Stikkord: Skansen Terrasse. (Ellingsrudåsen).
-
Mer om adoptiv-tremenningen min fra Korea, Øystein Andersen aka Heihachi aka Jin, som jeg kom på. (In Norwegian)
På 90-tallet, så bodde jeg og søstra mi, og Glenn Hesler, en kamerat av tremenningen min, Øystein Andersen.
Vi bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, i Oslo.
Jeg bodde der fra 1991, var det vel.
Søstra mi bodde der fra 1993.
Og Glenn fra 1994 vel.
Noe sånt.
Så i 1995, eller noe, kan det vel ha vært, så nevnte jeg vel for Glenn da, at jeg skulle prøve å få meg en ekstrajobb, og få lappen da.
Dette kan også ha vært et tidligere år.
For Øystein, han ville jo ikke være kamerat lengre med meg, i 1993.
Dette kan ha vært mens jeg gikk på NHI, på Helsfyr, skoleåret 1991/92.
Da satt jeg på med Glenn Hesler, vi hadde vel vært i Oslo for å kjøpe et eller annet.
Så ringte Øystein, på mobiltelefonen til Glenn (og Øystein), som var en diger klump av en mobil.
Sånn veldig gammeldags, som man ikke hadde i lomma, men som var en diger boks, som man hadde i bilen.
Så sånn var det.
Og da hadde Øystein nok hørt av Glenn, at jeg hadde dårlig råd.
Jeg husker ikke nøyaktig hvilket år det her var.
Men men.
Og da foreslo Øystein, som ringte, mens jeg satt på med Glenn, på mobilen der, at jeg kunne få en jobb, som ikke var noe stress.
Å stå ansvarlig for noen spilleautomater.
Og jeg gikk jo siste året på NHI, og jeg hadde spurt mormora mi, Ingeborg Ribsskog, om hjelp, for jeg gikk på en privat høyskole, så jeg måtte jobbe ganske mye.
Så jeg tenkte at kanskje mormora mi kunne hjelpe meg å spe på studielånet litt.
Men dengang ei.
Så tilbydde Øystein meg, på telefon da, å stå som ansvarlig for noen poker-maskiner, på en pub, eller noe, i Lillestrøm eller Strømmen da.
Og da sa jeg, at det hørtes jo interessant ut.
For egentlig så skulle jo jeg og Øystein drive automatfirma.
Men det ble ikke noe av, det ble Øystein og Glenn, som dreiv automatfirma.
Så jeg syntes først det hørtes artig ut, med en sånn jobb.
Jeg regna med at det var noe papirarbeid og sånn, som dem trengte noen til å ordne da.
At dem hadde nok ting å drive med sjæl, så jeg kunne få en ganske enkel og grei jobb da.
Men så sier Øystein at det var ulovlige spillemaskiner.
Men da ville ikke jeg være med på det.
Så da, så begynte Øystein å kjefte da, eller klage, på meg, og spurte hvorfor skulle jeg være så ‘straight’ alltid.
Så krevde han en grunn da, for hvorfor jeg ikke ville bli med på det.
Så dette var nok mens vi fortsatt var kamerater, altså før 1993.
Og da klarte jeg ikke å komme på noe i farta, annet enn at hva hvis jeg skulle til USA?
Da kunne jeg ikke ha noe på rullebladet.
For da ville jeg ikke kunnet dra til USA.
Så derfor takket jeg nei til den jobben, for jeg ville ikke ha noe på rullebladet.
Og i 2005, så var jeg fortsatt like straight, og dro til USA da.
Med fly fra Frankfurt.
Men det som skjedde var at jeg ikke kom inn i USA, pga. masse GPP. (Generelt Piss-preik), eller ‘bullshit’, som flyplass-myndighetene i Detroit fant på.
Så måtte jeg kjøpe en ny billett med Air France og dra tilbake til Europa, til Oslo, via Paris, via først Air France da, og så SAS fra Frankrike til Oslo.
Så sånn var det.
Så det er ikke alltid man får noe igjen for å være straight hele livet.
Så politiet og myndighetene de er nok mer råtne enn det motsatte, vil nok jeg si.
Politi og røvere, det er nok to sider av samme sak, av ‘undergrunnen’, vil jeg si.
Undergrunnen, folka som ikke er vanlige, som nok består av kriminelle og politi og etterretning osv.
Så sånn er nok det.
Så å være flink og arbeidssom og rettskaffen og snill hele livet, det er det ingen lønn for.
Du blir bare sett på som en ‘noldus’ av politi og myndigheter, som de kan tulle rundt med.
Se bare hvis noe skjer en kriminell, som er i en gjeng.
Politiet er på banen, med en gang, med fullt mannskap, for å finne synderne.
For politiet er redde for de kriminelle.
Mens en vanlig, pliktoppfyllende kar, han blir bare sett på som en litt tomsete slave, av politiet.
Så da gidder de ikke å gjøre, men begynner å tulle, og sender personen tilbake til Europa osv.
Så sånn er det å leve i vår korrupte verden.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Noen søker på ‘Glenn Hesler street fighter’, på svensk Google. (In Norwegian)
PS.
Det her er han Glenn Hesler, fra Nordbyveien, på Skjetten, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Han og jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, vi var nesten som en gjeng, et par år, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg jobbet på OBS Triaden, i Lørenskog, ikke så langt unna der tremenningen min bodde.
Så pleide vi å henge på biljardhallen til Bengt Rune og dem, like ved siden av Triaden-senteret der.
Vi pleide å henge der etter jobben osv.
Så sånn var det.
Men Glenn Hesler og Øystein Andersen, dem begynte å boikotte meg, som kamerat, etter at jeg hadde latt hun lyshåra Wenche, som bodde i samme Ungbo-bofelleskap som meg, se på en annen TV-kanal enn Glenn ville se på.
For, jeg tenkte at vi fikk være hyggelige mot damene da.
Men det likte ikke Øystein og Glenn, så de boikotta meg, som dem kalte det, i et års tid, etter det her.
Og det var litt kjipt, for jeg hadde ikke noen andre kamerater på Ellingsrud eller i Oslo-området.
Så sånn var det.
Glenn hadde blitt påkjørt da han kjørte moped.
Så han fikk en del hundre tusen i erstatning, siden han hadde skadet beinet.
Så han og Øystein startet et spilleautomat-firma, Arcade Action, i 1991, var det kanskje.
Jeg fikk ikke lov å være med, for jeg hadde ikke noe startkapital.
Det var egentlig jeg og Øystein som skulle starte spilleautomat-firma.
Jeg hadde gått på markedsførings-linja osv., og Øystein hadde peiling på spilleautomater.
Men jeg fikk ikke være med.
Men dem gikk konkurs noen år seinere.
Dem hadde dårlig råd, da jeg fikk lappen, i 1995, så da hjalp jeg dem, ved å kjøpe en HiAce av dem, for 5000 kroner.
Som var full av søppel, så jeg måtte bruke en time eller to, på å shine bilen.
Men, jeg tenkte at når jeg hadde tatt lappen, så var det greit å ha bil, for da, så glemte jeg ikke kjøreferdighetene igjen da.
Så sånn var det.
Jeg brukte den bilen til å flytte til Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, som jeg fikk hjelp til av broren min Axel, selv om han ble litt sur for han måtte bære mye.
Men jeg dreiv og pakka, og hadde skada korsbåndet i kneet, som jeg ikke opererte før noen måneder seinere.
Og det var bare noen banankasser, så jeg veit ikke hvorfor Axel ble sur, men han var vel ikke vant til å bære og sånn da.
Men men.
Jeg fikk meg også en jobb som sjåfør, av ferdigmat, hos Chinatown-expressen Eiksmarka.
Men jeg var jo ikke kjent i Oslo Vest/Bærum, og hadde nettopp fått lappen, og hadde varebil, så jeg kjørte ikke like raskt ut maten, som de andre.
Men jeg fikk en del driks og sånn, og noen ganger gratis mat, så det ble penger av det.
En gang spurte de om jeg ville ha gratis eller billig mat.
Så ringte jeg søstra mi, og spurte henne, om hun ville ha billig eller gratis kinamat, for det var på slutten av skiftet.
For søstra mi visste ikke at jeg jobba der, så jeg tenkte det var kanskje artig, å få gratis kinamat da, fra Chinatown-expressen, for det kosta ca. 200 kanskje, å få på døra.
Så sånn var det.
Da ringte søstra mi meg tilbake, på en Alcatel mobil jeg hadde, (som vel var den første mobilen jeg kjøpte, til en krone, eller noe sånt, i 1995 kanskje).
Og da skulle hu ha and i sate-saus da.
Og det var omtrent det eneste, som Chinatown-expressen ikke hadde.
Så nå, så tenker jeg sånn, at søstra mi ringte noe mafia, for å få vite hva hun skulle svare.
Også ringte hun tilbake, og sa noe Chinatown-expressen ikke hadde, for å få meg til å se dum ut da.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, jeg tok med noen annen mat til søstra mi da.
Det var også sånn, da jeg ble butikksjef i Rimi.
Da fikk jeg masse gratis ting, som Vegar Ulvang-genser, som jeg ga til broren min.
Og Pringles, da de var nye, som jeg ga til søstra mi.
En gang fikk jeg en CD-walkman, som jeg ga til nevøen min vel, Daniel, sønnen til Pia.
Broren min Axel, fikk vel også Nato-genseren min, mener jeg å huske.
Som alle kjøpte i militæret, for noen ville ha på seg den, på toget til Oslo.
Øverland, tror jeg.
Så alle i troppen kjøpte Nato-genser.
Så dem fikk overtalt meg og, selv om jeg ikke hadde hørt om Nato-genser før, men jeg ville ikke ødelegge for troppen da.
Så da ga jeg et par hundre for en sånn genser da.
Så sånn var det.
Men ikke nok med det.
Hvis det var en t-skjorte f.eks., som jeg hadde, som Axel likte, så begynte han å tigge.
Kan ikke jeg få den t-skjorta da.
Da han var sånn i begynnelsen av 20-åra vel, og jobba som kokk, med ganske bra betaling.
Det var en blå t-skjorte som jeg kanskje kledde da.
Så sa jeg nei.
Så sa Axel, jo.
Og sånn fortsatte det.
Men jeg ga han ikke t-skjorta.
En annen svart t-skjorte jeg hadde, med glidelås, istedet for knapper øverst, kjøpt på Jack & Jones vel.
(Som jeg ikke synes har så kule klær lengre nå da).
Men men.
Den var for liten til Axel, for han trente så mye.
Men den tok Axel på seg da, og sa at, nei, den her ser for porno ut.
Men det tenkte jeg var fordi Axel var så kraftig, så jeg kasta ikke akkurat den skjorta.
Det var den skjorta jeg brukte på toget til jobben på Langhus en gang, da jeg så David Ulriksen, fra Rimi Langhus, reagerte på det.
Men det var fordi at det var den siste reine t-skjorta i skapet.
Det var sånn vaskekjeller der, så jeg fikk ikke vaska klær så ofte jeg ville.
Så sånn var det.
Men han Glen Hesler da, han og Øystein, de var Street Fighter og Tekken-eksperter da.
De var vel med i Street Fighter-konkurranser i England og tror jeg.
Og gjorde det ganske bra.
I London en gang, så hadde en kar klint til Øystein i magan, etter Øystein slo han i Street Fighter, mener jeg å huske dem sa.
Så sånn var det.
Og Glenn Hesler, han kalte meg ‘hvit neger’ osv.
Og da jeg og Axel var hos bestemora mi på Sand, på begynnelsen av 90-tallet.
Sommeren 1991, tror jeg.
Så, så gikk vi nede på stranda, nedenfor Sand der.
For Axel var lillebroren min da, han var vel 12 år kanskje da.
Så var vi hos Ågot, hvor det var litt kjedelig, så skulle jeg vise han hvordan det så ut på Sand og Berger og sånn da, var det vel.
Det er mulig at Pia var med og.
Og det var like ved huset til adoptivmora til Øystein, og hu er kusina til faren min.
Så så jeg og Axel plutselig Glenn og Øystein der, som hadde kjørt ut til Sand, fra Lørenskog og Skjetten da.
Men da sa ikke Øystein og Glenn ‘hei’ engang.
Dem bare ignorert meg og Axel.
Nå lurer jeg på om det var fordi at Axel har blondt hår.
Og at Glenn er motstander av folk som har blondt hår.
For det var den episoden, med hun Wenche, på Ungbo, som ville se på TV.
Og hu hadde også blondt hår.
Og jeg lot henne se på et program, og da tok Glenn og Øystein ‘boikott’ mot meg, i et år, eller noe.
Og en annen gang, så spilte jeg og Glenn fotball, på Åråsen.
Ikke på arenaen på Åråsen, men på en av treningsbanene.
Og da dytta Glenn til lillebroren til Torstein, (ble kalt Dalsim), eller hva han het.
Lillebroren var ikke mer enn 13-14 kanskje, og Glenn som var 10-15 år eldre, dytta han ned og banna da.
Så dukka store Torstein opp, eller hva han het.
Så gikk jeg og hjalp Glenn da.
Enda han Torstein var dobbelt så stor som meg.
Ellers hadde han nok banka opp Glenn.
Etter det så ville aldri Glenn bli med å spille fotball der lengre omtrent.
Det var en som var butikksjef på Kiwi i Waldemar Thranes gate, hva het han da.
Glenn og Øystein kalte han for ‘Joule’ som var en figur i Street Fighter.
Tom, het han.
Han var hovedpersonen bak disse fotballtreningene.
De var først på Ellingsrud og seinere ved Åråsen.
Jeg var med kanskje 10-20 ganger tilsammen.
Noe sånt.
Og han Tom, han overhørte jeg sa, da jeg gikk forbi den Kiwi-butikken på St. Hanshaugen, i 2004, til en annen kar, at han hadde hørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Men det kunne ha vært et plott for å ‘fucke meg opp’ da.
Det er mulig.
Hvem vet.
Mer da.
Jo, så om Glenn ble så sur på han broren til Torstein, siden Glenn var motstander av blonde?
Og noe Illuminati-greier?
Glenn er egentlig fra Tyskland.
Og familien hans heter egentlig Hessler.
Men vi var egentlig kamerater, trodde jeg da.
Glenn bodde til og med i samme bokollektiv, på Ungbo, som meg og søstra mi, i 1994 og 1995.
I Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.
Også bodde det et par der, som het Rune og Hildegunn.
Så det var mye forviklinger, men det gikk stort sett greit mellom meg og søstra mi og Glenn.
En gang, så skulle søstra mi gjøre noe sammen med meg og Glenn.
Så dro vi og spilte bordtennis på Strømmen Storsenter, på bowlinga der.
Hvor jeg og Glenn noen ganger dro, om vinteren.
For vi pleide å spille tennis, fotball og badminton.
For jeg ville fortsette å trene etter militæret.
For det var et herk for meg, å komme meg i form, i infanteriet, så jeg ville være i form, til rep-øvelser osv.
Så jeg trente ganske mye, i årene etter militæret.
Så sånn var det.
Men det var ikke noe hyggelig, å dra med Pia, til Strømmen Storsenter.
Så Pia var like utrivelig på den tida egentlig, som hun var da hun og venninna Siv, besøkte meg, da jeg studerte i Sunderland, i juleferien 2004.
Så sånn var det.
Og så sparka jeg en fotball i veggen, en gang søstra mi hadde med tre afrikanere hjem en lørdagskveld.
Og så skulle jeg og Axel og Glenn spille fotball da, på søndags formiddagen.
Men vi spilte enten tennis på Lambertseter, eller fotball med Tom og dem, eller så spilte vi badminton.
Vi var veldig aktive og sportslige egentlig.
Så sånn var det.
Men Glenn var nok noe Illuminati-spion, tror jeg nå.
Og Axel, han ga meg en CD som het ‘Loser’, med Beck.
Som han liksom hadde fått på skolen, så han var nok også noe mafian, eller noe.
Og søstra mi trua meg, med at ‘vi har jo ikke noe saks’, så hun var nok også noe mafian.
Så søstra mi, Axel og Glenn, de kan vært spioner for hver sin mafian/illuminati-gruppering, eller noe.
Så sånn er nok det.
At Øystein og Glenn var Illuminati.
Og at søstra mi og Axel var ‘mafian’.
Noe sånt.
Hm.
Og jeg og Axel og Glenn, vi spilte også fotball sammmen med en kamerat av meg, fra skolen i Drammen, som het Magne Winnem.
Han skaffa meg jobb i Rimi.
Og han var nok også noe ‘mafian’ gjennom sin nabo Morten Jenker, på Bergkrystallen, tror jeg muligens.
Så Magne Winnem var nok også noe slags spion, tror jeg.
Så ingen av dem jeg omgikks med, var liksom ‘vanlige’ folk da, virka det som.
Enda så rart det nok kan høres ut som.
Derfor var jeg glad, da jeg fikk internett, i 1996, for da kunne jeg chatte med vanlige folk, på nettet da.
For søstra mi var jo sånn, at hun måtte ringe noen, for å høre om hvilken kinamat, som hun skulle be meg ta med fra jobben.
Og sånn var de andre og, mer eller mindre.
Uten at jeg vet helt nøyaktig hvem som var illuminati og mafian osv.
Men de var nok noe underverden da.
Så sånn var nok det.
Noe sånt.
Så Glenn Hesler, han var Street fighter ekspert, nå blikkenslager, og også illuminist, mistenker jeg.
Så sånn var nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)
Da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, fra 1991 til 1996, så fikk jeg engang et postkort, til en Ståle Ribsskog, tror jeg.
Et julekort.
Veldig pent skrevet, med løkkeskrift.
Dette var da søstra mi bodde der, mener jeg å huske.
Så det må ha vært jula 1993 eller 1994 vel.
(Muligens 1995, men da tror jeg ikke søstra mi bodde der, så 93 eller 94 da).
Men men.
Så, jeg studerte jo på NHI, på Fyrstikktorget, på Helsfyr, skoleåret 1991/92.
Og da hadde jeg konto i Kreditkassen.
Og en gang jeg gikk dit, så begynte kassereren å granske bankkortet mitt.
Og det var fordi at der jobba det ei dame som jeg tror het Siri Ribsskog.
Og hun tror jeg var kona til han Ståle Ribsskog, som hadde bodd på Ellingsrudåsen, før jeg flytta dit.
Eller hva dem het.
Hun hadde jeg vel prata med en gang før tror jeg, da hun satt i kassa i banken, hun Siri Ribsskog, eller hva hun het igjen.
Så sånn er det.
Jeg så også i en nettavis, da jeg jobba for Arvato sin Microsoft-aktivering, her i Liverpool, i 2005 eller 2006, at en gren av Ribsskog-familien, som bodde oppi Flatanger, eller deromkring vel.
De fikk problemer med at huset nesten havna i en lakseelv, som gikk forbi huset.
Pga. noe skred eller noe.
Så det er vel kanskje en tredje gren igjen av Ribsskog-familien.
Det er mulig.
Så det er mye rart.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Da det huset som nesten falt i elva, var på forsiden av VG nett, var det vel.
Så sa hun Margrethe Augestad, fra Drammen, at, se der da.
Så det var kanskje litt rart.
Så forklarte jeg at det var en annen del av familien, som bodde oppi der.
Så sånn var det.
Jeg skal ikke si at det var noe i det, men hun agerte litt bemerkelsesverdig noen ganger kanskje hun Augestad, det er mulig, hun hadde også jobba på Rimis hovedkontor.
Men men.
-
Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)
Da jeg våkna idag, så lurte jeg på om det som foregår nå, at jeg blir tulla med av politiet og alle slags mulige myndigheter.
Om det kan ha noe med, det som skjedde på midten av 90-tallet, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.
Så var det noen som rappa barbermaskinen min.
(Jeg mistenker nå at det kan ha evt. også vært naboen f.eks).
Så dro jeg til politistasjonen på Stovner, (siden Ellingsrudåsen hører under den politistasjonen), og anmeldte det her da.
Jeg jobba som leder på Rimi, på den her tida, på Rimi Nylænde.
Og det var en dårlig betalt jobb.
Men jeg var ambisiøs da, og ville bli assisterende butikksjef og butikksjef, så jeg jobba veldig hardt og effektivt, og jobba også mye ekstra.
Dvs. at jeg dukka opp på jobben, en time eller to, før jeg egentlig begynte, når jeg jobba seinvakt.
Og at jeg gjerne jobba en time eller to ekstra, på ettermiddagene, når jeg jobba tidligvakt.
Alt for å få butikken til å gå bra, sånn at jeg hadde sjanse til å få en karriere innen Rimi da, som jeg satsa på.
For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke så mye familie og venner, som jeg kunne stole så mye på.
Så jeg tenkte det var smart å legge ned litt innsats, i å få et bra rykte innen Rimi og lære meg butikkyrke, fra grunnen, osv.
Så sånn var det.
Og jeg lærte ganske bra de forskjellige bestillingene, og å legge opp disken sånn at den så velfylt og fin ut og jeg var fruktkurs og sånne ting da.
Det var jo litt artig å være leder i butikk, og ha ansvar, dvs. at man åpnet og stengte butikken, og hjalp de andre medarbeiderne hvis de hadde problemer osv.
Så sånn var det.
Og søstra mi, Pia Ribsskog, og kameraten min, Glenn Hesler, de hadde flytta fra Ungbo.
Mens jeg stod på venteliste, på Rimis leiligheter i Waldemar Thranes gate.
Så bodde det noen ungdommer, på Ungbo.
Da jeg flytta inn på Ungbo, i 1991, så var jeg jo yngst av de som bodde der.
Jeg hadde bodd et år hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, men stemoren hans, Mette Holter, hun sa at jeg måtte finne meg et annet sted å bo.
Så hang det plakater om Ungbo, på T-banen, så det var derfor jeg havna i Ungbo, for jeg måtte flytte fra Axel og dem.
Det var bare meninga at jeg skulle bo der et år og.
Så sånn var det.
Men da jeg fortsatt bodde på Ungbo, i 1995, fire år seinere, så var jeg eldst der da, for da hadde alle de andre flytta i mellomtida.
Men Rimi-jobben var ganske dårlig betalt, så jeg hadde ikke råd til å leie en leilighet nede i byen, til 5000-6000 f.eks., det hadde jeg ikke råd til, jeg hadde en årslønn på 130-140.000 før skatt, rundt 1994.
Men Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gt., de kosta bare rundt 2500 kroner i måneden, så der hadde jeg råd til å bo da, selv om de leilighetene var i minste laget.
Men men.
Men det var nedgangstider, da jeg var ferdig i militæret.
Så jeg fant meg ikke noe annen jobb, selv om jeg hadde bra karakterer fra videregående og høyskoleutdannelse, som jeg bare manglet noen få vekttall på.
Jeg burde kanskje ha fullført høyskoleutdannelsen, men søstra mi, hun flytta inn på rommet mitt, på Ungbo, for hun hadde ikke noe sted å bo.
Så jeg måtte nesten satse på å få meg en jobb, syntes jeg, istedet for å studere, for det var nesten som at jeg forsørga søstra mi, syntes jeg.
At jeg var nesten som en foreldre for henne da, de første månedene etter at jeg var ferdig med militæret.
På den måten at hun bodde på rommet mitt, og fikk mat osv., selv om hun fikk arbeidsledighetspenger etterhvert.
Så sånn var det.
Og jeg var litt skeptisk til å ha for mye gjeld og.
For det hadde folk sagt, da jeg studerte på NHI, at man var ikke sikret jobb, med to år fra NHI, så derfor var jeg litt skeptisk til å ta opp mer studielån etter militæret, siden det var nedgangstider osv.
(Noe som kanskje ikke var så smart, sett på i etterpåklokkskapens navn).
Men men.
Så om politiet har begynt å kødde med meg, lurer jeg på.
Om det kan ha vært i forbindelse med den barbermaskinen min, som ble stjælt.
For da var det mye rart, med naboen osv., som foregikk.
De vaska ikke gulvet, og skyldte på Ungbo.
Og ei jente som bodde på Ungbo, fra Lindeberg, eller noe, Maylinn, eller noe, hun ble med naboen, til leiligheten deres.
Jeg likte ikke de folka, så jeg gadd ikke å bli med.
Seinere sa hun jenta at en gutt som bodde på Ungbo hadde stjålet en lommebok, eller no.
Og ei bukse jeg hadde til tørk, den forsvant også.
Så jeg mistenkte at det var han gutten som hadde stjålet barbermaskina mi, siden de jentene sa at han hadde stjålet ei lommebok, eller noe.
Og da flytta han gutten ut igjen.
Og han hadde lånt den gamle PC-en min.
Så fikk jeg tilbake den da.
For jeg hadde to PC-er, som ikke var så nye noen av de, men som jeg hadde kjøpt brukt for 1000 kroner osv. da.
Så sånn var det.
Så jeg levde egentlig et ganske kjedelig og rutinepreget liv, på den tida der.
For jeg prøvde å jobbe meg opp og få kontroll da.
For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke noe særlig venner og familie, som jeg var på bølgelengde med og kunne stole på.
Så sånn var det.
Og det søket jeg snappet opp, med tracking-cookie programmet mitt.
Om ‘Erik Ribsskog – Fatwa’.
Jeg lurer på om det kan ha vært fra Stovner Politistasjon?
Jeg skal se om jeg finner det søket:
https://johncons-blogg.net/2009/02/statcounter-noen-pa-stovner-sker-pa.html
Og også på arbeidsformidlinga, på Stovner, etter at jeg var ferdig med militæret.
Da ble jeg tulla med, av saksbehandler på arbeidsformidlinga.
Som begynte å kalle meg ‘fersking på arbeidsmarkedet’ osv., altså han mobba meg.
Enda jeg hadde jobbet i flere år i dagligvarebransjen allerede da.
Og han registrerte meg som søker på ADB-jobber, og ikke EDB-jobber, siden jeg hadde gått på NHI.
Og ADB-jobber, det var det nesten ingen av, det var nok ingen som kom til å finne meg når de så etter folk med datakunnskap, på arbeidsformidlingens systemer da.
Så det stedet der, Stovner, det virker litt råttent for meg.
Ihvertfall når det gjelder politi og arbeidsformidling.
Jeg kjente jo ei dame på Stovner, på begynnelsen av 90-tallet, som het Ragnhild, som jeg traff på Radio 1 Club, het det vel da.
Men hun var kanskje ikke helt med hun heller, det er mulig.
Kanskje hun har spredd noe løgner hos meg hos de lokale offentlige kontorene osv.
Hvem vet.
Noe er det vel ihvertfall med det stedet.
Det kan det virke som.
Men jeg får vel være forsiktig med å klage på folka der.
For dem kjenner jeg vel egentlig ikke.
Men politiet og arbeidsformidlingen der, på Stovner, dem lurer jeg litt på.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Mer matlaging osv. (In Norwegian).
Det her er en rett som stemora til halvbroren min, Mette Holter, pleide å lage, det året jeg leide et rom hos dem på Furuset, i Høybråtenveien, det andre året jeg bodde i Oslo, i 1990-91, var det.
Hun brukte sånn frossen kjøttdeig da, fra Norsk Mat, var det vel.
For den var billigst, var det vel på grunn av.
Det her var rett etter jappetida, og faren til halvbroren min, Arne Thormod Thomassen, han hadde gått konkurs.
Han hadde en kakefabrikk, eller noe sånt, ikke langt fra Triaden-senteret på Lørenskog.
Men han ble lurt av noen med noe kontrakt, så han mista det firmaet.
Om det var kakefabrikk, eller hva det var, det husker jeg ikke helt nøyaktig, for det her var før jeg flytta til Oslo vel.
Det er altså spagetti eller pasta og kjøttdeig eller karbonadedeig, i hermetiske tomater da.
Jeg hiver de tomatene oppi steikepanna etter at kjøttdeigen er ferdig stekt, og steiker det til vannet som var i tomatboksen er kokt bort i panna.
Men men.
Det var søstra mi som lærte meg å steike kjøttdeig og sånt, et par år etter det at jeg bodde hos Axel og Mette og Arne og dem.
Det var mens jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, at søstra mi lærte meg å steike kjøttdeig og sånn.
Før det så lagde jeg nesten bare Pizza Grandiosa.
Men men.
Men søstra mi bodde et år eller to sammen med venninner fra Røyken, i et par bokollektiv i Oslo, før hun flytta opp til Ellingsrudåsen, for hun hadde ikke noe sted å bo da, ettersom jeg skjønte, og ville derfor bo hos meg.
Men men.
Men, søstra mi hadde da somalisk kjæreste, Keyton, og flere somaliske venner da, som hun sikkert hadde møtt på Jollys, en stort sett afrikansk pub, som lå i Storgata i Oslo, på 90-tallet.
Men men.
Men da skulle søstra mi lære meg hvordan den sjekka i Somalia, at spagettien var ferdig kokt.
‘Al dente’, som dem vel sier i Italia.
Fordi Somalia pleide å være italiensk koloni, mener jeg søstra mi sa, og derfor så pleide dem å spise mye spagetti også i Somalia.
Men men.
Men det man skulle gjøre da.
Det var at man skulle fiske opp en spagetti fra gryta, og kaste den på kjøkkenskapet.
Og hvis spagiettien ble hengende fast i skapdøra, så var spagettien ferdig.
Men hvis spagettien datt ned, da måtte man koke lenger da.
Hverken moren vår, Karen, eller stemora til søstra mi, Haldis, var vel noe særlig mesterkokker.
Haldis jobba mye, så hun kjøpte hun kjøpte mye sånn halvferdig mat, som Pia og Christell lagde etter skolen, hvis jeg skjønte riktig.
Det gikk visst mye i kyllingboller, fra CC tror jeg.
Og det var bare å varme opp i ei gryte.
Jeg tror ikke Pia og Christell lagde sånn mat som å steike kyllingfilet f.eks.
Jeg tror ikke Haldis lærte dem det.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men Pia lærte ihvertfall å lage mat av somalierne, når ikke Haldis lærte dem det.
Så jeg lærte litt somalisk matlaging av søstra mi faktisk, siden jeg ikke skjønte noe av hvordan man steika mat og sånn.
Ikke kjøttdeig i hvertfall.
Selv om jeg skjønte hvordan man lagde omelett, det hadde jeg lagd et par ganger.
Men kjøttdeig og biff og sånn, det skjønte jeg ikke så mye av, hvordan man lagde.
Men, man sparer jo mye penger hvis man kjøper ordentlig mat i butikken og lager det selv.
Fremfor å kjøpe ferdig mat på resturanter, eller alt mulig.
Og hvis man bare spiser Pizza Grandiosa, så tror jeg ikke det er så bra heller.
Med tanke på at man våkner litt mer opp kanskje, hvis man spiser mat som er sunn, iforhold til hvis man bare spiser Pizza Grandiosa.
Selv om det nok finnes sunnere mat enn det jeg prøver å lage og.
Men men.
Sånn her spagetti, med tomater og kjøttdeig eller karbondadedeig, kan man jo lage for 10 kroner, og sikker fem kroner også, hvis man ikke er så nøye med hvor bra kjøttdeig det er osv.
Men jeg kjøpte sånn ganske bra karbonadedeig, på tilbud, og fryste det.
Og da koster det ikke så mye mer enn kjøttdeig.
Men, det er mindre fettslintrer og alt mulig sånt i da.
Og det er jo ikke alltid man vel kan stole så mye på maten, i Storbritannia osv., så da kjøper jeg heller den karbonadedeigen som jeg vet fra før, at er bra.
Så sånn er det.
Hun Mette Holter forresten, hun stemora til halvbroren min, Axel Thomassen.
Hun har bodd hos Ancona mafiafamilien i USA.
Sammen med en amerikansk dame som snakker norsk og bor i Trondheim, Victoria.
En ganske stor dame med mørkt hår.
Og Mette har vel også tre barn, fra den her mafia-familien, tror jeg.
Erik, Kirsten og Bjørn, tror jeg.
Bjørn er eldst da, så Kirsten og så Erik.
Han Erik er 2-3 år eldre enn meg tror jeg.
Og han møtte jeg en del ganger i Oslo Sentrum og.
En gang tagg han i Karl Johan.
Men men.
Så om det at jeg er forfulgt av mafian, som jeg har overhørt, kanskje har noe med Mette og Arne og Axel og de å gjøre.
Det er vel kanskje ikke umulig nei.
Siden Mette hadde vært hos en mafia-familie i USA osv.
Selv om det vel er litt dumt, hvis det er sånn det henger sammen.
Men men, man kan ikke vite alt.
Og jeg husker også en gang jeg var hos dem, i Høybråtenveien der, det første året jeg bodde i Oslo, da jeg bodde på Abildsø.
Da dro jeg for å besøke lillebroren min Axel da.
Som er åtte år yngre enn meg, tror jeg.
Men jeg syntes jeg måtte holde kontakten da, når jeg hadde en bror som bodde i Oslo.
Og en av de første gangene jeg dro dit.
Det første året jeg bodde i Oslo.
Så kjørte det en politibil, forbi blokkene, i Høybråtenveien da.
På gangveien der, eller hva man skal kalle det.
Og da ble Mette litt forferda husker jeg, og spurte om jeg hadde politiet etter meg, eller noe.
Men da bare lo jeg, for jeg var sånn, at jeg ikke gadd å gjøre noe ulovlig.
Som å snike på t-banen, eller noe.
For jeg var liksom over sånn butikktyveri og sånn, som jeg dreiv litt med, da jeg var sånn 13-14 år.
Det var liksom noe ungdomsgreier.
Etter at jeg flytta til Oslo for å studere, som 19-åring, så tenkte jeg, at nå måtte jeg prøve å oppføre meg voksent, og ikke tulle med sånne ting, som butikktyveri f.eks.
Eller å snike på t-banen.
Og det gjorde jeg heller ikke.
Så da Mette spurte om jeg hadde problemer med politiet, da bare lo jeg vel, for det gadd jeg ikke å ha.
Så sånn var det.
Men Axel, halvbroren min, han lurer jeg på om er noe Illuminati-slave.
At han danske sjefen hans, Peter, er noe Illuminati-medlem.
Det er bare noen sånne tanker som jeg har drevet å syslet litt med i bakhodet, i de siste månedene vel.
For Axel han måtte jobbe så hardt, på kjøkkenet, på resturant Oskar Bråten, på Torshov der, husker jeg.
Og Axel har også sagt til meg et par ganger, at han ikke trivdes i Oslo, og ville bort fra det livet han hadde.
Men, Axel er så underfundig, noen ganger.
Han har vel lært litt av hun Mette Holter, vil jeg si.
At han er så utspekulert.
Så det er nesten umulig å vite om han er oppriktig, eller ikke.
Så jeg veit ikke om han kødda, eller ikke, da han sa det.
Men man kan vel ikke skjønne alt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Forklare til bestemor Ingeborg. (In Norwegian).
Nå lurer jeg på, hvordan jeg skal forklare dette, til bestemor Ingeborg, at jeg har anmeldt Pia for barnedrap osv.
Bestemor Ingeborg, tror jo at Pia er en uskyldig jente, som ikke vet hva gigolo betyr osv.
Hun vet ikke at Pia hadde en abort eller barnefødsel, at Daniel hadde en storebror eller storesøster, allerede på 80-tallet.
At hun var oldemor allerede på 80-tallet, og så i nesten ti år, før Daniel ble født, uten at hun visste om det.
Så det var nok litt rart, vil jeg tro.
Bestemor Ingeborg, hun klandrer jo også meg, for at Pia fikk barn utenfor ekteskap.
I 95, da hun fikk Daniel da.
Fordi jeg lot Pia flytte inn hos meg, på Ungbo, i 93, da hun var hjemløs, i Oslo, og bestemor Ågot, på Sand, ville ikke ha Pia boendes der lengre, for hun fløy så fælt.
Men jeg tror ikke bestemor Ågot, fortalte bestemor Ingeborg dette, om problemet med den her flyinga til Pia.
Jeg tror Pia må ha jugi til bestemor Ingeborg, om sånne her ting, siden jeg blir klandra for dette nå da, at Pia fikk en løsunge, som de sa i gamle dager.
Så det synes jeg er urettferdig.
For jeg kunne da ikke ventes å kontrollere Pia.
Man så jo hvordan hun var, allerede 5-6 år tidligere, på Bergeråsen, da hun bodde hos Haldis.
Så det var ikke som om jeg var faren hennes, eller noe.
Jeg var broren hennes, omtrent på samme alder, som bare lot henne bo hos meg, på Ungbo, sånn at hun skulle slippe å bo på gata.
Sånn var det jeg så dette.
Men jeg kunne ikke begynne å bestemme over Pia, at hun fikk ikke lov å møte Keyton lengre, f.eks.
Da ville nok Pia bare forsvunnet, og blitt boende hos de somalierne f.eks., som hun forsvant til, og var borte hos, i dagvis, vinteren 93/94.
Eller et annet sted.
Så jeg kunne liksom ikke begynne å sjefe over eller oppdra søstra mi da, når hun var i 20-åra, i 1993.
Nei.
Det måtte jo fattern og Haldis ha gjort.
Dem måtte jo ha oppdratt Pia, i 80-åra, på Bergeråsen.
Så at jeg skal få skylda for det her, at Pia ikke har fått noe oppdragelse og sånn, hvis det var det bestemor mente, det synes jeg er rart.
Det var ikke jeg som bestemte at Pia skulle ha en unge.
Jeg sa hun burde ta abort, for hun hadde ikke noe hus eller ektemann, eller noe.
Men det var jo masse støtteordninger, for alenemødre, som jeg ikke kjente så mye til.
Men men.
Så jeg er litt irritert, for jeg synes ikke jeg kunne forventes å oppdra søstra mi, som 20-åring osv.
Det er helt dustete synes jeg, å si.
Så jeg lurer på hvordan jeg skal forklare bestemor Ingeborg hvordan det her egentlig var.
For dette her er en sånn slags skamplett, som jeg har fått av henne, uten at jeg har gjort noe galt da, mener jeg.
Og sånt liker jeg ikke.
Så det må jeg prøve å finne på en måte å ordne opp i.
Vi får se.
Hvorfor skal jeg måtte ta skyld og skam for det som skjedde der liksom.
Nei, det synes jeg høres rart ut.
Så her må jeg prøve å finne ut hva som har foregått, siden bestemor Ingeborg bebreider meg.
Vi får se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Dagens StatCounter IV: Noen med Mac søker på ‘erik ribsskog satt i fengsel fra 1989 til 1998’, på Google. (In Norwegian).
PS.
Det er ikke riktig.
Jeg har aldri vært kriminell.
Aldri sittet i fengsel.
Og aldri vært straffet for noe som helst.
I 89, så flyttet jeg til Oslo, for å studere, på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi (NHI), på Frysja, ved Kjelsås, i Oslo.
I 1990, så tok jeg friår, for jeg var litt vant med russetid og hadde mange venner og kjente i Drammen, og på Berger, det siste året.
Så jeg kjedet meg ganske mye i Oslo, med kun studier.
Så jeg hadde et friår, hvor jeg jobbet, på Norsk Hagetidend, på Grønland og også på lageret på Tøyen, i to måneder, høsten 1990.
Så begynte jeg å jobbe på OBS Triaden, i Lørenskog, som kassamedarbeider, heltid, til sommeren 1991.
Så gikk jeg andre året, på NHI, skoleåret 91/92.
NHI, hadde da flyttet til Fyrstikktorget, på Helsfyr, i Oslo.
Sommeren 92, så var det førstegangstjeneste i militæret.
Så da var jeg i infanteriet, i Elverum, fram til sommeren 93.
Jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i Skansen Terrasse, fra 1991.
Og søstra mi flytta inn på rommet mitt, på Ungbo, da jeg var ferdig med militæret, for hun var hjemløs.
Så sånn var det.
Og jeg jobba mye, siste året på NHI, på OBS.
Og jeg var litt deppa det året, for jeg hadde nesten ingen kontakt med venner eller familie.
Så jeg klarte bare 33 vekttall, av 40, på NHI.
Det var kanskje litt for fritt for meg, jeg var ikke så flink til å stå opp, og gå på skolen og sånn, for jeg hadde litt depresjon og sånn, og gikk vel ikke så bra med folka på NHI, på Helsfyr.
Men men.
Men, det var nedgangstider, og jeg måtte sørge for søstra mi, osv.
Så jeg ville ikke ta ferdig studiene, ved NHI.
Men jeg begynte å jobbe i Rimi.
Først ekstrahjelp, ved siden av førstegangstjenesten, på Rimi Munkelia, fra julen 92.
For jeg gikk jo tredje klasse videregående, skoleåret 88/89, i Drammen, på Gjerde VGS.
Og da ble jeg kjent med en i klassen, som heter Magne Winnem, fra Røyken.
Og han var da butikksjef, på Rimi Munkelia, på Lambertseter, i Oslo, i 92.
Så han skaffet meg jobb som ekstrahjelp, på Rimi da, annenhver lørdag, ved siden av militæret.
Og etter militæret, så begynte jeg som heltid, på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Så som aspirant på Rimi Nylænde.
Og så som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og så, i 96, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Og så, i 98, som butikksjef på Rimi Nylænde.
Så ikke noe fengsel her i gården nei dessverre.
CV-en min, skal også ligge på bloggen.
Skal jeg se om jeg finner den.
PS 2.
Her er link til CV-en, som jeg ga til politiet her i Liverpool, i januar, i fjor, i forbindelse med Arvato-saken da, for å vise at jeg har jobbet litt med ledelse osv., (Ti år som leder i Rimi, i Norge):
-
Dagens StatCounter II: Noen med internett fra Kvinnherad Breiband AS søker på ‘karihaugens krigere’ på ABC Søk. (In Norwegian).
http://abcsok.no/index.html?q=karihaugens%20krigere&lr=
PS.
Som jeg har skrevet før, så flytta jeg jo inn til Oslo, fra Bergeråsen, for å studere, i 1989.
Det første året, så leide jeg en hybelleilighet, privat, etter å satt inn annonse i Aftenposten, hos et middelaldrene par, hvor ungene hadde flytta ut, på Abildsø.
Jeg husker ikke hva dem het igjen, nå, men det var vel et ganske vanlig etternavn, tror jeg.
Og adressen var vel Enebakkveien 239 B, eller noe sånt vel.
Noe sånt.
Men men.
Det var litt dyrt å gå på privat høyskole (NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), fant jeg ut, når jeg måtte betale husleie og alt mulig selv.
Og jeg fikk høye utgifter til mat der, for jeg fikk ikke lov å lage mat, på kjøkkenet der, for frua i huset, hu tålte ikke matlukt.
Så det ble mye penger til burgere osv., på Burger King, McDonalds, Maliks osv.
Så sånn var det.
Jeg lurer på om de het Hansen jeg.
Noe sånt.
Han het vel Gunnar, mener jeg å huske, han litt eldre karen i huset, av de jeg leide hos, i Enebakkveien.
Men jeg tok et friår, fra NHI, for å spare opp noen penger, før jeg begynte på 2. året.
Og da flytta jeg inn hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, på Furuset.
For der kunne jeg få leie et rom, for 1000 kroner måneden.
Og da kunne jeg spare opp en del penger, til studiene.
Jeg fikk etterhvert heltidsjobb, på OBS Triaden, og jobba der, heltid, i nesten et år, før jeg begynte på NHI igjen, på 2. året.
Men jeg fortsatte å jobbe på OBS, 2-3 vakter i uka.
Jeg leide altså et rom, hos Arne Thormod Thomassen, som var sammen med muttern i Larvik, på 70-tallet.
Så han var stefaren til meg og søstra mi, i Larvik, i noen år på 70-tallet.
Så jeg kjente han fra før.
Vi så alltid på han som streng.
Men da jeg flytta til Oslo, så var jeg jo nitten år, så da var det ikke sånn, at jeg var redd for at noen skulle begynne å hersje med meg osv.
Det var ikke sånn som det var i Larvik, på 70-tallet, at jeg måtte høre på Arne Thormod.
Han holdt seg litt i bakgrunnen, i Larvik, fordi muttern bestemte mest.
Og jeg familie på Berger og, som jeg var på mer talefot med, enn muttern og Arne-Thormod, så det var ikke sånn at de kunne hersje alt for mye med meg og søstra mi.
Da kunne jeg si fra, neste gang jeg var på Berger eller Sand hos farmora og farfaren min.
Så de turte ikke å tulle alt for mye med meg.
Men det var ganske anspent da.
Det var nesten som en slags krig, å bo sammen med muttern og dem i Larvik.
Men men.
Arne Thormod, han bodde der sammen med Mette Holter, stemora da, til halvbroren min Axel Thomassen.
Han var bare 12 år, eller noe, på den tida der.
Og jeg hadde litt av ansvaret for han, noen ganger.
Mens Mette og Arne var på bingo eller travbane.
Men Axel han har MBD og var rimelig hyperaktiv.
Så til slutt så måtte jeg gi opp.
For rammer på malerier til mange tusen kroner, og sofaen og sånn, ble ødelagt.
For Axel var veldig vanskelig å kontrollere.
Han var så villstyrlig.
Så etterhvert så måtte jeg gi opp å kontrollere han.
Fordi hele huset ble jo ødelagt.
Fordi appelsiner fløy gjennom lufta osv.
Han Axel er omtrent umulig å bremse når han begynner med sånn appelsinkasting osv.
Man må nesten hive han ut av leiligheten da.
Det er omtrent det eneste som hjelper.
Eller hjalp da.
Nå har han jo trent karate og kung-fu, i mange år, så jeg vet ikke helt hva man skal gjøre med han nå, hvis han begynner å hive appelsiner.
Men det er det kanskje noen andre som vet.
Det er mulig.
Men stemora hans da, Mette Holter, hun hadde tre barn.
Bjørn, eller noe, og Erik (som var et par år eldre enn meg vel, og Axel sa var sinnsyk), og Kirsten.
Kirsten, var sammen med Lars.
Axel, sa at Lars, hadde vært med i Karihaugens Krigere.
Jeg mener det var Lars, som Axel sa hadde vært med der.
Karihaugen er jo ikke så langt fra Furuset.
Vi bodde i Høybråtenveien på Furuset.
Mette pleide å si at det lå på Høybråten, men det var i hvertfall sånn at vi tok T-banen fra Furuset senter ned til byen.
Så jeg vil si det hørte til Furuset.
Det lå mellom Furuset og Haugenstua osv.
Så sånn var det.
En jul, jeg tror det må ha vært jula 1990.
Eller muligens 89.
For jeg og søstra mi, Pia, vi var hos Axel og dem, i jula, i 1989, mener jeg å huske.
Og det var året før jeg flytta dit selv.
Og da fikk jeg og Pia låne leiligheten dems, på Furuset, i romjula, mens Axel og Arne og Mette, var i Nord-Norge, eller noe.
Så sånn var det.
Og den jula, eller neste jul, da var Lars også der.
Og da sa Mette, at se på Erik og Pia, de har klart seg bra.
Fordi Lars var kriminell osv. da.
Det var antagelig derfor Mette prata om det her da.
Så svarte Lars, at jeg og søstra mi, vi hadde ikke klart vårs bra.
Så det var jo hyggelig å høre, på julemiddagen.
Så han Lars, som var i Karihaugens Krigere, han var en trivelig kar, må man vel si.
Jeg kjente ikke han så bra, men han var vel full da.
Men det var ihvertfall det han sa.
Så sånn var det.
PS 2.
Etterhvert, så ville Mette ha meg ut derfra, av en eller annen grunn.
Så dro til Ungbo, etter å ha sett en plakat på t-banen.
Så leide jeg rom, i bofelleskap, hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.
Der bodde jeg, fra høsten 91, til januar 96, mener jeg det var.
Da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt, på St. Hanshaugen.
For da begynte Ungbo å mase, om at jeg var for gammel til å bo der.
Så da søkte jeg på leilighet hos Rimi osv., og var på venteliste der, et år eller noe sånt.
Så sånn var det.
Jeg kikka i en av de linkene, som dukka opp i det ABC-søket, ovenfor, og da var det noe greier fra Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde i nesten fem år da.
Men jeg var ikke sånn, at jeg hang mye på senteret der osv.
Neida, jeg var opptatt av jobbing på OBS, studier på NHI, førstegangstjeneste i infanteriet, i Elverum, og jobbing på Rimi, og også Norsk Idrettshjelp, som ekstrajobb, i 1995.
Så det var ikke sånn, at jeg pleide å henge mye på senteret der.
Jeg hadde noen kamerater i Lørenskog og på Skjetten.
Tremenningen min Øystein, og kameraten hans Glenn.
Og vi hang en del, i Ungbo-leiligheten der, og spilte poker og black jack og sånn, noen ganger.
Men mest hang vi på biljardhallen på Skårer, og hjemme hos Øystein osv.
I påsken 92, da fikk jeg låne pc-en til Glenn, og pleide å dra til han, og sitte og programmere, på kryssordprogrammet, som jeg lagde som semesteroppgave, på NHI.
For jeg hadde ikke PC, for det var ganske dyrt på den tida.
Og jeg var vant til å sitte på skolen, i Drammen, og programmere, så jeg prøvde å gjøre det i Oslo og, selv om jeg ikke følte meg like hjemme i datasalene på NHI, og seinere på HiO.
Det må jeg innrømme.
Men men.
Man kan ikke føle seg hjemme overalt.
Men nå skreiv jeg meg bort litt.
Jeg fant noe rappe-tekster, fra Ellingsrudåsen.
Men jeg ble altså ikke kjent med noen folk på Ellingsrudåsen.
Jeg var bare noen få ganger, på senteret der, og spilte Terminator 2 flipperet.
Jeg hadde også et flipper stående i Ungbo-leiligheten.
Twilight Zone-flipperet.
Fordi Glenn og Øystein drev automatfirma.
Og Glenn bodde også på Ungbo, fra 93 eller 94, eller noe.
Og også søstra mi.
Så jeg trodde det kom til å bli kult å bo der, etter militæret, når Glenn og søstra mi flytta inn.
Og Axel, var også mye oppe hos vårs, på Ellingsrudåsen, for det var kort vei å gå, fra Furuset og Vestre Haugen, hvor han bodde da.
Så ofte så var det kult å bo der, de første åra.
Men det som skjedde, var at Pia en gang ba hjem tre afrikanere samtidig.
Så lå det to afrikanere, og sov i stua der, en søndag, da jeg og Axel og Glenn, skulle ut og spille fotball.
Og dem hadde rappa juice i kjøleskapet, og røyk på rommet mitt.
Og Pia skulle egentlig ha sagt fra, at folk kom til å sove i stua.
Men hun brøt husreglene da, for det var ikke lov å ta mat fra andre og sånne ting.
Og hu hadde også lista seg inn på rommet mitt, og tatt to pakker med røyk.
Så etter det, så begynte jeg å låse døra, om natta.
Og søstra mi, begynte å si ting, som at de kan ikke ha tatt juicen, for ‘vi har jo ikke noen saks’.
Også gliste hun, og gikk inn på rommet sitt.
Enda juicen kan du jo åpne med kniv.
(Jeg åpna juicen med fingra, for jeg har ganske sterke fingre).
Men men.
De burde kanskje perforere åpningene på de juice-kartongene.
Det var de billigste på Rimi.
Fra Nora eller Stabburet.
(Det er egentlig samme firma).
Men men.
Så etter det saks-greiene, så ble det ikke så hyggelig der.
Det som skjedde, var at jeg ble litt forbanna.
For søndager var liksom fotball-dagen, og trene dagen til meg og Glenn og Axel.
Og Ungbo plutselig var okkupert av afrikanere, som vi fant når vi våkna, så syntes ikke jeg, at det var så artig.
Så jeg bare sparka fotballen i veggen, siden de hadde rappa ting i kjøpeskapet, og det lukta ikke så godt der, og ingen hadde sagt til oss, at det skulle være folk som skulle ligge over i stua der.
Og etter det, så rappa Keyton, faren til ungen til søstra mi, han rappa joggeskoa mine, en søndag, som vi skulle spille fotball, nede på Ellingsrud der.
Så jeg måtte bruke noen sko jeg fikk gnagsår av.
Jeg spurte Pia hvorfor Keyton hadde bare lånt skoa mine.
Men det visste ikke Pia.
Keyton var en underlig skrue.
En gang, da jeg og Glenn og Øystein, og jeg tror noen fler folk vi kjente, fra biljardhallen osv.
Kanskje Bengt-Rune og en kamerat av han, som har jobba i fiskebutikken i Nansetgata i Larvik, mener jeg å huske at han prata om.
Men men.
Da dukka plutselig Keyton opp, fra rommet til Pia.
Og da skulle han også spille amerikaner.
Men han kunne ikke reglene, så det ble litt dumt.
Og han smatta også når han spiste med vårs.
Så Glenn ble litt irritert på han Keyton, siden han smatta så fælt.
Han snakka ikke så bra norsk heller, han Keyton, så jeg ble aldri så bra kjent med han.
Pia sa, at Keyton likte å sitte å se på en film jeg hadde på video.
For jeg lot TV-en og stereoen og videoen min, stå i stua der, de første årene, etter at Pia og Glenn flytta inn.
Så da hadde vi det ganske kult egentlig.
Før den her episoden med at vi ikke hadde noe saks osv.
Men men.
Keyton likte å se en film om noen idioter, som dro på bytur, eller noe.
Hva het den filmen da.
Det var en komedie.
Og alle idiotene gikk aleine rundt i byen, for lederen ble borte og sånn da.
Men jeg husker ikke hva den filmen heter.
Men men.
Jeg skal finne de rap-tekstene, fra Ellingsrud osv:
SOULTHEORY OH!
KEEM-ONE
Straight outta Fjellstad! La meg spole littegrann tilbake i tid/
det er bynelsen av nittitallet som vi skal tilbake til/
Var lenge før det bynte å komme dop inn i miljø’a å/
vi trodde hvertfall ikke det var noe vi kunne dø’a/
Alle tagga på den tida og skulle vær’ best i bøffing (hey!)/
Vidar og Ejaz var begge venn med Espen Dufey/
Kunne sitte i Dufey kåken, no’n ganger opp til 12 timer/
bare spille Super Nintendo og se på voldsfilmer (oooooh)/
Fast forward littegrann, et par år fram/
men fortsatt før broren til Truls valgte å stå fram/
Beste tida i livet mitt, og min mest fucka tid/
så jeg har finni et bedre sted å vokse opp for dattera mi/ROMA:
Ellingsrud Part 2, vi tar det hær’e videre /
Representerer stedet her som Karihaugens Krigere /
Og Young guns, gjorde tilbake på 80 tallet /
Kom hit og bli slått i skallen, som han karen som bråka med Yngve /
Å komme til Ellingrud for å bråke, bør’u vente med /
maddafakkas blir rana som post-kontoret på senteret /
Sloss mot noen, og de henter fler karer og du blir dengt av dem /
For gutta holder sammen, du kan trygt si at jeg lengter hjem /
Så vi repper E-RUD på denne hær’e låten /
Stedet fullt av våpen som kåken til robert bråthen /
Det er kanskje ikke New York City, men det er Hardt her /
Med andre ord så kan du si at vi har vært i Hardt vær /DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/HOSEA:
I´m from! Where everybody got a graffiti name/
I´m from! Where 90% take trees to the brain/
We share simular pain/ We need it to keep us sane/
Some parents didin´t have money they would drink it away/
So we steal the beers we drink/ We don´t care what people think/
Blaze it up and put the weed in air (let it stink)/
These E-guys/ Might seem nice/ But speak lies/
Get beaten senile/ With black around each eye/
Grow´n up, cops harrassed us (Bastards!)/
And now you want us to respect the law? man that´s nuts!/
You can put me in handcuffs (what!)/
But we´ll always be looking for that fast buck/ Stackin´ that cash up/ANDRÉ:
Wussap? You better have respect for this kids/
Everybody is welcome, exept for the pigs!/
Cause they harraz us ain’t lett’n us live/
So maybe that’s the reason why we treath’n them still/
We reppin for real, it’s that e-style, you fuckin with mean guys/
who rockin’em three stripes and buss ya lipp!/
And i ain’t playin (NO!) it’s not a game/
That E-blood, i know it forever stay in my veins/
The fellas stay the same, when i think of it now/
we gettin weeded while we drinkin outside!/
Some people think that it’s wild, but it’s just how our style is/
So if you’re with me get live, and put your spliff in the sky/
and put three fingers up sideways/DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/RAYMOND:
Sentret, banen, Frivilighetssentralen/
Sjekk vi gir faen i, sivil eller vanlig/
Jekke en kald en, sitte å chille sammen/
JEPP! det skal vi, mens vi spiller sangen/
Drekke, feste (HEEEEY!) Tømme poser/
for leske, yes det! (HEEEEY!) er Erud god på/
Vi mestrer å bælme, (HOOOOO!) og med en godlåt/
er esset i ermet, sjekk de blir gærne!/NAHOM:
På Erud der har vi tre fingre, så sjekk det er:/
1 FUCK DEG, 2 ER LINJA 3 FOR ERUD’S HÆR/
Du finner oss på toppen av haugen her i øst/
Svimeslått på potten, hver helg er en fest (HEEEEY!)/
Masse damer og karer, med uvanlige vaner/
Som å skade t-baner, før dem drar ned på barer/
Så vi lager en slager, som forklarer om det duuuu/
Lurer på… Vi har svara om E-rud/DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/WILLYO:
Velkommen til Erud, tre fingre ser’u/
Det blir party hele helga, du finner ingen edru/
Når vi heller ned på øl og sprit, gin og tonic/
og mekker brunt med chronic, til det går rundt som sonic/
Men det ække sunt med sånn holdning, vi lever med på E/
Baker’n har ØL, der good shit leveres a G/
Vi lager Erud nummer 2 og vi skal hedres for det/
Så hvis du føler dette, gi meg tre fingre for E (WHAT!)BELLY:
Ellingsrud er stedet vi er født og oppvokst/
Vokser du opp her, så er du dømt til å fucke opp/
Planen den var lagt opp, det sier seg selv/
Når gutta starta dagen med å lime en L/
Tok ikke lange tida, før vi bøffa en bil/
Bumpa N.W.A. og skreik FUCK THE POLICE/
Vi robba hele prix, de må ha sliti, kun’ke fatte’re/
Men skjønte’re til slutt, og trua med å rive sjappa ned/
Ellingsrud kara æ’kke dem du burde fucke med/
For lukter vi beef, du vi’kke vite hva vi slakter med/
En lighter opp for Olsen som forlot oss i en pol’tijakt/
klar til å knuse en soper i en pol’tidrakt/INTRO TIL DYK:
ERUD ER STEDET VÅRT…DYK:
… en liten verden i miniatyr/
her haru alt i fra en dop dealer fyr/… til den skole fliti fyr/
og du har fjortisser som drikker, ti de ligger og spyr/
du har fjærne folk/ gærne folk/ fremtidi ræp stjærne folk/
og de som ikke lenger er no folk/ du har tæggere med spray og pensler/
du har harde mennsker/ som vi skaffe penger/ litt for kjapt å ender/ bak bars i fengsler/
du har fallne engler/ som stadi lengter/ men aldri kommer seg ut a knarkets lenker/
du har mange skjebner/ men alle har de sikkert vært barndoms venner/JONS1:
Til alle dere på E, som holder stedet med shit/
til alle dere som er med, og holdt det nede på Prix/
Til hele Ellingsrud, stedet der vi kommer fra/
stedet der vi holder’e nede til det blir Dommedag/
Kommer opp hit, men kan’ke takle’re, hva tror’u mann?/
Dette er Ellingsrud Bitch! Det er madderfakkerne fra Groruddarn/
Sist men ikke minst til alle de som har vært, men ikke er her lenger/
det er ingen her som glemmer (REST IN PEACE)DOTTEN:
om folk spør meg hva jeg mener om, det stedet, erud lever/
med i sjelen og den gleden deler jeg med flere sjeler som/
er med på det, få se nå dere, se å hev en hånd (hånd)/
en e er stedets, enestående emblem, et bånd (bånd)/
vi alle har til felles, kall det erud’s egen ånd (ånd)/
vi samla alltid gjengen, lagde leven, ser’e sånn (sånn) /
at selvom, mediene sendte det, de mente om (om)/
stedet, vil vi hedre det med heva e, på hånd (ONE!)/DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/http://www11.nrk.no/urort/user/trackreviews.aspx?mmmid=162293&id=76083
PS 3.
Jeg kom på noe annet, om han Lars, som var sammen med Kirsten, dattra til Mette Holter, som var sammen med faren til halvbroren min, Axel Thomassen da.
Det var, at Mette sa, at faren til Lars, han var i en slags ledende stilling, ved slottet, i mange år.
Som hoffsjef, eller noe sånn.
Noe sånt, noe ganske fint og ganske jålete noe da.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Og Mette Holter, stemora til halvbroren min.
Hun kjente også Gro H. Brundtland.
Jeg var mest på høyresida, i tenårene, og gikk på et par møter, hos Oslo Unge Høyre osv., sammen med en kamerat fra VGS. i Drammen, Magne Winnem, det første året jeg bodde i Oslo.
Så jeg kom med noen sleivete meldinger om Brundtland da.
Og da fikk jeg høre det fra Mette.
At Gro, hun skulle man ikke si noe negativt om.
For Mette hadde gått på skole sammen med henne, eller kjent henne, da Mette og de bodde nede i Parkveien osv.
