johncons

Stikkord: Sigmund Stige (Rektor Sande VGS)

  • Min tidligere klassekamerat Sigmund Landaas, (fra Sande videregående), har visst planer om å bygget et badeanlegg, i Svelvik

    bygge badeanlegg

    https://www.svelviksposten.no/tror-nye-gigantplaner-for-svelvik-vil-trekke-folk-fra-fjern-og-nar-et-ordentlig-loft/s/5-74-100785

    PS.

    På 70/80-tallet, (og muligens også seinere), så lå det, en søppelfylling, på Bokerøya, (en liten halvøy som stikker ut fra Grunnane, hvor Sigmund Landaas driver og bygger både det ene og det andre).

    Så det er kanskje derfor, at den stranda, (Knemstranda), ikke har vært så populær, i det siste.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På 70/80-tallet, så var det ikke så vanlig, å gå, (eller sykle), fra Berger til Svelvik.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Mens jeg gikk på Berger skole).

    Så var jeg, i hagen til min farmor Ågot, og spilte fotball, (jeg pleide vel å sparke ballen i murveggen osv., (min farmor hadde en veranda, (og kjeller), som var laget i betong/mur)).

    (Jeg var på Roksvollshøgda/Sand hver dag etter skolen, (på den tida).

    For å jobbe for min farfar, far og onkel sin trevarefabrikk, og spise middag hos min farmor.

    Siden at min mor bodde i Larvik, nesten ti mil unna.

    For å si det sånn).

    Og så kom ‘plutselig’ min klassekamerat Rune Bingen forbi, på sykkel.

    Og vi kjente begge igjen hverandre.

    (For min farmors hus lå ganske nærme riksveien, (som det het da).

    For å si det sånn).

    Og Rune Bingen lurte på om jeg skulle bli med til søppelfyllinga, på Bokerøya.

    For Rune Bingen hadde elektronikk som hobby.

    Og han pleide å finne gamle komfyrer osv., på Bokerøya.

    Som han rappa brytere fra, osv.

    (For å si det sånn).

    Og jeg var jo i den alderen, at jeg ofte kjeda meg.

    Så jeg ble med på det.

    (For på 80-tallet, så fantes ikke internett, blant annet.

    For å si det sånn).

    Rune Bingen mente at jeg kunne sitte bakpå sykkelen hans.

    (Jeg fikk ikke ny sykkel, (av min far), da min Apache-sykkel, (som jeg fikk av min morfar Johannes Ribsskog våren 1978), ble stjålet.

    Av en eller annen grunn).

    Og det virka kanskje litt rart, (å sitte bakpå sykkelen til Rune Bingen).

    Men det var vel sånn, som klassekamerater kunne gjøre, (å sitte to på en sykkel), på den tida.

    (Noe sånt).

    Og Rune Bingen fant mye rart, (som brytere osv.), på den søppelfyllinga.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var vel forresten sånn, at Sigmund Landaas og jeg, bare gikk i samme klasse, det andre året, på handel og kontor.

    (Økonomi-linje-året).

    Og da gikk Sigmund i regnskaps-delen av klassen.

    Og jeg gikk i markedsførings-delen av klassen.

    Klassen var vel bare delt, i tre dobbel-timer, hver uke.

    Men det var sånn, at i disse dobbelt-timene, så jobba vi som hadde markedsføring, mye i ‘to-spann’.

    Og derfor så ble vel klassen mer eller mindre delt, i to grupper, (som kanskje ikke snakka så mye med hverandre).

    (Noe sånt).

    Så jeg ble ikke så godt kjent med Sigund Landaas.

    Selv om vi gikk i samme klasse, et år.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når jeg tenker på det.

    Så gikk muligens Sigmund og jeg, i samme klasse, grunnkurs-året og, (på handel og kontor).

    For jeg husker noe fra en klassefest, hos min klassekamerat Lene Andersen, (fra Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), på Berger.

    Sigmund spurte meg, om det kunne være riktig, at jeg fikk fem i snitt, (som jeg mente).

    For jeg hadde fått tre 6-ere og resten 4-ere.

    Og da tenkte jeg, at det ble 5 i snitt.

    Men det ble vel egentlig 4,5 i snitt.

    For vi hadde vel 12 karakterer da.

    Og da tenkte jeg vel sånn, at tre 6-ere, dro opp de ni 4-erne, sånn at det ble 5 i sitt.

    (Noe sånt).

    Men da måtte det isåfall ha vært seks 6-ere og seks 4-ere.

    (For at det skulle bli 5 i snitt).

    Jeg hadde vel ikke egentlig forventet å få noen 6-ere, (unntatt kanskje i matte).

    (Jeg hadde vel regnet med å få, en blanding, av 4-ere og 5-ere, på vitnemålet.

    For å si det sånn.

    Jeg hadde vel regna med å få cirka halvparten 4-ere og cirka halvparten 5-ere.

    Som skoleåret etter.

    Noe sånt).

    Så jeg ble kanskje litt overveldet, av disse tre 6-erne, da.

    (For å si det sånn).

    Men uansett, så var det ikke noe viktig, om dette var tre 6-ere eller tre 5-ere.

    Jeg visste sånn cirka, hvordan karakterer man måtte ha, for å komme inn, året etter.

    Og det var ingen fare, for at jeg ikke skulle komme inn, (på markedsføring), selv om jeg ikke hadde fått noen 6-ere.

    (For å si det sånn).

    Det var ganske lavt nivå, (når det gjaldt karakterene), på Sande videregående, (må man vel si).

    Og jeg pleide ofte å få best karakter, (på prøver/tentamener), av de som kringkasta karakterene sine, i timene/friminuttene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    karakterer handel og kontor

    https://johncons.angelfire.com/vitnemaal.html

    PS 6.

    Det var visst ti karakterer som vi hadde, (grunnkurs-året, på handel og kontor).

    Så jeg fikk tre 6-ere og sju 4-ere.

    Og 3 x 6 blir 18.

    Og 7 x 4 blir 28.

    Og 18 + 28 det blir 46.

    Og 46 delt på 10.

    Det blir 4.6.

    Så jeg hadde 4.6 i snitt, da.

    (For å si det sånn).

    Men det er mulig, at man ikke skal regne med gym-karakteren.

    Da blir snittet 42 delt på 9.

    Og det er 4.67.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var kanskje også sånn, at jeg ble litt satt ut, av å ha fått nedsatt orden.

    For det hadde jeg aldri, på ungdomsskolen, (sånn som jeg husker det).

    Men vi hadde, (på starten av året), en inkompetent matte og SNL-lærer, (var det vel), fra næringslivet.

    Og i timene hans, så var det, fullstendig kaos.

    (Det er mulig at læreren ikke var fullstendig inkompetent.

    Men han løp rundt i klasserommet, etter Gro Marit Fjellner, osv.

    I noe slags ‘kåt leik’, (kunne det nesten virke som).

    Noe sånt.

    Og det var bare toppen av isfjellet.

    For å si det sånn).

    Og læreren klarte ikke å få elevene, til å roe seg ned.

    Så det var fullstendig kaos i timene, med masse skrik og bråk.

    (Fra elever som var misfornøyde, med kvaliteten, på undervisningen.

    For å si det sånn).

    Og dette tok jeg opp, på en walkman, (med innebygget opptaksfunksjon), som jeg hadde, (for å digge musikk).

    Og så ble jeg kasta ut av timen, (fordi at jeg tok opp).

    Og det syntes jeg, at var urettferdig.

    Og min klassekamerat Trond Johansen, (med flere), ble også kasta ut, (fra denne timen).

    (Det ble fler og fler elever, som ble kasta ut, for hver time, (med denne læreren).

    Sånn som jeg husker det.

    Så det var jo til slutt som en parodi, på en skole.

    Må man vel si).

    Så jeg satt på walkmann-en, (med høytalere med innbygget forsterker), utafor klasserommet, (det i Sandehallen).

    (For å protestere mot denne utkastelsen.

    Noe jeg forklarte om, til Trond Johansen, (og mer eller mindre dro han med på).

    For jeg hadde aldri blitt kasta ut før, (selv om jeg hadde gått på en ungdomsskole og tre barneskoler).

    Så jeg tok kanskje denne utkastelsen litt tyngre, enn de andre elevene.

    For å si det sånn).

    Og da ble jeg sendt til rektor, (noen dager seinere).

    Og rektor klikka, fordi at jeg hadde kjøpt med en flaske cola, på vei til rektors kontor.

    (Selv om det var lov å drikke cola, i timene, osv.

    For å si det sånn).

    Og derfor så fikk jeg nedsatt ordens-karakter.

    (Jeg hadde aldri vært på rektors kontor før heller.

    Unntatt en gang på Berger skole, (i tredje klasse).

    Da jeg fikk premie, (av rektor Borgen), for å ha solgt mange lodd.

    Var det vel).

    Selv om klassens tillitsmann Elisabeth Johansen brukte min opptakskassett, for å seinere få denne læreren sparket.

    Så vi fikk ny matte-lærer osv., (husker jeg).

    (En som ligna på rådgiveren, på Gjerdes videregående.
    Hvor jeg gikk russeåret.

    På en utvekslings-elev-avtale, (eller noe lignende), mellom Svelvik/Nordre Vestfold og Gjerde/Drammen/Buskerud).

    Og rektor gjorde helomvendig.

    (Han var først med i en av timene, til denne læreren, (etter at de første klagene, hadde dukket opp).

    Og da skjelte han ut klassen, etter timen.

    Men etter at Elisabeth Johansen tok med min kassett, til ‘de høye skole-herrer’, i Tønsberg.

    Så snudde rektor helt, og ba hele klassen om unnskyldning, fordi at vi hadde hatt en så inkompetent/dårlig lærer, osv.

    For å si det sånn.

    Men min nedsatte ordenskarakter, ble stående, selv etter denne snu-operasjonen fra rektor (Sigmund Stige).

    Så det gikk kanskje i glemmeboka.

    For ellers, så fikk læreren/skolen skylda, for alt rundt denne ansettelsen, (og disse klagene).

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se at Sande VGS., de sender meg e-poster, etter kontortiden

    etter kontortid

    PS.

    Noen sier det ikke er invasjon av fritid, å få e-post fra byråkrater, etter kontortiden.

    Men du får et sånt støkk, når du ser at du har fått en sånn formell e-post.

    Derfor er det en invasjon av ens fritid.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og man blir også ‘tatt på senga’.

    På den måten at man ikke er så skjerpet om kvelden.

    Også gjør man kanskje en dum feil da, hvis man svarer på e-posten.

    Men blir jo slitt ut tilslutt, hvis man skal få formelle henvendelser til alle døgnets tider og på alle ukens dager.

    Det er akkurat som at det finnes et illuminati som er ute etter å bryte meg ned, og stresse meg, synes jeg.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Men hovedpoenget, det er jo at det er noe Stasi-aktig som foregår.

    Hvis Sande VGS. sender e-poster etter kontortiden, til meg.

    De skal jo overholde kontortiden.

    Og da er det sånn, at de har noe slags Stasi/rart politi/mob der, som tuller med meg.

    Det skjønner jeg, når jeg får så seine e-poster fra dem.

    Men de som skriver kommentarer på bloggen, de synes visst dette er helt vanlig.

    Så da skjønner jeg at det finnes en underverden, som disse spesielle menneskene lever i.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Jeg må oppfordre leserne til å slutte å kverulere.

    Hvis man får en e-post om kvelden, så svarer man kanskje ikke så skjerpet.

    Og da glemmer man seg kanskje bort og svarer på en dum, ugjennomtenkt måte.

    Og man får et støkk, når det plutselig dukker opp en formell e-post.

    Så derfor er dette en invasjon av ens privatliv.

    PS 5.

    Jeg prøver å forklare på en annen måte.

    Man blir ‘caught off gard’.

    Man har garden nede, om kvelden.

    Derfor er det dårlig av byråkrater å sende en e-poster om kvelden.

    Men hvorfor henger leserne seg opp i min side av dette, og hva som foregår i mitt hjem, i forbindelse med dette?

    Leserne burde heller prøve å forestille seg hva som foregår på Sande VGS., når de sender e-poster derfra klokken 20.

    Der er det nok et eller annet gæli, som skjer, vil jeg nok si.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Var for eksempel den e-posten sendt i en pause.

    I en seanse av heftig omgang, som foregikk mellom hun stabsjefen og tidligere rektor der, Sigmund Stige, som dro innom på sitt tidligere territorium, rektorkontoret på Sande VGS?

    Var det dette som foregikk, kan man kanskje lure.

    Eller noe lignende?

    Hm.

    Hvem vet.

    De ligger ganske isolert til, ute i skogen, Sande VGS.

    Så der kan det nok ha foregått litt av hvert.

    Hvis hun ganske unge stabsjefen osv., driver og henger der sent om kveldene, mener jeg.

    Dette lukter det nesten litt horehus av, synes jeg.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Og nå vil noen at jeg skal få meg en e-post jeg sjekker i kontortiden og en jeg sjekker på fritiden.

    Er det så vanskelig å akseptere at det finnes et begrep som heter ‘kontortid’?

    Leserne er ignorante, når de ignorerer dette begrepet kontortid.

    Også hakker de på meg istedet.

    Jeg har annet å gjøre, enn å oppdatere hele dagen siden ignorante lesere ikke vil forstå.

    Skal jeg få en fasttelefon, som jeg svarer innenfor kontortiden da.

    Og en mobil som jeg svarer innenfor kontortiden?

    Jeg må ha to e-post adresser, to fasttelefoner og to mobiler.

    Våkn opp, verden ble ikke skapt igår, det finnes noe som heter kontortid.

    Ikke skap dere.

    Jeg tror ikke dette er typisk for leserne av johncons-blogg.

    At de skaper seg, og er ignorante, og later som at de ble født igår.

    Dette må være for å plage meg.

    Så jeg oppfordrer de det gjelder, (jeg sier ikke navn), til å prøve å kanskje skjerpe seg litt.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en klage til Sande VGS.







    Gmail – Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jul 27, 2010 at 5:16 PM





    To:

    sande.vgs@vfk.no



    Hei,

    for et par år siden, så var jeg i kontakt med dere, ettersom alle mine papirer lå på min onkel, Martin Ribsskog, sin samboer sin gård, i Kvelde, i Larvik, hvor jeg ble utsatt for et mordforsøk, av et slags jaktlag, i 2005.

    Jeg har fortsatt ikke fått rettighetene mine, fra politiet, i forbindelse med dette, (de vil ikke etterforske), eller i forbindelse med at jeg overhørte i Oslo, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Jeg fikk jo gode karakterer, på Sande Videregående, så jeg kom inn på en samarbeidsavtale, som fantes da, mellom Sande VGS./Vestfold og Drammen/Buskerud, om at de ti beste søkerne, kunne få lov å gå på skole, i Drammen.

    (Ettersom Sande VGS. f.eks. ikke hadde datalinje, som jeg ville gå på tredje året, på Gjerdes VGS., hvor jeg kom inn, skoleåret 1988/89).
    Jeg bor jo i England nå, og her er det nesten litt som i USA, så her skal man liksom skryte litt av seg selv, på CV-en.

    Så da har jeg prøvd å få dette bekreftet, at jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, i 1988/89.
    Jeg har kontaktet både Vestfold og Buskerud fylkesadministrasjon om dette.

    Men ingen har klart å bekrefte dette for meg, at grunnen til at jeg kunne gå på skole i Drammen, var at jeg var blant de ti beste søkerne, fra Sande/Vestfold.
    Noe som jeg vel syntes hadde vært greit å ha dokumentasjon på.

    Men disse fylkeskommunene, de sier de ikke kan finne noe slik.
    Kanskje dere hos Sande VGS., har noe slik dokumentasjon?
    Dessuten så vil jeg klage på nå, som jeg er litt mer vant til å klage.

    At jeg fikk nedsatt orden, skoleåret 1986/87.
    Det som skjedde var at vi hadde en mattelærer, som senere fikk sparken.
    Og det var vilt kaos i timene, han mattelæreren løp bl.a. etter Gro-Marit, som seinere har jobbet i Svelvik-avisa, sa Cecilie Hyde, min søsters venninne, på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

    De løp etter hverandre gjennom klasserommet, lærer og elev.
    Gro-Marit foran og mattelæreren, (en kar i 50-årene vel, som hadde gått litt konkurs og sånn mener jeg han sa), etter.
    Og sånne ting var mer regelen enn unntaket, i hans timer.
    Så det var jo helt sirkus i timene.
    Så jeg tok opp det her med walkman jeg hadde, med opptaksfunsjon da.

    Og da ble jeg sendt på gangen, enda jeg mente at det måtte være lov, å ta opp på en sånn walkman, med diktafon-funksjon.
    Så jeg satt på walkmanen utafor klasserommet, ganske høyt, for jeg ble provosert.

    Det var et klasserom ved treningsstudioet der.

    Så ble jeg sendt til rektor Stige, som klagde på at jeg drakk cola på møtet.
    Men det var jo cola-automat på skolen, og det var lov å drikke cola i timene, så jeg trodde det var lov å drikke cola i møte med rektor og.

    Men det var visst fælt da.
    Så skjedde det, at ei dame fra Svelvik, som var i 20-åra vel, brukte det opptaket mitt vel, for å forklare hvordan det var i timene til han læreren.

    Og da fikk han sparken.

    Jeg mener det var sånn det var.
    Og rektor Stige måtte unnskylde seg, på vegne av skolen, foran hele klassen, i en time seinere.
    Og elvene slapp det, at karakteren, på den siste matteprøven, skulle være tellende.

    Men min nedsatte ordenskarakter, ble stående.
    Så det burde jeg ha klagd på før, men jeg fikk litt nok av han rektor Stige.
    Jeg syntes han var litt sånn spesiell, han var liksom ikke som en vanlig person, men som en sånn byråkrat som gjorde seg viktig.

    Og damene i resepsjonen, hos dere, de lo av han, før møtet, husker jeg, og latterliggjorde han da, seg imellom, mens jeg hørte hva dem sa da.
    Så orka ikke mer av han rektoren.
    Så det ble ikke til at jeg klagde.

    Men jeg kan ta det opp nå, siden jeg alikevel skriver e-post.
    Jeg husker også at ei fille-tante jeg har, på Bergeråsen, Tone Løff Olsen, som er gift med min far, Arne Mogan Olsen, sin bror, Håkon Mogan Olsen.

    Hun sa på begynnelsen av 90-tallet, at tannlegen deres, på Sande Videregående.
    At han tulla med kjeften på sønnen hennes, (min fetter), Tommy Andre Løff Olsen.
    Sånn at han fikk underbitt, mener jeg det var hu sa, mens bl.a. han andre fetteren min Ove var der, husker jeg.

    Så det vil jeg også klage på, at tannlegen hos dere, tulla med fetteren min, (ihvertfall hvis det hu fille-tanta mi sa, var riktig).
    Så på forhånd takk, hvis dere kan svare på dette.
    Spesielt en sånn bekreftelse på at jeg kom inn på den nevnte samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, for skoleåret 1988/89, hadde vært artig.

    For jeg syntes at et år med markedsføring, ble nok.
    Spesielt med han læreren, som visstnok hadde fått jobben, fordi han var sønn av en annen lærer, eller noe.
    Han ga de peneste jentene, 5-ere, og de fikk 2 på eksamen, både Lene Andersen og ei fra parfymeriet i Sande, med mørkt, litt krøllete hår vel.

    Så han var litt under standard, mistenker jeg.
    Og Samland, han satte meg til 4 istedet for 5, i norsk muntlig.
    Fordi Kristin Sola, lo så mye.
    Så jeg ble distrahert.

    Men han Samland, sa etter at jeg hadde lest, at det var hu Kristin Sola sin feil, at jeg ikke fikk høyere karakter.
    Så da gjorde Samland en feil, mener jeg, for han visste at jeg egentlig var god nok til å få karakter 5.

    Og da burde han fulgt det, mener jeg, å gitt meg karakter 5, når han egentlig visste det, at jeg egentlig var god for den karakteren, men at en tilfeldighet, tilfeldigvis ødela.
    Så det ble litt dumt.

    Skolen ligger kanskje litt isolert til, inne i skogen, så litt spesielle lærere og tannleger, får kanskje holde på å tulle mye i fred?
    Hva vet jeg.
    På forhånd takk for eventuelt svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Rektor ved Svelvik Ungdomsskole forteller om krigen. (In Norwegian).

    Rektor ved Svelvik Ungdomsskole forteller om krigen. (In Norwegian).

    http://dt.no/article/20090102/SVPKULTUR/676407044/1395/SVPFORSIDE

    Det her er rektoren vi hadde da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, på 80-tallet.

    Han forteller om krigen i Svelvikposten, som Svelvik-avisa heter nå.

    Den avisa har noen ganger hatt navnet Svelvik Tidende og andre ganger Svelvik-Nytt, hvis jeg husker riktig.

    Nå virker det som at Drammens Tidende har tatt over driften av avisa muligens, siden nettavisen ligger på Drammens Tidende sin server, og under deres web-domene, som det vel heter.

    Noe sånt.

    Så det er vel ikke så lett å drive avis i Svelvik da, siden det bare er 5000 innbyggere der, eller noe, så avisa har sikkert gått konkurs noen ganger.

    Men samme det.

    Rektor Kjølås forteller om krigen i Finnmark.

    Da levde ikke jeg, så det skal ikke jeg fortelle om.

    Men jeg kan fortelle om 80-tallet da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    Jeg oppførte meg vel ganske sivilisert på skolen, og måtte aldri møte på rektors kontor, pga. dårlig oppførsel, eller lignende.

    Så han rektor Kjølsås, han snakket jeg med bare en gang, i løpet av 7., 8. og 9. klasse.

    Det var i 8. klasse, tror jeg kanskje, da vi skulle ha data valgfag.

    Men så var datalæreren syk.

    Noe sånt.

    Så vi måtte ha maskinskriving i en time, istedet.

    Og da var jeg så vant til å sitte på kontoret, til firmaet til familien min, Strømm Trevare.

    Så jeg hadde skrevet mye på en skrivemaskin som stod der, og også på VIC-20 osv., en datamaskin jeg fikk tidligere på 80-tallet.

    Så jeg skrev så fort med pekefingerne, husker jeg, så rektor Kjølås sa til meg, at jeg skrev såpass raskt med bare pekefingerne, så jeg behøvde ikke å lære meg touch.

    Det var ikke noe poeng, mente han.

    Så han tror jeg var egentlig ganske fornuftig.

    Han var nok ikke en sånn person som slavisk fulgte læreplanen og latet som om han ikke hadde noe hjerne i hue.

    Neida, han var nok en sindig kar, vil jeg si, rektor Kjølås, basert på den ene gangen jeg prata med han.

    Så sånn var det.

    Jeg ble aldri sendt til rektor på barneskolen heller.

    Men, en gang, på første klasse videregående, i Sande, da ble jeg sendt til rektor Sigmund Stige, som jeg syntes var en merkelig skrue, husker jeg.

    Det ble sagt at folka i fylkesadministrasjonen i Tønsberg, sendte Stige til Sande, for de ville ha han lengst mulig vekk fra Tønsberg da, siden Sande er den videregående skolen som ligger lengst nord i Vestfold, så det er nok den videregående skolen i fylket som er lengst fra Tønsberg, vil jeg tro.

    Dessuten ligger skolen et godt stykke inn i skogen, så den er bortimot umulig å finne for tilreisende fra Tønsberg og lignende steder, vil jeg gjette på.

    Så sånn er det.

    Så da ble de nok kvitt Stige vil jeg tippe ja.

    Og vi hadde en umulig mattelærer, som jeg har glemt navnet på.

    Men han jagde Gro-Marit rundt i klasserommet osv., enda han var i 50-60 åra vel.

    Noe sånt.

    Så det var nesten som sirkus, i mattetimene.

    Og folk klagde og klagde, for han hadde gått konkurs i næringslivet han her mattelæreren, og var ikke så helt smart da, så han skjønte vel ikke alt av pensum kanskje, og å lære det bort var vel enda værre, vil jeg tippe.

    Så sånn var det.

    Rektor Stige dukket opp i timen, etter klager fra noen av elevene da, og da fikk vi elevene kjeft, fordi vi var dumme mot læreren.

    Så ble det enda mer klager, og etterhvert snudde rektor, og mattelæreren fikk sparken.

    Jeg tok med en walkman jeg hadde, med opptaksfunksjon, og tok opp hva som ble sagt i timen på kassett.

    For det var helt kaos i timene hans.

    Han hadde ikke kontroll på klassen han her læreren.

    Så ble jeg sendt ut av timen, fordi jeg tok opp kaoset på kassett.

    Jeg syntes det var litt dårlig, for jeg ville jo bare dokumentere dette kaoset da.

    Så jeg ble irritert.

    Jeg hadde noen walkman-høytalere, som jeg hadde kjøpt på Expert eller Elkjøp i Drammen, eller noe.

    Og de hadde forsterkere innebygd.

    Så satt jeg på walkmannen, med kassetten fra mattetimen da, utenfor klasserommet, da jeg ble kasta ut.

    For jeg syntes ikke at jeg bare kunne la meg bli kasta ut sånn uten videre da.

    Så da hørte sikkert de inni klasserommet.

    De hørte sikkert opptaket fra tidligere i timen.

    For de walkman-høytalerne var ganske effektive, siden de hadde innebygd forsterker da.

    Man måtte ha batterier til de høytalerne, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så da måtte jeg møte hos rektor Stige da.

    De damene i forværelse gjorde narr av han og sånn da.

    Og jeg kjøpte en cola, i brusautomaten, som jeg tok med på møtet.

    Og det likte ikke rektor da.

    Det var et tegn på manglende respekt for rektor, at jeg tok med cola til møtet.

    Så forstå det den som kan.

    Mattelæreren ble sparket.

    Og det er godt mulig at det hjalp, at jeg tok opp det kaoset på kassett.

    Og fikk markert at det var helt tull og kaos i timen.

    For da gjorde jeg min del for å markere det.

    Ellers oppførte jeg meg stort sett ordentlig, de seks årene på barneskolen, tre år på ungdomsskole, tre år på videregående.

    Det var tre barneskoler jeg gikk på, en ungdomsskole og to videregående skoler.

    Og seinere har jeg gått på to høyskoler og på University of Sunderland.

    Men jeg har bare blitt kallt inn til rektor en gang, og det var i skoleåret 1986/87 da, på Sande videregående.

    Så sånn var det.

    Men jeg endte altså opp med nedsatt ordenskarakter jeg da, siden jeg hadde tatt med cola til møtet med rektor.

    Men men, jeg orka ikke å begynne å krangle med de idiotene.

    Jeg syntes mattelæreren og rektor var omtrent like store idioter begge to.

    Så for min del så syntes jeg at han rektor Stige også like godt kunne fått sparken når de først skulle begynne å sparke lærere der.

    Men jeg prata jo bare med han en gang, og det var i det møtet da jeg tok med cola osv. da, så jeg kjente jo ikke han så bra.

    Men jeg hørte hva andre folk sa, og hvordan han oppførte seg da han var i klassen vår, i mattetimene, for å overvåke han mattelæreren da.

    Det ble jo egentlig dumt.

    For vi i klassen oppførte oss jo ikke likt da rektor var der, som hvis han ikke hadde vært der.

    Og det gjorde vel ikke mattelæreren heller.

    Så det var egentlig litt idiotisk at rektor skulle være i timen, vil jeg si.

    Men men.

    Og dette var jo etter flere måneder med kaos i undervisningen.

