johncons

Stikkord: Skansen Terrasse

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Min Bok 10 – Kapittel 19

    Det var også sånn, på Arvato.

    At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).

    Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.

    (Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).

    Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.

    (Noe sånt).

    Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.

    (Noe sånt).

    Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).

    Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.

    De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.

    Men Marianne Høksaas var blond, da.

    Mens Katarina Murie var brunette.

    Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).

    For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).

    Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).

    Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.

    For ofte, når jeg kom på jobb.

    (Når jeg hadde seinvakt).

    Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.

    Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.

    (Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.

    (Hvis man skal sammenligne disse to).

    For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).

    Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).

    (Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).

    Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.

    Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).

    Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.

    Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.

    For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).

    Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

    (For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.

    For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.

    Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.

    Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.

    For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.

    (Noe sånt).

    På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).

    (Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).

    Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.

    Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).

    Cirka samtidig, med Katarina Murie.

    (Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).

    Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.

    Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.

    (Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).

    Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.

    (Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).

    Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).

    For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.

    Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.

    Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).

    (Noe sånt).

    Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).

    (Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.

    Liksom satt, i en gruppe sammen.

    Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.

    De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.

    Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.

    (Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.

    Hvis jeg forstod det riktig).

    Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).

    Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.

    (Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.

    Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.

    Mens jeg fikk opplæring der, da).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).

    En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).

    Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.

    (Noe sånt).

    Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Oslo og Bærum

    Nå var jeg i vaskekjelleren.

    Og en kar, som så ut, som han Leeds-supporteren, i Pondus, sa hei.

    Men jeg har jo brukt myntvaskerier, i København, i et par måneder, (var det vel).

    Og jeg brukte også vaskekjelleren, de første par-tre årene, som jeg bodde, i Skansen Terrasse, (hvor jeg bodde, fra 1991 til 1996).

    Og i vaskekjelleren der, så sa aldri folk ‘hei’, (sånn som jeg husker det).

    Selv ikke husmødrene der, sa hei, (hvis man møtte dem, i vaskekjelleren), mener jeg å huske.

    Så at karene her, på tidligere Thon Hotel Høvik, absolutt skal si hei, i vaskekjelleren.

    Jeg vet ikke helt.

    Dette er jo folk, som jeg ikke kjenner og.

    Så det blir litt rart, må jeg si.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har også nå fått kjøpt meg skyllemiddel, (til klesvasken).

    Og det pleide jeg å bruke, alle de årene, som jeg jobba, i Rimi, (hvor jeg jobba, fra 1992 til 2004), sånn som jeg husker det.

    (Og også de årene, som jeg hadde ‘vanlig’ vaskemaskin, (og ikke hybelvaskemaskin), i England.

    Hvis jeg husker riktig).

    Og i vaskeriet her, så er det noen, som har helt vaskepulver, oppi den ‘båsen’, hvor skyllemiddelet, skal være.

    (På flere av maskinene).

    Så det er nok sånn, at det er en del unge folk, (som nettopp har flytta hjemmefra), som bor her, på tidligere Thon Hotel Høvik, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg har også vært i banken, i dag.

    Og det er fordi, at jeg er vant til, fra da jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014), å gå til banken, og si fra, når jeg bytta adresse.

    Så jeg tok buss, inn til Oslo.

    Og så tok jeg t-banen, til Majorstua.

    Og det fordi, at den bank-filialen, som jeg pleide å bruke, da jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004).

    Nemlig Kreditkassen, (seinere Nordea), sin filial, ved Stortorvet.

    Den er nå nedlagt, (sånn som jeg har forstått det).

    Og hos Nordea Majorstua.

    Så så jeg det, at hu samme unge trønderdama, som jobba der, ifjor, (da jeg trengte en norsk bankkonto, etter at jeg hadde flytta tilbake, fra England), igjen var på jobb der.

    Det var også ei annen dame der, på jobb.

    Og hu var litt sur, må jeg si.

    Hu sa det, at de pleide å få nye adresser, fra folkeregisteret.

    (For jeg klagde vel på det, at jeg ikke kunne endre adresse, fra nettbanken.

    For det kunne man vel muligens gjøre, i England, hvis jeg husker det riktig.

    Noe sånt).

    Og da jeg leste opp den nye adressen min.

    Så måtte jeg spørre, om hu ville, at jeg skulle si postnummeret, osv.

    Så jeg måtte liksom gjøre hennes jobb da, (må jeg si).

    For det var vel hu, som burde ha spurt, om gateadresse og postnummer, osv.

    Så dette var litt rart, må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nordea Majorstua, ligner forresten ikke noe særlig, på Kredittkassen/Nordea Stortorvet.

    Nordea Majorstua, har en bank, hvor to damer _står_, når man går inn inngangen.

    (På Nordea Stortorvet, så _satt_ bankfolkene alltid, mener jeg å huske.

    Så denne ståinga dems, (på Nordea Majorstua), er vel noe nymoderne greier, da.

    Noe sånt).

    Og det er også sånn, at denne banken, (Nordea Majorstua), har en slags hemmlig ‘bonus-bank’.

    Hvis man er riktig heldig, (eller hva man skal kalle det).

    Så får man nemlig lov til, å gå opp trappen, til den ‘ordentlige’ banken.

    Og den ligger, i andre etasje der.

    Og der sitter bankfolkene vanlig, (som i gamle dager), sånn som jeg husker det.

    Så det er kanskje ikke alle som vet det, at denne banken, (Nordea Majorstua), har et slags ‘aller helligste’ da, (i andre etasje), nemlig en ‘vanlig’ bank, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg klagde også over, at bankene nå til dags, ikke så ut, som bankene, i gamle dager.

    Og jeg klagde også over, at filialen, (eller om det var Nordea-hovedkontoret), ved Stortorvet, var lagt ned.

    Og jeg fortalte også, om ‘magic fingers-episoden’, i går, (onsdag), på Ikea.

    (Jeg fortalte at jeg hadde prøvd, å putte kortet, inn i kortleseren, tre ganger.

    Og at det så dukka opp ei Ikea-dame, (i selvbetjeningskassene), som sa det, at hu hadde ‘magic fingers’, og fikk kortet mitt, til å virke, da.

    Og da sa hu Nordea-dama, at de skulle sende nytt kort.

    (Etter at jeg hadde sagt det, at det kortet, antagelig var litt slitt, siden at var, cirka et år gammelt).

    Og hu Nordea-dama, lurte også på, om jeg hadde meldt adresse-forrandring, hos Folkeregisteret.

    Og om jeg hadde fått navnet mitt, på postkassa.

    (Og i England, så var det vel sånn, at jeg fikk nytt kort automatisk, i posten, fra RBS og Barclays, (mener jeg å huske).

    Men sånn er det visst ikke, i Norge, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Etter at jeg hadde vært, på Nordea Majorstua.

    Så dro jeg innom Rema Majorstua, (som ligger, rett rundt hjørnet, (må man vel si), fra Nordea-avdelingen).

    Og der, så står også de ansatte, (i kassa).

    Det var ikke stoler engang, i kassa, såvidt jeg kunne se.

    (Men jeg tror ikke, at Rema har en ‘hemmlig’ butikk, i andre etasje.

    Som er som en god, gammeldags butikk, hvor de har kassadamer, som sitter i kassa, og hvor det er god plass, mellom reolene, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    På Nordea Majorstua, så har det også sånne kasser, som er vendt mot hverandre.

    Det er ikke som i gamle dager, (sånn som det var, på CC Storkjøp og Matland/OBS Triaden, ihvertfall), at hver kasse har sin egen passasje.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn, at Rema stengte en kasse, (av en eller annen uforklarlig grunn, muligens noe om at man kun kunne betale med kort), da jeg skulle betale, for varene, i handlevognen min.

    (Det var en som snakka gebrokkent norsk, som skulle stenge).

    Og da stengte de ikke porten, til kassa.

    Så ei kundedame, gikk likevel, til den kassa, og da måtte kassadama, (som også var mørkhudet), si det, (eller om hu ‘bjeffa’), at kassa var stengt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn, (på Rema), at det plutselig dukka opp ei jentunge, fra utafor kassaområdet.

    Og hu gikk også, til den stengte kassa, (med en pantelapp).

    Og hu fikk hjelp med en gang.

    (Hu behøvde ikke å stille seg i kø).

    For det tok ikke lang tid, før en ung utlending, gikk bort til henne, og ekspederte henne.

    (Selv om hu ikke, hadde stilt seg, i køen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Denne Rema-butikken, har også to typer handlekurver, (la jeg merke til).

    Den ‘nymoderne’ typen, med handlekurver, er sånn, at de har hjul.

    Og så trekker man denne ‘plast-dingsen’, etter seg, (gjennom butikken), da.

    Og den kurven, er mye lavere, enn en handlevogn.

    Og en handlevogn, kjører man liksom foran seg.

    (Så folk som står i veien, må liksom flytte seg litt, da).

    Mens disse nymoderne kurvene, de trekker man etter seg.

    Og når man skal legge varene, på kassabåndet.

    Så må man vel enten bøye seg fælt, eller løfte opp kurven, (fra gulvet), da.

    (Noe sånt).

    Og det var noe man slapp unna, i ‘gamle dager’, (vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Dagens kasserere, er også ofte ‘nymoderne’, må man vel si.

    Ikke bare, står de, i kassa.

    De har også ofte hansker.

    (Og butikkene, har ofte, en nymoderne mynt-teller-maskin).

    Så det blir nesten sånn, at man kvier seg, for å bruke kontanter, vil jeg si.

    (Selv om Nordea skal ha, cirka et par kroner, for hver gang man bruker kortet deres, i butikken.

    Og det var noe, som mine engelske banker, (RBS og Barclays), ikke tok betalt for, sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da jeg var på Carl Berner, på onsdag, (for å ta bussen, til ‘Jon Bekkevoll-tilbud-Kiwien’, i Sannergata), så så jeg det, (utafor den Rimi-butikken, som tidligere het Rimi Ringen vel), at Rimi hadde tilbud, på to store flasker Coca Cola, (eller to store poser potetgull, eller plukk og miks av potetgull og cola), til 40 kroner.

    Og det kjøpte jeg, (siden at Rimi har fått nye eiere, så tenkte jeg det, at jeg kunne kanskje prøve, å handle litt der og), på Rimi-butikken, på Oslo S.

    Og der kikka jeg litt rundt, (for der hadde de ikke noen store plakater, om det tilbudet, (såvidt jeg kunne se), så jeg måtte liksom finne potetgullet, for å se det, at det tilbudet gjaldt ennå, for de hadde noen små ‘vippetasser’, på noen av potetgull-lablene, men ikke noe lignende, i brus-avdelingen, som jeg kunne se), og la merke til det, at de var utsolgt, for flere slag frossenpizza.

    (Og i kassa, så hadde de bare utlendinger, såvidt jeg kunne se.

    Og å handle matvarer, av muslimske menn.

    Jeg vet ikke, om det er det helt store.

    Med tanke på all terrorismen osv., som har vært, fra den kanten, de siste årene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg la også merke til det, at Rimi sin ‘own brand’ ostepop, kostet 17-18 kroner, per pose.

    Mens på Kiwi, så koster deres ostepop, (som er i omtrent like store pakker, som på Rimi, vil jeg si), kun cirka 4 kroner.

    Så hvorfor er ostepop, mer enn fire ganger så dyrt, på Rimi, (iforhold til på Kiwi).

    Dette kan man kanskje lure på, (mener jeg).

    Hvor mye koster det egentlig, å lage, en pose ostepop?

    Og skal Kiwi slutte, med denne typen snacks?

    Er det derfor, at de selger, disse posene, så billig?

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.