Da hadde de også en gammel kar som bodde hos dem.
Uten at jeg husker hvem han var, eller kan huske å ha sett han.
Men noen har sagt det i ettertid i hvertfall.
Bare noe jeg kom på nå, da jeg tenkte på den julemiddagen osv.
Så sånn var det.
PS 5.
Og Mette, hun har også vært hos en mafia-familie i USA, som heter Ancona.
Så når Axel fikk noen av anfallene sine, i Høybråtenveien, da han var sånn 12 år osv.
Da fikk han sånn anfall, og sa sånn, Erik Ancona.
Da var han sur på Erik, yngste sønnen til Mette da.
Så sånn var det.
Mens jeg husker tilbake til de julemiddagene osv.
Så sånn var det.
PS 6.
Og da Mette var hos Ancona-familien, i USA, så var hun der sammen med Victoria, eller Vicky, fra Trondheim.
(Mette sa ta de hadde gått i hot-pants osv., da de var hos den familien, en del år før det her da).
Først så refererte Mette til henne som Vicky, og senere som Victoria.
Så hun ble nok sur på meg, hun Victoria.
Siden hun skifta til det formelle navnet.
Så sånn var det.
Hun var en litt lubben dame, som var glad i ‘cheesecake’, og hadde med dattra si en gang.
Men dattra hadde type.
Og alikevel, så spurte Victoria, om jeg kunne ta med dattra hennes med ut på byen en dag.
Men jeg trodde det bare var sånn sleivete prating, av noe slag.
Nesten som fylleprat.
For hu dattra hadde jo forlovede, eller hva det var.
Men jeg fikk høre det av Axel, etter at de dro tilbake til Trondheim.
At jeg ikke hadde tatt med hu dattra til Victoria med ut på byen da.
Men hun var egentlig pen hun dattra.
Men hun var like gammel som meg, tror jeg, dvs. 20 år, eller noe.
Så jeg regna med at mora ikke prata for henne.
For det er i hvertfall sånn jeg er vant til, fra Bergeråsen osv., at hvis du har tenkt å gå ut med ei jente, så spørr du jenta i Norge, og ikke mora.
Men det er mulig det er jeg som har misforstått.
Det er mulig.
Vi får se.
PS 7.
Og jeg skrev ovenfor, at jeg var nærmere familien på Berger og Sand, altså fatterns familie, enn muttern og Arne Thormod var.
Det var vel rett, når det gjaldt besteforeldrene mine på Sand, i hvertfall.
Men når det gjaldt fattern og muttern, så var det sånn, at muttern, en gang, da Arne Thormod jobba i Oslo, eller noe, og fattern leverte meg og Pia, i Larvik da.
Da ba muttern, fattern, å være over i Larvik, til dagen etter da.
Så da ble fattern faktisk med i butikkene i Larvik osv.
Lekeforretningene og sånn.
Men jeg tror ikke han likte seg så bra i Larvik.
Men men.
Så det var ikke sånn, at fattern og muttern, ikke var på talefot, i det hele tatt.
Selv om det var noe kidnapping, fra fatterns side, av meg og søstra mi.
Og at muttern, dytta farmora mi ned fra trappa, i Brunlandnes, når farmora mi kom og spurte om jeg og søstra mi, kunne få komme til Sand, siden vi ikke hadde sett fattern og dem, på et år eller to da.
Noe sånt.
Men da dytta muttern, bestemor Ågot, ned trappa, fra hytta, sånn at bestemor Ågot brakk armen da.
Så kanskje forholdet mellom besteforeldrene mine og muttern, var kjøligere, enn mellom fattern og muttern.
Det er nok mulig.
Hvis ikke, så varierte det litt da.
Det var ikke sånn at de var fiender heller.
For fattern, sendte med penger, og spanderte tur med Petter Wessel til Danmark, og billett også på muttern, mener jeg å huske.
Og fattern kom også i begravelsen til muttern.
Så sånn var det.
-
E-post til Henning Holstad. (In Norwegian).
Google Mail – Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Oct 15, 2008 at 8:55 AM
To:
Henning Holstad <henning@holstad.com>
Hei,jeg husker søstra mi prata om det, at du var sjefen hennes.
Kan det ha vært en annen barnehage da.
Pia Ribsskog, heter søstra mi.
Men jeg har ikke så mye kontakt med henne nå.
Men jeg lot henne bo hos meg, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der, i 93,
var det vel.
Det var vel etter at hun bodde i barnehagen der.
Så om hun ble kasta ut derfra, eller hvordan det var.
Hun bodde også med noen venninner, fra Røyken, i Christies gate, på den tida.
Så det er mulig hun bare bodde i barnehagen noen uker da, eller hvordan det kan
ha vært.
Men hun nevnte i hvertfall det, husker jeg, etter at hu flytta til
meg, på Ellingsrudåsen,
at du var sjefen hennes.
Hun nevnte en Fremskrittspartiet-politiker med lapp foran øyet osv.
Så jeg tror ikke det kan ha vært noen andre.
Dette var rundt 1993 eller 94, som sagt.
Men det kan være at jeg blander, og at det var en annen jobb som Pia hadde.
Det er mulig.
Men du har sikkert nok å gjøre i bystyret osv., så jeg skal ikke bruke
mer av tida di,
på å skrive om søstra mi fikk sparken eller ikke osv.
Jeg bare huska det hu nevnte fra 90-tallet.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
2008/10/15 Henning Holstad <henning@holstad.com>:> Jeg er ikke kjent med noen barnehage som heter Tussebo.
>
> Mvh
>
> Henning Holstad
>
>
>
> —–Opprinnelig melding—–
> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
> Sendt: 14. oktober 2008 18:34
> Til: Henning Holstad
> Emne: Re: Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.
>
> Hei,
>
> ja det er mulig.
>
> Fikk Pia sparken fra Tussebo forresten, eller hvorfor var det hun slutta?
>
> (Jeg skjønner det hvis du ikke husker dette da men).
>
> Med vennlig hilsen
>
> Erik Ribsskog
>
> 2008/10/14 Henning Holstad <henning@holstad.com>:
>> Hei
>>
>> Takk for informasjon. Det kan jo hende noen i forsvaret mener at mitt ene øye utgjør en sikkerhetsrisiko, eller at noen i Trøndelag har behov for flere enøyde politikere. 🙂
>>
>>
>> Mvh
>>
>> Henning holstad
>>
>> ______________________________
__ >>
>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
>> Sendt: ti 14.10.2008 12:42
>> Til: Henning Holstad
>> Emne: Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.
>>
>>
>>
>> Hei,
>>
>> jeg driver og skriver en blogg.
>>
>> Og jeg har noe problemer med søstra mi, så jeg har kutta ut henne.
>>
>> Men hun jobba for deg, tror jeg, så jeg har skrevet om henne, Pia
>> Ribsskog, og typen hennes Negib.
>>
>> Pia jobba for deg på Tussebo Barnehage, eller noe, mener jeg at det
>> het, og Negib jobba/jobber i Tiny
>> Budbilservice.
>>
>> Men jeg har ikke noe med dem å gjøre nå, for det har skjært seg litt,
>> kan man trygt si.
>>
>> Men jeg har skrevet om noen av problemene på blogg.
>>
>> Og på bloggen har jeg også et tracking-cookie program, som heter StatCounter.
>>
>> Og da ser jeg hva folk søker på, som havner på bloggen, når de søker på Google.
>>
>> Og nå i dag, så dukka det opp, at Forsvarets Regnskapsadministrasjon,
>> var det vel, og Nord-Trøndelag
>> Fylkeskommune, dem dreiv å søkte på Google, på ditt navn og om øye ditt.
>>
>> Jeg tenkte at du som er i Fremskrittspartiet, kanskje ikke liker at
>> staten og fylkene skal sløse med
>> skattebetalernes penger, ved å bruke tid på sånn søking, som ikke har
>> med jobben deres å gjøre.
>>
>> Så jeg tenkte jeg kunne sende en link, siden jeg selv synes det, at
>> dette er unødvendig sløsing,
>> med skattebetalernes penger.
>>
>> Med vennlig hilsen
>>
>> Erik Ribsskog
>>
>> PS.
>>
>> Her er den linken, til en blogg jeg har, hvor jeg har skrevet om denne
>> søkingen, fra Forsvaret og
>> Nord-Trøndelag fylke:
>>
>> http://johncons-mirror.
blogspot.com/2008/10/dagen- statcounter-ekstra-utgave.html >>
>> No virus found in this incoming message.
>> Checked by AVG – http://www.avg.com <http://www.avg.com/>
>> Version: 8.0.173 / Virus Database: 270.7.6/1710 – Release Date: 14.10.2008 02:02
>>
>>
>>
>
> No virus found in this incoming message.
> Checked by AVG – http://www.avg.com
> Version: 8.0.173 / Virus Database: 270.7.6/1710 – Release Date: 14.10.2008 02:02
>
