https://www.nb.no/items/4c373aaebb7da90e7d1ebe17ef7aa2eb?page=13&searchText=ribsskog
PS.
Det var nytt for meg, at min morfar, har gått, på folkehøyskole.
Og det var også nytt for meg, at min morfar, har jobbet med, å bestyre, en handelsskole, i Stokmarknes.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.nb.no/items/70418994ee4004243ee18a0849c5c45d?page=19&searchText=”fred%20bing”
PS.
Fred hadde gått på high-school i Amerika.
Og der var det sånn, at enten var du sports-frik, nerd eller rocker.
(Noe sånt).
Og Fred ble da sports-frik, (fortalte han).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På datalinja.
Så hadde vi en kombinert tre dagers-tentamen, (enten jula 1988 eller om det var påsken 1989), for datafagene fjerde generasjon, programmering og systemering.
(Noe sånt).
Og da kom Fred, Tim Jonassen og jeg, på samme gruppe.
Og så var det tre dagers-eksamen, i de samme fagene.
(I mai/juni 1989).
Og da kom Fred, Tim Jonassen og jeg, igjen på samme gruppe.
Så man kunne nesten mistenke, at trekningen var ‘fikset’.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her kan man se Tim, et par måneder før vi havna i samme klasse, (fra DT/BB 10. juni 1988):
https://www.nb.no/items/b71ce046dc71364e9bd85416de81a37f?page=5&searchText=”tim%20jonassen”
PS 4.
Tim har forresten mye lenger hår, på bildet, i artikkelen overfor, enn han pleide å ha, det året vi gikk i samme klasse, (på Gjerdes videregående), vil jeg si.
Lier-jentene i klassen, (Eli var det vel), gjorde et poeng av, (i et friminutt), at Tim ofte klipte seg, (husker jeg).
Og Tim klipte seg vel da, på den samme frisørsalongen, (Apollo Hårsenter i Schwenckegata, (ifølge Google Maps)), hvor jeg klipte meg, den gangen, (sommeren 1988 vel), som de gjorde om sveisen min til pigg-sveis.
(Noe sånt).
Jeg klipte meg kanskje en gang i måneden.
Men Tim klipte seg visst to-tre ganger i måneden, (sånn som jeg forstod det, på jentene i klassen, (i friminuttene osv.)).
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så her langt hår, hadde ikke Tim, da vi gikk i samme klasse, vil jeg si, han hadde mye kortere og stivere hår, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. mai 1988):
https://www.nb.no/items/64942153868ac33d1456280282875321?page=3&searchText=”tim%20jonassen”
PS 6.
Tim pleide også, å si ‘shalom’, (nå og da), på skolen, (blant annet til meg), husker jeg.
Jeg var fra Berger, og kjente egentlig ikke Tim, som var fra Hyggen.
(Hyggen ligger kanskje fem mil fra Berger.
Og man må kjøre gjennom Drammen for å komme til Hyggen.
For å si det sånn).
Men på den tida, så var det sånn, (vil jeg si), at folk ofte, var veldig ‘skøyale’, og ikke kunne si, en normal setning, liksom.
(Som Jan Ivar Lindseth, (fra Sande/Dunihagen), som gikk i klassen min, året før.
På økonomilinja, på Sande videregående).
Så jeg vet ikke hvorfor Tim sa ‘shalom’.
Men han er kanskje av jødisk slekt, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Monica Ødegaard fra Svelvik, gikk også i den samme klassen, som var en delt data/markedsførings-klasse, (fra DT/BB 10. desember 1988):
https://www.nb.no/items/fe7e31d52b23aeb4c61099ef9aad35b8?page=37&searchText=”monica%20ødegaard”
PS 8.
Bussen fra Berger, passa ikke helt, med når Gjerdes videregående startet.
Så jeg var den siste, som dukka opp, i klasserommet, på første skoledag.
(Unntatt Magne Winnem, som hadde fått motorhavari, med MC, på Hardangervidda, (eller noe i den duren)).
Og jeg pleide å sitte ganske langt foran, (på Svelvik ungdomsskole og Sande videregående).
Og det var en ledig plass, ved siden av Andre Willassen, (fra Røyken), husker jeg.
Og da ble jeg sittende, rett foran Monica Ødegaard, (fra Svelvik).
Og hu hadde jeg gått i klasse sammen med, på Sande videregående, året før, (det andre året, (vi gikk økonomilinja), på handel og kontor).
Men jeg er ikke fra Svelvik.
Jeg er fra Berger.
Så derfor kjente jeg ikke egentlig henne så bra.
(Det var ikke sånn at vi pleide å samarbeide, i markedsføringstimene, til ‘Case’, for eksempel.
Det var alltid Jan Ivar Lindseth som ville samarbeide.
For å si det sånn).
Men mora til Monica Ødegaard var lærerinne, på Svelvik ungdomsskole.
Og jeg hadde EDB-valgfag, i både åttende og niende klasse, (var det vel).
Og det var fordi at Ulf Havmo og jeg, hadde tenkt til, å jobbe for min far, (på Strømm Trevare), to dager i uka, i niende klasse, (som et slags utvidet valgfag).
Men faren min oppførte seg så rart, at jeg skjønte, at dette ville han ikke.
(Da Ulf og jeg dukka opp.
På Strømm Trevare).
Så jeg bare slang meg på noen valgfag, (muligens etter å ha snakka med rektor), da dette med Strømm Trevare-jobbing, ble gjort om på.
Og derfor hadde jeg EDB, som valgfag, to år på rad.
Og det var bare jenter, (bortsett fra meg), som hadde det valgfaget, i niende klasse.
Så jeg satt for det meste, og drev med å lage egne programmer, osv.
(Var det vel).
For jeg var vanligvis langt foran, det som skjedde, i klassen, da.
(For å si det sånn).
For jeg hadde hatt Basic-programmering, som hobby, siden jeg var elleve år.
(Eller noe i den duren).
Og hu mora til Monica Ødegaard, var lærerinne, i EDB-valgfag, i niende klasse, da.
(For å si det sånn).
Og hu snakka nord-norsk, (husker jeg).
Men jeg kjente egentlig ikke hu Monica Ødegaard.
Og jeg visste ikke at hu også, skulle gå på skole, i Drammen, (russeåret).
Men hu fortalte, (hu satt ved siden av Gerd Jorun Wiik), at hu hadde meldt adresseforandring, til en tante, i Drammen.
Og at hu derfor kunne gå på skole i Drammen.
(Mens jeg hadde en sånn gjev krem/elite-plass, (som det kun fantes ti av, hvert år), for de med gode karakterer, (i Nordre Vestfold), da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Monica Ødegaard flytta seg forresten, (etter en uke eller to), over til den andre sida, av klasserommet.
Og så satt hu i lag, med to jenter fra Kongsberg, (Hege og Trine), husker jeg.
Og det var muligens fordi, at Monica Ødegaard gikk markedsføring, (som Hege og Trine).
Mens Andre Willassen, Gerd Jorun Wiik og meg, gikk i data-halvdelen, av klassen, da.
(For å si det sånn).
Selv om dette ikke ga så mye mening, (vil jeg si).
For markedsførings-folka, holdt til, i et annet klasserom, (her eller der), på Gjerdes videregående, i markedsførings-timene.
Mens vi på datalinja, hadde både klasserommet og datasalen, i data-timene, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Utestedet Lace.
(Som Monica Ødegaard og hu Tanya Voss, (som var datter av min mors venninne og en engelsk neger ved navn Harry Cleveland Voss), gikk ut på).
Det husker jeg ikke, fra Drammen.
Pia, (og Eva Olsen), dro meg med, (før de/vi ble atten), på utestedet Skyline.
Og Park er et kjent utested der.
Og Blix, (hvor jeg var på nitten års-dagen min, sammen med min yngre søster Pia, Cecilie Hyde, og noen kolleger fra CC Storkjøp, (det var vel Robert, Henrik og Harald)).
Og Grev Wedel åpna året etter, (da jeg bodde i Oslo, studieåret 1989/90), og min ‘bonus-bror’ Viggo Snoghøj, (som vel da var nyskilt fra den danske flyvertinnen Gretha), var dørvakt.
Men de har/hadde visst, et utested, som het Lace, i Horten.
(Så jeg på Google nå).
Jeg vet ikke om det er det utestedet, som menes, i PS 7.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Min lillesøster Pia, pleide noen ganger, å dra meg med, til utestedet Madonna, i Holmestrand, på slutten av 80-tallet.
Og da måtte vi sitte på, med Rune Bingen, (for eksempel), tilbake til Berger.
(Det var muligens sånn, at noen av Berger-folka, holdt oversikten, over hvem fra Berger, som var i Holmestrand.
Og så ordna, sånn at alle kom seg hjem, (på en eller annen måte).
Noe sånt).
Men hvordan de nevnte Svelvik-jentene, (fra PS 7), kom seg hjem, fra Horten.
Det kan man kanskje lure på.
(For det gikk ikke noe nattbuss, eller noe lignende, fra Horten til Svelvik).
Men det var kanskje sånn, at en av de kjørte, (og holdt seg edru), da.
(Noe sånt).
Hvis ikke de kjørte maxi-taxi, (eller noe lignende).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
I PS 7 så står det.
At det var ei i jente-gjengen, som fylte atten, etter Monica Ødegaard igjen.
(Som visst er nesten et halvt år yngre enn meg.
Siden at hu er født i desember, (i 1970)).
Jeg lurer på om det kan ha vært Lisbeth Mikalsen, fra Bergeråsen.
Hm.
(For det står noe om ei Lisbeth der.
For å si det sånn.
Og Lisbeth Mikalsen gikk på klassetrinnet under meg, (på grunnskolen).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Heidi, det kan kanskje være Heidi Uglum, (som gikk i klassen min, på Sande videregående, det andre året, (på handel og kontor), var det vel).
Og Marianne, det kan kanskje være Marianne ‘Tåka’ Palmesen, som gikk i klassen min, det første året, (grunnkurs-året), på handel og kontor.
Hu gikk vel forresten i klassen min, det andre året og.
(For da kalte hu Snorre Skaug for ‘Snurre’, mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://metro.co.uk/2018/11/28/poo-found-on-every-mcdonalds-touchscreen-tested-8178486/
PS.
På 70/80-tallet, så kunne man kjøpe våtservietter, (som var individuelt innpakket), i butikkene, (mener jeg å huske).
(Dette var også noe min fars samboer Haldis Humblen hadde med seg, på en bilferie til Jugoslavia, sommeren 1980.
Sånn som jeg husker det).
Og på fly, så får man vel noen ganger, med en sånn våtserviett, sammen med lunsjen/middagen.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så jeg tror at det muligens kunne vært en ide, å hatt sånne våt-servietter, (som er ‘singel-wrapped’), på McDonalds, osv.
For eksempel der hvor sugerørene og ketsjupen ligger.
For man eter jo chipsen og burgerne osv., med fingrene.
Og da får man jo i seg disse bakteriene, (nevnt i artikkelen ovenfor), fra touch-skjermer og kort-automater, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.amazon.com/Wet-Ones-Antibacterial-Singles-24-Count/dp/B0043D68YW?ref_=fsclp_pl_dp_1&th=1
PS 3.
Jeg har jobbet, ti år som leder, i Rimi, (mellom 1994 og 2004).
Og Rimi solgte ikke sånne våt-servietter, (av det slaget vist, i PS-et ovenfor).
Og Rimi solgte heller ikke ‘Rene Hender’, (sånn som jeg husker det).
(Jeg slutta i Rimi høsten 2004).
‘Rene Hender’ var vel antagelig noe, som dukket opp, i butikkene, i forbindelse med fugleinfluensa-epidemien, på 00-tallet, (mens jeg bodde i England).
(Noe sånt).
Og selv ikke i ‘våre dager’, så får man ‘Rene Hender’, i alle butikker.
Man må nok gå innom, to-tre-fire butikker, for å være sikker på å finne, denne varen.
(Må man vel si).
Så det enkleste hadde kanskje vært, hvis hamburger-restaurantene, hadde hatt, sånne ‘Wet Ones’, fra PS-et ovenfor.
De er visst også mer hygieniske/bakteriedrepende, enn håndgele, (står det i reklamen, i PS 2).
Og det er også mindre søl, ved å bruke de serviettene, (i forhold til håndgele), sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg gikk jo på skole, fra 1977 til 1989.
Og ingen av skolene solgte vel middager.
(Sånn som jeg husker det).
Så det gikk i matpakker.
Og i løpet av dagen, så tok man jo, på dørhåndtak, og alt mulig.
Men likevel så åt man matpakka si, uten noe særlig rene hender, vel.
Så det å spise matpakke, blir kanskje noe lignende av, å spise hamburgere og pommes frites, på McDonalds, (uten å vaske hendene).
(Når det gjelder hygiene/renslighet).
Selv om noen klasserom, vel hadde vask.
Men å vaske henda, i klasserommet, (i spise-friminuttet).
Da ville man kanskje blitt erta.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder å vaske hendene sine, på McDonalds.
Så kan man jo ikke gjøre det, etter at man har bestilt maten.
For plutselig så er maten ferdig.
Og da må man bestille en gang til.
(Må man vel si).
Og å sette fra seg maten, for så gå og vaske hendene.
Da er det fare for, at noen tuller med maten, mens man er borte fra bordet.
(Vil jeg si).
Og det lukter ofte vondt, på McDonalds sine doer.
(Sånn at man mister appetitten).
Og i Oslo, (som på McDonalds Storgata), så husker jeg det som, (fra 90-tallet), at innvandrergjenger, dominerte restaurantene så mye, at doen, (ihvertfall nede), alltid var opptatt, av ‘bokstavgjeng-folk’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Nå kjenner ikke jeg denne saken.
Og jeg vet ikke hva de andre lærerne fikk i lønn/bostøtte, (på den tida).
Men dette var like etter at min oldefar Johan Ribsskog døde, (cirka 47 år gammel), i 1922, (altså cirka to år tidligere).
Og min oldemor levde fram til 1974, (var det vel), altså i cirka 50 år etter dette.
Men min morfar Johannes fikk det muligens ikke så morsomt.
Når bostøtten ble lav.
For han var bare elleve år gammel, (han var yngstemann), i 1924.
Så det var kanskje min morfar som dette gikk mest ut over.
Og det er kanskje på grunn av dette, at min morfar, ikke ofte, dro tilbake til Romerike igjen, (på ferie/besøk), etter at han ble voksen/giftet seg.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Og det at min oldemor kalte seg Dørumsgaard-Ribsskog.
(Som man kan se i en av de forrige bloggpostene:
https://johncons-blogg.net/2018/12/min-mormor-ingeborg-ribsskog-sa-en-gang.html).
Det kan tyde på, at hu da, egentlig ikke likte Ribsskog.
For da min morfar Johannes Ribsskog døde, på midten av 80-tallet.
Så var det ikke sånn, at min mormor, kalte seg Heegaard-Ribsskog.
Og da min farfar Øivind Olsen døde, et par år før min morfar.
Så var det ikke sånn, at min farmor, kalte seg Mogan-Olsen.
Tybring-Gjedde har vi jo, (det er et ‘bindestrek-navn’).
Men de begynte nok ikke å kalle seg Tybring-Gjedde, før alle som het Gjedde, (i Norge), var døde.
Men sønnene til min oldemor, (Øyvin, Helge og Johannes), het jo Ribsskog.
De kunne/ville nok ikke hete Dørumsgaard-Ribsskog.
Så man kan kanskje lure på, hvorfor min oldemor, brukte den bindestreken sin, (hvis det ikke var en ‘trykkleif’).
Hu ville kanskje ikke være Ribsskog.
Men hu ville kanskje være en spesiell type Ribsskog.
Nemlig Dørumsgaard-Ribsskog, da.
(Noe sånt).
Og da likte hu kanskje ikke Ribsskog.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Man kan også lure på.
Om det Lars Erik Koritov gjorde, på OBS Triaden, (våren 1993, var det vel).
At han dro meg ut av kassa, og brukte meg, som sikkerhetsrådgiver, (eller hva man skal kalle det), når det gjaldt åpningen av den nye sommerbutikken, til OBS Triaden sin spesialvare-avdeling.
At det var for å liksom spille, (på ‘gangland-vis’), det at min oldemor, fikk en lærerinne-jobb, (som jeg blogget om, for noen timer siden), på bekostning, av ei fra Sylling, (blant annet), som ble forbigått.
Og at Koritov da skulle ta hevn for dette, (som jeg ikke engang visste om, og som skjedde mange tiår før jeg ble født).
(Noe sånt).
For både min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard sitt hjem/jobb-sted og OBS Triaden, lå på Romerike.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://www.nb.no/items/47e48ac7e004cdec6c63ad4695d409f8?page=3&searchText=”helga%20ribsskog”
PS 2.
Nå var jo min oldemor Helga Ribsskog gift med min oldefar Johan Ribsskog.
Og han var bror av Bernhof Ribsskog, som var normalplanen, (forløperen til mønsterplanen), sin far.
Det er vanskelig for meg, å vite, hvorfor de helst ville ansette min oldemor.
Men det kan kanskje ha vært fordi at hu var skoleinspektør Bernhof Ribsskog sin svigerinne.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Min mor nevnte ikke for meg, at hennes farmor hadde vært innblandet, i en skandale.
(Min mor nevnte aldri sin farmor.
Sånn som jeg husker det).
Men min mor sa noe lignende, om min fars yngste bror Runar.
Hu sa at Runar ikke hadde kommet inn på tannlegeskolen, for han hadde hatt for dårligere karakterer.
Men så visste Runar at tannlegeskolen sin sønn, (som kom inn på tannlegeskolen), hadde hatt enda dårligere karakterer.
Og da klagde Runar, og så kom han inn på tannlegeskolen likevel.
(Noe sånt).
Dette var noe min mor sa, mens vi bodde i Mellomhagen, (hvor vi bodde fra 1975 til 1978), på Østre Halsen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hu som ikke fikk jobb likevel, (på grunn av at min oldemor ble ansatt), var fra Sylling, (hvor min far forresten pleide å kjøpe amerikanske biler på 80-tallet):
PS 5.
Artikkelen i PS 4 var fra Akershus Social-Demokrat:
Det nevnes ‘skolekreds’, (eller ‘kreds’), i artikkelen øverst i bloggposten.
Og en skolekrets er visst, (ifølge Wikipedia), en gammel kommunal inndeling som bestemte hvor ungene skulle gå på skole.
(Noe sånt).
Og da tenker jeg, på det som min farfar Øivind Olsen sa, (i 1979 eller 1980), om at ungene på Høyen, fikk skolebuss, selv om det ikke var fullt tre kilometer til skolen, (på Berger).
Det kan ha vært på grunn av, at skolekrets-grensen, gikk cirka der hvor min farmor og farfar hadde hus, (på Roksvolden).
Og at ungene på Høyen derfor tilhørte en annen skolekrets, (nemlig en inne i Svelvik).
(Det er mulig at skolekrets-grensen ble flytta, da byggefeltet Bergeråsen ble bygget, på begynnelsen av 70-tallet.
Og at Høyen-ungene etter dette tilhørte en skolekrets i Svelvik, (istedet for Berger skole sin krets).
Noe sånt).
Og at de derfor ikke ‘juksa’ selv om de fikk skolebuss, (til Svelvik), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