    Så folka i klassen var irriterte da.

    Og frustrerte da, pga. dårlig undervisning.

    Så da lot nok mange denne frustrasjonen komme til overflaten, mens rektor var i timen.

    Og da begynte rektor å kjefte på oss i klassen da, siden vi var så irriterte osv.

    Så det var litt dumt.

    Men jeg tror at noen sladret til foreldra sine, eller noe.

    Det var også ei voksen dame i klassen, som var tillitsmann vel, ei dame fra Svelvik, tror jeg, som kanskje jobbet med å få han læreren avsatt.

    Som pleide å dra på møter nede i Vestfold, med fylkespolitikerne osv.

    For at vi skulle få et tredje år på Sande Videregående, med markedsføring osv.

    Jeg må si at 2. året på Sande Videregående, det var et veldig rolig år.

    Det tror jeg må ha vært det roligste året i livet mitt.

    Det var en fin klasse hvor det var lite mobbing og tull, må jeg si, så det året er jeg glad for at jeg fikk med meg.

    Men jeg ville gjerne studere data da, så jeg begynte på tredjeåret i Drammen da, på Gjerde VGS.

    Og der var det noen lokale litt pøbelaktige folk fra Kongsberg osv.

    Uansett, så miljøet i klassen i Drammen, var ikke så bra som året før, på Sande.

    Men det er vel tilfeldig fra klasse til klasse kanskje, det er mulig.

    Men men, det var ihvertfall flaks at vi hadde en tilsynelatende litt mer oppegående rektor, på Svelvik Ungdomsskole, enn på Sande Videregående.

    Det er helt sikkert.

    Jeg begynte jo på høyskole i Oslo, NHI, etter videregående.

    Og rektor der, Ole Øren.

    Han var en skikkelig ‘tufsete’ nerd, vil jeg si.

    Jeg husker første skoledag, i skoleåret 1991/92, da jeg gikk andre året på NHI. (Jeg hadde et friår for å jobbe skoleåret 1990/91).

    Da oppførte han Ole Øren seg så tufsete da han skulle holde tale.

    Og han ble helt rød i trynet og mista kontrollen over seg selv og talen da.

    Så alle ble vel flau på hans vegne.

    Ihvertfall husker jeg at jeg ble det.

    Og han var ikke noe flink ovenfor elevene heller, synes jeg.

    Så han skulle liksom være rådgiver for meg, på semesteroppgaven min.

    Jeg lagde et program, i Pascal, som kunne kompilere kryssord.

    Som jeg fortsatt tror må ha vært ganske sofistikert.

    Men jeg fikk dårlig karakter.

    Jeg dro ikke på noe rådgivingsmøter heller, og klagemøtet pga. dårlig karakter, det fikk jeg ikke dratt på, for da var jeg i militæret, under rekrutt-tjenesten der.

    Så troppsjefen ville ikke la meg ringe og melde avbud til møtet, siden vi kom rett fra øvelse.

    Og han, Løytnant Frøshaug, han var så opptatt av ryktet til militæret, så han ville ikke la noen rekrutter med upussede støvler osv., gå inn på en bensinstasjon f.eks., for å kjøpe brus f.eks., og ringe fra en telefonkiosk da.

    Nei, det var visst ikke mulig.

    Så han troppsjefen var nesten som en idiot i klasse med han Ole Øren fra NHI og Sigmund Stige fra Sande Videregående, husker jeg at jeg omtrent tenkte.

    Så da ble jeg bare oppgitt, over at en idiot nektet meg å ringe en annen idiot.

    Så da tenkte jeg, ja hva var det jeg tenkte, at jeg fikk prøve å bare starte på nytt etter militæret.

    Det var det jeg tenkte.

    For da hadde jeg kontroll over mitt eget liv, og livet mitt ville da ikke være under kontroll av militæret lenger.

    Sånn var det jeg tenkte.

    Så fikk jeg heller ta det derfra, fra dimmedag, da militæret med de idiotene som befant seg der var et overstått kapittel.

    Så sånn var det jeg tenkte da.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog