 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sølvkrus fra danskekongen, kun i familie, sa min mormor i testamente/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Nov 20, 2009 at 6:29 PM | |||||
|
To: dueholm@museum.dk | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget jeg sendte med:
PS.
Det sølvkruset ble litt ødelagt, for bestemor Ingeborg pakket det ikke ordentlig inn, hun bare stappa det ned i bagen min, (for det meste dekket av en tom skoeske).
Og to utlendinger gikk med vilje, (tror jeg), inn i bagen min, utafor Oslo City, så det klinga i sølv-ølkruset.
Så en tagg på kongekrona til løven, på kruset, ble skeiv, og den brakk, da jeg prøvde å rette den opp igjen.
Så kanskje det er derfor jeg blir tulla med, fordi jeg ødela kruset?
Hvem vet.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spørsmål angående Gjedde-slekten og min mormor Ingeborg Ribsskog født Heegaard
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jul 19, 2009 at 11:32 AM | |
|
To: formand@adelsforeningen.dk | ||
| ||
Bestemor og bestefar, pleide å dra til London, ihvertfall på 70-tallet, og handle antikviteter.
Det var mye sølv, som var enkelt å ta med tilbake til Norge.
Men noen ganger, når vi var i det huset de pleide å ha, ovenfor bedehuset, i Nevlunghavn, da var en av de tre stuene innredet med antikke møbler, som var så fine, at man ikke kunne sitte på stolene osv.
Noen ganger, så solgte de også antikviteter, og det var gjennom annonser i Aftenposten vel, så kom folk til huset deres i Nevlunghavn, og kikket på antikvitetene.
Som sikkert stod side om side, med ting bestemor hadde arvet, fra Gjedde-familien, i Danmark, (et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som jeg fikk i 2004, i bursdaggave, for eksempel).
Så bestemor måtte nok forklare at nei, det kruset var ikke til salgs da.
Men men.
Men, noen ganger, så skulle de selge antikviteter.
Og da dro de noen ganger til en antikvitetsforretning.
Så et navn som ble sagt mye, i huset deres, det var en ‘luring’, fra Tønsberg, som het Ulving.
Det er han her:
Statsadvokaten tar ut tiltale mot kunsthandler Einar Tore Ulving i Tønsberg. Tiltalen gjelder blant annet grovt underslag av kunst og antikviteter.
http://www.dn.no/arkiv/article15489.ece
Han Ulving var visst også involvert i et av Munch-ranene, mener jeg at jeg leste i VG eller Dagbladet, da jeg bodde i Norge.
At han hjalp å få Skrik og Madonna tilbake, var det sånn?
Hvem vet.
Mora mi hadde også noen gamle sofaer, tror jeg det var, stående hos han.
Hvis ikke det var i Larvik da.
Og det kunne ta tid, før slik ble solgt.
Så man fikk ikke pengene med en gang, men måtte vente til noen ville kjøpe dette da.
Hvis jeg har forstått det riktig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Jeg har merket et par ganger, sommeren 1996 og sommeren 2004, at bestemor Ingeborg driver med noe plott.
Som da jeg var i Danmark, sommeren 1996, dette var nok noe plott.
Altså, Irene på Rimi Bjørndal, sa at Løkken var så artig sted.
Så tenkte jeg, at ok jeg drar dit.
For det var fælt og jobbe med butikksjef Kristian og assistent Irene der, så jeg trengte å komme meg litt bort.
Men jeg hadde ikke så mye penger.
Men da dro jeg til moren min, i Tønsberg, som var på veien til danskebåten, som jeg tok fra Larvik.
Og da var det noen som solgte jordbær langs veien, så da kjøpte jeg jordbær, siden norske jordbær går for å være veldig gode, og det er vanlig å kjøpe jordbær når det er sesong og de ikke koster mer enn ca. 20 kroner kurven.
Jeg tenkte at jeg måtte jo ha med noe, da jeg besøkte mora mi, så da tok jeg med det.
Så sånn var det.
Men da gura nesten mora mi, pga. jordbæra.
Men men.
Og da sa mora mi, at bestemor ville jeg skulle dra dit, eller noe sånt.
Noe sånt.
Så da dro jeg dit, et par dager.
(Hvor jeg traff onkel Håkon bl.a. på campinga i Nevlunghavn).
Men men.
Da lagde bestemor Ingeborg noe som het pizza med brunost.
Og det tror jeg må ha vært sånn troll-kjærring oppskrift.
For jeg tror at pizza med hvitost, det er nok ikke så bra for norske folk.
Men det er nok antagelig en grunn til at brunosten er i Norge, og ikke andre steder.
Er norske folk spesielle fra andre folk.
At de stammer fra noe spesiell gruppering, og derfor ikke tåler f.eks. hvitost, men derfor istedet har laget brunost?
For Cecilie Hyde, i Svelvik, hun hadde en norsk-utseende venn, som het Stian, fra Drammen, og han lagde også brunost-pizza.
Og det er vel rart.
Hvis man går i butikken, så har de ikke brunost-pizza.
Og søstra mi har også hinta til det her, at hvis man vil ha overskudd, så spis havregrøt, som bestemor Ingeborg pleide å lage.
Med rosiner.
Og mer da.
Spis som bestemor Ingeborg sa Pia, at hun prøvde å gjøre da, og bestemor lager mat hele tida.
Hun baker horn, det husker jeg.
At hun gjorde på 70-tallet.
Men altså, hun har måltider 4-5 ganger om dagen.
Hvis jeg husker riktig.
Så sånn er det.
Og en gang, i 2004, så lagde bestemor Ingeborg og Pia, noe sterkt krydret rett, som virkelig satte fart i fordøyelsessystemet mitt osv.
Så de vet nok om hvordan mat som får en bra.
Og dette samarbeidet de om.
Så dette var nok noe heksekunst, og ledd i en plan som jeg har fortalt om på bloggen før, at jeg fikk det sølvkruset, fra 1700-tallet, som er på bildet på bloggen, pluss at jeg fikk 1200 kroner i kontanter, eller noe, av bestemor Ingeborg.
Hvorfor fikk jeg så mye penger, når jeg fikk et krus verdt over 30.000 kanskje?
På en 34-årsdag, som burde være en vanlig burdag?
Noen tror kanskje at bestemor Ingeborg er rik og snill, at jeg får gaver verdt 30-40.000 på hver bursdag?
Nei, dessverre.
Oftest får jeg vel bare et postkort, eller noe.
Og på 35-årsdagen min, så fikk jeg en brukt bok om elvereiser, langs Nilen, i Egypt, eller noe.
Så det var ca. 30-40.000 kroner i forskjell på bursdagsgavene fra 2004 og den i 2005.
Hvorfor det?
Jo, jeg tror den i 2004 var rar.
Det var nok noe plott, med det sølvkruset.
At de lagde hekse-oppskrift mat, (Pia og Ingeborg), som de visste ville få meg kåt, for å si det sånn.
De lot meg ligge på sofaen i stua, så jeg kunne ikke gjøre noe tull, for å si det sånn, syntes jeg.
Også fikk de en veldig slank og pen blond jente til å sette seg like ved meg, bakerst, på _bussen_.
For toget virka ikke hele veien, så man måtte ta buss fra Tønsberg, eller noe sånt.
Så var det en hot jente i en sidegate fra Drammensveien, eller hva det heter der, mellom Stortinget og Jernbanetorget.
Og jeg hadde sølvkopp og masse penger, fra bestemor Ingeborg.
Også hadde maten og tilværelsen på sofaen og hun unge, pene, slanke, lyse jenta på bussen, vekket meg opp da.
Og jeg jobba jo hele sommeren 2004, med mye overtid.
Så jeg hadde jo masse penger.
Siden jeg jobba så mye på Rimi Langhus.
Så da tenkte jeg, at jeg kunne jo bruke de pengene fra bestemor Ingeborg, til å lure hun hote, utenlandske jenta, i Drammensveien.
Og det gjorde jeg da.
Men det var nok noe plott av noe slag, mistenker jeg, fra bestemor Ingeborg.
Så det sølvkrus-greiene er noe plott.
Det var også sånn en gang på 80-tallet, at jeg fikk masse flotte dokumeter fra Gjedde-familien, da noen der var øverskommanderende generaler i Danmark og en var dommer i Haag og Egypt da.
Han ene skulle egentlig ha dømt, i striden mellom Danmark og Norge, om Grønland.
Og det var vel hundrevis av ark, vil jeg si.
Men de tok bestemor Ingeborg tilbake, før jeg fikk sett ordentlig på dem.
Hun sa jeg kunne kopiere dem, men jeg bodde i Oslo, og jeg var ikke så ofte ute på Sand, så det ble bare prosjekt og styr.
Det er det eneste fine jeg har fått av bestemor Ingeborg, vil jeg si.
De arka og bildene fra Danmark.
Og det sølvølkruset.
Men Pia har fått masse smykker og sånn, tror jeg.
Jeg fikk et askebeger i sølv engang, men det hadde ikke sølvmerke.
Det var nok mest for å mobbe.
Også fikk jeg et kart over Norge og Sverige, trykket på fransk.
‘Le Suede et Norvege’, eller noe.
Danmark var ikke på kartet.
Det kartet var nok tull, fra bestemor Ingeborg, mot meg, siden jeg klagde, da jeg gikk i 1. klasse, på at Danmark hadde behandla Norge dårlig, under dansketida, som frøken på skolen hadde sagt.
Det samme med askebegeret, det var nok tull, siden det nok var noe mobbing siden jeg røyka.
Så hvis vi tar bort askebegeret og kartet, som begge nok var tull.
Da har vi igjen de arka og bildene fra Anders Gjedde Nyholm og broren Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, eller noe.
Men de tok bestemor Ingeborg tilbake.
Så da har vi bare igjen det sølvkruset, som jeg fikk i 2004, som noe fint som hun har gitt meg.
(Men det ville hun senere ha tilbake, i 2005).
Men men.
Men hvorfor jeg også penger, i 2004, sølvkrus og masse penger.
Det var nok noe lureri, for bestemor har vært mest slem mot meg, ofte, og hun sier, hvis jeg begynner å miste hår, så sier hun, ‘du som hadde så tjukt hår som ungdom’, og sånn.
Så bestemor Ingeborg er slem mot meg, ofte, og gir meg sånne slemme stikk liksom, psykologisk krigføring.
Noe sånt.
Så her var det lureri, med sølvkruset, vil jeg si.
Ågot og Pia, var nok også hekser.
For en gang, så tulla de med hjemmebakt pizza, hos Ågot.
Jeg måtte spise av den halvdelen, også kunne de spise av andre halvdelen.
Da var det nok noe dritt i pizzaen.
Hadde de putta bestefar Øivind i pizzaen, etter at han var død, men bare på min side av pizzaen?
Noe sånt.
Så Pia er nok hekse-bindeleddet, mellom bestemor Ingeborg og bestemor Ågot.
Ågot var ofte snill, når jeg var og besøkte henne aleine.
Da fikk jeg med sånn grovbrød, som hu pleide å bake osv.
Som vel bestemor Ågot spiste.
Mens faren min spiste lysere brød, tror jeg.
Så Ågot bakte to slag brød.
Grovt brød og lyst brød.
Så her kan det være noe sånn med blodtypedietten osv.
At folk som har den blodtypen bør spise grovt brød, og omvendt.
Men ingen forklarte det her til meg da.
Dette var det nok ikke meningen at jeg skulle vite.
Så det var nok hekse-kunster i forbindelse med matlaging i familien min.
En gang dro de meg ut dit fra Oslo, bare for å spise bakt potet.
Da var det kjølig mellom meg og dem, så jeg dro bare tilbake igjen.
Det var ikke noe hyggelig der, enda halve slekta omtrent var der, med Tone, Inger og søstra mi og Ågot i spissen vel.
Eller var søstra mi der.
Men det var noe hekse-greier med den bakte poteten.
For da spiste så gadd ingen å prate til meg engang.
De gikk alle inn i huset, mens jeg satt aleine på verandaen og spiste bakt potet og salat, men ikke noe hovedrett egentlig.
Så det var dårlig.
Så sånn var det.
Og ikke noe hyggelig.
Så det var noe hekse-greier, tror jeg.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg vet ikke om det er forfaren min, Anders Gjedde Nyholm.
Jeg trodde han døde før krigen, så han hadde vel ikke noe med holocaust å gjøre, på noen måte vel.
Hm.
Jeg får sjekke når han døde igjen.
PS 2.
Her står det, at Anders Gjedde, hadde Højris slott, i Danmark, på 1800-tallet:
Højriis Slot
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Højriis i midten af 1800-tallet, før den store ombygning
Højriis slot, 2005.
