johncons

Stikkord: Skedsmo

  • Jeg sendte en e-post til John H. Stamnes, (som er ‘Ribsskog-ekspert’)

    Erik Ribsskog

    Asmund Ribsskog/Fwd: Festskrift til Bernhof Ribsskog/Fwd:

    Erik Ribsskog  20. oktober 2019 kl. 02:27

    Til: john.stamnes@namsos.kommune.no


    Kopi: she , Bjørn Ribsskog , Nord-Trøndelag Bondelag


    Hei,

    jeg har dessverre fortsatt ikke fått kjøpt bøkene dine, om min oldefars brødre.

    For jeg har vært arbeidsledig, siden finanskrisen.

    Men jeg har funnet ut at den yngste broren, (Asmund, også kalt
    Osmund), bodde i en del år, hos min oldefar Johan og dem, på Romerike,
    (i Asak kommune, i Skedsmo).

    Dette var før Amsund/Osmund dro på lærerskole, i Elverum.

    Har du hørt noe om dette, i forbindelse med at du har skrevet bøker om
    min oldefars slektninger, (og intervjuet ‘halve slekta’).

    Jobbet Asmund som lærer på Asak skole, (hvor min oldefar Johan
    Ribsskog var lærer).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Sun, 15 Jun 2014 19:01:06 +0100
    Subject: Festskrift til Bernhof Ribsskog/Fwd:
    To: John H Stamnes <john.stamnes@namsos.kommune.no>
    Cc: she <she@topdanmark.dk>, Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>,
    Nord-Trøndelag Bondelag <ove.magne.ribsskog@bondelaget.no>

    Hei,

    nå fant jeg mer om det festskrivet, til ære for Bernhof Ribsskog, som
    jeg har nevnt i tidligere korrespondanse.

    Det står i Norsk Biografisk Leksikon, at en av kildene, for artikkelen
    om Bernhof Ribsskog, er:

    ‘R. Frøyland Nielsen, H. Bergersen og T. Dokk (red.): Festskrift til
    B. Ribsskog 25. januar 1953, 1953′.

    http://nbl.snl.no/Bernhof_Ribsskog

    Men du har kanskje allerede kikket i denne?

    Bare noe jeg har tenkt på innimellom her.

    Og som jeg mente å ha sett om, et sted, på nettet.

    Og så var det litt kronglete å finne igjen.

    Men nå klarte jeg å finne det igjen tifeldigvis.

    Bedre seint enn aldri, som de sier.

    Beklager at dette tok litt tid!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2014-02-22 5:48 GMT+00:00
    Subject: Re:
    To: John H Stamnes <john.stamnes@namsos.kommune.no>
    Cc: ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>, she@topdanmark.dk,
    ove.magne.ribsskog@bondelaget.no

    Hei,

    takk for e-post!

    Jeg blir tullet med av britiske og norske myndigheter, og har ikke mer
    enn noen få pence for øyeblikket, så det blir nok en stund til.

    Men hvis jeg får bedre kontroll etterhvert så er det ikke umulig.

    Jeg har sett at festskriv til Bernhof Ribsskogs 70 årsdag, (var det
    vel), har vært mulig å kjøpe, på nettet, fra et antikvariat.

    Men har ikke hatt råd til å kjøpe dette.

    Heller ikke min grandonkel Øivin Ribsskogs bok om taterspråk osv., har
    jeg hatt råd til å kjøpe.

    Og ikke en bok som nevner en slektning av min mormor Ingeborg
    Ribsskog, i USA, (en bok på engelsk).

    Og heller ikke et bokmerke etter min danske tippoldefar Anders Gjedde
    Nyholm, (forsvarssjefen), sin bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, har
    jeg hatt råd til å kjøpe.

    Didrik Galtrup Gjedde Nyholm var dommer i Egypt og folkedomstolen i Haag.

    På slutten av 80-tallet, så fikk jeg noen memoarer etter han, fra min
    søster Pia, som min mormor Ingeborg hadde sendt med til meg.

    Men disse tok Ingeborg tilbake, (ifølge min far), på begynnelsen av 90-tallet.

    (Før jeg klarte å lese de ordentlig, for det var en sirlig skrift, som
    ble brukt).

    Jeg har også skrevet memoarer selv, som er på Judu og blogg:

    http://free.yudu.com/item/details/1721920/Min-Bok—F–rste-Bind

    Det er mulig at min tante Ellen, eller onkel Martin, har memoarene til
    Nyholm, (for de har alt i boet, etter bestemor Ingeborg, for de fikk
    dette, av Larvik Tingrett, og jeg har ikke fått noe, enda min mor, som
    var eldst, er død, og jeg er hennes eldste sønn/avkom.

    Men jeg syntes det var interessant lesning, om Ole Konrad Ribsskog
    også, (det jeg har fått lest hittil).

    Og hvis jeg får tid, så skal jeg lese bøkene, og eventuelt komme med
    en mer gjennomtenkt tilbakemelding da.

    Jeg ble litt skuffet, siden at Bernhof Ribsskog ikke var nevnt, blant
    de hundre viktigste personer, i Norge, siden grunnloven ble skrevet.

    Så jeg var kanskje litt vel negativ, i min første kritikk, etter å ha
    liksom skumlest litt i Bernhof Ribsskog-biografien.

    Det er egentlig veldig bra at du og Høyskolen i Nord-Trøndelag, får
    gitt ut så store og bra bøker, om disse sønnenen, til mine
    tippoldeforeldre, (Johannes Olsen Ribsskog og Martha Maria
    Klemetsdatter Høstland).

    Og det er også artig, at det går an å laste ned forarbeid-rapporter
    osv., fra den høyskolen sine nettsider.

    Ikke dårlig.

    Jeg sender kopi til noen andre i slekten, som jeg har e-post-adressen til.

    I tilfelle disse kan bidra med evntuelle tilbakemeldinger.

    (Jeg vet ikke om det skal skrives enda mer, om disse Ribsskog-brødrene
    etterhvert, eventuelt.

    Han tredje kjente het jo Adolf til fornavn, (tvillingbror av min
    oldefar Johan Ribsskog).

    Og Adolf er kanskje et litt stigmatisert navn, etter andre verdenskrig, osv.

    Men.men).

    Tante Ellen har en tysk e-post-adresse, siden hu har bodd i Sveits/Tyskland.

    Steffen Heegaard, (i Top Danmark), er min mors danske fetter, som
    kanskje vet mer om memoarene til sin oldfars bror Didrik Galtrup
    Gjedde Nyholm, (siden vi er inne på temaet biografier, osv).

    Igjen mange takk for e-post, og for bra og innholdsrike
    ‘Ribsskog-bøker’, må man vel si.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2014-02-22 5:26 GMT+00:00 John H Stamnes <john.stamnes@namsos.kommune.no>:
    > Hei!
    >
    >
    >
    > Håper du vil kjøpe boken / biografien om skolemannen og skoleforskeren
    > Bernhof Ribsskog som ble utgitt av Flatanger historielag nå sist høst. Her
    > vil du finne noe om oppvekstsvilkår for de som vokste opp på den veiløse og
    > øde plassen i Flatanger.  Blir også glad om du kommer med en grundig og
    > kritisk bedømmelse av arbeidet. Gleder meg til å høre din vurdering.
    >
    >
    >
    > Mvh
    >
    > John H. Stamnes
    >
    >

  • Min oldefar Johan Ribsskog døde visst av polio. Noe sånt

    https://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:aGcmjYvddPwJ:https://core.ac.uk/download/pdf/52062831.pdf+&cd=19&hl=en&ct=clnk&gl=no&client=opera

    PS.

    Min oldefar rakk visst å bli vise-ordfører i Skedsmo før han døde, (fra Akershus 2. desember 1913):

    PS 2.

    Som man kan se i PS-et ovenfor.

    Så kjempet min oldefar Johan Ribsskog mot en herr Løkenflaen, om å bli vise-ordfører, i Skedsmo kommune/herred, (i 1913).

    Og Løkenflaen er visst navnet på den i Oslo, som er sjefen i kampen mot organisert kriminalitet.

    (Noe sånt).

    Og en annen er visst rørlegger.

    (En dyslektisk rørlegger har koblet vaskemaskinen til varmtvannet, her jeg bor).

    Så dette kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Mer om vår tids Løkenflaen:

    https://www.tv2.no/a/10077348/

    PS 4.

    Mer om min oldefar Johan Ribsskog:

    PS 5.

    Min oldefar Johan Ribsskog ble bare cirka 47 år gammel.

    (Som man kan se i PS-et ovenfor).

    Men han var innom både Venstre og Arbeiderpartiet, i politikken.

    (Noe jeg har blogget om tidligere.

    Min oldefar var vel først i Venstre, så i Arbeiderpartiet og så i Venstre igjen.

    Noe sånt).

    Og han rakk vel å få seg en del fiender.

    (Blant annet statsråd Ihlen, (fra Venstre), som han visst startet en skattesak mot, (som herredskasserer).

    Noe sånt).

    Men Arbeiderpartiet var vel ikke så kjente/etablerte, i 1913.

    Så det at min oldefar var vise-ordfører, det var muligens for Venstre.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Nå ser jeg på Wikipedia, at Arbeiderpartiet ble grunnlagt, i 1887, (i Arendal).

    Så det kan ha vært for Arbeiderpartiet, at min oldefar var vise-ordfører, (i Skedsmo).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Den gotiske skriften, i avis-artikkelen i det øverste PS-et.

    Den nevner en ordfører Iversen, (tyder jeg det som).

    Og det var visst en Arbeiderparti-ordfører, (ifølge Lokalhistoriewiki.no).

    Og Arbeiderpartiet hadde flertallet, (ifølge artikkelen).

    Så min oldefar var visst vise-ordfører, for Arbeiderpartiet, i Skedsmo, (fra 1914 til 1916).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ordførere_i_Skedsmo_kommune

    PS 9.

    Jeg mener å ha lest, (på ‘Bokhylla’), at min oldefar, forsvant tilbake igjen, til Venstre.

    (Noen år før han døde, i 1922).

    Så noe har muligens hendt, i Arbeiderpartiet.

    Hm.

    Min oldefar hadde jo en bror, (Ole Konrad Ribsskog), som var på Stortinget, for Arbeiderpartiet, (han var leder av kirkekomiteen), og som ble ordfører i Trondheim.

    Men ifølge ‘Ribsskog-forfatter’ Stamnes, så var det Bernhof Ribsskog som var den ‘Østlandet-broren’ som hadde mest med Ole Konrad Ribsskog å gjøre.

    Min oldefar hadde visst mest med sin tvillingbror Adolf å gjøre, (mener jeg å ha lest i Stamnes sin bok øverst i bloggposten).

    Så det er mulig at min oldefar Johan også burde hatt en bok.

    Hvor hans ‘vingling’ i politikken, og det at han ble uvenn med gud og hvermann, (på Romerike), ble tatt opp.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også sånn, (mener jeg å ha lest på nettet).

    At en (yngre) bror av min oldefar, også døde, på Romerike.

    Så det er vel også et mysterium, (må man vel si).

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    I det øverste PS-et, så står det Ribsskog, med en ‘s’.

    Og det er en vanlig skrivefeil.

    (Min mor skrev noen ganger Ribsskog med en ‘s’.

    Har jeg sett, i noen papirer, fra Torstrand skole i Larvik, fra 70-tallet.

    Som Rettferdsvederlag-kommisjonen sendte meg, (var det vel).

    Av en eller annen grunn).

    Så derfor søker jeg noen ganger, på Ribsskog, med en ‘s’, på Bokhylla, osv.

    For da finner jeg mye ‘ekstra-materiale’, om slekta, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Hvis man ser på Lokalhistoriewiki, i PS 8.

    Så kan man se, at de ikke nevner parti, for ordførerne, før 1914.

    Så det er kanskje litt feil å si, at min oldefar, først var i Venstre.

    Man var kanskje ikke så opptatt, av partipolitikk, på den tida.

    Men så var dette med partier, noe som kom mer og mer da, (tydeligvis).

    Så den vinglinga til min oldefar, (i politikken), for drøye hundre år siden.

    Den var kanskje forståelig, på den tida.

    (Siden at dette var i en slag brytningstid, når det gjaldt politiske partier).

    Men for oss i ‘vår tid’, så høres det kanskje rarere ut, enn det virka som, (med sånn vingling), på den tida, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    En avis skrev om min oldefars vingling, (men uten å informere om at min oldefar var vise-ordfører, (for Arbeiderpartiet), på den tida han bytta tilbake igjen til Venstre):

    https://johncons-blogg.net/2019/08/min-oldefar-johan-ribsskog-som-var.html

    PS 14.

    Min morfar Johannes var forresten, i Arbeiderpartiet.

    Så det var ikke sånn: ‘Som far som sønn’, i hans tilfelle.

    For faren Johan endte jo opp i Venstre, (noen år før han døde, i 1922).

    Så hva grunnen var, til at min morfar, ikke ville være venstremann.

    Det veit jeg ikke.

    Men Arbeiderpartiet var jo det største partiet, (i Norge), i mange år, (etter krigen osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Mer om min oldefar Johan Ribsskog sin ‘mysterie-lillebror’ Asmund, (som døde før han ble 30):

    https://johncons-blogg.net/2018/12/det-kan-virke-som-at-min-oldefars.html

    PS 16.

    Denne lillebroren ble begravet i Trøndelag, (mens min oldefar ble begravet på Romerike, sammen med min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard):

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=5898026

    PS 17.

    Asmund bodde visst, hos min oldefar og oldemor og de, (i Skedsmo).

    (Kan man mer eller mindre se, i bloggposten som det er linket til, i PS 15.

    For Asmund Ribsskog hadde visst representert min oldefar Johan som herredskasserer, (og så hadde det blitt noe surr).

    Noe sånt).

    Og min morfar Johannes var jo yngst.

    (Født i 1913).

    Så teoretisk sett, så kan muligens Johannes, ha vært sønnen til Asmund, (og ikke sønnen til Johan).

    Hm.

    (Siden at min morfar ikke ble venstremann som sin far.

    Og det var en del uvennskap mellom min morfar og hans søsken.

    Sånn som jeg forstod det, på min mormor Ingeborg, (som hadde en slags ‘forklarings-seanse’, noen uker etter at min morfar døde, på midten av 80-tallet).

    Og min oldefar fikk jo polio.

    Selv om det vel var seinere).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Som sekstenåring, så jobbet min oldefar Johan på slektsgården i Trøndelag, (sammen med sin tvillingbror Adolf), og da var Asmund bare cirka fire år gammel, (så Asmund var cirka tolv år yngre, enn min oldefar):

    https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01053135000148

    PS 19.

    Min morfar hadde forresten en eldre storesøster, som het Dagny Ribsskog.

    Som var født i 1904.

    Og min morfar var født, i 1913.

    Da Dagny var ni år gammel.

    Det kan vel ikke ha vært sånn, at Dagny var mora til min morfar.

    Det var hu vel for ung til å være.

    (Selv om min far riktignok tvang meg til å bo alene, fra jeg var ni år gammel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Min oldefars ‘mysterie-lillebror’, døde visst av tæring/tuberkulose:

    PS 21.

    Det står i PS-et ovenfor, at min oldefars ‘mysterie-lillebror’ Asmund bodde i Ribsskog, (det vil si i Flatanger/Trøndelag), da han døde.

    Men noen år tidligere, (i 1908), så var han, nede i Skedsmo, og representerte min oldefar Johan Ribsskog, (som herredskasserer).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette, (fra Akershus Social-Demokrat 18. november 1916):

    https://www.nb.no/items/68312eb7ce1301a5de4b0a79d40f7724?page=1&searchText=”johan%20ribsskog”

    PS 23.

    Min oldefars ‘mysterie-lillebror’ Asmund, hadde jo vært død, i 2-3 måneder, i mai 1916.

    (Da min oldefar Johan Ribsskog skrev leserbrevet, i PS-et ovenfor).

    Så man kunne kanskje ikke finne ut, om han Asmund hadde mottatt 16-20 kroner, av en graver Pedersen, rundt 1908.

    Men Asmund Ribsskog, (min oldefars yngste bror), har muligens bodd i Skedsmo, i en del år.

    (Før og etter 1908).

    For ellers så kunne man jo sagt, at Asmund Ribsskog bodde i Skedsmo, i 1909, (for eksempel).

    Så må ha vært det året, som graver Pedersen, ga han de nevnte pengene.

    (Isåfall).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Asmund Ribsskog, (min oldefars yngste bror), gikk visst på lærerskolen i Elverum i 1910, så det var kanskje sånn, at han bodde noen år, i Skedsmo, (hos min oldefar og de), før han dro videre til lærerskolen, (foreldrene begynte kanskje å bli gamle, oppe i Trøndelag):

    http://histreg.no/index.php/person/daid/pf01036411002911

  • Mer om skattesaken rundt statsråd Ihlen, (som min oldefar Johan Ribsskog var innblandet i, siden at han var herredskasserer i Skedsmo, på den tida). Fra Morgenbladet 4. november 1909

    https://www.nb.no/items/e0ea007fe4428e264108a1a06927188a?page=0&searchText=”statsraad%20ihlen”

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Dagbladet 5. november 1909):

    https://www.nb.no/items/af89f5678b65862455ab1b98abf362c4?page=0&searchText=”statsraad%20ihlen”

    PS 2.

    Etter å ha lest Dagbladet-artikkelen, i PS-et ovenfor.

    Så kan det virke som, at min oldefar Johan Ribsskog, (som vel antagelig må ha vært med i skattekommisjonen, siden at han var herredskasserer), muligens ble litt vel ivrig, siden at han/de ville at det nye herredet Skedsmo, skulle ha mye penger rutte med.

    (Statsråd Ihlen hadde visst vært som en slags julenisse nesten, for Skedsmo herred, årene før.

    Og latt Skedsmo herred få låne penger, til driften osv..

    Noe sånt).

    Uten at jeg vet hva som hendte, i den nevnte ligningskommisjonen, (eller hvem som var denne ligningskommisjonen sin leder).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Min oldefar Johan Ribsskog forklarte i pressen, at statsråd Ihlen, hadde betalt sin skatt, cirka et halvt år for tidlig, året før, (som var det første året, som Skedsmo, var utskilt, som eget herred):

    https://johncons-blogg.net/2019/04/mer-om-min-oldefar-johan-ribsskog-fra.html

    PS 4.

    Det kan virke som, at Skedsmo herred, tok seg enkelte friheter, når de skulle kreve inn skatt, fra statsråd Ihlen, (det andre året).

    De trodde kanskje, at statsråd Ihlen, var litt dumsnill.

    Og så trodde de, at de kunne se bort fra reglene, (siden at de hadde gjort noen ‘krumspring’, året før).

    Og det at Skedsmo og statsråd Ihlen inngikk et forlik.

    Det kan kanskje tyde på, at det var noen halvkvedede viser, (fra statsråd Ihlen), om at han skulle hjelpe Skedsmo, også det andre året.

    (Noe sånt).

    Og det at min oldefar måtte ut i en avis, (som het ‘Intelligensen’), og forklare om denne skattesaken.

    Det kan kanskje tyde på, at han var innblandet.

    Men hvem som var lederen, for den nevnte ligningskommisjonen, det kan man kanskje lure på.

    (Men Unge Høyre hadde en rar ‘program-komite/kommisjon’, (som Jan Tore Sanner og Børge Brende dro med min tidligere klassekamerat Magne Winnem og meg på), da jeg ble dratt med på en kurskveld der, (av Winnem), sommeren 1991.

    Så det kan være, at Høyre, (som tradisjonelt er kapitalistene sitt parti vel), var arge, på Ribsskog-slekten, nesten hundre år etter, at denne skattesaken foregikk.

    Og at de derfor tulla med meg, i Oslo Unge Høyre.

    Noe sånt.

    For dette politiske arbeidet, nekter Høyre/Unge Høyre å sende meg attest på nå, (at jeg har vært med på å utforme/finpusse Unge Høyre sitt program, (før skolevalgene), i 1991).

    For å si det sånn).

    Men hvem som var i den aktuelle ligningskommisjonen, (i 1909), det vet jeg ikke sikkert.

    Men det er kanskje mulig å finne ut mer om dette, i Skedsmo/Romerike-avisene, (for eksempel), i Nasjonalbiblioteket sitt arkiv.

    (Noe sånt).

    Så sånn  er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Avisa ‘Intelligensen’/’Norske Intelligenssedler’, hvor min oldefar Johan Ribsskog uttalte seg om statsråd Ihlen sin skattesak, (i 1909), er visst nå en del av VG, (eller avisen som VG er oppkalt etter):

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Norske_Intelligenssedler

    PS 6.

    Avisen Akershus gjorde visst narr av min oldefar Johan Ribsskog, siden at han som nybakt herredskasserer kritiserte landets største aviser, (Morgenbladet osv. vel), i forbindelse med deres omtale av statsråd Ihlen sin skattesak, (fra Akershus 23. november 1909):

    https://www.nb.no/items/d5ccb6b9e8bd922ca3933efed6fe4243?page=0&searchText=”skedsmo%20herredsstyre”

    PS 7.

    Litt lenger ned skriver Akershus: ‘Den gjennem tiderne totalkjendte herr Ribsskog har uttalt sig!’:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 8.

    Jeg vet ikke hva det var, som fikk min oldefar Johan Ribsskog, til å uttale seg, i Intelligensen.

    (Som da var en Venstre-avis, og regjerningsorgan, (for den daværende Venstre-regjeringen)).

    Men hvis det var min oldefar som var leder, for ligningskommisjonen, (som brøt reglene, og forlangte for mye skatt, fra statsråd Ihlen).

    Så var det kanskje statsråd Ihlen, som ønsket/forlangte, at min oldefar, skulle forklare om denne skattesaken, i Intelligensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Nasjonalbiblioteket har visst ikke scannet Intelligensen for 1909 enda, så det dukker muligens opp mer informasjon, (om denne skattesaken), etterhvert:

    PS 10.

    Denne ‘Aviskurven’, (eller hva man skal kalle det), hos Nasjonalbiblioteket/Nettbiblioteket.

    (Det er snakk om at microfilm/gamle aviser, blir lagt ut, (søkbart), på internett).

    Det er visst sånn, at det ikke er noen regler, for hvilke aviser, (og hvilke årganger), som skal scannes først.

    Så informasjonen dukker opp, (på internett), litt i rykk og napp.

    (Må man vel si).

    Og for meg så var denne skattesaken, (mot statsråd Ihlen), som min oldefar var innblandet i, helt ukjent.

    Så jeg fikk litt bakoversveis, av denne saken, (må jeg si).

    Men nå er vi jo, i en slags ‘nybrotts-tid’, (eller om man skal si ‘overgangs-tid’), i disse årene, som microfilm/avis-arkivet, (til Nasjonalbiblioteket), blir scannet.

    Og avisene skrev mye om ‘Bokhylla’, (som nå er ferdig-scannet vel).

    Men ‘Aviskurven’, har de vel ikke skrevet så mye om.

    Og den er vel kanskje minst like interessant, (som ‘Bokhylla’), til tider, (må man vel si).

    (Ihvertfall for slektsforskere, osv.).

    Så man kan kanskje lure på, om denne ‘Aviskurven’, er litt snik-innført.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg husker fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001).

    Da fikk jeg kjeft, av distriktsjef Anne Neteland, (som ville være må på et personalmøte).

    Fordi at den informasjonen, som jeg ga, til medarbeiderne, ikke var helt konkret alltid.

    (Jeg sa kanskje at vi skal etterhvert få ordnet det og det.

    Men Neteland mente kanskje at jeg burde si en presis dato osv., (for å ta et eksempel).

    Noe sånt).

    Og medarbeiderne pleide å si, (det var vel på Rimi Nylænde), at de likte å få informasjon.

    Så jeg hadde nok fått sparken, som butikksjef.

    Hvis jeg hadde gjort det sånn som Nasjonalbiblioteket.

    Som ikke gir informasjon, (om hvilke aviser som skal scannes når).

    Her hadde det kanskje vært bedre, hvis de hadde scannet alle avisene, fra 1900 til 1910, (for eksempel).

    Og så lagt ut de, (som et slags ‘slepp’ liksom).

    (Istedet for å bare scanne og publisere aviser, i ‘hytt og pine’.

    For å si det sånn).

    Og så kanskje lagt ut alle avisene, fra 1910 til 1920, (for eksempel), året etter.

    Da hadde det virka mer gjennomført, oversiktlig og forutsigbart, (må man vel si).

    (Istedet for å scanne og publisere denne informasjonen, litt i rykk og napp, (for å si det sånn)).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Og har Nasjonalbibioteket noe nettsted/nettside, (eller til og med Facebook-side).

    Hvor de skriver, om fremdriften/planene, for scanningen, på Nettbiblioteket.

    Når forventes det, at ‘Aviskurven’, skal være ferdig scannet/oppdatert, for eksempel.

    Hm.

    Det kan man kanskje lure på.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Man kan kanskje lure på, om denne ‘Aviskurven’, har blitt konsekvensutredet godt nok.

    Hva er konsekvensen av, at hvem som helst, (hvor som helst i verden).

    Kan sitte og søke, (og ‘kryss-søke’ eller hva man skal kalle det, for man kan sortere søkene på avis-navn, stedsnavn og tid også).

    Om hver eneste liten fillesak/person, som det har vært skrevet om, i avisene, (inkludert lokalavisene), i århundrenes løp, i Norge.

    Sitter det folk i Kina, som nå vet alt om folk i hver eneste lille bygd på Vestlandet, liksom.

    (Det står ihvertfall på en del av søkeresultatene, (som de i PS 9), at det er: ‘Tilgang for alle’.

    For å si det sånn).

    Hm.

    Og har andre land, (som det er naturlig å sammenligne oss med), lignende ‘snoke-systemer’/aviskurver/nettbibliotek, (hos sine nasjonalbibliotek).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    For hvis ikke, så er det vel kanskje en liten mulighet for, at vi i Norge, er litt på ville veier.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min oldefar Johan Ribsskog, var visst en slags narr, i Skedsmo herredsstyre, kan det virke som. (Fra Akershus 24. april 1919)

    https://www.nb.no/items/f15015273c9f768ed537ad0ca7382bee?page=1&searchText=ribsskog

    PS.

    Det som ligger bak her.

    Er nok det, at dette, (rundt 1919), var i Arbeiderpartiet sin barndom.

    Og min oldefar hadde minst to kjente brødre, (Bernhof Ribsskog og Ole Konrad Ribsskog), som var i Arbeiderpartiet.

    (Ole Konrad Ribsskog var på Stortinget for Arbeiderpartiet, (han var i den forbindelse leder av kirkekomiteen, har jeg lest et sted).

    Og han ble seinere Trondheim sin første Arbeiderparti-ordfører, (var det vel).

    Noe sånt).

    Og på den tida, så var det muligens en del ‘forviklingar’, i forbindelse med at Venstre muligens, mista en del folk, til Arbeiderpartiet, da.

    (For å si det sånn).

    Og hvis jeg skulle tippe, så visste nok både Høyre og Venstre, at min oldefar, hadde brødre, i Arbeiderpartiet, osv.

    Så noe sånt lå nok under her.

    Som en slags vittighet/’spenning’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Senere, (var det vel), så tok min oldefar, en slags hevn, mot Venstre.

    (Må man vel si).

    For min oldefar Johan Ribsskog, hadde ansvaret, for skattesaker, i Skedsmo herred/kommune.

    Og i den forbindelse, så opplyste han om, at en Venstre-statsråd, ved navn Ihlen, (muligens i slekt med Leonard Cohen sin partner Marianne Ihlen), hadde unngått å skatte, for en gave, (eller noe i den duren), fra en fremmed makt, (var det vel muligens).

    Og dette var visst snakk om et ganske høyt beløp.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette med at Venstre ikke ville vedkjenne seg min oldefar.

    Det kan ha sammenheng med at min oldefar liksom ‘outet’ statsråd Ihlen, som spion, (eller ihvertfall som skattesnyter), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Dette med statsråd Ihlen sin skattesak, (som min oldefar startet), var visst cirka ti år tidligere, så det at Venstre ikke ville vedkjenne seg min oldefar, kan ha vært statsråd Ihlen, (og/eller andre Venstre-folk), som har trukket i tråder:

    https://johncons-blogg.net/2019/04/mer-om-min-oldefar-johan-ribsskog-fra.html

    PS 4.

    Jeg kan også ta med om, at min morfar Johan Ribsskog døde, før han ble så gammel som 50 år, vel.

    Så min morfar Johannes, (som var den yngste, av fire søsken), han hadde muligens sin dikter-morbror Asbjørn Dørumsgaard, som en slags far, etterhvert.

    (Noe sånt).

    For eksempel så var det sånn, at min mormor Ingeborg Ribsskog.

    Hu liksom kalte inn min lillesøster Pia og meg, (som da begge var i tenårene), for å ha en prat, (i Blombakken, i Nevlunghavn), noen uker/måneder etter at min morfar døde, i 1985, (var det vel).

    Og da ‘babla’ min mormor mye om Asbjørn Dørumsgaard (min morfars onkel), Arne Dørumsgaard (min morfars fetter), og Helga Ribsskog f. Dørumsgaard (min morfars mor).

    (I tillegg til at hu nevnte sine egne Gjedde-forfedre osv., i Danmark.

    For å si det sånn).

    Men min morfars far, nevnte vel ikke min mormor, i det hele tatt.

    Selv om hu såvidt nevnte min morfars brødre, (hu siterte min morfars mor, som hadde sagt, at hu fikk tre sønner, som alle ble menn, for min morfar ble rådmann, den eldste, (Øivin), ble lensmann, og den mellomste, (Helge), ble forstmann).

    Og min mormor fortalte også, at det var en del uvennskap/konflikter, i Ribsskog-slekten.

    (Uten at hu gikk i detalj om dette.

    Sånn som jeg husker det).

    Og min mormor forklarte vel også, at hu kom til å selge huset i Blombakken, (muligens det største huset i Nevlugnhavn).

    For det ble for stort for henne.

    (Var det vel).

    Det var forresten ikke sånn, at min mormor kalte inn min søster og meg, kun for å ha den nevnte praten.

    (Må man vel si).

    Men dette var et slags langhelg-besøk, i en pinseferie, (eller noe lignende), da.

    Og jeg hadde nettopp fått meg en billig metalldetektor, (som jeg kjøpte på postordre, for 300-400 kroner).

    Så jeg var mest opptatt av, å gå på stranda, (Oddane Sand vel), og leite etter mynter osv., da.

    (For å si det sånn).

    Og det hadde kanskje vært, en enda mer spennende ferie, hvis min mormor, (som var en ‘gå tur-dame’), hadde forklart meg om, at det lå steinrøys-graver, (fra vikingtida), med masse gull/sølv/metall-skatter/mynter osv. i/ved, på Mølen, noe sånt som en kilometer unna, vel.

    Men dette klarte ikke min mormor, å forklare meg om, (må jeg si).

    (Og det var også litt kjølig, å gå med metalldetektor, i pinsen, (eller om det var påsken), sånn som jeg husker det.

    Men jeg hadde kanskje holdt ut, en time, eller noe sånt, på Mølen.

    Noe sånt.

    Og dette var vel før, at folk flest, fikk seg metalldetektor.

    (For å si det sånn).

    Så det er ikke umulig, at jeg hadde klart å finne, noen viking-ting, (eller noe lignende), på Mølen, (som da muligens, var et mer eller mindre ‘jomfru-aktig’ territorium, når det gjaldt søking med metall-detektorer).

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg lette også, med min metalldetektor, i hagen, til bestemor Ingeborg, (i Blombakken).

    (Våren 1985).

    Og da fant jeg onkel Martin sin ‘sveitser-lommekniv’, (var det vel).

    Den lå ved/under en benk/bord-gruppe, i en slags utpost, av hagen.

    Og jeg fant også, en hengelås-nøkkel, (utafor uthusene, til min mormor og morfar).

    Og da begynte bestemor Ingeborg å grine.

    (Husker jeg).

    For det var en nøkkel, som bestefar Johannes, (som nettopp hadde dødd), hadde leita lenge etter, den siste sommeren, som han levde, (eller noe lignende).

    Så det kan kanskje ha vært sånn, (tenker jeg nå), at de måtte be noen om hjelp, for å få klippet denne hengelåsen, (hvis min morfar led av alderdom, for eksempel).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min yngre halvbror Axel.

    Han hadde, (i 2002 eller 2003), en bekjent, i Nevlunghavn, (som også bestemor Ingeborg kjente), som ble kalt: ‘Majoren’, (eller noe lignende).

    (Dette var faren til en av min halvbrors kamerater i Oslo.

    En som Axel var leieboer hos, rundt 2001, vel.

    På Smestad, (eller om det var Slemdal)).

    Så det var muligens sånn, at min morfar Johannes, ba denne ‘Majoren’, (eller om det var ‘Obersten’), om hjelp, til å klippe en hengelås, på første halvdel av 80-tallet.

    Og så ble min yngre halvbror Axel kjent, med ‘Majoren’ sin sønn, (i Oslo), kanskje ti år seinere.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg husker fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, (jeg var juli 1992-kontingent).

    Da var det sånn, at de et eller annet sted, (kanskje i vaktbua), hadde en svær tang, til å kutte hengelåser med.

    (Hvis noen hadde klart å rote bort nøkla, til sin ‘locker’.

    De måtte vel da kjøpe seg en ny hengelås i kantina.

    Noe sånt).

    Og Forsvaret har/hadde, en slags base, (muligens med kanoner osv.), like ved Oddane Sand, (i Nevlunghavn), på 70/80-tallet, (husker jeg).

    Så det er mulig, at bestefar Johannes, kan ha kontakta Forsvaret.

    Og så spurt de, om de hadde, en sånn tang, til å klippe hengelåser med.

    Hm.

    (De hadde kanskje en sånn tang, på den luftvåpen-basen, (eller hva det er), i Stavern.

    Den militærbasen som også huser ‘bystranda’ liksom, i Stavern.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Min oldefar Johan Ribsskog, var jo fra Flatanger, i Nord-Trøndelag, (som det het da).

    Mens min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, var datter av en lærer/kirkesanger, fra Oppdal, (i Sør-Trøndelag).

    Og Oppdal er vel navngitt, fra Gudbrandsdalen.

    Så det er mulig at Ribsskog-slekten er trøndere.

    Og at Dørumsgaard-slekten er gudbrandsdøler.

    (Noe sånt).

    Og det ville vel da muligens forklart grunnen til, at min morfar, ikke gikk så bra, sammen med sine eldre søsken.

    For de var kanskje oppdratt av trønderen Johan Ribsskog.

    Mens min morfar kanskje var mer oppdratt av sin ‘gudbrandsdøl-mor’ Helga Ribsskog f. Dørumsgaard og sin ‘gudbrandsdøl-onkel’ Asbjørn Dørumsgaard.

    (For å si det sånn).

    Siden at min morfars far Johan Ribsskog døde ung.

    (Muligens myrdet av Venstre-statsråd Ihlen.

    Etter at han ble ‘forfremmet’ til utenriksminister.

    Noen år etter min oldefars ‘skattesnusk-angrep’ på han.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Mer om min oldefar Johan Martin Ribsskog:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000032-info

    PS 10.

    Min mor og de, fortalte aldri noe, om min oldefar.

    Og ihvertfall ikke noe, om en skattesak han hadde, (som herredskasserer), mot statsråd Ihlen.

    Og i den aktuelle ‘Bokhylla-artikkelen’, (fra PS 3), så står det ikke forklart, i detalj, hva denne skattesaken var om.

    (Og denne skattesaken var visst ikke nevnt, i statsråd Ihlen sin biografi.

    Sånn som jeg husker det, fra da jeg søkte litt om dette, i våres).

    Men det hadde nok antagelig, (etter å ha sett, at Venstre frøys ut min oldefar, i Skedsmo herredsstyre, for cirka hundre år siden), vært interessant, å funnet ut mer, om denne nevnte skattesaken, (mot statsråd Ihlen).

    Så det er mulig, at jeg prøver, å finne ut mer, om denne skattesaken, (mot statsråd Ihlen), etterhvert.

    (Vi får se).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Min oldefar var visst sin tids johncons, (som kjempet mot Sovjetstaten), her egler han på seg en kaptein Laake samt Holmsen, som han seinere ble i slekt med, da hans datter Dagny, (mor til min fadder Anna/Annikken Holmsen), giftet seg, med en Bjarne Holmsen, (fra Akershus Social-Demokrat 3. oktober 1914):

    https://www.nb.no/items/0caa1e3b1c944de18867ec5d95b3e41e?page=0&searchText=”ribsskog”

    PS 12.

    Kaptein Laake, (som senere ble general), er visst en kjent figur, i norsk historie:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Laake

    PS 13.

    Hvis det var sånn, at kaptein/general Laake, myrdet min oldefar.

    (For å hjelpe/hevne sin partifelle, (i Venstre), statsråd Ihlen).

    Så kan det muligens ha vært sånn, at Laake, var redd for, at dette drapet, ville bli kjent.

    Og derfor så syntes han kanskje, at det var greit, hvis Norge ble invadert.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Min oldefar ble visst også uvenn, med en Kielland, (fra Akershus Social-Demokrat 13. oktober 1914):

    https://www.nb.no/items/46377c6f34345c197b430b744595f423?page=1&searchText=”johan%20ribsskog”

    PS 15.

    Mer om at min oldefar visst forlot partiet Venstre, (fra Romerike 11. april 1916):

    https://www.nb.no/items/8664f38f13eef502a9d652d702adb0e3?page=0&searchText=”ribsskog”

    PS 16.

    Denne Haavelmoen/Haavelmo var visst nazist, under krigen:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Halvor_Haavelmo

  • Var statsråd Ihlen spion?

    Som jeg blogget om, for noen dager siden:

    https://johncons-blogg.net/2019/04/mer-om-min-oldefar-johan-ribsskog-fra.html

    Så var det en skattesak, fra Skedsmo kommune/herred, mot statsråd Ihlen, (fra Venstre), for drøye hundre år siden.

    (En sak som min oldefar Johan Ribsskog hadde blitt intervjuet i avisa om.

    Siden at han var herredskasserer i Skedsmo, på den tida).

    Og Ihlen hadde visst fått veldig mye høyere inntekt.

    Og det kan kanskje ha vært fordi at han ble statsråd.

    Jeg kan ikke statsråd-lønningene, for hundre år siden, i huet, (må jeg innrømme).

    Men kan Ihlen ha vært spion, og fått en dyr gave, for eksempel, fra en fremmed makt, (lurer jeg).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Denne Ihlen, ble jo seinere utenriksminister, før, under og etter første verdenskrig.

    Så hvis han var agent, for Tyskland, (for eksempel), så kan jo det jo ha hatt innvirkninger på, hvordan første verdenskrig, ble utkjempet, (må man vel si).

    Og Ihlen hadde visst også en rolle, i forbindelse med, at Grønland ble/forble dansk.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Claus_Ihlen

  • Mer om min oldefar Johan Ribsskog. (Fra Dagbladet 22. november 1909)

    https://www.nb.no/items/354182b2158b6cfe5f1b6c509d97bc27?page=1&searchText=ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Mer om statsråd Ihlen, (som hadde den aktuelle skattesaken):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Claus_Ihlen

    PS 3.

    Mer om at min oldefar Johan Ribsskog var herredskasserer i Skedsmo, (fra Indtrøndelagen 4. mai 1922):

    https://www.nb.no/items/d7a8e185830f6557021370ccf941151c?page=2&searchText=ribsskog

    PS 4.

    Enda mer om min oldefar Johan Ribsskog:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000032-info

    PS 5.

    Her kan man se mine oldeforeldre, (Johan Ribsskog og Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), sin gravstein:

    https://billiongraves.com/grave/Johan-Ribsskog/28353239?referrer=myheritage

    PS 6.

    Det står i PS 5, (skrevet av en Karoline Rapp), at det står på min oldeforeldres gravstein, at min oldefar, var født, i _Flatland_.

    Men man må vel gå ut fra, at det egentlig står _Flatanger_.

    (Siden at min oldefar var født der).

    Men så er kanskje den nokså gamle gravsteinen, litt vanskelig å lese.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 7.

    Da jeg fikk min første e-post-adresse, (fra Schibsted-nett), i 1996, (var det vel), så sa min tidligere klassekamerat Magne Winnem, at den e-post-adressen, (eribssko@sn.no vel), så ut som e-post-adressen til en skoforretning.

    (Noe sånt).

    Og det er visst en type sko, som heter _ribs-sko_, (som fåes i både grått og svart), ifølge Indtrøndelagen, i PS 3.

    (Selv om det vel antagelig må være noe tull, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/d7a8e185830f6557021370ccf941151c?page=2&searchText=ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Spesialenheten

    Erik Ribsskog
    Oppdatering/Fwd: Klage
    Erik Ribsskog 1. desember 2018 kl. 03:39
    Til: post Kopi: Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , amnestyis Hei,

    nå har jeg funnet ut, (mens jeg drev med slektsforskning).

    At min oldefar Johan Ribsskog, (som møtte sin kone Helga Dørumsgaard
    på lærerskolen i Elverum, og flytta fra Flatanger/Trøndelag til
    Skedsmo).

    Han hadde en lillebror, som het Asmund Ribsskog, som flytta etter han
    til Skedsmo, og døde, 28/29 år gammel.

    Etter at min oldefar hadde skrevet om han i avisa,
    (https://www.nb.no/items/68312eb7ce1301a5de4b0a79d40f7724?page=1&searchText=%22johan%20ribsskog%22).

    Ribsskog-slekten er fra Trøndelag.

    Og jeg ble behandla veldig dårlig, (av Nav osv.), da jeg flytta til
    Trondheim, i februar.

    Men da har trøndera et motiv.

    Nemlig at han lillebroren til oldefaren min døde ung, i Skedsmo.

    Etter å ha flytta etter min oldefar ned dit.

    Og så døde han for over hundre år sida.

    Og så har kanskje Ribsskog-folka oppi Trøndelag brukt sine nettverk på
    Nav for å prøve å hevne dette dødsfallet, ved å drepe meg, (ved å få
    meg til å fryse ihjel), da.

    Noe sånt.

    Og min danskfødte mormor Ingeborg, gjorde også et poeng av, at det var
    mange konflikter, i Ribsskog-slekten.

    (Dette var på midten av 80-tallet, etter at min morfar var død).

    Så dette kan kanskje forklare at Nav bare heiv med i kulda for å dø
    liksom, (istedet for å gi meg støtte til tak over hodet).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: Thu, 11 Oct 2018 06:18:10 +0200
    Subject: Klage
    To: post Cc: Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , amnestyis

    Hei,

    jeg viser til et brev fra Trøndelag politidistrikt, (se vedlegg), som jeg
    fikk i posten, i går.

    Dette var en nødverge-situasjon.

    Det begynte med at jeg måtte flykte tilbake fra England i romjula i fjor,
    siden at britisk politi, dreiv og kødda, med en gammel tulle-sak.

    (Noe jeg har oppdatert ambassaden i London om).

    Og så bodde jeg på Smart hotell, og prøvde å få leilighet hos Fredensborg,
    (med cirka 50.000 som jeg hadde igjen av noen penger jeg fikk for salg av
    eiendom, ifjor sommer).

    Men Fredensborg ble som Nav, liksom.

    De mente at jeg, (som da kun hadde bodd i Norge noen få dager), burde ha
    fast jobb, osv.

    Så de ville ikke leie ut noe til meg.

    Så jeg havna på Anker Apartment.

    Og så skulle jeg fornye der, rundt månedsskiftet januar/februar.

    Og da sa ei dame der, at jeg ikke samarbeidet bra.

    Men jeg var jo kunden, og kunden er kongen, sier Gordon Ramsey.

    Og jeg har også gått handel og kontor og jobba som Rimi-leder/butikksjef og
    lært om sånt.

    Og det blir jo som at kongen sin narr, klager på at kongen ikke samarbeider.

    Det er jo helt hinsides.

    Så jeg orka ikke mer av rødrussen der.

    Og jeg hadde sett på Agoda vel, at de hadde billige rom, på Trondheim
    vandrerhjem, (for de kom opp når man søkte på Oslo, helt til slutt).

    Og så dro jeg til Trondheim:

    Og jeg dro på Nav, da pengene mine tok slutt, etter et par uker.

    Og dette var mens de la ned alle andre kontor enn Falkenborg.

    Og jeg leverte søknad i sentrum, den siste dagen de hadde åpent.

    Og jeg måtte så gå på Nav hver dag, i tre-fire uker for å få det på rett
    kjøl.

    For de surra bort søknaden, osv.

    Og ei Gunhild Rem sa at vandrerhjemmet var det eneste billige
    overnattings-stedet i Trondheim.

    (Noe jeg fant ut seinere at var feil.

    For P-hotell kosta kun 50 kroner mer per døgn, i påskeferien.

    Noe sånt).

    Og så begynte vandrerhjemmet å ‘kødde’, på ‘tulledagen’, (som de visst har
    i Trondheim, når det gjelder salg i butikkene, osv.), 17. mars.

    Jeg snakka med Peder der på fredag 16. mars.

    Han sa at jeg skulle få et nytt rom, på 17. mars, (for jeg bestilte for X
    antall dager av gangen, og så skulle jeg fornye, men da måtte jeg ha nytt
    rom).

    Og på lørdagen så skulle jeg få det nye rommet.

    Og da sa ei med svart neglelakk, (Elise?), at det ikke var noe rom til meg.

    Så jeg måtte da dra til biblioteket, og bestille buss til Oslo og rom på
    Anker hostel.

    Og så dro jeg tilbake til Trondheim, når jeg fikk livsopphold-penger, før
    påskeferien, (var det vel).

    Og så brukte jeg de på buss til Trondheim, og P-hotell i påskeferien.

    Og så måtte jeg ha mer støtte.

    (For jeg hadde brukt livsopphold-pengene til bolig).

    Og da fikk jeg ikke mer støtte.

    Jeg var der både tredje og fjerde påskedag.

    Og fjerde påskedag, så fikk jeg til slutt lov å prate, med en saksbehandler.

    Men mens jeg venta, (dette var like før stengetid), så hakka en vekter på
    meg.

    Og ei Annbjørg der, fulgte opp, og sa at jeg måtte gå, og skulle hu sende
    støtte.

    Men jeg sjekka kontoen, på Nordea sitt siste ‘tidspunkt’, (klokka 16.15).

    Og Nav hadde ikke sendt noen penger.

    Så jeg hadde ikke tak over hodet, (kofferten min stod på et
    bagasje-oppbevaringsrom, på P-hotell).

    Og jeg hadde ikke penger til mat engang.

    Og jeg var allerede litt frøsen.

    For dette var i Trondheim, og det var kaldt i påsken.

    Det var kanskje opp mot minus 10-15, om kvelden/natta.

    (Noe sånt).

    Så det kunne nesten like gjerne vært på Nordpolen.

    Og å overleve en natt, i Trondheim, (eller på Nordpolen), det er gresk for
    meg, for å si det sånn.

    Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.

    Men min jobb, når vi skulle sette opp telt, det var å fyre opp primusen.

    Og jeg hadde hverken primus eller telt, (for å si det sånn).

    Så jeg så ikke på sjansene mine, for å overleve natta, som så veldig høye.

    Det var ikke noe sted, man kunne holde varmen, (i Trondheim), såvidt meg
    bekjent.

    Togstasjonen er vel ikke så veldig varm, og den stenger da og da, og man
    kan vel ikke henge der.

    Men jeg kom på noe min onkel Håkon fortalte meg, da jeg var 9-10 år gammel.

    At da han og min far en gang var i Horten, og ikke hadde noe sted å
    overnatte, så hadde de gått til politiet, og fått sove i fyllearresten.

    (Noe sånt).

    Eller, jeg tenkte vel mest, at jeg måtte gjøre noe, før jeg ble for
    kald/sliten.

    Og da ble det til, at jeg prøvde å knuse ruta, hos Nav.

    (For da kunne jeg være der, til dagen etter, tenkte jeg).

    Men det var skuddsikre glass, liksom.

    Så det funka ikke.

    Og politiet kom og arresterte meg.

    Så jeg slapp å fryse ihjel.

    Det er vel tvilsomt om jeg hadde vært i live i dag, hvis jeg ikke hadde
    fått sove i fyllearresten.

    Og jeg forklarte til en politi-etterforsker der, at det var nødverge, (og
    også til ei russisk dame, (med følge), i røde kors).

    Og Nav-damene hadde visst grått krokodille-tårer, (det var vel egentlig mer
    enn det dobbelte antall vinduer, som gikk føyken, for jeg prøvde å finne et
    normalt et).

    Så etterforskeren sa, at de kunne betalte tog-billett til meg, til Oslo.

    For da ble det roet ned.

    Og da var det en straff, at jeg ble forvist til Oslo, (vil jeg si).

    Så ikke nok med at det er nødverge.

    Og at Nav lagde en dødsfelle for meg.

    Men jeg får her også dobbelt straff.

    Når de både forviste meg til Oslo, og vil gi meg bot/forelegg.

    Og dobbelt straff er et brudd på et av de viktigste retts-prinsipper, mener
    jeg å ha lest et sted.

    Så dette må jeg klage på.

    Jeg burde få erstatning for dette mordforsøket mot meg.

    Eller en medalje.

    Det var en svenske vel, som frøs ihjel, i Trondheim, den vinteren, under
    lignende omstendigheter, (leste jeg i en nettavis).

    Så hvis det hadde skjedd igjen, så hadde vel Trondheim fått dårlig rykte.

    Så her redda jeg ryktet til Trondheim med min snarrådighet, vil jeg si.

    Og så skal jeg straffes opp og ned og i mente for dette.

    Det er veldig urettferdig.

    Her må jeg få erstatning for mordforsøk, må jeg si.

    Og dette er på toppen av mange titalls klager som jeg har sendt dere
    tidligere, (og også til deres kolleger i England).

    Men dere har ikke gjort noe med tidligere klager, så det må jeg også klage
    på.

    Erik RIbsskog

    5 vedlegg
    IMG_20181011_0005.jpg
    200K
    IMG_20181011_0001.jpg
    356K
    IMG_20181011_0003.jpg
    381K
    IMG_20181011_0004.jpg
    431K
    IMG_20181011_0002.jpg
    488K