johncons

Stikkord: Snorre Skaug (Svelvik. Ordførersønn)

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

  • Min tidligere klasseforstander, (fra grunnkursåret, på handel og kontor, på Sande videregående), norsklærer Tor Samland, er visst død. Kondolerer

    PS.

    Tor Samland var en streng og myndig lærer, (må man vel si).

    Min tidligere klassekamerat, (det andre året, på handel og kontor), Jan-Ivar Lindseth, sa en gang, at Samland så ut som en gorilla, (eller om det var en ape), der han satt, bak kateteret, (mens han skuet ut over klasserommet, (fra side til side muligens), med et fast blikk og en krummet nakke).

    (For å si det sånn).

    Samland kunne komme med personangrep, mot enkeltelever, når som helst.

    (Foran hele klassen).

    Så det beste var kanskje å ignorere Samland, så godt man kunne.

    (For å si det sånn).

    Men Samland kunne også ha noe interessant på lager.

    For eksempel så mente han, at man kunne si veldig mye, om en jente/dame, basert på hva fornavnet hennes var.

    (Dette var en gang, (grunnkurs-året), mens vi tolket et dikt, av Einar Skjæraasen, (‘Hokken ska’n blonke tel’), hvor to tenåringsjenter, blir sammenlignet.

    Sånn som jeg husker det).

    Og Samland sitt forslag, til hvilken bok vi skulle lese, (det andre året på handel og kontor).

    ‘Lillelord’ av Johan Borgen.

    Det var en fascinerende/spennende bok, som ga mersmak.

    Så jeg begynte etter dette, å lese en del norske forfattere, (som Agnar Mykle og Knut Hamsun), i tida etter at jeg flytta til Oslo, for å studere, (høsten 1989).

    (Dette var bøker som jeg pleide å låne, på Hoved-Deichmann, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når det gjaldt at Samland kunne komme med personangrep, på enkeltelever.

    Så husker jeg spesielt en episode, (grunnkurs-året).

    Da var det sånn, at Kristin Sola, fiksa sveisen sin.

    (Hu satt og rufset/’stylet’, det blonde håret sitt.

    Mens hu bøyde seg framover.

    Før hu slengte hue bakover.

    Sånn at håret skulle legge seg akkurat riktig, da.

    For å si det sånn.

    80-tallet var liksom hårgelen og  hårfønerens tiår.

    Og våre idoler var artister som Limahl og Thompson Twins, osv.

    Og andre popstjerner, som man kunne se, blant annet på et britisk TV-program, som het ‘The Tube’.

    (Hvis man satt lenge nok oppe, (den ene gangen, på første halvdel av 80-tallet, som det programmet ble vist, på norsk eller svensk TV), liksom.

    Dette TV-programmet husker jeg at jeg en gang chattet med min ungdomsskole-klassekamerat Jeanette Oulie om, (da jeg gikk forbi Svelvik-jente-kolonien ‘vår’, på vei ut døra, for å kjøpe noen rundstykker kanskje, som elevrådet dreiv og solgte), i sjuende klasse.

    Noe sånt).

    Sola satt da bakerst, i maskinskriving-rommet, (som vel var klasserommet vårt det året).

    Og da kommentere Samland det at Sola fiksa sveisen.

    Samland mente, at dette ble kalt, en form for elskov.

    (Jeg husker ikke akkurat hvordan form for elskov, som Samland mente, at dette var.

    Men det var ikke: ‘Forbuden elskov’.

    Men det var noe lignende.

    Man kan kanskje si, at Samland ville ha det til, at Sola dreiv med, en slags mild form for elskov, da.

    Noe sånt.

    Og det var vel muligens sånn, at det ikke var så mange, (av elevene), som hang helt med.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg kunne se, hva Kristin Sola dreiv med.

    (Når hu fiksa sveisen sin).

    Selv om hu på en av de bakerste pultene.

    Mens jeg satt lengst fram, (ved vinduene).

    Det var vel fordi, at jeg satt foran Snorre Skaug, (sønn av Svelvik sin daværende Høyre-ordfører).

    Og han satt på første rad, (må man vel si).

    Og så satt jeg liksom på ‘nulte’ rad, (nesten på sida, av kateteret).

    Så da måtte vel jeg sitte litt vendt, mot klasserommet, (for å følge med).

    (For å si det sånn.

    Og det hendte vel også, at jeg chatta litt, med Snorre Skaug.

    Han holdt med Liverpool og jeg holdt med Everton.

    Og han hadde spilt fotball på Svelvik IF, og jeg på Berger IL, (han lurte en gang dommeren til å gi meg gult kort, for han spilte skuespill, og lot som at jeg hadde sparka han i trynet, når jeg bare dempa ballen, på Svelvik sin hjemmebane, som vel heter Solbakken).

    (Så vi var egentlig ikke kamerater.

    Men vi var vel såvidt på talefot, likevel.

    Sånn som jeg husker det)).

    På Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk året før).

    Så hadde jeg sitti, på cirka den samme plassen, (ihvertfall i sjuende/åttende klasse).

    Bare at da satt Erik Ree foran meg.

    Men jeg fikk ikke sitte nest fremst, (ved vinduene), på Sande videregående.

    For Snorre Skaug ‘rappa’ den plassen før meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Året etter, (økonomi-linje-året), så begynte Kristin Sola, (i en markedsførings-time vel), å liksom ‘tease’ meg, med en melkemaskin.

    (Mens Jan-Ivar Lindseth også hørte på/kommenterte).

    Og en annen gang, det skoleåret, så klinte hu ‘hekse-puppene’ sine, som de sier i Danmark, (de var ikke så runde som Line Nilsen sine ihvertfall, som solte seg toppløs, på en klassetur, til Sandvika-stranda, på Berger), inntil meg, mens hu liksom skulle ta tilbake et ‘fotoboks-bilde’, som jeg hadde erta henne litt med, etter at hu liksom hadde lagt kabal, med mange forskjellige ‘fotoboks-bilder’, i et friminutt).

    Og Sola lo også veldig mye, (uten stopp), en gang som jeg hadde muntlig opplesning, i en av Samland sine norsk-timer.

    Og da sa jeg ‘lik-skrotten’, (istedet for ‘lik-skjorten’).

    (Dette var et slags dikt om hallingdøler.

    Noe sånt).

    Og da ‘messet’ Samland om, (etter at jeg var ferdig med å lese), at dette var eksempel på, at en elev, (nemlig Sola), ødela for en annen elev.

    (Og så fikk jeg ‘4’ i norsk muntlig.

    Istedet for ‘5’.

    For å si det sånn).

    Så Kristin Sola hadde muligens, fått dette med ‘mild elskov, på hjernen, da.

    (Hu spurte meg også en gang, (sammen med Monica Andersen), i klasserommet i Sandehallen, (på slutten av grunnkurs-året).

    Om det var sant, at jeg bodde aleine, (på Bergeråsen).

    Og jeg trodde da, at de skulle gi meg sympati, (siden at min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).

    Men det er mulig at de tenkte koffert.

    Noe som ville vært litt rart muligens, siden at jeg fikk ikke hår på tissen, før sommeren etter denne samtalen, (nemlig sommeren 1987).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Kristin Sola nevnte også, (for meg), at hu og hennes et år yngre venninne.

    (Ei flott brunette).

    Hadde spleisa på, å leie solarium.

    (Det andre året, som vi gikk, på handel og kontor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070606107?page=61

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Fanitullen

    PS 8.

    Grunnen til at jeg leste feil.

    (Jeg leste ‘lik-skrotten’ istedet for ‘lik-skjorten’/’ligskjorten’).

    Da jeg måtte lese dette diktet, (‘Fanitullen’), høyt, i klasserommet, det andre året, på handel og kontor.

    Det kan være fordi at jeg nesten, ble litt skremt/satt ut, av disse gærne/ville/usiviliserte hallingdølene.

    Og at jeg liksom hadde hjertet litt i halsen, mens jeg leste, da.

    (For å si det sånn).

    For dette var et dikt jeg aldri hadde hørt om før, (og som jeg plutselig måtte lese høyt), da.

    Så jeg fikk litt bakoversveis.

    (For å si det sånn).

    Og Kristin Sola lo, uten stopp.

    Enten fra da jeg begynte å lese.

    Eller fra da jeg leste feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Mer om ‘The Tube’, (som jeg har nevnt ovenfor):

    PS 10.

    Da Samland sa, at Sola dreiv med ‘mild elskov’, når hu fiksa sveisen sin.

    (I klasserommet vårt, grunnkurs-året).

    Det kan forresten ha vært, at Samland sa, at den type oppførsel, ble kalt, en form for begjær, (og ikke en form for elskov).

    (For å si det sånn).

    At det var det, at hu følte begjær, som fikk henne til å fikse sveisen, (midt i timen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det første året på handel og kontor, (grunnkurs-året).

    Så hadde vi som nevnt maskinskriving-rommet, som klasserom.

    Men det rommet ble også brukt, av ‘ørten’ andre handel og kontor-klasser.

    (Eller det var vel da to grunnkurs-klasser.

    Og to andre-klasser, (KA og økonomilinja, (selv om økonomilinja vel ikke brukte maskinskriving-rommet, sånn som jeg husker det))).

    Så vi satt ofte, i andre klasserom.

    (Et på den andre sida av kantina.

    Et som var lenger bort fra kantina, (innerst i en gang).

    Og klasserommet i Sandehallen).

    Og en gang, (det må vel ha vært i det klasserommet, (hvor vi hadde norsk og engelsk), som lå på den andre sida av kantina).

    Så klagde Snorre Skaug på, at jeg alltid, satt like ved han.

    (For jeg var vant til å sitte foran til venstre, i klasserommet, på ungdomsskolen.

    Som nevnt overfor.

    Og det var visst Snorre Skaug vant til og.

    Kunne det virke som).

    Og derfor, så satt jeg meg, på høyre side, (foran), i klasserommet, på økonomilinje-året.

    Da hadde vi klasserom, i en brakke, (med utsikt til fotballbanen).

    Og det klasserommet var det ikke noen skrivemaskiner i, (for eksempel).

    Så det klasserommet fikk vi ha i fred, (for å si det sånn).

    Klassen var delt, i regnskap og markedførings-timene.

    Og da var det regnskap som måtte ‘pigge av’.

    De hadde sine regnskapstimer et annet sted, (muligens i klasserommet i Sandehallen, for alt hva jeg vet).

    Så det andre året satt jeg, på motsatt side, av klasserommet, i forhold til Snorre ‘Snurre’ Skaug.

    Han satt foran til venstre.

    Og jeg satt foran til høyre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Snorre Skaug spilte også skuespill, det andre året, på handel og kontor.

    (Og ikke bare i ‘derby-kamper’ på fotballbanen.

    For å si det sånn).

    Snorre og jeg stod tilfeldigvis, ute på trappa, (utafor ‘brakka’ vår).

    Og den brakka, (som Lindseth vel kalte bygget, (det var egentlig ikke en Moelven-brakke liksom, men det var bygget i tre, og var et frittstående bygg)).

    Den brakka delte vi, med en grunnkurs handel og kontor-klasse.

    (En klasse som blant annet Tina ‘Turbo’ Hansen gikk i vel.

    Snorre sa om henne, (en gang vi stod på den nevnte trappa), at hu like gjerne kunne ha gått naken.

    For hu gikk med tynne stretch-bukser, (i hvit bomull), som var populære, på den tida.

    (De buksene ble også solgt i ‘pastell-rosa’, osv.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det var vel mest umodne jenter, (ungdomsskole-jenter osv.), som gikk med de buksene.

    Og da satt de ikke så stramt ofte.

    Men Tina Hansen, (som var ei venninne av Christian Grønli), gikk med sin ‘ungdomsskole-stretch-bukse’, også på videregående da, selv om hu hadde fått hofter/rumpe liksom, (for å si det sånn).

    Sånne bukser passa kanskje best på jenter, som ikke hadde fått hofter/rumpe enda, (ihvertfall når det gjaldt den størrelsen, som Tina brukte).

    For å si det sånn).

    Og en annen gang, så stod også Snorre og jeg, på den nevnte trappa.

    (Av en eller annen grunn.

    Det var muligens vår markedsførings-lærer ‘Case’, som mente, at vi burde få oss litt frisk luft, innimellom case-ene/oppgavene.

    Noe sånt).

    Og Snorre så, at ei i klassen til Tina, (ei pen og smekker jente), var på vei, ut av klasserommet.

    Hu måtte da gjennom et vindfang, (eller en gang), som hadde tre dører, (en til vårt klasserom, og en til hennes klasserom, og en dør som gikk ut til den nevnte trappa).

    Og mens hu gikk gjennom vindfanget.

    Så gikk løp Snorre inn i vindfanget.

    (Han fulgte først med, gjennom vinduet, til Tina og dem sitt klasserom).

    Og så løp/gikk/styrtet han, rett inn i hu klasse-venninna til Tina, da.

    Og lot som at det var et uhell.

    (For å si det sånn).

    Og han tok så rundt henne, på skuldrene osv., (mens han sa unnskyld, eller noe lignende).

    Og før han startet dette løpet sitt, (inn i vindfanget).

    Så sa han vel til meg, at: ‘Følg med nå’, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Som jeg skrev om, i en bloggpost, om skoleplasser, (som Vestfold fylke kjøpte, (for Nordre Vestfold-elever), i Buskerud), her om dagen.

    Så var det at jeg søkte om en sånn skoleplass, (i nabo-fylket), også delvis, at jeg roet ned en slags ‘cat-fight’, som min firemenning Linda Moen var involvert i.

    (Hu hata ei Svelvik/Strømm/Sande-jente som fikk skoleplass i Drammen.

    Året før jeg fikk det).

    Og det at jeg chatta med min klassekamerat Jeanette, (og de andre i Svelvik-jente-kolonien ‘vår’), på ungdomsskolen.

    Det var også noe lignende, (må man vel si).

    For Linda Moen skreik som en stukket gris, i brakka vår, på Sande videregående.

    (Da hu hørte om hu som skulle gå på skole i Drammen).

    Men Linda Moen skreik også, på en lignende måte, en gang, på Berger skole, (i sjette klasse).

    Og det var da navnene på de seks Svelvik-jentene, (Line Nilsen, Jeanette Oulie, Vibeke Kjølstad, Anne Grossvold, Irene Lippert og Anne-Grethe Gulbrandsen), som skulle gå i klassen vår, på Svelvik ungdomsskole, ble lest opp.

    Det var de mest sossete jentene, i hele Svelvik, (mente Linda).

    Så det at jeg chattet litt med Jeanette, osv.

    Da var det muligens sånn, at jeg roet ned, den cat-fighten, mellom Linda Moen og ‘Svelvik-sosse-jentene’, (som Jeanette og de muligens ikke engang visste om), litt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Mer om min firemenning Linda Moen, (som såvidt jeg husker, ikke pleier å se så samlet ut):

    https://www.svelviksposten.no/kultur/smias-nye-smeder/s/2-2.1781-1.3090833

    PS 15.

    Han Alexander Andresen, (på bildet ovenfor), det er min farfar Øivind sin fille-onkel, (ektemannen til min farfars tante Ragnhild):

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500017-info

    PS 16.

    Man må vel si, at min firemenning Linda Moen, (i PS 14), ligner litt, på Anniken Huitfeldt.

    Og min far skrev en gang, i en mail til meg.

    (Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Før jeg måtte sperre for min fars mail-adresse.

    Etter at han begynte med telefonterror, osv.

    For å si det sånn).

    At min farfars bestemor, (eller om det var min farfars mor), en gang sa, at hu var etterkommer, (var det vel), etter Iver Huitfeldt, som var en kjent sjøhelt, fra Hurum-sida, (hvor min farfars foreldre bodde, i Holmsbu/Støa).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette, (det at min far venter på varer, fra min nettbutikk, kjenner jeg ikke helt igjen, men det er mulig at min far hinter om, at jeg skal sende noen gratis smaksprøver, eller noe lignende):

    https://johncons-blogg.net/2011/02/her-er-mer-om-iver-huitfeldt-som-min.html

    PS 18.

    Jeg har drevet litt med slektsforskning.

    Og noen direkte link, tilbake til Iver Huitfeldt, har jeg ikke funnet.

    Men det er ordtak som heter: ‘Ingen røyk uten ild’.

    Og ‘røyken’ her, er at Iver Huitfeldt sin datter, var fadder, for en av mine direkte forfedre sine søsken.

    (Noe sånt).

    Og man kan vel ikke uten videre, få en adelsdame, til å være fadder.

    Så her må det ha vært sånn, at min 5xtippoldefar, var i samme sosiale sjikt, som Iver Huitfeldt sin datter.

    Eller at min 5xtippoldefar, hadde noe slags bånd, til Huitfeldt-slekten.

    (Som gjorde at de ønsket/kunne være fadder, for en av min 4xtippoldefar, sine søsken.

    For å si det sånn).

    Det står at min 5xtippoldefar Peder Hansøn var soldat.

    Så han kjempet kanskje sammen med Iver Huitfeldt, i slaget om Køge Bukt, (eller noe lignende).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Linda Moen og hennes far Leif Brunmark Moen.

    De var ofte, (på 70/80-tallet), borte på min ‘gromgutt-eiendom’ Roksvollshøgda, (hvor vi hadde slekts-trevarefabrikk), og henta sagflis, til Linda sin kanin.

    (I en ‘forhistorisk’ Volvo, (eller om det var en Skoda).

    Eller noe lignende.

    Den bilen, (som var rimelig skral/liten/’øst-europeisk’, sånn som jeg husker det).

    Den pleide noen ganger å stå på ‘tunet’ vårt, (mellom slektshuset og møbelfabrikken, noen meter fra sagflis-siloen), i oppimot en time, (av gangen), kanskje.

    (Noen få ganger i året).

    Mens Linda og faren var inne på verkstedet vel, og antagelig prata, med min far og/eller onkel Håkon, da.

    Noe sånt.

    Min farmor ville da kringkaste, at: ‘Nå er dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen’.

    Men jeg hilste ikke da på Linda og faren, (som var en av fotballtrenerne, på Berger IL).

    For jeg visste ikke helt hvor jeg hadde Linda Moen, (som alltid var sur, må man vel si).

    Selv om jeg gikk i samme klasse som henne, (på Berger skole, osv.).

    Og selv om min far hadde fortalt meg, (en stund etter at jeg flytta tilbake til Berger), at Linda Moen, var min firemenning.

    For å si det sånn.

    Men det visste jeg ikke, om Linda Moen visste.

    For vi hilste ikke på hverandre, på skolen, for eksempel.

    Det var kanskje litt dårlig miljø der.

    Noe sånt.

    Og jeg hadde jo bodd, hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979.

    Ellers hadde jeg kanskje blitt kjent med Linda Moen, da hu fikk kanin(er), for eksempel.

    Hvis hu for eksempel fikk kanin, året før vi begynte i første klasse.

    For å si det sånn.

    Men siden at jeg bodde hos min mor, så lenge.

    Så hadde jeg mye å ta igjen, på Berger.

    Og jeg prioriterte vel da, mine nærmeste slektninger.

    (De som jeg hadde kjøpt julegaver til.

    Da jeg bodde i Mellomhagen, (hvor jeg bodde fra 1976 til 1978), på Østre Halsen).

    Og jeg brydde meg ikke så mye, om min farmors gjester, osv.

    Selv om det var slektninger og naboer.

    For å si det sånn.

    Jeg romantiserte nesten det, med mine nærmeste slektninger der, (når jeg bodde hos min mor i Larvik).

    Men de som jeg ikke kjente, (på Sand), fra ferier, (fra min mor), på 70-tallet.

    De brydde jeg meg ikke så mye om.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Mer om at min tipptipptipptippoldefar Hans Pedersen, (fra Holmsbu), sin storesøster Sophia Amalia, hadde Iver Huitfeldt sin datter Anne Margrethe Huitfeldt, som fadder:

    https://johncons-blogg.net/2014/02/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-kirken-i.html

    PS 21.

    Uansett om min farfar Øivind, var direkte etterkommer, av Iver Huitfeldt, eller ikke.

    Så var han uansett, i aristokratiet.

    (Må man vel si).

    For hans halvt svenske mor Ingeborg Olsen, var direkte etterkommer, av adelige, kongelige, keiserlige, faraoer og Cesar.

    Gjennom sin svenske far Olof Olsson Brunmark aka. Ole Olsen.

    (Brunmark var ikke nødvendigvis en adelsslekt.

    Men de giftet seg med Rutenskjold, (var det vel), som var i adelen/aristokratiet, da.

    For å si det sånn).

    Og min farmor og farfar, hadde et slag egyptisk bilde, (med hieroglyfer), hengende på veggen, (i stua).

    (Husker jeg).

    Noe som kanskje var et hint til det, at min farfar Øivind, var direkte etterkommer, etter farao, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    De nye danske frigattene, er forresten oppkalt, etter Iver Huitfeldt, (som ofret sitt skip ‘Dannebrog’, for at svenskene ikke skulle få utnyttet et overtak, i slaget i Køge Bukt):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Iver_Huitfeldt-class_frigate

    PS 23.

    Det er forresten også mulig.

    At vi hadde Tor Samland, i faget samfunns- og næringslære, (‘SNL’), det andre året på handel og kontor.

    Mener jeg sånn halvveis å huske.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Jeg lurer også på om det var sånn.

    At Sande-jentene i klassen.

    (Det var vel igjen Kristin Sola).

    Pleide å si, at de skulle: ‘Holde meg i hånda’.

    (Antagelig mens jeg ble ‘mjælka’, da.

    For å si det sånn).

    Men det var mest tomprat, fra de Sande-damene.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Sande videregående

    Erik Ribsskog
    Vitnemål/Fwd: Påminnelse/Fwd: Karakterutskrift/Fwd: Grad stjålet
    Erik Ribsskog     Sat, Sep 26, 2015 at 1:16 PM
    To: “sande.vgs”
    Hei,

    mine vitnemål, (som dere sendte meg, da jeg bodde i England, hvor jeg
    bodde, fra 2004 til 2014), har blitt stjålet, (fra min forrige
    adresse, her i Bærum).

    Kan dere sende disse på nytt, lurte jeg, (til min nye adresse i
    Drammensveien 507, 1363 Høvik).

    Det gjelder vitnemål fra handel og kontor grunnkurs, (skoleåret 1986/87).

    Og for økonomilinja, (skoleåret 1987/88).

    Jeg var utvekslingselev, i Drammen, tredje året, (og var Gjerde-russ 89).

    Send gjerne også noe dokumentasjon om den utvekslingselev-avtalen,
    (Kristin Sola i klassen min, på økonoilinja, ga meg søknadsskjema, og
    andre klassekamerater som Snorre Skaug og Jan Ivar Lindseth anbefalte
    Gjerde, men jeg har ikke noe skriv, om denne utvekslingselev-avtalen,
    (mellom Sande og Drammen), nå, så da jeg bodde i England, så lurte jeg
    litt på, hvordan jeg skulle forklare dette, (at jeg gikk på skole, i
    et annet fylke), så et skriv om dette, hadde vært greit).

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: 2015-09-26 12:50 GMT+02:00
    Subject: Påminnelse/Fwd: Karakterutskrift/Fwd: Grad stjålet
    To: Forsvaret

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne henvendelsen, så
    jeg prøver å sende en påminnelse om dette.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: 2015-08-26 23:48 GMT+02:00
    Subject: Re: Karakterutskrift/Fwd: Grad stjålet
    To: Forsvaret
    Cc: Akademikerforbundet

    Hei,

    det høres bra ut.

    Dere kan også skrive om, at jeg jobba en dag, som EDB-rådgiver, på et
    kurs, på Terningmoen, for Terningmoen sine ‘stjernegriser’, som de ble
    kalt, (altså høyere offiserer, fra ski og vinterskolen, osv.).

    Og så ble jeg fortalt, på slutten av dag 1 vel, (av det som skulle ha
    vært en tre måneder lang stilling, for meg).

    At en som var stridsudyktig, hadde fått jobben min, for jeg kunne
    brukes, som fotsoldat.

    (Noe sånt).

    Dette tenker jeg nå, at var noe tull, fra IT-avdelingen.

    Jeg var på jobbintervju, for en programmerer-jobb, på Terningmoen.

    Og to skjeggete IT-offiserer, (eller han ene var skjeggete,
    ihvertfall), intervjuet meg.

    De stusset på at jeg forlot en praksisplass, hos Hageselskapet, før
    tiden, (siden at jeg fikk meg en mye bedre betalt jobb, hos
    Matland/OBS Triaden. Dette forstod de ikke. Men for meg, så var det
    enkelt valg, for dette var i et friår, fra studier, og jeg skulle
    spare opp penger, til videre studier, det var målet mitt, og det var
    jeg åpen om, ovenfor alle parter, inkludert Hageselskapet og
    Arbeidsformidlingen, mener jeg).

    Så om Forsvaret liksom skulle lære meg en slags lærepenge, (og at det
    var noen forvirrede sinn), og derfor tulla med meg, i en tre
    måneders-jobb.

    Nei, dette er arbeidssak og.

    Så må sender om denne usakelige oppsigelsen til Akademikerforbundet,
    hvor jeg er medlem, (eller ihvertfall ble medlem, for noen år
    tilbake).

    At dere skal krige _mot_ de vernepliktige, og ikke mot Russland og sånn, da.

    Dette var kanskje noen russere.

    Skulle ikke forrundre meg.

    Erik Ribsskog

    2015-08-25 11:07 GMT+02:00 Forsvaret :
    >
    >
    > Din henvendelse er registrert med saksnummer 2015031948-1. Dette kan oppgis når du henvender deg til Forsvaret i sakens anledning
    >
    > Vennlig hilsen
    > Postmottak Forsvaret
    >
    >
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 25. august 2015 00:27
    > Til: Forsvaret
    > Emne: Fwd: Karakterutskrift/Fwd: Grad stjålet
    >
    > Hei,
    >
    > mine dokumenter osv., har blitt stjålet, (som jeg forklarer om, i de
    > videresendte e-postene).
    >
    > Kan dere sende meg nytt vernepliktsbevis,(da dette var blant tingene
    > som ble stjålet), lurte jeg.
    >
    > På forhånd takk for eventuell hjelp!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Dere kan godt skrive noe om, at jeg var fungerende lagfører, da
    > lagfører Bricen, drev med nærradio eller hadde jobbdimmet.
    >
    > Jeg pleide ihvertfall ofte, å melde av laget, (husker jeg).
    >
    > Jeg var også på jobbsøkerkurs.
    >
    > Dette stod det vel ikke noe om, på det forrige beviset, hvis jeg husker riktig.
    >
    > På forhånd takk for eventuell hjelp!
    >
    >
    > ———- Forwarded message ———-
    > From: Erik Ribsskog
    > Date: 2015-08-24 23:33 GMT+02:00
    > Subject: Karakterutskrift/Fwd: Grad stjålet
    > To: Westerdals Oslo ACT > Cc: post@hioa.no
    >
    >
    > Hei,
    >
    > jeg viser til den videresendte e-posten, hvor jeg forklarer om, at
    > mine viktige papirer osv., har blitt stjålet.
    >
    > Jeg har kopier, på mitt nettsted.
    >
    > Men jeg vil gjerne ha originaler.
    >
    > Kunne jeg fått en ny karakterutskrift, for mine studier, ved NHI, (lurte jeg).
    >
    > (Jeg gikk informasjonsbehandling, (et to-årig studie, som ble kalt
    > NHI-kandidat).
    >
    > Jeg gikk førsteåret 1989/90, (da NHI lå på Frysja).
    >
    > Og jeg gikk andreåret 1991/92, (da NHI lå på Helsfyr)).
    >
    > Som jeg skrev til HIOA, så har jeg 33 vekttall, (eller 99 studiepoeng), fra NHI.
    >
    > Men jeg har også 90 vekttall, (i informasjonsteknologi), fra HiO IU.
    >
    > Tilsammen, så bli dette 189 vekttall.
    >
    > Men studiene overlapper.
    >
    > Så jeg lurte på, om jeg kan få en Bachelor-grad i
    > informasjonsbehandling, fra Westerdahls.
    >
    > (Og en bachelor-grad i IT, fra HIOA).
    >
    > På forhånd takk for eventuell hjelp!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    > ———- Forwarded message ———-
    > From: Erik Ribsskog
    > Date: 2015-08-24 22:20 GMT+02:00
    > Subject: Grad stjålet
    > To: post@hioa.no
    >
    >
    > Hei,
    >
    > i våres, så ble alle mine ting, stjålet fra min adresse, i Slependveien.
    >
    > Dette skal visstnok ha vært ting, som min far hentet, (ifølge
    > husverten, Axbo A/S).
    >
    > Men jeg har ikke gitt min far, noe fullmakt, til å hente mine ting.
    >
    > Og jeg vil heller ikke ha noe kontakt, med min far, etter noe
    > telefonterror, som han drev med, mot meg, da jeg bodde i England,
    > blant annet.
    >
    > Så jeg må derfor anse disse tingene, som tapt.
    >
    > Jeg har kopier av en del dokumenter, på nettsted.
    >
    > Men jeg burde vel hatt en original, av graden min, tenker jeg.
    >
    > Så om dere kunne sendt meg en ny grad?
    >
    > På forhånd takk for eventuell hjelp!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Min nye adresse, er: Drammensveien 507, 1363 Høvik.
    >
    > PS 2.
    >
    > Jeg har 90 studiepoeng, fra HiO IU.
    >
    > Og 33 vekttall, fra NHI, (NHI-kandidat-studie).
    >
    > Det blir 189 studiepoeng, tilsammen.
    >
    > Og grensen for bachelor-grad, er 180 studiepoeng.
    >
    > (Jeg har sendt dere papirer fra NHI tidligere).
    >
    > Så om dere kan sende en Bachelor-grad, lurte jeg.
    >
    > (Siden at jeg har nok studiepoeng).
    >
    > På forhånd takk for eventuell hjelp!

  • Det her er hu, som absolutt ville konfirmere seg, sammen med Berger-folka. Hu gikk også i klassen min, det andre året på handel og kontor, (økonomi-året), på Sande videregående. Hu satt der ikke ved siden av sin søster, (ble det sagt at hu var ihvertfall), Randi Espelien, (som vel ikke ble konfirmert da). Disse eier også i et sameie, (som jeg gjør/gjorde), i Trollebogen, i Holmsbu. Inger Espelien var håndball-keeper, (for Svelvik eller Strømm da sikkert), hvis jeg har forstått det riktig. Jeg lurer litt på, om hu her, er/var ‘skap-lesbe’, (men jeg tørr ikke å si det sikkert). Hm

    WP_20141031_236

    PS.

    Snorre Skaug, (som gikk i den samme ‘økonomi-klasse’).

    Han sa en gang det, (i et friminutt vel, skoleåret 1987/88).

    At hu her, pleide å sitte i en cafe, (i andre etasje), i det da relativt nyåpnede Svelvik Senter.

    Og da pleide hu, å bestille hamburger-meny og cola _light_.

    (Sa Snorre Skaug).

    For da var hu liksom sunn da, (mobbet Skaug henne).

    (Han mente vel antagelig det, at hu bare skulle spise salat, eller noe i den duren.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok – Kapittel 36: Mer fra Sande Videregående

    Det andre året på sande Videregående, så var det ny klasse og nytt klasserom.

    Det stod en slags brakkebygning med to klasserom, ovenfor fotballbanen, på Sandevideregående, og vi fikk et av de klasserommene da.

    Det var økonomilinjeklassen, som jeg gikk i, og den var delt i en markedsføringslinje og en regnskapslinje.

    Året før, så hadde Snorre Skaug blitt irritert på meg, fordi vi hadde jo fire klasserom, og en gang så satt han seg på min plass, (var det vel).

    Noe sånt.

    På Svelvik Ungdomsskole, så hadde jeg jo pleid å sitte foran til venstre, i klasserommet.

    Så også i første klasse, på handel og kontor, på Sande Videregående.

    Men andreåret, så så jeg at det var ledig plass, foran til høyre, i klasserommet.

    Og da kjappa jeg meg å ta den plassen.

    For jeg var litt lei av å sitte så nærme Snorre Skaug, (som var Liverpool-supporter), for å si det sånn.

    Line Nilsen, fra Svelvik, som hadde gått i klassen min, i tre år, på ungdomsskolen.

    (Ei pen dame med lyst, krøllete hår vel).

    Hu satt til venstre for meg, i klasserommet.

    Jeg hadde vært litt avstandsforelsket vel, i Line Nilsen, i åttende klasse, eller noe.

    Og jeg syntes hu var den peneste jenta vel, i klassen vår, på ungdomsskolen.

    (Husker jeg at jeg sa at jeg syntes, når Carl tok opp det her temaet, hjemme hos meg, en gang, var det vel).

    Men men.

    Carl hadde også sagt det, en gang, at Line Nilsen og dem, de var så rike.

    Så jeg spurte henne, i en håndarbeidstime, en gang, i syvende klasse kanskje, om det var sant, som Carl sa, at de var så rike.

    Men da svarte hu ikke.

    Men hu tok med en kassett med gruppen Scotch, og ‘hoste-sangen’, en gang, i en seinere håndarbeidstime.

    Av en eller annen grunn.

    Men men.

    Og da sa Linda Moen, ‘gi han der (altså han hostern, i den sangen) et glass vann da’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bak meg satt det også ei pen dame.

    Det var ei i 20-årene, med mørkt, bølgete hår vel, som jobba i parfymeriet, i Sande sentrum.

    Hu hadde blitt påkjørt, av en annen bil, i en bilulykke, og skulle ha omskolering da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og ved siden av Line Nilsen, så satt ei annen blondinne, nemlig Randi, fra Svelvik.

    Bak de to blondinnene, så satt det enda to blondinner.

    Og det var Lene Andersen, og Elin fra Nesbygda.

    Bak de igjen, så satt enda en blondinne, og det var Kristin Sola, fra Galleberg vel, og Monica Andersen, med mørk blondt hår kanskje, hvis ikke hu var brunette, fra Selvik da.

    Noe sånt.

    Erik fra Svelvik, Linda Moen, Svein Hellum og Snorre Skaug gikk også i den klassen.

    Så også Lill Doris Gustavsen, fra Sande.

    Ove Reiersrud, fra Drammen.

    Trond Gurrik, fra Holmestrand.

    Og noen fler som jeg ikke husker de nøyaktige navna på.

    Men men.

    Klasseforstander, som vi hadde i bedriftsøkonomi, var hu som vi hadde året før, i regnskap vel, da jeg satt kateteret, i det ene klasserommet, oppå kanten av et sånt platå, sånn at det falt ned ganske ofte, midt i timen.

    Uten at jeg veit det, om hu noen gang fant ut, at det var jeg som pleide å gjøre det.

    Hvem vet.

    Dette var et mer avslappende skoleår, vil jeg si, enn det forrige.

    Siden vi vel bare hadde et klasserom, det her året.

    Vi i Markedsføringsdelen av klassen, vi satt i det klasserommet, i alle timene vel.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Kenneth Sevland, Jan-Rune fra Svelvik og Søren Larsen, de gikk på Kontor og Administrasjonslinjen, som ikke ga artium etter tre år da.

    Men vi hadde ikke noe tredjeår, på Sande Videregående, på øknomilinja.

    Så hu kioskdama fra Svelvik, som også gikk i klassen vår, hu dro en del ned til Tønsberg, og kom seg i avisene osv., og ordnet med at Sande Videregående fikk et tredjeår, med både Markedsføring og Regnskap, var det vel.

    Så hu kioskdama, hu var det driv i, det er helt sikkert.

    Selv om hu mobba meg en gang, husker jeg.

    Det var dette året, som nesten alle hadde Ball-gensere.

    Ball-gensere var noen stripete gensere, som det stod ‘Ball’ på foran.

    Jeg gikk jo på Markedsføringslinja, så vi lærte jo om trender og produkt-livssykluser og brainstorming og å tenke kreativt da.

    Sånne ting.

    Så jeg tenkte det, at jeg måtte vel nesten være litt kul jeg og, siden jeg gikk på Markedsføringslinja.

    Så jeg dro inn til Drammen, en dag, for å kjøpe meg en Ball-genser jeg og, på Carlings, het det vel, på Bragernes.

    De hadde fått noen nye, med noe årstall på også vel.

    Jeg kjøpte en som var lilla og hvit-stripete, og med et årstall da, var det vel.

    Og jeg stod jo noen ganger ute på trappa, sammen med jentene i klassen, og røyka, i friminuttene.

    Siden jeg hadde begynt å røyke litt, i Sveits, noen dager før det her skoleåret begynte da.

    Da ville noen ganger noen av jentene i klassen, spørre meg om jeg ville ha et trekk eller en røyk da.

    Noe de syntes var morsomt kanskje at jeg hadde begynt å røyke da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    En gang jeg stod der på den trappa, så spurte hu kioskdama meg, om jeg var ‘en ball’, fra det og det året, eller noe.

    Da svarte jeg ikke noe.

    Da ble jeg bare flau, og gikk inn i klasserommet igjen, husker jeg.

    Line Nilsen hadde en rød og hvit sånn Ball-genser, husker jeg.

    Men uten årstall på vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Ellers, så var høyvannsbukser populære dette året.

    Svein Hellum og meg, vi konkurrerte litt vel, om hvem som hadde mest høyvannsbukser.

    Og da skulle man også ha stripete tennissokker da, mellom skoa og beinet, også kom buksa ovenfor der igjen.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Stonewashed-jeans var også populære dette året, husker jeg.

    Jeg pleide å dra på Hennes og Mauritz, i Gågata, i Drammen, og kjøpte sånne høyvannsbukser og stonewashed jeans da, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Læreren vår, i Markedsføring, det var en sønn, av en lærer, fra Sande vel.

    Så han læreren vår, han var i begynnelsen av 20-årene vel.

    Og bare 4-5 år eldre enn oss, i klassen, tror jeg.

    Han var nyutdannet fra BI, i Sandvika, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jan Ivar Lindseth og jeg, var alltid på gruppe, i Markedsføringa, osv.

    Han satt bakerst til høyre, i klasserommet, og jeg satt jo foran til høyre, så derfor ble det vel til, at vi havna på gruppe da.

    Siden de damene som satt i mellom oss, gikk i regnskapsdelen av klassen da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jan Ivar Lindseth, han kalte han læreren vår, i Markedsføring, bare for ‘Case’, siden han alltid ga oss nye case-oppgaver, (ihvertfall 3-4 ganger i uka, i begynnelsen vel. Noe sånt).

    Det var også en i en såpeopera, av noe slag, på TV, som het Chase.

    Så det var kanskje på grunn av det og.

    Hvem vet.

    Men men.

    I helgene, på begynnelsen av dette skoleåret, så pleide noen ganger Kjetil Holshagen, Øystein Andersen og søstera mi Pia, å være oppe hos meg.

    Så sånn var det.

    En helg, (en fredag vel), når Kjetil Holshagen hadde dukket opp der, fra Sande vel.

    Så sa plutselig Øystein Andersen det, at vil du se på at jeg får røyk ut av øra.

    Også tenkte han på en sigarett.

    Og skulle ta røyk ut av øra da.

    Også sa han det, at da måtte jeg holde hånda mi, på magan hans.

    Så tenkte jeg at det var kanskje litt dumt, men jeg får gjøre det da.

    Det var ikke noen big deal, liksom.

    Og da så bare sneipa Øystein Andersen den sigaretten i håndbakken min, som jeg holdt foran på magen hans da.

    Så det gjorde jo dritvondt, for å si det sånn.

    Men men.

    Alle de tre i stua, det vil si Kjetil Holshagen, Øystein Andersen og søstera mi.

    De syntes visst at det her var artig da.

    Men da ble jeg irritert, og kasta dem ut, alle sammen.

    For det her var jo som tortur det, å bli brent av en sigarett, i hånda.

    Så da prata jeg ikke mer med Øystein Andersen, på et halvt år, eller noe.

    Enda vi vel hadde avtalt det, at vi skulle dra til Brighton, på språkreise, sommeren etter da.

    (Siden Øystein var så morsom, og hadde med masse spill og videofilmer, og Pizza Grandiosa og cola, opp til meg, omtrent hver helg.

    Så syntes jeg det, at jeg måtte være litt morsom og da.

    Kenneth Sevland og jeg, hadde spleisa på å kjøpe Rambo First Blood II, i London, sommeren 1986.

    Og jeg hadde latt Øystein få coveret, til denne filmen.

    Samtidig som at Kenneth Sevland kjøpte min halvdel, av den filmen vel.

    Og da, så ble han litt sur vel, siden han ikke fikk med coveret.

    Men jeg trodde ikke at han brydde seg om det, derfor lot jeg Øystein Andersen få det, siden han alltid hadde med så mye spill og videofilmer, ut til meg da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Øystein Andersen sa forresten det, i 1986 vel, på et av hans første besøk, oppe hos meg, i Leirfaret 4B.

    At ‘Håkon Magnus var ram til å rappe vin fra vinkjelleren til faren sin’.

    (Noe sånt).

    Så Øystein Andersen kjente til ting som foregikk i kongefamilien da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    I sosialøkonomi, så hadde vi en kort kar, med mørkt hår og skjegg, som lærer.

    En gang, så spurte hu Elin fra Nesbygda meg, om noe, (istedet for å spørre læreren da).

    Og da, så gikk jeg bort til pulten hennes.

    Men så så hun det såret, som jeg hadde fått på hånda, etter sigaretten til Øystein Andersen.

    Og da ‘frøys’ hun liksom da.

    Så jeg gikk bare tilbake og satt meg igjen.

    Og Jan Ivar Lindseth reagerte på det her, og sa noe negativt til hu Elin vel.

    (Som pleide å gå med sånn bukse som gikk over skuldrene vel, forresten.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Men jeg husker ikke hva de buksene het igjen.

    Men men.

    Snekkerbukser?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Som at hu dreiv og pønska på noe da liksom.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Snorre Skaug gikk noen ganger ut på den trappa utafor brakke-klasserommet vårt også.

    En første klasse, på Handel og Kontor vel, hadde det andre klasserommet, i den bygningen.

    Der gikk blant annet ‘Tina Turbo’, mener jeg å huske.

    Og Snorre Skaug sa en gang om henne, der hun gikk, i en åletrang hvit streth-bukse, over rompa hennes, som var sånn midt på treet deilig vel.

    ‘Hu kunne like gjerne ha gått naken’.

    Så sånn var det.

    Snorre Skaug la også merke til det en gang, at ei søt jente, i den klassen, gikk ut av klasserommet.

    Så han ‘timet’ det, når hu kom til å gå ut døra.

    Også gikk han inn døra, når han trodde, at hun ville dukke opp, i døra.

    (I den døra som var like ved trappa.

    Hu måtte først gå gjennom døra til klasserommet sitt.

    Men de to dørene var like ved hverandre).

    Så kræsja han, med hu vel søte førsteklasse-jenta da, i døra da, med vilje.

    Og tok litt på henne og lo litt og sånn vel.

    Og hu jenta lo også da.

    Så Snorre Skaug var en luring, kunne man se der.

    Det visste vel egentlig jeg fra før, vil jeg si.

    Som jeg skrev om i et tidligere kapitell, så dreiv Snorre Skaug med noe av det samme, på fotballbanen og.

    For jeg fikk jo gult kort, en gang, som han drev med noe skuespill.

    Når jeg spilte for Berger, borte mot Svelvik, og Snorre Skaug liksom bøyde hue mot beinet mitt, (som sparka til ballen), og så liksom tok seg til ansiktet, som om at jeg hadde truffet han i ansiktet da.

    Noe jeg ikke gjorde, mener jeg.

    Og jeg har alt siden jeg bodde i Larvik, vært en rimelig støl person.

    Så at jeg skulle klare å sparte så høyt, at jeg kunne truffet Snorre Skaug i hue, det tviler jeg veldig sterkt på.

    Så det var nok sånn, at Snorre bøyde hue sitt ned mot ballen og beinet mitt, og lot som at jeg hadde sparka han i trynet da.

    Så Snorre Skaug er en luring, ingen tvil om det, vil jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det er kanskje en ting å være luring, forresten, men faren til Snorre Skaug, han var jo ordfører, på den her tiden, i Svelvik, for Høyre da.

    Så da burde man kanskje oppføre seg mer ordentlig.

    HVem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Det hendte at vi spilte fotball, i gymmen, i Sandehallen, husker jeg.

    Jeg husker at jeg var heldig med et raid, ihvertfall, det skoleåret.

    Da startet jeg langt nede, på min egen banehalvdel, og hoppet over det beinet, som Line Nilsen satte ut, for å stoppe meg, like ved tribunen der, husker jeg.

    Så løp jeg videre, og tråkket oppå ballen, for å finte ut Trond Gurrik, som var en svær håndballspiller, fra Holmestrand.

    Så løp jeg videre, på innsida og forbi han, (som var finta ut).

    Og skulle bare skyte ballen i mål.

    Men det var håndballmål, og ei, (litt fæl vel). håndballkeeper, fra Svelvik, som også gikk i klassen vår, stod i mål.

    Så det var kanskje litt ujevne lag.

    Og jeg skøyt vel over vel, tror jeg.

    Noe sånt.

    Jeg klarte ihvertfall ikke å score.

    Jeg ble kanskje litt skremt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå begynner klokka å bli over et om natta, her på hostellet.

    Men jeg får skrive mer på det her kapittelet, i morgen.

    Vi får se om jeg klarer å få gjort det.

    Vi får se.