johncons

Stikkord: Setesdal

  • Min morfars fetter Arne Dørumsgaard, var opptatt av dikteren Hans Henrik Holm. (Fra Gjengangeren 23. oktober 1976)

    opptatt av hans henrik holm

    https://www.nb.no/items/27836a0a3a0a4cba450f3f0bc01221f8?page=1&searchText=dørumsgaard

    PS.

    Hans Henrik Holm var også en, som bar Arne Dørumsgaard, (og min morfar Johannes Ribsskog), sin onkel Asbjørn Dørumsgaard, sin båre, til graven.

    (Eller det var vel sånn, at min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard, ble kremert, (av en eller annen grunn).

    Og at Hans Henrik Holm, hadde en rolle, (som marskalk), i forbindelse med dette.

    Noe sånt).

    Og jeg har også lest at Hans Henrik Holm sine verk, var inspirert, av folkesagn, fra Telemark og Setesdal.

    Holm hadde visst flydd rundt, på gårdene der, som en slags Asbjørnsen, (eller noe lignende), og skrevet ned det folk sa.

    (Noe sånt).

    Og de bøkene, (til Holm), var visst ikke mulige å forstå, uten synonymordlister.

    (For å si det sånn).

    Og det var muligens også sånn, at da min morfar Johannes Ribsskog, skrev om skrømt osv., i en gratulasjons-artikkel, i et festskriv, for sin onkel Asbjørn Dørumsgaard.

    Så hermet muligens min morfar, etter Hans Henrik Holm, (som også skrev en artikkel, i den samme boka), sin skrivestil, (for Holm skrev mye, om nettopp skrømt, sånn som har forstått det).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda mer fra Facebook




    • Erik Ribsskog

      torsdag

      Erik Ribsskog

      • Hei,

        sorry at jeg forstyrrer.

        Jeg prøver å finne to Setesdal-damer, som var i Løkken, sommeren 1996.

        Jeg hadde en rød HiAce.

        Du jobbet som sølvsmed.

        (Hvis det var deg da).

        Du og venninna di drakk ikke øl, og vi var naboer på campingplassen, og vi dro på stranda sammen, en gang.

        Vi skulle spille fotball, men jeg gadd ikke det like vel, for jeg hadde nettopp hatt en kneoperasjon.

        Driver med noe blogg/memoar-prosjekt, så derfor jeg lurer på dette.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

    • Gunvor Edel Rottenikken Åkre

      • Hoooi!!! Ser du etterlyser nåkken jenter frå Setesdal! Det e ikkje meg, men dette ska me finne ut av! Må springe no , men tek det seinare ved høve:) Gunvor E

    • Erik Ribsskog

      for 4 timer siden

      Erik Ribsskog

      • Hei,

        nei jeg så på skattelistene, at du var vel kanskje litt ung, i 1996.

        Jeg syntes dere virka som at dere var 18-19 år eller noe, og ikke 15-16 liksom.

        Så det var litt beroligende å høre at jeg tok feil også, sånn sett.

        Det er kanskje mange lyshårede sølvsmeder i Setesdal.

        Jeg leste at Setesdal hadde mange sølvsmeder på nettet nå.

        Det var jeg ikke klar over fra før av, dessverre.

        Mange takk for svar smile

        Mvh.

        Erik Ribsskog

    • Gunvor Edel Rottenikken Åkre

      • Haha, nei ikkje så rart at du ikkje visste det!
        Men moro at du leite, liker slike prosjekt grin Eg fekk vite det av ei veninne av meg som les bloggen din kvar dag. Då vare det jo action, for me kjenne/veit kemm dei er i Setesdal. Dessutan er det ikkje så mange unge kvinnelege sylvsmedar her. Kan det ha vore ei som heitte Anne? For me har ei på Hasla som er sølvsmed og som må ha vore på den alderen i 96. Minnest du om ho tala kav dialekt?

        Ok, beklage om eg blande meg for mykje! Ha ein topp laurdagskveld ialafal!

    • Erik Ribsskog

      for ca. en time siden

      Erik Ribsskog

      • Hei,

        jeg så jo du og hu Anne Hasla, på bloggen til Hasla, på nettet.

        (På restaurant i Oslo).

        Det var derfor jeg lurte på om det var dere.

        Men hu var jo bare 13 år, (eller noe), i 1996, så jeg på skattelistene.

        Dem hadde pupper og sånn dem jeg møtte i Danmark der, mener jeg å huske.

        Er det vanlig at jentene i Setesdal drar på sykkeltur til Danmark før dem blir konfirmert da?

        Hu lyshåra sa nesten ikke noe.

        Men hu andre, (som jeg lurte på om var deg), hu sa sånn 'ja, si det, du'.

        Mener jeg å huske.

        Og lagde hu en spurtelyd, når hu fikk noe sand i kjeften.

        Også sa hu 'hvis han bare drar nå'.

        For vi skulle spille fotball, (med fotballen min), etter at jeg møtte dem først på campingplassen og så på stranda.

        Men jeg hadde nettopp hatt en kneoperasjon, så jeg fant ut at jeg ikke kunne spille fotball likevel, for jeg hadde vondt i kneet etter å ha gått langt på stranda der, og klatra i noen fæle, svære tyske bunkerser der, osv.

        Så de spilte fotball da.

        Men jeg tror ikke de prata så 'brei' Setesdal-dialekt, sånn som jeg husker det, ihvertfall.

        Mange takk for svar igjen smile

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        PS.

        Hvorfor kaller du deg Rottenikken da.

        Jeg leste på nettet at det var en beryktet kriminell.

        Nesten som Robin Hood?

    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog

      • Altså,

        dere var jo så selvstendige og harmoniske.

        Så at dere skulle være noen fjortisser som hadde rømt hjemmefra, det tenkte jeg ikke på engang.

        Og du sa jo at hu på 13 jobba som sølvsmed.

        Men jeg ser jo at Hasla er en familiebedrift.

        Så det kan jo kanskje ha vært noe sant i det.

        Men det høres rart ut, for hu var jo ikke ferdig på ungdomsskolen engang.

        Og det sier vel loven at man må gå ferdig den.

        Og dessuten så er det vel noen slags aldersgrenser på ferjene til Danmark og, tror jeg.

        Ihvertfall fra Oslo.

        God helg ja, beklager at jeg skriver mye!

        Får ikke penger fra the Jobcentre her i England, av en eller annen grunn, så det blir bare ris på meg.

        Kanskje jeg klarer å klarer å lage risgrøt.

        Vi får se.

        Mvh.

        Erik Ribsskog





  • Mer fra Facebook




    • Erik Ribsskog

      torsdag

      Erik Ribsskog

      • Hei,

        sorry at jeg forstyrrer.

        Jeg prøver å finne to Setesdal-damer, som var i Løkken, sommeren 1996.

        Jeg hadde en rød HiAce.

        Du jobbet som sølvsmed.

        (Hvis det var deg da).

        Du og venninna di drakk ikke øl, og vi var naboer på campingplassen, og vi dro på stranda sammen, en gang.

        Vi skulle spille fotball, men jeg gadd ikke det like vel, for jeg hadde nettopp hatt en kneoperasjon.

        Driver med noe blogg/memoar-prosjekt, så derfor jeg lurer på dette.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

    • Gunvor Edel Rottenikken Åkre

      for 59 minutter siden

      Gunvor Edel Rottenikken Åkre

      • Hoooi!!! Ser du etterlyser nåkken jenter frå Setesdal! Det e ikkje meg, men dette ska me finne ut av! Må springe no , men tek det seinare ved høve:) Gunvor E

    • Erik Ribsskog

      for ca. ett minutt siden

      Erik Ribsskog

      • Hei,

        nei jeg så på skattelistene, at du var vel kanskje litt ung, i 1996.

        Jeg syntes dere virka som at dere var 18-19 år eller noe, og ikke 15-16 liksom.

        Så det var litt beroligende å høre at jeg tok feil også, sånn sett.

        Det er kanskje mange lyshårede sølvsmeder i Setesdal.

        Jeg leste at Setesdal hadde mange sølvsmeder på nettet nå.

        Det var jeg ikke klar over fra før av, dessverre.

        Mange takk for svar smile

        Mvh.

        Erik Ribsskog





  • Min Bok 5 – Kapittel 23: Enda mer fra Danmark

    Da jeg kjørte fra campingplassen, (i Løkken), og de to unge damene fra Setesdal, forresten.

    Så mener jeg å huske det, at jeg overhørte det, at hu av dem, som jeg prata mest med.

    Hu sa til hu med det lyse håret.

    Noe sånt som at, ‘hvis han bare kjører nå, så’.

    (Noe sånt).

    Men jeg følte meg litt dum da, siden jeg ikke kunne spille fotball likevel.

    Grunnet det dårlige kneet mitt.

    Så det ble til at jeg bare kjørte da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte nesten å prate dansk, i butikkene, da jeg var der nede, (husker jeg).

    Jeg begynte å si sånn ‘et halvt friskt brød, takk’, (eller noe sånt).

    Og friskt brød, det betydde fersk brød, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det jeg pleide å spise der.

    (Siden jeg hadde så lite penger, de siste dagene).

    Det var et halvt friskt brød, som jeg kjøpte i en butikk.

    Også kjøpte jeg en billig og god type skinkesalat, (som var i beger, omtrent som rekesalat, i Norge), i en annen butikk, da.

    (Også rev jeg liksom biter av brødet og dyppet det i skinkesalaten, da.

    Noe som smakte godt og var enkelt liksom, da).

    Og dette kostet vel en tier tilsammen, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og det ble jeg ganske mett av, da.

    Og jeg kjøpte nok litt mer mat og drikke og ved siden av og.

    (Ihvertfall de fleste dagene).

    Så dette var liksom det absolutte minimum, av det jeg spiste, der nede, på en dag, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg spurte forresten de damene fra Setesdal, en morgen, hvordan pålegg, som det var smart, å ha med seg, på campingtur, (for jeg var ikke så vant til å være på campingtur, da).

    (Fordi da jeg gikk for å dusje og pusse tenna, osv.

    Så gikk jeg forbi teltet deres, da.

    Var det vel).

    Og da sa hu fra Setesdal, (som snakka mest).

    At, ‘ja, si det, du’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tulla også litt med de Setesdal-damene, siden de ikke drakk.

    (Noe jeg regna med at kom av at de var kristne da, antagelig).

    Også lå det en øl, utafor bilen min vel.

    (Antagelig den samme ølen, som politiet hadde klagd på, da jeg bodde oppe ved den gården der.

    For det frista antagelig ikke så mye, med lunka øl da, antagelig.

    Siden jeg ikke hadde noe kjøleskap der).

    Også tulla jeg, da jeg gikk forbi de her Setesdal-damene, da.

    Og spurte om de ville ha ‘en øl til frokosten’.

    Men det ville de ikke, da.

    Og det svaret hadde jeg egentlig regna med å få og.

    Men jeg prøvde bare å være litt morsom, da.

    Og skøye litt med de her damene, som vel må ha vært omtrent de eneste, på hele campingen, som ikke drakk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kjørte til Hirtshals.

    (Som var en tur på to-tre-fire timer, (eller noe), vel).

    Så kjørte jeg non-stop, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    For jeg hadde kjøpt godt med bensin da, i Løkken.

    Det var det jeg brukte mesteparten av pengene min på der.

    Så jeg kunne nok ha kjøpt litt mindre bensin.

    Og litt mer mat.

    Men jeg hadde ikke noe lyst til å drite meg ut igjen, da.

    Ved å gå tom for bensin, for eksempel.

    Siden jeg hadde kjørt i grøfta, på veien til Løkken, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kjørte fra Løkken til Hirtshals der.

    Så blåste det så fælt, da.

    Så hele bilen holdt på å blåse av veien, da jeg kjørte på en slette der, husker jeg.

    Ihvertfall så merka jeg det at vinden liksom tok tak i bilen, da.

    Men den holdt seg på veien, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller, jeg kjørte vel innom en matbutikk, på veien til Hirtshals, mener jeg å huske.

    Hvor jeg vel brukte mine siste penger, da.

    På noe brød og noe å drikke, vel.

    Men i Hirtshals, så spurte jeg en eldre kar, som satt på en benk der.

    Om man kunne drikke vannet i springen, på et offentlig toalett der, (eller hva det var).

    Og da svarte han gubben, at det vannet, det var jo fra havet der, (mens han pekte ut på Skagerak, da).

    Og det svaret, det ble jeg vel ikke helt overbevist av, (må jeg innrømme).

    For såvidt jeg visste, så var jo Skagerak fylt med saltvann, da.

    Men det sjøvannet, det gikk vel antagelig gjennom en slags renselsesprosess da, (regner jeg med ihvertfall), før det havna i springen der, i Hirtshals, da.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da ferje kom over til Larvik igjen, så husker jeg at jeg hørte på ny Suede-sang, (var det vel), på bilradioen, mens jeg stod i køen, for å kjøre ut av ferjeleiet der, da.

    (Noe sånt).

    Men så ble jeg sannelig vinket inn, av en toller.

    Og han skulle se gjennom hele bilen min, da.

    (Inne i en sånn spesiell bygning, vel).

    Og når dette begynte å ta en del minutter.

    Så sa jeg det, at jeg måtte ringe til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, siden jeg ble forsinka, da.

    For dette var om kvelden da, (husker jeg).

    Og da spurte han tolleren meg rett ut.

    Om jeg hadde noe ulovlig med meg.

    Og da bare forklarte jeg det, at jeg ikke hadde det, da.

