http://www.osloby.no/Kriseteam-i-beredskap-ved-Skoyenasen-skole-6960149.html
Stikkord: Skøyenåsen Badmintonklubb
-
Min Bok 4 – Kapittel 53: Kjøreskolen på Frogner
Jeg tenkte det, at jeg skulle prøve å finne meg en kjøreskole, i Oslo Vest, når jeg skulle ta kjøretimer.
(Noe som jeg begynte med rundt sommeren 1995, vel).
For jeg tenkte at da sjansene store at det var en seriøs kjøreskole, som jeg havnet på.
Noe sånt, var det vel kanskje, som jeg tenkte.
Uten at jeg husker det helt nøyaktig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener at den kjøreskolen, som jeg gikk på, lå like ved Frogner kino der, i Frognerveien.
Jeg mener at eieren var en nordlending muligens, og at han første kjørelæreren min der, het Anders, (eller noe).
Men jeg husker ikke helt nøyaktig navnet på den her kjøreskolen, da.
Men den het vel noe med ‘Frogner’, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg ikke husker helt nøyaktig hvor i Frognerveien, som den her kjøreskolen, holdt til, igjen.
Det var fordi, at kjørelærererne, de pleide å møte elevene, ved Majorstua T-banestasjon, (eller ved Jernbanetorget T-banestasjon).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobbet jo mye seinvakter, så jeg tok vel kjøretimer, før jobben ofte, på Rimi Nylænde, da.
Og jeg tok vel mye dobbelttimer, mener jeg å huske.
Jeg hadde jo også tatt en god del kjøretimer, i Drammen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), på slutten av 80-tallet.
Men det var jo i 1988 og 1989.
Så det var jo mer enn fem år før det her, da.
Så kjøreferdighetene mine var vel kanskje litt rustne, (må man vel si), så jeg måtte ta det meste om igjen, da.
Selv om jeg vel ikke behøvde å holde på så lenge, med hver kjøreferdighet.
(Jeg klarte vel bakkestart og sånn ganske greit, mener jeg å huske).
Men lukeparkering sleit jeg vel kanskje litt med, da.
Det er mulig.
Og nå kjørte jeg jo rundt i Oslo, som er en mye større by, enn Drammen.
Så det var nok litt vanskeligere å ta kjøretimer i Oslo, enn i Drammen, (må man vel si).
Men det gikk ganske greit da, syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at en gang, så begynte jeg å prate med han kjørelæreren om badmintontreninga, som jeg gikk på.
Og dette var fordi at jeg hadde fått meg en blåveis, (eller blått øye, da).
Og kjørelæreren spurte meg hvordan jeg hadde klart å få det.
Og det var fordi, at Glenn Hesler han hadde tatt med seg en ung mulatt, med navn David, på badminton-treninga, en gang.
(Like før den her kjøretimen, da).
Og så spilte de to, på lag, mot meg.
Og jeg tror nå muligens, at de kanskje kan ha planlagt det, hvordan de skulle spille, for å skade meg, (eller noe).
For jeg hadde aldri sett han David, før det her, (og heller ikke seinere).
Og Glenn Hesler, han spilte badmintonballen, sånn at jeg så vidt rakk fram til den, (var det vel).
Og da stod han David klar like bak nettet og smashet badmintonballen rett i øyet på meg, da.
Og det syntes jeg at var farlig spill, da.
Jeg kunne jo ha blitt blind på det øyet sikkert, hvis han hadde truffet en centimeter til sida, (eller noe).
Så da gadd jeg ikke å spille mer, husker jeg.
Så da bare stakk jeg fra Haugerudhallen der, (husker jeg).
(Og hjem til Ungbo på Ellingsrudåsen, vel.
Med T-banen sikkert, da).
Men det er mulig at Glenn Hesler og han David fortsatte å spille, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig.
(Men det veit dem vel selv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var egentlig kanskje sosial og jovial på den her tida.
Og jeg hadde jo tatt med folk som Glenn Hesler, Magne Winnem og vel også halvbroren min Axel, på de her badmintontreningene, da.
Så jeg spurte kjørelæreren om han skulle bli med å spille badminton, en gang, (siden vi prata om badminton, da).
(Fordi jeg var ganske sosial på den her tida, da.
Og det var vel noe jeg hadde fra mine, (mer eller mindre tidligere), kamerater Glenn Hesler og Øystein Andersen.
For eksempel så var det vel sånn, at Øystein Andersen, han ble kjent med Bengt Rune, (fra Rasta), bare fordi at vi vanka, i biljardhallen til faren hans, like ved der jeg jobba, på OBS Triaden, noen år før det her, da).
Så han kjørelæreren, han dukka opp en lørdag da, i Haugerudhallen der.
Men da han slo et ganske langt slag.
Så måtte jeg vri det venstre kneet, (eller noe), for å nå den ballen, da.
Og plutselig så sviktet kneet, og jeg lå der i en ‘haug’, da.
Og da skjønte jeg jo det, at jeg nok hadde fått en alvorlig kneskade, da jeg skadet kneet, tidligere den sommeren/høsten, da jeg spilte fotball, i Frognerparken.
Så da bestemte jeg meg bare for å dra ned til Legevakta, husker jeg.
(For jeg syntes at jeg måtte finne ut hvordan skade det her var, da.
Det var jo ikke noe artig at kneet plutselig sviktet og man lå der i en haug, liksom).
Og jeg spurte de lederne der, (som het Åge osv., vel), om en av de gadd å spille litt med han kjørelæreren, da.
Siden jeg måtte ned til Legevakta, da.
Og da, så begynte vel de lederne der, i Skøyenåsen badmintonklubb, å mumle, om at jeg bare lata som at jeg hadde skada meg, eller noe, (mener jeg at jeg overhørte).
