johncons

Stikkord: Signora Nerdrum

  • Og enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 11.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 12.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 13.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 14.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 15.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 16.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 11.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 12.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 13.

    Da er det her muligens han Oskar, som jeg husker (fra Østlands-Posten 11. mai 1983):

    https://www.nb.no/items/15acdce47f603ffb99b14acab58f39de?page=17&searchText=%22oskar%20lund%22~1

    PS 14.

    Det var også sånn en gang, som jeg var på helge/ferie-besøk i Larvik.

    At Frode Kølner fikk meg til å kjøpe nyttårs-raketter, av en som bodde like ved han (i Trygves gate).

    Og så fyrte jeg av disse, på Sand.

    Utafor huset til min farmor.

    I lag med min yngre Follo-fetter Ove.

    Husker jeg.

    (Jeg skøyt vel en rakett over mot huset til min farmors Nerdrum-naboer.

    For å tøffe meg.

    Overfor Ove.

    Som kunne være litt slitsom/innpåsliten.

    For å si det sånn).

    Og han eldre gutten, som solgte meg disse rakettene, i Larvik.

    (Som jeg ble prakka på.

    Må jeg si).

    Det kan muligens ha vært han Jahn Agnar.

    (Tenker jeg nå).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Min tremenning ‘Burger-Anita’ (mor til Narvik-ishockeyspilleren Kristian Røykås Marthinsen) har visst bytta ut fotballen med sykkel (og hu og ektemannen jobber visst også med å selge sykler)

    https://turritt.com/index.php?page=rytterritt&current=1&su=1&rytter=63925&ritt=Styrkepr%C3%B8ven+Eidsvoll+-+Oslo

    PS.

    Hvis jeg har forstått min farmor Ågot (som døde i 2001) riktig.

    Så er Anita sin mormor Ingeborg etterkommer av både Rollag-røvere og gnomedøler (fra Markland/Vinland/Grønland).

    (Noe sånt).

    Det er kanskje derfor at Anita sin tante (moster) Reidun Andersen f. Zachariassen heller ønsket å adoptere Øystein ‘Koreagutten’ Andersen (sammen med sin ektemann Kai).

    (Enn å få barn selv).

    Siden at de fra Grønland/Gnomedal, muligens er litt innavla.

    (Etter å ha bodd der (i små bygder, telt-leire eller huler) i mange hundre år.

    For å si det sånn).

    Og min farmor (og min fars yngre bror Håkon) hadde nerveproblemer.

    Husker jeg at min filletante Tone Olsen f. Løff sa, i min yngre fetter Tommy (hennes og Håkon sin sønn) sitt bryllyp, i Fredrikstad, i 2002.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Håkon sa forresten, en gang på første halvdel av 90-tallet.

    At jeg var tøffere, enn han og min far (og de).

    (Så jeg måtte kjefte, på de som skyldte vårt slektsfirma (Strømm Trevare) penger.

    Mente Håkon).

    Så det kan kanskje ha vært sånn, at jeg ble forbytta som barn.

    (Har jeg seinere tenkt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det her er Anita sin mormor (Ingeborg Zachariassen f. Mogan):

    https://johncons-blogg.net/2024/11/na-har-jeg-fargelagt-noen-bilder-av-min-farmor-agot-mogan-olsen-sin-slekt-som-min-tremenning-stine-mogan-olsen-fra-en-annen-olsen-slekt-sendte-meg-mens-jeg-bodde-i-liverpool-sentrum-hvor-jeg-bod/

    PS 4.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at min farmor (Ågot) som jeg spiste middag hos, hver dag, etter skolen (fra høsten 1979).

    Hu var med i et slags nettverk av sladrekjærringer.

    (For å si det sånn).

    Og ei av sladrekjærringene (som fant ut at jeg var den eneste på Roksvold, som var eldste sønn av eldste sønn).

    (Dette var en gang på første halvdel av 80-tallet.

    Noe sånt).

    Det lurer jeg på om kan ha vært Anita sin mormor Ingeborg Zachariassen (som da hadde fått seg hvitt hår).

    Men det kan også ha vært min farmors venninne Signora Nerdrum (som sa dette) for eksempel.

    (Siden at min mor skilte seg fra min far, og dro meg med, til Larvik (hvor jeg bodde fra 1973 til 1979).

    Så hadde jeg delvis nok med, å bli kjent med mine slektninger på farssiden (etter at jeg flytta tilbake til Berger).

    Men alle sladrekjærringene som besøkte min farmor.

    De var jeg ikke like opptatt av (å bli kjent med).

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Anita sin morfar Thorleif Zachariassen.

    Han har jeg nokså nylig blogget om.

    For han var i Vi Menn (på slutten av 70-tallet) ettersom at han hadde sett masse russiske spioner (som prata i walkie talkier mens de lot som at de fiska) på Sand (hvor han bodde).

    Og min farfar Øivind sa noe lignende (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    (Husker jeg).

    Men min farfar mente at han hadde sett disse russiske spionene, nede på Krok/Høyen.

    (Bortimot en kilometer nord for der Thorleif og Ingeborg Zachariassen bodde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var kanskje litt urettferdig, av min farmor og hennes venninne, å si, at min farfar (Øivind) ikke var eldst.

    For ingen av hans mange søsken (som bodde på slektsstedet Bergstø, i Holmsbu) fikk noen etterkommere (så min farfar hadde på en måte odelen der).

    (Unntaket var Øivind sin bror Ragnar, som fikk et avkom/etterfølger.

    Men det var ‘bare’ snakk om, ei gammel jomfru (må man vel kalle henne) ved navn Marit Olsen (som bodde på Rosenhof, i Oslo).

    Og hu døde, for noen år siden.

    Uten andre arvinger, enn min far (som egentlig hadde begynt å frasi seg arv (av en eller annen grunn) rundt 2005) og hans to brødre (Håkon og Runar).

    Såvidt meg bekjent).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    A: Her mente Thorleif Zachariassen at det var russiske spioner.

    B: Her mente min farfar (Øivind Olsen) at det var russiske spioner.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2024/05/na-har-nasjonalbiblioteket-sendt-meg-vi-menn-artikkelen-om-min-grandonkel-thorleif-spionjeger-zachariassen-som-var-gift-med-min-farmors-lillesoster-ingeborg/

    PS 10.

    Anita sin sønn Kristian Røykås Marthinsen (Thorleif og Ingeborg sitt oldebarn) fikk forresten målpoeng, mot sitt hjemsted-lag (blir det vel) Lørenskog:

    https://vglive.vg.no/kamp/l%C3%B8renskog-narvik-ik/673395/rapport

  • Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin morfar Thorleif Zachariassen, (ektemannen til min farmors søster Ingeborg Mogan, som pleide å si at jeg var eldste sønn av eldste sønn), spilte muligens for det andre laget. Hm

    https://mediaarkiv.vestfoldmuseene.no/fotoweb/archives/5017-Berger-Museum/Indekserte%20bilder1/NJM%20BergerFI%20193.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5017-Berger-Museum%2F%3Bo%3D%2B

    PS.

    Min farmor Ågot, pleide enkelte ganger, på 70/80-tallet, å nevne Signora.

    Og andre ganger, så nevnte hu Thorleif.

    Men jeg visste egentlig ikke hvem disse var.

    (Bortsett fra at Signora, (var det vel muligens), og hennes to barnebarn Per-Arne og Liss-Heidi.

    En gang ‘elga’ på meg, hele veien, fra Bergeråsen til Sand.

    En gang de skulle i bursdagen min, borte hos min farmor.

    Mens jeg egentlig fortsatt bodde, hos min mor, i Larvik.

    Hvor jeg bodde, (vi flytta litt rundt i Larviks-området), fra høsten 1973 til høsten 1979.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her var vel de, som bodde tvers over riksveien, for bestemor Ågot. (Jeg skøyt en gang en nyttårsrakett, fra ved Jordet til Lersbryggen og over riksveien, og mot døra til de her. En rakett jeg hadde kjøpt, av Frode Kølner vel, i Larvik, på den tida vi var cirka midt i tenårene, vel. Min fetter Ove var der, da jeg skøyt raketten)

    rakett på

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4011707

    PS.

    Hu her hadde også en sønn.

    Som jobba på biblioteket i Drammen, (ifølge bestemor Ågot).

    Han hadde langt, mørkt hår.

    Og muligens bart.

    Og var høy, (og liksom stiv i formen).

    Geir Arne kalte han for ‘Vandreren’, tror jeg.

    (Siden han ikke hadde lappen, vel.

    Men gikk noen hundre meter langs riksveien.

    Etter å ha gått av bussen, (fra Drammen)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da vi hadde Operasjon Dagsverk.

    Mens jeg gikk russe-året, i Drammen.

    Så syntes jeg at det virka for flaut, å stå på torget i Drammen, og selge vafler.

    (Eller hva de andre i klassen skulle).

    Så jeg valgte et valg, som var sånn, at man kunne samle inn penger, for barna i Afrika.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo besøke bestemor Ågot.

    (For jeg pleide nesten å besøke henne daglig.

    På den tida, som jeg gikk på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

    Men russeåret, så jobba jeg flere vakter i uka, på CC Storkjøp.

    Så det gikk vel noen ganger flere uker, mellom hver gang, som jeg besøkte bestemor Ågot).

    Og så samle inn penger, på vei hjem.

    (På Operasjon Dagsverk-dagen).

    For jeg var litt stolt, over å ha kommet inn, som utvekslingselev, i Drammen.

    (For da måtte man ha veldig bra karakterer).

    Så jeg tenkte, at jeg kunne gå litt rundt på Sand, og prøve å samle inn penger.

    (Istedet for å bare betale penger, til Operasjon Dagsverk, fra egen lomme.

    Noe vel mange gjorde).

    Og da gikk jeg på døra, til hu Signora Nerdrum, (tror jeg at det må ha vært), som første innsamlings-besøk, vel.

    Og hu var hvit/blek som et spøkelse, (vil jeg si).

    (Dette var skoleåret 1988/89).

    Og jeg var også innom min tidligere klasseforstander Tore Allum, (fra Berger skole), i Sandsveien, denne Operasjon Dagsverk-dagen.

    Og han ba meg inn, i stua si, i Sandsveien, (husker jeg).

    Det var bare Tore Allum, som var hjemme.

    I et ganske lite hus, (må man vel si).

    Så om han var ungkar.

    Det veit jeg ikke.

    Men det kunne kanskje virke litt sånn, for meg.

    (Selv om jeg ikke tørr å si dette hundre prosent sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er huset til Nerdrum, (hvis jeg ikke tar helt feil):

    hus nerdrum

  • Det her er Signora Nerdrum, som var i åtte års-dagen min, (hos bestemor Ågot, på Sand), sommeren 1978, sammen med sine to barnebarn, (blir det vel), nemlig Liss-Heidi og Per-Arne. (Noe sånt)

    signora nerdrum

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Dette kan ha vært på ni års-dagen min og, forresten.

    For på åtte års-dagen min.

    Så tok mora mi meg med, til Blomsterhaven, på Grand Hotel, i Larvik, (sammen med stefaren min), mener jeg å huske.

    (For å spise en bedre middag, (eller noe lignende), vel.

    Selv om jeg ikke likte meg så bra der.

    Det var orkester som spilte, mens vi spiste.

    Men jeg var ikke like glad i mat, som åtte-åring, som nå, (som noen og førti-åring).

    Og å reise seg opp, foran alle folka, i restauranten, for å bukke.

    Når mora mi hadde fått kelneren, (var det vel), til å få orkesteret til å spille ‘Happy Birthday’, for meg.

    Nei, det ble litt flaut, må jeg innrømme.

    Da ville jeg blitt som en slags svigermors drøm, (eller noe lignende), hvis jeg hadde gjort det, tror jeg.

    (Eller som et ‘englebarn’).

    Så da bare ble jeg sittende, ved bordet, husker jeg.

    (Selv om mora mi klagde på meg da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog