johncons

Stikkord: Sophie Linvall Johnsson (fra Arvato)

  • Jenny Skavlan (som prata dritt om meg på TV i 2012) liker visst andre folk sin skritt-svette. Noe sånt

    ekkel 2

    https://www.instagram.com/p/CgCr8wwqjYk/

    PS.

    Jenny var enebarn og hadde ingen venner, men hu fikk lov til å låne morens symaskin, når hu var ferdig med husarbeid og lekser:

    enebarn

    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Da jeg ble prata dritt om på TV.

    Så var det ikke sånn, at jeg var den eneste som Jenny Skavlan prata dritt om.
    Hu prata også dritt om Marianne Aulie (som lager klovne-malerier).

    Og da hadde Marianne Aulie tegnet en naken-tegning, av Jenny Skavlan.

    Og dette stod det om i nettavisene, osv.

    Så da de prata dritt om meg (på Tweet 4 Tweet) så tenkte jeg, at jeg måtte gjøre noe lignende.

    Og da lagde jeg en tegning, av Jenny Skavlan, med en bikini, som var laget av Pizza Grandiosa.

    Siden at hu var mest kjent, for å ha vært med, i en Grandiosa-reklame, på den tida.

    Og det hadde jeg fått med meg.

    For jeg ble jo bannet fra VGD, da jeg begynte å skrive om problemene i Rimi (da jeg jobba som butikksjef der, noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).

    Og da begynte VG å sensuere de debatt-trådene jeg skrev i.

    (Disse debatt-trådene het vel: ‘Norge er ikke som du tror’.

    Og: ‘Hva er galt i Norge’).

    Og da var det sånn, at jeg hadde tatt backup, på min blogg, av det jeg hadde skrevet på VGD.

    (Etter som at noe jeg skrev på Daily Mail (en Liverpool-avis) sitt debatt-forum (om Lifestyles Gym) ble slettet, noen uker/måneder før).

    Og da tenkte jeg, at det at britene sletter, er en ting.

    Men jeg hadde jo vært på VGD (og skrevet om fotball osv.) i mange år.

    Så at jeg ble sensurert der (når jeg prøvde å ta opp noen mer seriøse/viktige tema).

    Det syntes jeg, at var, som noe ‘styggdom’.

    (For å si det sånn).

    Så jeg tenkte da, at jeg har jo min blogg (johncons-blogg).

    (Som jeg startet, for å publisere om min engelske arbeidssak (mot Arvato Liverpool).

    Blant annet).

    Så jeg tenkte, at jeg kan jo bare fortsette på de VGD-temaene, som ble sletta, på min blogg.

    (Selv om jeg egentlig hadde en jobb, som Company Researcher (jeg jobba fra min leilighet i Liverpool sentrum).

    Så min arbeidsgiver (Pacaging Europe/Positive Publications i Norwich) syntes kanskje ikke, at dette var så artig.

    Siden at det nok gikk litt ut over jobbinga mi.

    For jeg dreiv også med en god del rettighetssaker (allerede på den tida).

    For å si det sånn).

    Og så tok jeg brainstorming (noe vi lærte om det andre året på handel og kontor (på Sande videregående) i markedsførings-timene, på økonomi-linja).

    Og da kom jeg på flere ting som var galt i Norge.

    Og en av tingene, var noe jeg hadde lest, i et gratis-magasin (et litt amatør-aktig et, må man vel si) på McDonalds Østbanehallen, rundt årtusenskiftet.

    (Det første året jeg bodde i Oslo (på Abildsø) så måtte jeg bytte buss (to ganger om dagen) på Jernbanetorget.

    For å komme meg til NHI Frysja.

    Så jeg er ganske vant til å shoppe osv., i strøket rundt Oslo City.

    For å si det sånn).

    Det magasinet hadde bilde, av en pizza, over hele forsida.

    Og så hinta de om, at det var noe galt, med kjøttet/skinken, på Grandiosaen.

    (Noe sånt).

