Stikkord: Siri Rognli Olsen
-
Min Bok 2 – Kapittel 107: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo XIII
Triaden-senteret, det ble jo bygget på 80-tallet vel.
Og det inneholdt science-fiction-aktige elementer, husker jeg.
For eksempel så var den branndøra, som kom glidende gjennom senteret, når brannalarmen gikk, den var som tatt rett ut av en science-fiction-film, syntes jeg.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Hvis et menneske kom i veien for den døra, så ville nok den personen ha blitt knust, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Sommeren 1990, da min tremenning Øystein Andersen og jeg, dro på sommerferie, til Brighton.
Så dro jeg med Øystein, til Kensington Market, (i London).
(Det senteret som Siri Rognli Olsen, hadde fortalt meg om, på Englandsbåten Braemar, sommeren før).
Og da kjøpte jeg en ny the Cure-bootleg-kassett da.
(Siden Siri Rognli Olsen hadde ‘hypet’ disse da.
Jeg likte vel egentlig best studio-album men).
Og det var den kassetten med ‘American Girl’ på, husker jeg.
(Eller hva den sangen het igjen).
‘The Figurehead’, het visst den sangen, så jeg på Wikipedia nå.
(Og så gikk jeg i de neste månedene og digga den kassetten, i walkman-en min da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg var på besøk, hos Lill Beate Gustavsen, på Grønland, det første året jeg bodde i Oslo.
Så satt jeg på en sang, på stereoanlegget der, som het ‘Africa’, med Toto, (som var populær på den her tida).
Og da hadde Lill de to korpulente kommunistdamene fra Svelvik på besøk.
(De som hu alltid pleide å be på fester).
Og de sa til meg at jeg hadde ‘god musikksmak’, da.
Og gjorde et poeng av det liksom, da.
Noe jeg vel kanskje stusset litt på, for Toto med ‘Africa’, det var jo en main-stream-sang da, må man vel si.
Så det er mulig at de frike-damene var ironiske da.
Siden de vel vanligvis hørte mer på sære band, som Laibach og sånn da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Jeg var jo på en fest i Svelvik en gang, som søstera mi Pia dro meg med på, hvor hu minst korpulente av de to kommunistdamene, satt på ‘Across the Universe’, med Laibach da, uti skoleåret 1988/89 en gang).
Så sånn var vel kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det året, som jeg leide et rom, av Arne Thomassen og Mette Holter, på Furuset.
Så husker jeg det, at Axel, han pleide å klage, hvis det var et program, som var i svart-hvitt, på TV.
Jeg selv, jeg brydde meg ikke så mye om det.
Jeg hadde jo sett program i svart-hvitt fra krigens dagen osv., som kunne være artige.
Noe som han sjakk-valgfag-læreren viste oss vel.
I en samfunnsfagtime kanskje.
På Svelvik Ungdomsskole, var det ihvertfall.
Noen amerikanske svart-hvitt-filmer, fra andre verdenskrig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra det året jeg bodde på Furuset, så husker jeg det, at det var en sånn ‘lokal helt’, oppe ved senteret, som baksnakka meg, en gang, som jeg gikk forbi noen ungdommer der.
Også sa han om meg, at ‘jeg lurer på om han der har noen pikk jeg’.
Av en eller annen grunn, så var han så interessert i pikken min da.
Det var vel mens jeg gikk i den der svarte bomullsbuksa, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2, at jeg kjøpte, på Oslo City der.
Den buksa som jeg hadde på meg, da jeg var sammen med Andre Willassen og Magne Winnem på Snorre Kompagniet, og ei brunette begynte å massere meg på pikken der, mens hu og venninnene hennes gikk forbi oss da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var jeg rimelig høyrøstet, på nattbussen til Furuset, husker jeg.
Jeg savnet vel det draget som jeg hadde hatt, på Radio 1 Club, den første tida, som jeg bodde, i Oslo.
Ei dame på nattbussen, hu sa til meg det, at hu vanligvis ikke likte folk som var så høyrøstede, (eller hva det var), som meg.
Men jeg skulle få lov til å følge henne hjem da.
Så jeg fulgte henne hjem, til en blokk, som lå i en annen retning, en den blokka som jeg bodde i da.
Selv om jeg ikke forstod poenget med dette.
Jeg ble jo stående igjen der like kåt, (må man vel si), og alene da.
Så hva poenget med det var, det veit jeg ikke.
Jeg var vant med damer som Nina Monsen, Laila Johansen og Kari fra NHI, mm., som liksom var klar for et one-night-stand da.
Så det er mulig at dette bare var noe lureri, fra hu nattbuss-dama på Furuset da.
At hu bare skulle lure meg til å banke på alle dørene der, (eller noe), sånn at jeg fikk bank, eller noe.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI, så var det en foreleser, (han i datasikkerhet vel), som sa det sånn, at de og de kapitlene, de behøver dere ikke å lese, for det er ‘GPP’, (som han kalte det).
GPP, det stod for ‘Generelt Piss Preik’, og de rådene vi studentene på NHI fikk, det var at vi burde bruke studieteknikk, osv., for å fokusere på det viktigste, av pensumet da.
Så vi lærte å skille ut det som var viktig, (må man vel si), av pensumet da.
Og det ble ikke ført fravær, eller noe, på NHI.
Vi lærte det, den første uka, eller noe, vel, at hvordan vi lærte pensumet, det spilte ingen rolle.
Om vi lærte det i datasalene, hjemme, i bodegaen eller i forelesningssalen, det spilte ingen rolle liksom.
Så på NHI, der kunne man komme og gå som man ville omtrent.
(Det var et veldig voksent og modent miljø, må man vel si, stort sett
Ihvertfall det første året på Frysja vel).
Så der var det full fleksitid, for å si det sånn.
(Noe jeg trivdes veldig bra med, må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så var det ei dame, som het Gunn, (var det vel), som jobba.
Hu bodde hos en mannlig bekjent, som hu baksnakka, på spiserommet der da, husker jeg.
For han var så dårlig til å bytte på sengetøy, på senga si da, fortalte hu, (husker jeg).
Og når hu Gunn da gikk ut av spiserommet.
Så begynte hu Hege, (var det vel), å baksnakke hu Gunn igjen da.
Og sa at hu Gunn fikk lov til å bo hos en fyr, (noe han gjorde for å være grei da), men likevel så bare baksnakka hu Gunn han.
Så det var jo baksnakking på baksnakking liksom, på det spiserommet på OBS Triaden der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så var det først sånn, at de som jobba i kassa, hele lørdagene, fra 9-18/19, de fikk to halvtimers-pauser.
Men etterhvert, så klagde noen andre avdelinger på det, (var det vel, mener jeg at kassaleder Helene sa), så det ble gjort om, sånn at man bare fikk en halvtimes-pause da, på den lange vakta.
Noe som kanskje kunne være litt lite, siden det alltid var masse kunder, på OBS Triaden, på lørdagene da.
Jeg hadde vel vanligvis bortimot 100.000 i kassa, etter å ha jobba en sånn 9-18/19 vakt, på lørdagene vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste tida, som jeg jobba, på OBS Triaden der.
Så begynte det ei sånn ‘mini-dame’ der, må man vel kanskje kalle henne.
Dette var ei lav, (og vel litt hot), brunette, i 18-19 års alderen vel.
(Som kanskje hadde jobba på OBS Lillestrøm, for alt hva jeg vet).
Jeg lurer på om hu liksom gossa seg litt, en gang, som jeg var uheldig, å knuse en 1.5-liter plastflaske, i kassa mi, når hu satt i kassa foran meg.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Men men.
På OBS Triaden, så turte jeg jo å gå inn på kontoret, og be butikksjefen og assisterende butikksjef, om å rette på noen priser, som jeg hadde funnet ute i butikken, som var feil.
Men det var ikke sånn, at jeg liksom turte å rope på de i frukta, hvis det var en frukt/grønnsak, som jeg ikke var helt sikker på hva var.
For i frukta, så jobba det ofte noen vietnamesere vel, som kanskje ikke prata så bra norsk da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de i ferskvaren, de var jeg også nesten litt engstelig, for å liksom ‘pirke’ for mye på da.
For de som jobba i ferskvaren, de kunne være litt sånne ‘tøffe i trynet’ og røffe i tonen, og litt uhøvla da.
Så det var heller sånn at jeg prøvde å unngå å klage noe på ferskvareavdelingen, hvis jeg ikke absolutt måtte det liksom.
Når jeg jobbet selv, i ferskvaren, på lørdager, etterhvert.
Så jobba jeg sammen med en kar, på min alder cirka vel, med mørkt hår.
Og som liksom var litt sånn ‘kjekkas-type’ vel.
(Noe sånt).
Og han, han var ikke så uhøvla, (vil jeg si), som mange av de andre, som jobba i ferskvaren der da.
Så han klarte jeg ganske greit å jobbe sammen med da.
Men jeg var liksom litt på vakt, og prøvde liksom å være ganske fattet og behersket, når jeg jobbet i ferskvaren der da.
(Siden det kanskje kunne være litt tøffere/råere miljø der da).
Det var liksom sånn at jeg bare fokuserte på jobben, stort sett, hele vakta da.
Og på lørdagene, så jobba ikke de mest ‘uhøvla’ folka der heller.
(For å si det sånn).
Det er mulig at noen av de slutta, da OBS Triaden tok over ferskvareavdelinga selv, fra han som hadde drevet den før da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Nå har jeg ikke noen fler notater, for Min Bok 2 her.
Så nå får jeg si det sånn, at Min Bok 2 er ferdig.
Min Bok 3, den blir om hva som skjedde, når jeg måtte avtjene førstegangstjenesten, i Geværkompaniet, på Terningmoen, i Elverum, fra juli 1992 til juni 1993.
Så vi får se når jeg klarer å få begynt på den boken.
Jeg kommer vel først til å prøve å få lagt ut Min Bok 2, på Scribd, i en Doc-fil-utgave, på samme måte som jeg gjorde, med Min Bok, i desember, ifjor.
Så vi får se når jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 56: Unge Høyre
Etter at jeg hadde jobba på OBS Triaden, i seks måneder.
(Altså våren 1991 da).
Så gikk mitt seks måneders vikariat ut da.
Men jeg merka nesten ikke noe til det.
Det eneste var at jeg fikk en god del andre vakter da.
Så jeg ble satt opp til å jobbe, mye på kveldsvakter og lørdagsvakter, etter at vikariatet mitt gikk ut da.
Og jeg skulle jo uansett begynne å studere igjen, på NHI, høsten etter, (kanskje 3-4 måneder, etter det her).
Og det skulle jo også være sommerferie, like etter at vikariatet mitt gikk ut.
Så etter at vikariatet mitt gikk ut, så jobba jeg litt mindre regelmessig da.
Men jeg jobba fortsatt ganske mye.
Og det var ikke så mange uker, mellom at vikariatet mitt gikk ut og sommerferien begynte.
Og i sommerferien, så var det jo ferieavvikling.