Højriis Slot (bliver også stavet Højris Slot) et et slot eller herregård ved Sallingsund på Mors ca. 7 km syd for Nykøbing. Højriis Slot er kendt tilbage fra middelalderen.
Den første kendte ejer var en ridder Johan Skarpenberg, som var en af Dronning Margrete 1.s betroede mænd. Han er nævnt i skriftlige kilder fra 1397 og ejede mange andre store gårde bl.a. Spøttrup i Salling. Han ligger begravet i Viborg Domkirke.
Højriis er i tidens løb ombygget flere gange. Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
I det 20. århundrede ramte herregårdenes nedgangstider Højriis hårdt, og allerede i slutningen af 1940’erne var det meste af slottet ubeboet, og det trefløjede bygningskompleks blev ramt af et omfattende forfald.
Siden 1994 har en omfattende restaurering fundet sted. Riddersalsfløj og havefløj er nu tætte, og omfattende skader i fundamenter og murværk er repareret. Senest er et stykke af nordfløjen retableret, tårnets murværk repareret og tårnuret sat i stand.
Højriis er privatejet og ikke fredet. Midlerne til restaurering samt vedligeholdelse af slot og park kommer fra turismen.
Højriis Gods er på 434 hektar.
[redigér]Ejere af Højriis
(1397-1413) Johan Skarpenberg
(1413-1434) Børglum Kloster
(1434-1436) Thomas Pedersen
(1436-1440) Kjeld Pedersen
(1440-1465) Børglum Kloster
(1465-1490) Anders Nielsen Banner
(1490-1510) Erik Andersen Banner
(1510-1535) Erik Eriksen Banner
(1535-1555) Jens Thmosen Sehested
(1555-1579) Anne Maltesdatter Juel gift Sehested
(1579-1592) Malte Jensen Sehested
(1592-1612) Claus Maltesen Sehested
(1612-1636) Anne Nielsdatter Lykke gift Sehested
(1636-1657) Erik Juel
(1657-1664) Niels Benzon
(1664-1670) Mogens Iversen Kaas
(1670-1690) Poul von Klingenberg
(1690-1723) Poul von Klingenberg
(1723-1755) Ulrikka Augusta von Speckhan gift von Klingenberg
(1755) Poul von Klingenberg
(1755-1769) Frederik Hauch
(1769-1776) Albert Winding
(1776-1778) Frederik Hauch
(1778-1799) Didrik Galtrup
(1799-1812) Maren Nielsdatter Kortbech gift Galtrup
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay
(1922) Jysk Landhypotekforening
(1922) J.C. Breum
(1922-1924) Carl Jensen
(1924-1946) Alfred Jensen
(1946-1950) Enke Fru Grethe Jensen
(1950-1951) Marie Luise Clason gift von Schwerin
(1951-1990) Marie Luise Clason / Woldemar von Schwerin
(1990-1995) Vibeke von Schwerin / Iris von Schwerin
(1995-) Vibeke von Schwerin / Ib Smith
[redigér]Ekstern kilde/henvisning
Slottes hjemmeside
http://da.wikipedia.org/wiki/Højriis_Slot
Han hadde sikkert det sølvkruset mitt han, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til 34 års dagen min, i 2004.
Det som det er bilde av øverst til høyre på bloggen nå, på det bildet med bestemor Ingeborg.
Inni det sølvkruset, så er det er sort-hvitt fotografi av Højris Slott, hvis jeg husker riktig.
Og bestemor Ingeborg sier også at kruset har stått på Højris.
Og man kan tyde ‘Gedde’, ble det vel skrevet, viste bestemor Ingeborg meg, at det navnet er gravert inn i kruset.
Flere av krusets eiere har gravert sitt navn inn i kruset.
Og det sølvkruset er fra 1700-tallet husker jeg, for noen har fått det datert, og det ligger en lapp i kruset hvor dette står.
Men at han Anders Gjedde skal ha hatt noe med holocaust å gjøre da, når han levde på 1800-tallet, på Mors i Jylland?
Det hørtes vel litt rart ut.
Men hvis han har drept noen jøder, eller andre, eller vært med på det, så får jeg si unnskyld på vegne av han da, for hva nå enn han har gjort, siden jeg har det ølkruset hans.
Så får vi håpe at det er i orden.
Så får vi se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er et bilde jeg fant, av Højris Slott, hvor det sølvkruset har stått.
