PS.
Hun er visst i Liverpool enda, har jeg forstått av StatCounter, og jobber på Bosch vel, sammen med mange av de andre skandinaviske Arvato-jentene.
Ihvertfall har jeg sett at Bosch har søkt på navnet hennes på Google.
Hun jobba også for Dell, i Speke, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
|
VISITOR ANALYSIS |
|
|
Referring Link |
http://www.google.com/search? |
|
Host Name |
|
|
IP Address |
149.226.255.203 [Label IP Address] |
|
Country |
Germany |
|
Region |
Bayern |
|
City |
Munich |
|
ISP |
Bsh Bosch Und Siemens Hausgeraete Gmbh |
|
Returning Visits |
0 |
|
Visit Length |
0 seconds |
|
VISITOR SYSTEM SPECS |
|
|
Browser |
MSIE 7.0 |
|
Operating System |
Windows XP |
|
Resolution |
Unknown |
|
Javascript |
Enabled |
|
Date |
Time |
WebPage |
|
8th December 2009 |
14:39:29 |
www.google.com/search?hl=sv& johncons-mirror.blogspot.com/ |
PS.
Jeg tar med om dette, for jeg har skrevet om, på bloggen, at hu Sophie hadde problem med typen sin, her i Liverpool, i 2005.
Så sånn var det.
Hu kjente også hu Margrethe Augestad, fra Gulskogen, i Drammen.
Og hu har jobba på Dell tror jeg, i Speke, eller noe, utafor Liverpool.
Men kanskje hu har begynt på Bosch nå hu og.
Hvem vet.
Det er vel ikke umulig.
Bare noe jeg la merke til på StatCounter.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Nov 8, 2009 at 9:50 AM | |
|
To: postmottak@sivilombudsmannen.no | ||
| ||
PS.
Altså det som skjedde, var at jeg var først hos ambassaden, i London, i desember 2006, var det vel.
Og ga de alle dokumentene, som hørte til arbeidssaken, mot Bertelsmann/Microsoft.
Da ble jeg enig med ambassaden, om at jeg skulle ta dette med politiet osv., i Liverpool.
Jeg skulle egentlig ringt ambassaden, sa jeg, men jeg mistenkte at jeg ble spionert på, eventuelt telefonavlyttet.
(Pga. to episoder som skjedde i 2005, en i Walton, der jeg bodde hvor jeg hørte at Janine og Melissa, to ‘house-mates’ prata om at de spionerte på meg, for hver sin gruppering.
Og en fra hun svenske Sophie (Linvall Johnson), på Arvato, som jeg tolket som at jeg ikke burde ha Telewest Broadband, for der jobba typen hennes, som var kontrollerende, så jeg tolka det som at hun advarte meg mot å ha bredbånd fra de, for da kunne jeg bli spionert på, eller noe(?)
Jeg var ikke helt sikker, men hun Sophie Johnson, hun lurer jeg også på hva som har skjedd med, om hun er ok, for typen hennes var veldig kontrollerende da, så om hun har mista kontrollen?
Hvem vet).
Mer da.
Jo, så ble det krøll med politiet og CAB, så dro jeg til konsulatet her i Liverpool, det norske konsulatet, for å spørre om de kunne kontakte politiet, her i Liverpool, å få de til å svare meg, for jeg ringte mange ganger, og han kontaktpersonen min der, O’Brian, var det vel, (ihvertfall noe med “O’”), svarte meg ikke.
Så gikk jeg til konsulatet.
Men hu dama der.
Som het noe med, Hurley, tror jeg.
Liz Hurley.
Hun bare ringte ambassaden, over hodet på meg, og lot meg prate med Øvermo der, uten at jeg skjønte at jeg fikk prate med en ambassaderåd.
Jeg trodde jeg fikk prate med konsulen, eller noe.
Jeg skjønte egentlig ikke noe, for hun bare ringte over hodet på meg, før jeg forklart ordentlig hva jeg ville de skulle gjøre, fra konsulatet, var det vel.
For hvis jeg ville ha pratet med noen på ambassaden, så hadde jeg bare ringt.
For jeg ringte jo ambassaden, i 2005, og spurte hva jeg skulle gjøre hvis jeg ble blakk i England, (før jeg fikk jobb på Arvato).
Og da sa ambassaden at de kunne ikke gi nødlån, men de kunne prøve å få noen i familien min til å sende penger.
(Og da var ikke det så aktuelt for meg, de som har lest på bloggen min, kjenner vel litt til hvordan min familie er, at de bare har tullet med meg, hele livet, stort sett, i allefall.
Men søsteren min, Pia, hun hadde av en eller annen grunn spurt meg om hun skulle oppbevare noen kontanter for meg, i juni eller juli 2005, (noe av de pengene som var igjen fra studielånet i Sunderland).
Det var vel litt rart at hun ville ha de pengene hos seg, kanskje hun visste at jeg ville bli angrepet på gården til Martin, på bursdagen min, 25. juli?
Men jeg ringte søstra mi, og fikk henne til å sende meg de pengene, minus 2-3.000 som mangla, men jeg skyldte vel henne noen penger fra begravelsen til mora mi, f.eks., som jeg ikke hadde fått rota meg til å betale, for det var litt trist, å tenke på, å betale min del av gravsteinen, som ikke var så dyr, og Pia hadde valgt, og hu maste aldri heller så, og det var vel kanskje litt rart.
Hm.
Så dette var 12-15.000 i norske vel, i euro og pund, tror jeg, som søstra mi ville oppbevare for meg.
Jeg hadde mer penger i lommeboka og, så jeg ga henne ikke alle pengene, for å oppbevare, som hun ville, men drøye halvparten av det som var igjen av studielånet da, pluss at jeg hadde noen penger i banken vel.
Søstra mi hadde sørga for at jeg fikk veldig mye igjen på skatten, så jeg hadde penger der og, selv om jeg ikke skjønner hvordan hu klarte det.
Men men.
Mer da.
Jo, så hu sendte meg ca. 10.000 i norske, tror jeg det var, (som var mine, fra studielånet i Sunderlan), så da gikk jeg ikke tom for penger, her i Liverpool, i 2005, for dette var på samme tid som jeg fikk jobb på Arvato, så da hadde jeg kontrollen, for husleia i Walton, var bare litt over 200 pund, (2000 kronger), i måneden, siden jeg bare leide et rom der, og lønna på Arvato var kanskje 7-8.000 i måneden, så jeg hadde egentlig mye bedre råd da, enn jeg har nå, siden nå har jeg jo en hel leilighet, på 60 kvadrat, eller noe, i sentrum, for meg selv, med strøm og vannregninger og alt sånt, så blir det mye dyrere, pluss at jeg er arbeidsledig nå da, selvfølgelig.
Så sånn var det).
Så jeg hadde egentlig ikke planlagt å sende mer til ambassaden, før jeg hadde prøvd mer, å fått hjelp fra politiet, gjennom konsulatet osv.
Men da ba hun ambassaderåd Øvermo meg da, om å skrive et brev.
Men da hadde det jo hopet seg opp nye dokumenter, i forbindelse med den arbeidssaken.
Så da tenkte jeg, at da kunne jeg jo gi ambassaden de dokumentene og, i samme slengen.
Så derfor tok jeg toget ned til London, med brevet og dokumentene da.
Men det var _ikke_ dette, som jeg hadde i øyemed, da jeg tok kontakt med konsulatet.
Neida, jeg ville at konsulatet skulle få O’Brian til å ringe meg, etter at jeg i flere uker hadde prøvd å få kontakt med han.
Så her var det surr hos konsulatet.
Så da blir det kanskje vanskelig for ambassaden.
Siden jeg tok toget til London, med brevet, så må kanskje de sende noen med toget til Liverpool, med brev til meg?
Kanskje det er sånn det fungerer for ambassader, at de må svare meg på samme måten?
Det er mulig.
Så nå er det mulig at det norske konsulatet i Liverpool, har satt den norske ambassaden i London, i en knipe her, med sine romsteringer over hodet på meg, i møtet jeg var på der, i the India Building, i mars 2007, var det vel.
Så sånn er nok det her, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
Marianne Hoeksaas: Was messed with at the University of Liverpool, she told me, that they wanted her to pay more, for the studies, than she was meant to, even if it said her version in the rules, she said in 2005, at work, at Arvato.
Being manipulated by Katarina Murie, on Valentines Day, by Murie telling me to give Hoeksaas something. (like a valentines-present to try to manipulate her feelings it seems to me).
Also team-leader Jill from Sweden, used to tickle me, to wake me up, so that the girls would find me interesting, (since I then woke up, and acted tougher, and then the girls would perhaps, I think they speculated in, find me entertaining, and perhaps stay longer on the Microsoft-campaign).
I was also manipulated. I was meant to threat the girls fine. (That was my ‘Slaughterhouse’-job, or one of them, I think is more correct, since if one are in the slaugterhouse, then one are exploited cynicaly, by being cleverly manipulated, in many ways, at home and at work etc. (by the New World Order, it seems to me).
(I overheard, two succesful businessmen, having a conversation, one asking the other, about why was I there, (in 2005). To make the girls stay longer, was the answer, that I overheard behind my back. Where these two businessmen, that didn’t belong at Arvato, I think, masons or gladio etc?)
Anna Riski: Didn’t have enough founds. Was looking for loans at the bank, and asked me for advice about loans. And later got a second job, cryingly telling it was to do with selling ‘bijoterix’, like she told me at Arvato.
Sophie Linvall Johnson: Complaining about that Swedes were being treated poorly in Britain, in connection with that Sven Göran Eriksson, the then England-manager, was being mocked in the British press.
She also complained about her boyfriend only being fine on town, but not fine at all, at home.
Emelie Wallin: Crying at work, in the elevator. Being starred out, by a big bloke, standing next to her, the day Sweden lost to Germany in the 2006 World Cup. (Team-leader Steinsland sat next to them, but didn’t do anything about the starring, from the big bloke. Wallin had very shiny eyes, I remember, I noticed, when I went home for the day, as I watched this scene.
(Not wanting to apply for team-leader, in June 2006, without telling why.)
Often seemed depressed, after the day of the starring-scene. Much more jolly in the time she worked there, before that.
PS.
Jeg klarte å ta en sånn kursprøve, i noe som heter ECDL Extras, på Learn Direct igår, så jeg tenkte jeg kunne gå ut på byen og ta meg en øl der, siden jeg for det meste sitter hjemme.
Jeg tenkte jeg kanskje skulle ta meg en tur på Nation, som er en kjent nattklubb, hvis det ikke er for dyrt å komme inn der.
Vi får se om jeg finner det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg gikk litt rundt og prøvde å finne det utestedet, Nation.
Jeg var ikke så flink til å finne det stedet.
Det er rimelig mange utesteder mellom ‘Bombed Out Church’ og Chrurch St.
Og tjukt med folk.
Jeg prøvde å spørre noen, og de fortalte meg hvilken retning jeg burde gå, men jeg fant ikke akkurat den klubben da.
Men jeg tok noen bilder på veien, som ikke alle av ble så bra, for det var mørkt osv.
Men den nye mobilen, den har ganske bra bilder, men den er ikke så bra egentlig.
For den er ganske treig, med å ta bildene, så de blir ikke tatt med en gang.
Og den har ikke noe minnebrikke, så man må hele tiden slette de gamle bildene, siden minnet på telefonen blir fylt opp da.
Så jeg stod på et hjørne, og slette noen bilder.
Og da satt det tre jenter, en brunette og to blondiner like ved.
Og hun ene blondina grein omtrent.
Jeg tenkte kanskje at det var fordi hun frøys, så jeg tenkte ikke noe mer på det.
De var litt unge de her jentene.
Men jeg så at hun brunetta gikk hjem, og de to blondinene gikk en annen vei da.
Jeg la merke til der, for hun grein og klagde så mye, hun ene jenta.
Så var jeg ferdig å slette de bildene da.
Så spurte jeg noen andre jenter om veien til Nation da.
Og da var det ned mot Hanover St., eller noe, de fortalte retningen da.
Og da passerte jeg de to blondinene igjen.
De var veldig unge, de var kanskje 18 år, eller kanskje knapt det.
Men det var jo natt til søndag, og klokka var vel 2 om natta, eller noe.
Og hun ene jenta, hun grein og klagde enda, og spurte hun andre jenta, om hun kunne få mobilen sin.
Og det syntes jeg var litt rart da.
At hun måtte spørre hun jenta om å få mobilen sin.
Det minnet meg om en episode som jeg så fra vinduet i stua her, hvor en ung jente, blond selvfølgelig, det virker som at alle disse illuminati-horene, eller hva de er, er blonde.
Etter at hun ble klint til, av en ung gutt, utenfor vinduet mitt her.
Jeg skal finne en link til det.
Hun fikk heller ikke mobilen sin, og måtte mase for å prøve å få den da:
https://johncons-blogg.net/search/label/Newz%20bar.%20Water%20St.
Så jeg synes den her episoden kunne minne om den utafor vinduet mitt.
For det var snakk om veldig unge, pene, blonde jenter som ble dårlig behandlet og ikke fikk mobilen sin, og sånn.
Og hun jenta grein og ‘tuta’, må man vel kalle det.
Så jeg spurte om det var noe galt, jeg syntes nesten ikke jeg kunne late som ingenting, for det var tydelig, at noe var galt da.
Så hun svarte ikke, men hun kasta veska i fortauet, og begynte å grine, med henda foran ansiktet.
Hun venninna gikk da videre.
Jeg plukka opp tinga hennes som var strødd på fortauet, og som ikke var helt hele.
Det var noe lebestift som var litt knust og et par tiger-mønstrede truser blant annet.
Men jeg tok det ikke så nøye, jeg bare putta de tingene oppi veska hennes, og ga henne veska da.
For jeg tenkte jeg måtte gjøre noe, for hun venninna gikk bare videre, og det var tydelig at hun her jenta var ikke var helt bra.
Så spurte hun om hun kunne låne mobilen min da.
Så jeg lot henne låne den nye mobilen, som er litt kronglete, for den har ikke minnebrikke og sånn, så man må slette bilder hele tiden.
Men men.
Så kom det tre brunetter, som lurte på hva som var galt.
Så sa jeg at hun hadde en diskusjon med venninnen sin, som stod litt lenger bort da.
Så begynte de tre brunettene, og skikkelig hakke på hun blondina, og spørre om hun hadde det bra osv., mange ganger, som for å mobbe.
Så det var tydelig at de ikke likte henne.
Men jeg sa at hun hadde det sikkert bra, så da gikk dem videre, for jeg synes de mobba henne for mye.
Så kom venninna hennes tilbake, og da ga hun meg telefonen min tilbake, og der hadde hun bare tastet inn et ‘tulle-nummer’, på 5-6 tall.
Enda i England, så har jo telefonnummerne mange fler tall.
Så det var vel noe galt tror jeg, siden hun ikke engang tasta noe ordentlig telefonnummer på mobilen.
Men da kom venninna tilbake, og hun ville fortsatt ikke gi hun jenta mobilen sin, da hun spurte.
Og det lå noe slags pulver, eller noe, som så litt ut som te, som har vært i en teball, på bakken, som hadde ligget i den sølvfarga veska til hun jenta da.
Som jeg ikke skjønte hva var, så jeg la ikke det tilbake i veska hennes.
Men men.
Så sa hun venninna, at hun var bare bra da, hun jenta.
Så da gadd jeg ikke å blande meg mer, for jeg tenkte at jeg burde vel ikke blande meg for mye egentlig.
Jeg tenkte at jeg måtte bare høre om noe var galt, for det virka sånn for meg da, jeg synes nesten ikke jeg bare kunne gå forbi, når det var klart at noe var galt med hun jenta, siden hun ‘tuta’ og hu venninna ikke ville la henne får mobilen sin.
Men men.
Men hun sa ikke til meg, at noe var galt, og venninna sa at hun var bra.
Så da fant jeg ut at jeg ikke burde blande meg i det opplegget dems, så da bare gikk jeg videre.
Men jeg mistenkte at noe var galt, selv om hun jenta ikke sa fra om det, så jeg prøvde å ta noe bilder av dem da.
Men det var så mørkt, så det gikk dårlig:
Hun jenta som ikke fikk mobilen sin, hun sa også navnet på hun andre jenta, hele tida, kanskje fordi noe var galt?
Jeg tror det kan ha vært Charlene, eller noe.
Noe sånt.
Men men.
Så gikk jeg der de andre jentene hadde forklart da.
Men jeg fant fortsatt ikke den Nation-klubben.
Men da var jeg lei av å gå rundt, så da gikk jeg på en club som het ‘Fudge’:
Men der var det litt kjedelig, de spilte noe sånn veldig høy house-musikk.
Jeg har også vært der en gang før, mener jeg å huske.
Som jeg kom på, da jeg gikk inn der.
Det var en gang, da jeg var ute, med Margrethe Augestad og Sophie Linvall Johnsson, fra Arvato, høsten 2005.
Da også han britiske typen til hun svenske Sophie var med.
Og hvor også noen venninner av hun Margrethe Augestad vel.
Det var Charlotte Liljegren, eller Liljeblad, og det var venninna hennes Malin.
Vi var først på Queens Pub, ved Willamsons Sq.
Så ringte de etter hun Malin og hun Charlotte da.
Og de fortalte, at de hadde vært i Leeds og York også, og at de trivdes bedre der.
Så man kan lure på hva de jobba med.
De var nok noe horer, vil jeg tippe, de svenske jentene.
Og hun Margrethe, hun kan ha vært noe sjef for horene kanskje(?)
Hva vet jeg.
Noe sånt.
Men men.
Videre da.
Jo, da var vi innom det stedet der, før vi dro videre.
Det var vel en fredag, mener jeg å huske, så da kostet det vel ikke penger å komme inn der.
Noe sånt.
Men men.
Det var ikke så mye gjøre på det stedet, men jeg kjøpte et par øl, for når jeg hadde betalt inngang, så var det dumt å bare gå ut igjen.
Men det var nok ikke akkurat Nation nei.
Men men.
Men de damene i baren var hyggelige da, selv om de også vel var litt unge.
Men jeg får prøve å finne Nation neste gang.
Jeg får undersøke bedre på nettet, hvor det ligger hen.
Det stengte klokka tre der, på den klubben.
Så da gikk jeg litt rundt, og så om det var noen steder som var åpent lengre.
Det var vel noen steder som var det, men det var så lange køer og sånn, så jeg droppa det.
Dette området, hvor de fleste utestedene er, det ligger i området mellom ‘Bombed Out Church’ og Chinatown.
Men det er også et annet området, i byen, hvor det er mange utesteder.
Og det er rundt Matthew St. og Dale St., like ved der jeg bor.
I Matthew St., så er det utesteder som Flanagans Apple og the Cavern Club osv.
Utesteder som vel er fine, men kanskje litt kjedelige, jeg vet ikke.
Jeg var der, altså på Flanagans Apple, med hun Karianne, som jobba på Arvato, høsten 2005, og en del norske folk hun kjente, som var i Liverpool FC fancluben.
Det er jo ikke så mange nordmenn som holder med Everton, de fleste holder jo med Liverpool, så jeg er så vant til norske Liverpool-supportere, så jeg ble med likevel, siden hun var høflig og inviterte meg og sånn da.
Så sånn var det.
Mer da.
Men da forbinder jeg det utestedet, Flanagans Apple, med hun Karianne og de norske folka, så da er det ikke så artig å gå dit, eller hvordan man skal forklare det.
Så da går jeg heller på de stedene som er borte ved Bombed Out Church der.
Men, jeg har ikke så mye penger, så jeg går bare ut en gang i måneden kanskje, og noen ganger ikke så ofte engang.
Men hvis jeg hadde hatt en bedre betalt jobb, for eksempel, en de jeg har hatt, så hadde det nok vært artig, og vært på flere sånne pub-til-pub runder nesten, og funnet ut mer om hvordan de utestedene her i byen er da.
For jeg føler meg litt dum, for jeg vet ikke hvilke utesteder det er best å gå på.
Når det gjelder musikk og type folk og alderen på folka osv.
Jeg burde vel finne noen steder hvor det er litt eldre folk, enn sånne college-steder osv.
Men de stedene er det kanskje dyrere å komme inn på, så jeg får se om jeg får meg en bedre betalt jobb.
Da får jeg råd til å ha mer enn en skjorte og, untatt jobb-skjorter da, som er kortarma, det har jeg jo.
Så kanskje jeg kunne lært mer om utelivet i byen.
Men jeg er jo egentlig ikke i en vanlig situasjon.
Jeg er i egentlig i en nødsituasjon, som har foregått, siden 2003, da jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Og som jeg ikke får noe svar på, fra politiet, hva er.
Og familie og myndigheter og alt mulig, tuller med meg.
Og noen har satt opp en anonym hat-blogg.
Så jeg er ikke i en vanlig situasjon.
Men, jeg synes jeg må gå ut en gang iblant likevel.
For, dette fortsetter jo i år etter år.
Så hvis jeg bare sitter hjemme, så kommer jeg nok til å bli såpass nedtrykt, sånn at jeg får problemer med å orke å fortsette, antagelig, så da er det best å ta en sjelden tur ut fra stua, en gang i blant, å se litt på damene osv., så våkner man opp litt, forhåpentligvis.
Så sånn er det.
Det området rundt her, med utesteder, det kan man dele i to.
Det er Matthew St., med de kjente utestedene.
Og så er det området rundt Dale St., hvor jeg bor, hvor det kryr av pene jenter, nattestid:
Jeg tok kanskje litt mange bilder av de jentene, men de så så sexy ut, og jeg var litt full.
Men men.
Jeg lot dem være i fred i hvertfall.
Jeg tok også et bilde, her i høst, av noen andre jenter, så kan man skjønne hvordan jenter det er som det kryr av utenfor huset jeg bor i, hver torsdag, fredag, lørdag og søndag, som går på utestedene i Eberle St:
Så det er snakk om unge og veldig pene jenter, som går på utesteder i Eberle St., som heter Passion, G-Bar og Artist Club og Garland.
Her er mer fra taxi-køen i Dale St., hvor de jentene og de homoene, som er på de stedene, tar taxi fra.
Selv om det er mest jentene som tar taxi.
Jeg går mest ut ved Bombed Out Church der, for de jentene utafor bygningen jeg bor i.
De er såpass unge, og de er litt for unge for meg, kan man si, så jeg går aldri ut på de stedene, som er rundt her jeg bor.
Men de stedene, er så lenge oppe.
Så når jeg kommer hjem fra byen, så kryr det av sånne sexy, unge damer, som jeg må gå forbi, for å komme hjem da.
Men nesten ingen gutter.
Bare pene jenter og homoer.
Så jeg tror noe er galt.
At noe rart foregår på de homo- og homovennlige stedene, i Eberle St., som er parallell-gata, eller parallell-smuget, til Leather Lane, hvor jeg bor.
Her er mer fra køen, så skal jeg forklare mer om hun dama med det mørke håret der, midt på bildet:
Hvis man ser på det smuget til venster, på det bildet med Porschen, på et av bildene overfor, så bor jeg i smuget til venstre der, Leather Lane, og de nevnte utestedene, Passion, G-Bar, Artist Clug og Garland, de ligger i smuget til høyre der, i Eberle St.
Jeg gikk opp i Eberle St. der, og så litt og.
Og da var det blant annet ei dame, som jeg synes ligna litt på hun på bildet der, hun med mørkt hår, midt på bildet.
Som spurte meg, i Eberle St., om jeg skulle ha noe ‘pills or coke’, så det er tydelig at det er mye rart som foregår der.
Så stilte jeg meg der da, for å kikke litt på folkemengden.
For jeg prøver å skjønne hvorfor alle de pene damene skal på homo-clubene.
Det må være noe som foregår her, tror jeg.
Jeg tror ikke alle de damene liker homoer, muligens, kanskje det er noe annet som foregår.
Hvordan sted Passion er, det vet jeg ikke.
(Men der er det mange unge jenter).
Men G-Bar, betyr vel Gay-bar.
Og Garland, det stod på internett, at det var et gay-friendly sted.
Så sånn er det.
Så det er mange homoer, i Eberle St., spesielt i køen til G-bar.
Men det er også mange pene jenter.
Så jeg tror det er noe som foregår i forbindelse med de her utestedene da.
De sang så falsk karaoke, på G-Bar, så jeg prøvde å gå inn der en gang, i høst.
Men da ble jeg nekta inngang, siden det var homo-sted.
Og det synes jeg var litt rart.
For man har lov å gå på homo-sted, selv om man er hetero, vil jeg tro.
Så jeg skrev om det som skjedde da på bloggen, jeg skal se om jeg finner mer om det:
https://johncons-blogg.net/search/label/G-bar%20i%20Eberle%20St.
Så stod jeg der da, i Eberle St., og prøvde å finne ut om jeg skulle prøve å komme inn på Garland, eller noe.
Selv om det vel kanskje stengte på den tida.
Men flere av de andre utestedene, i Eberle St., de holder åpent til 7 om morgenen, på søndager.
Det hører jeg inn i leiligheten min, så jeg sitter ofte oppe og skriver, på bloggen, på lørdagskveldene, for det blir så høy musikk i leiligheten min, at det er nesten som å være på diskoteket.
Så sånn er det.
Og jeg så at de har til og med en egen buss, som kalles ‘Elite’, eller noe, hvor masse partyfolk, går på, sånn i 5-tida, og da sikkert blir kjørt til et annet utested, eller noe.
Så det er skikkelig party-greier.
Så sånn er det.
Men men.
Mer da.
Jo, ei blond dame, tøff, i 20-årene.
Hun spurte meg, da jeg stod der, uten noe sammenheng, om jeg var ‘gay’.
Hun var edru, det virka som at hun jobba der omtrent.
Selv om det var midt i gata, et offentlig sted.
Jeg svarte nei da, selvfølgelig.
Og da dukka det opp en homo, som kom fra den retningen som hun dama gikk.
Hun snakka først såvidt med to unge jenter, ei mørk og ei lys, som satt på huk, eller noe, litt lenger opp i smuget, at de ikke skulle ha noe med meg å gjøre, eller noe.
De var kanskje 16-17 år, eller noe, de jentene.
Så sånn var det.
Men men.
Så tror jeg hun må ha sendt, en homo, mot der hvor jeg stod.
Og han begynte å råflørte.
(Jeg tror de prøver å jage ikke-homo folk derfra.
At de driver med noe lysskye greier der, med damene osv.
Og derfor ikke vil ha vanlige folk der).
Og han homoen, han råflørta så mye.
Så jeg ble skikkelig irritert.
For selv om man er i en gate, med homo-vennlige utesteder.
Så behøver ikke homoer regne med at alle menn i de gatene er homo.
Jeg gikk i skjorte, som man kan se på bilde over, og jeg gikk ikke med ørering i øret, eller hadde noen andre homo-kjennetegn.
Så jeg skjønner ikke hvorfor han skulle begynne med den nærgående flørtinga si.
Så jeg ble drit forbanna, for han lagde en sånn homo-scene, må jeg si, med hoi-ing og dansing og han gikk helt opp i trynet mitt nesten.
Så jeg tok albuen min, og løfta opp.
Og da stod han så nærme, at han fikk albuen min, under haka.
Han stod helt inntil meg, enda jeg bare stod der, og hadde ikke pratet eller sett på han, eller noe.
Så gikk/danset han, sånn at han stod helt inntil meg, mens han hoiet og skulle sjekke meg opp da.
Nesten som Michael Jackson.
Men men.
Så jeg bare dytta litt borti han med albuen, for jeg ble så irritert.
Men ikke hardt da, bare en liten dytt, for å advare, at jeg syntes han ble litt for nærgående, og jeg ble litt provosert av at han skulle sjekke meg opp, med et sånn Michael Jackson-show.
Som jeg tror må ha vært på oppdrag fra hun blonde, edrue, tøffe dama, i 20-åra, som utenfor sammenhengen, gikk bort til meg, og spurte om jeg var homo.
Så sånn var det.
Og jeg har også blitt nekta adgang på G-Bar tidligere, som jeg forklarte.
Så jeg tror de har noe sånn slags prosjekt der, eller noe, å jage bort folk som ikke er homo-er.
Og at han nærgående homoen, med Michael Jackson showet, var del av det ‘prosjektet’ da, eller hva det var.
Jeg hadde drukket noen øl, og skjønte ikke hvorfor alle skulle tulle med meg der, i Eberle St., så jeg ble litt irritert på han homoen da, og dytta litt til han med albuen, siden han stod så nærme, og var liksom homo opp i trynet på meg, og skulle sjekke meg opp da.
Og jeg tok også opp kameraet mitt.
Jeg roet meg ned, og tenkte at nå skjønte han vel poenget.
Jeg mener jeg ble provosert da.
Jeg pleier aldri å slå folk, eller noe, men han homo karen i Eberle St. da, med Michael Jackson-showet, han ga meg litt for mye uønsket oppmerksomhet, og gikk litt for nærme.
Jeg tror han skjønte at jeg ikke var homo, men bare skulle kødde, for å gjøre meg flau, sånn at jeg gikk vekk derfra.
Sånn tror jeg det var.
På oppdrag fra hu tøffe, blode dama da.
Så jeg ble litt irritert da, og gikk litt lengre i advare, enn jeg vanligvis pleier å gjøre.
Så da kalte han meg bare ‘Crazy man’, siden jeg dytta såvidt borti han, med albuen da, siden han var for nærme, til at jeg kunne dytte til han med henda, omtrent.
Han var helt oppi trynet mitt.
Men men.
Så da kalte han meg, ‘Crazy man’,
Så så han at jeg tok fram mobilen.
Og han ville kanskje ikke være med på mobil-bilde, så da gikk han bort, og lot meg være i fred.
Jeg sa ikke noe i det hele tatt.
Ikke et ord, hverken før eller etter eller under ‘Michael Jackson’-showet.
Og jeg så ikke på han i det hele tatt.
Han bare kom fra ‘ingen steder’, rundt der hun blonde, tøffe dama gikk, oppover i Eberle St., fra Garland, som ikke er et homo-sted, såvidt jeg har forstått.
Så dette var nok for å provosere, vil jeg tro.
Så sånn er det.
Men han forstod poenget ihvertfall, at jeg ikke syntes det var så artig å bli provosert, så da lot han meg være ifred, så det var bra.
For jeg hadde ikke lyst til å havne i en ‘flørte-krangling’ med han homo-karen, som provoserte meg.
Så jeg var ganske irritert, så det var bra at han forsvant da, etter at jeg dyttet litt til han under haka med albuen.
Så det var flaks kan man si.
Jeg gikk en tur rundt kvartalet, for å få annet på tankene, før jeg gikk hjem.
Og da lå det en gutt, som så død ut omtrent, ved telefonkiosken, ved Moorefields railway-stasjon.
Med spisse sko, så han hadde kanskje vært på G-Bar, eller noe.
Men ingen hjalp han.
Jeg er ikke så glad i å ringe politi og sånn, her i England, jeg har fått litt avsmak på å kontakte sånn som politi og sånn, etter at jeg ble køddet og mobbet av dem, i 2006 og 2007 og 2008, av Merseyside politiet.
Og jeg var litt full, så jeg tenkte ikke på å ringe.
Men litt seinere, så så jeg, at ambulansen kom.
Og da prøvde jeg å forklare, at det lå en gutt, som så død ut omtrent, nede ved telefonkiosken, ved Dale St. der.
Men da satt han karen i ambulansen og tok på seg latex hansker.
Så de hadde nok blitt ringt, av noen andre, allerede.
Men han skjønte nok, at det var noe jeg hadde tenkt å si til dem, siden jeg stod utafor ambulansen der da.
Men da han tok på hanskene, så skjønte jeg, at han viste om han gutten som virka død nesten.
Og han lå inni en større ambulanse, i over en time, vil jeg si.
For jeg var ikke trøtt, så jeg gikk litt rundt og så der.
Selv om de damene som står og venter på taxi der osv., ikke er så lette å få kontakt med.
Selv de som er litt eldre enn de yngste av de, ihvertfall.
Så det er derfor jeg bare går rett vekk fra nabolaget her, når jeg skal på byen, selv om det, sånn som i går, kryr av lettkledde, pene damer, rundt bygningen jeg bor i, og i Dale St., like ved.
Men det er omtrent ikke noe vits i å prate med dem, for dem vil nok bare inn i en forbipasserende Porche, tror jeg, sånn som de jentene på bildet over.
