Stikkord: Skredulykken i Gjerdrum
-
Moren i den unge familien som ble utslettet i rasulykken i Gjerdrum var visst niesen til min tidligere butikksjef-kollega Hege Grymyr (fra Rimi i Oslo). Kondolerer
PS.
Markus Grymyr Davis, (broren til moren i den unge rasoffer-familien), blir vel da Hege Grymyr sin nevø:
PS 2.
Det er mulig at Hege Grymyr kanskje, har en engelsk svigerinne, (eller noe lignende).
Siden at broren til hu rasoffer-moren også heter Davis til etternavn, (i tillegg til Grymyr).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg snakket aldri med Hege Grymyr om personlige ting, (på Rimi sine butikksjef-møter/utflukter).
For noen dager siden så blogga jeg om et par episoder, som jeg husker Hege Grymyr fra, når det gjelder Rimi sine sosiale aktiviteter.
Og det var også en episode til, (som jeg kom på nå).
Og det var fra den butikksjef-turen til Dagali, (i Numedal), høsten 2000.
(Organisert av Rimi-distriktssjef Per Øyvind Fjellhøy).
Og da jeg ble butikksjef, (på Rimi Nylænde), høsten 1998.
Så tok jeg opp et billån, (på cirka 30.000), hos DNB Ensjø, (på cirka den samme tida).
Og DNB prakka også på meg Mastercard og kassakreditt, (var det vel).
Så jeg kjøpte meg en CD-brenner, (til min selvbygde hjemme-PC).
(På Clas Ohlson i Torggata.
Var det vel).
Og Glenn Hesler dro meg med til Svinsund/Strømstad, i romjula 1998, (var det vel).
(Og en bekjent av Glenn ved navn Alex, (fra Torshov), var også med.
For å si det sånn).
Og jeg huska at min far Arne Mogan Olsen, (og hans yngre bror Håkon), pleide å kjøpe walkie talkie-er osv., på Svinesund, på 70-tallet.
Så jeg tok med penger til å kjøpe en bil-stereo, (til den ‘nye’ bilen min, som var brukt Ford Sierra 86 modell).
For jeg tenkte at sånt var billig, i Sverige.
Og jeg fant en bra JVC-bilstereo, (med avtagbart front-panel), til et par tusen kroner, (eller noe i den duren).
(Noe sånt.
Min kamerat Magne Winnem hadde prakka på meg et par gamle Pioneer-bilhøytalere, (som muligens var litt sprengt).
Høsten 1998.
Var det vel).
Og så klarte jeg på en eller annen måte å installere dette anlegget i bilen min, på en eller annen fridag, (jeg måtte inn på Statoil Kiellands Plass og kjøpe bil-sikringer, kanskje 3-4 ganger, før jeg fikk det riktig).
Og så var det sånn, at jeg var mye på irc og nettet, på fritida.
Og jeg hadde allerede i 1997 kobla stereoanlegget til PC-en.(For å spille mp3-er, osv.).
For jeg samla filmer på 80-tallet, og min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen hjalp meg med å få tak i en euro/scart-kontakt, (som han vel kalte det), som vel muligens også kunne brukes, for å koble PC-en til stereo-anlegget.
(Hvis ikke jeg kjøpte en egen ledning, på Clas Ohlson eller noe lignende.
Noe sånt).
Og jeg var på irc-kanaler som #mp3-Norge, osv.
Og jeg søkte etter musikk på FTP-search.
(For å si det sånn).
Og jeg kjøpte en gang en CD med cirka 200 mp3-sanger, (av en dude fra irc), for 200 kroner, (var det vel), utafor Saga kino.
Så jeg hadde en ganske stor mp3-samling.
(Og jeg hadde også en CD-samling, fra tidligere på 90-tallet).
Og vi som pleide å henge på min irc-kanal #blablabla.
(Torstein ‘Tosh’ Bjørnstad, Glenn ‘Kazuya’ Hesler, Janniche ‘Cilla’ Fjellhaug og Linda ‘Zera’ Wold, osv.
I tillegg til meg, (og David Hjort)).
Vi pleide å sende hverandre mp3-sanger, (på irc/msg/#blablabla).
(Nå og da).
Så jeg kunne kanskje ha brent en ny CD, (til å høre på i bilen, på vei til jobb), hver uke, (med ny musikk på).
(Hjemme hadde jeg en playlist, (med kanskje 30-40-50 sanger).
Som hele tida gikk på random og repeat, (på Winamp og stereo-anlegget).
For å si det sånn).
Men det var vel ikke hver uke, som hadde ork til, å brenne, en ny CD.
(Og det tok vel bare cirka ti minutter, å kjøre, til Lambertseter, fra der jeg bodde.
Så det var egentlig mest hjemme, som jeg hørte på musikk.
For å si det sånn).
Men akkurat den uka/måneden, som denne butikksjef-turen, (til Per Øyvind Fjellhøy), var.
Så hadde jeg en CD i bilen, (en CD som muligens noen ba meg om å ta med meg), med en sang, som hu Linda ‘Zera’ Wold, (fra Halden), hadde sendt meg, (på #blablabla/irc).
Og det var Lauryn Hill, med sangen: ‘To Zion’.
(Noe sånt).
Og når CD-en min kom til den sangen, på stereoanlegget, (på hytta, i Dagali).
(Dette var muligens min butikksjef-kollega Anders Hilton sitt stereoanlegg.Et anlegg som han overtalte meg til å dra med hjem, (etter hytteturen), av en eller annen grunn.
Så jeg var liksom fanget i leiligheten min, (og kjeda meg), i mange timer, før min nabo, (i ‘Rimi-leder-bygget’/’Rugekassa’, på St. Hanshaugen), dukka opp, for å hente den tunge kofferten sin, (som jeg ikke hadde kikka i, kanskje det lå et lik der).Noe sånt.
For han Anders Hilton var innom et eller annet sted, på veien hjem, da.
Det er mulig at han kjørte til Dagali.
Mens jeg tok minibuss fra Sinsen, sammen med røkla, (av vårt distrikt sine butikksjefer).
Eller, jeg husker at jeg satt ved siden av Anders Hilton, (som var butikksjef på Rimi Manglerud), i minibussen, på vei opp til Dagali, (for det var en slags oppgave, som distriktssjef Fjellhøy, ville at vi skulle gå samme to og to, om å løse).
Så Anders Hilton ba meg muligens om å dra med kofferten hans til ‘Rugekassa’.
Etter at minibussen hadde kjørt tilbake igjen, til Rimi sitt hovedkontor, (på Sinsen).
Noe sånt).
Så begynte ambulerende butikksjef Svein Erik ‘Handyman’ Lorentzen, (var det vel), å syte og klage.
‘For noe møkkamusikk’ sa han, (og de andre butikksjef-karene).
(Noe sånt).
Og da dukka vel hu Hege Grymyr opp der, og tok ut min CD.
Og så satt hu vel på den ‘Tocas Miracle’, med Fragma.
(Noe sånt).
Mens hu vel også sa noe stygt, om musikken til hu Linda ‘Zera’ Wold, (fra Halden).
(Noe musikk, som jeg tilfeldigvis hadde på ‘bil-CD-en’ min, (som jeg hadde brent selv), den uka/måneden.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og det var vel også sånn, på denne Dagali-turen.
At distriktssjef Per Øyvind ‘PØF’ Fjellhøy.
Han truet/beordret/formanet hu Hege Grymyr til å hoppe opp i boblebadet sammen med vår butikksjef-kollega, (min nabo i ‘Rugekassa’), Sophia Teigen, (som min fetter Ove en gang hadde sagt om, at var ei kjempebra negerdame, etter at han i fylla, hadde hoppa over til Sophia, (og hennes kjæreste), sin terrasse).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.Det var forresten sånn.
At mens jeg hadde Fjellhøy som distriktsjef.(Det var vel fra januar 2000 til høsten 2000.
Da jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken).
Så var Fjellhøy og ambulerende butikksjef Svein Erik ‘Handyman’ Lorentzen ‘alltid’ hos Hege Grymyr, på Rimi Oppsalstubben.
Jeg/Rimi Nylænde betalte en del, (noen tusen), av Lorentzen sin lønn, hver måned.
(For ambulerende skal liksom jobbe litt, (der det trengs), i butikkene, i et visst distrikt).
Men sånn som jeg husker det, så jobba ikke Lorentzen et sekund, i min butikk.
(Han var på en sånn ‘møte-seanse’ der, sammen med Fjellhøy, på begynnelsen av året.
Men det var vel det.
Sånn som jeg husker det).
Det at ambulerende var først og fremst en handyman/håndverker.
Det var vel også nytt.
Jeg blogget jo om Irene Ottesen her om dagen.
Og hu ble jo ambulerende butikksjef, (i et nabo-distrikt), etter å ha jobbet en del år, som assisterende butikksjef, (i Rimi), blant annet.
Men Lorentzen var visst først og fremst en handyman, (sånn som jeg skjønte det, på Fjellhøy).
Men jeg hadde leid inn håndverkere fra Rimi sin leverandør-liste, for å fikse ymse ting, (som gikk på butikkstandard), som ikke var greie, på Rimi Nylænde, i 1998 og 1999.
Så jeg trengte ikke noe håndverker-hjelp, på Rimi Nylænde, (i år 2000).
(For å si det sånn).
Og jeg begynte å bli litt varm i trøya i den butikken, (hvor jeg også hadde jobba noen år som assistent).
Men Grymyr trengte visst mye hjelp, (virka det som på Fjellhøy).
Og jeg var glad til, at jeg slapp å se så mye til distriktssjefen og ambulerende.
Selv om det gikk litt ut over lønnsbudsjettet vårt.At Rimi Nylænde betalte tusenvis av kroner til Lorentzen hver måned, som han jobba for, på Rimi Oppsalstubben, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
To av slektningene til min tidligere Rimi-butikksjef-kollega Hege Grymyr er visst funnet omkommet. Kondolerer
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/weRnbn/dette-er-de-savnede-og-omkomne-etter-raset-i-gjerdrum
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Hu tredje, (som muligens er kusina eller noe lignende), er visst også identifisert:
PS 3.
Det kan virke som at det er noen nære slektninger, (hvis man skal tolke denne Facebook-kommentaren):
PS 4.Hege Grymyr jobber visst nå med bemanning:
https://www.sa.no/massive-protester-pa-arum-mener-lokalsamfunnet-raseres/s/5-46-668846
Dette er visst noen i slekta til min tidligere Rimi-butikksjef-kollega Hege Grymyr, (som var butikksjef på Rimi Oppsalstubben, som lå i samme distrikt, som Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000)
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/weRnbn/dette-er-de-savnede-etter-raset-i-gjerdrum
PS.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/hege.grymyr
PS 2.
Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, dro med Hege Grymyr og meg, og ‘ørten’ andre butikksjefer, på Rimi-butikksjef-tur, til Dagali, (i Numedal), høsten 2000, (husker jeg).
Og det var den verste fyllefesten, på fredagen og lørdagen, (husker jeg).
Og på dagtid, på lørdagen, så var det rafting-tur, (i Lågen), husker jeg.
Og da var det sånn, at to av butikksjef-damene, ikke var helt på topp, (må man vel si).
Vår butikksjef-kollega Irene Ottesen turte ikke å være oppi gummibåten, (det var kanskje 5-6 folk, (inklusiv innleiet leder), i hver båt).
Hu begynte å grine, når hu vassa litt, i Lågen, (noe alle måtte gjøre, for å teste våtdrakten, eller noe lignende).
Og det var _før_ rafting-turen starta.
Så hu gikk bare en gåtur, på land, (nedover langs elva), for å si det sånn.
Og hu Hege Grymyr lurte på, om jeg hadde røyk, etter turen, (husker jeg).
Men det var egentlig ikke noe plass, til røyk, i den våtdrakten, (som vi fikk utlevert).
Så det var muligens noe tull.
(Og jeg var vel bare festrøyker på den tida.
Sånn som jeg husker det.
For jeg slutta å røyke på midten av 90-tallet.
Og så begynte jeg å festrøyke igjen, på slutten av 90-tallet.
I forbindelse med noe surr, angående hvilken butikk, som jeg skulle begynne som butikksjef i.
For å si det sånn).
Og hu Hege Grymyr, (og ei annen assistent fra Rimi Oppsalstubben), tulla også, (lurer jeg på ihvertfall), på en båttur, for Rimi-assisterende-butikksjefer, (på Oslofjorden), våren 1995, (var det vel).
De klagde så mye, over sin daværende butikksjef.
For hu butikksjef-dama jobba aldri lørdagsvakter, (var det vel).
Hu ville kun jobbe mandag til fredag.
Og så måtte de to assistentene dele på alle lørdagsvaktene, da.
(For å si det sånn).
Og da var det nesten som at det satt to fjortiss-jenter der og klagde, (i salongen under dekk), på ferja, (må man vel nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.De våtdrakene som vi fikk utdelt, når vi skulle rafte, på Dagali-turen.
De var jo veldig tynne og trange.
Jeg tror at jeg kun hadde bokser-shorts under.
(Det var vel det vi fikk beskjed om.
At vi kun skulle ha undertøy under.
Noe sånt).
Og jeg var ikke vant til å gå i sånne tynne/trange våtdrakter.
Så jeg syntes det ble pinlig, når hu Hege Grymyr spurte meg, om jeg hadde røyk, (mens hu hang sammen med noen andre butikksjef-damer).
For hvor skulle jeg hatt den røykpakka, liksom.
Nei, da tenkte jeg, at det var jo nesten som, at jeg gikk naken.
Og da ble jeg litt flau.
For jeg tenkte at de andre butikksjefene, (som hørte på denne pratinga), da liksom screenet meg, mens jeg stod der.
(At fokuset ble på pikken min, (og ballene), liksom.
Som liksom var det eneste jeg hadde, oppi våtdrakten.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.Det var også sånn, at min butikksjef-kollega Thomas Kvehaugen.
Han tålte heller ikke, å se meg, i våtdrakt.
Dette var like før raftinga begynte.
(Mens vi stod utafor det bygget, hvor vi tok på oss våtdraktene.
For å si det sånn).
Thomas Kvehaugen gjorde et poeng av, at jeg hadde så spenstig lårmuskelatur.
(Noe sånt).
Og det hadde jeg aldri hørt før.
(Trener Skjelsbek sa, at jeg mangla litt kjøtt på beina, da jeg spilte fotball, på Berger IL, på 80-tallet.
For å si det sånn.
Men jeg trente hver søndag, (i en periode), på Sentrum Treningsstudio, (i Oslo), mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998), husker jeg.Så den treninga hadde muligens gjort susen.
Pluss at jeg var jo i infanteriet, (under førstegangstjenesten), fra sommeren 1992 til sommeren 1993.
Og der gikk vi kjempemye, (ofte med tung pakning), og vi øvde på angrep og gjorde mye annet, sånn at vi fikk mer muskler, (og mindre fett), da.
For å si det sånn).
Og jeg lurer på om det var sånn, at Thomas Kvehaugen, til og med knipsa meg, på en lårmuskel, mens vi stod og venta, (på at rafting-turen skulle starte), på den eiendommen, til det rafting-firmaet.
(Noe sånt).
Så det ble litt for mye av det gode til slutt, (for meg), når det gjaldt oppmerksomhet, rundt min kropp.
Når jeg måtte gå rundt i våtdrakt, (i Numedal der), må jeg si.
For det var jeg ikke så vant til.
(For å si det sånn).
Jeg har aldri opplevd noe lignende, hverken før eller siden.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.Når det gjelder den redningsaksjonen i Gjerdrum.
Så virker det ikke som at det går så raskt, med redningsarbeidet.
Når det skjer noe lignende, i u-land, osv.
Så graver folk som gærne, i ruinene.
(Mener jeg å ha sett, på TV, osv.).
Men i Norge så går det mer i ‘kommune-tempo’, virker det som.
Selv om de sikkert prøver så godt de kan.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjelder, hvem hu Hege Grymyr sine lederkolleger var, på Rimi Oppsalstubben, på midten av 90-tallet.
Så er jeg ikke helt sikker på det.
Men hu butikksjef-dama, (som ikke ville jobbe lørdager), det kan kanskje ha vært hu Kjersti Sørhagen, (som jeg har blogga om tidligere).
Hu var en av de første som Rimi-Hagen ansatte, (prata han om, på Rimi sitt 25 års-jubileum, (var det kanskje), på Oslo Plaza, rundt årtusenskiftet).
Og hu begynte etterhvert å slite fælt, (som butikksjef), husker jeg.
Blant annet så ville hu nesten, at jeg skulle ta over der, som ny butikksjef, på Rimi Nylænde, (høsten 1998).
Hu ringte ‘hele tida’, og prøvde å få meg til å jobbe.
(De andre lederne på Rimi Nylænde, nekta å jobbe der, (på Rimi Ryen).
Men jeg hadde jobba i minst ti Rimi-butikker, (mye som leder), på den tida, (inkludert vikar-jobbing osv.).
Så jeg var vant til å jobbe, i flere butikker.
Så jeg jobba en leder-vakt, på Rimi Ryen, (på/ved Abildsø), som fersk butikksjef, på Rimi Nylænde, husker jeg.
Men etterhvert så ble det mye å gjøre, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.
Så da måtte jeg droppe å jobbe mer på Rimi Ryen.
(Husker jeg).Jeg lurte vel også på, om mine Rimi-sjefer, ville ha sagt, at jeg var uinteressert, i min egen butikk, hvis jeg jobba mye, i andre butikker.
For å si det sånn.
Dette har jeg forresten skrevet mer om, i Min Bok 5).
Men om hu Kjersti Sørhagen var sjefen til Hege Grymyr på Rimi Oppsalstubben, våren 1995.
Det veit jeg ikke.
Men det kan kanskje ha vært henne, (som Hege Grymyr og hennes assistent-kollega klagde på).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.Den ledervakta jeg jobba, på Rimi Ryen, (høsten 1998).
Da var det sånn der, at hu Kjersti Sørhagen.
Hu trava rundt, i butikken, i en time, (eller noe sånt).
(Etter å ha skifta, til vanlige klær).
Mens hu venta på, å bli henta, av gubben sin.
Og han dukka aldri opp.
Så jeg rådet henne til å ta taxi, (eller noe).
Og det gjorde hu.
(For hu var sliten, virka det som.Så å vente kjempelenge på gubben, var muligens ikke det helt store.
For å si det sånn).
Det ble nesten som med bestemor Ågot, på 80-tallet, (tenker jeg nå).
For hu ville en jul, (på midten av 80-tallet), at jeg skulle dukke opp i butikken, etter at hu var ferdig, med å handle.
(Hu ville ikke at jeg skulle bli med å handle.
Men bare at jeg skulle hjelpe henne med å bære, da.
For å si det sånn).
Og jeg var da ungdomsskole-elev.
Og ungdomsskole-gutter, skal liksom være litt tøffe.
Og det er ikke tøft å hjelpe bestemora si, (å handle), må man vel si.
Så derfor tulla jeg litt.
(Jeg hadde også mange fiender/uvenner på Sand, (min far mente at min klassekamerat Geir Arne Jørgensen var fra en dårlig familie).
Så jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være englebarn.
For å si det sånn).
Og jeg venta kanskje 15-20 minutter for lenge.
Før jeg gikk bort, til butikken, (på Sand).
(For å liksom bevare æren, til ungdomsskole-elevene.
For å si det sånn).
Og da var bestemor Ågot litt sinna, (selv om ikke banna eller noe), husker jeg.
(Når jeg etterhvert dukka opp, for å hjelpe henne, med å bære).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Hu jordskred-offeret er visst ikke søstera til Hege Grymyr, men det er kanskje ei kusine, eller noe lignende, (fra Romerikes Blad 21. juli 1996):
https://www.nb.no/items/09f514cf3838625b563ce4f9b6918684?page=45&searchText=”charlot%20grymyr”