Stikkord: Son
-
Da jeg flyttet fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen, i 1979, så var det litt som å komme til en ny verden, for meg
PS.
Hver dag etter skolen, så gikk jeg bort til farmora og farfaren min sitt hus, på Sand.
Og nesten vegg i vegg, med det huset, så lå møbelfabrikken, til farfaren min.
Den fabrikken, (Strømm Trevareindustri), den hadde farfaren min bygget selv, med hjelp av sine tre sønner.
De tre sønnene var min far Arne, (som var eldst), og så Håkon og så Runar.
Runar jobbet som tannlege i Ås.
Men faren min, Arne, og onkelen min, onkel Håkon, de jobba sammen med farfaren min, Øivind Olsen, på snekkerverkstedet, eller værste’, som de kalte det.
Så sånn var det.
Jeg likte meg ikke så bra hos mora mi, i Larvik, for mora mi var urolig og masende, og dem var strenge og gammeldagse.
Men, hos faren min, så trivdes jeg bra, den første tida.
Jeg led nok litt fra oppveksten hos mora mi, så jeg var nok vanskelig, for jeg tenkte sånn at nå skulle liksom alt bli utrolig bra, siden jeg bodde hos faren min.
Så jeg maste om godteri hele tida, og om at vi skulle få video og TV-spill osv.
Så jeg ble nok litt bortskjemt, den første tida.
Men jeg fikk også plikter.
I Larvik, så stoppa morfaren min, Johannes meg, en gang jeg hadde krangla med mora mi.
Jeg visste ikke at han var i hagen vår engang, i Jegersborggate der.
Og jeg var sint, på mora mi, og ville raskt vekk, med sykkelen min.
Og så spurte plutselig bestefar Johannes meg, da jeg var sånn 8-9 år da, om ikke jeg kunne ta hagearbeidet.
Men, jeg hadde ikke fått opplæring i hagearbeid.
Og, jeg hadde nettopp krangla med mora mi, (som jeg syntes var streng og urettferdig mot meg).
Så jeg bare sa nei, (for jeg var nesten på gråten, eller jeg var sånn man blir etter en krangel da, at man vil være litt for seg selv, kanskje).
Så jeg bare tok sykkelen, og trilla den opp til Jegersborggate, og sykla til noen kamerater, eller noe, da.
Men, det var ikke fordi jeg var arbeidssky.
Det var fordi at jeg ikke hadde fått opplæring i hagearbeid.
Og fordi det var så stressende å bo der.
Og fordi morfaren min var litt sånn stiv og gammeldags i formen kanskje.
Og fordi jeg nettopp hadde krangla med mora mi.
Og morfaren min, han var ikke så grei heller.
En gang var jeg hos han og Ingeborg, en lørdag.
Så spurte jeg om å få barnetime-godt.
Men da var det ikke sånn, at han bare ga meg en femkroning, for eksempel.
Neida, da skulle han gå sammen med meg, til den kjedeligste butikken, i Nevlunghavn.
Også kunne jeg velge en sjokolade da.
Så han var litt sånn gammeldags streng/kjedelig, synes jeg, han morfaren min.
Så jeg kunne nesten tenke meg hvordan det hadde blitt, hvis jeg skulle få betalt for det arbeidet.
Da hadde det vel knapt blitt en krone timen, tenker jeg.
(Også hadde han sikkert pirka og pirka, på hver eneste lille ting som var feil da.
Men men).
Noe sånt.
Dessuten, hvorfor gjorde ikke Arne Thomassen hagearbeidet, stefaren min?
Det var merkelig.
Jeg gjorde dessuten ærend for butikkdama, i Jegersborggate, fru Landhjem.
Det hendte jeg gikk på posten, og henta pakker for henne.
(Som oftest bare var reklameplakater.
Altså ikke noe særlig spennende, egentlig).
Og da ville jeg kanskje få en ispinne, til en krone da, av Fru Landhjem.
Noe sånt.
(Selv om det ærlig talt bare var noen få ganger, som jeg gikk på posten for Fru Landhjem, men så bodde jeg bare i Larvik, til jeg var ni år og da.
Men men).
Så det var ikke sånn, at jeg aldri gjorde noen plikter, i Larvik.
Fra jeg og søstra mi bodde på Østre Halsen, da vi var 5-6 år gamle kanskje.
Så ble vi satt til å ta oppvasken, av mora vår.
Og vi måtte rydde rommene våre.
Så jeg var vant til å ha plikter.
Vi fikk nesten aldri noen leker, eller lignende, heller, så det var nesten ingen ting å holde orden på.
Men men.
Mer da.
Jo, men faren min lærte meg opp, til å pakke skruer, til køyesengene.
Og til å bære små trebit-rester, fra verkstedet, og opp til huset til farmora mi, i en trillebår.
Og der ville jeg kaste de trebitene, ned et kjellervindu, ned i kjelleren til huset til Ågot.
Og i kjelleren var det ikke innredet, så det var som en lagerbygning, omtrent der.
Emballasje til køyesengene osv., lå i kjelleren der.
Noe av det.
Det var god plass på verkstedet og, men det var kanskje snakk om noe feilbestilling.
Som bare skulle brukes i nødsfall.
Det lå i kjelleren til Ågot.
Men men.
Mer da.
Jo, også var jeg hjelpegutt, når faren min kjørte til Oslo eller Holmestrand/Tønsberg, for å levere køyesenger.
Det var vel fra jeg var ni år vel.
Og da ville jeg få en is og en brus.
Og kanskje en pølse i brød, på en kiosk eller bensinstasjon, som vi stoppa på da, innimellom leveringene av køyesenger.
(Faren min hadde en svær amerikaner.
En Ford Lincoln Continental, som var en 6 meter lang stasjonsvogn.
Og lignende, og andre, biler seinere).
Og noen ganger kinamat, eller lignende, i Oslo.
Etter at vi var ferdig å levere sengene.
Som noen ganger skulle monteres, og da hjalp jeg med det også.
Ikke noe vanskelig arbeid, noe av dette, egentlig.
Det var mest rutinearbeid.
Men på verkstedet, så fikk jeg ikke lov å jobbe, av en eller annen grunn.
Det var sånn hele tida, til jeg flytta til Oslo, for å studere, som 19-åring.
Men men.
Jeg husker ikke om jeg fikk betalt for å pakke skruer, osv.
Men jeg tror ikke jeg tok det så nøye alltid.
For jeg fikk alltid masse godteri og lignende, i butikken.
Og seinere, da faren min flytta ned til Haldis, så fikk jeg flere hundre kroner, hver uke, til å kjøpe mat for.
Enda jeg spiste middag hos Ågot.
Så jeg kjøpte jo tegneserier og løssalgsaviser og cola og godteri og sånn da.
Og brød og juice og sånn da.
Det ble ikke bare knekkebrød da liksom, når jeg hadde en hundrelapp å handle hva jeg ville for, 2-3 ganger i uka.
Men men.
Det var en veldig stor overgang for meg.
For i Larvik, så fikk jeg aldri penger av mora mi, så og si.
Den eneste måten jeg kunne få penger til godteri, i Larvik, det var å pante tomflasker.
Noe en gutt, som het Morten, som var sønn av en kamerat, av stefaren min, Arne Thomassen, lærte meg opp til, en gang jeg var med stefaren min på travbanen.
(Dette var med stefaren min sin velsignelse, sånn som jeg husker det.
Men men).
Så sånn var det.
Jeg skal forklare mer om de annonsene ovenfor også.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den køyeseng-annonsen der, hvor det står om køyesenger med sengehest og stige.
Jeg lurer på om det kan være køyesengene til faren min og dem.
For, faren min hadde en kamerat, fra Berger, som var faren til en ishockeyspiller, som het Rune Kraft, fra Furuset, i Oslo.
Og det hendte vi var inne og besøkte dem, på Furuset.
Hu ene bestemora til han Rune Kraft, bodde på Berger, og hu andre bodde i Oslo.
Hvis jeg husker det riktig.
Og jeg og faren min, vi besøkte også noen ganger hu bestemora, som bodde i Oslo.
(Ei som lagde fårikål, en gang vi var der, husker jeg).
(Faren min hadde også en annen kamerat, i Oslo, som het Atle, og de hadde en gang eid en hel bygård, i Oslo sentrum.
Men de hadde solgt den, mora hans da vel, men de fikk beholde to leiligheter, livet ut da.
Han Atle dreiv seinere med caravaner, på Karihaugen, hvis jeg husker riktig.
Og faren min kjente også mange andre folk i Oslo.
Og onkelen min Runar, bodde på Kolbotn, rundt 1980, så vi dro noen ganger og besøkte dem i Oslo og.
Eller møtte Runar på Peppes Solli Plass osv.
Faren min kjente masse folk, damer også.
Så annenhver gang kanskje, som vi var i Oslo, så dro vi å besøkte noen folk faren min kjente da, i samme slengen.
Så sånn var det.
Og innimellom, så hadde jeg noen kamerater, på Berger.
Og da hendte det at de også blei med, og leverte køyesenger.
Ulf Havmo for eksempel, var med på det, mener jeg å huske.
Og vel også Petter og Christian Grønli.
Ihvertfall var de to siste med faren min til Oslo, en gang, mener jeg å huske.
Faren min kjørte kanskje inn til Oslo, en kveld i uka, eller noe sånt, for å levere køyesenger, (og seinere vannsenger), eller dra på Sjølyst-messa, (båtmessa), eller andre ting.
Men men.
Og hu bestemora til Rune Kraft, som bodde i Oslo.
Hu sa en gang jeg og faren min var der, at hu pleide å være telefondame, for faren min.
Og ta imot bestillinger, på køyesenger da.
Så jeg lurte på om den annonsen ovenfor.
Den med Oslo-nummer, om det kunne være til hu bestemora til Rune Kraft?
For det kan se ut som at det er køyesengene til faren min, for de hadde nemlig både stige og sengehest da, husker jeg.
Men men, det skal jeg ikke si 100% sikkert.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg har også satt ring rundt annonsen til Skumplastsenteret.
Dem holder vel fortsatt på, ved Carl Berner der.
Like ved der søstra mi pleide å bo, i Tromsøgata.
De køyesengene som han solgte, de var, (ihvertfall en del av dem), fra faren min sitt verksted.
Så faren min var der, kanskje en gang i måneden, eller noe sånt.
Og det var en ganske trang butikk, som jeg ikke trivdes noe særlig i.
Så jeg pleide da å balansere, på det lave gjerdet, som var utafor butikken, husker jeg.
En gang, så var sønnen til han som dreiv Skumplastsenteret der.
Og han, han hadde en ganske forferdelig brannskade, i trynet.
Han hadde vært inne til førstegangstjeneste.
Og mens han sov, så hadde knappeteltet deres tatt fyr.
Og halve trynet hans var brannskada.
Så sånn var det.
Så det var ikke så artig.
Så da reagerte både jeg og faren min, husker jeg.
Og jeg husker at faren min spurte han som dreiv den butikken, om hva som hadde skjedd da, med han gutten hans.
Så det var ikke så artig.
Så derfor var det jeg ropte høyt, den gangen jeg var fyringsvakt, i militæret.
Og det ikke var lykt der.
Og noen hadde latt meg ta over en primus, som var helt tom nesten.
(En på lag 2 da).
(På en øvelse i Trøndelag, når to sersjanter fra Jegertroppen var med oss vel.
En med et russisk navn fra Vestfold, og en annen vel).
For da rant rødspriten ut på bakken.
Og jeg måtte trampe på flammene.
Men jeg hadde ikke knytt støvlene mine.
For det var bekkmørkt i teltet.
Det var kanskje fordi vi var i Trøndelag, og der var det mørkere enn på Østlandet, hvor man ihvertfall hadde litt lys, fra stjerner osv.
Hva vet jeg.
Jeg hadde ihvertfall ikke hatt det problemet der før.
Jeg tror det kan ha vært noe plott.
Det burde vel ha ligget en lykt, ved primusen.
Og ikke lå det vann ved primusen heller.
(Som det vel også skulle ha vært).
Så det var kaos i det teltet.
For vi var under kommando av to Jegertropp-sersjanter, som vi ikke visste hvem var.
Og som ikke hadde kontrollen da.
Så da ropte jeg høyt, ‘våkn opp’, når rødspriten begynte å brenne på bakken.
Så det gikk greit da, jeg fikk slukka det, ved å trampe på flammene.
Men skolissene på støvla mine brant opp da.
Men på liggeunderlagene våre, så var det noen skolisser, som ble brukt til å knyte de.
Så da tok jeg skolisser fra to liggeunderlag.
(For man trengte strengt tatt ikke mer enn en skolisse, for hvert liggeunderlag, for å knyte disse).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og farfaren min og dem, de abonnerte på Aftenposten.
Og faren min leste nok den ‘SALG – KJØP – TJENESTER’-seksjonen, av Aftenposten, ganske ofte.
Så det var sikkert der han leste, at det fantes noe som het vannsenger.
Og så kjøpte han kanskje en vannseng, og begynte å importere vannseng-madrasser, fra USA.
Og begynte å lage vannsenger.
Som han solgte i tusenvis, vil jeg si.
Selv om han og Haldis, de begynte istedet vannsengbutikk, i Drammen, etterhvert ute på 80-tallet.
Og faren min og onkel Håkon, de bygde også huset til onkel Runar, i Son, i årene før faren min begynte med vannsengbutikk, sammen med Haldis.
(Så jeg er ganske kjent i Drammen og også i Son, for å si det sånn).
Så det var bare i 3-4 år, eller noe, etter at jeg flytta til faren min, at de hadde full drift der, på verkstedet, Strømm Trevare.
For farfaren min, han fikk hjerneslag, ihvertfall to ganger, de første årene jeg bodde der.
Og da slutta de helt å produsere elementer, til Jensen Møbler.
Og etterhvert slutta de også med køyesenger.
Og lagde heller vannsenger og bygde huset til onkel Runar, og andre ting.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Er det min filletante Inger, (som er i Jehovas Vitner), og gift med min onkel Runar Mogan Olsen i Son, som tuller, fordi min morfar var etter Noah?
http://www.avhopperforum.org/forum/viewtopic.php?f=3&t=517
PS.
For min tippoldemor, Karen Pedersdatter, var jo fra Fladeby, i Enebakk.
Og i Enebakk så fant de Norges første mennesker, (som jeg har skrevet om på bloggen), på et sted, som kan passe med det stedet som det står om i bibelen, om at Noah fant.
Og Jehovas Vitner har hovedkontor for Norge, i Enebakk!
(Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).
Jeg synes det virker litt som at det er noe som foregår rundt det her.
Så skjerpings til Jehovas Vitner, (i såfall)!
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Søskenbarna mine i Son, (dvs. fetteren min Ove, og de), de har en fetter, i Sande, som er litt ‘mongo’, eller noe. Jeg lurer på om det er han her?
PS.
Noen ganger, så synes jeg at han fetteren min Ove, behandler meg så nedlatende.
Det var under oppveksten, og også seinere i Oslo, når han skulle snoke i matskapene mine der, osv.
Så jeg lurer på om han Ove blander meg med han her Eskild, som ikke er helt normal da.
Så det synes jeg er litt ekkelt, når han Ove holder på sånn.
Men jeg har kutta ut han Ove nå da, for han er ikke så fin selv.
Han stjeler mynter, og ødelegger sofaen min, og hopper over fra balkongen min til naboen osv.
Agerer helt idiot, med andre ord.
(Se avstemning jeg har hatt på bloggen).
Så tanta mi, Inger, fra Sande, som er i Jehovas Vitner, hu het nok Larsen til pikenavn da, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er også mulig at hu tanta mi, Inger i Sande, het Weberg, som pikenavn.
For hu her bor på samme adressen som han Eskild.
De hadde et hus, som så nesten amerikansk ut vel, og dyrka sukkererter osv., langs en landevei.
Jeg har bare vært der en eller to ganger, under oppveksten, og da var jeg nesten bare utendørs.
Jeg har vel ikke fått noe ordentlig mat der, (annet enn sukkererter), sånn som jeg husker det ihvertfall:
PS 3.
Hun var født i 1928 hun Ruth Weberg, så jeg på skattelistene på nettet, så hun kan være enten mora eller storesøstra, eller noe sånt kanskje, (hvis hu Inger var en ‘attpåklatt’), til hu tanta mi Inger da, fra Sande.
Antagelig mora isåfall, for onkelen min Runar, er vel født rundt 1950 vel.
Så da er nok Inger også født rundt da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi får se.
PS 4.
Og det som er litt spesielt.
Det er at hu kusina mi, Susanne.
(Hu som er litt kjent, for at hu klarer å prate som Donald).
Hu er jo også kusine til han Eskild Larsen, i Sande, som har downs, eller noe, (såvidt jeg har forstått på Ove).
Og hu gifta seg, for et par år siden vel.
Og nå heter hu _Eskildsen_
(Istedet for Olsen).
Så jeg lurer på om hu er litt lur.
Og at det hu sier er at Olsen er mongo?
(Siden han Eskild er ‘mongo’ da, eller hva det riktige ordet er i vår moderne tidsalder).
Noe sånt var det nok som skjedde.
Vi får se.
PS 5.
Jeg fant ikke hu kusina mi Susanne Eskildsen f. Olsen nå, på Facebook.
Men jeg fant hu yngre kusina mi, (for onkelen min Runar og kona hans Inger, de har fem unger, i Son).
Hu heter Benedicte.
Hu heter ‘Mogan Olsen’.
Og Mogan er etter farmora hennes, og Olsen er etter farfaren hennes.
Så ingen av etternavna hennes er etter mora.
Vanligvis, så skulle en jo tror det, at Mogan var mora sitt navn.
Men det stemmer ikke med de søskenbarna mine i Son.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn er det.
Hu har visst blitt sammen med en utlending nå, kan det se ut som.
Grevlingen skole, det var vel også der, som han Wiki-adminen døde, for et år eller to siden.
(Altså, han jobbet vel på den skolen.
Noe sånt).
Uten at jeg vet hva det kom av.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg har faktisk sovet i senga til hu Benedicte en gang.
(Bare for å tulle litt).
I 1997, så var det familietreff, hos Runar og dem, i Son.
Og da hadde jeg en Toyota HiAce, som jeg hadde kjøpt billig av tremenningen min Øystein, i Lørenskog.
(Det var mye feil på bilen, så den gikk ikke gjennom EU-kontrollen, men).
Men jeg hadde en del sparepenger, da jeg bodde på Ellingsrudsåsen.
Da brukte jeg ikke så mye penger.
Så da fikk jeg tatt meg lappen og kjøpt meg bil.
Så hadde jeg den bilen i bortimot halvannet år vel.
Og det er jo verditap på biler uansett, så jeg tok ikke det så nøye, om en bil til 5000 ikke varte så lenge.
Det var også en som jobba på Rimi Nylænde, med mørkt, krøllete hår, som pleide å gjøre det.
En jeg var sjef for, (den første perioden jeg jobba der, som assistent, fram til 1996).
Han kjøpte gamle biler og kjørte dem så lenge dem varte.
Det er vel ganske greit når man er ungdom, mener jeg.
Ihvertfall så er det vel ikke bare meg som mener det.
Men men.
Mer da.
Jo, så kjørte jeg ut til Runar og dem i Son da, seint om kvelden, etter at jeg hadde jobba en lørdag vel.
(De selskapene dems, var alltid en lørdag jeg jobba, av en eller annen grunn).
Så var det skikkelig dårlig plass til å parkere der, men jeg måtte jo parkere.
Det var så mange år siden jeg hadde vært der, så jeg visste ikke hvor jeg skulle parkere.
Så det første Christell spørr meg om.
Er hvor jeg parkerte.
Så sier jeg at jeg parkerte utafor huset.
Og da flyr både Christell og faren min ut for å sjekke parkeringa.
Så de må ha lagd dårlig plass der med vilje, vil jeg si.
Så de er helt idioter, eller ihvertfall veldig uhøflige, vil jeg si.
Så går jeg ned for å se på bassenget, for det hadde dem skryti av i mange år.
(Og søstra mi var vel også der nede).
Og da syntes jeg han døve kavaleren til hu døve kusina mi Lene, ble litt sinna.
Men men.
Så plasserte dem meg til å sove på rommet til hu Benedicte.
Så jeg våkna at hu kom inn på rommet sitt, dagen etter.
Og det var i 1997, mener jeg.
Og hu er russ i 2011, så jeg.
Så hu er 18 i 2011.
Da var hu åtte år, i 2001.
Da var hu kanskje fire år, i 1997.
Så hu har jeg bare møtt en gang, da hu var fire år, eller noe.
Jeg bare spurte henne om det var hennes rom.
Og det var det sa hu.
Men men.
Mer da.
Jo, og da var jeg visst så overarbeida.
Så jeg hørte at onkelen min Runar, sa til faren min, eller onkelen min Håkon, at jeg så like sliten ut, selv om jeg hadde sovet ei natt.
Men det var vel like etter jul det her, tror jeg.
Så da var det mye å gjøre, i forbindelse med jula, på Rimi Bjørndal da, som jeg jobba på da.
Christell klagde på at jeg hadde lagd meg noe vekkerklokke, som ulte langt ned i Havnehagen, da jeg bodde i Leirfaret.
Så hva hu mente, det veit jeg ikke.
Men jeg var så deppa, da jeg bodde på Bergeråsen.
Siden jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.
Og i tillegg ble mye mobba i klassen, og tulla med av familien, da.
Så livet var lettere for meg i Oslo egentlig, enn på Bergeråsen.
Det var ikke sånn i Rimi, som da jeg bodde på Bergeråsen, at jeg var hjemme en dag i uka, eller forsov meg en gang i uka, sånn som det var da jeg gikk på ungdomsskolen, f.eks.
Men men.
Susanne smakte på noe vodka jeg hadde, som jeg blanda med noe tropisk saft, av mangel på noe annet blandevann.
Og hu spytta det ut.
Eller klagde, for hu likte ikke smaken.
Om det var for at det var sterkt, eller hva det var, det veit jeg ikke.
Men men.
Søstra mi ville ikke sitte på med meg tilbake til Oslo, med Daniel.
Fordi jeg ikke hadde barnesete i bilen.
Men jeg hadde jo ikke noe unger.
Så hu ville ta toget.
(Trodde hu at jeg var faren til Daniel eller?).
Før onkelen min Runar, fikk henne til å forrandre mening.
Fetter min Ove satt også på tilbake til Oslo.
Dagen etter, så var det noe feil på bilen, så jeg måtte ta taxi til jobben, på Rimi Bjørndal, på mandagen.
Så noen kan ha tukla med bilen min, hos Runar og dem, i Son.
Antagelig faren min da, i samarbeid med Christell, antagelig.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og onkelen min Runar, han hadde konkurranse, om hva vår familie burde hete til etternavn.
Og Tommy svarte riktig, på mange spørsmål.
I noe rar konkurranse.
Men Olsen var det han mente, at vi burde hete.
Så det var sikkert noe klage, på at jeg het Ribsskog.
Men det var det mora mi, som bytta for meg, da jeg var fem år.
Og faren min skifta ikke tilbake, da jeg flytta til han, i 1979.
Enda jeg tok opp det, da farmora mi og farfaren min og onkel Håkon og faren min, var i stua til Ågot og Øivind, foreldra til faren min.
Så ble vi enige om der, i 1979, at jeg skulle hete Olsen.
Men faren min forrandra det ikke, hos Folkeregisteret.
Så lærerne på skolen, kalte meg Ribsskog.
Så jeg begynte også å kalle meg Ribsskog, da jeg var 17 år.
For det ble så dumt, å rope til alle lærerne, at jeg het Olsen, syntes jeg.
Da jeg var liksom for gammel til sånn roping, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 7.
Det her syntes jeg var så rart.
For jeg hadde jo med han Wikipedia-sjefen der, og andre Wikipedia-sjefer å gjøre, siden jeg ble trakassert på Wikipedia, på den tida der.
(Jeg lurer på om han var homo, for det stod som tekst til det bildet, ‘at mange irriterer seg over sukkerposen i bakgrunnen.
Hvem vet).
Og kusina mi, hu Benedicte Mogan Olsen, fra PS-et ovenfor, hu gikk jo på den skolen, hvor han jobba som lærer.
Så det var litt rart, syntes jeg.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/2009/04/22/nyheter/innenriks/drap/5868425/
PS 8.
Jeg sendte en e-post til Toyota om det her:
Gmail – Problemer med Toyota HiAce i 1997
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med Toyota HiAce i 1997
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, May 6, 2010 at 2:58 AM
To:
post.okern@toyota.no
Hei,jeg var hos Toyota Ensjø, eller noe, angående noe problemer med en Toyota HiAce jeg hadde.En reperasjon, som kosta 1000 kroner, eller noe.Det var en del som hadde falt av motoren, eller noe.Har dere meg på dataen?Kan det ha vært noe sabotasje, fra noen i familien min?Jeg var på familieselskap hos onkelen min Runar Mogan Olsen, i Son, helga før den mandagen, som jeg ikke fikk bilen til å virke.
På forhånd takk for svar!Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det værste min fetter Ove Olsen, fra Son, har gjort, er visst å ha hatt et bilde av seg selv, med tunga ut av munnen som en hund, på veggen
PS.
Ove jobber nå som trikkesjåfør, leste jeg på Facebook vel.
Han gikk på lærerhøgskolen, i Kristiansand, rundt år 2001 vel.
Så i bryllupet til fetteren vår Tommy Olsen, (fra Berger), i Fredrikstad, sommeren 2002, så hadde han med seg ei samboer-dame, fra Kristiansand.
Men han var litt flau over at hu også het Lene, som hu døve kusina vår, (dvs. Tommys søster).
Hu Lene fra Kristiansand, hadde visst gått bort til han, på en pub, i Kristiansand, og spurt han om han kunne ta henne med til Oslo.
(For hun ville visst bort fra Kristiansand da).
Noe sånt.
Så inviterte Ove meg ned til dem, i Gamlebyen, på middag, en gang i 2002 eller 2003 da.
For å se på Rosenborg i Champions League.
Ove dro meg med inn på kjøkkenet, for å se på kyllingfiletene, som lå i en marinade.
Så lagde han maten.
Så kritiserte han at jeg hadde på meg skjorte og ikke trøye.
Også brølte han fælt, hver gang Rosenborg scorte.
Også ringte han og tiska med faren sin, (Runar Mogan Olsen aka. Pruppen, opprinnelig fra Berger og nå tannlege i Ås), hele kvelden.
Mer da.
Jo, så hadde han noen bilder da, som en kamerat av han hadde tatt, (som han hadde forstørra ganske kraftig, var det vel, og hengt opp på veggen da).
Blant annet et hvor han hadde tunga si ut av munnen som en hund, hvis jeg husker riktig.
Så det var nesten som et mareritt, å besøke han, (husker jeg at jeg syntes).
Han var skikkelig harry og rølpete.
Likevel hadde han alltid dame.
(Som f.eks. hun Lene, som ikke sa så mye, untatt at hun sa, at ‘jeg går og tar en dusj og legger meg jeg’, eller noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Men men, det fantes vel en ‘forklarings’.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Ove var også over til USA seinere, og da tok han visst med hele familien omtrent, hvis jeg husker riktig, (med faren ‘Pruppen’, og det hele), og besøkte den vertsfamilien, han hadde bodd hos, da han var på High School, på begynnelsen av 90-tallet, da han vel gikk på videregående i Norge, et av de siste årene der, i Vestby, sikkert.
Jeg tror det må ha vært da han studerte et eller annet i Australia, i 1997, står det vel, at han tulla med hu filipinske dama.
(Som det står om i avstemninga).
Hvis ikke det var i USA det og.
Hvem vet.
Men men.
Også tror jeg at han dro til en by, da han var på High School i USA, og lå på en skyskraper og røyka marijuana, (som del av studieoppholdet, eller noe, reiste han til en storby, i Canada, tror jeg muligens at det var).
Noe sånt.
Ove har også vært Norgesmester i amerikansk fotball, med Kolbotn Kojacs, var det vel.
Og han ble skadet i USA, for noen hadde takla han hardt i ryggen, under en pause i en kamp, mens han stod med ryggen til.
(Så man skjønner at Ove er mye kraftigere enn meg, siden han har vært i USA og spilt amerikansk fotball, og er Norgesmester i sporten).
Ove er også Norgesmester i aerobic, av en eller annen grunn.
(Han var ihvertfall med i mesterskapet).
Så han har hatt en mer priviligert oppvekst, enn meg, vil jeg si.
Siden jeg ble utstøtt, og måtte bo alene, mens Ove har hatt en rik far, som er tannlege og forretningsmann i Ås.
Men han faren til Ove, Runar aka. Pruppen, han er ganske streng.
Og unga hans var nervøse, da de var små, (og på besøk hos farmora mi på Sand), husker jeg at faren min sa en gang.
Så jeg vet ikke hvor misunnelig jeg er på Ove, selv om han vokste opp hos to foreldre, og ikke var utstøtt.
For han faren hans Runar, er skikkelig kontrollerende da.
En gang, etter militæret, (dvs. Geværkompaniet Terningmoen/Oppland Regiment), så ville faren min og Runar, at jeg skulle flytte inn hos Runar og dem i Son, og lage et dataprogram, et tannlege-program, uten betaling, før det eventuelt ble solgt.
Det takka jeg nei takk til.
Da ville jeg heller jobbe i butikk, og være selvstending gitt.
Det ville blitt som om jeg var unge igjen, og det var jeg ikke så særlig klar for, hvis jeg skal være ærlig.
Da klarte jeg meg heller selv i Oslo, (og hadde heller en treg karriære i Rimi), enn å være avhengig av han onkelen min Runar, (som ble kalt ‘Pruppen’ tradisjonelt), og som en gang prumpa, (sa han ihvertfall), ved julemiddagbordet på Sand, på begynnelsen av 80-tallet.
Men den prompen var en ‘smyger’, så den måtte han avertere, og forklare at han hadde prompa, (da jeg spurte han hvorfor han hadde reist seg fra julemiddagbordet, og stod borte i hjørnet av stua, som en raring, under julemiddagen).
Så det er mulig at den fiseringen hans ikke var helt stram.
Så jeg ville ikke sett helt bort fra det, at grunnen til at han hadde råd til flysertifikat osv., da han var student i Oslo, var at han solgte rompa si, til noen velstående rikinger.
Hvem vet.
Det kom ihvertfall ikke noen lyd når han prompa.
Hvem vet.
Jeg er ikke noe ekspert på sånt, men det hørtes litt rart ut, syntes jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Scandinavian Star-ulykken sånn jeg ser det: Det må ha vært noe mafia linka til familien min
http://www.dagbladet.no/2010/04/05/nyheter/innenriks/scandinavian_star/11139999/
PS.
Altså, la oss si at denne ‘mafian’, visste at han danske lastebilsjåføren, var dømt for brannstiftelser.
Så drepte de han.
Så tente de på skipet.
Så fikk de forsikringspenger.
De sørget for at dette skjedde midt mellom Sverige, Norge og Danmark.
Sånn at skipet gikk fra Danmark til Norge, men ble dratt inn til Gøteborg, (var det vel, ihvertfall en by i Sverige), etter brannen.
Så blir det et byråkratisk kaos.
Siden tre land, (Norge, Sverige og Danmark), er involvert.
Så derfor så finner ingen ut hva som egentlig har skjedd.
Og eierskapet til skipet er fortsatt uklart.
Ingen har klart å finne ut av dette, på tross av at hundrevis av mennesker døde i brannen ombord på skipet.
Jeg skal forklare mer om hvordan dette er linket til min familie, i det neste PS-et.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og hvorfor jeg tror at familien min er involvert, det er av to grunner.
En dame, som bor på Holmen, (rett nedenfor Holmenkollen), i Oslo, Solveig, er venninne av min fars dame Haldis Humblen.
Og hun Solveig var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star.
Og vi var der til og med en julaften, jula 1988.
Men jeg vet ikke helt hvorfor, for hun er ikke i slekt med Haldis.
Og faren til Christell, Oddbjørn Humblen, fra Ålesund, som døde for et par år siden, pleide også å være hos Solveig.
Det er vel han som jobba i Madagaskar vel, (for Christell bodde i Madagaskar, da hun var liten, på begynnelsen av 70-tallet vel).
Og som var medlem av Rotary, og var havnesjef, eller noe, i Ålesund.
(Det er mulig at det er han, som bodybuilder Viggo Snoghøj/Snowhill hater.
For en av Haldis sine eksmenn, kasta henne ut av vinduet, sånn at hun ble lam i armen.
Og det mener jeg at må ha vært enten Søren Snoghøj, fra Danmark, eller Oddbjørn Humblen, fra Ålesund, som kasta henne gjennom vinduet.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Og hun Solveig satt også på med meg, fra Geilo til Oslo, en gang, da søstra mi hadde dratt meg med i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, på Geilo, sommeren 2000 vel.
Noe sånt.
Også har jeg en onkel-familie, min fars bror Runar sin familie.
Som er så fan av alle barna-vitser.
Og mora Inger er i Jehovas Vitner.
(Jeg pleide å være Inger og Ove og Heidi og Susanne og dem på stranda og sånt, ute i Follo eller Østfold der, da jeg var guttunge.
Og muligens at søstra mi var med, men jeg var vel på besøk hos dem, også før søstra mi flytta til faren min.
Bare noe jeg kom på).
Mer da.
Og jeg var på besøk der, også etter at jeg flytta til Oslo.
Jeg tok toget til Sonsveien stasjon.
Og fetteren min Ove møtte meg der vel.
Det var kanskje sommeren 1990 eller 91.
Som var siste gangen at jeg var på besøk hos dem.
Noe sånt.
Dette var vel sommeren 1990, tenker jeg, for da flytta jeg fra leiligheten på Abildsø, i juni.
Og dro på ferie hele sommeren, for å spare husleie.
For da var jeg student, og skulle ha et friår.
Så jeg var i Son, hos Ove og dem.
Jeg var i Lørenskog, hos tremenningen min Øystein Andersen og dem.
Jeg var i Brighton, sammen med Øystein, hos den tidligere vertsfamilien vår der.
Og jeg var på Sand, hos farmora mi.
Og jeg var i Stavern hos mormora mi, bestemor Ingeborg.
(Og på Fjell, i Drammen, på fest og fikk sove over hos en som het Roger, som vel var maler, som jeg såvidt kjente, fra det året jeg gikk på skole i Drammen, og som jeg tilfeldigvis møtte i Drammen, da jeg skulle dra til farmora mi på Sand, etter at jeg hadde vært i Brighton og hos Øystein og dem på Lørenskog.
Eller, det var egentlig en som jeg traff på tivoli i Drammen, mens jeg skøyt med luftgevær der, da jeg tok kjøretimer i Drammen, og bodde på Bergeråsen og gikk på Sande videregående.
Og som tilfeldigvis begynte å preike med meg, da jeg skøyt med luftgevær.
Også vant vi noen premier, på luftgeværskytinga, som vi prøvde å gi bort til noen Drammensdamer, eller jenter, som hang på tivoli.
Søstra mi og Cecilie Hyde, visste også hvem han var.
Men dem visste omtrent hvem alle i Drammen var.
Så sånn var det).
Så jeg behøvde ikke å betale husleie, hele sommeren.
For jeg hadde så mange jeg kunne dra på besøk hos.
Og så flytta jeg til halvbroren min Axel og dem, det vil si han og faren hans Arne Thomassen, og stemora hans, Mette Holter, i Høybråtenveien, på Furuset.
Og bodde der i et år.
Og sommeren etter så besøkte jeg vel bare bestemor Ågot, tror jeg.
Noe sånt.
Men da stod det en alle barna-vits, skrevet på gjerdet på Sonsveien stasjon.
‘Alle barna kom lykkelige hjem fra ferien, unntagen Gerda og far, for de var om bord på Scandinavian Star’.
Så den var litt stygg, syntes jeg, for det var ganske like etter den ulykken, tror jeg.
Mer da.
Jo, han faren til Ove, som heter Runar Mogan Olsen aka. Pruppen, som han ble kalt i sine yngre dager, på Berger.
Han er tannlege i Ås.
Og jeg hadde dårlige tenner, for det året jeg bodde på Abildsø, så var jeg ikke så mye på badet og sånn.
For jeg var litt redd for å skremme hu nabodama, som jeg delte bad og kjøkken med, for hu var litt skvetten, virka det som.
Så jeg lot henne være ganske mye i fred.
Så sånn var det.
Og Magne Winnem, han fikk meg til å feste mye, i russetida, og det første året jeg bodde i Oslo.
Og jeg spiste mye hamburger ute da, med øl ofte, for det var ganske billig på Maliks, ved Oslo City, husker jeg.
For jeg måtte spise der det var billigst, for jeg hadde bare studielån og gikk på privat høyskole, (og fikk ikke lov å lage mat, på Abildsø, for hu kona i huset tålte ikke matlukt, sa hu).
Så sånn var det.
Så uansett hvordan det kan ha hengt sammen, så fikk jeg masse hull i tenna, som jeg måtte dra til tannlegen og fikse.
Og da dro jeg til han onkelen min i Ås, for jeg var fattig student.
Så betalte faren min det her da.
Det var kanskje en litt dum måte å gjøre det på, siden jeg hadde kutta ut faren min.
Men hvem var det som foreslo at jeg skulle dra dit da.
Jeg husker ikke.
Men jeg prøvde jo egentlig å komme meg ut av Olsen-familien, etter at Pia og Christell fortalte i 1989, at faren min hadde misbrukt søstra mi, da hu var lita jente.
Så sånn var det.
Men det gikk litt gradvis det her da.
Jeg var bortskjemt med å få mye penger, under oppveksten, så det å komme meg ut av familien, gikk litt gradvis.
Men den tida jeg bodde på St. Hanshaugen, fra 1996 til 2004, da hadde jeg vel ikke noe med faren min å gjøre.
Og har ikke sett han annet enn i begravelser, etter det.
Men jeg ringte på 60 årsdagen, i 2004, det må jeg innrømme.
Men han lot meg bo alene fra jeg var ni år, og har visst misbrukt søstra mi.
Så han vil jeg ikke ha noe som helst med å gjøre nå.
Søstra mi pleide alltid å dra meg tilbake til Olsen-familien, i bryllup osv.
Men nå bor jeg jo i England, så nå gidder jeg ikke det.
Etter at faren min dreiv med bølleringing, her i forfjor, var det vel, så var det den absolutt siste dråpen.
Nå vil jeg ikke ha noe mer med faren min å gjøre.
Så sånn er det.
Men da satt jeg på, en gang jeg var hos onkelen min, som er tannlege i Ås.
Da satt jeg på med han, tilbake til Oslo.
For han skulle i tannlegeforeningen, på møte der.
Og hva skulle de der?
Jo, de skulle se hvordan ofrene etter Scandinavian Star-ulykken bare kunne identifiseres, på tenna.
Og lære å identifisere ofre etter ulykker, kun på tenna.
Så det var liksom to linker, mellom Scandinavian Star-ulykken, og onkelen min i Son, Runar Mogan Olsen.
Og det syntes jeg var litt rart.
Spesielt siden vi også har telegrafisten på Scandinavian Star, (som var på vakt under ulykken), Solveig fra Holmen, nesten i slekta, gjennom Haldis Humblen, dama til faren min.
Så det her var litt ‘raritet’, vil jeg si.
Er det en link mellom familien min og noe ‘mafian’ og Scandinavian Star-ulykken?
Vi får se om dette er mulig å finne ut noen gang.
Vi får se.
-
Noen jeg ikke kjenner har sendt Facebook venneforespørsel. Mobbing fordi jeg begynner å få grått hår? Noe kristen-mob som tuller? Hvem vet
PS.
Jeg har ei tante, Inger Olsen, gift med min onkel, Runar Mogan Olsen, som er i Jehovas Vitner.
Og sønnen deres, (min fetter), Ove, har tulla en del med meg.
Ødelagt sofaen min, stjålet mynter, og gått over balkongen til naboen, når han har vært på besøk, blant annet.
Så at han Ove Olsen kan være i noe Jehovas Vitner-mob, og tuller med meg, det ville jeg ikke sett bort fra.
Faren, Runar Mogan Olsen aka. Pruppen, kan også være noe mafia og, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).
Jeg skal lage en sånn avstemning om fettern min Ove og, så kan folk se hvordan han er.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er disse som bor ute i Son dette, som jeg mistenker for å være i noe mafia/Jehovas Vitner-nettverk.
Disse har brutt kontakten med meg.
Men jeg skriver jo bloggen som en selvbiografi, så jeg tar med det jeg veit om de og.
Så sånn er det.
Vi får se hva som skjer.
