 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009
|
MyHeritage Notification <notify2@myheritage.com> |
Wed, Oct 14, 2009 at 12:10 PM | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Reply-To: eribsskog@gmail.com To: eribsskog@gmail.com | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
PS.
Men da jeg studerte i Sunderland, så ringte jeg på 60-årsdagen, til faren min.
Så det er altså fem år siden at jeg studerte i Sunderland, så jeg har bodd i Storbritannia, i over fem år. (Minus noen måneder som jeg jobba på gården til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005, men det kan man vel si var som at jeg dro på ferie, i noen måneder, fra England, så man kan si at jeg har bodd i England, siden september 2004, mener jeg, altså i fem år og en måned, da).
Så jeg kan søke om britisk statsborgerskap, hvis jeg vil det.
Men jeg kommer nok ikke til å søke om britisk statsborgerskap, fordi da mister jeg mitt norske.
Og jeg er bare i England, fordi jeg blir forfulgt i Norge, av noe ‘mafian’, som jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.
Men men.
Og i England, så har man ikke noen konstitusjon, altså en grunnlov.
Så i England, så har vel folk vel egentlig ikke noen rettigheter.
De bare tar det som det kommer, liksom.
Mens i Norge, så har vi en grunnlov da.
Så da vil jeg heller være norsk statsborger, og ha grunnlovsfestede rettigheter, enn å være britisk statsborger, hvor dette er mer vagt da.
Bare noe jeg kom på.
Men i 2004, så feira faren min på Grand Hotell i Drammen.
Da fikk jeg telefonnummeret til hotellrommet deres, av søstra mi.
Så svarte Haldis, og jeg prata med faren min da.
Så hørte jeg Haldis prate i bakgrunnen, og forklarte til noen, at jeg og faren min aldri hadde noen kontakt nesten, men så ringte jeg på 60-årsdagen, da.
Jeg vet ikke om hun mente at det var bra eller dårlig, det var vel Haldis som var mye av grunnen til at jeg og faren min hadde dårlig kontakt, siden de lot meg bo aleine siden jeg var ni år, på Bergeråsen.
Pluss at søstra mi og Christell fortalte meg, i Kristiansand, hvor vi var på bryllup, våren 1989, at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jenta, og det la også en sterk demper på forholdet mellom meg og faren min, så jeg bestemte meg da for å kutte ut faren min, noe jeg gjorde, må jeg vel si, selv om han og Haldis pleide å dukke opp hos søstra mi hver julaften, og jeg også pleide å ende opp hos dem noen julaftener, på 90-tallet, så må jeg si at jeg gradvis kutta ut faren min og Haldis, omtrent helt.
Jeg ga de ikke julegaver, og ringte ikke på bursdager, på slutten av 90-tallet, før i 2004 da, når jeg ringte på faren mins sekstiårsdag.
Men her må faren min og søstra mi bli enige om det misbruk-greiene som søstra mi tok opp i 1989, og jeg tok opp med faren min ifjor, for det er dem ikke enige om.
Og jeg har også anmeldt begge to til politiet, faren min for omsorgssvikt og søstra mi for medvirkning til seksuelt overgrep mot meg, da hun fikk ei venninne av seg, som het Heidi, til å ta meg på mine mest private steder, for å sjekke om jeg ble tent av hu Heidi, som var venninna til søstra mi, og som var tynn og nesten kunne passere som en transseksuell gutt da.
Så her har det være mye tull mot meg fra både faren min og søstra mi, så den kontakten jeg kommer til å ha med de, i fremtiden, den kommer nok til å være gjennom politiet, for det meste.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
