johncons

Stikkord: Slektsforskning

  • Mer om platesamlingen som min morfars fetter Arne Dørumsgaard solgte til Stavanger kommune for en krone



    https://www.aftenbladet.no/kultur/i/JJJRr8/frykter-platesamling-til-30-millioner-gaar-tapt (bak betalingsmur)

    PS.

    Her er mer om dette:




    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Enda mer om dette:




    (Samme link som overfor).

    PS 3.

    Og enda mer om dette:




    (Samme link som overfor).

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:



    (Samme link som overfor).
  • Som jeg har skrevet om i Min Bok 5, så har min yngre halvbror Axel muligens jobbet sammen med Breivik



    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS.

    Noen ganger lurer jeg også på, om det kan ha vært Axel, som har fått Breivik til å klikke.

    For det var sånn (på begynnelsen av 90-tallet osv.) at Axel noen ganger minnet meg om min tidligere uvenn Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen (husker jeg).

    Og han kunne være veldig irriterende (i klasserommet osv.).

    (På 70/80-tallet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Axel (og Breivik) har visst jobba for Telia:



  • Disse to maleriene (i rød ramme) er malt av min grandonkel Gunnar Bergstø




    https://www.vl.no/kultur/2022/03/20/kunstnere-forvandlet-kirka-til-en-kunstskatt/ (bak betalingsmur)

    PS.

    Her er mer om dette:



    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Når jeg ser døpefonten til Alberto Rostati, i PS-et overfor.

    Så lurer jeg på, om en skultpur, som min grandonkel Gunnar Bergstø og hans brødre hadde i hagen, kan ha vært laget av Alberto Rosati (som var min farfars brødre sin nabo).

    (Og ikke bare den hest/rytter-skulpturen (i vinduet til Gunnars atelier) som jeg har blogget om tidligere.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:



    https://johncons-blogg.net/2016/11/her-kan-man-se-dreggen-til-min-oldefar_3.html

    PS 4.

    Jeg var egentlig gromgutten, på Bergstø.

    For jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farfar Øivind.

    Og ingen av Øivind sine søsken hadde etterkommere (unntatt Øivinds bror Ragnar, men han fikk ‘bare’ ei datter, ved navn Marit, og hu var en gammel jomfru (uten etterkommere) på den aktuelle tida, og hu er død nå).

    Så jeg mener, at jeg skulle ha blitt valgt til bobestyrer.

    (Siden at min far frasa seg arv).

    Men tingretten i Drammen forbigikk meg.

    Og de tulla også mye, i årene før den siste grandonkelen (Idar Sandersen) døde.

    For jeg ville at Drammen tingrett skulle oppløse sameiet.

    (For jeg trengte penger til å etablere meg i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Og jeg trengte også penger, til å dra over til Oslo/Norge, for å snakke med Kripos (som var vrange, når jeg prøvde å anmelde saker til de, angående grunnen til at jeg måtte flykte fra Norge).

    For å si det sånn).

    Men Drammen tingrett (og Namsmannen i Hurum og Røyken, som de het da) nektet meg dette.

    Og når jeg ser at skulpturene til mine grandonkler, sannsynligvis var laget av en kjent kunstner (Alberto Rosati).

    Så lurer jeg på om jeg har blitt ranet, i mente, når det gjelder dette sameiet.

    For Runar endret på noen eiendoms-brøker (som var fast-sprikrede, ti år tidligere) sånn at jeg fikk mindre penger.

    Og han trakk fra en slags ‘dimmi-skatt’ (kunne det virke som) for han hadde prøvd å kontakte advokat (av noen ‘viss-vass-grunner’, må jeg si) og de advokat-pengene trakk han fra min andel (av en eller annen grunn).

    Og så skulle jeg hatt såkalt ‘løsøre’, for et visst beløpt, etter min grandonkel Otto Bergstø.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det har jeg ikke fått.

    Og min far frasa seg arv etter sine kunstner-onkler Gunnar og Otto Bergstø.

    Men da kan han vel ikke bare snu, når det gjelder den tredje grandonkelen (Idar Sandersen).

    (Skulle man vel tro).

    Og sin kusine (som døde barnløs) Marit Olsen.

    De var jo mer formuende (blant annet siden at de døde sist) enn Gunnar og Otto.

    Men etter Idar og Marit har jeg ikke fått noe arv i det hele tatt.

    Og Runar skylder meg også, for et hus, på Sand (som han arvet etter min farmor og farfar) hvor jeg hadde en slags bruksrett/hjemmel, siden at jeg hadde noen egne skuffer i stue-reolen der, og et eget skrivebord på kontoret (og en seng) og jeg kunne dra dit, selv når min farmor ikke var hjemme (hu forklarte meg (på 70/80-tallet) at nøkkelen lå under dørmatta, så jeg kunne dra dit når jeg ville).

    Og det huset har Runar solgt ut av slekta.

    (Eiendommen het Roksvold.

    Og der var jeg også var gromgutt (eller: ‘Eldste sønn av eldste sønn’, som min farmors yngre søster Ingeborg sa)).

    Så jeg har blitt ranet, i mente (på mange forskjellige måter) av min fars yngste bror Runar (og Drammen tingrett).

    (Må jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:



  • Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard sin bror Asbjørn Dørumsgaard/Dørumsgard sin dikting, ble visst til og med godkjent av nazistene under krigen (selv om han vel seinere ble kalt bolsjevik)



    https://no.wikipedia.org/wiki/Kultur-_og_folkeopplysningsdepartementet

    PS 2.

    Det er mulig at Kultur- og folkeopplysningsdepartementet sitt bibliotek, kun var for nazister.

    (Og at de hadde bøkene der, for å sjekke om det stod noe galt i dem (eller noe lignende).

    Hm).

    Og at vanlige folk ikke fikk lov til å lese, de bøkene som fantes der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Propagandaministeren (må man vel muligens kalle han) døde i en ulykke (sammen med sin kone) og han fikk da skryt for å ha opprettet biblioteket nevnt overfor (fra Lofotposten 27. oktober 1942):



    https://www.nb.no/items/c82c7bce0f5c94525253ba68d3c5f4a9?page=0&searchText=%22folkeopplysningsdepartementet%20sentralbibliotek%22~5

    PS 4.

    I sin siste tale så forbannet Lunde demokratiet, forfallet og jødiske seksualprofeter som underviste ungdommen i umoral (også fra Lofotposten 27. oktober 1942):



    (Samme link som overfor).
  • Den kjente kunstneren Henrik Sørensen sin sønn Sven Olof (som var en kamerat av min farfars ungkars-brødre) var visst som en norsk Elon Musk (før krigen) for han dreiv med raketter og satelitter osv., i Holmsbu/Støa. (Fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021)



    PS.

    Min grandonkel Gunnar, var kamerat/barndomsvenn, av Sven Oluf Sørensen.

    (Har jeg lest på ‘Bokhylla’).

    Og da Gunnar døde, så jobba jeg, som travel Rimi-butikksjef.

    Og min lillesøster Pia sa, at min far og de (som jeg har mer eller mindre hadde kutta ut, på grunn av min omsorgssvikt-sak, som jeg har prøvd å få tatt, med myndigheter og advokater osv., i 15-20 år nå).

    Pia sa, at min far og de, trengte hjelp med å bære Gunnar sin båre.

    Og da så jeg for meg, at det kun ville være 3-4 ‘trøttinger’ fra Olsen-slekten (og en prest) i Gunnar sin begravelse.

    (Og at disse sleit med å bære.
    For å si det sånn).

    Så derfor sa jeg (som vanlig) at jeg kunne stille opp.

    (Selv om jeg egentlig prøvde å kutte ut min far og de.

    Må jeg si).

    Men jeg hadde aldri kjørt på den sida av Drammensfjorden før.

    Og jeg tenkte at det var vel ikke så seriøst, hvis det bare var 3-4 folk, som skulle dukke opp der.

    Så jeg hadde ikke vaska bilen (må jeg innrømme).

    Og jeg (og Pia) kom fram i siste liten.

    Og jeg/vi gikk inn i kjerka (noen sekunder før presten begynte å prate) så så jeg, at kirken jo var stapp full.

    Og det var bare noen få ledige plasser der, bakerst i kirka (hvor Pia og jeg satt oss).

    Så det å kommunisere med min lillesøster Pia.

    Det er ikke så lett alltid.

    (Må jeg si).

    Og dette tullet til Pia, førte også til, at jeg det ble en scene der.

    (I kirken).

    For da presten var ferdig med å prate.

    Så gikk jeg bort til båra (som da min farmor Ågot ble begravet, året før).

    Men da sa min far, at jeg _ikke_ skulle bære.

    Så det ble jo som en slags scene (mer eller mindre).

    (Må man vel si).

    Men nå har jeg kontaktet Autismeforeningen osv., om min lillesøster Pia.

    For det er liksom alltid noe tull, hver gang, som jeg har noe med henne å gjøre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):



    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 4.

    Her kan man se at min grandonkel Gunnar og Sven Oluf Sørensen var kamerater (fra Røyken og Hurums Avis 15. juli 1993):



    https://www.nb.no/items/11e8f0e8a1d90b05be221298c93cf948?page=0&searchText=%22gunnar%20bergst%C3%B8%22

    PS 5.

    Min mor vokste opp i Nittedal, Stormarknes, Holmsbu og Klokkarstua.

    Og hu bodde som voksen lenge, i Larvik-området (etter skilsmissen fra min far).

    Men på midten av 90-tallet, så ville hu plutselig bo i Drøbak.

    Og så døde hu der (av kreft) på slutten av 90-tallet.

    Og da havna hu på Moss sykehus.

    (Enda hu/vi aldri hadde bodd i Moss/Østfold (eller Follo).

    For å si det sånn).

    Og da sa min lillesøster Pia, at hu hadde fått forklart veien (til krematoriet) av min mors yngre bror Martin.

    (For jeg jobba også på den tida (i 1999) som Rimi-butikksjef.

    Og det var ikke så lett å få tak i vikarer, på kort varsel.

    Så jeg lurte på om Pia kunne styre med min mors begravelse og det (siden av hu var arbeidsledig, på den tida).

    Selv om jeg er den eldste.

    For å si det sånn).

    Og da kjørte jeg til Moss (med mine yngre søsken Pia og Axel i bilen).

    Og Pia skulle forklare veien derfra.

    Men hu frøys plutselig.

    Og ble stum (som Hamsun ville ha sagt det).

    Og det endte med at jeg/vi kjørte rundt der (i Moss og omegn) i en halvtime (eller noe i den duren).

    Før jeg fikk en drosje (kan det ha vært min fars yngste bror Runar sin datter Heidi sin ektemann Steinar?) til å kjøre foran oss, til kirken/krematoriet.

    Så Pia og begravelser er en dårlig kombinasjon.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):



    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 7.

    Det var også noe tull i min farmors begravelse.

    For ingen hadde sagt til meg, at jeg skulle være med, å bære båra.

    Det sa de først til meg, når presten var ferdig med å prate.

    Og foran alle folka i kjerka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):



    Det var også noe tull, i ‘Ludder-Haldis’ (som jeg har begynt å kalle henne) sin sønn Jan sitt bryllup.

    (‘Ludder-Haldis’ var ei som min far flytta ned til (på Bergeråsen) noen år etter skilsmissen fra min mor.

    Og jeg ble da boende aleine, fra jeg var ni år gammel.

    For å si det sånn).

    Og Pia ville da, at jeg skulle bli med i bryllupet.

    (Selv om jeg aldri hadde bodd nede hos ‘ludder-folka’ (som min far og Pia).

    For å si det sånn).

    Og vel framme i Hallingdal.

    (På ei fjellstue.

    Langt oppe i en li).

    Så spurte plutselig Pia, om jeg hadde en skjorte/trøye, som hu kunne låne.

    Og da hadde jeg vel fått i meg en par halvlitere.

    Så jeg sa at det var greit.

    Men jeg hadde jo bare med meg en tennis-skjorte og en vanlig skjorte (som jeg brukte på lørdagen, når det var sermoni i kirka, osv.).

    Så (siden at min søster tulla, og ikke hadde tatt med seg klær).

    Så ble det til, at jeg måtte bruke den samme skjorta (en svart tennis-skjorte vel) både når jeg kjørte til Hallingdal (på fredagen).

    Og når jeg kjørte ned igjen (på søndagen).

    (Husker jeg).

    Siden at Pia hadde insistert på å få låne, den blå tennis-skjorta, som jeg egentlig hadde tenkt til å bruke, på søndagen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):



  • Fremtiden skrev en artikkel om mine kunstner-grandonkler Gunnar og Otto Bergstø (som min far var en av fire arvinger etter, men min far frasa seg arv etter disse (av en eller annen grunn) så jeg fikk halvparten av min fars arv, i 2006 og 2017 (etter mye tull med Drammen tingrett osv.)). Fra Fremtiden 17. mars 1984



    https://www.nb.no/items/20259b911f71630fcaffaf46203ac444?page=13&searchText=%22gunnar%20bergst%C3%B8%22~1

    PS.

    Her er mer om dette:




    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Enda mer om dette:




    (Samme link som overfor).

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så hadde min farfar Øivind en ‘haug’ av søsken.

    (Jeg lurer på om min farfar mente (rundt 1980) at de var så mange som 10-12 søsken (selv om han da muligens telte med noen fettere/kusiner og (eller om han telte med noen som ikke vokste opp)).

    Noe sånt).

    Og av disse søsknene.

    (Av Øivind sine søsken som vokste opp.

    Så husker jeg en del av navnene (etter å ha drevet med slektsforskning).

    Og det var Harriet, Gunnar, Otto, Idar, Hans Bjørn og Ragnar.

    Og jeg lurer på om det var ei Ingeborg og ei Randi og.

    Noe sånt).
    Og av disse, så fikk visst bare min farfar (som flytta bort) og Ragnar etterkommere.

    Min farfar fikk tre sønner (på Berger) med min farmor Ågot.

    Og Ragnar fikk ei datter (Marit) som døde barnløs (for noen få år siden).

    Så alle linjene etter min oldefar (Hans Otto Olsen) har dødd ut.

    Unntatt den linjen (etter min farfar) som jeg er i.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Min grandonkel Gunnar Bergstø nevner sin lærermester Henrik Sørensen overfor, og i 1939 så gjorde han plutselig Holmsbu/Støa til en slags base, for en pasifisitisk sammensvergelse (‘Skaugum-sammensvergelsen’) som skulle ende alle kriger (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):



    https://eavis.rha.no/titles/roykenhurumsavis/6111/publications/1155/pages/4 (bak betalingsmur)

    PS 5.

    Mer om problemene rundt denne arven:



    https://johncons.angelfire.com/opploesningavsameiesak.html

    PS 6.

    Mer om min grandonkel Gunnar Bergstø (fra Hurumposten 21. desember 1989):



    https://www.nb.no/items/4d714f1fb08b843ef2c078f8ba254214?page=1&searchText=bergst%C3%B8

    PS 7.

    Her jobber min grandonkel med et maleri som han forærte Holmsbu kirke (fra Fremtiden 31. juli 1954):



  • Gullek Spellemann var min farmor Ågot sin tippoldefar (Ågot sin farmor Anne Kristoffersdatter sin morfar)



    PS.

    Mer om min tipptipptippoldefar Gullek Spellemann (fra Langs Lågen 3/1986):



    https://www.nb.no/items/7edfb9f1cf8b5beac6adc34b5d83c8d4?page=5&searchText=%22gullek%20spellemann%22

    PS 2.

    Denne slåtten/springaren (‘Hostveiten’ aka. ‘Soparen’) er det visst min tipptipptippoldefar som har komponert:

  • Nå fant jeg mer om Øystein Andersen aka. ‘Korea-adoptivgutten til min fars kusine Reidun’, på Facebook



    https://www.facebook.com/groups/173258452763642/posts/622993647790118/

    PS 4.

    Øystein kjøper heller brukt, enn å dra på Ikea eller Jysk:



    Øystein skyr også Elkjøp, Power, Komplett, Bring og Postnord (kan det virke som):




    https://www.facebook.com/groups/308447882592508/posts/1580252528745364/

    PS 6.

    Som man kan se i PS-et overfor.

    Så er det sånn.

    At når Øystein ikke er på ‘hytta’/slekts-støen Ulvika.

    (På Sand, sør for Svelvik).

    Så bor Øystein nå på Skjetten.

    (Som hans (tidligere) kamerat/spilleautomat-firma-partner/kollega Glenn Hesler).

    Og tidligere i år, så var det vel sånn, at en farget nordmann, ble drept (rundt der Øystein bor) på Skjetten.

    Og jeg har lurt på om det kan ha vært Øystein.

    Men ingen media har publisert noe navn på drapsofferet.

    (Såvidt meg bekjent).

    Og jeg har også kikka en del på dødsannonsene, i Romerikes Blad.

    Men ingen av de dødsannonsene, har passet, på det nevnte drapsofferet (som vel var i 50-åra).

    (Selv om jeg må ta litt forbehold.

    Om at jeg kan ha oversett noe.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 7.

    Her er mer om dette:



    At Øystein har klart å spore opp sine biologiske foreldre, i Korea.

    Og så har han fått en biologisk nevø (eller noe lignende) på besøk (fra Seoul, for eksempel).

    Og så har nevøen kanskje klart å lage et hull, i en kontorstol (eller noe lignende).

    Og så har Øystein da klikka.

    Som han har for vane å noen ganger gjøre.

    (For eksempel sommeren 1991.

    Da jeg kom på ideen (inspirert av min yngre fetter Ove, som foreslo noe lignende, noen måneder/år tidligere) å dra på en kamerat-camping-tur til Gøteborg (i lag med Øystein, Glenn Hesler, Magne Winnem og Kjetil Holshagen).

    (På grunn av at det var så mye vold/fotball-opptøyer, i Brighton (hvor Øystein og jeg pleide å dra på språkreiser/ferier) sommeren før.

    For å si det sånn).

    Og da klikka Øystein hele veien, mellom Oslo/Lørenskog og Gøteborg.

    (Husker jeg).

    Fordi at jeg ikke hadde bestilt campingplass på forhånd (en vane jeg hadde fra min far (og hans yngste bror Runar) som ikke pleide å gjøre det, når vi skulle på campingferie (på 80-tallet, i/ved Stavern)).

    Og så har kanskje Øystein sin nevø sagt, at sånn klikker man ikke i Seoul.

    (Noe sånt).

    Og så har han klaska til Øystein.

    Og så har Øystein falt og slått huet, i en dørkarm (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5.

    Så bytta Rimi fruktleverandør til Norgesfrukt, på den tida jeg jobba som butikksjef der (fra 1998 til 2002).

    Og Norgesfrukt var (av en eller annen grunn) ekstremt negative mot meg (blant annet på et butikksjef-møte) da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus (noe jeg jobba som fra 2001 til 2002).

    (Må jeg si).

    Og nå fant jeg ut, at Øystein sin Tekken-kompis Gisle, jobba i Norgesfrukt, på den tida.

    (For å si det sånn).

    Hm.

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:



    https://web.archive.org/web/20011129084805/http://www.tekkenclub.com:80/

    PS 11.

    Enda mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):



    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 12.

    Når det gjelder det i PS-et overfor.

    Så var jo Rimi Langhus kanskje Norges minst ‘A4’ Rimi-butikk.

    Den var liksom en butikk, for basket-spillere.
    (Må man vel nesten si).

    For det var for lite salgsareal der.

    Så man hadde (en tid før jeg begynte der) begynt å selge varer, fra topp/lager-hylla (etter å ha bytta ut den, med en slags hylle, som skrådde litt oppover muligens).

    (Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).

    Og det var bare forbokstaven.

    De hadde også hivd inn Rimi sitt mellomsortiment der.

    Selv om det var for lite plass, til grunnsortimentet.

    (Må man vel si).

    Og butikken var av samme grunn fritatt for aktiviteter.

    For det var så trangt og jævlig der.

    (For å si det sånn).

    Så det var kanskje lurt, å legge opp frukta, sånn som assistent Sølvi Berget gjorde.

    At hu la opp varerne, i full fart (uten å gjøre så mye flid) før butikken åpna.

    For det var veldig trangt der.

    Så når jeg ansatte Sølvi sin sønn Trond (som da var 16/17) til å rydde hyller (på fredager).

    Så ble det etterhvert til, at han istedet satt seg, nede på spiserommet.

    (Og så kom han opp i butikken, hvis flaskebordet ble fullt (eller hvis det var tipping).

    For eksempel).

    For det var kanskje sånn, at kundene ville ha syntes, at det var trangt/ekkelt, å handle der.

    Hvis det hadde stått en tenåringsgutt der, og rydda/’shina’ hyller.

    (Noe vel distriktsjefen vår (Anne Kathrine Skodvin) gikk inn for.

    Men hu glemte vel da, at butikken var alt for liten.

    Sånn at man kunne lure på, hva som hadde skjedd der.

    Man kunne kanskje ha ønsket, å ha vært flue på veggen der, når de ble bestemt, at de skulle ha Rimi sitt nest største sortiment (mellomsortimentet) der.

    Da jobba ikke jeg der.

    Så jeg vet ikke akkurat hva som ble bestemt av hvem.

    For å si det sånn.

    Men for å forklare mer om dette tullet/surret.

    Så kan man kanskje forklare om hvordan Lidl gjorde det, når de etablerte seg i Norge, noen år seinere.

    De bygde mange helt like bygg, og heiv det samme sortimentet inn i alle byggene.

    Men for å forklare Rimi Langhus.

    Så ville det blitt som at Lidl bygde et bygg, som var mindre en halvparten så stort, som de andre.

    Og at de likevel skulle ha like mange vare-slag der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så er det sånn at Øystein (i tillegg til å drive mye med Tekken/Street Fighter-spilling/automater) også er en slags ond rollespill-gnom (eller noe lignende).

    Etter en hendelse, sommeren 1993.

    (Som jeg har blogget om mange ganger tidligere).

    Så har jeg ikke ønsket å ha noe mer med Øystein å gjøre.

    For han dukket plutselig opp på døra mi/vår, på Ungbo Skansen Terrasse.

    Og så oppførte han seg (på ‘drama-queen-vis’) som om jeg hadde drept noen (selv om jeg selvfølgelig ikke hadde gjort noe sånt) foran min lillesøster Pia (som nettopp hadde flytta inn hos meg, noe jeg lot henne gjøre, siden at hu var hjemløs (på den tida) og ellers ville risikert å ende opp på Plata, eller noe lignende).

    Før Øystein stakk derfra igjen, like raskt som han hadde dukket opp.

    Og Øystein og jeg hadde jo pleid å dra på språkreiser/ferier sammen, osv., (etter at jeg (uten at jeg hadde så mye valg, må jeg si) ble kjent med han (gjennom Kjetil Holshagn og min far) høsten 1986).

    Så jeg ble litt satt ut av det Øystein sa (at han ikke ville ha noe mer med meg å gjøre mer).

    Så jeg fikk ikke fram så mye (etter at Øystein stakk).

    Men min lillesøster Pia var vel ikke noe særlig knyttet til Øystein (Pia bodde jo nede hos ‘Haldis-flokken’, mens jeg ble tvunget til å bo for meg selv (av min far) fra 1980).

    Men Pia sa heller ikke noe.

    Men hu ble kalt: ‘Hønsehjerne’ av min yngre fetter Ove, på første halvdel av 80-tallet (en gang) husker jeg.

    Og hu er kanskje litt sånn åndssvak, sinnsvak eller følelses-styrt.

    Så Pia har kanskje blitt programet av Øystein, til å tro, at jeg har drept noen, liksom.

    Og så har hu kanskje begynt å tiske.

    (Noe hu alltid gjør, må jeg si.

    Hu har tisket om Haldis sin sønn Viggo til meg, om sin samboer Negib, om Haldis sin datter Christell, vår far, min fars yngre bror Håkon, om Øystein og om Øystein sin bekjente ‘Psycho’.

    Det finnes vel knapt noen, som min lillesøster Pia ikke har tiska om.

    Så hu har nok tiska om meg og.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så Pia har kanskje blitt programert av Øystein, til å ødelegge livet mitt, siden at Øystein (ved å ta det via rollespill først) har fått henne til å tror, at jeg er slem/skummel/farlig.

    (Noe sånt).

    Noe lignende så jeg i TV-programmet: ‘Big Bang Theory’ her om dagen.

    Noen nerder testet ut/spilte et ‘be ut-scenario’ per rollespill, før de ba ut ei pen blondine (Penny).

    (For å si det sånn).

    Og vi har muligens djeveldyrkere i slekta.

    (Min farmor nevnte en gang svarteboka.

    Noe jeg har kontakta prinsesse Märtha sin Engleskole om (da jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Om hu/de kunne høre med bestemor Ågot (som døde i 2001) om hvorfor hu nevnte svarteboka.

    Min farmor stammet visst (blant annet) fra ei ‘Spellemans-Ingeborg’, fra Spellemanshaugen, i Flesberg.

    Og de kan kanskje ha vært tatere/djeveldyrkere.

    Og Ingeborg, det navnet hadde Ågot sin lillesøster.

    Og hu var mora til Reidun, som i sin tid adopterte Øystein fra Korea.

    Så det er mulig at Ågot var den kristne.

    Og så var Ingeborg (og de etter henne) sånne ‘svartebok-folk’/djeveldyrkere (etter ‘Spellemanns-Ingeborg’ og dem) da.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.
    PS 14.

    Det var vel på andre halvdel av 80-tallet.

    At Øystein en gang nevnte.

    (Hjemme hos sine adoptiv-foreldre i Lørenskog).

    At han syntes at det hadde vært kult (eller ‘sjeft’ som Øystein sin kamerat Glenn Hesler retta det til, hvis noen sa ‘kult’).

    Å drive med rollespill, litt.

    (Og ikke bare spille Trivial Pursuit/sjakk/Axis and Allies eller ‘Svarte Jonas’ (som Øystein sa istedet for ‘Black Jack’).

    Og så forklarte Øystein.

    At når man spilte rollespill.

    Så var det sånn, at en gjeng (les: Pubertets-gutter) satt rundt et bord, i manger timer (eller muligens dager) med kun en uspisset blyant-stump, liksom.

    Og det syntes jeg, at hørtes ut, som noe, som ikke var så veldig kult/vestlig/80-talls/’jappe-aktig’.

    Så jeg meldte pass til dette rollespill-greiene.

    (Må jeg innrømme).

    For jeg syntes at dette hørtes litt klamt/tørt/svett/kjedelig/’ikke-vestlig’ ut, da.

    (For å si det sånn).

    Og Øystein kan muligens ha begynt å bære nag til meg, etter dette.

    (Siden at jeg ikke syntes at rollespill hørtes noe morsomt ut).

    Og så har han kanskje (i lag med andre) brukt ‘rollespill-scenarioer’, for å lage helvete for meg (i de etterfølgende årene) da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Øystein og Gisle er/var visst i samme Tekken-klubb (Øystein har for anledningen byttet ut ‘Michael Jackson-klærne’ med dress):



    Litt rart at det skjer ‘kjempe-surrealistiske/teatralske’ ting, der hvor Gisle har jobba (det vil si på Prix Postgirobygget og hos Norgesfrukt):



    PS 18.

    Her kan man se at jeg er eldst, av alle søskenbarna, på farssiden (fra Drammens Tidende 14. februar 2001):



    https://www.nb.no/items/3a395a6d6437bf3565f8b9c0591f1647?page=9&searchText=mogan

    PS 19.

    Spellemanns-Ingeborg var oldemora til Ingeborg Zachariassen f. Mogan (som var Øystein sin adoptivmor Reidun sin mor):



    PS 20.

    Anne Kristoffersdatter (som jeg nevner i ‘Min Bok’) var datter av Spellemanns-Ingeborg (fra ‘Min Bok’):