
Stikkord: Sikkerhet
-
Mer om Rimi Nylænde, (nåværende Bunnpris Lambertseter), hvor jeg blant annet jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2000. (Fra Nordstrands Blad 15. juli 2021)

PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

-
Gjeldsregister prater de om, på TV2 Nyhetskanalen. Men hvis vi ikke hadde gjeldsregister, på 1800-tallet og 1900-tallet, hvorfor må vi ha det nå, (tenker jeg). Dette lukter av formynderstat og ‘storebror ser deg’, (må man vel si). Hm
PS.
Etter å ha søkt litt på Google, om dette gjeldsregisteret.
Så virker det som, at dette, er noe, som noen private, (Evry), har fått konsesjon, (av staten), til å opprette.
(Dette nevnte ikke TV2 Nyhetskanalen noe om.
Sånn som jeg husker det).
Og Datatilsynet har visst vært mot dette.
Da kan man lure litt, mener jeg.
For dette går nok da på bekostning av personvernet, (og det som er).
Og det må muligens kalles ‘new age’, siden at vi ikke hadde noe tilsvarende gjeldsregister, da våre besteforeldre/oldeforeldre/tippoldeforeldre levde.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
TV2 Nyhetskanalen har også en annen ‘surrealistisk’ sak, som de har innslag om, hver halvtime cirka.
(Jeg pleier å ha på TV-en i bakgrunnen.
Når jeg surfer/blogger, osv.
For å si det sånn).
Og det er om, at de kaller elektroniske fotlenker, for: ‘Omvendt voldsalarm’.
Men elektroniske fotlenker er vel noe som er kjent, fra utlandet, osv.
Det er sånn at man er i fengsel hjemme, liksom.
(Sånn som jeg har forstått det).
Så det er egentlig ikke en voldsalarm, (på noen måte).
(Må man vel si).
Så det er sånn, at jeg nesten slår av TV-en, (eller setter på noe annet), når jeg ser på norske TV-nyheter.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).
Så hadde vi, (de siste årene), noen slags rans/sikkerhets-alarmer, som vi gikk med, i beltet.
(Disse hadde belteklipps, (og en antenne), og var grå/oransje, vel.
Noe sånt).
Og sånne kunne kanskje voldsofrene hatt og.
Det er mulig, at disse er enklere å bruke, enn de som politiet gir ut.
(Siden at voldsofrene visst ikke rekker, å varsle, når de blir angrepet).
Kanskje disse voldsalarmene, (som politiet gir ut), kunne ha vært gjort, litt mindre, (og mer robuste), for eksempel.
(Sånn som de vi Rimi-lederne hadde.
For å si det sånn).
Så hadde kanskje voldsofrene blitt flinkere, til å bruke de.
(Noe sånt).
De vi hadde i Rimi, tok det under et sekund, å bruke, (sånn som jeg husker det).
Men de til politiet, må man visst holde inne, i tre sekunder, (ifølge TV2 Nyhetskanalen).
Så det er kanskje litt ‘merksnodig’.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
I ‘våre dager’, så blir det kanskje litt rart, å diskutere, om voldsalarmer.
I en tid, hvor hver eneste snørrunge liksom, har sin egen mobil, (eller ti).
Som de når som helst kan ringe politiet fra.
(For å si det sånn).
Men hvis voldsofre har dårlig råd, (nå og da), så trenger de kanskje denne ordningen.
(Noe sånt).
Men det høres litt rart ut, at de ikke rekker, å bruke, disse volds-alarmene.
I Rimi, så hadde vi ransalarmer, allerede i 1992/1993, (da jeg begynte å jobbe der), husker jeg.
(Og muligens før den tid og.
For å si det sånn).
Disse alarmene var i kassene.
Og vi fikk etterhvert også andre stasjonære rans/sikkerhets-alarmer, her og der, (som inne på lageret osv.), sånn som jeg husker det.
Så å ha en stasjonær voldsalarm-knapp, i hvert rom, (for eksempel), hos voldsofrene.
Det burde vel vært mulig, å fått til.
Som en slags back-up-løsning, hvis de ikke får varslet, med den mobile voldsalarmen.
Da kan de liksom snike seg mot den stasjonære volds-alarmen, (som er gjemt et snedig sted, for eksempel), å trykke inn den.
Hvis de ikke rekker, å finne fram, den mobile voldsalarmen.
Når det skjer en episode.
Og det er også noe som heter ‘panic-room’, (som er kjent fra filmer osv.), som kanskje voldsofrene, kunne ha fått.
Og hva med video-overvåkings-systemer, for hage/uteområde/oppgang, osv.
Og lys som slår seg på, (ved hjelp av en sensor), hvis noen beveger seg utafor huset.
Det finnes masse sånt, på markedet.
Så at voldsofre ikke skal rekke å slå på voldsalarmen.
Da må man vel si, at problemet nok er, manglende vilje, fra politi/myndigheter.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå er det forresten sånn, at jeg har pleid, å lese aviser/nettaviser, hver dag, siden slutten av 70-tallet.
(Må jeg si).
Men jeg kan ikke huske, å ha lest noe særlig, om noe gjeldsregister, fra før.
Jeg tenkte, (etter å ha sovet noen timer), at dette gjeldsregisteret, er jo nesten snik-innført.
Siden at pressen ikke har skrevet så mye om det.
Men det kan jo være, at det egentlig, har vært enormt mange artikler, om dette gjeldsregisteret.
Og at jeg tilfeldigvis ikke, har fått med meg disse.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, på midten av 90-tallet), har visst begynt i djeveldyrker-band. #sjarmtroll
PS.
Her er mer om dette:
https://www.tb.no/kultur/musikk/kultur/guttedrom-og-fortiarskrise/s/2-2.516-1.8545728
PS 2.
Morgan Lunde er også en kjent håndballspiller, (noe jeg har blogget om tidligere).
Han var vel kanskje den største stjerna, på den norske landslaget, rundt årtusenskiftet.
(Sånn som jeg husker det.
For jeg pleide å ha på TV-en i bakgrunnen.
Når jeg var op på #quiz-show, osv.
(På fridager.
Og om kvelden/natta, (etter at jeg kom hjem fra jobb)).
Og da kjente jeg igjen navnet Morgan Lunde, (når folka på Sportsrevyen osv. nevnte dette navnet).
Siden at jeg huska det etternavnet, fra en telefon-liste, som hang på kontoret, på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som leder, i flere år/omganger).
Noe sånt.
Og Morgan var fra Telemark/Grenland.
Noe jeg syntes at var litt morsomt.
Siden at jeg hadde vokst opp i Larvik, (hos min mor), på 70-tallet.
Og da pleide min mor å sende meg med min stefar Arne Thomassen, på travbanen, (rundt 1977 og 1978 osv.).
Og den første travbane-turen som jeg var med på.
Den var til Klosterskogen travbane.
I Telemark/Grenland.
For å si det sånn).
Og på den tida, som vi jobba sammen, på Rimi Nylænde, (noe vi gjorde i 1994 og 1995 vel).
Så spilte Morgan på Bækkelaget, (sammen med Thomas og/eller Henning Sanne, (som begge jobba på Rimi Nylænde, og var oppvokst i strøket)).
(Husker jeg).
Da var Morgan ‘bare’ 18-19 år, og han var ‘bare’ et talent.
(Noe sånt).
Og han var jo fra Telemark/Grenland.
(Jeg snakka en gang med mora hans, (var det vel), på telefonen, (husker jeg).
Da jeg prøvde å få noen til å jobbe, på grunn av sykdom, vel.
Noe sånt).
Og Morgan flytta muligens til Oslo, fordi at han var student, (eller om det var sånn at han ‘bare’ jobba som deltids-kassamann og spilte håndball).
Hm.
Og da jeg var på en rep-øvelse, i mob-hæren, høsten 1994.
Så leste jeg i VG eller Dagbladet, (eller om det var i Aftenposten).
At det hadde vært ran, på Rimi på Lambertseter, (stod det vel).
(Jeg regna med, at det da var en annen Rimi-butikk.
Siden at det på den tida lå tre Rimi-butikker på Lambertseter, (Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud).
For å si det sånn).
Og det viste seg, (da jeg kom tilbake, fra rep-øvelsen, (som varte i to-tre uker)).
At det var Morgan, som hadde blitt rana.
(Av en med kniv, vel).
Og jeg spurte Morgan om hva som hadde skjedd, (en gang det var stille i kassa).
Og Morgan forklarte at han hadde dytta stolen sin hardt bakover, (han satt i kasse to vel), sånn at han kom unna kniven, (og at Rimi-skjorta hans hadde blitt ødelagt).
(Noe sånt).
Men Morgan gjorde det riktig, (ifølge det vi lærte på ranskurs osv.).
For Rimi ville ikke at butikk-folka skulle forsvare kassabeholdningen, (som var på i gjennomsnitt 2000 kanskje), med sine liv.
Det var mye verre for Rimi, hvis en ansatt, ble alvorlig skadet.
Så Rimi rådet de ansatte, til å ikke kjempe mot ranere.
Man skulle bare forholde seg rolig, og la raneren løpe avgårde, med pengene.
Men etter dette ranet, (og andre ran), så brukte Rimi Nylænde mye penger, på å bekjempe ran.
Det var ranskurs, ransalarm, vekter-alarm, trådløs telefon, (privat mobil), drop-safer, ‘alarm/kode-meldinger’ for callinga vel, infrarød-innbruddsalarmer, patruljerende vektere vel, Cashpoint/RFID(?)-alarm-klistremerke-system, utgangskontroller foretatt av vektere, fokus på å følge med på ‘tyveri-utsatte’ varer, personalmøter, eget vekter/sikkerhets-firma (SES) i tillegg til at vi også brukte Securitas vel, butikkdetektiver (fra vekterfirmaene), psykologer som trøstet ransoffere/butikken, kontaktperson (Boye) i Rimi sin sikkerhetsavdeling, ‘hilseplikt’ for kundene (på gølvet), video-overvåking av hele butikken (spesielt kassene og seinere inngangspartiet), at tidligvakta i kassene gikk i følge med en leder inn på tellerommet (når ‘hoved-kassereren’ skulle telle kassa), lederne pakket ut og fylte opp røyk, fokus på kassaområdet de siste ti minuttene (da det var flest ran visstnok), felles utpassering, fokus på å låse røykskap når man gikk fra kassene, fokus på å stenge kassaporten når man gikk fra kassa, fokus på å holde lagerdøra lukket, fokus på å bruke drop-safen, fokus på å se i et ‘sladrespeil’ om kunden har lagt opp alle varene i handlevogna på kassabåndet, osv., osv.
Så tilslutt så var det nesten synd på ranerne.
Selv om det kanskje er litt overdrevet.
For noen ranere ‘dreit i’ om de ble filma.
Så da rådet kamera-firmaet meg til å sette et blålys oppå monitoren ved inngangen, (i 1999 en gang vel).
Sånn at ranere skulle se/skjønne at de ble filma, (og kanskje miste motet/ombestemme seg).
For en raner, (eller om det var snakk om to ran), gikk bare bort og ranet kassene, selv om det var kamera-overvåkning.
Og kamera-firmaet tulla, for de hadde ikke satt opp kamera ved inngangen.
Så raneren ble ikke ordentlig filma, (på det først ranet, etter at vi fikk video-overvåking).
Så det var nesten som at kamera-firmaet var med på ransbølgen.
(For å si det sånn).
Og seinere så fikk vi digitalt video-overvåkningssystem, med bedre bildekvalitet, (og med lagring på harddisk (hos hovedkontoret) istedet for VHS-kassetter), hvor man kunne zoome osv. vel.
Og det var kanskje et år etter at vi fikk det første kamera-overvåkings-systemet.
(Noe sånt).
For Rimi brukte så mye tid og penger, på å bekjempe ran.
At det nok ble vanskeligere og vanskeligere å være raner.
(For å si det sånn).
Det ranet av Morgan, var forresten før ‘hoved-ransbølgen’.
Ransbølgen, (på Lambertseter), var i 1999, vel.
Og det var først etter det første eller andre ranet, (i 1999), at vi fikk det første video-overvåkings-systemet.
Så ranet av Morgan ‘trigget’ ikke noe sånt.
Selv om vi kanskje måtte på ranskurs.
(Noe sånt).
Men brorparten av tiltakene mot ran, (på Rimi Nylænde), kom i 1999 deromkring.
Selv om vi hadde ransknapp alt i 1993, (jeg begynte der høsten 1993, som kassa/butikkmedarbeider).
Og så fikk vi vekter-knapp, et par-tre år seinere.
(Noe sånt).
Og trådløs telefon dukka vel opp der, mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (før jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde), fra 1996 til 1998.
Så trådløs telefon, var det vel ‘Audi-Monica’ som innførte der.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Mer om da Morgan ble ranet:
PS 4.
Da Morgan ble ranet, (høsten 1994).
Så jobba jeg, som aspirant, på Rimi Nylænde.
Jeg begynte der, i en 60 prosent-stilling, (som butikkmedarbeider), høsten 1993, (noen uker/måneder etter førstegangstjenesten).
Og jeg hadde samtidig en cirka 15 prosent-stilling, på Rimi Munkelia, (som butikkmedarbeider, annenhver lørdag), en jobb jeg hadde startet i, i desember 1992, (og som jeg hadde som ekstrajobb, mens jeg avtjente den siste halvdelen, av førstegangstjenesten, i infanteriet, i Elverum).
Og jeg jobba også en del ekstra, på Rimi Karlsrud, (hvor min kamerat Magne Winnem var butikksjef), og i andre Rimi-butikker, (og TG 94), for å prøve å få det til å bli bortimot en hundre prosent-stilling.
(For jeg hadde jo vært NHI-student, (og hadde også jobba på CC Storkjøp og OBS Triaden), før militæret.
Og jeg hadde vært gjennom en tøff førstegangstjeneste.
Så Rimi-jobbinga ble som en lek i forhold, syntes jeg.
Så det var sånn at jeg ønsket å jobbe mest mulig.
Og da sparte jeg opp litt sparepenger, som mine kamerater Glenn og Øystein, (som drev automatfirma), fikk låne, (og jeg kjøpte også en bruktbil av de, i januar 1996, (etter å ha tatt lappen)).
Og så var det sånn, at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.
Hu visste at jeg ønsket å bli assisterende butikksjef/butikksjef.
(For jeg kom meg ikke til NHI.
Jeg hadde fått en ‘adoptiv-datter’, (min yngre søster Pia, (som fylte 22 år seinere i 1993)), som flytta inn på mitt Ungbo-rom, sommeren 1993, (noen dager etter dimme-dagen).
Hu var hjemløs.
Og for å roe ned henne, så jobba jeg bare, (jeg vurderte ikke å studere mer).
For å si det sånn.
For at søstera på 21 bor på rommet til broren på 22/23.
Det er ikke så vanlig.
Så dette var en skjør setting, da.
Og vi hadde ikke noen foreldre osv., som var der for oss.
Og samtidig så hadde Pia og jeg vokst opp mye hver for oss.
Så min søster, (og stesøster), kjente meg nok ikke, så bra.
De forstod kanskje ikke hvor seriøs/ambisiøs jeg var.
Så hvis jeg dro til NHI, så ville kanskje Pia tro, at jeg ikke forstod alvoret, i situasjonen liksom, (angående at vi trengte penger til mat osv.).
Og så ville det muligens endt med, at Pia havna på Plata, liksom.
For å si det sånn.
Samtidig så var det ikke lett å finne jobber på denne tida, (for det var nedgangstider).
Så det var en vanskelig tid for meg, (rett etter militæret).
For å si det sånn).
Så jeg fikk lov til å ha ansvaret for oste-disken, (jeg fylte opp varer og tok bestillinger), fra rundt årsskiftet 1993/1994.