    Og så begynte jeg å ta litt research, om dette, på nettet, da.

    Og da fant jeg blant annet Jenny Skavlan sin Grandiosa-reklame.

    (Selv om jeg bodde i England, på den tida.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Jenny skavlan er niese av programleder Fredrik Skavlan.

    Og Fredrik var noen ganger barnevakt for Jenny (under oppveksten).

    Og Jenny prøvde da å imponere sin onkel, ved å vise fram sine ‘mikroskopiske’ bikinier (som den i det øverste PS-et) osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jenny Skavlan skulle egentlig vært med i den nye Olsenbanden-filmen, men hu hadde for mange primadonna-nykker, så de måtte bruke en look-a-like:

    look a like

    Jenny Skavlan ligner forresten litt, på min Arvato Liverpool-kollega Sophie Linvall Johnsson (som mer eller mindre bøy seg fram til meg en gang, mens vi gikk hjem fra jobb, selv om hu hadde en britisk kjæreste/samboer):

    sophie

    https://www.linkedin.com/in/sophielinvall/overlay/photo/?locale=en_US

    PS 7.

    Sophie bodde i Speke, og da jeg avviste hennes tilnærmelser, så ble hu istedet veldig glad i en på jobben som het Jonatan (mener jeg å huske) før hu slutta der, for å istedet stå langs et samlebånd, på en Jaguar-fabrikk (som lå nærmere der hu bodde) var det vel muligens (eller om det var sånn, at begynte å jobbe i en telefonsalg-jobb for Dell):

    glad i jonatan

    https://www.liverpoolecho.co.uk/news/liverpool-news/time-serve-up-treat-3517759

    PS 8.

    Det var forresten noe lignende i Oslo, rundt årtusenskiftet.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Inga Marte Torkhildsen (var det vel muligens) ville også ha meg inn i et sånt ‘trekant-drama-forhold’.

    (Husker jeg).

    Men da sa jeg også: ‘Nei takk’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Sophie Linvall Johnsson skriver på LinkedIn, at hu kun jobba for Jaguar, i England.

    Men hu jobba også for Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation (husker jeg).

    Da jeg begynte der, i august 2005, så jobba allerede Sophie der (husker jeg).

    Og vi var da, de to nyeste der (sånn som jeg husker det).

    Så vi pleide å sitte ved siden av hverandre, noen ganger (Sophie hadde ofte på seg en gul bluse) på jobb (og mer eller mindre samarbeide, når vi svarte på aktiverings-telefonene).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Mer om hu Sophie (og Jonathan) selv om britene skrev etternavnet hennes, med en ‘s’ for lite:

    mer om sophie

    https://johncons-blogg.net/2017/05/jonathan-fra-arvato-het-visst-rojas-til.html

    PS 11.

    Det var forresten sånn.

    At mens jeg jobba som flaskesamler i København (noe jeg gjorde våren/sommeren 2015 (siden at jeg ble nekta sosialstøtte av både norske og danske myndigheter)).

    Så var det sånn en gang (ved Nørreport Torv) at et svensk par, spurte meg om noe.

    (De spurte meg om hvor et hotell var.

    Men jeg hadde bare bodd på hotell på Vesterbro (i 2005).

    Så jeg var ikke helt med.

    Må jeg innrømme).

    Men det svenske paret minna, om Jonatan og Magda/Magdalena fra Arvato Liverpool.

    (Husker jeg).

    Så det var kanskje litt merkelig/spesielt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det er mulig at det var sånn.

    At hu Sophie (uttales: ‘Sofi’) først jobba, et par måneder, for Jaguar.

    Og så begynte hu på Arvato/Microsoft.

    Og så på Dell.

    Og så skriver hu bare på LinkedIn, at hu har jobba for Jaguar.

    (Av en eller annen grunn).

    Det var forresten sånn, at ‘Sofi’ fortalte, at hu hadde møtt sin britiske kjæreste (Craig) i Spania.

    Og så hadde muligens Craig fått noe på henne.

    (Kunne det litt virke som, på Sofi sin prating).

    Og så måtte liksom Sofi bo hjemme hos Craig (som fortsatt bodde hjemme hos sin mor, og som visst jobba for Telewest Broadband) i Speke.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    En gang, så dro Sofi meg med, på McDonalds, etter jobb (husker jeg).

    Og jeg lurer på om det var sånn at vår kollega Margrethe Augestad var med.

    Og muligens noen av de svenske damene i Abba-kopi-bandet ‘Bjorn Again’ (to av disse (Charlotte og Elisabeth Liljegren) begynte seinere å jobbe på Arvato/Microsoft).

    Og ei Malin (het hu vel muligens) som jobba på Cavern Pub (eller om det var den mer kjente Cavern Club over gaten) i Matthew Street, var også med (husker jeg).

    Og da var vi først på McDonalds (hvis jeg husker riktig).

    Og så på puben Queens (som liksom var Arvato-puben, og som lå ved Williamsson Square og ikke ved Queen Square).

    Og så på et diskotek (muligens Fudge) ved Concert Square.

    Og så muligens på O’Sullivans (eller en annen nattklubb i/ved Matthew Street).

    Og da begynte Sofi og Craig å råkline (like ved utgangen).

    Så da stakk jeg (husker jeg).

    Og så dro jeg heller til Hannahs (i Hardman Street) hvor ‘vi’ (jeg ble kjent med en irsk kar og en australsk dame ved navn Margo, eller noe lignende, som hadde en lignende leppe av Solveig Rasmussen (min onde stemor sin venninne) som var telegrafist, under Scandinavian Star-ulykken og på Holger Danske).

    (Og hele tida drassa jeg på en bag (som jeg hadde kjøpt på flyplassen ved Amsterdam) med masse Arvato-papirer i.

    For å si det sånn).

    Så disse var jeg en eller to ganger på byen sammen med.

    (Det er mulig at jeg blander to byturer (som begynte som ‘fredags-pils’ liksom).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Den bagen (som jeg kjøpte på Schipol, fordi at politiet på politistasjonen der, mente at jeg trengte bedre klær (noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 9) og så fant jeg bare en bag jeg likte (og ikke noen klær) på flyplassen).

    Den var av merket Adidas (husker jeg).

    Og jeg holdt med Everton.

    Og like etter at jeg flytta til Liverpool.

    (Jeg skulle egentlig til Sunderland (hvor jeg hadde studert, noen måneder tidligere).

    Men endte opp i Liverpool.

    Etter mordforsøk mot meg i Kvelde, på min 35 års-dag, sommeren 2005).

    Og så ble plutselig Liverpool F.C. sponset, av Adidas.

    (Jeg husker ikke om de hadde Adidas som hovedsponsor.

    Men ihvertfall så var det sånn, at de hadde Adidas som trøye-produsent.

    Noe som engelske fotball-klubber bytter på ganske ofte.

    Everton har hatt Le Coq Sportif, Puma og nå Hummel som trøye-samarbeidspartner/kles-produsent.

    Så det bytter fotball-klubbene på, ganske ofte.

    For å si det sånn).

    Så da trodde kanskje folk, at jeg holdt med Liverpool.

    Men det var sånn, at jeg kjøpte min Adidas-bag, før de begynte å samarbeide med Liverpool F. C.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her ser man Everton sine ‘kit-manufactorers’:

    everton kit manufactorers

    https://www.footballkitarchive.com/everton-kits/

    PS 16.

    Mer om at Liverpool F. C. bytta til Adidas, som ‘kit-manufactorer’ (i 2006):

    mer om dette liverpool f c

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Min Arvato-kollega Sophie Linvall Johnsson, har visst vært styremedlem, for Bosh og Siemens hvitevarer. (Noe sånt)

    styremedlem

    http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:HQDF5PlJ1bsJ:www.siemens-home.bsh-group.com/store/medias/sys_master/extcms_imports/h82/h01/9278274502686/141014-PRM-siemenssaekerhetsaktion.docx+&cd=20&hl=no&ct=clnk&gl=no&client=opera

    PS.

    Det var faktisk jeg som sa til Sophie Linvall Johnsson, da hu, (som hadde en britisk samboer), ville ha et ‘jobb-forhold’ vel, høsten 2005, (må det vel ha vært).

    At det kanskje ikke var noe ‘sjakktrekk’, å jobbe, for Arvato, (på vegne av Microsoft Scandinavian Product Activation), for cirka britisk minstelønn, resten av livet, liksom.

    (For å si det sånn).

    For å endre tema, (var det vel).

    Så dette er kanskje litt min fortjeneste.

    At hu har nådd så langt, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Sophie Linvall Johnsson skriver ikke på LinkedIn, at hu har vært styremedlem, så hu hu gjemmer seg litt der, (av en eller annen grunn), må man vel si:

    skriver ikke på linkedin

    https://www.linkedin.com/in/sophielinvall/

  • Mer fra Facebook

    facebook venninne av sophie linvall johnson

    PS.

    Her er mer om dette:

    rosanna pasten facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    rosanna pasten facebook 3

  • Min Arvato Liverpool-kollega Marianne Høksaas, har vunnet fin premie, for faglig bidrag. Ikke dårlig

    fin premie for faglig bidrag

    https://www.facebook.com/virakkonferansen/photos/a.738853052878877.1073741826.164399173657604/1321904991240344/?type=3&theater

    PS.

    Det står forresten: ‘Handelshøyskolen BI’.

    Og ‘BI’ står for ‘Bedriftsøkonomisk Institutt’.

    (Mener jeg å huske).

    Så de er altså et institutt.

    Men de er ikke lenger fornøyde med, å kun være, et institutt.

    De skal nå være handelshøyskole også.

    (Sånn at folk blander de med Handelshøyskolen i Bergen/Norges Handelshøyskole.

    For å si det sånn).

    Da blir det som, at de er, litt schizofrene.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om vår Arvato Liverpool-kollega Katarina Murie:

    mer om katarina murie

    https://creativepool.com/profile/86022/about

    PS 3.

    Det her må vel være vår Arvato-kollega Sophie Linvall Johnsson (med rødt horn) hvis jeg ikke tar helt feil:

    enda en kollega

    http://finest.se/galleries/lobby-nattklubb/attachment/401899/

  • Jonathan, (fra Arvato), het visst Rojas, til etternavn. Han tenkte jeg på, som en svenske, (med mørkt hår). Men det er mulig, at han var, litt farget. Hm

    jonathan rojas

    PS.

    Jonathan var sammen, med ei svensk dame, (mener jeg å huske), som etterhvert også begynte, å jobbe, på Arvato MSPA.

    (Noe sånt).

    Hu het Magdalena, (mener jeg å huske), men Jonathan kalte henne Magda.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jonathan var litt ‘glatt’, (husker jeg, at jeg syntes).

    Han hadde sleik, (mener jeg å huske).

    Og han gikk med en lang frakk/jakke.

    (Noe sånt).

    Og han var også høy, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg isolerte meg muligens litt, på den tida, som jeg jobba sammen, med Jonathan, (og Magda).

    (På grunn av at jeg ble tulla med, av Kripos, (og det engelske politiet), må jeg si.

    For de ville ikke etterforske, den saken, som var grunnen til, at jeg flykta, til England).

    Men Jonathan var populær, blant damene, (sånn som jeg forstod det).

    Blant annet, så var det sånn, at hu svenske Sophie Johnsson, likte å ha pause, sammen med Jonathan, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    For hu sa, en gang høyt, (mens hu satt ved siden av meg vel), at: ‘Jag vil ha paus med Jonathan’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, (en gang, på Arvato), at han Jonathan prøvde, å liksom ‘prakke på meg’, hu Magda, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Ved å liksom nevne Magda for meg, (utenom sammenhengen liksom, må jeg si), mens han nikket, mot henne.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg vet, hva han egentlig mente, med dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det kan muligens være, han her:

    jonathan hm

    http://www.lt.se/stockholm/sodertalje/han-ger-ett-hjalpande-handtag

    PS 6.

    Det var visst han, (selv om han kaller seg Jonathan Rojas Garcia, på LinkedIn):

    var visst han

    https://www.linkedin.com/in/engjrojas/?ppe=1

    PS 7.

    Det står, på skjermbildet, (fra LinkedIn), i PS-et ovenfor, at Jonathan begynte, på Arvato, før meg, men det stemmer ikke helt, for jeg begynte der, i august 2005, (var det vel), for jeg jobbet der, gjennom vikarbyrået Randstad, fra august 2005 til sommeren 2006.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jonathan jobbet visst kun, på Arvato, i fire måneder:

    arvato bare i fire måneder

    https://www.linkedin.com/in/engjrojas/?ppe=1

    PS 9.

    Jonathan kaller seg også ‘Support Analyst’, i PS-et ovenfor, men tittelen var vel egentlig ‘Contact Centre Representative’:

    ccr kalte arvato det

    http://johncons.angelfire.com/attester.html

    PS 10.

    Randstad-tittelen, (for den samme jobben), er ‘Multi Lingual CSA’, (som muligens betyr: ‘Multi Lingual Customer Support Analyst):

    multi lingual csa

    http://johncons.angelfire.com/attester.html

    PS 11.

    Jonathan er visst gift, med hu Magdalena nå, (og hennes pikenavn var visst Nordmark, det samme etternavnet som en annen ansatt, (ved navn Anna Nordmark), som ‘aldri’ var på jobb hadde):

    gift med magdalena nå hm

    https://www.facebook.com/JonathanRojasGarcia

  • Min Bok 10 – Kapittel 34

    Det var også sånn, (på Arvato), at et stykke ut, i 2006, (var det vel).

    Så begynte det, ei somalisk-dansk-engelsk dame, (må man vel kalle henne), ved navn Nina Jamma der.

    Hu var i begynnelsen av 20-årene, vel.

    Og jeg svarte ofte, på danske telefoner.

    Så jeg måtte noen ganger sende telefoner, til Nina Jamma, (som hadde dansk som førstespråk vel), når danskene ikke forstod, hva jeg sa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nina Jamma bodde, i Walton, (som meg).

    Men hu bodde, en holdeplass lenger, fra sentrum, (enn meg), sånn som jeg husker det.

    Hu gikk av, ved ‘hoved-kirken’, i Walton, vel.

    (Like ved Steven Norris, (fra Mandeville Street), ‘sin’ pub Black Horse.

    Noe sånt).

    Hvor jeg vel også, pleide å gå av bussen, noen ganger.

    (Hvis jeg skulle handle, på Coop, (som var lenge oppe), for eksempel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nina Jamma fortalte meg en gang.

    At grunnen til, at de flytta, fra Danmark.

    Det var, at hennes lillebror, hadde blitt dårlig behandlet, der.

    (Noe sånt).

    Han hadde blitt syk, (fortalte Nina Jamma).

    Og han hadde da ikke, fått lov til, å være, på sykehuset, (fortalte hu).

    (Noe sånt).

    Og denne manglende legebehandlingen, hadde visst ført til, at hennes lillebror døde da, (sa Nina Jamma).

    Så derfor, så flyttet de, fra Danmark, da.

    Så Nina Jamma bodde, sammen med sine foreldre, (og brødre), i England da, (sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så var forresten en av Nina Jamma sine brødre, (må det vel ha vært), innom hos Arvato, (husker jeg).

    (Dette var vel, en litt yngre bror, av Nina Jamma, virka det som for meg).

    Og han broren, hadde på seg, helt nye, (og vel også dyre), joggesko, (husker jeg).

    Og det husker jeg, for han satt, oppå et skrivebord/PC-bord, (hos Arvato, i andre etasje, (var det vel), i the Cunard Building), mens han hadde føttene sine, oppå en stol, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Mens han bare satt der, liksom.

    Mens Nina Jamma jobba, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nina Jamma fortalte meg også, en gang, litt om hvordan det hadde vært, da hu var på ferie, i Amerika.

    (Noe sånt).

    Og hu ville også, bytte vakt med meg, en gang, som hu skulle, til London, (var det vel).

    Og det gikk greit, (sånn som jeg husker det).

    Og det var også sånn, at Sophie Linvall Johnson, en gang, ville bytte vakt, med meg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det gikk ikke greit, (må man vel si).

    For jeg husker, at jeg kom, på jobb.

    Da jeg skulle jobbe, Sophie Linvall Johnson sin vakt.

    Og så var hu Sophie Linvall Johnson, på jobb, (enda vi hadde bytta vakt), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siste gang, som jeg så, Sophie Linvall Johnson.

    Det var en gang, på nyåret, i 2006, vel.

    Sophie Linvall Johnson dukka opp, på Arvato, (mens vi holdt til, cirka der, hvor vi hadde holdt til, i juleferien 2005, vel).

    Og så hadde hu med seg, en videokassett, som hu hadde lånt, av Michael O’Shaugnessy, vel.

    Og så leverte hu den video-kassetten, (eller om det var en DVD-film), til Michael O’Shaugnessy, da.

    Mens hu vel forklarte, at hu skulle begynne å jobbe, i Speke, (for en PC-produsent), vel.

    (Noe sånt).

    Men jeg sa ikke noe til Sophie Linvall Johnson, (den dagen), husker jeg.

    (For jeg hadde liksom, begynt å isolere meg litt, da.

    Etter at Janine England, hadde begynt, med den ‘spioneringa’ si, (etter den festen, som jeg var på, hos de svenske ‘Abba-søstrene, osv.).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.   

    PS.

    Her er mer om Nina Jama:

    mer om nina jama

    https://ribsskog.wordpress.com/2008/11/01/na-fikk-jeg-friend-request-fra-en-muslimsk-dansk-somalisk-engelsk-dame-fra-arvato-nina-jama-men-hun-er-inkl-i-saken-sa-jeg-avslar-den-dessverre/ 

  • Min Bok 10 – Kapittel 23

    Det var også sånn, på Arvato.

    At en dag, som jeg spurte, hu Sophie Linvall Johnsson, om det gikk bra med henne, (eller noe i den duren).

    Så svarte hu, at det ikke gikk så bra, (husker jeg).

    For på forsiden, på de britiske dagsavisene, (som hu hadde sett, mens hu gikk, til jobben), så hadde det stått: ‘Sack the Swede’.

    (Noe sånt).

    Og det var om Englands daværende landslagssjef Sven Göran Eriksson.

    Som vel da, hadde tapt, en viktig kvalifiseringskamp, før fotball-VM, i 2006.

    (Noe sånt).

    Og de forsidene, likte ikke hu Sophie Linvall Johnsson, så bra, da.

    (Sånn som jeg forstod det).

    For da følte hu seg ikke, så velkommen, (som svensk statsborger), i England, da.

    (Hvis jeg forstod det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Arvato-Team Leader Marianne Høksaas og jeg, gikk gjennom Liverpool sentrum, (av en eller annen grunn), på vei til jobben, (var det vel).

    Jeg hadde kanskje møtt Marianne Høksaas, i ‘hovedgata’ Church Street/Lord Street, før jeg skulle på jobb, klokka 12, (det vil si at jeg skulle jobbe seinvakt), en dag.

    (Noe sånt).

    Og da forklarte Marianne Høksaas det.

    (Som ‘lyn fra klar himmel’, (eller utenom sammenhengen), må man vel si).

    At når hu gikk til jobben, så pleide hu, å se på, en klokke.

    (Muligens klokka, på the Liver Building.

    Som var nabobygget til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til)).

    For å se, om hu rakk jobben, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato).

    At Stinne Ingersvang, (fra Danmark), en gang, kom på jobb, med ‘skinhead-sveis’.

    (Noe hu prata litt, med noen andre Arvato-damer om, vel).

    Og jeg spurte henne, (mens hu satt, på den andre siden, av et skrivebord, for meg), om hva som hadde skjedd.

    (Siden at jeg er kvart dansk, så syntes jeg vel, at jeg måtte spørre).

    Og Stinne Ingersvang forklarte, at ei britisk frisørdame, (var det vel), hadde klippet håret hennes, helt skakt.

    (Noe sånt).

    Og så hadde Stinne Ingersvang, bare sagt, at de skulle klippe bort alt håret hennes, da.

    (For hu ble så misfornøyd, med den nye sveisen sin, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Stinne Ingersvang kom også en gang, på jobb, med en liten, (og sexy), sykepleier-uniform, (husker jeg).

    (Den uniformen, så ut som noe, som ei ung studinne, kunne ha brukt, på et karneval, (eller på en kul/kinky nattklubb), eller noe sånt).

    Som hu visste frem, til kollegene sine, (på Arvato).

    (Ikke så lenge før, at hu skulle slutte, (på Arvato), var det vel).

    Og det var visst fordi, at hu gikk, på en sykepleier-høyskole, (eller noe i den duren).

    (Selv om jeg fikk med meg helt, hvordan dette hang sammen, må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så satt jeg, like ved Stinne Ingersvang, (på Arvato).

    Og da aktiverte hu, for en danske, som prata så høyt, at jeg kunne høre, (eller ihvertfall forstå), hva som ble sagt.

    Og Stinne Ingersvang forklarte, at produkt-aktiveringa holdt til, i Nord-England.

    (Noe sånt).

    Og så spurte dansken, om hvordan det var, i Nord-England.

    (Noe sånt).

    ‘Her er det vådt og koldt’, svarte Stine Ingersvang.

    (Noe sånt).

    Og da, sa dansken, at hu heller dra tilbake, til Danmark igjen, (hvis det var så ille, i Nord-England).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare, hu Melissa M’Betsa, som pleide å vise fram, sine ‘private’ deler, (til meg), i England.

    Sophie Linvall Johnsson, satt en gang, (som jeg satt ved siden av henne), og viste fram armhulen sin, til meg, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, en gang, fortalte meg, at det gikk an, å spise lunsj, på en kafe/kantine, som holdt til, inne i the Liver Building, (et eller annet sted).

    Men dit ble det aldri til, at jeg gikk, (for å spise), husker jeg.

    Selv om det hendte, noen ganger, at jeg gikk, for å kjøpe, en sandwich, i ferje-terminalen, like ved.

    (Hvor den berømte Mersey-ferjen, (som i sangen: ‘Ferry cross the Mersey’), vel gikk fra.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (ihvertfall en stund), på Arvato.

    At vi ble fortalt, at vi burde/kunne, spise lunsj, i kjelleren, i the Cunard Building.

    Og da, så måtte vi gå forbi, masse lager-boder, (av tre), sånn som jeg husker det.

    (For å komme fram, til kantina).

    Og dette var muligens lager-boder, som var, fra Cunard-rederiet sin tid.

    (Har jeg seinere tenkt, ihvertfall).

    For Cunard-rederiet, (som blant annet kjøpte opp rederiet, som hadde eiet Titanic, (etter at det skipet sank)).

    De leide muligens ut lagerboder, til folk, som skulle reise, til Amerika, (med deres dampskip), da.

    (Har jeg lurt på, ihvertfall).

    Og det var jo litt artig, (i såfall), å kunne få se, litt av historien, rundt de gamle Amerika-båtene osv., da.

    Selv om det nesten, var litt skummelt, (noen ganger), å gå, i de ganske lange korridorene osv., i kjelleren, i the Cunard Building.

    Og en gang, som jeg gikk, opp fra kantina, så var det noen briter, som jobba, i et firma, som leide, i en annen del, av the Cunard Building, (enn Arvato), som smelte igjen en dør, rett foran meg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg husker også, at disse kommenterte om, at jeg kom gående, rett bak dem, (eller noe i den duren), da.

    Men det var jo fordi, at vi hadde, felles kantine, med disse folka, vel.

    Og fordi, at jeg nettopp, var ferdig, med lunsj-pausen min, da.

    (Noe sånt).

    Og at jeg derfor, gikk gjennom, de ganske lange gangene og opp noen trapper osv., (i the Cunard Building), da.

    (For å si det sånn).

    Så det var jo nesten, som en sånn skrekkfilm, (som jeg en gang så sammen, med min stesøster Christell osv., var det vel), om et stort bygg, som det ikke var mulig, å komme ut fra.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.       

  • Min Bok 10 – Kapittel 17

    Det var også sånn, den første tida, på Arvato.

    (På den tida, som jeg pleide, å sitte, ved siden av, hu svenske Sophie Linvall Johnsson, på jobben.

    Siden at vi begge, begynte der, på cirka den samme tida, da.

    Må det vel ha vært).

    At ‘plutselig’, så dukka det opp, ei finsk dame der, (med lyst hår), som så ut som, at hu var 13-14 år gammel, (eller noe sånt), kanskje.

    Og etter at hu, (som het Anna Riski), hadde bøyd seg forover, (av en eller annen grunn), mens rumpa hennes pekte, mot Sophie Linvall Johnsson og meg.

    Så spurte Sophie Linvall Johnsson, hu Anna Riski, om hu gikk på universitet, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Og det sa hu Anna Riski, at hu gjorde, da.

    (Noe sånt).

    Mens hu Sophie Linvall Johnsson, vel ble litt irritert, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski hadde visst jobba, for en PC-produsent, (muligens Dell eller Compaq), i/ved Speke, (utafor Liverpool).

    (Noe sånt).

    Men så hadde hu visst heller, ønsket å jobbe, for Arvato, da.

    (Noe sånt).

    Og da Sophie Linvall Johnsson, slutta å jobbe, på vegne av Arvato, mot slutten, av 2005, (var det vel).

    Så begynte hu, å jobbe for, det samme firmaet, som Anna Riski, hadde jobba for, et snaut halvår tidligere, vel.

    (Noe sånt).

    Og Sophie Linvall Johnsson, bodde vel også, i Speke, (hvor dette firmaet holdt til), hvis jeg ikke husker helt feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski, studerte forresten dans, (var det vel), ved John Moores University, (i Liverpool), hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Og hu pleide noen ganger, å sitte, og spise druer, (der vi satt og jobba), sånn som jeg husker det.

    (Dette var vel drue-pakker, fra Marks and Spencers, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og det var vel, noen sånne pakker, som det var både blå og grønne druer i, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski sa en gang til meg, (på jobb), at hu hadde internett/bredbånd-linje, (eller noe i den duren), der hu bodde, (i Liverpool).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu nevnte det, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski, var veldig liten.

    (Hu veide kanskje 30-40 kilo.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Men det var også, ei veldig stor dame, på Arvato MSPA.

    Nemlig Judith Godwin.

    Hu veide kanskje 200 kilo, (eller noe i den duren).

    Og hu lukta noen ganger, litt surt, (omtrent som elefantene i Frederiksberg have, i/ved København).

    Og disse to, var venninner, (eller noe sånt), da.

    Og jeg pleide noen ganger, å gå sammen med dem, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobben), husker jeg.

    Helt til en kveld, som jeg hørte, at noen unge britiske menn, (som muligens også jobba, på Arvato), sa om oss, at: ‘They’re freaks’.

    (Noe sånt).

    Og da mente de vel, at Anna Riski og Judith Godwin, var noen ‘raringer’, da.

    Siden at de var, som en slags ‘absurd’ versjon, av Helan og Halvan.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.