Det er kanskje mer som en herregård men.
Men men.
PS 4.
Jeg må være ærlig, og si, at det slottet er nok ikke så fint.
For jeg har søkt litt på nettet nå, og funnet ut forskjellige ting.
– Det er i delvis gotisk stil vel, ala Cunard Building i Liverpool som vel er i ny-gotisk stil.
– Slottet har en gifthave, (det er et omvisningsslott nå), og det har sikkert hatt gifthave tidligere og, så det er et hekseslott vel.
– Det tårnet, som jeg har lest ble bygget av en Gjedde, tror jeg, der står det ‘G’ ‘G’ ‘G’.
Eller er det 6 6 6 ?
Hvem vet.
I tårnet, som ble bygget på 1800-tallet, så er det et rom, og der står det et _rundt_ bord, ala det i Mandeville St., det på Bumper og det som bestemor Ingeborg har hjemme i stua i Nevlunghavn.
Det tårnet er nok noe Illuminati-greier, tror jeg.
Noe sånt.
Men men.
At de følte seg så overhøyet, at de måtte ha et tårn å sitte i, og lage plott da.
Noe sånt.
Men men, jeg får prøve å finne ut mer om det her senere.
Vi får se.
PS 5.
Ja, det var visst ikke 6 6 6 det stod, men ‘G’ ‘G’ noe, tror jeg.
Men jeg lastet bildet av slottet som var i linken ovenfor, fra dansk Wikipedia:
Så ser man at de har en sånn fin, gammeldags klokke, på det flotte, høye tårnet da.
Trodde jeg.
Ser det her ut som noe klokke?
Det ser ikke ut som romertall for meg ihvertfall.
Det er nok noe heksegreier.
Skal vi si at det en zodiac?
Noe sånn kabalistiske, ‘old school’ New Age-greier da, vil jeg tippe.
Noe sånt.
PS 6.
Her er Højris, sånn som det så ut, i 1861, stod det på dansk Wikipedia.
Da ble det kalt herregård, leste jeg i teksten fra Wiki Commons, som hører til bildet.
Her kan man se at Højris er stilrent, i en klassisk dansk stil kanskje?
Noe sånt.
Det ser ihvertfall mye finere ut, enn det gjør i våre dager, synes jeg:
Så spørsmålet er, hvem har tulla med Højris?
Det ølkruset jeg har, det er visst fra 1700-tallet, så de første som hadde ølkruset, var vel normale i huet, får man kanskje regne med.
Mens de som tulla med Højris, på 1800-tallet, nok ikke var så gode i hue.
Skal vi se om han Anders Gjedde går klar da:
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay
Ja, han eide Højris, mens det fortsatt så normalt ut der.
Hm.
Jeg har lest om det greiene her før.
Men jeg tror jeg får ta og fortsette imorgen, eller noe, med å prøve å finne ut hvem som tulla med Højris.
Vi får se.
PS 7.
Ja, det stod jo på Wiki det:
Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
Men det 1859 stemmer nok ikke.
Fordi, det passer ikke med den teksten som var til bildet av Højris, som herregård, det svart-hvitt bildet ovenfor.
Skal jeg finne teksten:
(”’Højriis slot”’ in Mors Sønder Herred, Thisted Amt, Denmark Image by F. Richardt in ”Prospecter af danske Herregaarde” 1861 Category:Estates in Denmark
da:Højriis slot )
http://da.wikipedia.org/wiki/Fil:Højriis.jpg
Jo, det Wiki-artikkelen skriver kan stemme.
For det fotoet, i svart-hvitt, ble trykket i en bok, i 1861.
Men fotoet kan jo ha vært fra før 1861, men at det ble trykket senere.
Det er mulig.
Så vi får gå ut fra at det var Galtrup Gjedde som ødela Højris, ved å bygge det nevnte tårnet, pluss at også C.A.L. Steensen Leth, ødela Højris, ved å bygge sånne, ganske stygge vel, takkete påbygg, på toppen av veggene.
Men det kan ha vært at Leth ødela Højris, og skyldte på Galtrup Gjedde, angående det med tårnet.
Det er en fjern muliget ihvertfall.
Men vi får stole på Wikipedia.
Galtrup Gjedde, var noe heksemester, eller troll-kar, vil jeg tippe.
Noe sånt.