(Kan det vel ha vært).
Og jeg jobba også på gulvet, (en del), når jeg ikke drev med kjølevarer, (eller var andremann i kassa).
(Da hjalp jeg til med å sette opp tørrvarer.
Og assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), hu heiv meg ofte inn på melkekjøla, den siste timen, for å rydde (og telle) melka.
Så hu Hilde delegerte en del arbeids/leder-oppgaver til meg.
Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, var flink til å lære bort å bestille tørr-varer/Ringnes-varer, melk og brød, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Den 60-prosent-stillingen min, på Rimi Nylænde, var muligens ikke helt nødvendig, (for butikken).
Vi hadde Solveig, (fra Stryn/Sogndal/Vestlandet), i kassa.
Og Elisabeth eller Hilde kunne jo sitte i kasse to, hvis det ble kø, (og når Solveig hadde spisepause).
Og hvem som eventuelt hadde den 60-prosent-stillingen før meg.
Det veit jeg ikke.
Men det var vel sånn, at jeg jobba, på varedagene.
For å få opp varene fortest mulig.
Og det er mulig at Wenche Berntsen fikk den 60-prosent-stillingen etter meg.
Men den stillingen ble etterhvert til en tredje lederstilling.
Og da ‘Audi-Monica’ var butikksjef på Rimi Nylænde, (fra cirka 1996 til 1998), så gjorde hu om, sånn at de var to heltids-ledere, en heltid i kassa, og resten studenter, (inkludert en låseansvarlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da jeg begynte på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Så var Kristian Kvehaugen butikksjef der.
Og jeg satt mye i kassa, (kasse 1), husker jeg.
Men så begynte Elisabeth Falkenberg som butikksjef der, rundt årsskiftet 1993/1994, (var det muligens).
Og da begynte de å bruke meg mer på gulvet.
Og så måtte hu Solveig, (som var en alenemor i 40-åra), tilbake til kasse 1, (som hovedkasserer).
Så det var også en konflikt der, mellom Solveig og meg.
Men det var ikke sånn at vi var uvenner, (for å si det sånn).
Men begge ville opp og fram.
Og det var liksom bare mulig at en av oss fikk leder-opplæring/gå på gulvet.
Selv om det kanskje kunne ha vært løst mer smidig.
Men Solveig hadde visst klaget til butikksjef Elisabeth, (eller om det var til distriktsjef Anne Kathrine), om at etter at jeg begynte der, så måtte hu sitte så mye i kassa.
Det fortalte Hilde meg.
Og Hilde sa, at hvis hu var meg, så ville hu blitt forbanna på Solveig.
Men jeg var kanskje mer moden, enn Hilde, (som kanskje var en søkende sjel, som hadde latt seg blitt fanget av Jehovas Vitner, (som hu dreiv og rømte fra), osv.).
Så jeg begynte ikke å kjegle, med Solveig, liksom.
Og en gang jeg kom på jobb, (før jeg begynte som låseansvarlig, våren 1994), så hadde hu Solveig trykket seg inntil meg.
Og hu sa noe om at det var så vanskelig å være alenemor.
Så hu ville ha sex fra meg, (virka det som).
Men jeg sa ikke noe.
For jeg syntes vel ikke at Solveig, (som var i 40-åra), var noe for meg, (og det ville også vært useriøst med et jobbforhold).
Jeg likte heller hu Sophie Gauguin, (og andre damer i 20-åra), som ikke hadde unger, osv.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde da på meg, en skotskrutet tømmerhogger-skjorte, (i fargene svart og hvitt), som jeg hadde fått i julegave, et år eller to tidligere, av Jan Snoghøj, (min fars stesønn).
Og en grå skinnjakke, som jeg hadde sett på KappAhl i Gøteborg, (på Nordstan-senteret), sommeren 1991, (og som jeg kjøpte i Oslo, da jeg fikk studielånet, høsten 1991).
(Det husker jeg, for neste gang jeg kom på jobb, med de klærna.
Så gjorde Solveig et poeng av, (ovenfor butikksjef Elisabeth, (som var lesbisk, noe Solveig kanskje ikke visste da)), at jeg så så hot/sexy/attraktiv ut.
(Eller om det var til assistent Hilde, (fra Rimi Hellerud), at Solveig klagde.
Noe sånt).
Dette hadde ikke jeg tenkt så mye på.
(Jeg var vant til å gå med en ‘party-dress’ på byen.
Og det er ikke så lett for meg, å vite hva kvinnfolk tenner på.
For å si det sånn).
Men Frode Kølner sa noe dritt om min svarte KappAhl-jakke, (en ‘bomber-jakke’, som han vel sa), sommeren 1990, (i Stavern), kan det vel ha vært.
Så jeg ville kanskje bytte ut den jakka, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg syntes ikke, at hu Solveig, var så attraktiv/åttråverdig.
Hu var litt feit/fleskete/lubben/dvaskete/stiv/kraftig/svær, og hadde en gammeldags frisyre.
(Og hu brukte briller).
Og hu var kanskje 20 år eldre enn meg.
Og hu snakka ‘grautmål’, liksom.
Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå henne.
Jeg var vokst opp, som eldste søsken/søskenbarn.
Og hadde yngre søstre/stesøstre/kusiner.
Og jeg hadde gått på handel og kontor, sammen med masse pene tenåringsdamer.
Og jeg hadde vært russ, og student.
Og vært på masse russe-diskoteker og student-diskoteker.
Og på ‘militær-diskoteket’ Alexis, i Elverum, (hvor Bekklund visst meg dattera til Mengele, som var ei kjempepen/smekker blondine).
Så jeg satt nok lista litt høyere, enn hu Solveig.
Når det gjaldt kvinnfolk.
Jeg var en slags jappe-type, som var ambisiøs og som ville opp og fram.
Og jeg ville nok ha mer en trofe-kone, enn å finne meg noe på ‘brukt-markedet’, (som Magne Winnem kalte det).
(Sånn som hu Tone Selvig, (for eksempel), som også jobba der.
Men hu var ‘opptatt’, (som Magne Winnem pleide å si).
For hu sammen med en Magne Selvig, (heter han vel), som også jobba der.
Noe sånt).
Da jeg var sammen med Ragnhild fra Stovner, (på slutten av 1990 og begynnelsen av 1991).
Så ville hu møte mine kamerater, (Magne Winnem og Andre Willassen).
Og da mobba de meg, for at hu Ragnhild, kanskje ikke var, som Bo Derek i Drømmekvinnen 10, liksom.
Og hvis hu på toppen av det, hadde vært 40 år gammel, (og hatt en unge).
Så hadde de nok mobba meg kjempemye, (for å si det sånn).
Og jeg hadde bare hatt sex. med fire-fem damer, da Solveig ‘antastet’ meg.
Så jeg hadde liksom ikke fått frest fra meg helt, (når det gjaldt sex), syntes jeg.
Så jeg ville ha ei dame, som jeg tente på.
(Etter å ha vokst opp med Christell Humblen som stesøster.
Som pleide å vise meg hvordan hu gikk ned i dame-spagaten og herre-spagaten, osv.
For å gjøre en lang historie kort).
Og jeg tente ikke på Solveig.
Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå hennes tilnærmelser.
Og samtidig så hadde jeg hatt noe sex, og også dansa en del cheek to cheek osv, med unge damer.
Så jeg tok det ikke så alvorlig, denne sex-trakasseringen, (må man vel kalle det), fra Solveig.
For jeg var en ung mann, i begynnelsen av 20-åra.
Så jeg skjønte hvordan det var, å ha attrå og være tiltrukket av det motsatte kjønn.
Men jeg prøvde kanskje, å ta sånt, (på diskoteker osv.), på fritiden.
Istedet for å la det forsure arbeidsmiljøet.
(For å si det sånn).
Men det var kanskje ikke så mange diskoteker osv., som hu Solveig, passa inn på, i Oslo.
(Uten at jeg veit så mye, om hva hu dreiv med, på fritida).
Så hu hadde det kanskje ikke så lett, når det gjaldt sex-livet, osv.
(Hu hadde kanskje ikke så mye håp, om å få sex.
For hu hadde også en datter, i tenåringsalderen.
Som kanskje mobba henne, hvis hu ville ut på byen, for eksempel.
Så hu var kanskje litt fanget.
Og hu ble kanskje veldig desperat, etter sex, da.
Så dette var nesten som, en personlig tragedie, (for hu Solveig), må man vel si.
(Så jeg syntes nok litt synd på henne, da.
For å si det sånn).
Men jeg var vel nokså moden, så jeg forstod settingen/situasjonen, til Solveig.
Og det var jo også det hu tok opp, liksom og.
(Hu sa/hvisket: ‘Du vet ikke hvordan det er’, (da hu pressa seg inntil meg).
Noe sånt).
Så det var ikke sånn, at jeg tok opp denne sex-trakasseringen, fra Solveig, med mine kamerater/søsken, osv.
Mine søsken er yngre enn meg, (og de er begge umodne og i rare miljøer osv.).
Og det var som noe litt flaut.
Men en gang Andre Willassen, Magne Winnem og jeg, gikk på utestedet Snorre.
Så var det ei dame, som tok meg på kuken, (husker jeg).
Da hu og hennes venninner, gikk forbi oss.
Og det var ikke sånn, at Solveig tok meg på kuken.
Hu ‘bare’ pressa seg inntil meg.
Og hu kom med noen ‘vage’ sex/utseende/kles-kommentarer om meg, (i forbifarten liksom), til butikksjef Elisabeth.
(Hu gjorde meg liksom, til et sex-objekt.
Noe sånt).
Men det ble ikke holdt noen møter om dette.
Og jeg tenkte vel bare, at dette var noe tull/useriøst/kvinnfolk-prat.
(Det med de kommentarene).
Og når det gjaldt at Solveig presset seg inntil meg.
Så bare ignorerte jeg det.
Og det var ikke sånn, at hu gjorde dette, noen fler ganger.
(Og jeg hørte heller ikke, at hu kom, med noen kommentarer, om mitt utseende, noen fler ganger heller.
For å si det sånn).
Så dette gikk for det meste i glemmeboka, for min del.
(For å si det sånn).
Og på 90-tallet, så var det ingen som hadde hørt om Metoo.
(For å si det sånn).
Så derfor var det vel, at denne sex-trakasseringa, (fra hu Solveig), ikke fikk noe etterspill, da.
(Må man vel si).
Harald Eia sa i en sketsj en gang, at det er noen som liker druer og noen som liker rosiner.
(Noe sånt).
Og jeg liker best druer, da.
(Hvis det er lov å si ).
Men egentlig så var ikke dette med druer og rosiner, så veldig aktuelt.
For jeg satt min fremtid høyt.
Og jeg var ung og ambisiøs og fremadstormende, (og en karriere-person), liksom.
Så jeg var ikke interessert, i et jobb-forhold, som kunne ødelagt alt for meg.
(For å si det sånn).
Jeg prøvde å være profesjonell og seriøs, da.
Og ta dette med kvinnfolk, på fritida.
(Istedet for at det skulle ødelegge på jobben.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Mer om det samme ranet i Aftenposten:
PS 9.
Her kan man se, at jeg var på rep-øvelse, da Morgan ble ranet, (selv om jeg trodde at det var en tre ukers-rep, (og ikke en to ukers-rep), for jeg leste om dette ranet, mens jeg var på øvelse, (mener jeg å huske), muligens i VG, (det var felt-kiosker på Øvelse Elg og vi handla også på en bensinstasjon), for jeg tippet at det måtte være snakk om enten Rimi Munkelia eller Rimi Karlsrud, (sånn som jeg husker det), men Aftenposten skriver at det er snakk om Rimi Nylænde, (i PS-et ovenfor), selv om de staver Nylænde litt feil)):
http://johncons.angelfire.com/attester.html
PS 10.
Morgan Lunde jobber visst fortsatt for Rimi-Hagen, men i et annet firma, (det er mulig at Morgan studerte økonomi og/eller markedsføring mens han jobbet på Rimi Nylænde):
https://www.komplettbedrift.no/kampanje/1320/frigjorde-over-hundre-tusen-kroner-ved-aa-leie
PS 11.
Morgan Lunde redda visst livet, (mer eller mindre), til en medspiller, da han kasta seg over en vestlending, (er det vel), som hadde mista vettet:
https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/det-tok-fyr-i-hodet-mitt-1.656754
PS 12.
Da jeg var på Øvelse Elg 94.
Så var vi på to militærleire.
Først Sessvollmoen, så Terningmoen, så Øvelse Elg og så Sessvollmoen.
(Og vi var vel på leir ved Gardermoen, (kan det ha vært Trandum), aller først.
For å få utdelt utstyr, osv.
Noe sånt).
Og det var ei ung jente, som hadde blitt myrda, like ved Sessvollmoen, like før øvelsen.
Jeg haika med en lokal kar, som kjørte en åpen amerikaner, fra Sessvollmoen til Jessheim, (husker jeg), etter øvelsen.
(Og han kunne bekrefte, at det var der, som hu unge jenta hadde blitt drept.
Noe sånt).
Og så tok jeg toget til Oslo.
Og så tok jeg trikken vel, til Torshov.
For en på laget, hadde stikki av, med fotballen ‘min’, (egentlig fra TG94), i bilen.
(For han kjørte avgårde, i ekspress-fart.
Da han hørte at vi kunne dra.
Noe sånt).
Men jeg fikk telefonnummeret hans, av noen.
Og så stakk jeg opp til han, og henta fotballen, (før jeg dro hjem til Ellingsrudåsen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Enda mer om dette, (fra Aftenposten 6. september 1994):
PS 15.
Det er mulig, at han i amerikaneren.
Bare sa noe, når jeg spurte, om det var utafor den siste militærleiren, (som vel var Sessvollmoen), at hu jenta ble drept.
Det er mulig at hu ble drept, utafor en av de andre militærleirene, ved Gardermoen.
(For alt hva jeg vet).
Det var vel om det drapet, på TV-nyhetene, dagen før jeg dro på øvelsen.
Og da hadde jeg vel sett, litt om det drapet.
(Noe sånt).
Men det var ikke sånn, at jeg prata, med mine medsoldater, om dette, (på denne rep-øvelsen).
For jeg kjente ingen av de fra før.
Og vi kom vel ikke så langt.
(Det var litt dårlig miljø, på den rep-øvelsen, vil jeg si.
Blant annet var det en på toget, (til Gardermoen/rep-øvelsen), som var skikkelig militær-frik, og som prata om at det var å dumme seg ut, å la vannflaska ha korken på, i lang tid.
Men da må han vel ha spilt Heimevernet.
For vi i mob-hæren, hadde jo ikke utstyret hjemme.
For å si det sånn).
Og han på toget.
Han minna om en, som hadde begynt å slå meg i trynet, (jeg var for full til å forsvare meg, må jeg si, og slagene var ikke så veldig harde), på Radio 1 Club, (mens vi spilte biljard).
En gang Magne Winnem og Andre Willassen også var på det utestedet, (i 1991 eller 1992 deromkring).
(En gang Willassen hadde glemt igjen jakka si.
Og jeg måtte hente den.
Selv om han ‘slåsskjempen’, hang der Willassen hadde glemt jakka.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Han møbelhandler Engen, (fra PS 14).
Han er forresten mest kjent, for å liksom styre Arbeiderpartiet, (i hemmelighet), på 80-tallet.
(Mener jeg å huske).
Så det er kanskje litt rart, at Aftenposten ikke nevner det.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her kan man se at Morgan sin kollega Henning Sanne, (som jeg også var en av sjefene for), drev med håndball:
PS 18.
Og det samme med broren Thomas Sanne, (som jeg også var en av sjefene for):
-
Printere har normalt ikke harddisker, (vil jeg si). Så det kan virke som, at Stortinget, har kjøpt inn, noen dyre luksus-printere. Og så har de ikke tenkt på dette med sikkerhet, før de har begynt å bruke de. Noe sånt. Her må Stortinget tenke nøye igjennom hvordan de skal bruke IT-utstyr, på en sikker måte, _før_ de begynner å bruke det, (vil jeg si)
https://www.vg.no/nyheter/i/yvdnwE/derfor-er-printere-spionmaal-kan-lagre-dokumenter-i-flere-aar
PS.
Det at printere lagrer utskrifter.
Det er kanskje en ting, i firmaer.
Men på bibliotek osv., så er det en uting, (vil jeg si).
Det er noe som heter personvern.
Og det kræsjer veldig, med det at printere lagrer utskrifter, (på bibliotek osv.), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er mulig, at det vanlig, med harddisker, i printere nå.
Og da er det vel isåfall sånn, at printerne har en innebygget PC/server.
Sånn at man ikke behøver å ha en dedikert PC, som kun brukes, for å tjene printeren, i et nettverk.
(For å si det sånn).
Jeg kan ikke huske, at Norsk Hagetidend, hadde en egen printer-server-PC, da jeg jobba der, (som praktikant, gjennom arbeidsformidlingen), høsten 1990.
Og man kan jo ha det sånn, at man kobler en printer, direkte til en PC, (uten at printeren behøver å være i noe nettverk).
Så det er mange måter å løse dette på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Liverpool
I går kveld, så gikk jeg, til Asda Walton, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Ei ‘Asda-dundre’ hadde rota fælt, (på gulvet), i midtgangen sin:
PS 2.
Denne butikken, var også utsolgt, for store flasker, med Buxton-vann.
Og som jeg blogget om, i går, (var det vel).
Så har de nettopp gjort om frysediskene, (etter planogram).
(Noe jeg så at de gjorde, i forgårs, var det vel).
Og derfor så ‘surra’ jeg rundt litt der, og så, etter frosne micro-retter til et pund.
(Noe Asda og Tesco har hatt, i ‘alle år’, liksom).
Og mens jeg gikk rundt og kikka.
Så ble jeg trakassert, (vil jeg si), av han svære karen, med grått hår, som bygde om frysedisken, her om dagen.
For han spurte meg: ‘Are you alright’, osv.
Og det ble, som noe klamt/nærgående, (vil jeg si).
For jeg ønsket ikke, å lage, en episode, (ut av dette), liksom.
Jeg ønsket bare, å handle, i fred og ro.
(For å si det sånn).
Og at jeg da går gjennom en midtgang, to ganger.
Dagen etter, at de har bygget om frysediskene, (og flytta rundt på alle varene).
Er det så rart, liksom.
Nei, dette ble som noe klamt og som noe mas, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også rotete, i fryse-avdelingen, med esker som lå oppå frysediskene, (og dermed lå for høyt og også brøt kaldluft-strømmen som liksom skal holde varene under/bak kalde osv.):
PS 4.
Man kan også se, på en av eskene ovenfor, at det står: ‘WALMART No. 7333818’, øverst i venstre hjørne.
Og det viser, at Asda er eiet, av Walmart, (som er verdens største matbutikk-konsern).
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at en vel mannlig vakt, som satt, ved et slags skrivebord, ved inngangen.
Hen lyste, med en lommelykt, (la jeg merke til, da jeg skulle finne dusjsåpe osv., var det vel), inn i butikken..
Så om det var et slags tegn, (til hens kolleger), som betydde, at nå skulle gateteateret/’bøtte-balletten’ begynne.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at like før jeg ble trakassert, av ‘fryse-sjefen’.
Så var det en Asda-kar, som på teatralsk vis, (må man vel si), nesten kræsja med meg/vogna ‘mi’, da han kom ‘styrtende’, rundt et hjørne.
Og da sa denne stress-karen: ‘Sorry mate’.
(Noe sånt).
Og det blir som pakkisene i Norge, som sier: ‘Kamerat’, (til Gud og hvermann), må man vel si.
(Noe sånt).
Så dette var muligens, en slags ‘Jihad John-fyr’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
‘Asda-dundrene’ i denne butikken, har tidligere sagt til meg, at de kun kan ha en selvbetjeningskasse med kassabånd åpen, om kvelden/natta.
Men i går så var det to sånne kasser åpne.
Og i den lengst unna ‘jungelen for selvbetjeningskasser for handlekurver’, så var det to gamle ‘hekser’, som handla sammen, (selv om klokka var langt over midnatt).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg begynte derfor, å legge varene mine, i den selvbetjeningskassa med kassabånd, som har trangest utgang.
(Den nærmest ‘jungelen for selvbetjeningskasser for handlekurver’).
Og kassabåndet virka ikke.
Så det ble til, at jeg bare tok mesteparten av varene, rett opp fra handlevogna.
Før jeg scanna de.
Og jeg har tidligere lagt merke til, at plast-bestikk, (som jeg bruker til microbølge-retter osv.), får selvbetjeningskassene, til å få ‘mensen’.
Og derfor, så kjøpte jeg tre pakker, med plastbestikk, i ‘samme slengen’.
Sånn at jeg unngår, at selvbetjeningskassene, får mensen, (og at det blir en dum episode liksom), ‘annenhver gang’, som jeg handler.
(For å si det sånn).
Og det som hendte, var at noen ‘uro-politi’, (eller lignende), gikk rett bak meg, i ‘min’ kasse, (med sine øl-esker, eller hva det var).
Sånn at hu ‘Asda-dundra’, som oppholdt seg, i ‘jungelen for selvbetjeningskasser for handlekurver’, (like ved).
Hu måtte lene seg, over et tynt gjerde, (som skilte ‘min’ kasse, fra ‘jungelen for selvbetjeningskasser for handlekurver’).
For hu var litt lat da, antagelig.
(Noe sånt).
Men ‘Asda-dundra’, (ei med rødt hår vel), rakk ikke helt fram, til skjermen.
(Så hu klarte visst bare akkurat, å scanne, en kode-brikke, som hu holdt, i hånda si).
Så hu ba meg, om å trykke: ‘Challenge 25’, (på touch-skjermen), eller noe lignende.
Og det var feil, sa hu så.
Og så ba hu meg om trykke: ‘Back’.
Og så måtte jeg trykke den midterste ‘knappen’, på skjermen, (sa hu Asda-dundra).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Da jeg sist handla, i denne butikken.
(Noe som var cirka 48 timer tidligere, vel.
For jeg var jo på Matalan osv., på onsdag, kom jeg på nå).
Så var det sånn, at det var tomt, for vanlige bæreposer, (som denne butikken har, på en kleshenger, i selvbetjeningskassene med kassabånd).
Så jeg måtte hente bæreposer, i en annen kasse.
(Etter at jeg hadde hevet varene, oppi handlevogna).
Og siden at noen ‘uro-politi’, (eller lignende), liksom gikk ‘kuk-i-ræv’, (som de sa i militæret), med meg, i kassa.
(Selv om det ikke er noen ‘neste kunde’-skilt, i disse kassene.
For å si det sånn).
Så bestemte jeg meg for, å droppe, å telle de nevnte bæreposene, mens ‘uro-politiet’ liksom stressa, rett bak meg.
(For disse bæreposene, er ganske klebrige.
Så det tar litt tid, å telle/pelle dem nøyaktig.
For britene har nå begynt, med en bærepose-skatt, som de er nesten besatt av, (her og der), virker det som.
Så det er ikke bare, å nappe med seg, en ‘haug’ med poser, heller.
For å si det sånn).
Og derfor så kræsja jeg nesten, med de nevnte heksene, (for jeg gikk da lenger inn i butikken, på utsida av kassene), etter at jeg, (mer eller mindre), hadde slengt, mine varer, oppi handlevogna.
(I full fart.
På grunn av de klamme/ekle folka, som egla seg innpå meg, i kassa ‘mi’, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da jeg passerte disse nevnte heksene.
Så merka jeg, at det stinka møkk av dem.
Og etter at jeg hadde funnet poser, så gikk jeg, mot utgangen.
(For jeg pleier å pakke varene utafor butikken.
Noe jeg begynte med, da jeg handla på Sainsbury’s i Rice Lane.
Noe som var, mens jeg bodde, i Keith Court, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014).
For å si det sånn).
Men da jeg kom fram, til hen sikkerhetsvakten.
(Som da ihvertfall var, ei middelaldrende/gammel brunette.
Som minna litt, om Liv Undheim, (nå avdød lesbisk samboer med min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg).
Vil jeg si).
Så var det sånn, at de to gamle heksene, gikk veldig nærme, hu ‘Liv Undheim-sikkerhetsvakta’.
Og de sperra samtidig utgangsdøra.
(Mens de skravla, med hu ‘Liv Undheim’).
Så jeg ble stående der, og pakke varer.
Men handlekurv-kunder kom seg forbi heksene.
Så jeg kræsja liksom, med de som skulle inn eller ut, av butikken, da.
(For å si det sånn).
Så det ble jo som et helvetes kaos, med denne ‘hekse-sabbaten’, (eller hva man skal kalle det).
Da jeg hadde pakka, cirka halvparten av varene.
Så flytta heksene seg litt.
Sånn at det var såvidt plass til, at jeg liksom, kunne ‘snike’ meg forbi, dette ‘trekløveret’, da.
(For å si det sånn).
Og jeg huska hvordan disse ‘heksene’, hadde lukta.
Så derfor holdt jeg pusten, mens jeg liksom, ‘rushet’ forbi, disse gamle kjerringene, (og ut av butikken), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Asda er visst egentlig, fra Yorkshire.
(Som ligger i Nord-England.
Det var vel tidligere et slags norsk kongerike.
Under Eirik Blodøks, osv.
Noe sånt).
Men de er jo eiet, av Walmart, (som er verdens største matbutikk-konsern).
Så om de som tuller/driver Asda, er noen ‘norske’ nisser, liksom.
Eller om det er kjemperike Walmart, som bruker masse penger, på sikkerhet, (og får hjelp av CIA liksom), osv.
Nei, det kan man kanskje lure på.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Asda
PS 14.
Det var også sånn, da jeg gikk inn, i butikken.
At jeg måtte la, to karer, gå forbi meg, i vindfanget der.
For disse hadde visst, litt dårlig tid.
Og de ‘kræsja’ liksom, med meg, da jeg gikk inn, i butikken, da.
(For å si det sånn).
Det var som, at de liksom, var ‘tunet’ til meg.
(Må jeg nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.





