    Også fikk jeg kjøre, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så kjørte jeg opp til den bensinstasjonen, som ligger mellom buss-stasjonen og Bøkeskogen, i Larvik der.

    Og der kjøpte jeg blant annet en stor flaske Urge, (husker jeg).

    (På det kredittkortet, som jeg fikk, da jeg kjøpte de to videospillerne vel, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Noe sånt).

    For det så så fristende ut, med Urge da, (husker jeg).

    For jeg jobba jo i matbutikk, så jeg må innrømme at jeg hadde kjøpt noen flasker Urge, når den brusen kom på markedet, mens jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde.

    (For jeg hadde jo gått på markedsføringslinja osv., og vært en del i England, og kjøpt forskjellige ‘ukjente’ brus-slag der.

    Så jeg syntes vel at jeg kunne kjøpe Urge, da.

    Selv om det vel ble sett på som å være en ‘kul’ drikk, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av grunnene til at jeg skulle kjøre ut til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn igjen.

    Det var fordi at hu hadde insistert på det, (før jeg tok ferja til Danmark), vel.

    Og jeg hadde også spurt henne, om det var noe, som jeg skulle kjøpe med for henne, i Danmark.

    (Hvor hu jo var fra).

    Og da ville hu det, at jeg skulle kjøpe med en pose, av en slags te, som ble kalt ‘kinesisk te’, (mener jeg å huske).

    Og det var en ganske billig te-type, da.

    Hvor teen ikke lå i poser, men bare var i løs vekt, da.

    Og det var på det supermarkedet, hvor jeg fant det fluepapiret, (Super-Brugsen?), som jeg også fant den teen, til bestemor Ingeborg da, (hvis jeg husker riktig).

    (Og den teen, den kosta vel bare 10-15 kroner kanskje, for en ganske stor pakke, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Super-Brugsen der, (var det vel), så var de også veldig flinke med frukta, (sånn som det virka som for meg, ihvertfall).

    Jeg hadde jo vært på fruktkurs, osv., et år eller to, før det her.

    Og jeg jobba jo også en del med frukta, på Rimi Bjørndal der, da.

    Så jeg husker det, at jeg ble stående og nesten studere en butikkdame, i 30-40-årene vel, inne på Super-Brugsen der, da.

    Mens hu la opp noen svære og fine kålhuer, (eller noe sånt), var det vel.

    For jeg var så imponert over de danske grønnsakene, da.

    Som var ganske store og fine, (og nokså billige vel), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom tilbake, til bestemor Ingeborg igjen, i Skoleveien, i Nevlunghavn.

    Så hadde hu lagd noe, som jeg bare hadde spist en gang før, (husker jeg).

    Og det var brunost-pizza(!)

    Og det hadde jeg bare spist den gangen, som søstera mi og Cecilie Hyde, hadde invitert meg hjem, til mormora til Cecilie Hyde, i Svelvik.

    Da Cecilie Hyde sin venn, (må man vel kalle han), Stian, (fra Lyche/Depeche-gjengen), i Drammen, hadde lagd den samme retten, (nemlig brunost-pizza da), husker jeg.

    Og jeg spiste vel noen biter, av denne merkelige pizzaen, (må man vel kalle den), som bestemor Ingeborg hadde laget, da.

    (En pizza som vel heller ikke så helt rund ut, vel).

    Siden jeg vel var ganske sulten, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Også kjørte jeg tilbake til Oslo igjen da, dagen etter, (eller noe sånt).

    Og da tror jeg ikke at jeg behøvde å fylle bensin, i Norge, i det hele tatt, før jeg var tilbake, i Oslo.

    Så jeg hadde nok kjøpt rimelig mye bensin, i Løkken der, da.

    Må man nok si.

    Men det viktigste, det var jo å få bilen tilbake til Hirtshals, sånn at jeg kom meg med ferja, over til Larvik igjen, da.

    På den dagen som billetten min gjaldt for da.

    Hadde jeg nok tenkt, mens jeg var i Løkken der, da.

    (Etter at jeg ble jagd fra der jeg stod parkert, ved den gården der).

    Så jeg hadde nok kjøpt litt vel mye bensin, for sikkerhets skyld kanskje, da.

    Muligens fordi at dette var min første tur, med egen bil, til utlandet, osv., da.

    Så sånn var antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Nå glemte jeg det i farta.

    At jeg jo kjørte innom en del steder, på veien tilbake til Oslo og.

    Jeg stakk vel såvidt innom en OBS, (eller noe sånt), som jeg mener å huske at lå langs E18, i Tønsbergsdistriktet vel.

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom til Sande, så tok jeg av til høyre, og kjørte ut mot Berger, da.

    (For jeg hadde jo nettopp fått lappen.

    Og jeg hadde ikke kjørt til Berger, med min egen bil, før).

    Og jeg kjørte innom Kjetil Holshagen og dem, (husker jeg), som bodde ikke så langt unna den bensinstasjonen, som ligger langs E18, i Sande, der avkjøringa til Berger og Svelvik er, da.

    Kjetil Holshagen var ikke hjemme.

    Men mora og stefaren hans var hjemme, da.

    Men jeg skjønte det på dem, at Kjetil Holshagen ikke var så interessert, i å noe mer med meg å gjøre, da.

    Foreldrene hans var nesten litt uvennlige vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Ihvertfall så var de avvisende, (vil jeg si).

    Så det her var litt trist da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjørte så videre, til jeg kom til huset til bestemor Ågot der.

    Men der var det ingen hjemme, da.

    Noe som jeg syntes at også var litt trist, vel.

    (Når jeg først hadde fått meg lappen og bil, liksom).

    Så jeg stakk ned på verkstedet, til bestefar Øivind der, da.

    Men der var det noen folk som jeg ikke visste hvem var, som holdt på.

    Jeg forklarte det, at det var farfaren min, som hadde bygd det verkstedet, i sin tid.

    Og da fikk jeg lov til å komme inn der, for å se litt, da.

    (Av en eldre kar, som produserte noen kjøkken der, var det vel).

    For jeg syntes at det ble dumt, hvis jeg stoppa der, og så ikke fikk komme inn, i hverken huset eller på verkstedet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk inn på kontoret, på verkstedet der.

    (For det var der jeg følte meg mest hjemme, da).

    Og da hørte jeg det, at han eldre karen, (som vel leide av faren min, og onkel Håkon, tror jeg).

    Sa det, til en yngre kollega der, vel.

    At der hadde ikke jeg noe å gjøre.

    Og så heiv han meg ut, av verkstedet der da, (må man vel si).

    Men jeg forklarte det da, (sånn at han skulle skjønne det, at jeg ikke var interessert i papirene hans, for eksempel).

    At på det kontoret, så hadde jeg pleid å sitte, og pakke skruer, som barn.

    Og noen ganger, hvis jeg kjeda meg, så hadde jeg også pleid å tegne noen sånne forskjellige tegninger, på det tre-skrivebordet, som stod inne på kontoret der, da.

    Og jeg viste vel han ‘gubben’ det og da, at den og den tegningen, den hadde jeg tegna, i sin tid, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjørte så videre, mot Svelvik.

    Og akkurat da jeg svingte ut fra ved bestemor Ågot der.

    Så mener jeg at jeg så det, at Hans Martin Fallan.

    (Lillebroren til Carl Fredrik Fallan, fra Min Bok).

    Han kjørte forbi den andre veien, (mot Bergeråsen der), mens han glante skikkelig på meg, (og HiAce-en min), da.

    (Og måpte, (må man vel si), som om han nesten hadde sett et spøkelse, eller noe sånt, vel.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjørte så videre mot Svelvik, og jeg dro innom Rimi-butikken på Skjønnhaug der, da.

    (Som ligger like før man kommer inn til Svelvik sentrum, der).

    For jeg syntes vel nesten at jeg måtte studere den Rimi-butikken litt.

    Siden jeg jo selv jobba som leder, i Rimi.

    Og var fra Berger/Svelvik, da.

    Og Magne Winnem jo pleide å drive med det samme, da selv han jobba, som leder, i Rimi.

    Nemlig å studere andre Rimi-butikker litt, da.

    (Sånn som den gangen som Magne Winnem og jeg dro for å besøke Andre Willassen, på Åskollen, (da han hadde kjøpt den Depeche Mode cd-en, som het ‘Songs of Faith and Devotion’), og Magne Winnem ville studere en Rimi-butikk, som lå mellom Glassverket og Rundtom, (eller noe), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hvem møtte jeg inne på Rimi Skjønnhaug?

    Jo, onkel Håkon, igjen(!)

    Onkel Håkon hadde forflyttet seg fra Nevlunghavn, og tilbake til Bergeråsen, da.

    Og han pleide å handle, på Rimi Skjønnhaug der, da.

    (Hvor også bestemor Ågot pleide å handle, de siste årene, som hu bodde, i ‘Ågot-huset’, da.

    For hu likte ikke hu innvandrer-dama, i butikken, på Sand.

    For hu slo inn for mye på kassa da, mente bestemor Ågot.

    Så bestemor Ågot pleide på den første delen av 90-tallet, å sitte på med onkel Håkon, inn til Rimi-butikken på Skjønnhaug da, når hu skulle handle).

    Onkel Håkon gikk i bar overkropp.

    Og i bare en ola-shorts, vel.

    Så jeg ble nesten litt flau, på hans vegne da, (husker jeg).

    Onkel Håkon kunne fortelle det, at bestemot Ågot, hadde flytta, til sykehjemmet, i Svelvik.

    Noe som var nytt for meg.

    Men jeg spurte onkel Håkon om hvor det sykehjemmet lå igjen, da.

    Og jeg fortalte vel det, at jeg da ville prøve å få besøkt bestemor Ågot der, mens jeg først var i nærheten, da.

    Jeg fortalte også onkel Håkon det, at jeg hadde vært og sett inne på verkstedet der, da.

    (Siden ingen var hjemme i huset).

    Og at jeg hadde prata med en eldre kar der, som var i 50-åra, (eller noe sånt).

    Onkel Håkon, (som vel selv hadde blitt nesten 50 år, på den her tida), retta på meg, og fortalte at han ‘kjøkken-gubben’, var i 70-åra, da.

    Og onkel Håkon likte vel dårlig det, (tror jeg), at jeg hadde dratt innom der, da.

    (Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).

    Onkel Håkon fortalte også det, at det var for det meste han assistenten, (en ung gutt vel), i den Rimi-butikken der, som pleide å bestille varer, (og sånn), da.

    (Noe som han vel mente at var butikksjefen sin oppgave, egentlig.

    Hvis jeg skjønte han riktig, da).

    Etter at jeg vel først hadde forklart det, at grunnen til at jeg dro innom den Rimi-butikken, var fordi at jeg syntes at det var litt artig, å kikke litt, i andre Rimi-butikker også, (siden jeg jo selv jobba, som leder, i en Rimi-butikk), da.

    Liksom for å se hvordan andre Rimi-butikker, løste ditt og datt, av forskjellige utfordringer, i butikken, da.

    (For å liksom få litt ideer og inspirasjon kanskje, da.

    Til hvordan ting og tang kan gjøres, i en Rimi-butikk, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Håkon gikk så bort til kassa, og stakk hjem igjen, vel.

    Mens jeg selv kikka litt mer rundt i den butikken, som jeg mener å huske at var en Prima-butikk, på den tida, som jeg gikk på ungdomsskolen, i Svelvik.

    (Det var ihvertfall den butikken, der de hadde hatt tilbud, på klementiner.

    Den året, som jeg var konfirmant, og noen av oss konfirmantene, fra Berger, (som hadde tatt bussen, inn til Svelvik), kjøpte masse klementiner, som vi kasta noen av, på en neger-prest, fra Sør Afrika, som var innom, på en gudstjeneste, i Svelvik kirke, som var obligatorisk, for oss Berger-konfirmantene, da.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Den butikken ligger forresten også ved siden av Mitsubishi-butikken, til Finn Sand, (mener jeg å huske).

    Og som jeg vel har skrevet om, i Min Bok-bøkene tidligere, så blir Mitsubishi kalt for ‘Svælvik-mærsje’, i Drammens-området, vel

    Siden Finn Sand sin Mitsubishi-butikk er, (eller ihvertfall var), den eneste bilforretningen, i Svelvik, da.

    Og jeg mener også at jeg kjente igjen Nina, (venninna til Linda Moen vel), fra klassen, det andre året, på handel og kontor, på Sande Videregående, i kassa, på Rimi Skjønnhaug der, da.

    (Da jeg gikk ut av den butikken).

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Men hu Nina, hu likte jeg vel aldri noe særlig bra.

    For jeg syntes vel at hu var litt vel rølpete, kanskje.

    Så jeg sa vel ikke hei, eller noe sånt, (tror jeg).

    Og jeg var vel kanskje ikke helt hundre prosent sikker, på at det faktisk var henne, muligens.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dro så videre, til Svelvik sykehjem der, da.

    Som lå liksom bak Svelvik ungdomsskole der, da.

    (Som onkel Håkon, hadde forklart meg, inne i den Rimi-butikken, da).

    Og jeg prata med noen sykepleiersker der, da.

    Og fikk lov av dem, til å besøke bestemor Ågot, som bodde på et lite rom der, da.

    Og på det rommet, så hang mange av bildene osv., fra Ågot-huset, (husker jeg).

    Noe som jeg syntes at var litt rart, (og også litt trist vel), mener jeg å huske.

    Å liksom se de kjente tingene, (negerdama og det egyptiske farao-bildet, osv.), fra Ågot-huset, på noen andre vegger, da.

    Ågot sa noe sånt som, at ‘her bor jeg’.

    Og jeg var vel ikke helt sikker på, om Ågot kjente meg igjen, (for å være helt ærlig).

    For Ågot hadde begynt å bli litt senil, (og pleide å kalle meg Runar, osv.), de siste årene, som jeg bodde, ute på Berger der, da.

    Og plutselig, (mens Ågot viste meg rommet sitt), så bare ‘frøys’ Ågot, og stod helt stille, (uten å si noe), på en rar måte, da.

    Og da lurte jeg på om Ågot kanskje ikke skjønte hvem jeg var, da.

    Og at hu derfor var litt redd for meg, kanskje.

    Så da bare gikk jeg ut de sykepleierskene igjen, (husker jeg).

    Og sa fra til dem, om at jeg dro igjen, da.

    For jeg syntes at Ågot oppførte seg så merkelig, da.

    Så jeg ville ikke uroe henne, liksom.

    I tilfelle hu ikke kjente meg igjen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så kjørte jeg vel rett tilbake til Oslo, og Rimi-leiligheten min, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, vel.

    Etter en omvei, rundt Berger og Svelvik, som ikke ble helt som jeg hadde tenkt meg den, da.

    (Siden ingen lenger bodde, i Ågot-huset, (som nesten var som et slags barndomshjem for meg), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 22: Mer fra Danmark

    Jeg var vel ikke så vant med å være populær, blant damene, i Oslo.

    (Utover på 90-tallet, ihvertfall).

    Så jeg stakk fra de Setesdals-damene litt, husker jeg.

    (Etter at jeg badet, mens de lå og solte seg, da.

    Og da jeg gikk opp fra vannet igjen, så husker jeg det, at hu lyshåra liksom lå og smugkikket på meg, da.

    Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Men jeg sa at jeg ville se på de bunkersene og sånn igjen, da.

    (Noe sånt).

    Og da så jeg vel en dansk dame, som nakenbadet der, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Hvis ikke det var en annen gang, da.

    Jeg bada også en gang som noen dansker var ute i vannet der, og syntes at det nesten var for kaldt til å bade vel, (sånn som jeg skjønte det).

    Før jeg hoppa oppå den bunkersen igjen, da.

    Og en av de danskene, (som bada der), sa vel at jeg var ‘gal’, (eller noe sånt), hvis jeg husker det riktig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg endelig kom tilbake, til campingplassen igjen.

    Så hadde jeg egentlig avtalt å spille fotball, med de to Setesdals-damene, da.

    Men jeg fant ut det, at jeg kneet mitt nok ikke var godt nok trent ennå, (etter operasjonen), til å spille ordentlig fotball, da.

    Så jeg droppa det, da.

    Men jeg lurte på om jeg skulle tilby de her to Setesdals-damene, å sitte på med HiAce-en min, til Hirtshals, (eller noe sånt).

    Men de skulle vel en annen vei, (eller noe), tror jeg.

    Og jeg hadde også en avtalte med resepsjonen, på campingplassen der, om at jeg skulle dra innom der, før jeg dro hjem.

    For det var snakk om at jeg muligens skulle få noen penger, for den kassettspilleren også.

    Siden jeg trodde at den kosta kanskje 800 kroner, (eller noe sånt), da.

    Siden det var en Grundig-kassettspiller, da.

    Og siden jeg trodde at Grundig var kjent for å være et bra merke, da.

    Men da jeg gikk inn i resepsjonen der, så ble jeg nesten kjeppjaget ut derfra og.

    For sånne kassettspillere kostet visst bare et par hundre kroner, (eller noe), mente han som jobbet der, da.

    Så det var rimelig flaut da, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Blant de Holmestrand-folka, så syntes jeg det, at jeg kjente igjen en av dem.

    (En med lyst hår vel).

    Og jeg lurte vel på om han var fra Berger, egentlig.

    Men det som var rart med dem, det var at alle av dem, de bare lå på bakken, og sov, i en klynge liksom, da.

    (Den siste dagen der, vel).

    Som om de sov, inne i et ganske stort telt, da.

    Men de hadde ikke noe telt liksom, da.

    (Det var liksom som at noen hadde stukket av, med teltet deres).

    Så det var rimelig spesielt, husker jeg.

    Og jeg lurte på om de bare lot som at de sov, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og de Holmestrand-folka, de var rimelig ‘på’ meg da, (mener jeg å huske).

    Og de gjorde vel et poeng av det, at jeg drakk ‘vin’, (mener jeg å huske).

    Og jeg mener også at jeg over hørte det, at de kommenterte det, at jeg dusja hver dag.

    Og da overhørte jeg også det, (en gang jeg gikk for å dusje der da), at en annen av dem sa det, at ‘han har sikkert runka, da’.

    (Noe sånt).

    Og når noen av dem, (regner jeg med at det var, ihvertfall), gikk forbi bilen min, en gang.

    Så klagde de på gardinene mine, (mener jeg å huske).

    De sa at de kunne se inn i bilen, selv om jeg hadde gardiner da, (hvis jeg hørte det riktig).

    Så de røde og hvit-stripete gardinene, til Mette Holter, (som jeg fikk av henne, da jeg flytta til Ungbo, i 1991).

    De var ikke noe særlig tess, da.

    Men jeg kunne nesten ikke hengt opp den bikinidama, som jeg fikk som sengesett, av Christell, jula før, (som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    For det dynetrekket var nok litt vel stort, til å henge inne i HiAce-en, (vil jeg si).

    Og det hadde kanskje også sett litt rart ut, å hatt en sånn nakendame, hengende i vinduet til bilen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg hadde HiAce-en parkert, oppe ved den gården, forresten.

    Så pleide jeg å kjøre ned til sentrum, en gang om dagen, (ihvertfall), da.

    Og da pleide jeg å barbere meg, på et ganske stort offentlig toalett, ved buss-stasjonen der, da.

    Og jeg hadde jo ikke barbermaskin, (for den ble jo stjålet, da jeg bodde på Ungbo), så jeg barberte meg med barberhøvel og barberskum, da.

    Og på det toalettet, så pleide det vel ikke å være så mange folk.

    Men en gang, mens jeg stod og baberte meg der, da.

    Så dukket det opp en bussjåfør der, (husker jeg).

    Og han så litt rart på meg da, (syntes jeg at det virka som, ihvertfall).

    Så da jeg spurte han, om det ikke var lov, å barbere seg der, da.

    Men det var det visst da, (svarte han).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 21: Enda mer fra Løkken

    Hvis jeg husker det riktig, så var det en søndag, (hvis det ikke var en mandag), som jeg dro hjem igjen, fra Løkken.

    Ferja gikk vel ganske seint, vel.

    Og jeg panta jo noen tomflasker, sånn at jeg blant annet fikk kjøpt meg en flaske kirsebærvin, på fredagen, og to flasker på lørdagen, (var det vel).

    (Og denne kirsebærvinen, den kosta kanskje 12-13 kroner flaska, da.

    Så det stemte det som Tom fra Lørenskog sa, (i Min Bok 4), at alt var så billig, i Danmark).

    Og den kirsebærvinen, den drakk jeg bak i HiAce-en min, før jeg gikk ut på byen, om kvelden, den siste helgen der, da.

    (For jeg ville vel ikke være på campingplassen der, hele tida, vel.

    For jeg hadde jo satt av litt penger til mat.

    Så da jeg fant alle de tomflaskene der, som noen av gjestene som hadde dratt hjem, hadde lagt igjen, etter seg.

    Så ble det liksom som noen ekstra penger da, som jeg kunne bruke til å kjøpe drikkevarer, osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke så kjent i Løkken.

    Men jeg fant et diskotek som het Pakhuset, hvor det var gratis å komme inn, da.

    Og jeg vet ikke hvorfor Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), mente at det var så bra, i Løkken.

    For på det diskoteket, (som var det eneste ordentlige diskoteket, som jeg klarte å finne der), så var det bare ungdommer da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble kjent med en ung brunette, som satt ved nabobordet, (var det vel), opp i andre etasje, på Pakhuset der.

    Hu var i tenårene, (men det var bare tenåringer der da, vil jeg si), og hu var fra Ingolstad, i Bayern, (der hvor de lager Audi, fortalte hun vel).

    Og bodde i en ferieleilighet, som tilhørte foreldrene til enten hu eller venninna, vel, (hvis jeg skjønte det riktig).

    Og hu holdt med Bayern Munchen da, (mener jeg å huske).

    Jeg begynte å nevne det, at Klinsmann var solgt til Tottenham, (eller noe sånt).

    Og da forklarte hu at Klinsmann var solgt til Tottenham _Hotspurs_, da, (med en litt overlegen tone, må man vel si).

    (Jeg snakker ikke noe bra tysk, så praten gikk vel i en blanding av tysk, dansk, norsk og engelsk, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu fra Ingolstad, (det var mest hu mørkhåra som prata, hu venninna mest bare satt der, vel).

    Hu pekte plutselig på, (eller om hu nikket mot), ei ung blondinne, (var det vel), ute på dansegulvet, (som vi satt like ved), da.

    Og mente at hu bare var ute etter sex da, (eller noe).

    Hu mente at hu kunne se det, på måten hu dansa på da, (var det vel).

    Og da syntes jeg at det her ble litt rart da, (husker jeg).

    For hvordan klarte hu å se det, liksom?

    Hadde hu noen slags synske evner, (eller visste hu om noen slags hemmelige triks, for å klare å se sånt), husker jeg, at jeg begynte å lure på, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tulla litt med der her tyske damene, og begynte å klage litt på alle de svære, tyske bunkersene, som stod plassert overalt langs stranda, i Løkken, da.

    Jeg nevnte vel det, at jeg hadde liggi og solt meg oppå en av de svære bunkersene, (for jeg var bare ute å gikk en tur, langs den lange stranda, (uten badehåndkle muligens), og ville vel kanskje teste kneet mitt litt da, ved å klatre litt i de bunkersene, og sånn, da).

    Og da dukka det opp et hippie-par der, i 20-årene vel, (helt nakne forresten), som løp ut i sjøen for å bade da, (husker jeg).

    Og det fortalte jeg om, til de her tyske jentene, da.

    Og da lo de litt vel, (mener jeg å huske, ihvertfall), og sa vel noe sånt som at det var kjent at det bodde hippier, i eller rundt de bunkersene, i Løkken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dagen etter, på lørdagskvelden, (må det vel ha vært).

    Så hadde en svær gjeng, på 7-8, svenske ‘grabbar’, (eller hvor mange det var igjen), slått leir, like ved HiAce-en min, da.

    Og disse dro meg, (mer eller mindre), ut av bilen min, (etter at jeg hadde begynt å drikke), og fikk meg til å sette meg ned ved deres campingbord, for å preike, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De svenskene, de prata om alt mulig, da.

    Og jeg mobba dem vel litt, for at Norge pleide å gjøre det bedre, enn Sverige, i vinteridrett osv., på den her tida, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Plutselig så spurte en av svenskene, om han kunne få en smak, av kirsebærvinen min, i en kopp eller et glass, som han hadde, da.

    Og jeg sa at det var greit, da.

    For jeg hadde vel forklart det, at det her var noe slags billig kirsebærvin, som bare kosta 12-13 kroner flaska, (eller noe), men som jeg syntes at var grei, å drikke, på en campingplass, (siden jeg ikke hadde noe kjøleskap, og heller ikke hadde så mye penger), da.

    Men da jeg skulle helle litt kirsebærvin, oppi koppen, til han svensken.

    Så visste det seg det, at flaska mi, nesten var tom, da.

    Så jeg måtte gå å hente den andre flaska med kirsebærvin, (som jeg hadde kjøpt den dagen, for de tomflaskene, som jeg hadde funnet der), som jeg hadde liggende, bak i HiAce-en, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så begynte de svenskene å bable om at de kanskje skulle ut på byen.

    Men at de ikke visste om noen utesteder, i Løkken da, (eller noe sånt).

    Og da sa jeg at de kunne bli med meg på Pakhuset da, (husker jeg).

    (For jeg var i ganske godt slag, da.

    For jeg hadde drukket mye, og det var en fin sommerkveld, å sitte ute i, da).

    Så jeg gikk jo drita full, (for jeg var jo på min andre flaske, med kirsebærvin), bort til Løkken sentrum da, med nesten en hær, av svenske pojkar, på slep, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg huska jo det, fra jeg var i Brighton, sommeren 1989.

    Fra da jeg tok toget, sammen med Siri Rognli Olsen, og venninnene hennes, fra Harwich til London, (etter å ha dratt med Braemar, fra Oslo, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    At en engelskmann, som vel også hadde vært med Braemar, (mener jeg å huske), begynte å bable om, (mens han var sentimental, må man vel si), at på noen restauranter, (som han likte), i London, så var det lov å ta med seg sin egen vin, da.

    Og jeg hadde jo tatt med meg den andre kirsebærvinflaska, på veien.

    For jeg hadde ikke så mye penger, å bruke på halvlitere, og sånt, da.

    Men jeg huska jo det, som han engelskmannen hadde sagt, på det toget, fra Harwich til London, i 1989, at på noen utesteder, så var lov å ta med seg vin, da.

    Og sånn som jeg skjønte det, så var Danmark et rimelig ‘laid back’ land, da.

    Så jeg tok sjansen på det, at det ville gå greit, å ta med meg den kirsebærvinflaska, inn på Pakhuset der, da.

    Siden jeg vel var en kjent gjest der, (for jeg hadde jo vært der kvelden før, og vel muligens også en annen dag, mens jeg hadde HiAce-en parkert oppe ved den gården der, (men dette husker jeg ikke helt sikkert, om jeg hadde vært på Pakhuset før den dagen jeg møtte hu fra Ingolstadt der, eller om jeg bare hadde gått forbi der, eller noe sånt)).

    Og jeg hadde jo også en hær av svenske grabbar, på slep.

    Så jeg tok sjansen på at det her ville gå greit, da.

    Så jeg bare tok med meg den kirsebærvinflaska, inn på Pakhuset, og gikk opp trappa der, (ganske raskt), med alle de her svenske karene, på slep, da.

    Og så gikk jeg rimelig raskt, bort til det bordet, hvor jeg hadde sitti, kvelden før, da.

    Og da var det nesten som at noen hadde holdt av det bordet til oss, for det stod ledig, da.

    Og alle de svenske gutta, de satt seg rundt det ledige bordet der, da.

    Mens jeg selv satt meg, på en benk, (som gikk langs veggen), mellom det bordet, og nabobordet, da.

    Og ved nabobordet, så viste det seg det, at der satt hu mørkhåra jenta fra Ingolstadt, og venninna hennes, da.

    (På samme måte som de hadde gjort, kvelden før, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo vært på ferie, (sommeren 1987), hos tante Ellen, i Sveits.

    (Nemlig i Aesch, som ligger i den tysktalende delen, av landet).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og der, så begynte jeg jo å lære meg noen tyske ord.

    Så da jeg satt meg ned, ved hu tyske brunetta og venninna hennes der.

    Så sa jeg noe på tysk da, som jeg vel hadde halvveis tenkt ut, mens jeg var på stranda den dagen, (eller noe).

    Og det var ‘guten aben meine Bayerishe freunde’, (eller noe sånt).

    For det klarte jeg å si, på tysk, da.

    (Etter å ha liksom hatt det med tysk, litt i bakhodet, fra dagen før, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og de to unge, tyske damene.

    De hadde med seg en tenåringsgutt også da, denne kvelden.

    En med lyst hår, (mener jeg å huske).

    Som vel også var tysk, vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte hu tyske brunetta, om hvem han var, da.

    Men han var liksom ingen da, (forstod jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han tyske gutten, (må han vel ha vært), han spurte om han kunne få litt kirsebærvin, av meg da, (husker jeg).

    Og det sa jeg vel at var greit, da.

    Men etterhvert, så ble jeg så full, fordi jeg hadde jo drukket nesten en og en halv flaske, med kirsebærvin, da.

    For jeg hadde nok drukket litt vel fort, da jeg satt og preika, med de svenskene, på campingplassen, antagelig.

    Så jeg måtte ned på dassen der, (på Pakhuset), og spy da, (husker jeg).

    (Og jeg mener at han tyske gutten, var nede på doen der, og la merke til at jeg spøy der.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og etter å ha spydd, så orka jeg ikke å være inne på Pakhuset noe mer, da.

    (For jeg følte meg skikkelig dårlig, da).

    Så da gikk jeg bare ut fra Pakhuset der, da.

    Og jeg gikk inn på et gatekjøkken, som lå like ved Pakhuset der, da.

    Og spurte om det var i orden, at jeg bare stod der litt.

    For jeg var så full, at jeg liksom trengte å få summet meg litt, da.

    (For jeg var helt svimmel i huet, av all den kirsebærvinen, må jeg innrømme).

    Men etter en stund, så sa de gatekjøkken-folka, at jeg måtte gå ut derfra, da.

    Og da, så gikk jeg tilbake igjen, til campingplassen da, (husker jeg).

    Noe som var som et mareritt, (sånn som jeg husker det).

    For jeg var så full, da.

    Men jeg klarte å komme meg tilbake, til HiAce-en min, til slutt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dagen etter, så mener jeg å huske at en av de svenske gutta, lo litt av meg, da.

    (Muligens fordi at jeg var rimelig fyllesyk, eller noe, da.

    Hva vet jeg).

    Men de sa ikke hei, eller noe.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Også dro de fra campingplassen, da.

    Og seinere på den dagen, så stod jeg og prøvde å triksa litt, med en fotball, i et hjørne, av campingplassen der, (var det vel).

    Og da, så kom jeg igjen i prat, med de to unge damene, fra Setesdal, da.

    (Jeg begynte vel å prata litt om sandflukten, tror jeg, (i mangel av noe bedre å prate om, vel).

    Noe som jeg vel hadde lest om, på et skilt, på stranda der, da.

    Og det med sandflukten, det gikk ut på det, at vinden blåste bort mye av sanda, som lå på stranda der, da.

    Så danskene dreiv og planta noe ugress, (og sånn), der, for å unngå det, at stranda liksom skulle forsvinne, da.

    Hvis jeg skjønte det riktig).

    Jeg forklarte vel det, at jeg skulle dra hjem, den samme dagen.

    (For ferja mi gikk vel ganske seint, den dagen, hvis jeg husker det riktig).

    Men at jeg hadde tenkt meg en tur på stranda først da, (eller noe sånt).

    Ihvertfall så sa de to Setesdal-damene det, (husker jeg), at de skulle bort på stranda der, en tur, for å sole seg litt da, (eller noe).

    Og da sa jeg vel det, (hvis jeg husker det riktig), at jeg også hadde tenkt meg en tur, ned på stranda der, siden dette var den siste dagen, som jeg skulle være der, da.

    Og at det derfor var mulig, at jeg så dem igjen, nede på stranda der, da.

    Og da jeg gikk bort på stranda, etter å ha prøvd å spille litt mer fotball.

    (Det var vel muligens den fotballen som vi spilte fotball med, på TG94, i Rykinnhallen, og som seinere vel lå i boden, på Ungbo der.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så så jeg at de to tenåringsdamene, (som var ganske høflige, stort sett, må man vel si), fra Setesdal, lå og solte seg, for seg selv, på stranda der, da.

    (For dette var vel den siste dagen, av sommersesongen, (eller noe sånt).

    Så det var ikke så mange andre folk der da, (hvis jeg husker det riktig).

    For dette var vel langt ute i august, så det var vel nesten bare nordmenn som orka å bade noe særlig der, (siden det var ganske kaldt i vannet da), sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu ene Setesdal-dama, (hu som jeg prata mest med).

    Hu fortalte meg det, at hu lyshåra venninna hennes, (som lå ved siden av henne), hu jobba, som sølvsmed, i Setesdal da, (mener jeg å huske).

    Og plutselig, mens vi lå og snakka der.

    Så begynte hu Setesdal-dama, (hu som jeg prata mest med), nesten å spytte, mens hu lagde en sånn spesiell sprutelyd, med kjeften, da.

    Og da, så spurte jeg henne, hva det var, som hu på dreiv med.

    Og da hadde hu visst fått noe sand i kjeften da, svarte hu.

    (Siden det blåste så fælt der, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Etter å ha søkt litt på nettet, så lurer jeg på om det var de her to Setesdal-damene, som jeg møtte, i Løkken, i 1996, (men jeg er ikke helt sikker)

    setesdal hm

    http://www.haslablogg.no/2012/05/farvel-og-velkomen/

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook melding setesdal

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    setesdal facebook 2

  • Min Bok 5 – Kapittel 20: Mer fra Løkken

    Etter at de politifolka, i Løkken, hadde forstyrra meg, der jeg bodde, med HiAce-en min.

    Så var det ikke så artig, å bo der lengre, (for å si det sånn).

    Jeg regna med at det var han bonden, som hadde klagd på meg da, antagelig.

    Så jeg regna ikke med at det var så populært, at jeg ble der lengre.

    Så jeg kjørte så med HiAce-en min, ned til Løkken sentrum da, (må det vel ha vært).

    Og jeg lurte på hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde ikke penger til å bo på en campingplass, da.

    Og det var fortsatt to-tre dager, til ferja tilbake til Larvik gikk, da.

    Og jeg hadde lest et sted, at det ikke var lov å sove i campingbiler, på stranda.

    Så jeg ringte politiet, (for jeg hadde med Alcatel-mobilen min, og jeg hadde en bil-lader, til mobilen, (mener jeg å huske), som vel enten må ha fulgt med mobilen, eller som jeg kanskje hadde kjøpt, på Claes Ohlson, eller noe, mens jeg jobba på Chinatown Expressen, da).

    Og jeg spurte politiet om det var lov å parkere bilen på stranda, og sove ved siden av bilen, da.

    Og da måtte han politimannen, som svarte telefonen, spørre noen andre der, om det var lov, da.

    Og jeg tror at det var lov.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Men jeg prøvde ikke å gjøre det, da.

    For jeg spurte på en campingplass der, om jeg kunne få lov å bo der, i de to-tre nettene, før ferja til Larvik skulle gå.

    Hvis de fikk den Grundig kassettspilleren min, (som jeg hadde fått til jul, året før eller noe, av mora mi).

    Og det sa de at var greit, da.

    Jeg sa at jeg regna med at den kassetspilleren var ganske dyr, siden Grundig var et kjent merke, da.

    Og dette var i midten av august vel, så høysesongen var mer eller mindre over, da.

    Dette var vel helt på slutten av den siste uka av skoleferien, (eller noe), hvis jeg husker det riktig.

    (Hvis det ikke var enda seinere).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På camingplassen der, så så jeg det, at folk som hadde dratt hjem, de hadde etterlatt seg masse ølflasker, og sånn, da.

    Så jeg samla sammen de ølflaskene, og dro på et supermarked, og kjøpte noe sånn billig kirsebærvin, (husker jeg).

    (For jeg brukte nesten alle de siste pengene mine på bensin, da.

    Sånn at jeg ikke skulle risikere å ikke komme fram til Hirtshals igjen.

    Som var noen timers kjøring, da).

    Som jeg drakk da, om kvelden.

    Kanskje fordi at jeg huska fra den Gøteborg-turen, sommeren 1991, at øl ikke var så godt, når flaskene ble skikkelig varme, da.

    For jeg hadde ikke noe kjøleskap, i den HiAce-en, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den campingplassen, så var det blant annet to venninner, fra Sætesdal, (husker jeg).

    De hadde sykla hele veien, fra Setesdal, da.

    (Selv om de vel selvfølgelig må ha tatt en eller annen danskebåt, over Skagerak, da.

    Antagelig en fra Kristiansand, hvis jeg skulle gjette.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

    De her to damene, (som var helt i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene vel), de drakk ikke øl da, (husker jeg).

    Men jeg ble bedre og bedre kjent med dem, (må man vel si), de siste dagene, i Løkken, da.

    Og hu lyshåra av dem, hu jobba som sølvsmed, (mener jeg å huske), i Setesdal, da.

    (Hvis det ikke var at hu jobba i en sølvbutikk, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På campingplassen, så var det også noen folk, fra Holmestrand, husker jeg.

    Og jeg lurer på om det var han Barry, (eller hva han het igjen), som en gang hadde bodd på Berger.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Men jeg prata litt med de Holmestrand-folka, da.

    Og de hadde også møtte de fem damene, fra Drammen, (som alle var ganske fine, mener jeg å huske), på stranda der, da.

    (For jeg møtte de Drammens-damene, på stranda, da jeg lå å solte meg, inne i HiAce-en, (eller noe sånt), en av de første dagene, i Løkken, da.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem ringte meg på mobilen, mener jeg å huske.

    (Hvis det ikke var jeg som ringte han, da).

    Mens jeg var på campingplassen i Løkken der, da.

    Og jeg forklarte vel for Magne Winnem at jeg hadde tenkt å selge den mobilen.

    (For jeg hadde jo også personsøker, da.

    Og jeg tror ikke at den mobilen kunne sende tekstmeldinger.

    Eller, det veit jeg ikke helt sikkert.

    For jeg tror ikke at jeg hadde hørt om tekstmeldinger engang, sommeren 1996.

    Og det var nesten aldri noen som ringte meg på mobilen heller.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og det var ikke så vanlig å ha mobil heller, på den her tida.

    Så derfor virka det vel naturlig for meg, å selge mobilen, når jeg fikk meg fasttelefon, (som jeg vel fikk meg ganske raskt, i Rimi-leiligheten min), da.

    For jeg merka jo det, denne sommerferien, at jeg ikke hadde så mye penger til overs, til å dra på ferie med, osv., da.

    Så jeg ønsket kanskje å kutte ned på utgiftene mine, da.

    Og jeg hadde jo slutta å jobbe for Chinatown Expressen, så jeg trengte ikke den mobilen, for den jobben lenger, heller).

    For jeg hadde bare cirka ti kroner, i matpenger, for hver dag, av de siste dagene der da, (eller noe).

    Så jeg prøvde å spe på budsjettet mitt litt, da.

    Og jeg hadde funnet ut det, at det lå en brukthandel, i Løkken, et sted.

    (Jeg hadde kanskje kikket i en telefonkatalog, i en telefonkiosk, eller noe sånt, da).

    Og jeg ringte vel til den brukthandelen, tror jeg.

    Og så avtalte jeg vel det, at jeg skulle dra innom der, dagen etter, (eller noe sånt), da.

    Men hu dama i bruktbutikken, hu mente at det var noe lureri, med den Alcatel-mobilen min, da.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte helt).

    Så jeg ble jo omtrent kjeppjaget ut igjen, av den bruktbutikken, da.

    Så jeg fikk nesten sjokk, (må jeg si).

    For jeg syntes at det her var en rimelig uhøflig og ulogisk oppførsel, da.

    For det var jo ikke sånn at jeg hadde stjålet den her Alcatel-mobilen, (eller noe sånt).

    For den hadde jeg jo kjøpt på Økern-senteret, (var det vel), et drøyt år før det her, (eller noe sånt), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.