 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Norwegian ancestors in the USA/Fwd: Great-grandmother Bergit Tovsdotter Mogan
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jan 20, 2010 at 12:19 AM | |
|
To: dennis.michelle@als.lib.wi.us | ||
| ||
Stikkord: Slektsforskning
-
Jeg sendte en e-post til biblioteket i Clinton, Wisconsin, som er den nærmeste byen vel, til Jefferson Prairie, hvor mange immigranter fra Rollag dro
Google Mail – Norwegian ancestors in the USA/Fwd: Great-grandmother Bergit Tovsdotter Mogan
-
Her var ‘n riktig-Arnt, når han ble døpt
PS.
Faren hans het visst Ole Larsen Dørumsgaard, (eller Dørrumsgaard).
Og mora het visst Marith Arntsdatter.
Så sånn var det.
Så mora var kanskje sjefen i heimen der, siden hu kalte opp sønn’ etter faren sin.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Nå fant jeg tipptippoldeforeldrene mine i Oppdal. Besteforeldrene til Helga, (og Asbjørn), Dørumsgaard. De kalte seg visst bare Dørum
PS.
Men ‘n Arnt ble visst født på Dørumsgaard, eller Dørremsgaard, eller hva det står:
PS 2.
Men jeg synes det står at mora heter ‘Marit’, da han ble konfirmert.
Hm.
For hu het ‘Gjertrud’, da han ble døpt.
Men men.
Pytt pytt.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Da var nok han første Arnt feil.
Jeg får se om jeg finner han andre Arnt, når han ble født da, vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Eggedal, om hu der tipptippoldemora mi, som var budeie, og som dro ned til Hurumlandet, på 1830-tallet vel
Google Mail – Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Jan 17, 2010 at 3:09 PM
To:
post@sigdal-turist.no
Hei,kjenner dere noe til ei ved navn Gunnild Olsdatter, fra Eggedal, som jobba som budeie, på Røed-gårdene vel, på Fildtvedt, i Hurum, og som ble mor til en Ole Sandersen, uekte født, i 1837.Faren het Sander Madsen, fra Filtvedt, og er min tipptippoldefar vel.
De fikk som sagt sønnen Ole Sandersen, som ble fisker på Holmsbu.Så de måtte flytte fra Oslofjord-sida av Hurumlandet, til Drammensfjordsida.Hvor familien Røed visstnok hadde et hus også.Så det er mulig at de var fattigfolk, som ble flytta litt på, av familien Røed.Hvem vet.Hu stod oppført med adresse Rødtangen, i kirkeboka, for Hurum.Men grandonkelen min, Idar Sandersen, fra Holmsbu, han fortalte det, at hu var budeie på Røed Gård, og at han Sander Madsen, ble far, kun 15 år gammel.Jeg fant en Gunnild Olsdatter, konfirmert som 22 år gammel, i 1833, i Eggedal.Men det kan vel ikke ha vært henne, da var jo hun 26 år gammel, da barnet ble født, og 11 år eldre enn barnefaren.Jeg lurer på om disse har blitt litt dårlig behandla eventuelt, av Røed-familien?Hu var kanskje fattig da, siden hu ikke konfirmerte seg før hu var 22?Hvis dere klarer å finne ut noe om dette, så hadde det vært veldig artig, siden dette er min farfars oldeforeldre, og mine tipp-tipp-oldeforeldre da.Så på forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.Erik Ribsskog
-
Det her er mormora til Helga, (og Asbjørn), Dørumsgaard. Så min tipp-tipp-oldefar, blir det vel, het Peder Christensen, fra Fladeby, i Enebakk
PS.
Den første kirkeboka jeg fant hun tippoldemora mi, Karen Pedersen Fladeby i, var visst noe med vaksinering.
Men hun var også døpt.
Og klokkeren og presten hadde hver sin bok.
Så kan vi se hvordan de skriver.
Det her er klokkeren:
Og det her er fra ‘ministralboka’, (jeg regner med at det betyr at det er presten sin bok):
Legg merke til at presten skriver ikke Christensen, men Xtensen, eller noe.
Det har jeg lest at de også gjorde for Christiana, i Norge, i gamle dager, at de skrev Xiania, eller noe.
Så det var litt artig.
Men men.
Og kona het visst Helene Eriksdatter, eller Erichsdatter, kanskje klokkeren skrev?
Jeg går for Eriksdatter jeg, siden jeg heter Erik.
Det får man håpe at er i orden.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min mormors morfar, var den kjente generalen, Anders Gjedde Nyholm. Han var gift med Mary Fog. Hennes far, (min tipp-tipp-oldefar), var også general
http://runeberg.org/dbl/5/0227.html
PS.
Like etter at jeg var ferdig med militæret, i infanteriet, og fått frostskade på øret, på vinterøvelse osv., i 1993.
Så var jeg på et middagsselskap, hos min mor, på Nøtterøy.
Og da skrøyt jeg litt av at infanteriet hadde vært tøft for en tynn gutt som meg, (jeg hadde jo bodd alene siden jeg var ni år, og trøstespiste vel en god del mer enn jeg spiste sunt).
Men men.
Men da var det en dame der, fra Danmark, som var venninne av min mormor, som sa at noen i slekta hennes, hadde vært på Grønland, i noe militære, eller noe, og gått lange skiturer der, og de skrøt ikke.
Så jeg lurer på om hun, den vel litt strenge venninnen av min mormor, kan ha vært en Fog?
Hvem vet.
Det skulle ikke forrundre meg ihvertfall.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Fog var altså gift med Julie Fanny Holbøll, (min tipp-tipp-oldemor).
Hennes far, (altså min tipp-tipp-tipp-oldefar), var han som var på Grønland da.
Det var Carl Peter Holbøll.
Han studerte fugler osv., på Grønland, og fikk noen av de navngitt etter seg, først.
Her er mer om dette:
Carl Peter Holböll
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Peter Holböll (1795 – 1856) var en offiser i den danske marinen.
Holböll var inspektør for Nordgrønland 1825-1828, og senere inspektør for Sydgrønland (1828-1856). Da han hadde denne stillingen ble han interessert i naturhistorie. Han beskrev polarsisiken (Carduelis hornemanni), som han navnga for den danske botanikeren Jens Wilken Hornemann. En stund bar jaktfalken og gråstrupedykkeren hans navn. Omklassifisering satte nye krav til navngiving, dermed falt navnet hans bort.
Holböll var også botaniker og entomolog.
Arbeider [rediger]Ornithologiske Biddrag til den grønlandske Fauna. Naturhistorisk Tidsskrift 4: 361-457.(1843)
Referanser [rediger]Biografisk Appendiks til The Dictionary of American Bird Names, Revised Edition, av Ernest A. Choate, The Harvard Common Press, 1985.
Henriksen, K. L. 1926: [Holboll, C. P.] Ent. Meddel. 15(5) 195, Portr. -
Sånn, nå fikk jeg fylt ut alle boksene i det slektstreet. Og det i løpet av en dag. Ikke dårlig!
PS.
Jeg visste fra før, at jeg er 1/4 dansk.
Men nå fant jeg ut, at jeg også er 1/16 svensk, ser det ut til.
Men jeg får si jeg er norsk da.
For jeg er jo da 3/4 – 1/16 norsk.
Dvs. 12/16 – 1/16 norsk.
Dvs. at jeg er 11/16 norsk.
Og det er ganske mye.
Så da får jeg vel bare si at jeg er norsk.
Om man er 1/16 svensk, så er det vel ingen som bryr seg om det, i Norge?
Så da kan jeg vel bare si det, at jeg er norsk og kvart dansk.
Og at en tippoldefar er svensk, hvis jeg har lyst til å forklare veldig mye.
Pluss at faren min babla noe om, husker jeg, på begynnelsen av 80-tallet, om noe slekt fra Finnskogen.
Men det vet jeg ikke helt nøyaktig hvordan var.
Men det skulle ikke forrundre meg, om det var noe med hu Bergit Tovsdotter Mogan, mora til farmora mi Ågot, eventuelt.
Det er mulig.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg får ta for meg morfaren min sin familie da, Johannes Ribsskog.
Jeg må si det da, at Ribsskog-familien, som jeg er i, etter faren til Johannes.
De er vel noen slags flyktninger, vil jeg nesten si, fra Trøndelag.
Som først flytta til Romerike, og så til Vestfold.
Så min onkel Martin Ribsskog, og min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog.
De bor nå i Larvik.
Men de har ingen tilknytning til Larvik.
Annet enn at meg og søstra mi bodde i Larvik, med mora vår.
Fra 1973.
Så flytta bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, til Larviksdistriktet, (Nevlunghavn), rundt 1975 vel.
Så flytta onkel Martin til Larvik, rundt år 2000 vel.
Så flytta tante Ellen til Larvik, eller Stavern, rundt år 2006 vel.
Men i 1972, så hadde det aldri bodd noen Ribsskog-folk i Larvik, vil jeg si.
Så jeg og søstra mi, og mora vår, som er død.
Vi er de første Ribsskog-folka, som bodde i Larvik.
Så hva onkelen min og tanta mi gjør i Larvik nå, det skjønner ikke jeg så bra, egentlig.
Men det skjønner dem kanskje selv.
Det er mulig.
Og min mormor, hun var vel kanskje som en slags flyktning, fra Danmark.
Hun flytta ihvertfall ikke tilbake igjen til Danmark, da morfaren min døde.
Nei, da bodde hun heller i mange år, i ca. 25 år vel, alene i Norge, i Larviksdistriktet da.
Så sånn var det.
Og familien til farmora mi Ågot, de må vel best beskrives som noen gærne døler?
Fra Numedal, som for i skytteltrafikk, fram og tilbake, til og fra USA, og lot døtrene sine bli fosterbarn osv.
Men jeg har jo selv sett, hvordan denne USA-tendensen har hengt igjen, hos min far, Arne Mogan Olsen, som har vært lidenskapelig USA-patriot, omtrent hele livet, vil jeg si.
Så den delen av familien, de var nok minst like mye amerikanske, som norske, vil jeg si.
Hvis man så på huset til farmora mi og farfaren min, på Sand, så var det som å være i en amerikansk 50-talls film noen ganger.
Alt var perfekt rydda og det var alltid helt reint osv.
Og dem hadde mange biler og sånn, faren min og onklene mine, og dreiv alltid med masse artige ting da, og drakk cola og hørte på Elvis osv.
Så sånn var det.
Så de var nok som amerikanere, vil jeg si.
Det er mulig at han Tov Toeiet, ble registrert som amerikansk statsborger.
(For han hadde visst en farm i USA, i en del år.
Kanskje det var derfor han ble kalt Toeiet, siden han eide i to land?
Hvem vet.
Kanskje noe sånt).
Og det er mulig at hu Bergit Tovsdatter Mogan, ble født i USA, eller ble registrert som amerikansk statsborger.
Så det er mulig at vår familie har lov å bo i USA kanskje, pga. dette(?)
Det må jeg eventuelt sjekke opp nøyere.
Det regelverket har jeg ihvertfall ikke i hue.
Og jeg aner ikke om disse ble registrert som amerikanske statsborgere, eller ikke.
Så sånn var det.
Men den siste slekta, til farfaren min, Øivind Olsen, den ser vel ut til å være den mest normale, vil jeg si.
Dem var vel for det meste fra Holmsbu og Hurum da.
Og ihvertfall en bror av farfaren min, bor der enda, på Bergstø, som er like ovenfor Arnestø, som lå nede ved fjorden da, like ved det fjellet, som Bergstø ligger på da.
Så sånn var det.
Men det er jo ens farfars linje, som er ens hovedlinjen liksom, vil jeg si.
Så da er den viktigst, vil jeg si.
Så det er bra at dem kanskje virker mest normale da.
Med untak av faren min og onklene mine.
Dem ble vel kanskje mer påvirka av slekta til farmora mi.
De ‘gærne’ USA-dølene, fra Rollag i Numedal.
Hvem vet.
Det kan man lure på ihvertfall, mener jeg.
Men jeg vil ikke ha stolt på dem.
Dem prater alltid så høyt, sa kusina mi Susanne en gang, da vi var på Bergstø i Holmsbu, rundt år 2001 vel, i en begravelse for en grandonkel av meg der da, en av brødrene til Øivind, farfaren min.
Så hvis dem alltid prater høyt, hva kan det komme av da.
Det veit jeg ikke.
Hun prata nok litt kryptisk da, hu Susanne.
Det vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Men en liten ‘advarings’ mot faren min, (som lot meg bo alene, fra jeg var ni år), og brødrene hans, Runar og Håkon.
Dem er nok litt som noen gærne cowboyer osv., vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Og onkel Martin, han er som en slavedriver, det lærte jeg i 2005.
Onkel Martin har jeg ikke hatt så mye med å gjøre, i livet mitt, for han har for det meste bodd i f.eks. Ås, som er et stykke unna Vestfold.
Og han var en attpåklatt, så han var en ungdom, da jeg og søstra mi vokste opp, så han hadde ikke egne unger da, så det var ikke sånn at mora mi og onkel Martin, var på like fot, og vi ble kjent med han sånn.
Nei, Martin var nesten som sønnen til mora vår.
Han fikk sjokolademelk osv., husker jeg, i 1973, på Østre Halsen, av mora vår.
For da var vel Martin vel bare i midten eller begynnelsen av tenårene vel.
Så sånn var det.
Og tante Ellen, hun har bodd i Sveits, helt fram til 2006, så hun kjenner jeg heller ikke så godt.
Men jeg vil også advare mot de, men de kjenner jeg ikke så godt, egentlig.
Men de virker kanskje litt skumle, når man tenker nærmere etter.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Christell (Humblen), har forresten også noe sånn USA-slekt.
Jeg mener jeg leste på nettet, at hu hadde slektninger som var med Titanic, men som ikke døde.
Så kanskje ‘Haldis-huset’ i Havnehagen, var et USA-hus?
Også bodde jeg i Norge-huset, i Leirfaret?
Hvem vet.
Noe rart var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
PS 4.
Nei, han reiste visst på 3. klasse, og døde han Humblen, som reiste med Titanic:
http://www.titanic-titanic.com/adolf_mathias_nicolai_olsen_humblen.shtml
PS 5.
Men her er det ihvertfall noen Humblen-folk, som er fans av USA:
-
Her fant jeg mora til farfaren min Øivind, Ingeborg Olsen. Hu var fra Svelvik gitt. Det var ikke så langt unna Berger
PS.
Ole Olasen, eller noe, het visst han skomakeren, som visstnok var fra Sverige.
Navnet på mormora til Øivind, det var visst litt vanskelig å tyde.
Men noe med Randi, Ragnhild, eller noe sånt?
Og et etternavn på R også.
Jeg får prøve å lete mer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Mormora til farfaren min, het visst Randi Kittilsdatter, fra Nesbygda, og morfaren Olof Olson fra Sverige, bosatt i Svelvik da.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og faren til mormora, (til Øivind), het Kittil Aslesen.
Og faren til morfaren, (til Øivind), het Olof Nilson, (fra Sverige da, som man vel kan se).
Så sånn var det.
Så vi får se om jeg klarer å finne ut mer og.
Vi får se.
PS 5.
Her var det enklere å se:
Ungk. Skom. Olof Olsson
og
Pige Randi Kittilsdt.
Noe sånt.
Det er bra at klokkeren kunne skrive litt tydelig ihvertfall.
Ikke dårlig.
Hvem nå det var, i 1861.
Dette var vel helt i begynnelsen av at det ble skrevet kirkebøker i Strømm/Svelvik.
Jeg får se om jeg finner mer om det.
Vi får se.
PS 6.
Eller, det har vel vært kirkesogn der, i en del år før sikkert.
Det er bare at de har rota bort kirkebøkene, fra før 1861, eller noe.
Noe sånt.
Her er mer om Strømm:
Strømm er en tidligere kommune i Vestfold fylke.
I 1837 var Strømm et annekssogn til Hurum prestegjeld. Men siden Strømm var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense (Strømm tilhørte Vestfold, mens Hurum hovedsogn lå i Buskerud) måtte det opprettes som et eget formannskapsdistrikt. (For samme problem se også Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal og Åseral – samt Hemne.)
Ladestedet Svelvik ble opprettet i 1845, og det ble adskilt fra Strømm som et eget formannskapsdistrikt. Disse to kommunene ble imidlertid igjen slått sammen til én 1. januar 1964.
I 1845 hadde Strømm 794 innbyggere (mot ladestedet Svelviks 1 201 innbyggere). Ved sammenslåingen i 1964 hadde Strømm 2 618 innbyggere.
Frem til 1918 ble kommunenavnet alltid skrevet i bestemt form (Strømmen), men etter dette i ubestemt form (Strømm). Strømm sogn skiftet navn til Svelvik sogn i 1977.
