Jeg var med de her Siri og Caroline, og stod litt utafor, den her Alarm-konserten, før bandet kom, i Oslo, rundt påske 1990, tror jeg det var.
Jeg hadde sett Sugarcubes, på Rockefeller, noen måneder før.
De sang bare på islandsk, så jeg ble litt skuffa.
For de sangene som jeg og søstra mi, og Cecilie, hadde digga, på Super Channel, var det vel, året før, på Bergeråsen.
Det var ‘Birthday’ osv.
Da sang de på engelsk.
Men på konserten på Rockefeller, så sang de på islandsk.
De sang ikke birthday engang.
Folk spurte om de kunne synge på engelsk, men da sa Bjørk, at vi måtte bli flinkere å lære gammalnorsk.
Men men.
Det var en ganske kul kar fra NHI der og husker jeg, og veldig pen lyshåret dame, som han var sammen med.
Seinere møtte jeg han på Last Train, et par år seinere, da jeg var der med søstra mi, og ei pen venninne hu hadde, som het Siri hu og, tror jeg.
Men jeg måtte på jobb, på OBS Triaden, så jeg tok toget hjem, eller noe.
Kanskje jeg bodde på Furuset da.
Noe sånt.
Det var kanskje før jeg dro i militæret i 92 ja.
Men men.
Jeg var ikke så the Alarm-fan, og hadde brukt opp studielånet mitt omtrent da, ved påsketider.
Så jeg gikk og kjøpte batterier til kassettspilleren til de vennene deres fra Oslo osv.
Hun Caroline hadde en venn, fra Oslo.
Og hun var nok singel.
Så hun hadde nok lyst på litt artigheter i høyet osv.
Men han vennen hennes, han sa kameratene om, at hadde dame, så hun fikk ikke napp hos han, men måtte være tredje hjul på vogna omtrent, hjemme hos meg.
Så sånn var det.
Så begge de jentene dukka opp i taxi hjemme hos meg, om kvelden.
Men da hadde jeg tatt kvelden tidlig, for jeg synes det virka litt dumt å sitte oppe å vente på dem.
Men da, dro altså ikke jeg på konserten, for det hadde jeg ikke råd til.
Men jeg var der, da bandet kom.
Og da prata hun Caroline, med han vokalisten i the Alarm.
Og ga han noe greier hun hadde sydd selv.
Noe herming etter noe album-cover, eller noe.
Og hun sa til vokalisten, at den siste videoen deres så ut som en 7-up reklame.
Så den videoen var hun ikke så fornøyd med.
Også tok jeg bilde av de Oslo-folka, kule med mørkt hår, frikete.
Sammen med en gitarist, som de likte.
Noe sånt.
Så dro jeg og traff Magne Winnem, for vi skulle ta en øl, eller noe.
Og da dro vi opp til toppen av Oslo Plaza, for det hotellet var nytt da, og Oslos høyeste bygning.
Så vi synes det var morsomt å ta heisen, og se på baren øverst, fordi vi hadde ikke tatt heisen, i en bygning som var så høy før.
Det var mange etasjer da.
Det var artig, for det var ikke internett og sånn på den her tida, så man måtte liksom finne på ting alltid.
Jeg hadde jo tatt heisen i Eifeltårnet da, fem år tidligere, så det var mest bare for å se ut hvordan det så ut på Plaza osv., som var nytt i 1990.
Så dro vi til noen jenter jeg kjente fra Svelvik.
Det var Pia og Lill og noen andre.
Ei jeg fikk låne ex-phil bok av, et år seinere ca., som bodde på Ebbestad, eller noe sånn, i Svelvik.
Som jeg ikke husker hva heter.
Men samme det.
Og der var det rekeparty, av alt mulig rart.
Så fikk vi mat av de.
Så det var litt sleipt kanskje, å spise opp all maten dems.
Men det var snillt gjort av dem da.
Jeg sa til Pia og Lill en gang.
Altså ikke søstra mi da, men en annen Pia, som var adoptert fra Korean, og var Svelvik eller Sande, eller noe.
At hvis jeg ble rik, da skulle de få igjen for det, da skulle jeg sponse mye på de.
Det har jeg dessverre ikke blitt enda, men jeg må vel holde ord, hvis det skulle hende at jeg ble rik en gang.
Vi får se.
Så på den tida, så var det ikke sånn at jeg alltid satt hjemme.
Jeg var ute på byen med Magne, og sjekka damer osv.
Men han dro i militæret i 1990, men før det, så var vi på byen omtrent hver helg.
Så da var jeg ganske utadvendt.
Det var bare det, at jeg kjente ikke så mange folk i Oslo.
Som jeg gikk bra sammen med liksom.
Jeg var litt ute på byen med bruttern, men jeg fant liksom ikke noen jeg gikk så veldig bra sammen med.
Og da jeg jobba på Rimi, så ble jeg ikke kjent med damer fra skole osv., heller.
Det var mest noen rølpete damer fra Rimi, i hvertfall de fleste.
Så jeg burde kanskje ha funnet på noe annet, tidligere, enn å jobbe på Rimi.
Det er nok ikke umulig at hadde vært smart.
Men men, sånn er det.
Man kan vel ikke være like smart alltid heller.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Cecilie og Pia digga birthday.
Pia sa også senere, at motorcrash var kul.
De var Pia og Cecilie som hypa det her, jeg tror de hadde tatt det opp på videoen min og.
Noe sånt.
Her er noen Alarm-sanger jeg synes var kule på 80-tallet:
The Alarm var et kristent band, sa hun Caroline, men de fokuserte ikke på det i imaget sitt osv.
Og hun Caroline, eller hva hun het, mente at den her sangen var den mest undervurderte the Cure sangen, var det vel hu sa:
Året før, så hadde jeg og Pia og Cecilie, og mange venner av dem fra Drammen, vært på the Cure-konsert, i Drammenshallen.
Jeg bare hang i Drammen, etter skole eller jobb, eller noe, jeg hadde ikke planlagt å gå dit, for jeg var ikke så inne i the Cure.
Men jeg var med dem, og hang utafor.
Da kom det frike-damer fra andre byer, og spurte om jeg hadde noe dop osv.
Noe jeg som vanlig handel og kontor student selvfølgelig ikke hadde.
Jeg bare kjente ikke så mange i Drammen, så jeg hang sammen med søstra mi og Cecilie da, som pleide å bo oppe hos meg da.
Men jeg lurte meg inn på konserten.
Jeg så at mange, som dukka opp litt seint, bare ga vaktene noen sedler, som var bretta sammen.
Men jeg synes det var litt dumt å gå dit, uten å se konserten.
Så jeg klarte å snike meg inn.
Jeg var ganske full, og var ikke helt hjemme der, sammen med alle frikene.
Så søstra mi spurte om hu skulle ta sånn øye-sminke på meg, sånn at jeg skulle se ut som de andre frikene.
Da sa jeg det var greit, for jeg synes det var ganske artig der, med alle frikene, så jeg tenkte at da kanskje jeg ble litt kulere jeg og.
Så sneik jeg meg inn på konserten, Disintegration-tour.
Og det var skikkelig fine sanger, og kult scene-show, med masse røyk og masse lys osv.
Så det var artig.
Jeg sa jeg skulle låne telefonkiosken og ringe.
Men så gikk jeg inn i salen, og ikke ut.
Så det var litt sleipt.
Så gikk jeg på en bensinstasjone, og vaska bort det her øyensminken som søstra mi hadde tatt på meg.
Så dro jeg opp til Jan og dem vel, for jeg skulle vel jobbe på CC dagen etter, eller noe.
Og dagen etter, så så Christell det, at jeg hadde brukt sånn eye-liner.
Jeg skyldte på søstra mi.
Og at det var the Cure-konsert.
Og jeg hadde solbriller da, sånne svarte plastsolbriller, som var moderne da.
Det ble kanskje ikke det kule imaget, som jeg tenkte at det ville bli.
Det er mulig.
Søstra mi, og ei som het Heidi, eller noe, dro meg med i en innvandrerbutikk, i Drammen, for å kjøpe røyk.
De gikk litt bort fra kassa, så da rappa jeg noe røyk i fylla.
Eller det kanskje var øl vi kjøpte.
Det er mulig.
Så rappa jeg et par ti-pakninger med røyk.
Jeg var litt sånn kleptoman-aktig, da jeg var ungdom.
Men etter jeg flytta til Oslo, i 1989, så bestemte jeg meg for, at nå fikk jeg være ordentlig, så da gadd jeg ikke drive med sånne kleptoman-ting lengre.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner noe disintegration-tour greier.
