PS.
Her er mer om dette:
PS.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, på slutten av 80-tallet.
At jeg fikk en gave (muligens fordi at jeg hadde kommet inn på NHI) av min danskfødte mormor Ingeborg (en gave som min lillesøster Pia drassa med seg (til Sand/Roksvold (hvor jeg en periode, våren/sommeren 1989, måtte bo hos min farmor)) etter et besøk, hos vår mormor, som på den tida bodde i Stavern).
Og dette var en del fotografier/postkort etter min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm.
Og det var Didrik Nyholm (min tippoldefar sin storebror, som døde barnløs) sine memoarer da (sånn som jeg husker det).
Og disse lot jeg ligge, i noen reol-skuffer, som jeg disponerte, i min farmors hus (fra høsten 1979, da jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, og jeg pleide å gå til min farmor (og de) etter skolen, hver dag, for å spise middag og være ‘stand-by’, i tilfelle de trengte noe hjelp, nede på min farfars trevare-fabrikk).
Men noen år seinere, så sa min far, at min mormor Ingeborg hadde bedt om, å få disse dokumentene tilbake.
Og dette hørte jeg ikke noe om, fra min mormor direkte.
Det veit jeg ikke.
Men papirene ble borte ihvertfall (fra den nevnte reol-skuffen).
(For å si det sånn).
Så det må man vel kalle, et slags ran.
(Og mange ting ble også borte, da min far solgte ‘min’ leilighet (hvor jeg måtte bo aleine under oppveksten) våren 1989.
Så det var sånn, at det var ran etter ran (må man vel si) på 80/90-tallet.
Og dette var før resten av tingene mine forsvant, fra City Self-Storage, noen år seinere.
Og det samme skjedde i England (i Leather Lane, i Liverpool sentrum) høsten 2011.
(I forbindelse med urettmessige utkastelser, osv.).
Og dette er på toppen, av masse arve-saker (blant annet etter min mormor, og noen grandonkler (og en ‘halv-tante’) på farssiden) hvor jeg også har blitt ranet).
For å si det sånn.
Og jeg måtte også rømme fra en del ting, på Løvås gård i Kvelde (hvor min mors yngre bror Martin og Grethe Ingebrigtsen bodde) sommeren 2005).
Og også da jeg flytta fra min mor i Larvik (til min far på Berger) høsten 1979.
Så var det en del ting, som jeg ikke fikk med meg.
For eksempel så fikk jeg visst en sølvskje, i dåpsgave, fra min grandtante Unse Heegaard f. Trock-Jansen, i Danmark.
Men jeg har aldri liksom eid den dåpsgave-sølvskjeen selv.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
Det var vel sånn, at min mormors Heegard-slekt, egentlig var skreddere (i København).
Og så fantes det en annen Heegaard-slekt, som egentlig var te-handlere (også i København).
Og en fra den andre Heegaard-slekten, dro visst til en dansk koloni i Vest-India (det vil si det Colombus trodde var India, nemlig Amerika).
Og der ble de visst blandet, med ei som var etterkommer av frigjorte neger-slaver (dette var vel ei som het Anna Heegaard (som gift) og som vel døde barnløs).
(Noe sånt).
Så disse overfor, kan muligens ha vært, fra en annen Heegaard-slekt, enn den min mormor var fra.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Dette kan forresten muligens være sønnen til min mors firemenning Erik John Clive Young.
(Noe sånt).
For han er registert på samme adresse, som foreldrene (til Erik John Clive Young).
Så det er vel enten broren eller sønnen.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Min mors slektning Christopher Mervyn Young, ble visst født i 1951.
For Christopher Young fra avis-artikkelen, var visst 40 år, i 1999.
(Står det).
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg blogga såvidt om hu Ellen (som visst var min grandtante, selv om hu døde lenge før jeg ble født) i 2018 (da jeg bodde i Trondheim):
PS 3.
Da jeg prata med min grandonkel Idar (som var den av min farfars søsken som levde lengst) på telefonen, da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Så spurte jeg han, en gang, om hvorfor min farfar og hans brødre, hadde forskjellige etternavn.
(Min farfars bror Gunnar, het Bergstø til etternavn (etter navnet på eiendommen, hvor de bodde).
Og det samme gjaldt broren Otto.
Men Idar het Sandersen til etternavn (etter sin oldefar, som het Sander Madsen).
Og min farfar het Olsen (etter sin farfar, som het Ole Martin Sandersen)).
Men Idar sa bare: ‘Fordi’ (eller noe lignende).
Så det er mulig, at Idar, ikke var den skarpeste kniven i skuffen, liksom.
Eller om han var sær/vanskelig.
Eller om dette kan ha vært noe, som Idar syntes, at det var tungt å snakke om (at det var noen konflikter/stridigheter, som lå bak dette, og som det ikke så lett å forklare om, på sparket).
Og da har nok lokalmiljøet blandet etternavnene.
(Det har jeg sett på ‘Bokhylla’, osv.
Så min farfar har nok blitt kalt både Øivind Bergstø, Øivind Sandersen og Øivind Olsen.
Og også Øivind Hansen (etter sin far, som het Hans Otto Olsen).
Og muligens også Øivind Arnestø/Arnestøen (etter det første huset/eiendommen dems, som brant ned).
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her står det skipsnavnet Frisco (fra Western Mail & South Wales News 15. februar 1934):
Da er det visst Bjarne Ribsskog (kan det virke som fra ‘Bokhylla’/Norsk Handels og Sjøfartstidende):
PS 4.
Her kan man se, at Frisco var eiet, av det rederiet (Olsen & Ugelstad) hvor min morfars fetter jobbet, fra 1919 til 1927 (ifølge avis-artikkelen i det øverste PS-et):
PS.
Min Bok 8 handler jo om den tida (våren/sommeren 2005) som jeg endte opp med å bo, på samme gård (Løvås gård i Kvelde) som Andrea, onkel Martin, Andrea sin mor Grethe, Andrea sin lillesøster Isa og Andrea sin lillebror Risto.
Og det var jo sånn.
(Som jeg har skrevet om i den boka).
At Andrea hadde en kjæreste på besøk, fra Østfold (hvor Andrea og de bodde, fram til noen måneder/år, etter at min mor døde, høsten 1999).
Og onkel Martin sa da: ‘Han elskeren til Andrea’ (husker jeg).
Onkel Martin (som er cirka 35 år eldre enn Andrea) virka nesten sjalu.
Og det var også sånn (noen uker etter dette igjen).
At Andrea (som nettopp hadde blitt konfirmert) stod på alle fire (med rumpa i været) foran TV-en (i stua dems) mens jeg lå på sofaen (og så på TV).
Så da lurte jeg på hva hu dreiv med (husker jeg).
Det var vel ikke så mye lesbisk over det.
(Må man vel si).
Men samtidig, så var det sånn, at Andrea var helt flatbrysta (mer eller mindre) på den tida hu konfirmerte seg.
(For hu og hennes lillesøster Isa, pleide å ligge og sole seg, oppå en trampoline (som stod midt på tunet) i bikini (en eller to ganger) den sommeren.
For å si det sånn).
Så sånn sett, så var Andrea kanskje en guttejente/tomboy.
Det er vel ikke så vanlig, at jentene ikke har begynt å få pupper, når de konfirmerer seg.
Men sånn var det med Andrea.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog