg hørte ikke, hva som ble eventuelt ble sagt, (av disse).

    (For jeg hørte, på walkman).

    Men jeg la merke til, at han i rullestolen, seinere stod og venta, på trikken, i retning Stortorvet.

    (Da jeg kom ut, av Kiwi-butikken, (Kiwi Storgata), som ligger, over gata, for Gunerius.

    Og det, var klokka 22.42, står det, på kvitteringa, fra den butikken).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Han utlendingen, (i beige jakke, var det vel), som ble angrepet.

    Han var ganske stor.

    Men han trakk seg liksom, (må man vel si), da han i rullestolen begynte, å kjøre på han.

    Jeg holdt på, å ta fram smart-telefonen, for å ta et bilde.

    Men da var bråket over, (nesten før det hadde begynt), virka det som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Etter dette, så tok jeg en trikk, til Birkelunden.

    Og så gikk jeg, opp til Sannergata.

    Og så tok jeg 21-bussen, til St. Hanshaugen.

    Og så handla jeg, i den nye Prix-butikken der, (som er, i det samme bygget, (Waldemar Thranes gate 5), hvor jeg leide, en hybelleilighet, av Rimi, fra 1996 til 2004).

    Der hadde de kun igjen fem store Pepsi-flasker, (kunne det se ut som).

    Så åpningstilbudet, (på fire store flasker Pepsi), var dårlig planlagt, (må man vel si).

    For de hadde visst bestilt, for lite Pepsi da, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Denne Prix-butikken, var også utsolgt, for to andre ting, som jeg hadde, på handlelappen min.

    (Og det var billig dopapir og billig tortillachips, (husker jeg)).

    Men jeg turte ikke å spørre, den albanske butikklederen, (var det vel), om jeg da kunne få erstatningsvarer, til samme pris.

    Da hadde jeg nok fått, den albanske mafiaen, (eller noe sånt), etter meg, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Å ha tilbud, på fire flasker store Pepsi, i denne butikken, (så trang og jævlig, som denne butikken, er nå).

    Det er for, at kundene, skal få hjerteinnfarkt, (kan det nesten virke som).

    For hu norske kassadama, brukte bare en bås, (av to), i kassa si.

    (Av en eller annen ‘smart’ grunn).

    Så hu fikk ikke slått inn varene, til kunden etter meg, før jeg var ferdig, med å pakke.

    (Så jeg ble stressa, og bare heiv, de siste varene, oppi handlevogna, da.

    Men den vogna, var det ikke noe sted, jeg kunne kjøre, for å stå i fred, og pakke, (må jeg si).

    (Så det var ikke, som på Aldi, (i Kirkdale, i Liverpool), for eksempel, hvor de har en slags pakke-disk/hylle, langs veggen, på utsiden, av kassene).

    Så det var jo, som i England, (må jeg nesten si), hvor butikkene kun bruker, den ene båsen, (i kassa), av en eller annen grunn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg tok så 37-bussen, ned til Jernbanetorget.

    Og jeg gikk inn, på Galleri Oslo, for å ta Rykkinn-bussen, til Høvik.

    Og det var en slags episode, like etter at jeg gikk inn, på Galleri Oslo.

    Noen norske damer, dreiv og liksom kasta, ei neger-jentunge, på hverandre.

    Og ei norsk dame sa, (om negerjenta), at: ‘Det kunne jo ha vært hennes’, (om en annen norsk dame, som var like ved henne, og som vel må ha hørt, hva hu sa, uten å svare noe, vel).

    (Noe sånt).

    For hu neger-jenta, (i 4-5 års-alderen kanskje), gikk rundt, i Galleri Oslo, helt aleine, (så det ut som).

    Og klokka var rundt midnatt, natt til søndag.

    Og akkurat denne dagen, så var det ingen vektere, i senteret.

    (De pleier å henge, midt i senteret, der rullebåndene leder, liksom).

    For jeg tenkte, at jeg skulle si fra, til Securitas, at en liten negerjente, tilsynelatende gikk rundt, helt aleine der.

    (For de norske damene, dreiv visst bare og fjåsa.

    Og brydde seg visst ikke om, at hu negerjenta, gikk rundt aleine der, da.

    Selv om de snakket med/om henne.

    Noe sånt).

    Men da jeg var ved Narvesen-kiosken der, (på Bussterminalen, heter det vel).

    Så så jeg det, at hu negerjenta, gikk bort, til ei svær negerdame.

    Så jeg regna med, at det, var mora.

    Men disse spilte vel ‘street-theater’, (tror jeg), og lot som om at det var, tidligere på dagen, (eller noe sånt), virka det som).

    Det er vel ikke vanlig, at små barn, er oppe, så seint på døgnet, (mener jeg).

    Min lillesøster Pia og jeg, måtte gå å legge oss, i sju-åtte-tida om kvelden ihvertfall, (husker jeg), da vi var, på den alderen, (og bodde, hos mora vår, i Larvik).

    Så her var det nok noe rart, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da jeg kom hjem, (til tidligere Thon hotel Høvik).

    Så lurte jeg på, hvordan jeg skulle gjøre det, med tøyvasken, (husker jeg).

    For jeg hadde bare 20 kroner igjen, på vaskekortet.

    Og en vaskemaskin-vask, koster 20 kroner.

    Og jeg trengte å vaske, både kokvask og 40 graders-vask, da.

    Det ble til, at jeg vaska alt, i samme maskin, på 45 grader, (med forvask).

    Men jeg tenkte på dette, mens maskinen ‘surra’.

    At nå blir det vel nupper, på tennis-skjortene mine.

    (Siden at jeg måtte vaske de, samtidig med håndklærna).

    Og buksa mi krymper vel.

    (Siden at den ble vaska, på litt varmere temperatur, enn jeg vanligvis vasket den på).

    Så nå må jeg vel kjøpe meg ny garderobe, tenkte jeg, (mens vaskemaskinen gikk), da.

    For de har litt dårlig kundeservice, der jeg bor, (på det kontoret, som selger vasketid), liksom.

    (Som jeg har skrevet om, i en klage, til Leieboerforeningen.

    Som jeg har postet om, på bloggen).

    For de er ikke alltid tilstede, på kontoret sitt, (som ligger innenfor kontorene, til ‘superbil-butikken’, blir det vel).

    Og det er litt ‘kjiper’n’, (som de sier), må man vel si.

    For husvert-folka, spiser visst, rundt klokka 12, hver dag.

    (Sa vaktmesteren, da jeg ringte, cirka klokken 14.50, på fredag.

    Siden at det ikke var noe folk, på det kontoret, som stenger, klokken 15).

    Men det står ikke noe skilt der, (ved kontoret/kontorene), om det.

    (Det står bare, at de har åpent, fra 9 til 15, sånn som jeg husker det).

    Og de pleier også, å gå hjem, litt før klokka 15, (ihvertfall på fredagene).

    Men Bærum kalles jo også, for Bærumsbygda.

    Så det er vel sånn, som det er, på landet, da.

    (At det er, litt sånn: ‘F*tta feis’, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, (tirsdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Jeg prøvde å rekke, den bussen, som gikk, klokka 21.57, til Oslo.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Akkurat da jeg gikk, til den bussen, (langs den veien, som bussen kjører).

    Så kom bussen.

    Men den bussen, som går, den andre veien, (til Sandvika), og som heter 151 Rykkinn.

    Den går, noen minutter seinere.

    Så jeg tenkte, at jeg går bare over veien.

    Men så dukka det opp, en svart Audi.

    (Som kjørte, i retning, av Sandvika).

    Men så begynte Audi-en, liksom på en ‘spansk’ en, (det vil si en 180 graders sving), i krysset, (for det tar av en vei, (Glassverkveien), mellom bussholdeplassene, på den sida av veien, som bussen, til Oslo, kjører på).

    Og Audi-en, den hadde liksom parkert, i krysset, (ved en slags skilt-øy, som var, mellom kjørefeltene), må man vel si.

    Så jeg turte ikke, å gå, rett foran Audi-en.

    For den kunne når som helst fortsette, å kjøre, mot Sandvika, da.

    (For den hadde såvidt begynt, på 180 graders-svingen.

    Noe sånt).

    Så jeg gikk da istedet, mot fotgjengerfeltet, (bak Audi-en).

    Men da kjørte Audi-en.

    (Uten at jeg husker, i hvilken retning).

    Og bussen, (mot Rykkinn), dukka opp.

    Så jeg rakk ikke, å gå, om fotgjengerfeltet, likevel.

    Men jeg gikk istedet, rett over veien, (foran en bil, som kjørte, mot Oslo), da.

    (Og rett foran bussen og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg gikk på bussen, så lyste reisekortet mitt rødt.

    Og jeg hadde kjøpt reisetid, på Jernbanetorget t-banestasjon, i går kveld.

    Men det hadde tydeligvis, blitt lagret, som: ‘Sone 2Ø’, (istedet for: ‘2V’).

    Og automaten var også vanskelig.

    For jeg prøvde, å trykke, for: ‘Samme som forrige gang’, liksom.

    Men det godtok ikke maskinen.

    Det kom gang på gang, en feilmelding.

    Og jeg måtte bestille, ved å trykke på masse knapper.

    (På den ‘tungvinte’ måten).

    Og den skjemen, på de maskinene, er ikke en ordentlig ‘touch-skjerm’, vil jeg si.

    Det er mer en slags ‘sensor-skjerm’, muligens.

    Og den ‘blingser’ liksom litt, (må jeg si).

    Men om jeg trykka feil, eller om noen overvåket automaten og tulla.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Buss-sjåføren bare pekte meg bakover i bussen.

    Og jeg gikk av bussen, i Sandvika.

    Og så tok jeg, et Lillestrøm-lokaltoget, til Nasjonalteateret.

    (Og satt meg, på månedskort-vogna).

    Og mens jeg satt, i vogna, så tenkte jeg på, hvordan jeg skulle komme meg tilbake igjen, til Høvik.

    For jeg hadde jo reisekort, for steder som Lillestrøm og Hakadal, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Men Høvik, (hvor jeg bor), er ikke så langt utenfor, sone 1.

    Og jeg hadde jo sone 1, på reisekortet også, (i tillegg til sone 2Ø).

    (Forstod jeg, etter å ha tenkt meg litt om).

    For forrige gang, som jeg prøvde å bytte, et sånt reisekort, som det var litt tid igjen på, på Trafikanten.

    Så fikk jeg ikke refundert, den reisetiden, som var igjen.

    Og dette kortet, (som jeg kjøpte, i går), kosta meg, over 1200 kroner, (for 30 dager).

    Så jeg lurte litt på, om jeg måtte bare holde meg hjemme, på rommet mitt, på Høvik, i en måned.

    Men så tenkte jeg etterhvert, at jeg kunne jo bare gå, fra der jeg bor, (nemlig på Høvik), til sone 1.

    Det er vel ikke så langt, liksom.

    Og hvis jeg går av og på toget, på Høvik stasjon.

    Så er vel det stasjonen, som er rett etter, sone 1.

    Så kanskje det er greit, å ta toget, til og fra Høvik, med sone 1-reisekort, (tenkte jeg, på toget).

    For Høvik togstasjon har vært stengt, så jeg har mest tenkt på bussen, som transport, til og fra sentrum, tidligere.

    (Og da min tremenning Øystein Andersen, bodde, på Hanaborg.

    Så forklarte hans foreldre, (husker jeg), at Hanaborg, var stasjonen, etter sone 1.

    Så de gikk til og fra Lørenskog stasjon, var det vel.

    Og derfor gjorde jeg det og, en gang, for å spare penger, husker jeg.

    Selv om dette var, en gåtur, på cirka 10-15 minutter, da.

    Noe sånt).

    Men billettkontoret, var stengt, på Oslo S., da jeg var der, i dag.

    Så jeg får eventuelt be Trafikanten, (eller noe lignende), om råd, neste gang jeg er, i Oslo.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg gikk, til Kiwi St. Olavs plass.

    Og tenkte jeg skulle kjøpe med meg, en sånn billig First Price-sjokolade, for å ha liggende, (i tilfelle, at jeg ble ‘godtesjuk’), siden at jeg nettopp, har fått penger, fra Nav.

    Men jeg ble overrasket, av at den varen, var tatt ut av esken, og plassert på langs, i hylla.

    (Og med ‘nabo-varene’, for nærme, må jeg si.

    Sånn at det ikke var bare-bare, å legge, en sånn sjokolade, oppi handlekurven.

    Siden at den varen, nesten ‘satt fast’ liksom, i hylla da, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og akkurat, mens jeg prøvde å forstå, hva jeg så, (i hylla).

    Så kom det en ‘Plan-B-fyr’, bak meg, som sa: ‘Unnskyld’.

    Han kom så raskt, og virket så malplassert, at det må ha vært, noe slags gate-teater, vil jeg nok tippe på.

    For akkurat der, hvor denne rare vareplasseringen, var foretatt.

    Så stod det, en hel pall, med vedsekker.

    Plassert sånn, at det bare ble en smal gang, som kundene kunne gå gjennom, for å komme seg, til kassa.

    Og dette er nytt, at det er så trangt der, så jeg ble overrasket, da.

    Men dette tullet med sjokoladen, vedsekk-pallen og han ‘Plan-B’-fyren, må ha vært del, av et slags plott, (vil jeg si), som var beregnet, for meg.

    (Siden at noen overvåker meg, og vet, hva jeg pleier å kjøpe, osv.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og så dukka det opp, ei lita og tynn kineserdame, i kassaområdet.

    Og hu var nok også, noe ‘Plan-B’, vil jeg nok si.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Så tok jeg trikken, til Bogstadveien.

    Og da jeg skulle gå av, så plasserte det seg, en kar, rett bak meg.

    Istedet for å plassere seg, foran den andre døra.

    Det var rimelig spesielt, vil jeg si.

    For det er ikke sånn, på trikken, at det er en dør for utgang, og en dør for inngang, (såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    På t-banen, så står det ihvertfall klistremerker om, at: ‘La folk gå av, før du går på’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På Rema Industrigata, (som jeg har lest om, på nettet, at finnes, og som det var første gang, at jeg handla i, i dag, siden at denne butikken, er åpen, helt til midnatt, mandag til fredag).

    Så var det sånn, at de hadde plassert, en del varer, (det vil si en vare-hylle), rett bak, den ene kassa.

    (Som på Kiwi Karlsrud).

    Men i den kassa, så satt det ingen, (da jeg var der).

    Så den kassa ble muligens bare brukt, i ‘nødsfall’ liksom, (hvis jeg skulle tippe).

    Men likevel en rar løsning, (å ha varer bak kassa), må man vel si.

    (Hvis man ikke er en rar original da, som liker, å puste inn, butikkfolk sin kroppslukt, etter en lang arbeidsdag.

    Eller noe i den duren).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Rema Industrigata, har forresten, bare to kasser, (hvis jeg ikke blingsa).

    Men denne butikken, har samme sortiment, som Rema Lambertseter.

    (For alle Rema-butikker, har samme sortiment, såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Men Rema Lambertseter, har cirka fem ganger, så mange kasser, (som Rema Industrigata), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så Rema Industrigata, har tydeligvis, en del plassproblemer, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Etter dette, så tok jeg Ljabru-trikken, til Jernbanetorget.

    Og jeg sjekket om billettkontoret, var åpent.

    (For jeg tenkte, at jeg skulle klage, på det med reisekortet, og at det hadde blitt feil soner, osv.).

    Men dette kontoret, var stengt, for dagen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Så gikk jeg inn, på Prix.

    Og i dag, så hadde de tilbudsvarene, som de var utsolgt for, i går.

    (Nemlig store flasker Pepsi og Jegerbrød).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    En butikkleder, i 20/30-åra, med mørkt hår, liksom så meg an, mens jeg gikk og handla, på Prix.

    Og da jeg kom til kassa, så var det, et kaos, uten like, må jeg si.

    Det stod 7-8 folk, i køen.

    Og på Rimi, (hvor jeg jobba, fra 1992 til 2004), så lærte vi, at hvis det var mer enn tre kunder, i køen, så skulle vi rope, på en ny kasse.

    Men han Prix-lederen, bare overså dette med køen, og gikk _fra_ kassaområdet, og inn i butikken, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg gadd ikke, å stå, i den ‘klamme’ køen, (med ‘Plan-B-folk’), må jeg si.

    Så jeg gikk og så litt, i butikkhyllene.

    Og så blant annet, at Prix hadde 1.2 kilo pommes frites, til 17-18 kroner.

    Og det er større, (og billigere), pommes frites-poser, enn det Rema og Kiwi har, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så bra, for folk, (som meg), som er arbeidsledige osv., tenkte jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Da jeg gikk til kassa, på nytt.

    Så stod det en neger der, som blant annet bar, på en melkekartong.

    Og han negeren snudde, og gikk inn, i butikken.

    Han kommer nok, opp i ræva på meg, som han på trikken, tenkte jeg.

    Og en ny neger dukka opp, og jeg gikk bak han, i kassa.

    (For å se forskjell, på negre, det er ikke så enkelt alltid, vel.

    Og at det skulle være to negre, som begge kjøpte bare et par ting der, da).

    Men da jeg gikk til kassa, etter han andre negeren, (uten å liksom, gå veldig nærme han).

    Så dukka, neger nummer 1 opp, i ‘ræva’ på meg, (som jeg egentlig hadde forestilt meg, at han kom til å gjøre, da han snudde).

    Så jeg lot også denne negeren, gå før meg.

    Mens jeg sa noe, (til meg selv), om at halve Afrika, handla der, (eller noe sånt).

    Og jeg brydde meg ikke noe om, at han negeren, så på meg, (mens jeg sa det).

    For jeg syntes, at det liksom virka som, at han negeren, var ‘tunet’ til meg, og liksom var, en ‘Plan-B-skuespiller’, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Han som stod i kassa.

    (Istedet for å sitte).

    Det var han svenske/finske fyren, i 50-åra, med lite hår på hue, og med litt hakeskjegg.

    Som hadde slått inn en pakke corn-flakes, (sikkert med en strek-kode, som han har hatt liggende, i kassa, noe som er en skandale, vil jeg si), på min handlelapp, (i mørket der), den første dagen, som jeg handlet, i denne butikken, (etter at det ble Prix).

    (For jeg handlet her, noen ganger, i forfjor høst.

    Like etter at jeg flyttet tilbake, fra England.

    Men da var dette, en Rimi-butikk.

    Og folka som jobba der, satt i kassa, og var stort sett høflige.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Da jeg kom fram til kassa.

    (Etter at kassereren, hadde sagt, sett kurven din der, (eller noe sånt), mens jeg lot han ‘ræv-negeren’, få gjort seg ferdig.

    Så kassereren stressa meg, (og hadde også noen slags fakter vel, med fingeren/hånda si), må jeg si).

    Så hadde jeg ingen bak meg.

    Og jeg sa fra, til kassereren, at jeg ikke ville, at han skulle slå på, noen corn flakes-esker, i dag.

    (For denne corn flakes-skandalen, ville jeg ikke ha, noen repetisjon av, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Kassereren ble da, som de rumpenissene, i Ronja Røverdatter.

    Han skjønte ikke hva jeg mente, med corn flakes-pratinga.

    (Men jeg tenkte, etter at jeg gikk ut av butikken.

    At dette er kanskje noe slags ‘kalifat-skatt’, for dimier, (det vil si nordmenn/ikke-muslimer).

    Det at han svenske/finsken, (som ikke slo på navnet: ‘Kassaleder’, i dag, men istedet slo på navnet: ‘Jon’), bare slår på, en corn flakes-eske ekstra, på lappen, liksom.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Kassereren begynte å prate, med noe slags finsk aksent, eller noe.

    Og jeg spurte, om han forstod norsk.

    (For jeg lurte vel på, om han var finsk eller svensk, da.

    Noe sånt).

    Og han hadde også drevet, med fakter, (istedet for å prate).

    Men svensken/finsken svarte ikke noe.

    Men ei full kone, i 60-åra, gikk inn i kassakøen, feil vei.

    Og hu begynte, å kjefte, på meg.

    (Som sist gang, jeg var, på Kiwi Sandvika kino.

    Da var det, ei ‘spion-dame’, i køen, som begynte, å kjefte, på meg, (da jeg klaget på, (til butikk-folka), at det var en senil gubbe der, som noen liksom hadde satt fra seg, foran inngangsporten)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Mens hu fulle kona, dreiv og skrålte.

    Så dukka han kassalederen, (med halvlangt mørkt hår), opp der.

    Han spurte om hva som skjedde.

    Men jeg fikk ikke sagt noe.

    For hu fulle kona, dreiv og blanda seg, hele tida.

    Så jeg sa til han kassalederen, (som ikke hadde navnskilt, og som ikke ville si, hva han het).

    At jeg kan forklare om det neste gang.

    (Og jeg har også sendt, om dette, til Coop, (per e-post).

    Så at han svensken/finsken, jobber der enda.

    Det er litt rart, må jeg si.

    Og da jeg jobba, på OBS Triaden, som kasserer.

    Så ble vi fortalt, at om det var en kunde, som vi ikke klarte, (som kasserer).

    Så skulle vi rope, på en leder, som kunne ekspedere kunden.

    Men det gjorde ikke, han svensken/finsken, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Butikklederen sa da, at: ‘Jeg ønsker ikke å “sche” deg her igjen’.

    (Noe sånt).

    Han sa det ganske lavt, og han uttalte ordet: ‘Se’, helt feil.

    (Det er mulig, at de uttaler det ordet sånn, i Fredrikstad.

    Men det er vel tvilsomt, det og, tror jeg).

    Så jeg sa til butikklederen, at han ikke prata reint.

    Og spurte han, om hva han sa.

    Og da skjønte jeg, hva butikklederen sa, da.

    Og jeg hadde visst bråka, med kompisen hans, (sa butikklederen).

    (Mens han holdt armen, rundt han svensken/finsken).

    Da syntes jeg, at det ble, som noe ‘pakkis-greier’.

    Så da sa jeg bare, at jeg skulle ta det, med Coop.

    ‘Gjør det du’, sa butikklederen, da.

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg ut, av butikken.

    Jeg studerte togtid-tavla, og så etterhvert det, at det neste toget, til Høvik, gikk en drøy halvtime seinere.

    Så jeg satt meg ned, (inne på Oslo S.), og venta litt.

    Og hu fulle kona, satt seg, på benken bak meg.

    Og bomma en slurk Imsdal, av en nordmann, som satt der.

    (Noe sånt).

    Mens hu sa, at hu bodde, i Esbjerg.

    Og i butikken sa hu, at hu bodde, på Haugenstua.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte henne, i butikken, om hu jobba der.

    (En fleip, om at hu jobba der, gjennom Securitas, for eksempel.

    Siden at hu blanda seg, så mye, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Jeg hadde egentlig lyst til, til å gi, hu fulle kona, en god omgang, med juling.

    (Siden at hu hadde sørget for, at jeg ble ‘bannet’, fra å handle, i en butikk.

    Noe som aldri har skjedd meg tidligere, i mitt 45 og et halvt år gamle liv).

    Men jeg behersket meg, da.

    Og tok bare et selfie-bilde.

    Og da fikk jeg vel med, (hvis jeg ikke tar feil), hu fulle kona, på det bilde, (mens hu drakk, av Imsdal-flaska, som hu hadde bomma).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Men jeg satt der, og venta, på toget.

    Så dukka det søren meg opp, en vasker, der og.

    Så heller ikke på Oslo S., så vasker de, etter stengetid, (virker det som).

    (Vaskeren dytta på noe søppel, med en svaber, forresten).

    De bruker vel maskiner, inne på Oslo S., hvis jeg skulle tippe.

    Så dette var kanskje en Securitas/Plan-B-spion, (eller noe sånt).

    Og han han var veldig nærgående, med svaberen sin, (må jeg si).

    Så jeg måtte flytte foten min da, (mener jeg å huske).

    Og jeg gadd ikke, å sitte der, og bli trakassert lenger.

    Så jeg gikk ut, (etter at han vaskeren, begynte å surre, med svaberen sin, rundt føttene mine), mot plattformen, som Spikkestad-toget, skulle gå fra, 15-20 minutter senere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Da jeg skulle gå ut, på plattformen, (etter å ha gått, ned rullebåndet).

    Så stod det, en Securitas/Plan-B-spion der, med en slags rullings, i kjeften.

    Og han begynte, å snakke til meg.

    Men jeg bare sa, at jeg ikke, var interessert.

    (Det kunne ha vært Warming, (fra militæret, hvor han var lagfører, på lag 3, i tropp 1, som var samme tropp, som jeg var i, i Geværkompaniet, på Terningmoen, juli 1992-kontingent), har jeg tenkt, etter at jeg kom hjem.

    Han har vært skuespiller, på Burger King, ifjor, var det vel, (hvis jeg ikke tar feil).

    Og latt som, at han var full der, (og da oppførte han seg, cirka som hu fulle dama, på Prix, vil jeg si), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    IMG_20160202_225145

    IMG_20160202_225158

    IMG_20160202_234333

    IMG_20160203_001922

  • Arbeiderorientert holdning

    I dag, så var jeg, på NAV Sandvika.

    Og de har ikke skjønt det, som min tidligere arbeidsgiver Matland/OBS Triaden skjønte, på begynnelsen, av 90-tallet.

    Nemlig det å ha en ‘forbrukerorientert holdning’, (som OBS Triaden kalte det, i en stillingsannonse).

    NAV Sandvika, de har istedet en arbeider-orientert holdning, (må jeg si).

    Dette er i forbindelse med hvordan de stenger ‘sjappa’.

    Jeg har vært der en del ganger nå.

    Og NAV Sandvika sier, (på et skilt), at de stenger klokka tre.

    Men cirka 15-20 minutter før klokka tre.

    Så pleier det å dukke opp Securitas-vektere der.

    Og de begynner så å forhøre alle kundene, (som de kaller de arbeidsledige, i England, ihvertfall, (hvor de blir kalt ‘customers’)), om hva de skal, og hvor lang tid de kommer til å bruke, osv.

    Men hvordan kan kundene vite hvor lang tid noe tar på NAV?

    Nei, da må man nesten jobbe på NAV, for å vite, hvor lang tid, som ting tar der, (mener jeg).

    Og selv ikke NAV-ansatte kan vel vite dette nøyaktig, (hvor lang tid, som ting tar, på NAV).

    Nei, her må _inngangsdøren_ stenges, ved åpningstidens slutt, (mener jeg).

    Og så må man la kundene gjøre seg ferdig.

    Og så kan man stenge utgangsdøren, når alle kundene er ferdige.

    Da ville man hatt en _forbrukerorientert holdning_.

    Men NAV har istedet en _arbeiderorientert holdning_, (vil jeg si).

    Så dette er som i Øst-Europa, før Berlinmurens fall, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Da må vi nordmenn si ‘njet’, (mener jeg), når disse kommunistene, (eller hva de er), begynner å tulle.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Bærum, (og Oslo)

    I dag, så var jeg og handla mat, i Sandvika.

    Og jeg gikk inn, på Ultra-butikken, på Sandvika Storsenter.

    Men der hadde de ikke, det billige kneip-brødet.

    (Som kjedene vel selger, for å ha i annonse-bladene sine.

    Eller om det kan være, for å vinne, VG sine matkurv-konkurranser, (eller noe i den duren).

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Når jeg skriver, ‘det billige kneipbrødet’.

    Så mener jeg en type kneipbrød, som finnes, både på Kiwi, Rema og Coop, (vil jeg si).

    Det er en type billig kneipbrød.

    Som er nesten likt, i disse nevnte butikkene, vel.

    (Selv om jeg vel aldri, har rukket, å få kjøpt med meg, Rema sitt billigste kneipbrød.

    For det er ‘alltid’ utsolgt, vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Dette billige kneipbrødet, (som jeg har skrevet om, ovenfor).

    Det kan jeg kalle ‘billig-brød’.

    Og ‘billig-brød’, det koster cirka 6-7 kroner, per brød, hos Kiwi, Rema og Coop.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Før jeg flytta til England.

    Så var det sånn.

    At, på Rimi, så kunne man kjøpe kneip til 5-6 kroner.

    Eller Rimi-brød, til 8-9 kroner.

    Eller Ladegårdens kneipbrød, til 12-13 kroner.

    (Noe sånt).

    Men nå, i ‘våre dager’, så er det enten ‘billig-brød’, eller ikke noe, for meg, (vil jeg si).

    Og grunnen til det.

    Er: Hvor er Rimi-brødet og Ladegårdens kneipbrød blitt av?

    Jeg skjønner at Rema og Coop og Kiwi ikke selger Rimi-brød.

    Men disse kjedene, (eller ihvertfall noen av dem), hadde vel for eksempel Birkebeinerbrød, (eller noen lignende brød, fra en konkurrent, av Bakers).

    Som kosta 10-12 kroner, kanskje.

    (Noe sånt).

    Hvor er Birkebeinerbrødet, til 12 kroner, blitt av nå, liksom?

    Nei, det er forsvunnet, i et sort hull, (i universet), eller noe i den duren, (virker det som).

    Nå er det enten billig-brød, (til 6-7 kroner).

    Ellers, så må man kjøpe et ‘luksus-brød’, til kanskje 25-40 kroner.

    Så brød i mellompris-klassen, (må man vel kalle det, altså brød som koster 10-15 kroner), har visst forsvunnet, fra hele Norge, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og så var jeg innom den Kiwi-butikken, som er like ved kinoen, i Sandvika.

    Men der hadde de heller ikke ‘billig-brød’.

    Så jeg kjøpte bare noe snacks osv., (mens jeg var der, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så gikk jeg innom den Kiwi-butikken, som ligger like ved ‘Sheraton-hotellet’, (som det ble kalt tidligere, det ‘buse-grønne’ hotellet, som kan sees, fra motorveien, mellom Oslo og Drammen).

    (Dette var et hotell, som vel ble bygget, på den tida, som jeg pleide å hjelpe faren min, med å levere køyesenger, (og vannsenger), inne i Oslo.

    (Noe jeg gjorde, (kanskje to-tre ettermiddager, hver måned), fra slutten av 70-tallet og fram til cirka midten av 80-tallet.

    Noe sånt).

    Og faren min pleide ofte, å peke på dette hotellet, (når vi kjørte forbi, på vei hjem, til Drammen/Berger), av en eller annen grunn).

    Og der, så hadde de heller ikke igjen, mer ‘billig-brød’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Når jeg gikk til kassa, (etter å ha plukket med meg noe pære-brus osv., mens jeg var der, liksom).

    Så var ikke betjeningen helt organisert, (i kassa-området), vil jeg si.

    Så jeg tok meg en ekstra sving, (inne i butikken der), da.

    Og da stod det plutselig en vekter, og liksom fleksa, i en midtgang, foran meg, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg tenkte, er dette noe med hu Gulestø-Securitas-dama, (hu kusina til Christell), som ødela vannsenga mi, mot slutten, av 80-tallet?

    (Eller, er dette noe med hu Line Nilsen, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole og Sande videregående.

    Og som nå, er gift, med en kar, (ved navn Refsdal vel), som er en slags ‘høy leder’, i Securitas, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg gikk så til kassa.

    Og så igjen hu svenske kassadama.

    Som hadde et plaster over nesa.

    (Noe jeg også hadde lagt merke til, i butikken, like før jeg så han vekteren.

    For hu kassadama, gikk litt rundt der, (i kassaområdet), og prata, med en kollega, da).

    Og jeg så det, at hu svenske kassadama, også hadde en del sår, (i tillegg til plasteret), i trynet.

    Og jeg spurte henne, om hun hadde falt av, sykkelen sin.

    Og det sa hu, at hu hadde gjort, da.

    Hu sa at det, at det hadde vært ‘halt’.

    Og jeg sa da det, (på veien ut, av butikken), at da jeg bodde i England.

    Så var det en kar, (som var ekspeditør, i en databutikk, i Walton), som også hadde hatt noen lignende sår, i trynet.

    (Og at det var derfor, at jeg tippa, at hu hadde falt av sykkelen sin, da.

    For det hadde han ‘data-butikk-karen’ gjort.

    Husker jeg, at han sa, (rundt nyåret, i år, var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Da jeg jobbet, som butikksjef, i Rimi.

    (Noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til sommeren 2002).

    Så hadde jeg for det meste, ei distriksjef-dame, som het Anne-Katrine Skodvin, (over meg).

    Og hu pleide å si det, (husker jeg), når det gjaldt, det billigste kneipbrødet.

    At dette, var en vare, som ofte ble markedsført, i Rimi sine kundeblader, osv.

    Så Anne-Katrine, hu ville ikke, at Rimi Lambertseter, (som var den første butikken, som jeg jobba, som butikksjef for), skulle bli utsolgt, for dette brød-slaget, (husker jeg).

    (For da ble kundene sure, mente hu.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde jo blitt lært opp, i ‘Rimi-systemet’, av Elisabeth Falkenberg, (som var min butikksjef, (på Rimi Lambertseter), fra 1993 til 1996, vel).

    Og hu hadde kanskje sagt noe sånt, som at disse billige kneipbrødene, (med rød og hvit emballasje), var varer, som butikken, tapte penger på.

    Så disse brødene, holdt det, å bestille kanskje 20 av, hver dag da, (ifølge Falkenberg).

    (Noe sånt).

    Og så kunne vi heller holde av et brød, (og legge det i trappa, opp til kontoret), om morgenen.

    Hvis det var en kunde, som absolutt ville ha, dette billig-brødet, (en dag), da.

    (Pleide Falkenberg å si.

    Noe sånt).

    Mens etter at Anne-Katrine Skodvin ‘kjefta’.

    Så bestilte jeg kanskje 40 om dagen, (altså cirka dobbelt så mange), av de ‘røde’ billig-kneip-brøda, (til Bakers), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Så Norgesgruppen, (som eier Kiwi).

    Eller Rema.

    De burde kanskje ha ansatt Anne-Katrine Skodvin, da.

    Siden at disse kjedene, så ofte er utsolgt, for det billigste brød-slaget.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men i Oslo, så er det enda verre, (må jeg si).

    Før jeg flytta til England.

    Så jobba jeg ganske mye, (i forskjellige Rimi-butikker, i Oslo Øst og Follo).

    Men det hendte noen ganger, at jeg gikk og så litt, i butikkene, i Oslo sentrum.

    Blant annet, så ligger det en Rema-butikk, i Torggata.

    Og hvis jeg, for eksempel var, for å kikke litt, i Claes Ohlson-butikken, i Torggata.

    Så hendte det, at jeg kikka litt, i den Rema-butikken, (som lå i kjelleren, i det samme bygget vel), i ‘samme slengen’.

    Og den butikken, har blitt veldig uoversiktlig, iløpet av de ti årene, (fra 2004 til 2014), som jeg har bodd, i England, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    I går, (tirsdag), så var jeg for eksempel, i denne butikken, (Rema i Torgata).

    Og det var en helt forferdelig opplevelse, (må jeg si).

    Da jeg kom ned trappa, så stod det ei pakistansk kone der.

    (Ved flaskeautomaten).

    Jeg hørte på walkman.

    Og tok en handlekurv.

    (Den ‘vanlige’ typen handlekurv, (uten hjul).

    Var det vel).

    Og disse handlekurvene, stod stablet, ved det jeg trodde, at var inngangen.

    Men det viste seg, å være, der kassene var.

    Så jeg gikk da forbi hu kona, (som stod ved flaskeautomaten).

    Og hu sa noe til meg, (syntes jeg, at det virka som).

    Så jeg tok ut øre-proppene, og spurte henne, hva hu sa.

    Hu sa det, at neste gang, så måtte jeg legge Kiwi-posen, (med varer), i kassa.

    Jeg svarte litt utydelig, at det blir ikke noe neste gang.

    (Etter at jeg hadde gått et stykke, inn i butikken.

    For det, (at jeg må legge andre poser i kassa), det er det første gangen, som jeg har fått høre, i en butikk, (må jeg si).

    Noe sånt).

    Og hu ‘pakkis-kona’, hu hadde et navnskilt, på sin Rema-blazer, (eller hva det var), hvor det stod, ‘Mamma’.

    Så hu het visst ‘Mamma’, da.

    (Noe sånt).

    Noe som firka meg ut litt, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og grunnen til at jeg gikk, til denne Rema-butikken.

    Det var fordi, at jeg ønsket å kjøpe, en ‘vanlig’ en-liter-kartong, med appelsin-juice.

    (Noe de ikke lenger selger, på Kiwi, virker det som).

    Der selger de bare større kartonger.

    (Når det gjelder varer, som har ‘vanlig’ pris, (og ikke ‘luksus-pris’), da.

    For å si det sånn).

    Og de to-liter-kartongene, (til Kiwi/Norgesgruppen), er vanskelige, å helle fra.

    (Det blir en del søl, liksom.

    For å si det sånn).

    Og jeg liker ikke, å sette halv-tomme juice-kartonger, tilbake i kjøleskapet.

    For en gang, som jeg gjorde det, (på Bergeråsen, på 80-tallet).

    Og min stesøster Christell, kom på besøk, for å drikke, av en ‘fontene-dispenser’, (en kopi av ‘Manneken Pis’ vel), som jeg hadde kjøpt, på postordre, (som guttunge, må jeg vel si, at jeg fortsatt var).

    Så var det sånn, at det lå noe grønt mugg, oppi en av de halv-tomme juice-kartongene, (i kjøleskapet ‘mitt’), som jeg lot Christell få drikke appelsin-juice fra, (gjennom dispenseren).

    (Noe sånt).

    Så etter dette, så har jeg vært litt forsiktig, med å sette tilbake, halvtomme forpakninger igjen, i kjøleskapet.

    (Noe sånt).

    Dessuten, så koster disse en liter-kartongene, med appelsin-juice, (hos Rema), kun litt over seks kroner, per pakke.

    Og den appelsin-juice-en, (i disse oransje en-liter-kartongene), smaker også godt, (synes jeg).

    Min ‘lokale’ Rema, (her på Slependen), har kanskje 10-12 ‘faceing-er’, av denne appelsin-juicen, (og er aldri utsolgt, for denne varen, vil jeg si).

    Mens Rema i Torggata, kun har en ‘facing’, (eller noe i den duren), av denne billige juicen.

    (Og det er også et lignende problem, i denne butikken.

    Når det gjelder det billiger dopapiret, (til Rema), mener jeg å huske).

    Så de var utsolgt i går, for denne appelsinjuice-en, da.

    Men jeg plukket med meg noe annet, (mens jeg var der), liksom.

    Og betalte i kassa.

    Og de har fått en ny kassa-type der.

    (Iløpet av den tida, som jeg har bodd, i England.

    Nemlig fra 2004 til 2014).

    Nå står de i kassa der.

    Og de nye kassene, har ikke ‘skille-vegger’.

    (Der hvor kassererne dytter varene).

    Så man får mindre tid, (som kunde), til å pakke, (vil jeg si).

    (Noe jeg vel har klaget på, til Tesco, i England.

    For i England, så bruker de også ofte, sånne kasser.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Jeg kan også ta med, noe om Nasjonalbiblioteket.

    For det første, så står det ‘Universitetsbiblioteket’, (med store bokstaver), hugget inn, i fasaden, på bygget.

    (Noe som er dumt, mener jeg.

    Det er nesten, som at det står et Rema-skilt, på en Rimi-butikk, (vil jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Jeg var på Nasjonalbiblioteket, for første gang, i september, (må det vel ha vært).

    Og da var det ikke så kaldt enda, så jeg hadde ikke på meg jakke.

    Men neste gang jeg gikk dit.

    Så fikk jeg kjeft, av en ‘Securitas-neger’.

    Fordi at jeg ville gå opp trappa der, med jakke, på meg.

    For det var ikke lov, sa han ‘Securitas-negeren’.

    (Enda det var andre lånekunder, som hadde jakke på seg, i andre etasje der, den samme dagen, la jeg merke til).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Og ‘garderobe-greiene’, på Nasjonalbiblioteket, er et kapittel, for seg.

    ‘Securitas-negeren’, ba meg om, å henge jakka mi, på en knagg der, (mener jeg å huske).

    Men hvem i Oslo, vil henge fra seg jakka si, på noen knagger.

    Og så gå langt fra jakka?

    Dette gjorde meg stressa.

    (For jeg tenkte på, at jakka mi, kunne bli stjålet.

    Mens jeg satt og leste i noen bygdebøker, for Svelvik og/eller Strømm, (var det vel), i lese-salen, (i andre etasje), på Nasjonalbiblioteket der).

    Så jeg var ikke lenge, på Nasjonalbiblioteket, denne dagen.

    Og jeg klagde, i andre etasje der.

    På at man måtte ha en tier, for å bruke, på garderobe-skapene.

    (For jeg hadde vel bare sedler, (eller Visa-kort), denne dagen, vel.

    Noe sånt).

    Og da sa ei ‘bibliotek-dame’, at man kunne få låne en polett, i resepsjonen.

    Og da klagde jeg igjen, over at dette ikke var skiltet.

    (For ‘Securitas-negeren’, han pekte ikke, på garderoben, (for meg).

    Han pekte bare på noen ‘skrot-skap’, (må jeg si), som de har stående der, ved knaggene, (istedet for å kaste disse ‘skrot-skapene’, eller hive de inn, på et lager).

    (Noe sånt).

    Og disse ‘skrot-skapene’, har ikke skilt, (på seg), om hvordan man får tak i polett).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Så Nasjonalbiblioteket, de er veldig dårlige, på skilting, da.

    De burde ha store skilt, som forklarer, at man må ta av seg jakka si, (for å gå opp, i andre etasje).

    Og angående hvordan man får tak i poletter, da.

    (Og det er latterlig, (vil jeg si), at det står ‘Universitetsbiblioteket’, på bygningen.

    Men men).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det er også sånn, (på Nasjonalbiblioteket).

    At cirka ti minutter, før de stenger.

    Så går det en Securitas-vakt rundt der.

    Og sier til alle, som sitter og leser mikrofilm, (eller som sitter ved lånekunde-PC-ene).

    At: ‘Nå stenger vi’.

    (Noe sånt).

    Men det er dårlig kundeservice, (mener jeg).

    Her burde de ha sagt dette, over høytaler-anlegget, (mener jeg).

    Securitas-vakter, har sikkerhet, som arbeidsfelt, (og ikke kundeservice), mener jeg.

    Så på Nasjonalbiblioteket.

    Så blir man altså til, en ‘sikkerhets-sak’.

    Om man ikke tar av seg jakka si, (når man går opp en trapp).

    (Noe som er normen, (å ha på seg jakka si), på Hoved-Deichman, for eksempel).

    Eller hvis man er der, (på Nasjonalbiblioteket), til like før de stenger.

    Så vanlig bruk, (må man vel kalle det), av Nasjonalbiblioteket.

    Gjør, at en får oppmerksomhet, fra vektere, da.

    Noe som er feil, mener jeg.

    Vanlig kontakt, mellom Nasjonalbiblioteket og lånekundene.

    Burde vært foretatt, av de bibliotek-utdannede, (og ikke av de sikkerhets-utdannede), mener jeg.

    (For de bibliotek-utdannede, burde vel få opplæring, (på studiestedet sitt og/eller av sin arbeidsgiver), når det gjelder, hvordan de skal behandle kundene, vil jeg nok tippe på).

    Så det er sånn, at man blir trakassert, (av Securitas-vakter), når man går på Nasjonalbiblioteket, (vil jeg si).

    Er dette fordi at Securitas er et svensk firma, (som ikke er så glade i, at Norge, har sine egne nasjonale institusjoner, (for forskjellige ting), osv.).

    Dette kan man lure på, (mener jeg).

    Det er greit, at Nasjonalbiblioteket, har mange gamle, (og verdifulle), bøker.

    (Som de ikke ønsker, at skal bli stjålet).

    Men det er ikke riktig, at ‘vanlige’ nordmenn, skal bli trakassert, (av den grunn).

    (Mener jeg).

    Bare fordi, at man vil gå på, et ‘vanlig’ besøk, på Nasjonalbiblioteket.

    Hva er poenget, med Nasjonalbiblioteket, da?

    Da er dette, (med at de har så fine bøker der), bare en unnskyldning, (vil jeg si), som brukes, for å trakassere folk, (fra det samme landet, som har samlet disse fine bøkene).

    (Da blir det nesten, som i ordtaket, om å hive ut babyen, med badevannet, (vil jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Den dagen, (i oktober, var det vel antagelig).

    Som jeg klagde, på manglende polett-skilting, (på Nasjonalbiblioteket).

    (Jeg klagde, til en bibliotek-dame, i andre etasje der).

    Så klagde jeg også på, at det var rimelig kaldt, å sitte, i lesesalen der, (husker jeg).

    (Det er som at de ønsker, at de som sitter i lesesalen der.

    Skal bli sjuke, (eller noe i den duren), vil jeg nesten si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Og på mandag, (må det vel ha vært).

    Så hadde jeg ikke noen tier, (til garderobe-skapet).

    Og da spurte jeg, hu dama, i resepsjonen.

    Om å få låne, en polett.

    Men da hadde de ikke noen poletter, (svarte hu).

    (Og akkurat da, når hu sa det, så dukka det opp, ei ung dame der, med et nøkkelknippe, med en polett i).

    Og da tok bibliotek-dama ut poletten, av nøkkel-knippet, og lånte meg den.

    Samtidig, mens at hu forklarte, at de hadde en veksle-automat der, (for sedler), ‘rett rundt hjørnet’, (som det vel heller ikke, er skiltet om).

    Så jeg gikk bort, for å se, om veksleautomaten virket.

    (Jeg prøvde, med en tohundre-lapp, som jeg hadde, i lommeboka).

    Og da den virket, så ga jeg hu resepsjons-dama, poletten sin, tilbake.

    Men at de kan skilte, (og svare), at de har poletter, i resepsjonen.

    Og så først ikke ha det!

    Det er jo bare at de tuller med meg.

    At det er Securitas, som tuller med meg, (eller noe i den duren), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Når jeg tenker på poletter, så er det forresten, noe man får.

    Hvis man vinner, på enarmede banditter, i Danmark.

    (For både min mor og min far, (som var skilte), pleide cirka en gang i året kanskje, å dra meg med, på forskjellige typer ferie-reiser, til Danmark, (de årene, som jeg bodde hos dem), under oppveksten.

    Noe sånt).

    Så at de skal ‘mase’, om disse polettene, på Nasjonalbiblioteket, i Norge.

    Er det Nasjonalbiblioteket, på Grønland, eller?

    (Det virker nesten sånn.

    Med disse polettene, de fargede sikkerhetsvaktene, den idiotiske skiltingen, ‘skrot-skapene’ og den kalde lesesalen, osv.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    På den tida, som jeg flytta tilbake igjen, til Liverpool, (fra Sunderland), i 2012.

    Så var jeg en del, i World Museum-bygningen, (eller hva det bygget heter), i Liverpool sentrum.

    Og det var fordi, at City Library, (hoved-biblioteket), for Liverpool, holdt til, i World Museum-bygningen, mens de bygde om.

    (Noe sånt).

    Og der, (hos museumet), så var det sånn.

    At man måtte legge bag-er, i en ‘locker’.

    Men da trengte man hverken poletter eller mynter.

    (Sånn som jeg husker det).

    For å bruke dette skapet.

    Så kanskje disse ‘tomsingene’, hos Nasjonalbiblioteket.

    Burde ta seg en tur, til for eksempel Liverpool, og se hvordan de løser dette problemet, (med bag-er osv.), der.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Og selv i Liverpool, så var det vel lov, å ha på seg jakke, på museumer osv., (mener jeg å huske).

    Så dette.

    (At det ikke er lov, å ha på seg jakke, på Nasjonalbiblioteket).

    Det må vel kalles ‘hysteri’, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Elin Gulestø/Securitas

    Erik Ribsskog


    Christell sin vannseng-ødeleggende kusine?

    Erik Ribsskog Wed, Dec 3, 2014 at 3:24 AM

    To: elin.gulesto@securitas.no

    Cc:
    Politikk Høyre , “anne-kathrine.skodvin”
    , Postmottak Sivilombudsmannen , Akademikerforbundet , “SMK Postmottak (SMK)” , she ,
    Studentombudet UiO , amnestyis
    , “EUteam@amnesty.org”
    , “hv-02.kontakt”

    Heisann,

    er det du som absolutt skulle ligge i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B,
    på Bergeråsen, høsten 1988.

    Sammen med din ektemann.

    (Var dere på bryllupsreise?).

    Dere ødela vannsenga mi.

    Jeg blir nå tulla med overalt og av alle.

    Er det av Securitas, (eller skal man si ‘tyttebær-politiet’ som min
    lagfører, i Geværkompaniet Oppland regiment, Marvin Bricen, kalte
    det).

    Er det fordi at du/dere ikke vil at det skal bli kjent at du ødela en
    vannseng på bryllupsreisen din eller?

    Eller var det en annen person, (dette var samme helg, som din far
    Rasmus Brekke og mor Aagoth Wille, var på besøk, hos min far, i det
    gamle bedehuset, til Strømsgodset menighet, i Rødgata 8, på Gulskogen,
    i Drammen).

    Erik Ribsskog

  • Mer om nettmobbing

    Erik Ribsskog


    Vekteropplæring trinn 1 ID-5197 (20.08.14 – 22.08.14) Oslo

    Erik Ribsskog Fri, Jul 25, 2014 at 4:04 PM

    To: Kurs/OSL/NO/SECURITAS.SEC-NO@securitas.no

    Hei,

    jeg har ikke bestilt denne ‘dritten’ deres.

    Jeg er en tidligere Rimi-butikkleder, som nå bor i England.

    Og har ikke planer om å flytte tilbake til Norge.

    (Overhørte på jobb, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og Kripos har nekta å etterforske.

    Og før de gjør det, så flytter ikke jeg tilbake til Norge.

    Så noe vekter-kurs i Norge, er ikke aktuelt).

    Det er noen som kødder med meg, og bestiller vekterkurs osv., i mitt navn.

    Jeg mener å ha lest, på Facebook, at Line Refsdal f. Nilsen.

    (Som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole, i tre år.

    Og på Sande videregående, i et år).

    At ‘gubben’ hennes, jobber, i Securitas.

    Så kanskje hu kan forklare, om den mobbinga av meg, som foregikk, på ungdomsskolen, osv.

    Kanskje hu skjønner mer om hvem dette kan være.

    Så kanskje kan dere finne ut det, og anmelde disse plagerne, (lurte jeg).

    Erik Ribsskog

    PS.
    Politiet er ikke interessert, i mine anmeldelser, har de sagt.

    Så derfor sender jeg til ‘tyttebærpolitiet’, som min lagfører, under
    førstegangstjenesten, (i Geværkompaniet), Marvin Bricen, kalte
    Securitas.

    Siden dere har tre rundinger, (‘tyttebær’), på draktene deres.

    Noe sånt.
    2014-07-25 13:06 GMT+01:00 <Kurs/OSL/NO/SECURITAS.SEC-NO@securitas.no>:

    Vekteropplæring trinn 1 ID-5197 (20.08.14 – 22.08.14)
    Oslo





    Vekteropplæring trinn 1 ID-5195 (06.08.14
    – 08.08.14) Oslo

    Vi viser til din påmelding til Vekteropplæring
    – trinn 1. Kurset går over 3 dager på dagtid.

    Kurset holdes i lokalene til Securitas AS
    i Urtegata 9 i Oslo, klokken 0830 – 1505 onsdag og torsdag og klokken 0830
    – 1630 fredag

    Det er ikke tilgjengelige parkeringsplasser
    hos Securitas, men det finnes avgiftsbelagte parkeringsplasser i nærområdet.

    Kurset følger de krav som “Forskrifter
    til Lov om vaktvirksomhet”
    § 5 stiller til teoretisk opplæring
    av vaktpersonell, dvs. 15 timer + 50 timer. Vekteropplæring trinn 1gir
    kompetanse


    til deltagelse på vekteropplæring trinn 2.
    Bestått eksamen på kurset er forutsetning.  

    Introduksjonskurset inneholder følgende
    emner:

    * Introduksjon til vaktbransjen

    * Helse, miljø og sikkerhet

    * Brannvern

    * Konflikthåndtering
    * Jus

    * Etikk

    * Førstehjelp

    * Skriftlig prøve/evaluering

    Vennlig hilsen

    Securitas AS
    opplæringsavdelingen

  • Min Bok 2 – Kapittel 64: Mer fra Gøteborg

    Øystein, Glenn, Magne, Kjetil og meg.

    Vi dro en eller to ganger til Liseberg.

    For de fleste av oss var jo Blackjack-spillere, (eller ‘Svarte-Jonas’, som Øystein kalte det spillet).

    For i en spillehall, ganske langt inne, på Liseberg der, så hadde de Blackjack-bord, og sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som vi var på Liseberg, denne ferien.

    Så kom vi tilbake til bilen, som Øystein hadde lånt av faren sin vel.

    Også hadde en plate, som Øystein hadde kjøpt, i en spesial-platebutikk, for heavy-musikk, (var det vel).

    Den hadde bøyd seg skikkelig, i sola da, husker jeg.

    (Der den lå i baksetet av bilen da).

    Så det var varmt disse dagene, må man nok si.

    Så dette var vel kanskje i juli-måned da, i 1991, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nordstan-senteret het forresten det senteret, hvor vi pleide å handle mat, (når vi ikke dro på OBS da).

    Og noe av det rareste, med denne ferien.

    Det var at Øystein og Glenn de ville nesten hver dag, henge i en, (litt luguber vel), spillehall/bule, i andre etasje, på Nordstan-senteret der.

    Et sted hvor vi tre andre, (Magne, Kjetil og jeg), ikke gikk inn døra til, engang.

    Magne, Kjetil og jeg, vi ville heller gå rundt i Gøteborg Sentrum, og kikke på damene kanskje, og sitte og spise noe mat, på en fortausrestaurant, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da vi kjørte på motorveien, fra Askim Camping, og inn til Gøteborg.

    Så var det Øystein som kjørte.

    (Oftest var det vel Glenn som kjørte tror jeg.

    Disse to bytta vel på å kjøre vel).

    Og så begynte plutselig Øystein, å skulle ta feltskifte.

    Også var det en bil, i blindsona hans.

    Som han ikke så da.

    Så Øystein kjørte jo nesten inn i en bil, som lå i blindsona hans da.

    Når han skulle skifte felt, på motorvegen i Gøteborg der da

    Men den bilen som lå i feltet utafor oss, den tuta vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ofte, (eller ihvertfall en gang iblant), så pleide også Glenn, å kjøre feil, i Gøteborg.

    Ihvertfall så hendte det, (et par tre ganger der), at han eller Øystein, tok en 180 graders-sving, midt i veien.

    (Hvis det var lite trafikk der da).

    Og da hendte det, at det smalt fra meg, at dem ‘tok en spansk en’.

    (Som var et kjent uttrykk, fra oppveksten min, på Bergeråsen, husker jeg).

    Men da ble Glenn Hesler sur, husker jeg.

    Og sa, at dem ‘tok en afrikansk en’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, så kjørte vi ved siden av en bil full av svenske damer, som vi vel også sa hei til, gjennom vinduene på bilen, mener jeg å huske.

    Når vi skulle til Nordstan-senteret der en gang vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein og meg, vi pleide jo å ofte å krangle, liksom om hvem som skulle være ‘sjefen’ av oss to, (eller hva man skal kalle det).

    Jeg var jo eldst.

    Men jeg hadde jo ikke lappen og bil.

    Og Øystein hadde jo mye mer penger å rutte med, enn meg.

    Og han hadde også mange flere kamerater osv., ute i Lørenskog der, osv.

    Uansett hva det kom av, så ga Øystein meg et mareritt, på den her turen, husker jeg.

    Så jeg måtte prøve å ta igjen litt.

    For Øystein var så sur og spydig mot meg, på hele turen da.

    Så tilslutt så smalt det vel fra meg, at jeg ikke orka noe mer ‘Øystein-fascisme’, (eller noe sånt).

    For jeg syntes nok at han oppført seg litt som Hitler da, eller noe.

    Og dette ble et fast uttrykk ihvertfall, som Øystein brukte mye selv etterhvert, at det og det, var ‘fascisme’ da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg var jo ganske liberal, så når vi begynte å tulle sånn, og si at det og det var ‘fascisme’.

    Så skulle jeg vel være enda mer morsom da.

    Også begynte jeg å kalle politiet for ‘Gestapo’.

    Og Securitas, (som hadde vaktholdet, på Askim Camping der), for ‘Securitate’ da, (etter noen sikkerhetsstyrker, som de hadde hatt i Romania, før jernteppets fall, noen år før det her da).

    Bare for å være morsom da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På fritida, på campingplassen der, så pleide vi enten å spille badminton eller sjakk.

    Det var vel sånn at Glenn, Øystein og meg, vi spilte alle tre sjakk, ihvertfall vel.

    Og Magne Winnem spilte vel også sjakk.

    Og badminton det spilte vel Magne Winnem, Glenn Hesler og meg, tror jeg.

    Og muligens også Øystein.

    Men om Kjetil Holshagen spilte badminton eller sjakk, det tviler jeg vel litt på vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var noen på den campingplassen, som spilte badminton, med noen kjempestore badminton-racketer, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og det var vel to damer, som var i den Skåne-gjengen, mener jeg vel å huske.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så hang Øystein og jeg, borte ved burgersjappa der, på campingplassen.

    (Av en eller annen grunn).

    Også dukka det opp ei veldig pen svensk tenåringsjente der.

    Som kanskje var så ung at hu dro på ferie, med familien sin.

    Men jeg var vel fortsatt bare 20 år selv, så jeg begynte å tulle litt med hu her svenske jenta da, som var 16-17 år kanskje da.

    Og tok en tulle-samtale, etter en sang, som jeg hadde sett på TV, (og som Kjetil Holshagen hadde digga vel), da jeg bodde på Bergeråsen, (på 80-tallet da).

    Så jeg spurte hu pene jenta da.

    Om, ‘hva heter du då?. Hva heter du då?’.

    (Etter en svensk sang da).

    Også sa jeg sånn, ‘jag heter Lennart. Jag heter Lennart’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da svarte hu pene svenske jenta da, at hu var fra det og det distriktet, i Sverige da.

    (Et sted jeg ikke hadde hørt om før, tror jeg).

    Men hu forklarte det da, at det var ‘et landskap’, da.

    Og spurte, ‘forstår du?’.

    Men da svarte jeg ikke noe.

    For jeg ble litt flau, siden jeg ikke visste hvor det her stedet var da.

    Og hu jenta var kanskje litt ung da, siden jeg regna med at hu var på ferie sammen med foreldra sine kanskje.

    Selv om hu var sånn 16-17 år vel, hvis jeg skulle gjette.

    (Hu så ihvertfall så gammel ut vel.

    Og var veldig pen da).

    Øystein bare stod og så på det her vel.

    Mens jeg tulla da.

    Og hu jenta gikk til TV-stua, eller noe sånt der, kanskje.

    (Hvor vi aldri pleide å henge da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi var i Gøteborg, i 4-5 netter kanskje.

    Og jeg var jo vant til å bo aleine.

    Så det ble litt rart for meg, etterhvert, siden jeg ikke fikk runka og sånn da, (for å være ærlig).

    Så en natt, så prøvde jeg å snike meg inn på herredoen der, for å ta meg ‘en stille Anders da’.

    Men det var litt uvant for meg, å runke på en sånn do.

    Men jeg hadde noe solkrem, (eller noe), som jeg prøvde å ta på pikken, mens jeg runka.

    Men det funka ikke.

    Men jeg mener å høre at noen svensker hørte at jeg runka på doen der da.

    (Selv om dette var midt på natta vel).

    Så dette var en frustrerende ferie, husker jeg.

    For jeg klarte vel ikke å runke til jeg fikk orgasme da, når det var folk overalt, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ble litt sløv, på slutten av den her ferien da.

    Og glemte å betale for burgeren en gang, husker jeg, i burgersjappa, på campingen der, (og sånn), da.

    Og jeg fikk også dårlig mage, på grunn av det svenske brødet vel.

    Så den siste dagen vår der, så var jeg lenge på do.

    (Muligens fordi jeg prøvde å runke igjen kanskje.

    På et toalett på Nordstan-senteret, var dette vel).

    Og da ble Kjetil Holshagen sur, husker jeg, fordi jeg var så lenge på do da.

    Og sa at han og Magne Winnem, (var det vel), hadde møtt masse svenske damer, utafor doen da, mens jeg hadde vært på do, osv.

    Så noe var det ihvertfall.

    Kanskje hu fine, toppløse, lyshåra, svenske dama, i begynnelsen av 20-åra, som Magne Winnem og jeg traff, i begynnelsen av den her ferien.

    Som fikk meg til å bli litt sånn døsig og utilfreds da.

    Hvis det ikke var hu fra Skåne da, som åpna en ølflaske, med kjeften sin, foran meg.

    Eller om det var hu veldig fine ungjenta, som var fra et svensk landskap da.

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Jeg ‘klikka’ uansett litt ihvertfall der, må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at vi lå og solte oss, på badestranda der.

    Og da var det noen damer, fra Sverige, som vi prata med der.

    Og jeg, (var det vel), spurte om det var noen bra utesteder, i Gøteborg.

    Og de damene svarte da, at like ved en kirke, (som jeg spurte om var en stenkirke, noe de bekreftet), så var det et bra utested da.

    Om man ikke hadde noe imot mørkhudede, eller noe, understreket de damene så.

    Jeg svarte ikke noe da.

    Men jeg spurte om det var ved den stenkirken da.

    Men Magne Winnem og jeg, (som var de av oss, som var mest hyppe, på å komme oss ut på byen, om kvelden, i Gøteborg).

    Vi kom oss aldri på noe utested der da.

    For Glenn og Øystein, de hadde ikke lyst til å dra på noe utested.

    Og Magne og jeg, vi da ha tatt drosje eller buss, noe som ble veldig ‘prosjekt’ da, (må man vel si).

    Og å få Glenn og Øystein til å være sjåfører, for Magne og meg, der.

    Hvis vi skulle på diskotek.

    Det kunne vi nok bare glemme, tror jeg.

    Det prøvde vi vel ikke på engang, å få til, tror jeg.

    For de var ganske sure og sære da, under den her ferieturen vel.

    (Og ellers og, til vanlig, til en viss grad, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en klage på at ‘alle’ i Politiet i Oslo, er fra Toten, til Politidirektoratet







    Gmail – Klage på at 'alle' i politiet i Oslo, er fra Toten







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på at ‘alle’ i politiet i Oslo, er fra Toten





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Oct 3, 2010 at 5:56 AM





    To:

    politidirektoratet@politiet.no


    Cc:

    post <post@spesialenheten.no>



    Hei,

    politiet i Oslo, har dårlig rykte.
    Folk som Autopulver-vokalist, Dag Anders Rougseth, aka. Dagga, fra Hamar, har sagt til meg, rundt 2003, at alle i Oslo-politiet "e' frå Toten", (eller hvordan han sa det, på tilgjort Toten-mål).

    Så det som skjer da, er at Toten-politi-folka, de spørr de kriminelle i Oslo, hvordan dem skal gjøre det og det.
    Den såkalte 'mafian' da sikkert, det vil vel si Tveita-gjengen og Toska og de.

    (Og muligens broren min Axel Thomassen).
    Noe sånt.
    Men, disse kriminelle, de har jo ingen forståelse, for Grunnloven og folks rettigheter.
    Så Oslo blir jo da en mafia-kontrollert by.

    Som disse byene i Mexico osv., hvor politiet har gitt opp.
    Her har Politidirektoratet et ansvar mener jeg.
    De skikkelige og dyktige folka, må jobbe i Securitas.
    Fordi opptakssystemet deres kanskje trenger å bli sett gjennom.

    Jeg husker da jeg ville inn på journalisthøyskolen, i 2002, da fikk jeg beskjed, da jeg leverte søknaden, på HiO, på Bislett, at det valget var uaktuelt.
    (Av en sånn mafia-kar da sikkert).

    Så da ble det IT-studiet, på Ingeniørhøyskolen.

    Men nå er min tålmodighet slutt, med det tullet deres, i Oslo og i Norge.
    Så nå får dere rydde opp, og slutte å tro at det holder å lese i leksikon, så ordner alt seg.

    Dere får heller ansette fler folk fra Securitas, så klarer sikkert de å rydde opp.
    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    Hvor jeg har fått det her fra?

    Jo, da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.

    Så hadde jeg en lillebror der, Axel Thomassen, (halvbroren min).

    Og dem leide jeg et rom hos, når jeg hadde et friår fra studier, det andre året jeg bodde i Oslo, (skoleåret 1990/91).

    Og da var broren min Axel 12 år da.

    Og han var veldig opptatt av Tveita-gjengen og Jan Kvalen, (som Axel sa var veldig tøff da), og Karihaugens Krigere, (som han sa at ‘svogeren’ hans, Lars, som var sammen med stesøstera hans Kirsten Ancona, hadde vært med i vel), og at stebrødrene hans, Bjørn og Erik Ancona, hadde en far i den italiensk-amerikanske mafiaen, og at dansker visstnok var ‘Nordens jøder’, og at han beundret utlendinger, for de var mye tøffere enn nordmenn da, (sa Axel, en gang høsten 1990 vel, da han var 11-12 år da, en gang vi gikk sammen, fra kiosken på Furuset-senteret vel, til leiligheten deres, i Høybråtenveien da).

    Sånne ting da.

    Og He-man og Masters of the Universe.

    (Og Skeletorn).

    Og karate-trening.

    Sånne ting, det var min halvbror Axel, opptatt av, på Furuset, (i Høybråtenveien), i Oslo, i 1990 da.

    Så sånn var det.

    Så da fikk jeg første gang høre om Tveita-gjengen og Jan Kvalen og Karihaugens krigere, osv.

    (Som jeg egentlig ikke har hørt så mye mer om seinere, skal jeg være ærlig men.

    Annet enn det jeg har lest i aviser osv.).

    Så Groruddalen er/var nok en egen verden.

    Litt ihvertfall.

    Men men.

    Og i militæret, i Geværkompaniet, i 1992/93, så sa min lagfører, en mulatt vel, (sa ihvertfall Bricen at han var, selv om de andre i militæret, fra distriktene osv., (Schellum osv.), sa at han var ‘neger’), ved navn Marvin Bricen, (broren til Silvanny Bricen, fra TVN osv.), at ‘tyttebærpolitiet’, (som han kalte Securitas, siden de hadde røde sirkler på skuldermerket, på uniformen), det var de som ikke kom inn på politihøyskolen.

    Bricen drev også med nærradioen, på Terningmoen, i Elverum.

    Og derfor, så spurte han meg en gang, om jeg hadde prøvd hasj.

    Som ‘research’, til noe nærradioprogram vel, (sa han ihvertfall).

    Nei, svarte jeg, (som den ærlige sjelen jeg var).

    ‘Har du sett det da’, spurte Bricen da.

    ‘Nei’, svarte jeg på det og da.

    For det hadde jeg ikke.

    Jeg var jo fra Berger i Vestfold så.

    Så der ute var det vel mest vanlig å drikke.

    Men ingen spurte meg i militæret, hvor jeg var fra egentlig.

    De regna vel med, at jeg var fra Furuset/Ellingsrudåsen, siden det var der jeg bodde.

    Men jeg var jo oppvokst i Larvik og på Berger.

    Derfor hadde jeg ikke sett hasj, for eksempel da.

    Selv om søstera mi, Pia, pleide å fly rundt i Oslo og i Drammen, for å kjøpe hasj, sammen med Cecilie Hyde, fra Svelvik, på en her tida, og i årene før, husker jeg.

    (Det var på Blitz i Oslo, i 1989, husker jeg, og fra noen pakistanere, i Tollbugata, i Drammen, det samme skoleåret, husker jeg, 1989/90, når jeg dro på helgebesøk til farmora mi, så møtte jeg Cecilie Hyde og søstera mi i Drammen da.

    Så dro dem med meg, til hu Helene, som var i den pop-gruppa, som covret ‘Take on me’.

    For hu hadde frisørsalong, på Bragernes, (som het ‘Cutting Crew’).

    (Helene Sommer, het vel hu).

    Så dro Hyde med meg og søstera mi, til Tollbugata, i noen nedstille bygårder der, ikke langt fra Drammen Jernbanestasjon, for å kjøpe hasj.

    Men hu fikk ikke kjøpt, av han pakistaneren, i 30-40 åra vel.

    Kanskje han syntes at jeg så for ‘straight’ ut?

    Hva vet jeg).

    Så kanskje Marvin Bricen, trodde at jeg var som en purk, fordi jeg ikke hadde sett hasj, i 1992/93, da jeg var i Geværkompaniet?

    Hva vet jeg.

    Men Bricen, han kjente Toro, (Thor Arild Ødegaard), osv., fra Rimi Bjørndal, (husker jeg at Toro sa).

    Kanskje Bricen er med i Tveita-gjengen, tenker jeg nå.

    For David Hjort, fra Rimi Bjørndal.

    Han pleide å kalle meg for ‘overkonstabel cons’.

    Og det er kanskje ‘Tveita Gjengen-navnet’, på meg, tenker jeg nå.

    Hm.

    At David Hjort var med i Tveita Gjengen/’mafian’ da.

    (Eksdama hans, Linn Korneliussen, (fra Florø), skrev jo til meg, på Facebook, (som jeg har publisert om på bloggen, for en del måneder siden), at David Hjort tok henne med på fest en gang, mens hun var dama hans, i Oslo, (og jobbet i butikken jeg var butikksjef i, på Rimi Nylænde), at på den samme festen, så var også David Toska).

    Hvem vet.

    For han hadde også en del tøffe kamerater.

    Som var kriminelle og ‘deala’ dop, osv.

    Eller hva de sa.

    Men men.

    Og da er kanskje Marvin Bricen og David Hjort, i samme gjeng, tenker jeg nå.

    Men jeg er jo fra Berger i Vestfold, og har ikke skjønt det, at dem egentlig var med i Tveita-gjengen, f.eks.

    Er det sånn dette henger sammen?

    Hvem vet.

    Så jeg prøver nå, å fundere ut, hvordan dette henger sammen da.

    Så vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer fra Helene Sommer, (venninne av min søster Pia Ribsskog, og/eller hennes tidligere bestevenninne Cecilie Hyde.

    (Fra tidlig på 90-tallet, før Diva ble kjent).

    Søstera mi, Pia Ribsskog, sa det, at hu andre i dette bandet Diva, hu var egentlig brunette, men hu likte å farge håret blondt og være Marilyn Monroe-‘look a like’, osv.

    Bare noe jeg tilfeldigvis huska nå):

    PS 3.

    Her er mer fra Sylvani Bricen, (søstera til min lagfører, fra Geværkompaniet, Marvin Bricen, som han klagde litt på, til oss andre gutta på laget, at var ganske fæl å ha som søster, siden hu var så fin, husker jeg at Bricen sa):

    PS 4.

    Her er mer fra min tidligere studiekamerat, (som vel utnyttet meg litt, mens vi studerte sammen, siden jeg måtte gjøre mer arbeid vel, vil jeg si, siden Rougseth, ikke lærte seg å programmere, så alt av programmering, (untatt det mest enkle, vil jeg si), falt på meg, under mange av gruppeoppgavene), fra HiO IU, fra 2002 til 2004, Dag Anders Roughseth, (aka. Dagga), og bandet han er/var vokalist i, Autopulver:

  • Dagens ‘idiot’-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

    Dagens ‘idiot’-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

    I serien av ‘idiot’-kurs, her på johncons-blogg, så har vi i dag kommet til begrepet ‘Tyttebærpolitiet’.

    Jeg pleide også å være idiot, før jeg fikk internett osv.

    Så jeg visste ikke hva det her med tyttebærpolitiet var.

    Det var faktisk laglederen min, i militæret, det siste halve året.

    Jeg var reserve, i infanteriet, etter rekrutten, i tre måneder.

    Paulsen, fikk plassen min, på lag 2, som geværmann 2, sanitets-mann.

    Men etter at en fra Sarpsborg, eller noe, en bryter, skulle overføres til HV, så fikk jeg plassen, som geværmann 1, eller 3, i lag 2.

    Geværmann 1 og 3, har såkalte psycho-rør.

    Det er et anti-panser engangsvåpen, kallt M-72, hvis jeg ikke tar feil:

    To sånne her, var det geværmann 1 og 3, måtte bære på.

    Det er et såkallt ‘bruk og kast’-våpen.

    Det kan bare avfyres en gang, og så må man kaste det.

    Eller man kan la folk som er geværmann 1 og 3, bære rundt på de.

    For det var tomme psycho-rør, som vi bærte på.

    Dette var i tillegg, til en feltspade, bajonett, fire magasin, vannflaske, gassmaske, og AG-3, og feltuniform, truger ofte, feltstøvler, vinterkamuflasje til å ha over den vanlige uniformen.

    Så disse M-72-ene, hang ofte i veien, når man skulle slenge seg ned, i øvelse på fremrykking osv.

    Derav navnet ‘psycho-rør’.

    For da kunne lett bli litt psycho, av disse røra, som alltid hang gæernt.

    Men men.

    Vi fikk bare lov å skyte M-72, en gang, i militæret, for de var så dyre.

    Og da traff jeg en gjennomskutt tanks, på øvingsfeltet, på Terningmoen.

    Hvordan M-72 virker, er at den først sprenger et lite hull i tanksen, og så sprøyter inn noe glødende masse, som brenner opp alle menneskene, som er inne i tanksen.

    Så en tanks, er nok ikke det smarteste stedet å oppholde seg, på en slagmark, vil jeg gjette.

    Det er nok bedre å være vanlig fotsoldat, vil jeg si da.

    Jeg tror det er bedre å få en kule, enn å bli drept av noe sånn glødende masse.

    Men det er hva jeg mistenker da.

    Samme det.

    Videre med idiot-kurset her.

    Det var altså laglederen min, fra januar, til mai vel, Marvin Bricen, som forklarte meg om tyttebærpolitiet.

    Marvin er broren, til Sylvanni Bricen, hun programlederen og sangeren vel.

    Skal jeg se om de er på Google.

    http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=4164243

    Søstra til Bricen, er visst venninne til Mette-Marit, og har vært med i Mette-Marit videoen.

    Hm. Se det, nå begynner det å henge sammen her.

    Hm.

    VG sier at Mette-Marit-videoen er uskyldig, men en broren til en i klassen min, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskolen, Ronald Lund.

    Ronald, han hadde to tvillingbrødre, som het Arnt og Eirik Lund, som gikk en klasse over oss.

    Og begge de, jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg jobbet der.

    Og Eirik Lund, han sa det, at ‘VG juger’.

    Uten å forklare sammenhengen.

    Så jeg tror ikke man helt uten videre kan ta det for god fisk, at Mette-Marit videoen er helt uskyldig.

    Hvor kommer alt rabalderet fra da liksom.

    Men men.

    Det var ganske dårlig idiot-kurs det her i grunnen, for det bare sporer av hele tiden.

    Så sånn er det.

    Skal vi se om vi finner hun søstra til Bricen da.

    Her er hun:

    Jeg tror ikke broren, lagleder Marvin Bricen, er på google.

    Bricen var litt tvilsom, tror jeg, han skulle ha meg med i badstua, i offisersbadstua, etter vinterøvelsen osv.

    Det synes jeg var litt drøyt.

    Men jeg skjønte ikke sånt da.

    Men nå lurer jeg litt, om han var litt tvilsom.

    Jeg ville aldri funnet på å være med på noe sånne tvilsomme greier.

    Jeg bare husker det var litt rart.

    En offiser dukket opp der, og han bare gikk rett ut, da vi satt i badstua, i offiserbadstua, på Terningmoen.

    Men det er ikke min stil, med sånt tull.

    Så jeg skjønte tenkte ikke noe på det, at Bricen var tvilsom da.

    Men jeg synes han sa navnet mitt i søvne en gang, da vi andre var våkne, og etter det, så synes jeg det var litt rart, å ha han som lagleder.

    Men men.

    En fra Brumundal, som var norgesmester i karate.

    Han ga Bricen vannseng.

    Det vil si, at man hiver en bøtte med vann, over personen, mens personen sover.

    Det var fordi, at Bricen skulle jobb-dimme, en måned før oss andre.

    Og da fikk man vannseng da, det var sånn ritual de hadde i miltæret.

    Men men.

    Bricen forklarte meg det her med Tyttebærpolitiet.

    En gang forresten, en fredag, etter endt tjeneste, så tok vi alltid toget tilbake til Oslo.

    Og da var vi på Oslo S, sånn rundt kl 18, eller 19 ca.

    Da var det digg å kjøpe noen bæreposer med mat, og dra hjem og chille.

    Men men.

    En gang, så møtte jeg søstra mi, Pia, da vi var på vei, ned rulletrappa, ut hovedinngangen, på Oslo S.

    Så da gikk jeg tilbake, sammen med søstra mi.

    Og da traff vi Bricen.

    Da var han på vei ned rulletrappa.

    Mens jeg og søstra mi, gikk oppover den vanlige trappa.

    Da sa Bricen, at jeg var ‘Stjerna Ribsskog’.

    For han likte vel søstra mi da.

    Etter det her, så advarte søstra mi meg, mot å være kamerat, med Bricen.

    Men hun sa ikke hvorfor.

    Men men.

    Bricen sa også det en gang, at det ikke var noe kult, sa han, å ha en så pen søster, som Silvanny Bricen.

    Det var fordi at hun var så fin, eller pen da, sa han.

    Og jeg skjønner hva Bricen mente da.

    Fordi jeg hadde en pen stesøster, må man vel kalle henne, Christell Humblen, da jeg vokste opp.

    Og det var heller ikke så artig.

    Søstra mi, tenker jeg bare på som søstra mi, så hun var det ikke noe problem med.

    Men å ha en så pen stesøster, eller hun var vel ikke det engang, siden vi bodde i to forskjellige hus.

    Men hun var dattra til dama til fattern da, som bodde i et annet hus.

    Det var ikke så artig.

    Så jeg skjønner hva Bricen mente med det.

    En gang, så gikk jeg ned til søstra mi, og Christell.

    De var vel sånn 16 år da, kan jeg tenke meg.

    Og jeg var vel 17-18.

    Det var om sommeren, og Christell lå og slappa av, med en ganske stor genser, på terrassen.

    Så begynte hun å banne, eller skrike.

    For hun hadde fått en edderkopp på seg.

    Så skulle jeg hjelpe henne da.

    Men hun er så sexy og delikat, må man vel si.

    Så jeg visste ikke om jeg skulle tørre, å ta henne på armen, der hvor edderkoppen var.

    Kanksje hun ville ha synes at det var uhøflig.

    Så krabba edderkoppen oppover armen, og under genseren.

    Og hva gjør Christell da, mens jeg er 20 cm fra henne.

    Joda, hun vrenger av seg genseren, og har ikke noe under.

    Så jeg bare står rett foran de peneste puppene jeg noengang har sett.

    Helt perfekte, veldig pene og også store pupper, vil jeg si.

    C-skål, vil jeg gjette.

    Og helt perfekt formede.

    Christell løper inn på badet, og blir der lenge.

    Så kommer hun ut, et kvarter senere, eller noe.

    Jeg sa bare unnskyld jeg.

    Jeg vet ikke hvorfor.

    Men det var kanskje fordi jeg ikke fikk tatt bort edderkoppen da.

    Det er mulig.

    En annen gang.

    Så gikk jeg ned til Haldis.

    Dette her var kanskje høsten etter.

    Så da var hun vel 16 eller 17 da.

    Noe sånt.

    Så banker jeg på døra.

    Så er bare Christell hjemme.

    Så dukker hun opp naken, i vinduet, på rommet sitt, som er i første etage.

    Men hun står sånn, at rompa er i været, så den ser man bare toppen av.

    Og puppene, de gjemmer hun, under vinduskarmen.

    Og smiler hun til og med, hvis jeg husker riktig.

    Jeg bare spørr, om fattern var der.

    Men det var han ikke.

    Så bare går jeg hjem da.

    Så det var ikke så snillt, synes jeg, av Christell.

    For hun er veldig pen og sexy eller deilig, må man vel si.

    Så å ha det bildet av henne med rompa i været, men at man bare så det forfra.

    Og gjemte puppene, og smilte.

    Ja det er ikke et syn man glemmer fort da, for å si det sånn.

    Nå synes kanskje noen at jeg er uhøflig, siden jeg skriver sånn her, om dattra til dama til fattern.

    Men, jeg husker konfirmasjonen, til Pia og Christell, våren 1987, var det vel, på forsamlingslokalet ‘Snippen’, på Sand.

    Christell har så stor familie, så man kunne ikke ha konfirmasjonen i et vanlig hus.

    Det var kanskje 50 folk der, fra hennes familie.

    Eller 30 kanskje.

    Noe sånt.

    Og halvparten fra meg og søstra min sin familie.

    Muttern så så pen ut da, husker jeg de andre sa.

    Hun måtte sitte helt på enden av bordet, sammen med meg, og Martin osv.

    Men men.

    Og da gikk teksten i konfirmasjonssangen til Christell sånn, at ‘hun har det vi kaller sex-appeal’.

    Og hun var vel ikke enda 15 år.

    Så det synes jeg var litt drøyt.

    Onkelen min, Håkon, han skrøyt av søstra mi Pia, etter konfirmasjonen, for hun hadde vært litt høytidelig, osv.

    Mens han likte ikke Christell, for hun hadde smilt, og gjort seg til da, mente han.

    Jeg synes de fikk oppføre seg som de ville.

    Men jeg synes den konfirmasjonsangen, om at Christell hadde sex-appeal, var litt drøy.

    Det var ikke det, at hun ikke hadde det.

    Men å synge sånn om 14-åringer, i konfirmasjonen osv., det husker jeg, at jeg reagerte litt på.

    At, hvordan familie er det her liksom.

    Det virket nesten umoralskt, synes jeg.

    Søstra mi, sa også en gang, at hun ville at Christell, skulle ha mange sex-partnere, for det trodde hun bare var sunt, sa hun.

    I bryllupet, til storebroren til Christell, Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, og lillebroren til Viggo.

    Det var vel i sommeren år 2000, tror jeg.

    Da giftet Jan seg, med Hege fra Rødgata.

    Da holdt brudens bror, lillebror, en med mørkt hår, i begynnelsen av 20-årene da vel.

    Også fra Rødgata, på Gulskogen, i Drammen.

    Han holdt tale.

    Med lave og ganske nervøs stemme.

    Da kjefta han på Christell, i den talen.

    Da hadde Christell måttet fortelle han, hvor mange sexpartnere, hun hadde hatt, osv.

    Og det var visst noen og tjue, eller noen og tredve, uten at jeg husker det riktig.

    Det er vel kanskje vanlig for en så pen jente, som ikke hadde hatt noen så veldig seriøse forhold, før hun giftet seg, med Mathias, fra Sverige, var det vel.

    Jeg tror søstra mi, har hatt mange flere sex-partnere, fra hva hun sa selv, rundt 1989, eller 1990.

    Hun parkerte meg i hvertfall.

    Og det vil jeg nok tro at nok gjør fremdeles.

    Men men.

    Men etter at familien har synget at hun har ‘sex-appeal’, i konfirmasjonen.

    Og etter at søstra, eller stesøstra hennes, Pia, altså min søster.

    Etter at Pia aktivt oppmuntret Christell til å få ha mange sexpartnere, og prøvde å påvirke meg og, til at det var sunt for christell å ha mange sexpartnere.

    Etter en sånn oppvekst, så er det vel ikke så gæernt, om hun hadde 20 eller 30 sexpartnere.

    Jeg vet jo godt selv, at mye sånt, kan være sånn petting osv, eller kanksje hun også regna folk hun bare hadde kyssa med osv.

    Hva vet jeg.

    Men det var ikke så galt, tror jeg.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor broren til Hege, skulle si det, i talen, til brudeparet.

    Det var ingen som ville snakke med meg der.

    Så jeg tok kvelden tidlig, det må vel omtrent være den eneste gangen jeg har gjort det.

    Så jeg fikk ikke spurt broren til Hege, hvorfor han kringkastet hvor mange Christell hadde hatt sex med.

    Men hvis noen kjenner han, så kan de jo spørre.

    Så sånn var det.

    Dette idiot-kurset her, skjeier jo helt ut.

    Så jeg får prøve å skjerpe meg.

    Men jeg skjønner hva Bricen mente i hvertfall, da han sa, at han ikke syntes det var bare kult, å ha en så pen søster, som Silvanny.

    Jeg var veldig dårlig, til å gå på ski, i militæret.

    For under oppveksten, så hadde jeg et par gule glassfiberski, som var helt jævlige å gå med.

    De var veldig tråe.

    Så jeg skulka vel ofte skidager og skiturer osv.

    Så jeg sleit skikkelig i militæret.

    Og ble vel ikke så god, til å kjøre for eksempel, ned en bakke, om natta, på vinterøvelse, på Lillehammer, med full oppakning, og AG-3 osv.

    Da tryna jeg mange ganger, ned den bakken, siste kvelden vel, på vinterøvelsen.

    Kanksje ti ganger, på den siste bakken, ned Kvitfjell, eller hvor det var, på Lillehammer.

    Men men, alle kan jo ikke være flinke til å gå på ski.

    Kompanisjef Isefjær, han spurte meg, på siste dagen av vinterøvelsen.

    ‘Har du lært å gå på ski nå da Ribsskog’.

    Jeg måtte jo være ærlig, å si nei.

    Da sa han ikke noe.

    Men det hjalp faktisk litt, med vinterøvelse osv.

    For noen uker etterpå, så klarte jeg faktisk å ta skiskyttermerke.

    Og det var nesten en slags sensasjon, for jeg var den dårligste skiløperen i kompaniet, tror jeg at jeg vil tørre å påstå.

    I hvertfall i nedoverbakker osv.

    Men det her skiskytter-greiene, det var mest i rette løyper.

    Så da var det bare å gå vanlig tempo.

    For noen fra noe stab, eller noe, bare dreiv å subba.

    Og jeg traff på ganske mange av skuddene.

    Så jeg havna på den siste plassen, av de som fikk skiskyttermerke.

    Jeg var litt sliten i militæret.

    Så jeg gikk å la meg med klærna på.

    Som jeg pleide å gjøre noen ganger, hvis jeg var veldig sliten der.

    Og så vekte noen meg, og sa jeg hadde klart merket.

    Så gikk jeg å så på liste, så trodde jeg nesten ikke mine egne øyne.

    Og lagleder, i kanonlaget, Davidsen, mørkt hår, fra Østfold eller Akershus, kanskje.

    Han begynte å surve, da jeg fikk utdelt skiskyttermerke, på troppsoppstillinga, et par uker seinere.

    Da gjorde han et poeng av, at mange av de som gikk oppsamlingsrunden, som jeg var med på, pga. noe vakt eller noe, ikke var så flinke til å gå det de klarte.

    Så jeg husker at han syntes jeg nesten var litt militant.

    Så jeg husker jeg lurte på om han Davidsen var noe nynazist, eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Ja, hva skrev jeg om nå.

    Jo, en god del år, etter førstegangstjenesten, som var i 92/93.

    Det her var etter jeg flytta til Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996.

    Da dukka det opp et postkort, i postkassa, fra Marvin Bricen.

    Et bilde av noen spor i snøen, etter at en amatør-skiløper, hadde tryna fælt, eller noe.

    Det kortet, så ut som noe noen nesten hadde laget selv.

    Hva vet jeg.

    Men det var det siste jeg hørte fra Bricen.

    Jeg skrev ikke brev tilbake, siden han sa navnet mitt i søvne den gangen, og søstra mi, hadde advart meg, mot han.

    Så sånn var det.

    Jo, det Bricen sa om tyttebærpolitiet da.

    Det var, at det var Securitas da.

    Jeg skjønte ikke hva han mente med tyttebærpolitiet.

    Men det var fordi de hadde sånne røde sirkler, på skuldrene da.

    Og han fortsatte å forklare, at det var de, som ikke hadde kommet inn på politiskolen, som ble tyttebærpoliti, eller Securitas-vektere da.

    Så sånn var det.

    Bricen fortalte også en gang, om noe som skjedde i Oslo, at det var mye rasisme.

    Bricen var jo neger, som de sa.

    Men han fortalte oss, at han var mulatt.

    Så han har vel norsk mor da antagelig.

    Han fortalte også, at en gang, så hadde en nabokone betalt han for sex.

    Kom jeg på nå.

    Jeg forteller jo om alt så.

    I tilfellet noe av dette, er en puslespill-bit, som er den mangler, for at jeg skal få rettighetene mine i Norge, for eksempel.

    Vi får se.

    En medsoldat, kanskje han karatemesteren fra Brumundal.

    Eller en annen.

    Han sa at han hadde lest, at en neger, hadde blitt jaga, med kjetting, av en bil, gjennom gatene i Oslo.

    Hva sa Bricen da?

    Det var meg, sa Bricen.

    Det var litt av et sammentreff.

    Men det skjønner jeg jo, at det er ikke så artig, å bli jaget med kjetting, på den måten der.

    Og selv om søstra mi, advarte mot Bricen, så er det mye hun sier, som man nok ikke bør ta for god fisk, etter årene hennes, med rare venninner, i Drammen osv., og usunne venner, må man nok si, i Oslo.

    Hm.

    Og det kortet Bricen sendte meg, med de skisporene, etter en som hadde fallt på ski.

    Det så litt spesiallaget ut, synes jeg.

    Som et vanlig bilde.

    Det så ikke ut som noe mesterverk av et bilde.

    Jeg synes det så ut som et hjemmelaget kort, omtrent.

    Så det synes jeg var litt rart.

    Så jeg tror kanskje søstra mi, kan ha hatt rett i det her, at man burde kanskje være litt skeptisk til Marvin Bricen.

    I hvertfall nå, som jeg leser, at søstra hans kjente, hun Mette-Marit, som man jo vet har brukt mye dop, og spillt i porno, og vært under kontroll, av en 13 år eldre kar, som visstnok nå er et narkovrak, og som Mette-Marit, måtte ringe politet om, for han brøt seg inn i bilen hennes.

    Var det derfor Mette-Marit ønsket å bli sammen med Kronprins Håkon?

    For å få beskyttelse, mot han 13 år eldre kriminelle og kontrollerende narkokaren, som man vel må si, at det virker som at han er.

    Hvem vet.

    Ikke vet jeg.

    Men det er i hvertfall en mulighet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg må nesten ta med et PS her og.

    Det var fra da jeg nettopp hadde flyttet, fra Ellingsrudåsen, ned til Oslo sentrum, tror jeg, på midten av 90-tallet.

    På 90-tallet, så skulle alle være så kule, og gå med de riktige merkeklærene, og høre på den riktige musikken, og lese de riktige bøkene, og gå på de riktige clubene.

    Dette var veldig viktig på 90-tallet, i Oslo, fikk jeg inntrykk av.

    Gratisavisen Natt & Dag, var vel som en slags bibel, for de urbane eller wannabe-urbane og kule Oslofolka.

    Som jeg nok også prøvde å være.

    Jeg syntes vel ikke at jeg var like kul som de som var fra Oslo, så jeg prøvde å skjønne meg på sånne ting som klær og kule utesteder og sånn da.

    For jeg ble liksom aldri kjent med noen folk i Oslo, etter at jeg flyttet fra Abildsø, i 1990.

    Jeg ble sjelden kjent med noen på byen.

    Jeg pleide å gå på byen noen ganger, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrud også.

    Det hendte det ble noen skikkelige pub til pub-runder.

    Eller utested-runder.

    Jeg gikk på steder som So What, Snorre, Barock, Tut og Kjør, Stedet, Apple, eller hva det het, i Kirkegata.

    Og også på et sted i Vika, som het Bollywood, for det hadde jeg lest i Natt og Dag, at var kult.

    Og også på Marylin, før det ble So What.

    Og også på Head On.

    Og Stravinsky, og Tors Hammer, og Manhattan, og det som lå over Manhattan.

    Jeg kom på alle stedene i byen omtrent, vil jeg si.

    Untatt på HeadOn, der hadde jeg noen ganger problemer.

    For de syntes ikke at jeg var kul nok, noen ganger.

    Etter at jeg flyttet til St. Hanshaugen, i 1996, så gikk jeg litt mer på byen, men ikke så mye mer, egentlig.

    En gang, da jeg mistet nattbussen, til Ellingsrudåsen.

    Så var det ganske langt, å ta taxi.

    Så et par ganger faktisk, så gikk jeg til Galleri Oslo.

    Så gikk jeg opp noen trapper der, og fant noen stoler som stod, ganske bortgjemt der.

    Så sov jeg et par-tre timer der, til de første t-banene begynte å gå, på søndag morgen.

    Så jeg var ikke noen pyse, jeg var rimelig kjent med utelivet i Oslo, vil jeg si.

    Selv om jeg ikke kjente så mange der.

    Men jeg var jo i 20-årene, så jeg synes det var greit å sove et par timer der, i fylla, i stedet for å sløse mange penger på taxi.

    Men men.

    Det var aldri noen som begynte å tulle med meg der i hvertfall, det var et ganske lurt sted, vil jeg si.

    Men men.

    Etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, så var det også noen andre steder jeg pleide å gå.

    Det var et par steder på St. Hanshaugen.

    La Boheme, Underwater Pub.

    Selv om jeg ikke gikk på de stedene så ofte.

    Jeg gikk på noen steder på Grunerløkka, med søstra mi, før dette.

    Thorvalds, Schaushallen, Jollys i Storgata, og sikkert fler.

    Jeg gikk med Axel, på Majorstua, et par ganger vel.

    Jeg pleide å gå noen ganger, på Horgans.

    Men det var liksom for sossete, for meg.

    Og noen andre steder, på Majorstua, som jeg ikke husker navnet på.

    Lorry har jeg vært på noen ganger.

    Eilefs landhandleri.

    Blue Monk, mange ganger.

    Seamen, sammen med bruttern osv.

    Studenten, mange ganger sammen med bruttern.

    Baronen, når de andre stedene stengte.

    Et sted med rulletrapp, hvor det pleide å være klesforretnining.

    Rockefeller, på en del konserter og kinoforestillinger osv.

    Og på technoparty, på Rockefeller, ved Blå, på Grunerløkka nesten.

    Technoparty på Chatau Neuf, med David fra Rimi Bjørndal, og vennene hans.

    Og Toro fra Rimi Bjørndal, han var DJ, så vi fikk noen ganger, bli oppført på gjestelista, på techno-fester.

    Så vi kom gratis inn da.

    Selv om Techno ikke var min stil.

    Jeg har alltid likt alternativ Rock osv.

    Så ble jeg med, for jeg hadde ingen venner som likte alternativ rock.

    Så sånn var det.

    Flere steder da.

    Noen steder i Pilestredet, ovenfor Blitz var jeg på.

    Noen steder i lille grensen osv.

    Christiana var jeg vel på en gang.

    Valentinos, sammen med bruttern, og David og dem.

    Stravinsky, sammen med Magne.

    Tiffany og Radio 1 Club og Cats, sammen med Magne osv.

    Cirkus og La Vita, sammen med Magne fra skolen i Drammen.

    Dette var på slutten av 80-tallet osv.

    Ja mange flere steder og.

    Men bare for å prøve å forklare da.

    Men jeg ble aldri kjent med noen folk fra Oslo osv., på de her stedene.

    Selv om det hendte, en fire-fem ganger, at jeg fikk lurt med en dame hjem osv.

    Noe sånt.

    Noen ganger ble jeg kjent med noen folk, men oftest fra steder utenfor Oslo osv.

    Men men.

    En gang, i 1996 ca. kanskje.

    Så gikk jeg på på en utested-runde, eller noe vel, en lørdag.

    Og da, så kom jeg inn på HeadOn, for en gangs skyld.

    Jeg pleide å henge ved den innerste baren der, og drikke halvlitere.

    En gang, så kjøpte jeg en halvliter Fosters, tror jeg.

    Eller en flaske.

    Og da kom det bort en fyr.

    Som sa han hadde vært i Australia, og lurte på hvorfor jeg drakk Fosters, fordi i Australia, så drakk alle XXXX.

    Han spurte på ‘utdritende’ måte.

    Den såkalte Oslo-tonen.

    Så svarte jeg da, at jeg hadde pleid å dra til England, om sommerne, på slutten av 80-tallet.

    Og da hadde jeg pleid å hatt ganske mange penger, så da hadde jeg pleid å kjøpe Fosters øl da.

    Fordi jeg hadde sett noe reklame eller noe kanskje.

    Jeg synes det ølet smakte godt rett og slett.

    Det er kanskje ikke så karakteristiskt, men et helt greit øl, syntes nå jeg da.

    Så var utdritinga ferdig da, og vedkommende gikk tilbake til gruppen sin.

    Jeg traff en dame på HeadOn engang faktisk.

    En lyshåret dame, fra Oslo Vest vel.

    Jeg begynte å prate med henne i baren.

    Og hun tok av seg blusen til og med, og hadde bare en topp på.

    Og spurte hva jeg syntes.

    Men jeg var ikke så frempå alltid, for jeg var vant til å jobbe i butikk, og være høflig og veloppdragen da, så jeg tok vel med meg den instillingen, ut på byen og, så det var ikke så ofte det ble dame på meg.

    Hun dama fortalte, at hun hadde en bestevenninne, og en type.

    Jeg fulgte henne til trikken, sånn var det.

    Natt-trikken.

    Hun fortalte, at hun hadde hatt en bestevenninne, og en type.

    Og hva hadde skjedd.

    Jo bestevenninna, og typen.

    Jeg tror de delte leilighet, alle tre.

    Jo plutselig en dag, så hadde bestevenninna hennes, og typen hennes, fortalt henne, at de ville være sammen, og hun måtte flytte ut.

    Noe sånt.

    Så hun fortalte at det ikke hadde vært noe kult.

    Og det forstår man jo.

    Hun var helt grei, syntes jeg.

    Men jeg var ikke så dreven i å sjekke opp damer da, i hvertfall ikke vestkant, eller Bærumsdamer.

    Så jeg klarte ikke å få telefonnummeret hennes, eller noe.

    Jeg var vel litt kuet da, etter årene i militæret, og på Rimi.

    Ikke som det første året, etter at jeg flytta til Oslo for å studere, da jeg var ganske frampå.

    Men men.

    En annen gang.

    Det var ganske mange modeller osv., som pleide å gå på HeadOn.

    Så noen ganger, så satt jeg og drakk, og så på damene som dansa.

    Eller jeg stod ved et bord da.

    Og en gang, som jeg var veldig full og trøtt.

    Så så jeg på en pen afrikansk, eller mulatt-dame, som dansa, med åletrange svarte skinnbukser, tror jeg det var, på dansegulvet, innerst på HeadOn der.

    Og da så jeg på henne, mens hun vrikka på rumpa.

    Og det tror jeg er eneste gangen, som jeg har mista kontrollen.

    Jeg var veldig full, mener jeg å huske, nesten som i en døs.

    Og jeg så på rompa, på den her finne afrikanske dama da.

    I midten av 20-årene, vil jeg gjette, og veldig slank og pen.

    Så plutselig, så var det som at jeg ble hypnotisert, av den høye, kule musikken, alkoholen, og rompa, til hun her dama, som gikk rundt, i takt med musikken, og hun hadde som sagt, en sexy, trang bukse, som fremheva rumpa hennes.

    Så jeg gikk inn i en slags trance, og plutselig våkna jeg av, at jeg fulgte etter hun dama, på dansegulvet der, og tok henne på rompa.

    Noe så flaut, tror jeg ikke at jeg har opplevd før, jeg ble hypnotisert av rompa hennes, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Hun dama bare skrek litt, skremt, og gikk bort.

    Men jeg tror nok hun har blitt tatt på rumpa før, så jeg tror hun så at jeg våkna og skjønte hva som skjedde, og slutta å ta henne på rompa.

    Men hun gikk av dansegulvet da, og jeg prøvde ikke engang se hvor hun ble av.

    Men jeg kom til meg selv, og drakk opp ølen, og prøvde å oppføre meg normalt da.

    Men noe sånt, har aldri skjedd meg, hverken før eller siden.

    Så det var dama si, som var flink til å vrikke på rompa si, i takt på musikken, det er første gangen jeg hypnotisert hele mitt liv.

    Så den rumpa tror jeg må ha overnaturlige evner, eller noe.

    Jeg prøver å finne på noe vitser, for det er litt flaut å skrive om det her.

    Men jeg lurer på om hun dama kan ha vært Sylvanni Bricen, og at grunnen til at jeg fikk det kortet, fra Bricen, med skispora på osv., kan ha vært noe i forbindelse med at jeg tok søstra hans på rompa.

    Ikke vet jeg.

    Men det var bare en tanke som fallt meg inn nå.

    Jeg skriver jo om alt som har skjedd omtrent, så jeg tenkte jeg fikk ta med det her og, uansett hvor flaut det er.

    Så da får jeg ta med det her og.

    Så da slipper i hvertfall andre å drite seg ut så mye da, når jeg gjør det.

    Noe sånt.

    Vi får se hva som skjer.

    Så blir det spennende å se hva det neste blir, av flaue ting, som jeg finner på å skrive om.

    Vi får se.