Så de lederne der var litt gretne kanskje da, av en eller annen grunn.
De var litt sure kanskje, de lederne i den klubben, da.
De informerte for eksempel vanligvis ikke om hvilken garderobe, som vi skulle bruke.
Og når jeg da skifta fra olabukse til joggebukse i Haugerudhallen der.
Så begynte de å ‘surve’ om det og da, at det ikke var bra, at jeg liksom stod i underbuksa der, for det var tenåringer, (eller noe), i den hallen, da.
Men hva hvis de hadde informert om hvilken garderobe vi skulle bruke?
Det gjorde de ikke.
Jeg kunne jo ikke bare gå ned i en garderobe, for da kunne jo det ha vist seg å være en damegarderobe, for eksempel.
Så de her lederne i Skøyenåsen badmintonklubb, de var litt sure og treige da, syntes jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så dro jeg ned til Legevakta, da.
Og jeg fikk time på Aker sykehus, for at de skulle se inn i kneet mitt, med et slags kamera, eller hva det kan ha vært, da.
Men da måtte jeg vel hente noen bilder selv, fra Legevakta, tror jeg.
Og ta med de opp til Aker Sykehus, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 41: Mer fra Ungbo-tida
Etter at Magne Winnem hadde kjøpt ny seng, fra faren min.
Så lurte han nok på hva han skulle gjøre med den gamle.
Nemlig en singel, (eller om det var super-singel), rammemadrass.
(Og den rammemadrassen, den hadde påmonterte bein, så det ble som en seng, da).
Og jeg sleit fælt med den gamle senga jeg hadde.
(Den jeg hadde fått av faren min, da jeg flytta inn på Ungbo der).
For den var for kort.
Så jeg gikk med på å kjøpe Magne Winnem sin gamle seng, for 300-400 kroner, da.
(Noe sånt).
Og Magne Winnem satt den ramme-madrassen på toppen av Volvo by-bilen sin, da.
(Var det vel).
Og kjørte med den fra Bergkrystallen til Ellingsrudåsen, da.
Men den madrassen, den hadde en del rare flekker da, husker jeg.
Som jeg vel aldri skjønte hvordan hadde oppstått.
Men det veit vel kanskje Elin og Magne Winnem.
Det er mulig.
(Og jeg fikk også med en overmadrass, på kjøpet, litt seinere vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem dro meg også med, til Tøyen, for å klatre, på et klatresenter som het Tyreli, hvor de hadde innendørs klatrevegger.
Jeg var i god form etter militæret, og klatret ganske enkelt helt til topps, i den høye klatreveggen, på første forsøk, (må man vel si).
Magne Winnem, han sleit litt mer, (må man vel si), da han klatra.
Og det gjorde jeg og.
(Når Winnem klatra, da).
For Magne Winnem, han veide mye mer enn meg.
Og jeg skulle liksom holde igjen tauet da.
Så noen ganger, så letta jo jeg fra bakken, og Magne Winnem og jeg, vi ble hengende og dingle, en meter cirka, over bakken, da.
Noe som nok så veldig dumt ut.
Så ei dame der lo, husker jeg.
Og det gjorde jeg og, husker jeg.
For det var vel ikke så mye annet å gjøre.
Men Magne Winnem ble sur på meg, (tror jeg).
Ihvertfall så ble han sur.
For han mente å vite at det skulle funke å holde igjen folk selv om de veide mye mer, da.
Men vi hadde jo begge gått handel og kontor, så hvordan Newtons lover, (eller om det var Einsteins), fungerte iforhold til sånt her, det viste ikke jeg, for å si det sånn.
Jeg bare merka at jeg letta fra bakken når jeg prøvde å holde igjen Magne Winnem, da.
Så det var ikke sånn at vi dro dit mer enn maks et par ganger vel.
(Og jeg lurer på om Axel var med den siste gangen.
Men at vi ikke fikk klatra da, eller noe).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så dro også Glenn Hesler meg med, ut til Strømmen, (må det vel ha vært), for å kjøpe tennisko, (husker jeg).
Og da var Glenn Hesler nesten som Magne Winnem hadde vært, da han hjalp meg å kjøpe den smokingen, da jeg skulle være forlover for han, (husker jeg).
For Glenn Hesler var nesten som en bekjent, av han litt eldre karen, i den sportsforretningen, på Nedre Romerike da.
Og fikk han til å finne et par greie, hvite tennissko til meg da, (husker jeg).
Våren/sommeren 1994, (eller når det kan ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At jeg så i en reklamebrosjyre, (som vi vel hadde fått i posten, hvis ikke den fulgte med Aftenposten, eller noe), at de hadde tilbud, på Phillips barbermaskiner, med tre barberhoder, på el-butikken, på Triaden-senteret.
(Som lå rett ovenfor OBS Triaden, hvor jeg jo hadde jobba, noen år tidligere.
Og jeg husker det, at jeg en gang gikk inn i el-butikken der, for å låne noen ruller til kort-automatene, til OBS Triaden, for OBS Triaden gikk tom for sånne bankautomat-ruller, en gang, da).
Og da sendte jeg med penger, med Glenn Hesler.
(Siden han jobba ute i Romerike der, da).
Og så stakk han innom Triaden og kjøpte med en sånn barbermaskin for meg, (på vei til eller fra jobb da), husker jeg.
(Men han kjøpte ikke med en sånn barbermaskin til seg selv også.
Selv om han kanskje hadde trengt det).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Glenn Hesler og jeg, vi spilte også mye badminton.
Det var på lørdager i Haugerudhallen og på tirsdager i Ekeberghallen.
Den første lørdagen som vi dukka opp, i Haugerudhallen der.
Så var det mesterskap, i badminton.
(Noe vi ikke hadde fått med oss, da).
Vi satt oss litt på en høytliggende tribune der, og så på noen unge damer, som spilte, (husker jeg).
Glenn Hesler kommenterte at ei ung dame, (med lyst hår), hadde en litt rar teknikk.
Når ballen kom bak henne, så hoppa hu bakover, på en rar måte, mens hu skreik, (eller noe), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler, han skaffet seg også en badminton-bok, etterhvert, husker jeg.
Hvor det stod mye om taktikk og teknikk, når det gjaldt å spille badminton, da.
En bok som han hadde i stua, på Ungbo der, (ihvertfall en stund), da.
(Så det ble nesten som da Axel hadde den karateboka, i stua, på Furuset der, noen år tidligere.
Kan man kanskje si).
Men jeg orka ikke å ta det badminton-greiene, så seriøst.
Det ble som da Øystein Andersen begynte å telle trekk osv., mens vi spilte sjakk, (syntes jeg).
Dette var bare som en hobby for meg.
Så jeg gadd ikke å lese så mye i den badminton-boka, da.
Vi var jo tross alt allerede et godt stykke oppe i 20-åra, (på den her tida).
Så at vi skulle bli skikkelig gode i badminton, (eller en annen sport), det manglet jeg nok litt troen på.
Det toget hadde nok gått, (for å si det sånn).
Så det her var bare som noe mosjons-greier, (og for å motvirke kjedsomhet og kanskje koble av/avreagere fra jobb), for meg, da.
Så jeg gadd nesten ikke å lese noe i den badminton-boka, til Glenn Hesler, da.
Men Glenn Hesler, han ble etterhvert veldig god, i badminton da, må man vel si.
Og jeg mener å ha lest, på nettet, etter at jeg flytta, til England, at Glenn Hesler vel var med på å vinne et klubbmesterskap, i double, sammen med en av lederne der vel, (i Skøyenåsen Badmintonklubb da), for noen år siden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da vi bodde på Ungbo, så husker jeg, at Glenn Hesler en gang dro meg med, på Rimi-butikken, i Jerikoveien, på Furuset, der, (som var den nærmeste Rimi-butikken, fra der vi bodde, da).
(Det her kan muligens ha vært mens jeg egentlig var på rep-øvelse, eller noe.
Og hadde fått meg uventa fri en kveld, siden jeg ikke hadde kjøpt med meg noe mat, på vei hjem fra jobb, eller noe).
Og da skulle jeg lage det som var, mer eller mindre, livretten min, på den her tida, da.
Nemlig Pasta de Napoli, fra Toro, med kjøttdeig.
Og da, så var det tomt, for kjøttdeig, i kjøledisken, på Rimi Jerikoveien der da, (husker jeg).
Så da spurte jeg, (som jo jobba som leder, på Rimi Nylænde), en Rimi-ansatt der, om de var utsolgt for kjøttdeig, da.
Og da fikk jeg ingen beklagelse, (eller noe lignende), tilbake.
Det smalt bare at, ‘ja, vi er utsolgt for kjøttdeig’, og det her ble sagt på en nesten militær måte, da.
(Eller hva man skal kalle det).
Så seinere, så har jeg lurt på det, om det her kan ha vært storebroren til Kjetil Prestegarden, for eksempel.
For da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000.
Så hadde jeg en assistent der, som het Kjetil Prestegarden.
Og han hadde tidligere jobba på Rimi Jerikoveien, før han begynte på Rimi Kalbakken da, (husker jeg).
Og han kunne være litt sånn tøff i replikken da, noen ganger, (må man vel si).
Men jeg husker jo det, at jeg fikk jo omtrent sjokk.
Da han Rimi Jerikoveien-medarbeideren, svarte meg, på en så brysk måte, da.
For jeg syntes ikke det, at det var noen måte å snakke til kundene på da, (for å si det sånn).
For jeg hadde jo gått tre år på handel og kontor, (og lært at kunden alltid har rett, osv).
Og jeg hadde jo også jobba på blant annet OBS Triaden, (som var en butikk som satt kundeservice høyt da, må man vel si), og også mange andre matbutikker, da.
Så da fikk jeg jo nesten sjokk, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han dro meg med, en gang, på Megazone, (eller hva det heter igjen), ved Youngstorget der.
Det var ikke fordi at jeg syntes at det hørtes så kult ut.
Men Magne Winnem mente at det var artig, da.
Så det var mest for å være kameratslig, at jeg ble med, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi satt der, og venta, på at vi skulle være med på det Megazone-greiene.
(Som mest var for unger/ungdommer, vel).
Så snakka Magne Winnem litt rart, husker jeg.
Han sa sånn, at hvis jeg møtte ei dame, der inne.
Så hadde jo jeg to våpen og hu et.
(For han mente at tissefanten liksom var et ‘våpen’, da.
Eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu unge dama, som stod bak disken, på Megazone der.
Hu glemte å si fra til Magne Winnem og meg, da det var vår tur.
Så vi måtte vente en time til da, (eller noe).
Og det hadde vi ikke tid til.
Og Magne Winnem, han hadde jo gått tre år på handel og kontor, (som meg da).
Og han kunne være enda bryskere enn meg, hvis han ikke møtte god kundeservice, når han kjøpte varer eller tjenester, et sted, da.
Så Magne Winnem, han begynte jo å kjefte på hu lyshåra tenåringsdama, da..
Siden hu ikke hadde sagt fra til oss, om at det var vår tur, da.
Og det endte med at hu tilkalte sjefen der.
Og Magne Winnem og jeg, vi fikk hver vår gratisbillett der, da.
(Av han sjefen der, da).
Og så måtte vi dra, for Magne Winnem skulle noe annet, eller noe.
Og den gratisbilletten, den tok det lang tid, før jeg brukte, husker jeg.
Det var en gang jeg kjeda meg veldig, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og vi dreit oss vel litt ut der og, kan man kanskje si.
Siden vi kjefta så mye på ei ung dame der, da.
For dette var egentlig ikke noe for voksne folk, tror jeg.
Dette var vel egentlig bare noe for ungdommer og kanskje utdrikningslag, og sånn, da.
Så hu unge dama, hu hadde var nok ikke vant til bryske/alvorlige/voksne folk, tror jeg.
Hu var nok kanskje mest vant med tenåringer og litt halvfulle folk, og sånn, kanskje.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg dro dit aleine.
(En del måneder etter det her, da).
Bare for å få brukt opp den gratisbilletten da.
Så var det en gjeng, med ungdommer, som ‘alltid’ hang der, da.
Og de ville spille med noen slags spesielle regler, da, (husker jeg).
Og det sa jeg at var greit.
For jeg tok vel ikke det så nøye, da.
(Jeg hadde jo fått billetten gratis og sånn, og).
Og de var jo så vant til å spille der, (med noen slags laser-våpen da, i et mørkt rom).
Så jeg ble jo truffet hele tida omtrent.
Uten at jeg så hvor skuddene kom fra, engang.
(For de var vel vant til å ‘krige’ der, og kjente nok de beste gjemmestedene, osv.
For de ungdommene, de hadde nok dette som en livsstil, da).
Så jeg fikk bare inn en fulltreffer da, husker jeg.
Enda jeg hadde vært i Geværkompaniet, og trent med Miles, på AG3-en, der, osv.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Og da banna han som ble truffet, husker jeg.
Eller han klagde ihvertfall da, ovenfor de andre der, over at jeg, (som liksom var fremmed der da), fikk inn et treff, da.
Så dette var noe ganske kjedelige greier, vil jeg si.
Mest for den gjengen som ‘alltid’ pleide å henge der liksom, vel.
Og som kanskje hadde kjøpt årskort der, eller noe sånt, da.
Og man måtte være veldig våken.
Og jeg klarte jo ikke å se hvor folka som skøyt på meg oppholdt seg, engang.
Så det var litt rart, husker jeg.
Men rommet der var ganske mørkt da, mener jeg å huske.
Og det var nok ikke så lett for meg, som ikke hadde vært der før, å vite hvordan det var smart å spille der, for eksempel.
For det var liksom ‘alle mot alle’, da.
Så det var ikke som i vanlig krigføring.
Hvor det var et lag som lå i forsvar og et lag som angrep, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo der.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 10: Skøyenåsen badmintonklubb
Etter at Glenn Hesler flytta inn på Ungbo, (må det vel ha vært).
Så foreslo jeg det, at vi kanskje kunne drive med badminton, om vinteren.
(For vi spilte nemlig mye fotball og tennis, om sommeren).
For jeg hadde jo vært på en trening, med Skøyenåsen badmintonklubb, det første året, som jeg jobba, på OBS Triaden.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg kjente til den klubben da.
Og jeg ringte vel antagelig dem da, og spurte når treningstidene var, osv.
Så etter dette, så begynte Glenn Hesler og jeg, (og noen ganger Magne Winnem), å trene badminton, med Skøyenåsen badmintonklubb, i Ekeberghallen, (på tirsdagkveldene), og i Haugerudhallen, (på lørdagene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt tennis, så dro Magne Winnem med meg, en del ganger, for å spille tennis, på noen kommunale asfaltbaner, like ved Lambertseter Gård, (eller hva det heter der).
Der var det gratis å spille, og det passet meg bra, som var delvis arbeidsledig, etter militæret, da.
Og jeg mener at vi begynte å spille tennis der, allerede de siste månedene, som jeg var, i Geværkompaniet.
For jeg husker det, at en pakistansk tenåring, på sykkel vel, begynte å mase på meg, om jeg hadde spilt fotball, like ved T-banen, på Lambertseter.
Når jeg vel hadde spilt tennis og lånt racket av Magne Winnem.
Og dette mener jeg at var mens jeg fortsatt var i Geværkompaniet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etterhvert, så pleide jeg å dra med Glenn Hesler og/eller halvbroren min Axel, for å spille tennis, på Lambertseter da, for eksempel i helgene, osv.
Og vi pleide også å spille fotball der, noen ganger.
Og jeg var så god i fotball, før jeg skada kneet, at jeg klarte å drible både Glenn Hesler og Axel, så lenge jeg ville, oppe på en gressplen, ved Lambertseter Gård der, husker jeg.
Og Magne Winnem, han ville også noen ganger samle sammen en gjeng, med Rimi Karlsrud-folk, for å spille fotball der, på søndager.
Og en gang, så spurte han assistenten der, Geir, (som seinere fikk sparken, for å ha tulla med safen), meg, om jeg var fotballspiller.
Siden han syntes at jeg spilte så bra da.
Og hu andre assistenten der, Liv, hu hadde en gang tårer i øynene og var veldig nølende, husker jeg, en gang som hu dukka opp der, for å spille fotball, med Rimi Karlsrud, en søndag, (husker jeg).
Og Morten Jenker, han prøvde å skade meg der, en gang, virka det som for meg.
Han liksom subba inn i akillesene mine, på en veldig bemerkelsesverdig måte, da.
Som for å skade meg, husker jeg.
Så da tok jeg og klinte til han i ryggen, husker jeg, med armen/albuen.
(For han stod med ryggen mot meg da.
Og subbet vel baklengs mot akillesene mine, tror jeg.
Noe sånt).
Så da ljomet det ganske høyt, (husker jeg), sånn at man kunne høre det, på hele Lambertseter omtrent vel.
For jeg var fortsatt forbanna på han, fra noe som hadde skjedd tidligere, da.
For han hadde nemlig kødda, en gang, da jeg sa hadet, til hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, på en fest hos Geir, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og sa at hu hadde sagt det, at hu skulle ‘suge pikken min’.
Noe som jeg syntes at hørtes rart ut, (at hu skulle si noe sånt, foran alle folka der).
Og Jenker hadde også brukt meg som en slags slave, for å bære øllen sin, husker jeg, den kvelden.
Så jeg var rimelig forbanna på han, før han i tillegg begynte å prøve å skade meg der, da.
‘Er det krig eller’, (eller noe), sa Jenker da etterhvert, når han fikk bøyd seg opp igjen, (etter det slaget mitt da), husker jeg.
Men jeg sa ikke noe da.
For da hadde jeg vel fått ut frustrasjonen min, da.
Og holdt kjeft da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem og Elin fra Skarnes.
De var jo naboer, med Morten Jenker, på den her tida.
De hadde kjøpt seg en to roms leilighet, (var det vel), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, like før jeg dimma, fra militæret, (tror jeg at det var).
Og Winnem dro Glenn Hesler, Axel og meg, opp dit, for å spille fotball, (husker jeg).
For Winnem hadde en grus-fotballbane, rett utafor blokka han bodde i, da.
Og da var jeg i bra form, husker jeg.
For Axel og jeg, vi slo Magne Winnem og Glenn Hesler, 10-0, i en fotballkamp, i Avstikkeren der, like etter at jeg hadde dimma, fra militæret da, husker jeg.
(Selv om Axel, (som vel bare var 14-15 år, på den her tida), ikke hadde spilt så utrolig mye fotball, før det her, vel.
(Så han spilte forsvar, da).
Men Axel var også i god form, for han hadde trent en god del karate osv., i to-tre år, før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler, han også, dro meg forresten med, på å spille fotball.
Dette var sammen med noen Lørenskog-folk, (som jeg visste hvem noen av var, fra før, siden tremenningen min Øystein Andersen, var fra Lørenskog, og siden jeg hadde jobba, på OBS Triaden), på en del søndager.
De her folka, (lederen var vel forresten Tom, som jeg hadde spilt remis mot, i sjakk, en god del år før det her vel, mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen vel, men var med Øystein Andersen, på besøk til han, da), de spilte, på Ellingsrud, da.
Ellingsrud, det lå like på nedsida, av Ellingsrudåsen.
Så Glenn og jeg pleide vel å gå ned dit, noen ganger.
(Og Axel var vel også med å spille der, noen ganger, tror jeg).
Men Glenn, han var litt snobbete kanskje, siden han eide automatfirma, sammen med Øystein Andersen, da.
Så Glenn tok taxi ned dit, en gang, (mener jeg å huske).
Og da fikk han ‘tyn’, av Tom, (var det vel).
Som mente at det ikke var sporty, å ta taxi, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide å score en del mål, når jeg spilte fotball, sammen med de her folka, (husker jeg).
Og Tom og dem kalte meg for ‘Giraffen’, (av en eller annen grunn).
Jeg skjønte ikke hvorfor de kalte meg Giraffen, så jeg sa ingenting, når de kalte meg det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han karen, med det mørke håret, som jeg hadde jobba sammen med, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
Det siste halve året, (eller noe), som jeg jobba der.
Han var også med å spille fotball, forresten.
For han var i samme gjeng, som Tom da, (mer eller mindre, ihvertfall vel).
Og en gang, som han hadde ballen, helt på sida av banen.
Så tok jeg, (som hadde blitt litt sterkere, og i litt bedre form, av å være i Geværkompaniet, et år, vel), en skikkelig skuldertakling, på han tidligere ‘sjefen’ min nesten, da.
Sånn at han mer eller mindre spratt ut av banen, (må man vel si).
Og bare ga opp å kjempe om ballen, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så det var litt artig da, husker jeg.
At jeg liksom hadde blitt sterkere enn han tidligere kollegaen min nesten, da.
(På det året i Geværkompaniet).
Enda han vel hadde vært litt spydig mot meg, og bedt meg om å holde meg unna, da han med blond hockeysveis, i ferskvaren der, hadde vist han jeg taklet, om hvordan et kjøttstykke, kunne bli som en fitte, hvis man skar et bestemt snitt i det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en god del mer som hendte, dette året, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Groruddalens Avis
Google Mail – Forfulgt av 'mafian'/Fwd: Klage til den danske ambassaden i Oslo/Fwd: Klage på halv-gal halv-fetter fra Klampenborg som tuller med norske statsborgere, (Ribsskog-familien)
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Forfulgt av ‘mafian’/Fwd: Klage til den danske ambassaden i Oslo/Fwd: Klage på halv-gal halv-fetter fra Klampenborg som tuller med norske statsborgere, (Ribsskog-familien)
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Feb 7, 2010 at 8:57 PM
To:
redaksjonen@groruddalen.no
Hei,jeg har bodd på Furuset, (i Høybråtenveien), i skoleåret 1990/91, hos min gamle stefar, fra Larvik, Arne Thomassen og hans samboer Mette Holter hvor min halvbror Axel Thomassens bodde.Så flyttet jeg til Ellingsrudåsen, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, og bodde der fra 1991 til 1996.Jeg har også jobbet som butikksjef, bl.a. på Rimi Kalbakken, hvor jeg jobbet noen måneder i 2000 og 2001, men hvor jeg ble tullet veldig mye med, av sjefer oppover i systemet, og har nå en arbeidssak mot Rimi grunnet det som skjedde der.Jeg har overhørt i Oslo, i 2003 og 2004, (på Rimi Bjørndal), at jeg er forfulgt av noe som de kalte 'mafian'.Jeg har også blitt tullet med av HiO IU, Lånekassa, Bertelsmann/Microsoft på jobb i England, osv., osv.Jeg har prøvd å ringe Kripos, og spørre om hvem denne 'mafian' er, og jeg har også kontaktet politiet i Oslo, Tønsberg og Drammen, men ingen vil engang forklare meg hvem den her 'mafian' er, som jeg har overhørt at jeg er forfulgt av.Jeg lurer på om det kan være ettersom min danskfødte mormor, er baronesse, etter Holger baron Adeler, (etter Cort Adeler), og har hatt mye antikviteter osv., som sikkert har vært verdifulle.
Men jeg vet ikke sikkert.Jeg har jo bodd noen år i Groruddalen, og det første jeg merka av det her nesten, det var etter førstegangstjenesten, i infanteriet, på Terningmoen, i Elverum, (hvor jeg ble tulla med av høyere offiserer og mista en datajobb, uten grunn, og jeg ble tulla med av legen mm.), så ble jeg tulla med på arbeidsformidlingen på Stovner, av en som sa jeg var 'fersk' på arbeidsmarkedet.Altså mobba meg på en militær-måte, enda da hadde jeg jo jobba to år på OBS Triaden, (hvorav et år heltid), et år deltid på CC Storkjøp i Drammen, og et halvt år deltid, ved siden av militæret på Rimi Munkelia.Og han førte meg opp som 'ADB-jobbsøker' istedet for EDB.Og sånn har det fortsatt og fortsatt.Jeg får ikke engang advokat av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og heller ikke i Vestfold.Så jeg lever som en flyktning, i England, men blir også tullet med her, og får ikke lov å registrere meg som en flyktning bl.a., og politiet her gir heller ingen hjelp, så jeg må late som at jeg er en vanlig arbeidstager og nå arbeidssøker, enda jeg er en flyktning, fra noe 'mafian' som dere har i Oslo.Jeg har prøvd å kontakte en del aviser, men får ikke noe respons.Men jeg husker jeg leste Groruddalens Avis, på 90-tallet, da jeg bodde hos han tidligere stefaren min, på Furuset, og leide et rom av dem et år.Og jeg begynte blant annet å spille badminton, for jeg merka at jeg ikke hadde gym lenger, da jeg jobba på OBS Triaden.Og da begynte jeg på Skøyenåsen badmintonklubb, som jeg leste om at fantes, i avisa deres.Så jeg sender dette med håp om respons!Mvh.Erik Ribsskog
PS.Dette er en kopi av en e-post jeg har sendt til UD, om noen av de nevnte tingene:———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/2/5
Subject: Klage til den danske ambassaden i Oslo/Fwd: Klage på halv-gal halv-fetter fra Klampenborg som tuller med norske statsborgere, (Ribsskog-familien)
To: post@mfa.noHei,
jeg sendte den her til den danske ambassaden i Oslo, som en klage på en dansk slektning av min mormor.Men den skal vel egentlig gjennom UD, tenker jeg nå, for danskene de vil vel hjelpe sin statsborger, nemlig han halv-gale halv-fetteren i Klampenborg, og være så mye på hans side som de kan.Er det ikke slik det fungerer med statsborgerskap og utenrikstjenester osv., da?Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/2/5
Subject: Klage på halv-gal halv-fetter fra Klampenborg som tuller med norske statsborgere, (Ribsskog-familien)To: oslamb@um.dk
Hei,
min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, døde i sommer.Jeg har nå gått gjennom hennes brev, fra de senere år, etter at jeg måtte flytte til England, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, som jeg ikke kjenner til hvem er engang.Det viser seg at min mormor hadde en dansk tremenning i Klambenborg ved København, som pumpet henne for opplysninger og som nok har tullet med vår familie da, gjennom et nettverk, antagelig Johanitterordenen, eller noe.Min mormor hadde jo Anders Christensen Gjedde, fra Jylland, som tipp-oldefar, eier av Højriis slott.Men denne tremening i Klampenporg, skal ha pratet om en Christoffer Gjedde, som eier av Højriis, og med en tønne gull i kjelderen.Men en slik Christoffer Gjedde, finnes ikke, når man leser på dansk Wikipedia, om Højriis slott.Dessuten, så ga min mormor meg, i 2004, et sølv ølkrus, med en løve på lokket, visstnok fra 1710, som hun trodde at en Lauritz Gjedde Nyholm, hadde fått fra danskekongen.(Står det i min mormors testamente, hun hadde egentlig tenkt at min onkel Martin skulle arve kruset, stod det i testamentet).Men en slik Laurtiz Gjedde Nyholm finnes ikke.Dette må være hofjægermester og parlamentsmedlem fra Venstre, Lauritz Christian Nyholm.Han var riktignok gift med Maren Gjedde, men han kunne vel ikke bruke Gjedde-navnet til kona og svigerfaren?Har danskekongen tullet med Gjedde-familien gjennom denne L.C. Nyholm, og gitt han en tønne gull og en fin sølvkopp?Jeg ble forsøkt henrettet på min onkel Martins gård i 2005, så her er det noe som foregår.Holger baron Adeler var også gift med min mormors tante.Og de fikk ingen barn, så min mormor arvet.Men her er det folk i Danmark som har tullet med folk i/fra Norge, vil jeg si, og utslettet baron-slekter etter Cort Adeler osv., kan det virke som.Jeg sender med kopi av min mormors brev hvor hun nevner denne tønnen med gull, og sin 'halv-fetter' i Klampenborg, (som jeg gjerne vil klage på da, at han tullet med min mormor og oss andre i Ribsskog-familien), og to sider fra min mormors testamente, hvor hun nevner Adelers og denne såkalte 'Laurtz Gjedde Nyholm' da, som hennes danske familie må ha sprøytet ørene hennes fulle av løgn om, for han het egentlig L.C. Nyholm.Og jeg har også Johanitterordenen i slekta.Min far flyttet fra meg, da jeg var ni og et halvt år, etter at min mor hadde sendt meg til min far, da jeg var ni år.Han flyttet til en dame ved navn Haldis Humblen, og hun har slekt i Johanitterordenen, har jeg sett i Aftenpostens tekstarkiv.Hun har vært gift bl.a. med Søren Snoghøj, i Danmark, og har to barn med han, Jan og Viggo Snowhill, nå som gigolo i USA, ifølge min søster Pia Charlotte Ribsskog.Så dere kan kanskje kontakte bodybuilder Viggo, og høre om Pia sier sannheten, når hun sier at han er en fattig kar som er som en gigolo i USA.Haldis har også en datter med en Oddbjørn Humblen vel, fra Ålesund, og hun, Christell, ville ikke være med i bestemor Ingeborgs 70-års dag, på hotell Wasiloff vel, i Stavern, husker jeg, så hun var ikke som noen søster, av meg, vil jeg si, og Haldis var ikke som en mor.Jeg har anmeldt min far for omsorgssvikt, etter å ha flyttet fra meg, som niåring, men lensmannen i Svelvik insisterer på at jeg tar fly til Norge, for å levere anmeldelsen, men jeg er arbeidsledig flyktning fra noe 'mafian', i England, og har ikke råd til dette.(Dette var ved denne danske 'halv-fetterens' forrige besøk i Nevlunghavn vel, for han hadde visst vært der 25 år tidligere og, at jeg måtte flytte til faren min).Så jeg lurer på om dere kan finne ut hvem denne 'halv-gale' danske 'halv-fetteren' er, for å si det sånn.På forhånd takk for for eventuell hjelp!Mvh.Erik Ribsskog
PS.Her har jeg prøvd å tyde min mormors brev, i tilfelle dere ikke forstår håndskriften:PS. Pia er glad for sin nye og store leilighet.11 – 9 – 06Kjære Erik!I går reiste så min danske Tremenning (Halvfetter) med kone hjem.Jeg fortalte at mitt sølvkrus fra Højriis står i en bankbox i Oslo.Gudskjelov at du ikke har solgt det!!De fortalte at din tip-tip-oldefar som ejet Højriis engang hadde gitt en husmann en lussing, fordi han var for langsom med å ta av luenSagnet lød, at denne Christoffer Gjedde hadde en tønne med gull i kelderen.Av nytt er at Martin har fått arbeide som alt-mulig-mann eller Vagtmester på Teiroheimen i Larvik, en statslig instistusjon for nervelidende mennesker.Han skal være der kl. 7 hver morgen.Martin har søkt flere plasser og han er lykkelig for dette arbeidet.Han har forklart Banken om sin økonomi og Banken er tilfreds med de avdrag Martin kan gi.Martin har ingen bil, den ti grete, så hverken Pia og Daniel eller Liv Kristin eller jeg kan besøkte Martin.Trist.
Jeg vil bli glad for et livstegn fra deg!?Har arbeidet med min utstillling denne sommer og solgt 14 malerier.Ganske bra.Jeg har bare lave priser.Ha det!Bestemor, den slemme!
4 attachments img282.jpg
497Kimg283.jpg
442Kimg139.jpg
839Kimg140.jpg
1014K
-
Plott i badmintonklubben. (In Norwegian)
I badmintonklubben, så hadde Glenn Hesler et plott mot meg, mener jeg at det må ha vært.
Han hadde med en ung afrikansk kamerat, som jeg ikke visste hvem var.
Jeg så en annonse for badmintonklubben, i Groruddalens avis, da jeg bodde hos han gamle stefaren min fra Larvik, Arne Thomassen og halvbroren min, og dem, på Furuset, skoleåret 1990/91.
Da jeg hadde et friår, fra studier, og jobba på OBS Triaden.
Det ble litt kjedelig i lengden, å bare jobbe i kassa, på OBS Triaden.
Så en dag så dro jeg på badmintontrening, på Skøyenåsen, i en gymsal der vel.
Jeg lurer på om jeg kanskje fikk låne badmintonracket av Magne Winnem.
Noe sånt.
Og da var jeg så støl i kroppen, dagen etter, på jobben, i Lørenskog, at jeg var nesten helt ødelagt.
Det var vel da første gangen jeg hadde trent, siden gymen på Gjerdes Videregående, i Drammenshallen, skoleåret 1988/89.
Og jeg røyka og, i disse årene, sigaretter da, så det gjorde vel ikke kondisen så bra.
Så da hadde jeg ikke trent på mellom et og et halvt og to år da, da jeg dukka opp på Skøyenåsen der.
Jeg tok vel t-banen fra Furuset.
Så da var jeg rimelig ødelagt på jobben dagen etter, husker jeg.
Det hadde vært studentfester og sånn, det første året jeg bodde i Oslo.
Jeg var mye på student-diskoteker på torsdagene, og ute på byen med Magne Winnem, fra Røyken og skolen i Drammen, i helgene.
For jeg kjente ikke så mange i Oslo da.
Så da turte jeg omtrent ikke å trene mer, for jeg ble ganske ødelagt i kroppen av det.
Men, året etter militæret, da flytta søstra mi og en kamerat av meg og tremenningen min Øystein Andersen, Glenn Hesler, de flytta inn i hvert sitt rom, på Ungbo, der jeg bodde, noe utleie av rom i bofelleskap fra kommunen.
Søstra mi bodde først i mange måneder, på mitt rom da.
Hun flytta inn der sommeren 1993, like etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten.
Så skjedde det, at hun fikk eget rom der, kanskje høsten 1993, må det ha vært, etter noen måneder vel.
Kanskje nærmere jul 1993, det er mulig.
Men men.
Mer da.
Jo, da spilte jeg og Glenn mye fotball.
Og Magne Winnem hadde fått meg til å spille tennis, på Lambertseter.
Så vi spilte der og da.
Og da ble det vinteren etterhvert da sikkert.
Så var det ikke så lett å få spilt fotball og tennis, for vi kjente ikke noen som drev med bedriftsfotball, på den tida.
Men da foreslo vel jeg, at vi kunne spille badminton da, som jeg hadde gjort med Skøyenåsen, tidligere på 90-tallet, kanskje tre år tidligere, (om enn bare en trening da).
Så ble det til at vi gjorde det.
Og da ble også Magne Winnem med å spille, og muligens ble også broren min med noen få ganger.
Han ble ihvertfall med å spille fotball og tennis på Lambertseter, en del ganger, husker jeg.
Så sånn var det.
Men plottet ja.
En trening, det året jeg tok lappen.
Det må ha vært i 1995, altså etter at vi hadde spilt i den klubben, i et par år da.
Det var noen måneder etter at jeg hadde skada kneet, når jeg spilte fotball.
(Jeg spilte ikke så ofte badminton, som Glenn, for jeg syntes fotball var artigere).
Så spilte jeg og sikkert en annen, mot Glenn og en ung afrikansk gutt, som jeg ikke visste hvem var.
Men jeg tror han het David, eller noe.
Og da var det som at de la opp til at han skulle smashe badmintonballen, i øyet mitt.
For jeg måtte gå nærme nettet, for å redde en drop-ball, eller hva det heter, fra Glenn.
Og da stod han David, eller hva han het, klar da, og smasha ballen i øyet mitt, fra en meters avstand, omtrent, så hardt han klarte da, virka det som.
Enda han må ha sett at jeg stod med huet mitt der han smasha.
Men han bomma kanskje med en centimeter, på selve øyet.
Så jeg fikk bare blått øye, på jobben, på Rimi Nylænde da.
Så det mistenker jeg kan ha vært noe plott.
At de hadde avtalt å spille sånn, på forhånd.
Ikke for å vinne poeng, i kampen, men for å prøve å skade meg.
Sånn virka det for meg.
Kanskje noe ‘plottings’ organisert i samarbeid med søstra mi, som var sur på meg på den her tida vel, for jeg hadde sparka en ball i veggen, på Ungbo, da søstra mi hadde med tre afrikanere hjem, inkludert typen sin, en lørdagskveld, og de hadde forsynt seg med sigaretter, på rommet mitt, og juice i kjøleskapet.
Så kanskje fotballskaden min også var noe plott.
Det virker jo som at søstra mi er noe Illuminati, så kanskje fotballplottet og badmintonplottet var hennes verk.
Hvem vet.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg blir litt ‘irriterings’ av han der, han ser ut nesten som meg og heter det samme som meg, så det her liker jeg ikke helt gitt. (In Norwegian)
PS.
Da jeg bodde i Oslo, så spilte jeg badminton, en del, på 90-tallet, i en klubb som het Skøyenåsen Badmintonklubb.
Jeg spilte for det meste i Haugerudhallen og også i Ekeberghallen.
Og da var det en der, i den klubben, som var noen år eldre enn meg, tror jeg, med mørkt, krøllete hår, som sa at jeg så ut som han her, (Erik Solheim).
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
En annen som jeg ligna på, hørte jeg folka i samme troppen som meg, på Terningmoen, sa, det var troppsjefen vår, Frøshaug.
Jeg var ganske tynn da, og med sånn militærlue, så var det nesten umulig å se forskjell på oss, hørte jeg dem sa.
Så sånn var det.
PS 3.
David Hjort, fra Rimi Bjørndal, han husker jeg sa en gang, i 1997, må det vel ha vært, til butikksjefen der, Kristian Kvehaugen, at jeg ligna litt på Tom Cruise.
Og da jeg chatta med ei finsk jente, fra Nord-Finland vel, som var au-pair i Oslo, på irc.
Da skulle jeg forklare hvordan jeg så ut.
Og da sa jeg det David sa, at noen syntes jeg så ut litt som Tom Cruise.
Og da ble hun med på date.
Så hun var jeg på date med tre ganger, tror jeg.
Blant annet og så filmen ‘Sjakalen’, på Colluseum kino.
Og en gang, så var hun og en finsk venninne av henne, med på badmintonklubben, i Haugerudhallen, en lørdag.
Så sånn var det.
Men jeg gadd ikke å bli med dem og heie på finner i Holmenkollrennet, litt seinere i 1998, så jeg traff ikke henne noe mer.
Så da var jeg litt døv.
Men jeg følte meg ikke så hjemme oppe i Holmenkollen der.
Selv om jeg var der et par ganger med faren min og Haldis og Christell og kanskje Pia, og også Solveig, fra Holmen, som var telegrafist, på Holger Danske og Scandinavian Star.
Da parkerte vi hos Solveig.
(Det er mulig at hun ikke ble med opp til bakken).
Også gikk vi opp til Holmenkollen da, og kjøpte kanskje sånne sitteunderlag, som de solgte da.
Men dette var på begynnelsen av 80-tallet.
Vi var der vel en eller to ganger.
Og det var litt kjedelig, syntes jeg.
Jeg gikk rundt der, og så på de kongelige og sånn, tror jeg.
Noe sånt.
Men plutselig så var det en som hoppa kjempelangt.
Som fra klar himmel.
Men da ble første omgangen annullert, mener jeg å huske.
Og det lurer jeg på om kan ha vært Vegard Oppås?
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på
