Det første året jeg bodde i Oslo, forresten.
(Skoleåret 1989/90).
Da jeg leide av Berit og Gunnar Jorås, på Abildsø.
Så pleide jo Magne Winnem ofte å henge hos meg, i helgene, før vi dro ut på byen.
Vi pleide ofte å gå ut både fredag og lørdag, husker jeg.
Og da ville vi ofte kle oss i dress, men vi prøvde å ikke bruke for mye penger da.
(Selv om jeg må innrømme at hundrelappene gikk ganske radig unna.
En sånn her kveld på byen, så kunne det fort gå 400-500-600 til halvlitere, mat, sigaretter og inngangspenger på diskotekene, husker jeg).
Winnem var jo i militæret, og jobba før det som leder i Rimi.
Og jeg var jo student.
Så vi pleide så og si alltid å ta bussen, ned til Sentrum, fra bussholdeplassen i Dumpa, på Abildsø der, (hvor jeg bodde like ved da), når vi skulle ut på byen.
Og jeg kom på et par ting, i dag, som jeg overhørte, på den bussen, dette året, forresten, på to kvelder i helgene, når Winnem og jeg skulle ut på byen da.
En gang, så var det to tenåringsjenter, som snakka sammen, på den 71-bussen, husker jeg.
Hu ene sa til hu andre at Lars Saabye Christensen, ‘han forfatteren’, som hu vel kalte han.
Han skulle ha fest da.
Og han likte visst det, (virka det som ihvertfall, fra det jeg overhørte, at disse to jentene snakka om), at pur unge tenåringsjenter dukket opp på de her festene hans da.
Hu som fortalte om det her, hu lo litt da, mens hu fortalte om denne festen da, til hu andre jenta, som hu prøvde å overtale, til å bli med henne da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen episode, som hendte, på den 71-bussen, på vei fra Abildsø og ned til Jernbanetorget.
Den var rimelig pinlig, må man vel si.
En gutt, i slutten av tenårene, (eller om han var i begynnelsen av 20-årene), og to damer, på omtrent samme alder vel.
(Som bodde sammen alle tre vel).
De satt på bussen, gode og brisne, ikke langt unna der Winnem og jeg satt da.
Ganske langt bak i bussen.
Hu ene dama fortalte til hu andre, at hu hadde ‘knela’, (som hu vel sa det), når hu hadde hatt sex sammen med han nevnte karen da.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig sa han fulle karen, til meg, om jeg og hu andre dama, på bussen, skulle gjøre noe lignende.
Men jeg syntes, at dette ble veldig pinlig, og var ikke interessert i det, husker jeg, at jeg svarte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fikk forresten heller ikke helt med meg hvordan sex det her var snakk om da.
Men de her folka var så rølpete, fulle og harry.
Så det ble rimelig pinlig det her, må jeg nok si.
Jeg likte ikke å ha så mye åpenhet og oppmerksomhet, mot sexlivet mitt liksom.
Jeg likte heller å være litt diskret om sånne ting, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første året jeg bodde på Ungbo, så dro Wenche og de andre folka som bodde der, meg med, til et ganske kjedelig utested, i Strømmen.
Wenche hadde ei venninne, med lyst hår, som nesten så ut som om hu hadde Downs, må man vel si.
De damene, som dro meg med, til det utestedet, i Strømmen.
De fikk meg også til å bli med hu dama, som så ut som om hu hadde Downs omtrent, ut i en bil, som stod utafor det utestedet, husker jeg.
Jeg husker at vi prata, om noe greier, som hu dama begynte å prate om vel.
Kanskje om noe problemer hu hadde, eller noe.
Men jeg syntes ikke at hu så noe fin ut, så jeg prøvde meg ikke på henne, (for å si det sånn).
Dette med å dra til Strømmen, (med de her Ungbo-folka), det var bare noe jeg ble dratt med på.
Og jeg var jo vant til å gå ut, på de kuleste utestedene, i Oslo, osv.
Så jeg våkna ikke helt av det her utestedet i Strømmen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer forresten på om det foregikk noe, som jeg ikke fikk med meg, rundt hu her dama, som så litt ut som om hu hadde Downs, eller noe, da.
For den neste gangen, som hu som så ut nesten som om hu hadde Downs, var på besøk, hos Wenche, på Ungbo der.
Og jeg satt i stua, og så på TV vel.
Mens de to damene surra rundt der da.
Så smalt det fra hu som så ut som om hu hadde Downs, at hu ‘skulle finne seg en ordentlig gutt’.
(Utenom sammenhengen).
Så det er mulig at det foregikk noe, som jeg ikke fikk med meg, som Wenche og hu med Downs prata om kanskje da.
Men for å være ærlig, jeg var ikke så interessert, for å si det sånn.
Så jeg bare lata som ingenting, og så bare på TV da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, et av de første årene, som jeg bodde i Oslo.
Så satt jeg på med Glenn Hesler og Øystein Andersen i en av varebilene de hadde, mens de dreiv på med spilleautomatfirma.
Det var plass til tre foran, så dette var nok en hvit varebil, som dem hadde, etter at de først hadde hatt en rød Toyota HiAce, som de fikk kjøpt billig, av firmaet til faren til Øystein, (nemlig Tetra Pak, i Oslo Vest/Bærum vel).
Jeg satt på passasjersetet, til høyre.
Det var vel Glenn Hesler som kjørte vel.
Og antagelig Øystein Andersen som satt i midten da, (hvis jeg skulle gjette).
Da vi kjørte forbi Sentralsykehuset i Akershus, som ligger like ved Maxi Skårer der, i Lørenskog.
Så sa Øystein til Glenn, (mens han gliste og lo, mens han prata da), at ‘har du hørt at dem har bytta ut alle vinduene på SIA da?’.
(SIA var en forkortelse for Sentralsykehuset I Akershus, da).
Fordi at så mange folk hadde hoppa ut av vinduene der, fortsatte Øystein.
Det er mulig at Øystein glemte at jeg satt der, eller noe.
For da jeg spurte om hvorfor så mange folk hoppa ut av vinduene der.
(For jeg fikk litt sjokk da, over å høre det her da).
Så svarte ikke hverken Øystein eller Glenn vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men de bare så litt på hverandre kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at på en av varetellingene, på OBS Triaden.
Så sa butikksjef John Ellingsen til Cathrine Løvdahl, som jobba som ekstrahjelp, i frukta, at hu skulle telle, liksom i tospann, med meg, da.
Men det ville ikke Cathrine Løvdahl, (husker jeg at hu svarte, til John Ellingsen).
For hu og hu lyshåra venninna hennes, de skulle telle i frukta da, (husker jeg at hu svarte, til butikksjef John Ellingsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min tremenning, Øystein Andersen, han var jo heavy-fan.
Og han pleide noen ganger å kjøpe heavy-plater, fra en plateforretning, i Gøteborg, på postordre, (må man vel kalle det).
Øystein viste meg postordrekatalogen, til den plateforretningen.
Og sa at de hadde også en plate der, som han trodde, at jeg ville like.
Og det var en sang, med et band som ble kalt Spacemen 3, som het ‘Big City’, vel.
Og den fikk Øystein overtalt meg til å kjøpe da.
En av de ganske mange gangene, som jeg var på besøk hos dem, i Markus Thranes vei, på Hanaborg, i Lørenskog der.
Og det var litt rart, husker jeg.
For alle platene i den katalogen, var heavy-plater da.
Unntatt den ene maxi-singelen, (var det vel), som Øystein overtalte meg til å bestille da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en god del fler ting som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og disse tingene tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