(Så da fikk jeg jo jobbe en god del, mener jeg.
For da brukte de meg som ferievikar da, mener jeg å huske, ihvertfall).
Så hvis man ser stort på det.
Så var det omtrent sånn, at jeg ikke merka noe omtrent, til at vikariatet mitt var ferdig da.
For jeg ble bare satt opp på nye vakter da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg jobba på OBS Triaden, så var det en gang sånn.
At en mandag, (var det vel), som jeg dukka opp på jobben.
Så var OBS Triaden stengt.
Jeg prata med Assisterende Butikksjef Claus, (var det vel), gjennom gitteret der da, som var utafor matbutikken.
Og han sa at jeg nok kom til å få ny jobb da.
Noe sånt.
Og det som hadde skjedd da.
Det var at OBS Lillestrøm, (eller Forbrukersamvirket i Lillestrøm), hadde tatt over OBS Triaden.
Og at disponenten hadde fått sparken da.
Sånn at Butikksjef John Ellingsen ble den høyeste leder, på OBS Triaden, etter det her.
Og at han jobbet under en disponent, (eller noe), i Lillestrøm da.
(Han disponenten som fikk sparken, det var en med et ganske norrønt navn vel.
Et navn som jeg blander med Skjalg, eller noe, vel.
Men Skjalg, det var han første kjørelæreren min, i Drammen, (mener jeg).
Som jeg har skrevet om i Min Bok.
Så hva han disponenten, (som fikk sparken), het igjen.
Det husker jeg ikke nå).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og da fikk jeg ny kontrakt, av butikksjef John Ellingsen, (etter en stund), husker jeg.
På deltid, var det vel.
Så dette var nok etter at jeg hadde begynt å studere igjen, på NHI, tror jeg.
Og da, så skulle man liksom skrive på kontrakten, hvis man var med i noen forening/organisasjon da.
Og da syntes jeg at det ble litt dumt, å ikke skrive noe.
Så da skrev jeg opp ‘Unge Høyre’, på den kontrakten, som John Ellingsen ga meg, husker jeg.
Men egentlig, så var jeg vel ikke ‘ordentlig’ medlem, i Unge Høyre, (tror jeg ihvertfall).
For det hadde vært noe surr, (rundt det her), for å være ærlig.
For Magne Winnem han ble jo ferdig med militæret, rundt årsskiftet 1990/91 vel.
Og så fikk han seg jobb, som Assisterende Butikksjef, på en Rimi, som lå i en sidegate av Karl Johan, ned mot Rådhuset.
Rosenkrantzgate, mener jeg at det var.
(Det var i den butikken, som Siri Rognli Olsen, venninna og jeg, hadde handla, da dem besøkte meg, på Abildsø, påsken før Winnem begynte å jobbe der da.
Som jeg har skrevet om tidligere i Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem ville så ha meg med, på Unge Høyre-møter, husker jeg.
Våren/sommeren 1991.
Og dette var et kurs i konservativ politikk, (sånn som jeg skjønte det).
Men jeg vet ikke om jeg fikk være med, på det kurset, fra starten av.
Men jeg husker at jeg var på en kurskveld der, (ihvertfall), på Høires Hus der da, i Stortingsgata.
Og da ble det forklart om konservativ politikk, fra en sånn ‘ideolog’ da, som ligna litt på Fritjof Arngren, (på håret osv.), sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Og han hadde også en assistent, (eller noe), husker jeg, som var litt mer stille og ‘anonym’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi lærte om konservativ politikk.
Og at Høyre ikke mente at man skulle gi penger til ‘de som hadde to bein’, for da, så ‘ble det ikke noe penger igjen til de som bare hadde et bein’.
Så Høyre var mot ungdomsklubber og sånn da.
Som var for ‘vanlige’ folk da.
Høyre ville at vanlige folk, skulle klare seg selv, uten støtte fra myndighetene.
Men at de som virkelig trengte hjelp, de kunne få støtte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble også forklart, på det kurset jeg var på, hva konservativ politikk var.
(Eller om det var, hva ‘konservatisme’ betydde, som ble forklart.
Noe sånt).
Å være konservativ, det betydde at man ikke likte revolusjoner da.
(Fikk vi forklart).
Under revolusjoner, så blir mye forandret, på en gang.
Mens konservative, de liker best, at kun en og en ting, blir forandret, av gangen.
(Lærte vi da).
For da ble ting mer stabile og sånn, i samfunnet da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så konservative, de er ikke imot forandring, men de vil foreta eventuelle forandringer sakte og sikkert da.
Og ikke som under en revolusjon, hvor mye blir forandret samtidig da.
For at folk skal kunne følge med litt på hva som skjer da, antagelig.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det samme kursmøtet, som Magne Winnem mer eller mindre hadde smuglet inn meg på vel.
(Eller hvordan han forklarte det, at jeg var med, til de andre Unge Høyre-folka der.
For Winnem hadde vært på den god del møter der da, (tror jeg ihvertfall), i Høires Hus, før jeg ble med han på et møte eller to da, våren/sommeren 1991).
Så var det også ei pen blondinne, som het Cathrine Huitfeldt, husker jeg.
Hu skilte seg klart ut, blant damene der, husker jeg at jeg syntes.
Så jeg spurte Winnem om hvem hu var da.
I en pause der da, (var det vel).
‘Det der er datteren til byråd, (eller om det var byrådsleder), Huitfeldt, og hu er også søsteren til Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet’, svarte Winnem da.
(Noe sånt).
Så da fikk jeg litt bakoversveis, må jeg innrømme.
For Annikken Huitfeldt, hu hadde vel nettopp vært innblandet, i en stor medlemsskandale, i AUF, (mener jeg å huske).
Så hu visste jeg jo hvem var, fra avisene, osv.
Men jeg visste ikke at en ganske kjent Høyre-byråd, (eller byrådsleder), var faren hennes.
Og at søstera hennes også var i Høyre.
Dette syntes jeg at ble litt rart, for å si det sånn.
At hu ene søstera var i Arbeiderpartiet, mens faren og hu andre søstera var i Høyre.
Så da reagerte jeg vel kanskje litt, da jeg hørte det her da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Seinere, så har jeg funnet ut det da, at Winnem rota.
Annikken og Cathrine Huitfeldt, de var ikke søstre.
Men de var kusiner, mener jeg å ha lest.
(Eller jeg har vel lest at Høyre-byrådsleder Fritz Huitfeldt, var onkelen til Annikken Huitfeldt da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Cathrine Huitfeldt, hu har jeg forresten aldri lest noe noe om, seinere, i aviser, eller lignende.
Så hu slutta vel antagelig, i politikken, ikke så lenge etter at jeg var med på et eller to møter i Høires Hus der, våren/sommeren 1991 da, hvis jeg skulle tippe.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg fikk aldri noen kontingent-slipp, (eller lignende), i posten, fra Unge Høyre.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så om jeg egentlig var medlem, eller ikke, i Unge Høyre.
Det er ikke helt klart for meg, for å si det sånn.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Men jeg var vel antagelig det da, siden jeg var med på møter der, osv.
Kan man vel si, ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under dette kurset, i Høires Hus, så ble også vi deltagerne der, stilt spørsmål, fra de to kurslederne da.
Vi måtte forklare om hva vi syntes, at Norge som land, skulle gjøre, for å stå sterkere rustet, for fremtiden.
Da sa jeg noe, som jeg egentlig hadde hørt, av sos-øk-læreren vår, det andre året mitt, på Sande Videregående.
For han gjentok ofte, at Norge burde satse på forskning og utdanning, for å stå sterkere rustet, som land, for fremtiden da.
Og dette gjentok jeg da, når det var min tur til å svare for meg, på denne kurskvelden da.
Men dette var ikke ting, som jeg hadde tenkt så mye på, til vanlig.
Så dette kom litt sånn bardus på meg da, at jeg skulle bli spurt om sånne her ting da.
Så jeg bare svarte det jeg hadde i hue da.
Men jeg var jo vant til det, som jeg har skrevet tidligere i Min Bok 2.
Å være et ‘konkurranse-menneske’ liksom.
Jeg pleide jo alltid å være en av de beste i klassen, og på OBS Triaden, så ville jeg jo være den, som fikk mest penger i kassa, og minst diff., og sånn, da.
Og sånn var det delvis også på det Unge Høyre-kurset da.
At jeg liksom ville være den flinkeste kursdeltageren da.
Så da prøvde jeg nok å hevde meg og imponere litt og sånn da.
(Når det var min tur til å svare).
Selv om dette kanskje ikke var tema som jeg var så veldig ekspert på da.
Men jeg sa ting som jeg hadde lært av sos-øk-læreren min og sånn da.
Og var glad for at jeg klarte å huske på hva han pleide å si.
(Dette var forresten ikke han han sos-øk-læreren fra Gjerdes Videregående, nemlig Herbjørnsen, for han pleide å si ting som at ‘løgn trenger mange ord’.
Men det var ikke det jeg sa, hos Unge Høyre der liksom.
Da sa jeg heller det som han sos-øk-læreren, som jeg hadde hatt på Sande Videregående, året før jeg gikk på Gjerdes Videregående, sa.
(En ganske lav kar med med mørkt hår og skjegg vel).
Nemlig at Norge burde satse på forskning og utdanning, i fremtiden da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter denne kurs-kvelden, så ble faktisk Winnem og jeg, vi ble holdt igjen.
(Kanskje fordi vi hadde imponert under spørsmålene.
Og jeg var vel kanskje den, som hadde sagt mest vel, av Winnem og meg.
Det var ihvertfall jeg som sa mest av oss, seinere på det ‘ekstra-møtet’, mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For da, (etter at det egentlige kurset var ferdig), så skulle Winnem og jeg, vi skulle få være med, på å jobbe med finpussingen, av Unge Høyre sitt program, før skolevalgkampen, (var det vel), høsten 1991 da.
Og jeg syntes at mye av det som det programmet gikk på, var veldig ‘spisst’ da.
Og veldig ‘Holmenkollåsen’, kanskje.
Så jeg gjorde nok det programmet rimelig rundere da.
Jeg tenkte kanskje litt feil.
For jeg hadde jo en søster som var sosialist.
Og som jeg hadde bodd på samme rom som, til og med, hos bestemor Ågot, to somre, før det her.
Og hu hadde en plakat fra Sosialistisk Ungdom, (mener jeg å huske), på rommet sitt, hos bestemor Ågot, på den her tida, som jeg var på et eller to møter, hos Unge Høyre da.
Så jeg tenkte litt sånn, (må jeg være ærlig).
At dette punktet, det ville fått unge sosialist-damer, som søstera mi og venninnene hennes, til å begynne å skrike liksom.
Eller folk fra Sande/Svelvik kanskje.
At de også ville ha begynt å skrike.
Damer som tidligere hadde gått i klassen min, osv.
Jeg tror at det var noe sånt, som jeg tenkte på da.
For jeg var jo egentlig helt uforberedt, på at jeg liksom måtte være ‘politiker’ også, på denne kurskvelden da.
Jeg trodde at jeg bare skulle høre på noe greier, jeg da.
Men jeg ble faktisk behandla som en politiker der da, hos de Unge Høyre-lederne, i Høires Hus der da.
(Må man vel si).
Så hvis jeg skjønte dette riktig.
Så var det faktisk meg, som var en av hovedpersonene, bak Unge Høyre sitt program, før valget/skolevalget, i 1991 da.
(Hvis jeg skjønte dette riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her andre møtet, (nemlig valgkampprogram-møtet, eller hva man skal kalle det).
Så dro Winnem og jeg bort til McDonalds, som lå i den gata, som skifta navn, da Kong Olav døde.
Og som het Roald Amundsens gate, før Kong Olav døde da.
For vi, (eller mest Winnem da, som kjente de her folka), hadde avtalt, å møte noen av de andre Unge Høyre-folka, (inkludert hu Cathrine Huitfeldt), der da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.
Jeg tror dette må ha vært den samme kursdagen.
Jeg var nok maks på to kursdager, i Høires Hus der.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Roald Amundsens gate der.
Så tok vi igjen en Unge Høyre-kursdeltager, med ganske høyt hår vel.
Som spurte om Winnem og jeg, skulle være med, på Unge Høyre-leir, i Oslofjorden.
Vi bare svarte ‘nei’, for Winnem, Øystein Andersen, Glenn Hesler, Kjetil Holshagen og meg, vi hadde allerede avtalt, å dra på campingferie, til Gøteborg, denne sommeren.
(Siden jeg var litt lei av å dra til Brighton, i sommerferiene da.
Siden det hadde vært så mye ‘tull’ der, sommeren før, da Øystein Andersen og jeg, hadde vært på sommerferie, hos den tidligere vertsfamilien vår, i Brighton, under fotball-VM, osv.
Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).
Så gikk vi ned i kjelleren, på McDonalds, i Roald Amundsens gate der da.
Og der satt hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne vel.
Og sikkert noen andre Unge Høyre-folk og.
Dem hadde vel spist og sånn.
Siden dem ikke hadde blitt holdt igjen da.
Og hu Cathrine Huitfeldt, hu spurte vel også Winnem og meg, om vi skulle være med på Unge Høyre sin camping-leir, på en øy, ute i Oslofjorden da.
Men det skulle vi ikke, forklarte vi igjen da.
For vi skulle på ferie til Gøteborg da.
Og var kanskje litt opptatt vel, med å forberede oss, til den ferieturen vel.
Som muligens kræsja, (ihvertfall mer eller mindre), med denne sommerleieren, til Unge Høyre, (som jeg heller ikke hadde hørt om tidligere da. Men det er mulig at Magne Winnem hadde hørt om den. Hva vet jeg).
(Eller egentlig, så hadde vi kanskje ikke lyst, til å være med, på leir i Oslofjorden, med Unge Høyre.
Det er mulig at vi syntes at det var litt barnslig kanskje, å dra på en sånn leir, med ledere, osv.
Det er mulig.
Winnem hadde jo nettopp vært Hovedtillitsvalgt, under Førstegangstjenesten, osv.
Og jeg hadde jo vært student, ved NHI og også lest til forberedende, ved UIO, så vi syntes kanskje at det hørtes litt barnslig, (eller ‘speidern-aktig’), ut da, med en sånn leir-camping-tur, ute på en øy i Oslofjorden da.
Det er mulig.
Noe sånt kanskje).
Etter dette, (eller om det var etter at jeg var på maks et kursmøte til, hos Unge Høyre, i Høires Hus), så maste Magne Winnem, om at jeg måtte være med, på fler møter, hos Unge Høyre der da.
Men jeg hadde ikke lyst da.
Jeg syntes vel at det var rart, med hu Huitfeldt-dama, som hadde en far som var byråd/byrådsleder, og var søster, av hu Annikken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, da.
Jeg syntes vel at det var rart, at to søstre, skulle være politikere, i to forskjellige partier da, kanskje.
Og jeg syntes også at den øy-camping-leieren, til Unge Høyre, hørtes litt ‘svett’ ut kanskje da.
Jeg kjente jo ikke noe av de folka, i Unge Høyre.
Og jeg følte meg ikke helt hjemme der, siden jeg regna med, at de fleste folka der, var fra Oslo Vest og Holmenkollåsen, (og sånn), da.
Og jeg bodde jo på Furuset, og hadde ikke fast jobb engang, på OBS Triaden, og tenkte vel ærlig talt mer på damer og sånn.
Enn på politikk og sånn vel.
På den her tida.
Jeg var jo seint i puberteten, og hadde liksom ikke fått ‘frest’ fra meg ordentlig, med damer, på den her tida, som 20-åring da.
Og jeg syntes vel også det, at jeg hadde fått ansvar der, i Unge Høyre, for raskt.
Hvis jeg hadde gått på et møte til, så hadde jeg vel blitt statsminister omtrent.
(For å prøve å forklare da.
At jeg syntes at det her Unge Høyre-greiene gikk litt for raskt fram).
Hvis det skulle fortsette sånn da.
Jeg hadde jo omtrent ikke fått gått inn døra der, før jeg fikk ansvaret for å utforme valgkampprogrammet, til Unge Høyre, foran valget i 1991 da.
Så jeg fikk litt bakoversveis omtrent.
Jeg var ikke vant til å få suksess så enkelt liksom.
Så jeg trodde kanskje at noe var feil da, siden jeg fikk såpass mye ansvar, etter å bare ha vært der, på et kursmøte da.
Og jeg tenkte vel kanskje det, at de andre kursdeltagerne, kanskje ble litt sure på meg da.
(Siden jeg fikk så mye ansvar så raskt).
Noe sånt.
Dette ga meg ihvertfall litt bakoversveis, husker jeg.
Jeg jobba vel ikke heltid, etter at vikariatet mitt var ferdig.
Så jeg hadde vel ikke så god råd heller, på den her tiden da.
Og en god penger, brukte jeg opp, på Biljardhallen, hvor jeg vanka, med Øystein Andersen og Glenn Hesler, etter jobben da.
Så det ble litt rart, syntes jeg, at jeg kom så raskt, nesten til toppen da, (eller hva man skal kalle det), i Unge Høyre da.
Jeg syntes ikke selv, at jeg var så utrolig ekspert liksom, på de tingene, som jeg uttalte meg om da.
Og jeg ble kanskje litt skremt av, at de Unge Høyre-lederne, hørte så mye på meg da.
Jeg var kanskje litt redd for at jeg var litt vel dominerende, som person.
Og at andre, (som kanskje var mer kompetente enn meg), bare ville la meg overkjøre dem da.
Siden jeg kanskje kunne være litt dominerende, og kanskje kunne være litt sånn god til å overtale da.
Noe sånt tenkte jeg kanskje.
Og det syntes jeg ikke at var riktig da.
For jeg ville jo ikke ødelegge for Høyre heller.
For jeg var jo Høyre-mann egentlig.
Men jeg var redd for at de andre der, kanskje ville høre litt for mye på meg da.
Siden jeg ikke var så ekspert, på økonomi og politikk da.
Men kanskje var en litt dominerende type personlighet, som var flink til å overtale andre og sånn da.
Så jeg var kanskje litt redd for, at dette kunne gå litt skeis, hvis dette fortsatte, at jeg fikk så mye ansvar, i Unge Høyre.
Og at lederne der fortsatte å høre så mye på meg.
Så etter det ene møtet, (eller om det var to møter), så hadde jeg ikke noe lyst, til å være med Winnem, på Unge Høyre-møter igjen, husker jeg.
Jeg husker også at det var sånn.
At en gang, så gikk jeg opp trappa der, i Høires Hus.
(Vi var en hel Unge Høyre-gjeng da).
Sikkert når den nevnte, første kurskvelden begynte.
(Eller om dette var en eventuell kurskveld nummer to, som jeg muligens var på der.
Det husker jeg ikke helt sikkert).
Vi hadde kanskje venta utafor der.
Og da hadde jeg ikke noen hel olabukse husker jeg.
For jeg hadde kjøpt meg en svart olabukse vel.
Når jeg kjøpte meg den siste olabuksa.
Kanskje siden at hu kusina til Øystein Andersen, (nemlig Anita), hadde klart å farge olabuksa mi rosa, sommeren før det her.
Så jeg var kanskje lei av blå olabukser da.
Og da sa Mette Holter til meg, husker jeg.
Etter at jeg hadde kjøpt meg svart olabukse.
At, ‘den satt bra den’.
Så etterhvert, så var jeg ikke helt sikker, på den svarte olabuksa, tror jeg.
Så jeg slutta nok å bruke den, kanskje.
Samtidig, så hadde jeg klart å slite hull, (husker jeg), i den svarte bomullsbuksa mi da.
(Som jeg hadde kjøpt, mens jeg fortsatt bodde på Abildsø, i den klesbutikken, på Oslo City, hvor jeg også hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på da).
Men jeg likte kanskje ikke den svarte olabuksa mi så godt da, etterhvert.
(Noe sånt).
Så da hadde jeg kanskje ikke så mange bukser.
For jeg likte bedre å kjøpe klær, i Oslo Sentrum.
Men jeg jobba jo på Triaden, hvor jeg ikke hadde noen favoritt-klesbutikker, for å si det sånn.
Så jeg husker at jeg gikk med den svarte bomullsbuksa mi, på Unge Høyre-møte der, i Høires Hus.
Og den var det slitt hull, i baken på da, husker jeg.
Og jeg husker det.
At mens jeg gikk oppover trappa der, i Høires Hus, ved siden av Magne Winnem cirka vel.
Så gikk hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne, de gikk bak oss da.
(Var det vel).
Og jeg husker det sånn, at de kommenterte det, at jeg hadde fått slitt hull, i buksa mi da.
Og at dem sa noe om, at dem ‘kunne se rett inn’, eller noe sånt.
Så etter det, så ble det litt flaut, husker jeg, å gå på sånne Unge Høyre-møter da.
Så da kjøpte jeg meg vel en ny vanlig, (altså blå), olabukse, etterhvert, tror jeg.
Så det var vel en blanding av disse tingene, (som jeg skrev om ovenfor), som var grunnen til, at jeg ikke hadde så lyst til å bli med Magne Winnem, på Unge Høyre-møter, igjen.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Nå kom jeg forresten på hva navnet på han disponenten, som fikk sparken, etter at jeg hadde jobba cirka et år, på Matland/OBS Triaden, var igjen.
Og det tror jeg var Njål, som han het.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 2 – Kapittel 48: Ragnhild fra Stovner
Jeg fikk ikke sove her nå, så jeg tenkte at jeg kunne skrive et nytt kapittel, av Min Bok 2.
Like etter at jeg hadde begynt å jobbe på OBS Triaden, så dro Magne Winnem og jeg, ut på Radio 1 Club igjen.
(Hvor jeg jo hadde møtt hu Laila Johansen, fra Skøyen, et snaut år tidligere).
Igjen, så forsvant Winnem hjem tidlig.
(Uten å si hadet engang, når han plutselig forsvant, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)).
Og igjen, så fant jeg ei dame der da.
Dette var ei lyshåra og frodig dame, i begynnelsen av 20-åra vel.
Jeg gikk litt rundt der, på Radio 1 Club, og hu Ragnhild, hu satt ved et rundt bord der da, (var det vel), i overetasjen der da.
Og man hadde utsikt, ned til dansegulvet og barene osv., i etasjen under, fra det bordet, der hu satt, da.
Hu satt vel der og drakk en drink eller en øl vel.
Mens jeg sikkert gikk rundt og bar på en halvliter da.
Og jeg spurte henne kanskje om hun hadde fyr, eller noe.
Hvis ikke hun spurte meg om det da.
(Siden dette var cirka 14-15 år før røykeloven kom, eller noe).
Det visste seg at Ragnhild, hun var en rimelig uskikkelig jente.
Det varte ikke lenge før hu hadde hånda si, inne i underbuksa mi, og klemte og dro i penis da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi satt ganske ‘øde’ til der.
Og det var ganske mørkt.
Så ingen la vel merke til denne sex-en, (må man vel kalle det), som vi hadde, inne på Radio 1 Club der da.
Selv om jeg lurte på om en rydde-ansatt, (var han vel), som gikk forbi oss, en del ganger, skjønte hva vi dreiv på med da.
(Det er mulig).
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
For jeg svarte jo med samme mynt, (hadde jeg nær sagt), når hu Ragnhild begynte å kjæle med snurrebassen min, mens vi sikkert også klina da, samtidig.
Så hånda mi fant også etterhvert veien inn i trusa hennes, noen ganger, mens vi satt ved det her bordet, i overetasjen, på Radio 1 Club der da.
Og vi kjøpte vel også en del øl og sånn, som vi drakk på da, de siste timene, mens diskoteket der var åpent.
Mens vi råklina og ‘grise-klådde’ skikkelig på hverandres intime deler da, (må man vel si), mens vi satt ved det her bordet, ikke så langt fra garderoben, på Radio 1 Club der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble rimelig full etterhvert, husker jeg.
Jeg hadde vel drikki rimelig mange halvlitere, vil jeg tippe på.
(Det var kanskje derfor at Winnem dro tidlig hjem, fordi at det ble for mye drikking, for han.
Hva vet jeg).
Men da diskoteket stengte, så ble Ragnhild og jeg enige om da, at jeg skulle bli med, og ta nattbussen, sammen med henne, til der hu bodde, på Stovner.
Ragnhild hadde ganske nylig flytta til Oslo.
Og hu hadde flytta inn hos bestefaren sin, var det vel.
I en to-roms leilighet, (var det vel), i en blokk, på Stovner da.
Men så hadde bestefaren hennes død, ikke så lenge før jeg traff henne da.
Og da hadde hu Ragnhild overtatt bestefarens leilighet, alene da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at på nattbussen, til Stovner, så var jeg litt sånn salig og full da, (etter all den runkinga, fra hu Ragnhild, på Radio 1 Club, og etter all drikkinga mi da), så jeg husker at jeg klarte å gjøre noen sånne nesten slags grimaser, der jeg satt, nesten helt bakerst, på nattbussen, sammen med hu Ragnhild da.
Og da husker jeg det, at noen lokale Stovner-ungdommer, slengte noen kommentarer om, at ‘sjekk han der da’, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram til leiligheten til hu Raghhild.
Så var jeg rimelig full og også ganske så trøtt og sliten, husker jeg.
Så jeg sovna på senga hennes, husker jeg, naken vel.
Og da våkna jeg, (husker jeg), av at hu Ragnhild dreiv og sugde tissen min da, selv om den var maks halvstiv vel.
Og da sugde hu Ragnhild meg skikkelig godt, husker jeg.
Og uten å bruke noe kondom, eller noe, vel.
Så hu var nok rimelig kåt, vil jeg tippe på.
Og begynte nok å suge meg, for at jeg skulle våkne opp igjen, og ha sex med henne da.
For hu Ragnhild, hu var flink når det gjaldt sex og sånn, men hu var kanskje ikke verdens slankeste og mest sexy dame da, (for å si det sånn).
Hu var vel heller litt lubben eller kraftig kanskje.
Nesten som hu Siri Rognli Olsen, mer eller mindre, kanskje.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og jeg våkna jo skikkelig opp, av den her suginga, til hu Ragnhild, etter at jeg hadde sovna der, (på en seng hu hadde der vel), i stua hennes da.
Så etter det, så hadde vi skikkelig mye sex, hele natta omtrent da.
Jeg lå oppå henne, i et par timer vel, i stua hennes da, hvor vi hadde samleie i misjonærstillingen da.
Og jeg kjente etterhvert, (med penis), at livmorhalsen, (eller hva det var), til Ragnhild, begynte å trekke seg sammen, (gjentatte ganger), og lage skikkelig med bølger da, inne i bunnen av vaginaen hennes der.
Så hu fikk nok sin del av orgasmer, (virka det som for meg, ihvertfall).
Og dette skapte også en deilig følelse, for penis, (husker jeg), når hu Ragnhild begynte med de her livmorhalssammentrekningene sine da, (eller hva det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde hatt sex, i en del timer, inne i stua der.
Så dro hu Ragnhild med meg, inn på soverommet i leiligheten hvor der, husker jeg.
Og der sov vi nakne, (muligens etter å ha hatt enda mer sex), på en madrass på gulvet der, (husker jeg).
(Var det vel).
Og når jeg våknet noe timer senere.
Så husker jeg det, at jeg ble kåt, av å tenke på, at jeg lå ved siden av en naken dame der da.
Så da hadde vi enda mer sex, (i misjonærstillingen igjen), husker jeg.
Og da var det ekstra deilig, (husker jeg), siden jeg hadde blitt litt mer edru vel, siden kvelden før.
Og da, så brukte vi vel ikke kondom heller, mener jeg.
Men om vi brukte kondom, når vi hadde sex i stua hennes der, det husker jeg ikke.
Men jeg hadde ihvertfall ikke kondom på meg, når hu sugde meg, i søvne der, husker jeg.
For det var liksom før vi begynte å ha ‘ordentlig’ sex der liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det viste seg det, at hu Ragnhild, hu var fra ‘Dalom’.
Så akkurat like etter at det hadde gått for meg, etter at vi hadde pult, på soverommet hennes, søndag morgen.
Så ringte det på døra hennes.
Og inn kom så fire-fem ungdommer, fra ‘heimbygda’ hennes da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ragnhild sa noe til meg, om at hu egentlig kunne ha tenkt seg å ta en dusj.
Og da svarte jeg, at ‘det skjønner jeg’, eller noe.
For hu Ragnhild, hu var ei rimelig kåt dame da.
Så jeg hadde jo fullt av fittesaft, på pikken min og området rundt, for å si det sånn.
Men når denne patruljen, fra heimbygda hennes, overraskende dukka opp der da.
Så måtte jo hu Ragnhild plutselig være en flink vertinne da.
Så jeg bare tok på meg ‘disco-klærna’ mine igjen.
Som denne helgen var en ‘the Clash/London Calling’ t-skjorte.
Og en svart bomullsbukse, (som jeg hadde kjøpt i den klesforretningen, på Oslo City, hvor jeg hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på, mens jeg bodde på Abildsø da).
Og en dressjakke, (som jeg hadde kjøpt, like etter at jeg flytta til Oslo, som del av en dress), på Cubus vel, på Oslo City. Men jeg hadde jo brukt denne dressen ganske så mye, som student, det første året mitt i Oslo, så den dressbuksa, den var rimelig slitt da, hvis jeg husker det riktig, og dressjakka, den var også rimelig slitt, så jeg pleide å få den renset ganske ofte, på renserier, osv., i Oslo, etter råd fra Magne Winnem vel, etter at mine mange byturer, i Oslo, hadde begynt å sette sine spor, på denne ‘party/jappe-dressen’ min da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at noen av kara, fra heimbygda, til hu Raghnhild.
De sa til henne, at jeg ikke var noe til kar, (eller noe), da.
Men at Ragnhild da svarte, at jeg var vel ‘grom’, eller noe, da.
Men hvorfor disse bygdefolka prata dritt om meg, det veit jeg ikke.
Jeg kjente jo ikke noen av dem fra før.
Og jeg husker ikke engang hvilken bygd dette var, som hu Ragnhild var fra, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Denne søndagen, så måtte jeg også dra rett på smilekurs, på et hotell som het Olavsgård, (som lå ute i Skedsmo/Romerike der), med Matland/OBS Triaden.
Siden Matland skulle bytte navn til OBS Triaden da, like før jul, dette året, (var det vel).
Og Arne Thomassen, han satt i stua der, (i leiligheten til Mette og han), når jeg kom hjem.
Så jeg lurte vel litt på hvorfor han gjorde det, husker jeg.
Men han var kanskje bare litt tidlig oppe da.
Og jeg var vel kanskje litt døgnvill bare.
Det er mulig.
Jeg fikk ihvertfall ikke rota meg til å dusje, husker jeg, før jeg dro på det her smilekurset, til Matland/OBS Triaden, da.
For jeg var også rimelig sliten og fyllesyk da.
Så jeg tror at jeg må ha lukta rimelig av fittesaft, når jeg var på det smilekurset, ute på Olavsgård der da.
Jeg mener å huske at noen av de Matland/OBS Triaden-damene, begynte å reagere litt, på meg der ihvertfall.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Kanskje siden jeg sikkert lukta rimelig mye av den fittesaften til hu Ragnhild da).
Og jeg var vel også litt sånn ‘nummen’ da, etter all den her sex-en, med hu rimelig kåte Raghhild da, som også var god i senga da, må jeg vel si.
(Så jeg oppførte meg kanskje litt spesielt der, på det smilekurset, det er mulig).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hvordan det gikk videre, mellom Ragnhild og meg, det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Hu Ragnhild, hu var forresten datter av en tysk cruiseskip-kaptein, fortalte hu meg, en gang seinere.
(Mens mora var norsk da).
Og hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at hu hadde vært på cruiseskip, flere ganger, som jente da.
Hvor hu hadde møtt mange mannlige, rike passasjerer da, (var det vel).
(Uten at jeg helt klarte å tolke det helt, hvor hu ville hen).
Men det var kanskje at hu var rimelig kravstor, i senga, som hu ville ha fram da.
(Mens jeg nok fortsatt var ganske uerfaren da.
Etter å bare ha knulla Nina Monsen og Siri Rognli Olsen, før det her da).
Så hu var litt sånn ‘kvinner er fra Venus’ kanskje, hu Ragnhild fra Stovner da.
(Noe var det ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg glemte en ting.
Og det var at mens hu Ragnhild, og jeg, lå og hadde sex, i senga, (eller om det var sofaen), i stua hennes, på Stovner der.
Så var det ganske heftig sex, (må man vel si).
Og ‘snabelen’ min, den datt ut en gang eller to da, under denne flere timer lange sex-en da.
Og da jeg skulle putte inn snabelen igjen.
Så ville plutselig ikke tissen inn da.
Og etter at jeg hadde prøvd noen ganger, og tissen ikke gikk inn da.
Så kom det fra hu Ragnhild da, at det var ‘feil hull’.
Så jeg har faktisk også nesten prøvd analsex.
Så da var det ikke så rart, at ikke tissen min gikk inn, for å si det sånn.
(Og vi hadde vel kanskje en dyne, (eller noe sånt), som kanskje gjorde det litt vanskelig for meg, å ha den fulle oversikten da.
Dessuten, så var jeg jo ikke helt edru da.
Og jeg var også rimelig sånn salig og nummen da, (eller hva man skal kalle det), siden hu Ragnhild var såpass god i senga da, så jeg var liksom nesten i ekstase da, (må man vel si), da dette ‘feilskjæret’ oppstod da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 2 – Kapittel 33: Mer fra Brighton sommerferien 1990
Rick Hudson og den naboen, som også hadde språkstudenter, de bygde et skjul, i hagen til Rick Hudson, denne sommeren, husker jeg.
Øystein og jeg måtte hjelpe til litt, husker jeg.
Og naboen ba Øystein om å hente en hammer, husker jeg.
Naboen ble så irritert på Øystein og sa så ‘get boom-boom’, (husker jeg), istedet for ‘get hammer’, da.
Så naboen syntes kanskje at Øystein prata dårlig engelsk da.
Det er mulig.
Selv om han naboen, (en ganske høy kar med mørkt hår), vel kanskje ikke var så særlig høflig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg var jo vant med å være den eldste, i både søsken og søskenbarn-flokken, hjemme i Norge.
Så jeg gikk vel ganske automatisk inn i rollen som en slags storebror, for de her ungene til Tina og Rick Hudson også da.
Og jeg husker at jeg dro de ungene, med til en bookmaker, i Shoreham, for å vedde på at England, (som jeg holdt med da, siden jeg hadde holdt med de i Mexico-VM, i 1986, siden det var så mange Everton-spillere, på det laget), skulle vinne over Tyskland da.
Noe England ikke gjorde.
Så det var vel ikke så veldig smart kanskje.
Og jeg husker at han karen som jobba i det bookmaker-butikken så litt rart på meg vel, siden jeg lot alle disse ungene vedde et pund hver på at England skulle vinne, og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De hadde også en nabojente ofte på besøk der, i stua, denne sommeren, husker jeg.
(Hu var vel muligens sammen med den eldste sønnen i huset, Richard Hudson, lurer jeg på).
Men selv om hun jenta, (som hadde lyst hår), var veldig ung, så la jeg merke til det, at hu hadde et pent ansikt og sånn da.
Og det var litt overraskende for meg.
For blant andre norske, (som Øystein Andersen og Siri Rognli Olsen), osv., som jeg prata med, på rundt den her tida, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.
Så pleide vi å si, oss imellom, (sånn som jeg husker det), at engelske jenter ikke var så pene som de norske.
Men hu nabojenta var veldig pen da, (sånn som jeg husker det), selv om hu var veldig ung da.
Så dette var litt overraskende for meg, husker jeg.
Siden engelske jenter ikke gikk for å være så særlig pene da, i Norge ihvertfall.
Så det kan tenkes at jeg tenkte sånn at hu jenta var så pen, at hu nesten var norsk liksom.
Eller noe.
For hu satt liksom på gulvet i stua der, og så pen ut da, og liksom gjorde seg til litt kanskje og liksom.
Og da var det vanskelig å ikke legge merke til henne, siden hun var ganske pen da, syntes jeg.
(Noe som engelske jenter ikke pleide å være da, sånn som jeg hadde skjønt det, ihverfall).
Og det er mulig at Rick Hudson, ikke likte det, at jeg la merke til at hu nabojenta var pen da.
Det er mulig.
For jeg syntes nemlig ikke at de døtrene i Hudson-familien, nemlig Vicky og Kelly, var så særlig pene da.
Så de reagerte jeg ikke noe på, for å si det sånn.
Jeg var jo vant til å ha en stesøster, i Norge, (nemlig Christell), som var ganske pen, osv., da.
Så det var sjelden at jeg reagerte på noen jenter egentlig.
Men hu nabojenta deres var veldig pen da, syntes jeg, (selv om hu var veldig ung da).
Så det er mulig at jeg så litt for mye på henne da.
Selv om ingen sa noe.
Det er mulig.
Hu minte meg kanskje litt om hu rimelig pene fjortiss-jenta, fra Abildsø, som Henning og han pakistanske tenåringsgutten, hadde hatt sex med vel, på ungdomsklubben Tjaller’n der, på Abildsø skole, en gang den ungdomsgjengen på Abildsø, dro meg med dit, (noen måneder før det her), siden Henning hadde nøkkelen til det stedet da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg kjøpte også et postkort, med bilde av et par, som gikk langs stranda der, i Brighton.
Og sendte det til hu Sari Arokivi da, (som jeg hadde gått langs stranda der sammen med selv, sommeren før).
Selv om jeg husker at skriften min på det kortet, ikke ble så fin.
For det var så mange mennesker, som bodde i det huset, i Gordon Road.
Og Øystein kunne også noen ganger være slitsom.
Så jeg var nok litt stressa, denne ferien, vil jeg nok si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener også at Øystein og jeg, var på Top Rank, en gang, før dette skjedde, at jeg havna i bråk der.
Og at jeg hadde kjøpt en lighter, i en kiosk der, som ikke var helt bra.
Så da ei dansk tenåringsjente, (mener jeg at hu var, ei pen jente, med lyst hår vel), ba meg om fyr.
Så kom det plutselig den store flammen, ut av lighteren.
Sånn at jeg svidde av luggen hennes litt, for å si det sånn.
Så den lighteren, den tror jeg at det må ha vært noe galt med.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av disse feriene, hvor jeg bodde hos Hudson-familien, i Shoreham.
Så traff jeg også såvidt ei pen svensk jente, som het Madde, og som var fra Uppsala eller Ørebro, var det vel kanskje.
(Ørebro lå midt i Sverige, sa hu forresten, mener jeg å huske).
Jeg møtte hu vel på Top Rank kanskje og også på bussen en gang.
Hvor noen engelske gutter dreiv å prata om meg, og hu svenske jenta da, og sa at ‘he’s good enough for her’, (eller noe sånt).
Så det var litt spesielt da.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Lederen for EF språkkurset, som Øystein og jeg, hadde vært på, i Brighton, to somre før det her.
Nemlig en amerikansk-nordmann, ved navn Paul Wilkie.
Han var også i Brighton, denne sommeren.
Og Øystein hata Paul Wilkie.
De hadde jo hatt en slåsskamp nesten, på den EF-festen, som hadde vært, i Sjølysthallen, høsten 1988, en del uker etter språkreisen den sommeren da.
Og jeg skjønte ikke helt hvorfor Øystein hata Paul Wilkie.
Men vi så Paul Wilkie, fra bussen, et par ganger vel.
Og han pleide å være på Churchill Square, sammen med en gjeng med språkstudenter der da.
En gang, som jeg ble lei av å være med Øystein, i alle spillehallene, i Brighton.
(Jeg likte ikke så mange spill, (jeg hadde vel vokst fra meg det, å spille så mye, i spillehaller da), men jeg digga et spill som het Out Run, et bilspill, som jeg nesten alltid fikk high-score på, og da skrev jeg ‘EFC’, som signatur, siden jeg holdt med Everton da).
Så gikk jeg bort til Churchill Square der.
Og da traff jeg han Paul Wilkie der da.
Og jeg fortalte han det, at Øystein skulle banke han da.
Og da svarte vel ikke Paul Wilkie så mye, tror jeg.
Han stod på Churchill Square der, omringet av mange unge norske språkskole-jenter da.
Og Paul Wilkie var jo dobbelt så høy omtrent, som Øystein.
Så hvordan Øystein hadde tenkt å klare å banke opp Paul Wilkie, det veit jeg ikke.
Men det var nok kanskje mye på grunn av dette.
(Det at Øystein sa at han skulle klare å banke opp svære Paul Wilkie).
At jeg trodde det, at Øystein var super-god til å slåss da.
Og kanskje hadde regna litt med, at han ville rydde opp litt, når jeg begynte å krangle, med noen britiske ungdommer, etter at den røykpakka mi hadde blitt rappa, inne på Top Rank der, noen dager seinere da.
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del fler ting som skjedde, på denne ferieturen, til Brighton, sommeren 1990.
Og de tingene, de tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 17: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 3)
Den første dagen, som de Alarm-damene, besøkte meg, i Oslo, dette skoleåret.
Så hadde de forresten lyst til å dra på et utested, som lå ned mot Aker Brygge der.
Og som het Waterfront.
Jeg hadde selv ikke vært på dette utestedet før.
(Selv om jeg hadde vært på ganske mange, av de andre utestedene i Oslo).
Så jeg ble litt stressa da, når vi tre gikk rundt og leita etter det utestedet da.
Og klarte å spørre en ung mann, (som vel jobba på det utestedet, tror jeg), om han visste hvor ‘Waterfall’, lå hen.
(For Waterfall var en kjent sang, (som gikk mye på MTV, på den her tiden), av TLC, eller noe vel.
Som jeg blanda med navnet på Waterfront da.
Siden jeg var stressa da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk faktisk slippe inn på utestedet der, (av en eller annen grunn).
(Midt på dagen).
For å se litt der inne da.
(Av en eller annen grunn).
Også gikk jeg ut igjen, til de her to Alarm-damene da.
Men vi hadde ikke mye penger, noen av oss.
Så det ble ikke til det, at vi dro ned, til det utestedet, på den kvelden, før den Alarm-konserten da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Waterfront var forresten et utested, som spilte alternativ musikk, tror jeg.
Jeg hadde vel bare såvldt hørt om dette utestedet, før de trønder-damene, ville dit, (tror jeg).
Så det er mulig at dette var et Oslo-utested, som var kjent i miljøet, rundt Samfundet da, i Trondheim.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem, han skulle på en slags Rimi-fest, for ledere vel, høsten 1989 da.
Og da dreiv han og drakk, før den festen, oppe hos meg, på Abildsø der da, husker jeg.
Plutselig, så sa han det, til meg, at han var forsinka.
Så jeg måtte kjøre han i retning av den Norol-stasjonen, (het vel den bensinstasjonen, på her tiden, før de stasjonene skifta navn til Statoil, et år eller to seinere vel), på Abildsø der, sa han, (sånn at han kunne finne en drosje da).
I hans blå Volvo bybil da.
For det var viktig at han rakk denne Rimi-festen da, mente han.
Jeg hadde jo ikke lappen.
Og jeg hadde vel muligens drukket litt selv også, tror jeg, (siden dette vel var en lørdagkveld, tror jeg).
Men jeg hørte på Winnem da, og kjørte han ned til Norol-stasjonen, nederst i Lambertseterveien der da.
Hvor det stod en drosje.
(Som sikkert nettopp hadde fylt bensin da).
Så kjørte jeg den ganske daukjørte bilen hans.
Tilbake hjem igjen til Enebakkveien da.
I krysset, ved Abildsø-kiosken der.
Så kjørte jeg opp en oppoverbakke.
Og den bilen til Winnem, den var litt daukjørt da.
Jeg skulle svinge til venstre i krysset der da.
Men jeg hørte at en bil, kom i full fart, (for jeg hørte motorlyden), fra bort mot Bogerud der, (blir det vel).
(Altså i motgående kjørefelt da).
Men jeg var ikke så stø på det, å cluche i oppoverbakke, (og sånn).
(Og var sikkert redd for å kvæle motoren.
Noe sånt).
For jeg hadde jo ikke kjørt den her bilen før.
Og jeg hadde jo ikke lappen heller.
Og det var jo en del måneder siden, at jeg hadde hatt den siste kjøretimen min, i Drammen.
Og jeg hadde vel også drukket litt, tror jeg.
Men jeg bare ga bånn gass da, og svingte gjennom krysset der, husker jeg.
For jeg kunne ikke se denne bilen, som kom i motgående kjørefelt, da.
Jeg bare hørte den.
(For det var noe slags ekko der, eller noe, tror jeg).
Så da ble det litt dumt, å vente så lenge på den bilen, husker jeg at jeg syntes.
Men det gikk greit da.
Jeg kræsja ikke, (eller noe).
Selv om det kanskje kan ha vært på, (siden den bilen som kom i motgående kjørefelt kjørte så fort da).
Også kjørte jeg og parkerte bilen til Magne Winnem igjen da, i oppkjørselen til Berit og Gunnar Jorås, som jeg leide hybel av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så drakk Winnem så mye, i hybelen min, på Abildsø.
At han ikke ville bli med ut på byen, (som vi hadde avtalt).
Han ble drita full, og lå på badet, på hybelen min da.
Jeg ble også rimelig full.
Men jeg syntes at det var kjedelig, å bare være hjemme da.
Når jeg hadde forberedt meg, på å dra på byen da.
Så jeg dro på Marilyn da.
(I Grensen der).
Og møtte ei dame, fra Hurum, som likte Mezzoforte, (et islandsk band), vel.
Så tror jeg at jeg dro hjem igjen, til hybelen min, på Abildsø.
Og Winnem lå fremdeles full på gulvet, på badet der da.
Så dro jeg tilbake til Marilyn igjen.
(Etter å ha vel skifta, og tatt på meg dress vel, tror jeg.
Noe sånt).
Så Winnem tålte ikke alkohol så bra, (virka det som ihvertfall).
Noen ganger da.
(Og etterhvert, ut på 90-tallet en gang vel.
Så slutta han omtrent helt å drikke, tror jeg.
Noe sånt).
Selv om andre ganger, så kunne han vel drikke like mye som meg vel.
(Hvis ikke enda mer).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
De to damene, på Blommenholm, som Winnem kjente.
(Fra da han jobba på Rimi Asker vel).
De var også på et vorspiel, hos meg, på Abildsø, en gang.
Da satt vi i de kurv-møblene, (eller hva det var igjen), på hybelen min da.
Og drakk da.
De to Blommenholm-damene, Winnem og meg da.
Hu ene Blommenholm-dama, fortalte det, at hu hadde gått på Abildsø skole der da, (da hu var lita da).
Så hu hadde faktisk bodd på Abildsø da.
(Ei med mørkt hår, tror jeg, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var kanskje derfor at de to damene ville være med på fest hos meg der.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var Winnem og jeg, på fest, hos de Blommenholm-damene, (igjen, som vi også hadde vært, en gang, skoleåret før, da vi gikk på Gjerde, i Drammen, da).
Eller, vi spilte veø Geni og sånn der ihvertfall, (husker jeg).
Jeg svarte på et spørsmål, fra en Blommenholm-dame der da.
‘Hvilken by ble Ibsen født i?’, (eller noe).
‘Skien’, (svarte jeg), men på Larvikdialekt da, hvor man uttaler det bynavnet som ‘Sje-en’.
‘Nei, det riktige svaret var Skien’, svarte hu Blommenholm-dama da.
Så da fikk jeg ikke riktig på det spørsmålet.
Siden jeg hadde prata Larvik-dialekt da.
Så hu ene av de Blommenholm-damene, var kanskje ikke så smart da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også ute på et diskotek, (i Oslo), som lå i andre etasje der, i Roald Amundsens gate, vel.
Men de her to Blommenholm-damene da.
(Winnem og meg da).
Jeg husker at jeg digga en sang, (på den her tida), med Tears For Fears, som het ‘Shout’.
Og som jeg ba han DJ-en om å sette på der da.
Og da ble vel ihvertfall en av de Blommenholm-damene med Winnem og meg, å danse, (mener jeg).
(Selv hu ene Blommenholm-dama vel da sa, (mener jeg å huske), at det ikke var noe bra musikk, og danse til, som jeg hadde bedt han DJ-en om å sette på da.
Men men).
Men de her damene kjente også noen andre karer da, som de lot overnatte, etter festen da.
Så det var ikke sånn, at Winnem og jeg, ble sammen med de her to Blommenholm-damene.
(Eller noe sånt).
Og en gang, så husker jeg det, at Winnem og meg.
Vi stod i Karl Johans gate der.
Ved den gamle universitetsbygningen der, (der hvor det kun er plass til jus-studentene, nå i våre dager vel).
(Ikke så langt unna Slottet og Nationalteateret der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at Winnem og jeg stod der.
Det var fordi at vi vel skulle overnatte, hos hu ene Blommenholm-dama, ute i Blommenholm der, (tror jeg).
(Noe sånt).
Winnem og jeg, vi begynte nesten å slåss, på den bussholdeplassen, ved Universitetet der da, husker jeg.
Og grunnen til det, det var fordi at jeg var litt spydig, og begynte å erte Winnem, (som var mye større enn meg egentlig, med sine nesten to meter, på strømpelesten vel), litt.
Fordi Winnem hadde før denne kvelden.
(Han var vel i militæret da vel, på den her tida, tror jeg.
Hvor han vel ble valgt til Hovedtillitsvalgt, for mange tusen soldater, tror jeg at det var.
Og han holdt til på en militærleir, ved Hønefoss, mener jeg at han sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde nemlig surra, når han skulle barbere seg, denne dagen da.
Så han hadde barbert bort litt av det ene øyenbrynet sitt, husker jeg.
Så det var det, som jeg begynte å erta han litt for da.
I fylla der da.
Mens vi venta på den nattbussen ut til Bærum der da.
Og vi krangla/lekeslåss såpass mye, at noen Bærum-karer, (var det vel), som også stod og venta på en nattbuss der da.
De spurte oss, om ‘skal dere dra sammen hjem’, (eller noe).
Jeg var jo fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes noen homofile, og sånn.
(For å si det sånn).
Så jeg var raskt ute, med å gjøre det klart, at vi ikke var homo, selv om vi skulle ligge over i det samme huset, ute i Blommenholm der da.
(I tilfelle at det var noe sånt, som de her Bærum-folka hadde ment da).
Nei, det var visst ikke det dem hadde ment da.
Men Winnem og jeg, vi var ikke så gode kamerater alltid da.
Vi kunne også krangle og nesten slåss noen ganger og da.
Selv om det da vel egentlig ble litt ujavnt parti.
Siden Winnem var nesten to meter høy, og veide cirka 100 kilo vel.
Og jeg var cirka 1.85 høy da, og veide vel bare såvidt over 60 kilo vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var kanskje derfor, at jeg oftere endte opp, sammen med en dame, etter at Winnem og jeg, hadde vært ute på byen, eller på danskebåten da.
Siden at jeg ikke var så stor, som Winnem da.
Så damene ble kanskje litt redd for Winnem, og syntes vel kanskje at han var litt vel høy og/eller ‘skummel’ da.
Mens jeg hadde en mer gjennomsnittlig høyde, enn Winnem da.
Og det likte kanskje damene bedre da.
Hvem vet.
(Noe sånt kanskje).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Nå merker jeg at jeg har skrevet ganske mange kapitler, på Min Bok 2, iløpet av de siste dagene her.
Så jeg tror jeg får ta en pause her, og avslutte dette kapittelet allerede nå.
Men jeg får se om jeg klarer å få skrevet noen fler kapitler, iløpet av de neste dagene her.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 16: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 2)
Da jeg fulgte hu Caroline forresten, fort til Abildsø-kiosken, den fredagen.
(Da hu trodde at jeg snakka om å ‘hoppe i høyet’, når jeg snakka om å gå til høyre).
Så måtte jeg si noe til a da, tenkte jeg, mens vi gikk bort mot kiosken der da, på Abildsø da.
Så sa jeg at, ‘der ligger Lambertseter og der ligger Manglerud’.
Og liksom pekte da.
(For Manglerud og Lambertseter, det er vel stedsnavn, som ihvertfall jeg kjente fra Oslo, fra å ha sett mye på Sportsrevyen osv., under oppveksten).
Men da sa ikke Caroline noe særlig.
Så det virka ikke som om hu var noe særlig interessert, i å vite cirka hvor hu var hen da, i Oslo da.
Men men.
(Siden vel både Lambertseter og Manglerud, vel var mer kjente steder, enn det Abildsø var vel).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
De her to Alarm-damene, de lurte på hvordan de skulle komme seg hjem til meg, etter Alarm-konserten da.
De hadde ikke så mye penger, så de hadde ikke råd, til å ta taxi, hele veien.
Så jeg dro og sjekka T-bane-tidene for dem da.
Og sa at de kunne ta en t-bane, som gikk i 23-tida vel.
(Og som var den siste t-banen da).
Og så ta den til Ryen.
(For 71-bussen slutta å gå litt før T-banen vel).
Og så måtte de ta taxi, fra Ryen, til Abildsø.
Noe som var bare et kort stykke da.
Det var kanskje bare 3-4 minutter, å kjøre, eller noe.
Jeg hadde også måttet ta taxi, fra Ryen en gang.
Når jeg ikke hadde rukket den siste 71-bussen hjem.
Og da hadde bare taxi-sjåføren sagt det.
Husker jeg.
At hvis jeg bare ga han 30 kroner, (eller noe).
Så skrudde han ikke på taksameteret.
Og det var greit for meg, (husker jeg), for jeg var student, og hadde ikke så god råd da.
Så det er mulig at de to Alarm-damene, også fikk kjøre taxi billig da.
(Uten at taksameteret ble skrudd på da).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Også sa jeg det, at hvis jeg sov, når dem kom hjem, (for jeg prøvde å ikke virke så veldig interessert i dem da, sånn at de ikke ble overlegne, for eksempel), så lå nøkkelen til døra, i vinduskarmen.
Sånn at de bare kunne ta nøkkelen i vinduskarmen min, og låse opp inngangsdøra, til Jorås-ekteparet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha dratt tilbake igjen, til køen, utafor Chateau Neuf.
Og fortalt om det her med hvordan de kunne komme seg tilbake, til Abildsø igjen, til Siri Rognli Olsen og venninna da.
Så dro jeg ned til Sentrum igjen, for å møte Magne Winnem der.
Som jeg hadde avtalt.
(Var det vel).
Winnem ville dra til et helt nybygget hotell, ved navn Oslo Plaza.
Som nettopp hadde åpnet, og som var det høyeste bygget i Oslo vel.
Winnem ville gjerne kjøre heisen der, husker jeg.
Og vi kjørte heisen da, (husker jeg), opp gjennom alle etasjene da.
Og kikka litt i baren, i den øverste etasjen der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så dro Winnem og jeg, bort til Grønland, til hu Lill Beate Gustavsen, i Wahls gate der da.
Hu hadde besøk av mange venninner, fra Svelvik.
Det var de ‘kommunist-venninnene’, til søstera mi da.
(Hu som hadde flørta med meg, på Svelvik-dagene, den gangen, blant annet.
Da jeg var på Svelvikdagene, sammen med Espen Melheim, da.
Sommeren 1988, eller noe, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De jentene hadde reke-party der.
Og jeg var sulten, siden studielånet mitt begynte å gå ganske tomt da.
Så jeg spiste masse brødskiver med reker der, husker jeg.
(Så alle de jentene der, de ble vel kanskje ikke så særlig mette, hvis jeg skulle tippe).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så dro jeg hjem til Abildsø da.
Og jeg la meg vel tidligere enn vanlig, (mener jeg å huske).
Og da de Alarm-damene kom hjem.
Så hadde jeg nesten sovna, husker jeg.
De damene var i godt humør.
Og hu Siri Rognli Olsen, hu ville ligge i vannsenga mi, husker jeg.
(Hu hadde også sagt til hu Caroline, husker jeg.
At jeg kanskje ikke hadde noe imot det, hvis hu også lå i senga mi da.
Eller noe sånt.
Dagen før vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu Siri Rognli Olsen, hadde lagt seg sammen med meg.
(I min Super Singel vannseng da).
Så gikk jeg på do, (mener jeg å huske).
Og jeg kom inn på rommet mitt igjen, så lå hu Caroline der, på gulvet, med dyna si tatt vekk, sånn at de nakne beina hennes og den rosa trusa hennes, var synlige da, husker jeg.
(Hu lå liksom og viste seg fram da).
Jeg hadde jo ikke hatt noe privatliv, dagen før.
Så jeg fikk jo ‘benner’n’ da, siden hu var litt sexy, hu 18-19 år gamle Alarm-blondinna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen minutter seinere, (mens jeg lå på ryggen, i vannsenga mi), så tok plutselig hu Siri Rognli Olsen, og lirka ut pikken min, av underbuksa mi da.
Jeg hadde fått ståpikk da, antagelig av å se på at hu Alarm-blondinna lå og blotta seg litt da, (må man vel si), på gulvet, i hybelen min da.
Og så begynte bare hu Siri Rognli Olsen å ri meg da.
I vannsenga mi der da.
Og hu var jo den skikkelige dundra, (må man vel nesten si).
Og jeg var litt redd for å få Aids, (siden det var den tids store skrekk liksom, at man kunne dø av aids, hvis man hadde ubeskyttet sex da).
Så jeg både ville og ikke ville dette. (på en måte da).
Men hvis jeg hadde vært med, på å bestemt dette selv, så ville jeg nok det, at vi skulle ha brukt kondom, ihvertfall.
Men jeg ble rimelig paff da, og flau og overrasket da.
Av å plutselig ble ridd, i vannsenga mi der, på Abildsø, liksom.
Så jeg sa ikke noe da.
Men etter noen minutter, så gikk det for meg da, husker jeg.
Og hu Siri Rognli Olsen hoppa av meg igjen da.
Og da gikk jeg inn på badet igjen, husker jeg.
For å vaske pikken min i vasken der da.
For jeg var redd for å få Aids da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forresten fortalt om det, at ei venninne av henne.
Hu hadde bådde sopp og flatlus, og det som var da.
(Hvis det ikke var sopp og klamydia da).
Noe sånt.
(Kanskje det var hu Caroline, som hadde dette?
Og at hu Siri Rognli Olsen, tulla med hu Caroline da?
Hvem vet).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Men men.
De Alarm-damene, de dro tilbake til ved Mjøsa der vel og til Trondheim/Ranheim da, dagen etter det her da.
Og jeg hadde påskeferie, (mener jeg å huske).
Så jeg dro til Sand da.
Det er mulig at jeg fikk låne penger til toget, av hu Lill Beate Gustavsen.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men jeg sneik med toget uansett husker jeg.
Jeg gikk av toget på Jar, (eller noe), for det ble billettkontroll, (mener jeg å huske).
Også tok jeg det neste toget derfra da.
Til Drammen da.
Men da hadde jeg ihvertfall penger igjen til bussen, til Sand.
For den var det rimelig vanskelig å snike på, (for å si det sånn).
Også fikk jeg kanskje lånt noen penger da, (av bestemor Ågot, eller noe).
Fram til pengene fra sosialkontoret på Ryen begynte å komme inn, på kontoen min, (var det vel kanskje).
Jeg fikk dekket både 2500 i husleie og drøye 3000 kroner til livsopphold, i måneden, de siste tre månedene, som jeg bodde på Abildsø der da.
Så det var en ‘bra timelønn’, som jeg sa, til min tremenning, Øystein Andersen, en gang jeg besøkte han, ute i Lørenskog, det her skoleåret, husker jeg, (siden det møtet jeg var på, hos Ryen Sosialkontor, bare tok en halv time, eller noe, da).
(Liksom for å fleipe litt bort det, at jeg måtte gå på sosialen da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, hadde jeg tenkt meg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 15: Enda mer fra skoleåret 1989/90
Det året jeg bodde på Abildsø, så brevveksla jeg litt, med hu Siri Rognli Olsen, som jeg hadde truffet, på Braemar, sommeren før.
Hu hadde babla noe om jing og jang, ombord på Braemar der.
Så da jeg var i Brighton, (eller om det var i London), så kjøpte jeg med en sånn jing og jang-pin, (med liksom stråler/tagger rundt da), for et pund, (eller noe), da.
I en sånn kul butikk/bod av noe slag vel.
En sånn lignende bod/butikk, som der Kenneth Sevland, hadde kjøpt Lenin og kommunist-pins-ene sine, da vi var på språkreise til Weymouth, sommeren 1986 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen og ei venninne, med lyst hår, som også hadde vært på Braemar.
De skulle på the Alarm konsert, på Chatau Neuf, på Majorstua, like før påske, i 1990, (var det vel).
Studielånet mitt holdt på å gå tomt da, husker jeg.
Men jeg hadde halvårskort, og sånn da.
Så jeg trengte bare penger til mat.
Men jeg skulle til Ågot og dem, i påskeferien, så jeg regna med at jeg kom til å få litt hjelp der da kanskje.
Og jeg gikk også på sosialkontoret, på Ryen, og fikk sosialstøtte, i april, mai og juni, (var det vel).
Så jeg hadde nok vært innom der, (på sosialkontoret på Ryen), før de her trønder-jentene kom på besøk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Caroline, (som hu vel het), hu skulle egentlig ligge over, hos en kar hu kjente, på Kolbotn vel.
Men han hadde fått seg dame, så det ble til at hu lå over hos meg, hu også da.
Jeg hadde spurt Gunnar Jorås, om det var greit, at jeg fikk to damer på besøk der, den og den helgen da.
Og det sa han at det var da.
Han hadde jo ‘gura’ sånn, da hu Lill Beate Gustavsen var på besøk der.
Og Berit og Gunnar Jorås, de gikk liksom så nærme da.
Dem hadde også vært inne på rommet mitt, i en ferie, enten når jeg var på Geilo eller på Sand.
Og støvsugd og sånn da.
Så privatlivet mitt var litt begrensa der.
Så hvis jeg skulle råde andre, som skal leie hybel, mens de studerer.
Så burde de ikke leie av noen som bor i det samme huset.
Det kan lett bli litt ‘svett’ da, vil jeg nå si.
Nesten som å få seg en ny familie.
Og er det noe en tenåring helst ikke vil ha.
Så er det vel kanskje en ny sånn ‘husvert-familie’ da.
En tenåring vil vel heller ha det litt morsomt og tulle litt med damene kanskje.
Men men.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Berit og Gunnar Jorås, de sa ikke noe på det her da.
At de damene skulle besøke meg.
Hu nabodama, hu hadde flytta ut, på den her tida.
(Kanskje hu hadde flytta sammen med han med Bobla, som pleide å dukke opp der, på lørdagskveldene, tippa vel jeg.
Noe sånt kanskje).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg brukte noen av de siste kronene mine, fra studielånet, på noe brød og italiensk salat, eller noe vel.
Sånne ting.
(Sånn at jeg hadde noe mat, å by de her damene da).
Også møtte jeg de her to damene da, på Oslo S. vel.
Hu Siri Eognli Olsen, kjøpte ei røykpakke til meg, (eller noe sånt), siden de fikk bo hos meg da.
Den første kvelden, så prata vi mest.
Siri Rognli Olsen sa en del forskjellig da.
Blant annet at det var mange damer i New York, som ville ha seg en au-pair-gutt.
Så hu lurte på om jeg ikke kunne tenke meg det.
Å bli au-pair, for en forretningskvinne, i New York da.
Det hadde jeg ikke tenkt på, for å være ærlig.
Det passet ikke inn i mine fremtidsplaner, som var å bli rik og vellykket og få meg en bra betalt konvensjonell jobb, og en fin kone, osv. da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen lurte også på det, om jeg visste hva det jing og jang-greiene, egentlig betydde.
Det gjorde jeg ikke, måtte jeg innrømme.
Dette var jo noe som hu selv hadde ‘hypet’, ombord på Braemar da.
Så det var jo bare noe jeg hadde kjøpt til henne, som en slags morsom greie da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu hadde også med lekseboka si, hvor det stod at hu angra, på å ha sagt nei til noen, en gang.
(Hu ville at jeg skulle lese i den boka da).
Hu så også gjennom brevene mine.
Og sa det, at ‘jeg finner meg ikke i at mine brev blir behandlet sånn’.
Fordi jeg ikke hadde spart på konvolutten, eller noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Siri Rognli Olsen, hu fortalte også det, at en gutt hu visste om, hadde hatt sex med tolv damer, (eller noe), på en fest, oppi Trøndelag der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu venninna hennes, var en god del mer attraktiv, enn hu det Siri Rognli Olsen var selv, (vil jeg vel si).
Venninna var slank og hadde lyst hår da.
Mens Siri Rognli Olsen hadde brunt hår og var kanksje litt mer ‘dundrete’ vel, (må man vel si).
Hu venninna var litt spesiell, for hu kalte seg for Caroline, (tror jeg det var).
Men Siri Rognli Olsen kalte henne for Viviann, (tror jeg at det var).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu venninna skulle kjøpe noe røyk, eller noe.
Og hu skulle ringe til noen.
Siri Rognli Olsen, spurte om jeg kunne følge henne da.
Det var greit for meg.
Hu var ganske fin hu venninna, syntes jeg.
Så det var helt greit liksom.
(Selv om det kanskje ble litt sånn, at hu venninna liksome måtte passes på da, syntes jeg nesten.
Det kunne kanskje virke sånn.
Som at hu Siri Rognli Olsen liksom var ‘sjefen’ hennes da.
Hvem vet).
Da hu Caroline og jeg, gikk ut av innkjørselen, til Berit og Gunnar Jorås der da.
Så sa jeg at ‘nå er det rett til høyre’.
(For å gå til Abildsø-kiosken der da).
‘Ja’, svarte hu Caroline da.
Også mente hu at jeg hadde sagt, at ‘nå er det rett i høyet'(!)
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke så mye høy, på Abildsø akkurat, (som jeg visste om ihvertfall), så det ble det ikke noe av da, (for å si det sånn).
Etter at vi var i kiosken, så skulle hu også ringe, hu Caroline da.
Og da tok jeg henne med, til telefonkiosken, som var nede ved Folkets Hus der.
(Litt lenger ned i Dumpa der, enn der jeg bodde da).
Utafor telefonkiosken der, så stod hu Lene, som var i Abildsø-gjengen da.
Hu lurte på om vi ville komme på fest, hos hu Anne-Lise, seinere den dagen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg orka ikke å ha de to trønderdamene med på fest der nede, hos hu Anne-Lise da.
Jeg hadde tatt med Magne Winnem, på fest der, en gang.
Før vi dro på byen.
Mens vi hadde på oss dress, osv.
Og da hadde to vietnamesiske gutter, kastet stein, på Winnem og meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så vi blei hjemme, i hybelen min, den kvelden da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I hybelen ved siden av, så dukka det opp ei dame.
Som hadde svart på en utleie-annonse vel.
Hu liksom gjorde seg til, og oppførte seg promiskuøst da.
(Må man vel si).
Og inviterte meg vel inn på hybelen sin, og sånn.
(Noe sånt.
Selv om jeg hadde gjester).
Og hu banka vel på døra mi og sånn og, tror jeg.
(Noe sånt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg unnskyldte hu nye hybel-dama litt, ovenfor de to jentene fra Trøndelag da.
(Selv om vel hu Caroline/Viviann bodde i Mjøs-regionen, tror jeg).
Og sa det, at hu dama kanskje ble litt rar, siden det speilet på badet, liksom var et sånt ‘selvmords-speil’ da, (mente jeg).
Hvor det var vanskelig å se bra ut da.
På grunn av noe med lyset, eller noe vel, kanskje.
Noe sånt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hu Caroline, hu imponerte, når det gjaldt musikk.
Hu mente at ‘In Between Days’, var en av de mest undervurderte sangene, til the Cure.
Og hu var også glad i sangen ‘Belfast Child’, av Simple Minds vel.
(Som dukka opp på MTV, eller noe, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Caroline var lidenskapelig the Alarm-fan da.
Og hadde brodert noe the Alarm-logo, eller noe, til Mike Peters, i the Alarm da.
Og vi hørte på en the Alarm-plate som jeg hadde kjøpt, (på Innova vel).
For jeg hadde jo sittet mye hjemme aleine, på 80-tallet, i Leirfaret 4B da.
Og noen ganger, så var det konserter, som ble visst, fra festivaler, og lignende, på norsk og svensk TV da.
Så jeg hadde hørt en del av the Alarm live da, på TV.
Og like spesielt sanger som ‘Where were you hiding When the Storm Broke’ og ‘the Stand’.
The Stand hadde en tekst som gikk sånn her ‘meet your maker’, (altså ‘møt din skaper’ da, tolket jeg det som).
Så jeg spurte hu Caroline da, om the Alarm var et kristent band.
De var kristne da, sa hu Caroline, men de profilerte seg ikke utad, som et kristent band, (sa hu videre da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På lørdagen, så visste jeg de her to the Alarm-jentene hvor den billigste Maliks-en lå.
(Den bak Oslo City der).
Og vi spiste burgere der da.
Og vi handla også mat, (og/eller øl), på en Rimi, i Akersgata eller Universitetsgata, eller noe.
Ned mot fjorden der.
Hvor Magne Winnem seinere begynte å jobbe.
(Hvis det var var dagen før, at vi spiste burger, og handla på Rimi.
Det var det nok, forresten).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så viste jeg de her Alarm-damene, hvor Chateau Neuf lå da.
Chateau Neuf ligger i Bogstadveien, på Majorstua, og er et sted, som eies av studentersamfunnet, ved UIO vel.
Vi var veldig tidlig ute.
Jeg hadde ikke råd til billett, til konserten, men jeg hang der likevel da, sammen med de her damene da.
Og noen karer, som de kjente, fra Kolbotn, var også der.
De spilte the Alarm bootleg-kassetter, på en medbragt kassettspiller da.
Han gutten, som hu Caroline kjente, begynte å prate om det da, at han jo hadde fått seg dame.
Eller kameratene hans sa det.
Og forklarte at det var derfor, at hu Caroline ikke kunne få ligge over hos han da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo ikke på konserten, men jeg holdt de her jentene litt med selskap da.
Mens de ventet på the Alarm da.
Jeg ble sendt for å kjøpe nye batterier, til den her kassettspilleren da.
Noe jeg fant i en butikk, borte ved Majorstua T-banestasjon der vel.
Jeg kjeda meg også ganske mye der.
Og gikk inn på Musikkhøyskolen og så litt.
Og jeg gikk også bort på Politihøgskolen.
Og tulla med en som sikkert var purk, og spurte om han hadde fyr.
(En som var ute og jogga).
Jeg gikk også inn på Politihøgskolen, (fordi jeg kjeda meg ganske mye da, mens vi venta på the Alarm der da).
Jeg gikk ned i kjelleren og så litt på skytebanen der, osv.
Og jeg gikk inn ved kantina der.
Da spurte ei dame, hva jeg gjorde der.
Så da bare fant jeg på noe, må jeg innrømme.
Min fetter, Ove Olsen. fra Son.
Han hadde nemlig prata om, sommeren før, (eller noe), at han hadde lyst til å begynne på Politihøgskolen da.
Så jeg bare sa det, at jeg så etter fetteren min da, som het Ove Olsen.
(Enda han jo gikk på videregående, dette skoleåret da.
Men jeg måtte bare finne på noe da.
For hu dama, hu liksom ropte gjennom rommet der, til meg.
Så jeg kunne ikke begynne å fortelle en lang historie heller liksom, syntes jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også inne på Musikkhøgskolen der, og kikka litt såvidt, ved resepsjonen der da, (husker jeg).
Hvis det ikke var den Bibel-høgskolen da, (eller hva det akademiet heter igjen da).
Så det lå altså tre akademier, rundt ved Chatau Neuf der da, fant vi/jeg ut.
Det var Politihøgskolen, Musikkhøgskolen og en ‘Bibel-høgskole’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tilslutt, så dukka the Alarm opp der da.
Hu Caroline, hu ga det hvite tøystykket, som hu hadde brodert på, til han vokalisten i the Alarm, Mike Peters, da.
Mike Peters kjente henne igjen.
Hu var vel en av deres største fans antagelig vel.
Caroline kjefta litt på Mike Peters også, for hu syntes det, at den siste videoen deres, som vel het ‘Rain in the Summertime’, (eller noe sånt), ligna litt på en ‘7-up’-reklame da, som hu sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De kara fra Kolbotn, de ville at jeg skulle ta bilde av dem, sammen med en kul gitarist, (med mørkt hår), i the Alarm da.
Noe jeg gjorde da.
Men jeg tulla litt, og venta litt lenge da, med å ta bilde.
Siden jeg liksom også hadde gått og kjøpt batterier da, til den kassettspilleren deres da.
Og siden jeg ikke skulle på konserten liksom.
(Noe sånt).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu Siri Rognli Olsen, hu sa det, til de Kolbotn-gutta, at de kanskje ikke burde spille bootlegs, sånn at bandet hørte det.
Men det blåste de Kolbotn-gutta i vel.
Hu Siri Rognli Olsen og hu Caroline da, (som vel bor i England et sted nå, tror jeg).
De hadde vært mye konserter før.
Broren til Siri Rognli Olsen var i miljøet, rundt Samfundet, (altså studentersamfunnet da), i Trondheim, (var det vel).
Ihvertfall så skrøyt hu Siri Rognli Olsen da, av at det var så kult, på Samfundet der da.
(Noe sånt).
Og broren jobba kanskje med noe nærradio, eller noe.
Ihvertfall noe med musikk vel.
Noe sånt.
Og vi hadde også gått og kikka på Innova, hvor jeg lot hu Siri Rognli Olsen, høre på en plate, som var med en gruppe, som het Red Flag der, som jeg hadde hørt på, mange ganger.
Men jeg hadde ikke så mye penger.
Så jeg hadde ikke kjøpt den plata enda da.
(Og navnet på gruppa, var vel også litt rart vel).
Og den plata syntes hu visst at var bra da.
Det er også mulig, at vi dro bort på Aker Brygge, på en plateforretning, som het Rock Shop, den dagen.
For jeg hadde sjekket for henne, at de hadde et Tones on Tail-album der.
(Mener jeg at det var).
Som hu bare hadde hørt to sanger fra vel.
(Et band som bestod av tidligere Bauhaus-medlemmer vel).
De sangene var ‘Lions’ og ‘Christian Says’ da.
Men Siri Rognli Olsen ble visst skuffa, (mener jeg å huske).
Når hu hørte på the Tones on Tail-albumet, hjemme hos meg, på Abildsø, på den fredagskvelden da.
For hu syntes ikke at resten av albumet var like bra da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
The Alarm-konserten, den varte til klokka 22-23, eller noe.
Så de Alarm-jentene, de var jo i området rundt Chatau Neuf der da, i cirka tolv timer kanskje da.
(Eller noe).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo ikke på konserten.
Men jeg syntes at det var litt artig likevel, å se de medlemmene i the Alarm osv. da, som jeg hadde sett på konserter på TV, (og på musikkvideoer da), da jeg gikk på ungdomsskolen, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde to andre avtaler, den dagen, husker jeg.
Jeg skulle møte Magne Winnem, og også besøke Lill Beate Gustavsen og dem da.
Som skulle ha noe reke-party, eller noe, borte på Grønland der da.
Hva som skjedde, resten av denne helgen, like før påske, i 1990 da.
Det skal jeg skrive mer om i det neste kapittelet da, tenkte jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
