johncons

Stikkord: Skedsmo

  • Jeg skreiv om oldeforeldrene mine Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog, på Romerike-sida, på Origo




    Rediger



    Du kan redigere dette innlegget som du har skrevet.


    Noen som vet noe om mine oldeforeldre Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog lærere ved Asak Skole i Leirsund vel




    Jeg fant i kirkeboka for Skedsmo, at min morfar Johannes Ribsskog, som var rådmann i Hadsel i Vesterålen, og kontorsjef i Sætre kommune, på Hurumlandet, blant annet, og som døde i Spania på 80-tallet, siden han og mormora mi Ingeborg Ribsskog f. Heegaard fra Danmark, (i Gjedde Nyholm-slekten og arving av Holger baron Adeler), bodde i Spania om vinteren da.


    Jeg jobba et par år i kassa på Matland/OBS Triaden, fra 1990, så noen vet kanskje hvem jeg er.


    Har også bodd på Ungbo, på Skansen Terrasse på Ellingsrudåsen.


    Det her var mens jeg studerte og var i militæret at jeg jobba i Lørenskog.


    Jeg har også en tremenning fra Lørenskog, som er adoptert fra Korea, Øystein Andersen fra Markus Thranes gate, men han har jeg kutta kontakten med, han og Glenn Hesler, for dem blei litt kriminelle muligens, ihvertfall Øystein.


    Selv om det vel var Øystein, som i 1993 ikke ville ha mer med meg å gjøre, pga. at han ikke likte søstra mi, tror jeg.


    Noe sånt.


    Jeg var også med og trente fotball med Tom, butikksjef i Kiwi, og Glenn Hesler da, på Ellingsrud og på Åråsen, i et par år, før jeg skada kneet mitt en del ganger, så jeg måtte etterhvert slutte å spille fotball, og Hesler ville ikke spille mer med Tom og de, før det igjen da, så jeg spilte et par år bedriftsfotball, selv om jeg var hemma av et dårlig kne.


    Men men.


    Jeg overhørte i 2003 og 2004, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, av en eller annen grunn, så nå prøver jeg å finne ut mer om familien min.


    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg det, at hun Helga Dørumsgaard skrev et dikt om oldefaren min Johan Ribsskog, som var fra Flatanger i Trøndelag, og som visstnok lengta tilbake hele livet.


    Så jeg prøver å få tak i det diktet da.


    Men familien min i Norge, de vil ikke sende meg tinga mine engang, så de er det ingen hjelp å få fra.


    Ikke arv etter Johannes og Ingeborg vil de sende meg heller, enda mora mi Karen døde i 1999, Johannes i 1985 vel, og mormora mi i fjor.


    Så de er det nok ingen hjelp å få fra.


    De bodde i Nevlunghavn, (og Stavern), de siste årene, Ingeborg og Johannes Ribsskog, og jeg fikk tilsendt min mormors testamente fra Larvik Tingrett, og der stod det at mormora mi hadde arvet Holger baron Adeler, i Danmark, i 1979 vel, siden hun var niese av baronessen Magna Adeler født Nyholm.


    Så fikk mora mi den arven satt inn i et hus for seg i Larvik.


    Så om det er pga. noe av det her at jeg blir forfulgt?


    Han Johan Ribsskog, han hadde en tvilling i Steinkjer, som het Adolf(!) Ribsskog.


    Men men.


    Og han ble visst ordfører i Steinkjer.


    Han Johan Ribsskog var også bror av den kjente Bernhof Ribsskog, som kjente Gerhardsen osv., og som stod bak normalplanen i folkeskolen vel.


    En annen bror av Johan Ribsskog var Ole Konrad Ribsskog, som ble ordfører i Tronheim, og var på Stortinget, for Arbeiderpartiet.


    Jeg har lest i kirkebøker og andre steder på nettet, og funnet ut det her.


    Mora til de her brødrene, het Marta Marie Klemetsdatter Høstland, og hu sa mormora mi, en gang, av var veldig inne i indremisjonen da, så det var såvidt at oldefaren min fikk lov å dra på lærerhøgskolen, visstnok.


    Så noe var nok galt i Ribsskog-slekta, siden han bodde på Romerike, men lengta opp til Trøndelag, hele livet.


    Og det sa også bestemor Ingeborg, at det var splid i Ribsskog-slekta da.


    Antagelig mellom de kjente brødrene og han Johan Ribsskog da.


    Uten at jeg vet noe mer om det.


    Men vi i vår del av Ribsskog-familien, har ihvertfall ikke noe med noen andre deler av Ribsskog-familien å gjøre, og det var ikke sånn at bestefar Johannes tok oss med til Leirsund, eller noe, når jeg og søsknene mine var små.


    Selv om meg og søstra mi og mora vår, ofte var ute i Nevlunghavn, og besøkte dem, på 70-tallet.


    Nesten hver søndag, i en periode, for mora vår hadde egen bil da, og vi bodde på ei hytte som ikke hadde bad, for stefaren vår Arne Thomassen hadde gått konkurs, så vi måtte bade en del ganger i måneden hos besteforeldra våre i Nevlunghavn da.


    Jeg bodde også et år hos Thomassen og hans nye samboer Mette Holter, i Oslo, det første året jeg jobba på Matland/OBS Triaden.


    For da hadde jeg et hvileår fra studier, og jeg hadde en halvbror, Axel, som bodde hos Mette og Arne, og da tilbydde de seg, en gang jeg var hos dem for å besøke dem og broren min, å leie et rom av dem, for tusen kroner måneden.


    Så da sa jeg ja til det, for jeg skulle jo spare penger til 2. året på NHI.


    Men det gikk ikke så bra, så det første året jeg jobba på Triaden, før jeg flytta til Ungbo på Ellingsrudåsen, så vanka jeg mye på biljardhallen til Bengt Rune og dem, fra Rasta, sammen med Glenn og Øystein da.


    For de Arne og Mette var ganske strenge, og han Axel skulle jeg liksom passe på da, men han var litt villstyrlig, og gikk på spesialskole, så jeg tror man måtte hatt spesialutdannelse, for å klare å passe på han.


    Men men.


    Så sånn var det.


    Men en gang der i Høybråtenveien, på Furuset, så hadde Arne Thomassen, en ‘kæll’ der, som var litt rar, synes jeg, og som fortalte at han hadde hatt mine oldeforeldre som lærere da.


    Men han kællen satt der som i trance, syntes jeg, så jeg prata ikke akkurat så mye til han, men han forklarte om det Thomassen spurte om da.


    Og det var visst flinke lærere, sa han da.


    Men men, hvem vet.


    Thomassen sa også at morfaren min Johannes hadde visst gått på ski, fra Leirsund, til jusstudier ved UIO, men det syntes jeg kanskje hørtes litt drøyt ut kanskje.


    Det er vel kanskje litt langt?


    Håper noen vet mer om disse, det hadde vært veldig artig!


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Hun skulle visst være søster av Asbjørn Dørumsgaard, hun oldemoren min, og det var visst hun som hadde skrevet noe av det han hadde fått trykket, mener jeg min mormor sa engang, at de ikke tok det så nøye hvem som skrev hva, de bare ville ha det utgitt sikkert, eller hvordan det var ment.


    Bare noe jeg kom på.


    PS 2.


    Og mormora mi sa også en gang, forresten, at hu Helga Dørumsgaard, da mormora mi var på sykehuset, for å føde den andre dattera si, Ellen, min tante, som har bodd mange år i Sveits, men nå bor i Larvik eller Stavern vel.


    Da passa hu Helga Dørumsgaard, på mora mi Karen.


    Og da Ingeborg kom hjem fra sykehuset, med Ellen, så hadde visst kjøkkenet sett helt bomba ut, med masse uvaskede gryter osv.


    Mens dem bodde i Nittedal, Ingeborg og Johannes, var det her.


    Men det var visst noe tungsinn, i den familien, eller noe sånn.


    Og det husker jeg fra Johannes og, fra 70-tallet, da jeg var barn, at han kunne sitte som i trance nesten, i flere timer omtrent vel, i røykestua si, i skipperhuset, i Blomveien, i Nevlunghavn, ved bedehuset der, som var i Aftenposten osv., for Johannes, ville bli bonde, men da var det strenge odelslover, men det var en stor hage der, som han gjorde veldig fin da.


    Så sånn var det.


    Følges av 1 person.




    for tre kvarter siden








    http://romerike.no/-/bulletin/show/536582_noen-som-vet-noe-om-mine-oldeforeldre-helga-doerumsgaard-og

  • Jeg kontakta ei i Dørumsgaard-slekten, som bor i Svelik, om min oldemor, fra Skedsmo, som het Helga Dørumsgaard




    Hei,

    Erik Ribsskog 14. januar kl. 11:07

    jeg kontakter deg jeg, siden du bor i Svelvik, og vi er i slekt, som jeg skreiv til deg før.

    Du kjenner også kona til fetteren min, Tommy Olsen, fra Berger, som bor i Fredrikstad, så jeg, som heter Ellen, mener jeg, at jeg så på Facebook.

    Jeg fant ut at min morfar Johannes Ribsskog sin mor, het Helga Ribsskog født Dørumsgaard.

    Og begge foreldrene til Johannes var lærere på Asak skole, mener jeg det het, ute ved Leirsund, tror jeg det heter der, i Skedsmo.

    Jeg mener at hun Helga var søster til Asbjørn Dørumsgaard.

    Og min mormor, som var danskfødt, Ingeborg Ribsskog, hun nevnte det, at hun Helga Dørumsgaard, hadde skrevet noen kjente dikt, om han faren til morfaren min.

    Johan Ribsskog het han faren til morfaren min.

    Han var fra Trøndelag, Flatanger, og lengta visst nordover da.

    Og det hadde hu kona hans, Helga Dørumsgaard skrevet dikt om da.

    Som mormora mi viste meg, for en god del år sida vel.

    På 90-tallet kanskje.

    Men min familie i Larvik, som er innflyttere der, de vil ikke sende meg noen av tingene mine.

    Så prøver jeg å få tak i det diktet da, som oldemora mi skreiv om oldefaren min.

    For jeg driver med slektsforskning og sånn, og skriver om familien min, på en blogg, for det er så mange artige og spesielle filurer, i familien min, og adelig og baroner og sånn.

    Og jeg har jo i Oslo, at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

    Så derfor skriver jeg på blogg da.

    Så da hadde jeg håpa at du kanskje kunne hjelpe meg å finne ut mer nå, siden jeg fant navnet på hu oldemora mi endelig, det var Helga Dørumsgaard, fant jeg i kirkeboka for Skedsmo, som var på nettet.

    Håper spent på svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Her er mer fra Asak skole, hvor to oldeforeldre av meg, var lærere. Jeg lurer på om hu her var søstra til morfaren min Johannes?

    Da sentraliseringsspørsmålet i 1947 på ny var oppe ved et større skolemøte, møtte Asak krets bl. a. Fru Solveig Kaalstad, Jens C. Asak, Alf Ruud, Hans Semmerud og Helge Amundsen. De ønsket at det måtte forets nybygg ved Asak skole, noe som var høyst påkrevet.

    30. april 1957 ble det nedsatt en byggekomité bestående av:
    Eiar Næss, form., Gunvor Kvalum, Alf Ruud, Lars Vormedal og Olav Lund.
    Skolestyreform. Ingebret Hansen, Kjeller, og Erling Aarhus deltok også i en del møter.

    1959 var byggearbeidet ferdig. På nordsiden av den gamle skolebygning ble det oppført en større bygning i mur. Her ble rom for et vakkert og velinnredet skolekjøkken, en sløydsal og gymnastikksal, rom for dusj, garderobe m.v. I kjelleren ble det fyrrom hvorfra, ikke bare nybygget, men også den gamle bygning fikk sentralvarme. Den gamle bygning ble ominnredet så her ble ett klasserom mer.

    Arkitekt for bygget var Erik Hoberg, kommunens byggleder var Kr. Østerøy og entreprenør Harry Braathen. Hele byggarbeidet kostet ca. kr. 600 000,-.

    Den nye bygning ble innviet 3. november 1959 ved et festlig samvær hvor det var taler av bl.a. byggekomiteens formann Einar Næss, ordfører Kristian Haugen, statsråd Helge Sivertsen, skoleinspektør Olav Lund, arkitekt Erik Hoberg, skolestyreformann Ingebret Hansen og Arthur Omsland m. Fl. Skolestyrer ved skolen, Lars Vormedal, uttalte sin glede over å få overta dette bygget. Foreldrelaget ved lærer fru Ingrid Marie Vormedal hadde samlet inn penger til piano for skolen. Dette ble tatt i bruk ved festen. Fru Solveig Kaalstad hadde skrevet sang. Festleder var varaordfører John B. Johansen. Den som ikke var minst begeistret, var lærer fru Dagny Ribsskog Holmsen, som fikk overta det fine skolekjøkken til framhaldsskolen som nyttet dette skolekjøkken i om lag 3 år.

    http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Barnehage-og-Skole/Skole/Grunnskoler/Asak-skole/Om-eksempelskolen/

  • Min morfar Johannes Ribsskog sin mor, het Helga Dørumsgaard, til pikenavn, og hun var søster, sa min mormor, av ordfører Asbjørn Dørumsgaard

    Dørumsgaard og Dørumsgaard

    Mellomkrigstiden var en spennende politisk brytningstid. Da redaktør Asbjørn Dørumsgaard ble ordfører i 1914 var han den første ordfører fra Det norske Arbeiderparti. Han satt som ordfører i Fet kommune fram til 1929 da delingen var et faktum og han ble etter hva jeg har forstått ordfører i Rælingen og siden partieier for sin egen bygdeliste. Etter delingen ble lærer Frithjof Dørumsgaard ordfører i Fet, også han fra DNA. Dokumentene og de enstemmige vedtakene tyder på sterk vilje for å skille ut Rælingen som eget herred. At en ny Dørumsgaard styrte videre i Fet tyder på at både slektskap og vennskap var godt og bidro til at den lokale støtten for delingen var tilstede. Faktisk finnes det i særutskriftene fra delingssaken ikke noe motstand fra Fet mot utskillelsen – kun fra Rælingens egne.

    http://www.viking.no/fet/kommunen/da_fet_og_raelingen_ble_delt.htm

    PS.

    Og begge disse søsknene, Helga og Asbjørn Dørumsgaard, de hadde visst drevet en god del, med å skrive dikt osv.

    Og det var visst sånn, mente min mormor, Ingeborg Ribsskog, husker jeg hun sa, for ikke så mange år siden, at noe av det som Johannes sin mor skrev, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, det var det visst broren som fikk æren for.

    Dem skilte visst ikke så nøye på det, sa bestemor Ingeborg, om det var broren eller søstra som hadde skrevet det og det.

    Dem bare utga det liksom.

    Mener jeg ganske bestemt å huske at bestemor Ingeborg nevnte.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Grunnen til at jeg husker det her, er at bestemor Ingeborg sa det, at hun Helga Dørumsgaard, hadde skrevet et dikt, om mannen sin, (dvs. han Johan Ribsskog, han som var den ‘dårlige’ tvillingen), som lengtet tilbake til Trøndelag.

    Et dikt som visstnok hadde vært trykket i en del ukeblader, og var ganske kjent osv., sa bestemor Ingeborg.

    Og det diktet har jeg prøvd å finne på nettet, men jeg har ikke klart å finne det.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

  • Her har vi bestefar Johannes, fra Skedsmo. Sønn av folkeskolelærer Johan Ribsskog og Helga Dørumsgaard

    bestefar Johannes

    PS.

    De bodde visst på en skole de, foreldra til Johannes, da han ble født.

    (Så er det å prøve å tyde hva det står da):

    bodde skole

    PS 2.

    Asak skole, stod det visst.

    Og det lå visst, så jeg på Google Maps, ut mot steder som heter Sørum, Gjerdrum og Ullensaker og Nes osv.

    Det er steder som er helt anonyme for meg.

    Men men.

    Jeg får lese mer om de stedene på Wikipedia.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ribsskog kan kanskje høres litt dansk ut. Men det kommer fra stedsnavnet Ribsskog i Flatanger. Ca. ni mil fra Steinkjær og åtte mil fra Namsos

    flatanger 1

    ribsskog flatanger 2

    http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=17714231

    PS.

    Familien min har aldri tatt meg med til Ribsskog i Flatanger og vist meg hvordan det var der.

    Oldefaren min, flytta ned til Skedsmo, og ble far til min morfar der, Johannes Ribsskog.

    Så de følte seg nok mer som Skedsmo-folk kanskje, enn som trøndere.

    (Selv om at familien min aldri tok meg med til Skedsmo heller.

    Morfaren min, Johannes Ribsskog, bodde på Hurumlandet og i Nevlunghavn, den tida vi levde samtidig, fra 1970 til han døde i Spania, midt på 80-tallet vel).

    Fordi mora til Johannes var fra den kjente Dørumsgaard-slekten, fra Romerike.

    Men faren til Johannes lengta visst tilbake til Trøndelag.

    De var visst i indremisjonen, men de hadde møtt hverandre på lærerhøgskolen vel.

    Og det var visst såvidt at faren til Johannes hadde fått lov å dra på lærerhøgskolen, av mora si, som kanskje var hu som var i indremisjonen.

    Det var noe sånn som bestemor Ingeborg, (som døde i sommer), fortalte meg på telefon ifjor.

    Men det er klart, at hvis jeg hadde vært millionær f.eks., så hadde jeg selvfølgelig kjørt opp en tur, minst, til Ribsskog i Flatanger, for å se hvordan det så ut der.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, for en svenske dukka opp på en YouTube-video, som jeg lasta opp, av morfaren min Johannes.

    (Og svensken sa han het Ribsskog han og).

    Så da tenkte jeg mer på det her.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:




    jag heter också ribsskog i efternamn, vi kanske är släkt 🙂


    johncons123 (18 minutes ago)


    Ja,

    det er mulig.

    Ribsskog er egentlig et stedsnavn, fra Flatanger i Trøndelag.

    Så dine forfedre er nok derfra antagelig da.

    Med Ribsskog-hilsen

    Erik Ribsskog








    PS 3.

    Jeg har forresten leste det, at Ribsskog, kommer fra ‘Ress-skog’.

    Og at et ‘Ress’, eller ‘Res’, heter det kanskje, er et landområdet, hvor det er vanlig å dra båten over.

    Hvis det er lang vei å ro rundt.

    Og det synes jeg man nesten kan se på kartet ovenfor, at der har det nok vært et område, hvor folk heller dro båten over land, i gamle dager, enn at de rodde den lange veien rundt.

    Jeg skal se om jeg kan få forklart dette.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her kan man se det, at jeg har prøvd å merke av, på kartet, et sted hvor det nok har vært et sånt ‘ress’ da, et sted hvor folk i gamle dager, (kanskje i vikingetiden osv.), dro båten over land:

    ress

    Også har det vært en skog, like ved det ‘resset’ da, så har den skogen blitt kalt Resskog da, (hvis jeg forstod det riktig).

    Så har kanskje det blir ‘forpenet’, eller hva man skal kalle det, under dansketida, eller noe, til Ribsskog.

    Uten at jeg vet nøyaktig hvorfor det stedsnavnet ble forrandra.

    Men jeg mener å ha lest det her på nettet en gang, mens jeg vel fortsatt bodde i Norge, tror jeg.

    Altså før 2005.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.