PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda meg om dette:
Stikkord: Slektsforskning
-
Mer fra Facebook
Mer om min 5 x tipp-oldefar Diderik Galtrup og min 4 x tipp-oldefar Anders Gjedde. (Fra København 20. februar 1922)
PS.Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)PS 2.Det står på det øverste skjermbildet.
At min 4 x tipp-oldefar Anders Gjedde, ikke var i slekt, med den kjente Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar (i India).
Men Ove Gjedde var fra Skåne.
Og Skåne ble invadert av Sverige.
Og svenskene brøt deretter en avtale (etter at Skåne ble svensk).
Og de arresterte Ove Gjedde.
Og Ove Gjedde ble da med i en fange-utveksling.
Og så sendt over til Danmark.
Så det er mulig, at Gjedde-slekten kan ha fått noen mindre ‘erstatnings-eiendommer’, i Danmark, etter dette.
(For alt hva jeg vet).
Og at de da har ligget litt lavt (i noen århundrer).
(For så å dukke opp igjen i Hobro-traktene, da.
For å si det sånn).Det kan jo ha skjedd, det og.(Må man vel si.
Selv om navnet ‘Ove’ ikke brukes, av min mormors Gjedde-slekt.
Så det kan være, at det er snakk om forskjellige slekter.
Hm).
Og det finnes også en Gjedde/Gedde-slekt #2.
(Som man blant annet har oppkalt gater i Fredrikstad etter.
For å si det sånn).Og disse var visst adelige, gjennom ei ved navn Charlotte von Geideren, av kurlandsk adel.
(Noe sånt).
Men jeg har ikke klart å spore mine Gjedde/Gedde-forfedre, lenger tilbake, enn til Anders Gjedde (min 4 x tipp-oldefar, som er nevnt i artikkelen overfor).
Selv om jeg har hatt slektsforskning som hobby, siden 2009 (da min danskfødte mormor døde).
Og min mormor sa, at Anders Gjedde sitt barnebarn (hennes oldemor) Maren Gjedde, var av fin, gammel adel, som kom nordover, lenge før Løvenskiold og de andre tyske.
Så jeg vet ikke om min mormor kan ha ment, at Gjedde var gotere (eller hunere).
(Eller om hu har blanda de med Løvenbalk.
Som hu også var etterkommer etter.For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Dansk Wikipedia nevner to Giedde/Gjedde/Gedde-slekter.
Nemlig ‘Trankebar-slekten’ og ‘Fredrikstad-slekten’.
Men min mormors Gjedde-slekt (‘Højris-slekten’) nevnes ikke her.
Selv om ‘Højris-slekten’ hadde folk som Didrik Galtrup Gjedde (som jo eide slottet/herregården Højris).
Og Didrik Galtrup Gjedde hadde et barnebarn (min tippoldefar) ved navn Anders Gjedde Nyholm, som var forsvarssjef (Chef for Generalkommandoen).
Og hans storebror Didrik Galtrup Gjedde Nyholm var medlem av Folkedomstolen i Haag (som han også fikk opprettet, kan det virke som, ettersom at skrev en bok (på fransk) om en verdensdomstol).
Så Wikipedia kunne kanskje ha skrevet om min mormors Gjedde-slekt også.
Selv om de dukket opp, som noen slags troll i esker (må man vel si) på Mors, på 1700/1800-tallet.
(For å si det sånn).
Og det sies at de var fra Hobro (på Jylland).
Men å finne de i Hobro, er ikke så lett.
(Vil jeg si).
Selv om jeg ikke har gitt opp helt.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.Her er mer om dette:
https://da.wikipedia.org/wiki/GieddePS 5.
Noe som kan tyde på, at ‘Højris-Gjedde’ var/er hunere.
Det var noe min mor sa, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.
(Hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
Da kom det plutselig en fremmed (og litt fleskete) dame, på besøk.
Og så sa min mor til meg (mens hu dama var der) at det var en som het Atilla, som hadde fått så mange etterkommere.
(Min mor okka seg liksom, da.
For å si det sånn).
Så det var tydeligvis et eller annet med hunerne/’mongoene’, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.Både ‘Trankebar-Gjedde’ og ‘Fredrikstad-Gjedde’ har visst dødd ut (på sverd-siden) men min tipptippoldemor Maren Nyholm f. Gjedde hadde en lillebror, ved navn Anders Gjedde, og hans etterkommere lever visst fortsatt:
PS 7.Det er mulig at etterkommerne etter min tipptippoldemor Maren Nyholm f. Gjedde sin lillebror Anders, er litt sure på meg.
For det var jo sånn, at jeg fikk en bursdaggave (muligens fordi at jeg hadde kommet inn på universitet i England) av min mormor Ingeborg, sommeren 2004.
(En bursdaggave som ligger sammen med mine HV-ting osv., hos City Self-Storage.
I en bod de later som at de ikke finner på data-en.
Etter at jeg flytta tilbake til Norge (i 2014) etter ti år i England.
For å si det sånn).
Og den bursdagsgaven, var et sølvøl-kurs (fra 1700/1800-tallet) som det stod inngravert: ‘Gedde’ på (viste min mormor meg).
Og oppi sølvøl-kruset, så lå det, et svart/hvitt-bilde (et postkort) av Højris.
(Husker jeg).
Og min mormor sa, at jeg burde dra og se på Højris, en gang.
(Var det vel).
Så dette er kanskje ting, som de etter Anders Gjedde, skulle ønske, at de eide.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.Det her er visst min mors fem-menning (eller noe i den duren) Birthe f. Gjedde:
PS 9.Didrik Johannes Galtrup Gjedde sin kone (Anna Margrethe Gjedde f. Mortensen) er visst også død:
Her står det noe om min tipptipptippoldemor Gertrud Gjedde f. Nyborg og min tipptipptippoldefar Diderik Galtrup Gjedde. (Fra Morsø Folkeblad 31. januar 1922)
PS.Her er mer om dette (fra Morsø Folkeblad 1. februar 1922):
PS 2.Enda mer om dette (fra Morsø Folkeblad 2. februar 1922):
https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3A956a4fc3-39e9-4b60-99bd-2170c46457f8/query/gjedde%20folkebladPS 4.
Pay-familien (som måtte selge Højriis på tvangsauksjon) var visst norske.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.Her er mer om dette:
https://sveaas.net/getperson.php?personID=I148542&tree=tree1&sitever=standardPS 6.
Enda mer om dette:
PS 7.Han Steensen-Leth, som eide Højriis etter min tipptipptippoldefar Diderik Galtrup Gjedde (og som visst solgte Højriis til Pay, for en drøy million).Han var gift med min tipptippoldemor Maren Gjedde sin lillesøster Petra.
Og de fikk en datter (min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm sin kusine).
Og hu fikk en sønn (Jørgen Castenskiold).
(Som da var min oldemor Karen Margrethe Nyholm sin tremenning.For å si det sånn).Og han ble gift med prinsesse Dagmar av Danmark.
(Selv om dette nok var en annen prinsesse Dagmar, en hu som ble russisk keiserinne (og mor til den siste tsar, Nikolai II).
For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.Da jeg dreiv med slektsforskning om dette, i forfjor, så fikk jeg svar av Martha og Krompen sin firemenning Jeanette Rocatis Børstrøm Bitsch (som er min seksmenning, siden at vi begge er direkte etterkommere av Gertrud Gjedde f. Nyborg og Didrik Galtrup Gjedde):
Min tipptippoldefar Ludolph Erasmi Fog (som muligens var far til den russiske tsar Nikolai II) skrev visst også dikt (i tillegg til at han var dansk topp-general/forsvarssjef, blant annet). Fra Christianssandsposten 11. juli 1845
PS.Min tipptippoldfar Ludolph Erasmi Fog var gift med Julie Fanny Holbøll (min tipptippoldemor) som var datter av Carl Petter Holbøll (min tipptipptippoldefar) som var inspektør for Grønland (fra Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende 17. september 1853):
PS 2.Min tipptippoldemor (Julie) Fanny Fog f. Holbøll ville visst ikke leve mer, etter at min tipptippoldefar, Ludolph Erasmi Fog, døde (fra Ribe Stifts-Tidende 23. februar 1897):
Min tipptippoldefar Ludolph Erasmi Fog hadde visst en russisk orden (i tillegg til Dannebrog-ordenen, som det gikk tolv av på dusinet liksom, i min mormors slekt, må man vel si). Fra Fyens Stiftstidende 20. september 1882
PS.Jeg har blogget en del om, at min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, var Chef for Generalkommandoen (en slags forsvarssjef) i Danmark.
Men at hans svigerfar (min tipptippoldefar) Ludolph Erasmi Fog (som var direkte etterkommer av den kongelige/adelige slekten Løvenbalk) var Chef for Generalstaben (mer eller mindre den samme jobben, bare at de byttet tittel osv., en periode).
Det var nytt for meg.
Så jeg er visst direkte etterkommer av to danske forsvarssjefer.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.Min tipptippoldefar ble visst sendt til Russland et par ganger, i forbindelse med sin jobb, for det danske militæret:
PS 4.Storfyrsttronfølgeren som er nevnt Wikipedia-artikkelen, i PS-et overfor.
(Og som min tipptippoldefar var attache hos.
Som det vel heter).
Det kan muligens ha vært storfyrst/tronfølger Aleksander, som var gift med prinsesse Dagmar av Danmark.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.Da er det kanskje en liten sjanse for.
At det var min tipptippoldefar, som var far, til tsar Nikolai II, som ble drept (sammen med sin familie) av kommunistene, under den russiske revolusjonen.
(Min yngre halvbror heter jo Axel Nicolai Johannes Thomassen.
For å si det sånn).Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.Så min tippoldemor Mary Eva Carla Nyholm f. Fog.
(Som jeg fant graven til, da jeg måtte leve som flaskesamler i København.
Våren/sommeren 2015).
Hu var muligens halvsøster, av tsar Nikolai II, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.Enda mer om dette:
PS 9.Som jeg har blogget om tidligere.
Så var Fog også etterkommere, av folk som Cesar, Karl den store, Odin, Kleopatra, Gange-Rolv, Wilhelm erobreren, osv.(Gjennom Løvenbalk.
For å si det sånn).Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
Min tippoldefars storebror jobbet for britene i Egypt. (Fra Aalborg Amtstidende 20. juni 1923)
PS.Siden at Didrik Nyholm ikke fikk noen etterkommere.
Så var det min mormor Ingeborg, som endte opp, med (en del av) tingene hans.
Og våren/sommeren 1989 (var det vel).
Så var det sånn, at min lillesøster Pia, hadde besøkt min mormor, i Stavern (hvor hu bodde på den tida).
Og så hadde hu med Didrik Nyholm sine memoarer (blant annet) til meg.
Og det var vel en slags gave, sånn som jeg forstod det.
(Hvis ikke Pia drev med noe slags hemmelighets-kremmeri.
Og at Ingeborg mente at jeg skulle skrive dette manuset inn på maskin (som jeg gjorde med min morfars bok: ‘Mannen i skogen’, noen år tidligere).
Men jeg tolket Pia sånn, at dette var en gave som jeg fikk.
Muligens fordi at jeg hadde kommet inn på NHI (i Oslo) eller noe lignende.Noe sånt).
Og det stod noe om Egypt, i papirene etter Didrik Nyholm (det var kanskje snakk om 100 ark, eller noe lignende) husker jeg.
Og jeg måtte nok ha brukt, mange uker/måneder, på å skjønne hva det stod, på disse arkene.
(For Didrik Nyholm hadde en veldig sirlig håndskrift.
Og dette var jo skrevet på (gammeldags) dansk.For å si det sånn).
Men jeg lot disse papirene ligge, i en skuff jeg hadde, i stue-reolen, hos min farmor (hvor jeg bodde våren/sommeren 1989, for min far hadde solgt leiligheten ‘min’, på Bergeråsen).
Og jeg trodde at disse papirene lå trygt der.
Men et par år seinere (kan det vel ha vært) så sa min far, at bestemor Ingeborg ønsket, å få disse papirene tilbake.
(Dette var en gang jeg var på helge/ferie-besøk på Roksvold/Sand.
Jeg er eldste sønn av eldste sønn, så jeg var en slags gromgutt der, og kunne bruke min farmors hus (Roksvold) nesten som en hytte (på første halvdel av 90-tallet).For å si det sånn).
Så det var jo litt frekt (av bestemor Ingeborg) må man vel si.
At hu skulle ta tilbake en gave.
Men det er mulig, at det var noe Pia ikke hadde fortalte meg, rundt dette.Men ihvertfall så burde jeg ha fått tilbake disse papirene, da min mormor døde (i 2009).
(Synes jeg).
Men jeg har fortsatt ikke fått min arv, etter min mormor.
(Selv om hu bodde i uskifte, etter min morfar, som døde i 1985.
Og min mor døde i 1999 (uten å ha fått all sin arv, etter sine foreldre, for å si det sånn)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Danskene har også noe lignende av ‘Bokhylla’. Og der står det om min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm. (Fra Middelfart Avis 14. juni 1882)
PS.Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)PS 2.Nå er skriften overfor litt vanskelig å lese.
Men nekrologen nevner ikke, at min tipptippoldefar jobbet for (og bodde hos) Rosenkrantz, i sin ungdom.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.Som jeg har blogget om tidligere, så fortalte min mormor (på midten av 80-tallet) om L. C. Nyholm.
Og det var sånn (sa min mormor) at den eldste sønnen (Didrik Galtrup Gjedde Nyholm) måtte være som en far, som sine elleve yngre søsken.
Og det var visst sånn, at L. C. Nyholm ønsket å oppdra sine avkom selv.
Men så måtte han være folketingsmann for Aalborg (og Venstre).
Og det var visst fordi (står det overfor) at han måtte forsvare sine særegne synspunkter i befestnings-saken.
Og hva som var særegent, det forklares ikke.
Men dette går tilbake til Danevirke, som var et kjempestort festningsverk, som forsvarte Danmark/Norden, mot tyskerne osv., i mange hundre år.
Og når den skansen tilslutt falt.
Så måtte de bygge noe nytt.
Og så bygget de Dybbøl skanser.
Og de skansene var ikke så gode, for kun kruttet fikk betong/mur-rom.
Soldatene fikk kun treverk, å gjemme seg bak/under.
Så de ble skutt i fillebiter, av tyskerne.
(Dette leste jeg om, i en bok, på hoved-biblioteket i København.
På den tida, som jeg måtte jobbe som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).
Siden at jeg ikke fikk dansk personnummer (og dermed bank-konto og sosial-støtte) av ‘dansk NAV’).
Men hva det var, som min tipptippoldefar hadde, av særegne synspunkter.Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Om dette med treverk-skanser (for soldatene) var min tipptippoldefar sin ide, eller ikke.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.Her var det muligens lettere å lese (fra Kolding Folkeblad 10. juni 1882):
https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3Ac6ac6162-56be-453d-a286-a24f6e400b6e/query/%22maren%20gjedde%22PS 6.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)PS 7.
(Samme link som overfor)PS 8.
(Samme link som overfor)PS 9.Nå har jeg prøvd å skrive artikkelen med ‘vanlig’ skrift:
‘Folkethingsmand L. C. Nyholm.Om afdøde Godsejer, hofjægermester Nyholm, Aalborgkredsens Repræsentant, skriver ‘Aalb. Stiftst.’: Lauritz Christian Nyholm var født i Nykøbing på Morsø den 27. august 1825. Hans Fader døde tidligt og Moderen sad med flere smaa Børn i trange kaar. Nyholm maatte derfor begynde sin Livsbane som Skriverdreng på Thisted Amtsstue.
Flere bleve imidlertid snart opmærkssomme paa den opvakte og lærelystne Dreng, og nogle Velyndere hjalp ham til et Ophold i Kjøbenhavn for at sette han i Stand til at tage dansk juridisk Examen.
I Stedet for dette gjorde han imidlertid det navnlig i den Tid næsten utrolige kunststykke, at han under store Savn og ved energisk Flid naaede til at blive høiskoleofficer, først Artilleri- og derefter Ingeniørofficer.
Endnu i hans seneste Aar stod det for ham som et av hans Livs kjæreste Minder, hvorledes han efter at være kommen saa vidt under et Besøg i sin Fødeby blev hædret af sine Bysbørn med et Festmaaltid, tillige den sidste Glæde, hans gamle Moder opplevde.
Efter at være bleven Ingeniør blev Nyholm ansat ved Vejvæsenet, og har i denne Stilling været med til at anlægge de fleste Chauseer i det nordlige Jylland.Den første By, han fik Bopæl i, var Aalborg, og mange ville endnu fra midt i halvtredserne kunne erindre ham herfra som den livsglade og energiske Mand, der Spredede Røre og Munterhed om sig, hvor han færdedes.
Samtidig med, at Nyholm ble forflyttet fra Aalborg, ægtede han Maren Gjedde, en Datter af en af hans tidligere Velgjørere, Justitsraad Gjedde af Høiriis og Glomstrup på Morsø, og med denne sin hustru kunde han i Aar efter 25 Aars lykkeligt Ægteskab have feiret sit Sølvbryllup.
Nyholms Virksomhetslyst tillod ham imidlertid ikke at nøjes med at opfylde sine Embedspligter; han arbeidede blandt andet ivrigt for sin Yndlingstanke i mange Aar, en havn ved Hirtshals eller et andet Sted på Jyllands Vestkyst, og foretog vidtløftige Reiser for at sætte sig ind i lignende Forhold andet Steds; saaledes opholdt han sig en Tid ved Suezkanalen.
I 1869 stillede Nyholm sig i Hjørring til Folkethinget og blev valgt paa et liberalt Mellomparti-standpunkt og repræsenterede denne kreds i 3 Aar.
Senere kjøpte han Bangsbo ved Frederikshavn, og dette i Forbindelse med en større Eiendom i Kjøbenhavn og Opdragelsen av hans 12 Bjørn optog aldeles hans Tid, og det var kun høist modstræbende, at han gav efter for de varme Opfordringer, han modtog om at stille sig i Aalborg den 24. Maj 1881.
Grunden til, at han dog gjorde det, var navnlig, at han som Militær nærede Anskuelser om Befæstnings-sagen, der betydeligt afvege fra de ellers af de sagkyndige forfægtede, og at han mente, da han Stod aldeles uafhængig, at have en Pligt til at komme frem med sine Meninger i denne Retning.
Som bekjendt blev Nyholm valgt saavel ved Valget i Maj f. A. imod kredsens tidligere Repræsentant, høiremanden Auditør Steffensen, som i Juli, da Høire opstillede en Kbm. Dyhr imod ham.
Nyholm var en ligefrem og folkelig Mand.
Der kunde til sine Tider ligesom hvile et vist Tungsind over ham; det var, som om han i sin Ungdom havde arbeidet alt for haardt, hvad ikke kunde undlade at efterlade sig Spor.
For ret at skatte hans trofaste og til Tider forunderligt barnlige Sind, skulde man som den, der skriver dette, have kjendt ham og holdt av ham Aarrætter igjennem, men selv for mere fremmede havde han med sin hjærtelige Opdtræden, forenet med ikke ubetydelig Lune, meget vindende.
Min slektning (seksmenning) Pernille Holbøll har visst fått sparken, som redaktør, for den danske avisen B. T.
PS.B. T. er visst en slags kopi av den østerrike-ungarske avisen: ‘Az Est’.
Og B. T. er en slags søster-avis av Berlingske Tidende.
Men det er ikke sånn at Berlingske Tidende har blitt til B. T.
(Som i Norge.Hvor Verdens Gang nå skrives: ‘VG’).Men man ville ha en mer lettlest/tabloid versjon av Berlingske Tidende.
Og så kalte man den nye avisen for B. T., da.
(Og den avisen har levd side om side med Berlingske Tidende (selv om min syvmenning har gjort det sånn, at B. T. nå kun finnes som nettavis).
For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.Her er mer om dette:
