I England, så var det også opptøyer, denne sommeren.
Siden England ble slått ut av fotball-VM, av Tyskland.
Opprørspoliti måtte kalles inn, i Brighton, husker jeg.
Og Øystein og jeg, vi var nok ganske i sjokk, på grunn av det som hadde hendt, på Top Rank, (da jeg fikk en hel gjeng med britiske tenåringsgutter etter meg), og på grunn av urolighetene rundt fotball-VM da.
For det var visst ikke særlig trygt, for ikke-briter, å være ute i gatene, den kvelden, som England ble slått ut av fotball-VM da, fikk vi vel høre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein var jo heavy-frik, og han kjøpte seg noen sånne naglebelter, til å ha rundt armene, (var det vel).
Og han kjøpte flere sånne.
Og jeg fikk låne et sånt naglebelte av han da, til å ha rundt armen.
Og de gikk vi med, rundt hånda, sånn at det ble som en slags slåsshanske, med pigger.
Sånn at hvis noen angrep oss igjen, så kunne vi slå til dem, med sånne nagler rundt hånda da.
Det fikk oss ihvertfall til å føle oss litt tryggere, siden vi da liksom kunne forsvare oss da, hvis vi ble angrepet.
For det var såvidt vi turte å gå rundt i Brighton Sentrum, midt på lyse dagen, etter det angrepet mot meg, på Top Rank og etter opptøyene i forbindelse med fotball-VM da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rick Hudson tok med Øystein og meg, (og noen fler folk vel, som jeg ikke husker hvem var nå), på en gåtur, til havna, i Shoreham-by-Sea der da, husker jeg.
Og vi ble også tatt med av Tina og Rick Hudson, på en pub, hvor de hadde frittgående gjess, (eller noe), som deres yngste sønn Gary, løp etter.
Og da sa de andre i Hudson-familien, (Tina osv.), til Gary da, (som bare var 2-3 år, eller noe), at han måtte fange en gås da, sånn at de kunne ta med den hjem.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rick Hudson var også imponert, (husker jeg), av han danske språkskoleeleven, fra København, som ikke forstod norsk.
Hudson sa at dansker var flinke til å prate engelsk uten mye aksent da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og jeg, vi hadde fått beskjed, av Tina og Rick Hudson, at hvis vi var sultne, så kunne vi bare gå å ta noen brødskiver, på kjøkkenet.
Dette var noe vi sjelden gjorde.
Vi spiste omtrent alltid mat, nede i Sentrum.
På Burger King eller McDonalds eller Pizza Hut da.
Ellers så kjøpte vi kebab, som Øystein hadde begynt å spise da.
Men en kveld, (en av de første dagene, i denne ferien), som Øystein og jeg, satt ganske lenge oppe, sammen med de tyske språkstudentene, som Øystein hadde blitt kamerat med da.
(Vi spilte vel Black Jack osv., da).
Så sa de tyske studentene, at de var sultne, (var det vel).
Og da trodde jo jeg det, at det som Øystein og jeg hadde blitt fortalt.
Nemlig at vi bare kunne gå og ta oss brødskiver på kjøkkenet, hvis vi ble sultne.
At det også gjaldt for de tyske språkstudentene der.
Men så ikke.
For da fikk visst ikke Hudson-familien nok brødskiver, til frokosten og skolelunsjen, (eller hva det var), dagen etter da.
Så da fikk jeg skylda for det her da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rick Hudson holdt jo med Arsenal.
Men han hadde kalt opp sin yngste sønn, Gary, etter Gary Lineker, (da han spilte på Everton vel), etter fotball-VM, i 1986, hvor Lineker ble toppscorer da.
Men så ble Lineker kjøpt opp, av Tottenham, like etter Mexico-VM da.
Men jeg syntes fortsatt at Lineker var en god spiss da.
Og dreiv og sa sånn her til Hudson, under fotballkampen, at jeg trodde at Lineker var den eneste spilleren, som kunne klare å score, på det gode tyske forsvaret, eller noe.
Men det klarte han vel ikke vel.
Så det var litt døvt da.
Jeg lurer på om Rick Hudson ble sur på meg og, siden jeg nevnte Gary Lineker hele tida da.
Siden jeg hadde hatt han som favorittspiller, under fotball-VM, i 1986 da.
Og han da spilte for Tottenham, som var ‘erkefienden’, til Arsenal, i 1990 da.
Så sånn var muligens det.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og jeg, vi kjøpte en gave til Hudson-familien, (sånn som jeg hadde gjort, sommeren før og).
For de sa at de ikke ville ha penger da.
Så Øystein og jeg, vi spleisa på å kjøpe en dobbelt kassettspiller, i den stereo-butikken i Hove, hvor faren i den første vertsfamilien min i Brighton, (fra da jeg dro med STS Språkreiser, sommeren 1985), hadde dratt meg med en gang, for å kjøpe stereoanlegg.
Det var også i den butikken, som jeg hadde kjøpt en CD-spiller, (var det vel), til Hudson-familien, sommeren før da.
Liksom som en slags betaling da, for at jeg fikk lov å bo hos dem, i en drøy ukes tid da.
Og Hudson-familien, de hadde ikke noe dobbelt kassettspiller, til stereoanlegget sitt.
Så da fikk jeg med Øystein på det, å kjøpe en dobbelt kassettspiller, som vi koblet til stereoanlegget deres, om kvelden da, sånn at dem så det, når dem våkna opp, dagen etter.
Men jeg veit ikke om dem likte den kassettspilleren.
Men dem sa jo at dem ikke ville ha penger så.
Jeg mener å huske, at jeg våkna en gang, i Shoreham der, av at Rick Hudson banna og sverta, da han fikk se en sånn CD-spiller eller kassett-spiller, som jeg hadde kjøpt til dem.
Men om det var sommeren 1989 eller sommeren 1990.
Det husker jeg ikke helt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Vi pleide også å kjøpe noen ganske billige kartonger med sigaretter og sånn, til dem, før vi dro hjem.
Og noen øl-bokser vel.
Det var liksom en tradisjon eller vane da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi spilte også fotball, i hagen dems der, også denne sommeren, husker jeg.
Også han naboen var med, mener jeg å huske.
Og da spilte dem sånn, at dem dytta fælt og sånn, mens dem spilte da.
Altså at dem tok kroppstaklinger og sånn da.
Så jeg la meg nok til en mer ‘engelsk’ måte å spille fotball på, etter disse tre somrene, som jeg var på besøk, hos Hudson-familien, i Shoreham da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi pleide også noen ganger å gå på en Off Licence, (en alkoholbutikk), i retning av Soutwick der vel.
Rick Hudson, Øystein og meg.
Noe ganger.
Hvis det skulle være fotballkamp på TV, om kvelden, for eksempel.
Og da pleide jeg å kjøpe enten Fosters-øl da, (kanskje siden at de ølboksene var blå, og jeg holdt med Everton da).
Ellers så kjøpte jeg Carlsberg, siden det var et skandinavisk ølmerke da.
Rick Hudson pleide å kjøpe Holsten lager, hvis jeg husker det riktig.
Men det ble litt for tysk/europeisk, for meg, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, en av disse somrene, som jeg bodde hos Hudson-familien, i Shoreham.
Så gikk jeg inn på den lokale puben, i Shoreham der, husker jeg.
Og kjøpte en pakke Marlboro-sigaretter.
(Som søstera mi, Rahel og meg, hadde pleid å kjøpe, på jernbanestasjonen i Aesch, sommeren 1987, da Pia og jeg besøkte tante Ellen og dem, i Sveits).
Og da husker jeg det, at jeg overhørte det, at Tina og Rick Hudson prata om det her da, (dagen etter, eller noe).
At jeg hadde gått inn på puben der, og kjøpt Marlboro-sigaretter da.
Enda dem ikke hadde vært på puben der selv, (mens jeg var der).
Så sånne ting spredde seg visst tydelig raskt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rick Hudson tok også med Øystein og meg, et sted, husker jeg.
Jeg husker ikke hva vi skulle, men jeg husker at Hudson satt på en benk, ute, og drakk av en ølboks.
Noe han ikke alltid fikk lov til av kona si vel.
Så Rick Hudson var nok muligens mer eller mindre alkoholiker da.
Noe kona hans Tina også noen ganger nevnte vel.
Hu nevnte ihvertfall noen ganger at Rick Hudson ikke tålte sprit da.
Selv om det hendte at det ble kjøpt vodka, (husker jeg), på ‘avslutningsfestene’, for feriene til Øystein og meg der da, (mener jeg å huske).
Så hvordan det gikk, etter at Øystein og jeg dro hjem.
Det veit jeg ikke helt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein sa vel noe sånt, når jeg spurte om hvorfor han ikke røyka og drakk.
At han hadde prøvd alle røykmerkene, men han ville ikke røyke fast, eller noe.
Han sa også det, at han var en ganske ekstrem person, (eller noe lignende).
Så hvis han skulle drikke, så ville det blitt sånn, (mente han), at han enten måtte drikke hele tida, eller ikke drikke i det hele tatt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein sa også det, på denne ferien, (eller om det var to somre før).
At jeg noen ganger lukta som et ‘brukt håndkle’.
Det syntes jeg at var rimelig flaut, så jeg svarte ikke noe da.
Men jeg husker at det var fordi, at jeg hadde hatt problem med sveisen, også hadde jeg tatt noe vann i håret, på doen der, og brukt det håndkleet som hang der, til å tørke håret med da.
Og da hadde jeg visst ikke lukta så godt da, skjønte jeg på Øystein da.
Så de håndklærne, som hang på doen og sånn, hos familien Hudson, de ble antagelig ikke vaska så ofte da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi dro tilbake til Norge igjen, så skjedde heller ikke det, uten problemer.
Jeg husker det, at på Fornebu, så hadde jeg funnet sånne adresse-lapper, til å feste på kofferten min.
Så jeg trodde det, at jeg ville klare å finne noen sånne merker, på Gatwick og.
Så jeg hadde klart å kaste den adresselappen, som jeg hadde funnet, på Fornebu da, husker jeg.
Så jeg husker at jeg trava rundt på Gatwick der da, og leita etter sånne adresselapper, til å feste på kofferten min da.
Men det klarte jeg ikke å finne på Gatwick der da.
(Selv om jeg hadde klart å finne det på Fornebu).
Jeg så også det, at i en kø ved siden av oss, så stod den en mørkhudet tenåringsgutt, med svensk pass.
Og jeg prata til han da.
For vi var litt i sjokk, ettersom det hadde vært så tøft, med opptøyer og slåsskamper osv., i Brighton.
Så jeg fortalte vel litt, om hva som hadde skjedd, i Brighton, osv.
Og det som skjedde, etter dette, det var at noen sikkerhets-folk, på flyplassen, tok ut meg, han pakistansk-svensken og Øystein, ut av køene våre.
For å få scannet koffertene våre.
Og jeg ble sur, og klagde på at dette kanskje ville føre til at Øystein og jeg ikke rakk flyet vårt da.
(Hva skulle vi ha gjort da liksom, hvis dette hadde forsinka oss så mye, at vi ikke hadde rukket flyet?).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at jeg var hos Runar og dem, i Son, før denne ferien, til Brighton/Shoreham.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig.
Men jeg husker jo at Øystein og jeg, var i England, da den kampen mellom England og Tyskland ble spilt.
Som England tapte da.
Og som førte til at England røk ut, av fotball-VM, i 1990 da.
Jeg skal se om jeg klarer å finne, på nettet, hvilken dato den kampen var igjen.
Vi får se om jeg klarer å finne ut det.
Vi får se.
Jo, den kampen var visst på 4. juli.
Så det er mulig at jeg nok var hos Runar og dem, en ukes tid, før Øystein og jeg, dro til Brighton, denne sommerferien da.
Det er mulig.
Jeg skal skrive mer om hva som skjedde, i denne sommerferien, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, tenkte jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