Noe sånt.
Så jeg går alltid til området rundt Bombed Out Church der.
Der kan man finne litt mer ordentlige og hyggelig jenter, hvis man har flaks.
Selv om vel mange av dem er katolikker og sånn kanskje, her i byen, så noen blir forbanna hvis du prøver å prate til dem.
De går gjerne fire jenter ifølge og sånn.
Det tror jeg er lokale jenter.
Og de liker ikke det så bra, hvis du prater til dem.
Dem som går fire ifølge, og sånn, de er det nok best å la være i fred.
Det er mulig.
Men men.
Men noen ganger kan man være heldig å treffe noen damer som går ann å prate normalt med, ihvertfall.
Men jeg merka jo det, når jeg var i London nå sist, for eksempel.
At der er det mye fler damer, på min alder, som også går ut på byen, og sånn da.
Mens her, er nok damene på min alder, mye gifte alt.
Så det hadde nok vært artigere, for meg, å bodd i en by som London f.eks.
For der er det ikke bare unge damer, omtrent, som går ut, sånn som her.
Men jeg får prøve å finne noen utesteder, hvor det er litt mer sånn damer som i London og sånn da.
Som er i 20 og 30-åra og sånn, og som fortsatt er single.
Hvis det finnes noen sånne damer her i byen.
Vi får se.
Men jeg tror det er noe rart som foregår på de utestedene like utenfor her jeg bor og.
Så kanskje jeg skal prøve å skjønne mer av hva som egentlig foregår, ved en seinere anledning, og oppdatere om det på bloggen.
Vi får se hva som skjer.
Hvis jeg får en ok jobb, og litt mer penger osv., så kan jeg jo gå mer ut på byen, og blogge om det osv.
Vi får se om jeg eventuelt klarer det.
Vi får se.
Nå skriver dem så mye om Iphone osv., på nettavisene.
Jeg har aldri hatt Iphone, men jeg hadde en sånn smartphone, som het Mio noe, for noen år siden.
Det var vel i 2006, som jeg kjøpte den.
Og det var fordi, at jeg hadde noen ‘house-mates’, i Walton, som dreiv og spionerte på meg.
Og jeg kjente ei svensk jente, på Arvato, i 2005, som het Sophie, og hun virka som å være under kontroll av noe kriminelle, eller ‘mob’, eller noe.
I hvertfall så henta han typen hennes henne, hver dag etter jobb, på Arvato, enda hun sa at hun ikke ble henta.
Og hun sa også en gang, da hun og ei fra Drammen som het Margrethe Augestad, hadde bedt meg med på byen, at han typen hennes, virka hyggelig og omgjengelig, på byen, men han var ikke det hjemme.
Men men.
Så jeg lurte på.
For hun fortalte også, at han jobba i Telewest Broadband.
Så da lurte jeg på, om det var sånn.
Fordi jeg ble spionert på, av noen house-mates, i Walton, som het Melissa og Janine osv.
Om de var noe ‘mob’, mistenkte jeg.
For jeg hadde jo overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003, og jeg ante ikke om dem hadde noe lignende, eller noen som samarbeida, i Liverpool.
Og det skjønner jeg fortsatt ikke noe om.
Men men.
Men jeg skjønte at de andre folka i huset i Walton, de spionerte på meg, på oppdrag av noen.
Og jeg skjønte også at det nok var noe mob-greier, som foregikk, i firma, på Arvato.
Så jeg ble litt skeptisk da, for jeg mistenkte at han typen til hun Sophie, også kunne være noe mob-greier.
Hun Sophie, hun begynte å prate så breit Scouse-dialekt etterhvert osv.
Så jeg tenkte at summen av de greiene, at hun ble kontrollert, altså henta på jobben, og ikke behandla bra osv.
Om han fyren var noe mob-greier.
Og hvis de har folk i bredbåndselskapene.
Så ville jeg gjerne kontakte Kripos osv., i Norge, angående det her ‘mafian’-greiene, uten å bli spionert på, av noe bredbåndselskap, eller hva søren.
Så da ville jeg ha smartphone, med skype.
For det hadde jeg lest at gikk ann å ha, i et mobilblad, jeg kjøpte på WH Smith, her i Liverpool.
Men det funka dårlig, jeg fikk det bare til å virke en gang, fordi dekningen på 3G-nettet var ikke så bra, her i byen, der hvor jeg prøvde å ringe fra osv.
Men men.
Så jeg solgte den telefonen.
Men jeg kom på, at jeg kjøpte jo en Ipod, i 2003, i Oslo.
Da var de like hypa, som Iphone er nå, omtrent.
Men de var utsolgt i Oslo.
Så jeg kjøpte en på Apples Webshop.
Fordi, jeg ble bedt om å ta ansvaret for Rimi Langhus, i sommerferien, når han butikksjefen der, Thomas Brun eller Bruun, var på ferie.
Og det var også mye turbulens, i den butikken, i månedene før han dro på ferie.
Så jeg ble sendt til den butikken, av distriktsjef Anne Katrine Skodvin, for å prøve å roe ned gemyttene, i butikken litt da.
Fordi, det var omtrent krigstilstander der, mellom han butikksjefen Bruun, og de ansatte osv.
Jeg studerte da heltid på HiO, bachelor informasjonsbehandling.
Jeg hadde sluttet som butikksjef i Rimi, men jeg hadde beholdt Rimi-boligen, i W. Thr. gt, i Oslo, som jeg leide.
Så derfor måtte jeg jobbe på Rimi, to dager i uka, for å tjene nok, for å dekke husleia, der jeg bodde.
Det var en avtale jeg og Skodvin hadde inngått, da jeg slutta som butikksjef.
For da var jeg så sliten, at jeg hadde ikke så lyst til å bo i bofelleskap, eller en enda mindre leilighet.
Så da beholdt jeg den Rimi-leiligheten, som nok var priset litt under markedspris da.
Det var vel 3000-4000 i måneden, som det kosta å bo der.
Noe sånt.
Uten at jeg husker det nøyaktig nå.
Men men.
Men jeg hadde problemer, på Rimi Bjørndal, med at sjefene der, først Irene Ottesen.
Og så ble det enda værre, med han nye sjefen, som het Frode, eller noe.
Noe sånt.
En ganske kraftig kar, med mørkt hår, og som var homo tror jeg.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Hva het han da.
Samme det.
Han var veldig autoritær, i hvertfall, og lessa på med arbeidsoppgaver, så man måtte løpe rundt som en slave der.
Johan, tror jeg han het.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Han hadde aldri noe ledermøter, eller noe møte som jeg var med på, så jeg ble aldri noe særlig kjent med han, enda jeg var låseansvarlig der, med han som sjef, i ca. et år.
Så det var en autoritær leder, kan man trygt si.
Og det var null kommunikasjon, annet enn enveiskommunikasjon, ordregiving.
Men men.
Så jeg syntes det virka litt utrygt, å bare ha han som sjef, i tilfelle det skjærte seg helt.
Det hadde skjært seg litt med Anne Katrine Skodvin og, hadde jeg inntrykk av.
Selv om jeg tro til ekstra, da hun spurte om jeg kunne jobbe på Langhus.
For der var det som sagt problemer mellom Bruun og personalet, våren 2003.
Så da begynte jeg også som låseansvarlig, på Rimi Langhus.
Så jeg var låseansvarlig på to butikker samtidig, Bjørndal og Langhus.
Først jobba jeg to dager i uke, på Bjørndal og en dag på Langhus.
Men det gikk litt ut over studiene, så da ble det en dag på Bjørndal og en dag på Langhus, i uka.
Lørdager på Bjørndal, og fredager på Langhus.
Og etter at jeg fikk ødelagt tryne i Oslo, (det er lang historie), i desember 2003.
Og også overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, samme måned, desember 2003.
Da kutta jeg ut Rimi Bjørndal, for jeg overhørte at hun Songül der, dreiv og skulle finne ut hvor jeg bodde og sånn, og at hun var sammen med en som var mafia.
Det var en pakistansk dame, som jobba der, som jeg overhørte prata om det, med ei i posten.
Så sånn var det.
Så da tenkte jeg at det var noen muslimsk eller albansk mafia, som jeg hadde fått etter meg, av en eller annen anledning.
Og jeg overhørte også, at jeg var forfulgt av mafian også.
Så om jeg var forfulgt av noe muslimsk/albansk mafia.
Og også en annen mafia.
En norsk eller internasjonal mafia.
Som det ikke skrives om at finnes i Norge, i aviser osv.
Kanskje noe i forbindelse med CIA, eller noe.
Hva vet jeg.
Jeg har i hvertfall ikke gjort noe galt, så at jeg skal få sånn dritt etter meg, det synes jeg høres rart ut.
Men men.
Det er vel en rar verden da.
Mer da.
Jo, jeg ble bedt om å jobbe så mye ekstra, sommeren 2003, først og fremst på Rimi Langhus, men vel også en del på Rimi Bjørndal.
Så høsten 2003, så fikk jeg en god del i lønn, fra Rimi da, siden jeg hadde tatt var på Rimi Langhus, i butikksjefens fravær, og også ellers, den sommeren.
Men men.
Jeg skrev blant annet et møtereferat, fra et personalmøte, som dem hadde der.
Og skrev det inn på jobbpc-en og printa ut referatet, og la en del utskrifter av referatet, på pauserommet.
Det var ikke noe jeg gjorde selv, da jeg var butikksjef.
For dette var noe jeg lærte, i kurs, det siste året jeg var butikksjef.
Men da, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, så kunne jeg nyttegjøre meg fullt ut, av det jeg hadde lært på kursene i praktisk butikkledelse, og arbeidsrett osv., i Rimi, i 2001 og 2002.
Så da skrev jeg mitt første møtereferat, som Rimi-leder.
Det var vel våren 2003, på Rimi Langhus.
Og det var fordi at det lærte vi, mer eller mindre direkte, på de Rimi butikksjefkursene, som Jon Bekkevold hadde, på ICAs hovedkontor, i Sinsenveien, i 2001, var det vel.
Og det var veldig bra kurs.
Det dumme var, at vi ikke fikk sånne kurs, i praktisk butikkledelse og arbeidsrett osv., da vi var nye som Rimi butikksjefer.
Men bedre sent enn aldri.
Noe av det jeg lærte på de kursene, var at hvis man skrev referater og notater osv., så fikk man kontroll.
Så derfor skrev jeg referat, fra det personalmøte, på Rimi Langhus, i 2003.
For dem hadde hatt problemer der.
Så tenkte jeg, at hvis jeg skreiv ned det dem ble enige om, på møtet, i et ordentlig referat.
Så kunne hverken butikksjefen, eller noen andre, gå bort fra det igjen.
Sånn tenkte jeg da.
Så ville kanskje det bidra til å roe ned temperaturen litt, i butikken da.
Det er mulig.
Jeg vet ikke helt om det funka.
Men jeg prøvde i hvertfall.
Samtidig, med at jeg hadde det Skodvin hadde sagt, i bakhodet.
At personalet var lei av å bli kommandert osv.
Så jeg lata som at jeg var en slags vikar der nesten.
Og at det var nesten fritime, for å roe dem ned litt.
Noe sånt.
Bare at jeg tok bare de viktigste tingene selv, i butikken, som frukt osv., og lot de andre klare seg mye selv da.
De visste jo godt hva jobben dems var uansett.
Og det var sånn jeg fikk inntrykk av, at Skodvin ville at jeg skulle lede butikken der.
På de vaktene jeg var leder osv.
Og det funka ganske greit egentlig.
Jeg hadde møter, med alle som jobba der, på begynnelsen av vaktene.
Det begynte jeg vel med, litt seinere, i 2003, eller noe.
Og da ble vi enige om hva som skulle gjøres osv.
Og skreiv det på en lapp da.
Så fikk lagerhjelpen gå hjem, da det som stod på lappen var ferdig osv.
Men ikke før.
Og det funka veldig bra.
Så sånn var det.
Da hadde jeg kontrollen, og jeg slapp å skrike og kommandere i butikken osv.
Så det skjønte jeg også av de kursene, og av medarbeidersamtaler, på Rimi Kalbakken osv., at det var kanskje en bedre måte, for medarbeiderne, og vel også lederne, å organisere arbeidet osv.
Men men.
Men da kjøpte jeg en Ipod da, høsten 2003.
Og sånn jeg tenkte da.
Det var, at jeg pleide å ha walkman, på 80 og 90-tallet.
Og da, så hadde jeg ikke råd til å ha bil, for det var dyrt i Oslo, med bomring og parkingsplass-leie, og forsikring, og piggdekkavgift og bensin og det hele.
Men men.
Så jeg tok toget til Vevelstad, ved Langhus, og bussen til Bjørndal.
Det var ganske digg syntes jeg, at jeg studerte, for da slapp jeg å slave rundt på Rimi, hver dag.
Så da var jeg ofte på HiO, på Ingeniørhøyskolen, i Vika osv.
Og kunne gå rundt i byen, og kjøpe mat, og klær noen ganger, og alt mulig.
På Aker Brygge, og overalt.
Men det var litt kjedelig å sitte en time på tog eller t-bane, de dagene jeg jobba.
Så da tenkte jeg, at jeg kunne trengt en walkman, eller mp3-spiller da.
For jeg hadde fullt av mp3-er på PC-en.
Og da tenkte jeg først på å kjøpe en billig Mp3-spiller.
Men så fant jeg ut, at jeg kunne like gjerne kjøpe en ordentlig en, med en gang.
Og de som hadde harddisk, og ikke ram-minne.
De kosta jo fra 2.500 og oppover, hvis jeg husker riktig.
Så da bare kjøpte jeg likegodt en Ipod, siden den ikke kosta så mye mer, enn de andre merkene.
Og folk skrøyt så mye av de Ipodene, så da tenkte jeg, at jeg kunne like gjerne kjøpe en bra spiller, som jeg kunne ha en stund da.
Så da bestilte jeg en sånn Ipod da.
Så måtte jeg også kjøpte firewire-kort, eller hva det heter, til PC-en, på komplett da.
For det mangla PC-en.
Men da funka det.
Så havna alle mp3-ene på Ipoden.
Og jeg kjøpte også en Toshiba laptop, på Elkjøp, på Carl Berner, høsten 2003, for pengene jeg tjente, på ekstrajobbinga, på Rimi, sommeren 2003.
Så da hadde jeg en stasjonær, og en laptop-pc.
For mange folk på skolen, de hadde laptop, og skrev notater, i forelesningene osv.
Så tenkte jeg at da kanskje hadde jeg skjønt mer av notatene jeg skrev ned da.
Men men.
Så jeg instalerte linux på den laptopen, i en dual-bot løsning.
Så da laptopen starta, så kunne man velge om man ville bruke linux eller Windows.
Så det var litt snobbete.
Så jeg lærte en del linux da, av å installere på den laptopen osv.
Men det var mye krøll med laptopen, så den måtte til reperasjon, på Elkjøp osv.
Og jeg jobba fortsatt mye på Rimi.
Og hun jenta, som var på gruppa vår, på skolen, året før, hun slutta.
Og jeg var litt overarbeida, etter sommeren, på Rimi.
Så jeg tok det litt slappt, det halvåret, på skolen.
Men jeg lærte mer linux og sånn da, av å drive med den laptopen.
Og jeg satt opp laptopen og den stasjonære pc-en i et trådløst nettverk.
Så jeg lærte en del sånne ting.
Men skolen gikk litt trådt, det halvåret.
Men jeg hadde så mange fag, fra NHI, fra før.
Og også et eller to fag, som var de samme, som de vi hadde på HiO, det halvåret.
Så jeg bare roet det ned, og forberedte meg, på fjerde semesteret.
Så tok jeg heller et ekstra fag, fjerde semesteret da.
Så fikk jeg fortsatt ha studielån, tredje året.
For jeg var ikke så mye forsinka.
Så dro jeg til Sunderland da, og startet på tredje året, av bachelor computing der.
Men da ble det mye krøll, med forsinkelser, av godkjenning av fag, fra HiO.
Så studielånet ble fire måneder forsinket.
Så jeg mistet kontrollen over mobilregning og noen smålån som jeg hadde i Norge.
Så økonomien min gikk ad undas.
Så det var takket være HiO, og lånekassa da.
Og jeg mistet også kontrollen på studiene i Sunderland.
Så det var jo artig.
Så da bestemte jeg meg for å heller finne meg en jobb.
Så da dro jeg til London, for å få meg leilighet og jobb da.
For studieveileder, ved HiO, Frode noe, med lyst, krøllete hår.
Han hadde en kamerat, fra Sunderland, som sa at det var så og si umulig for meg, å få en jobb i Sunderland.
Jeg tenkte at jeg trengte en ekstrajobb, som jeg hadde i Norge.
Men, i Sunderland, så var mat og bolig og t-bane og treningsstudio osv.
Det var under halv pris av i Oslo.
Så man klarte seg veldig bra, på vanlig studielån.
Og nesten som en konge, med erasmus-stipend i tillegg.
Hvis man fikk det.
(Som jeg ikke fikk).
I Sunderland.
Men problemet var at jeg ikke fikk studielånet, før i januar.
Enda studiet begynte i september.
Og HiO lovte, våren 2003, at de skulle sende søknad til lånekassa.
(Siden det var studium i utlandet, så anbefalte HiO meg, at de leverte søknaden for meg.
En dame ved internasjonalt kontor, på Bislett.).
Men det ble ikke gjort.
Og HiO ville heller ikke godkjenne fagene mine.
Enda de hadde en samarbeidsavtale med University of Sunderland.
Så det må ha vært bare på pur f.
At de ville lage krøll for meg i Sunderland.
Så det var veldig ødeleggende, for da ville ikke lånekassa sende studielånet.
Så det var helt uforståelig for meg, hva HiO drev med.
Så det lurer jeg fortsatt veldig på.
Det er sånn man kan ta opp i en rettsak, hvis man får kontrollen.
For her har det skjedd noe snusk av noe slag.
Våren 2004, så brukte jeg også mye tid, på en søknad, og to anker, om å få Erasmus-stipend.
Men HiO, de bare tulla, og fant på kreative grunner, for å ikke gi meg Erasmus-stipend, enda jeg hadde veldig bra karakterer.
Så hva de dreiv med der.
Det veit jeg ikke.
Men det var ikke riktig i hvertfall, at dem skal tulle sånn med folk.
Så det vil jeg gjerne at de skal forklare i en rettsal, eller noe, hva dem dreiv med der.
Men Fylkesmannen i Oslo og Akershus, er visst av en annen mening.
De nekter å gi meg fri rettshjelp-støtte, enda jeg har sendt dem masse dokumenter og forklaringer, om hva som har skjedd, siden 2003.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
|
|
17th August 2008 00:53:21 |
|
VISITOR ANALYSIS |
|
|
Referring Link |
http://www.facebook.com/inbox/readmessage.php?t=1038700925749&mbox_pos=0 |
|
Host Name |
c83-253-104-28.bredband.comhem.se |
|
IP Address |
83.253.104.28 [Label IP Address] |
|
Country |
Sweden |
|
Region |
Orebro Lan |
|
City |
Rebro |
|
ISP |
Com Hem Customer Broadband Access |
|
Returning Visits |
0 |
|
Visit Length |
23 mins 17 secs |
|
VISITOR SYSTEM SPECS |
|
|
Browser |
MSIE 7.0 |
|
Operating System |
Windows XP |
|
Resolution |
1024×768 |
|
Javascript |
Enabled |
Navigation Path
Top of Form
Display Page URL not Title
Bottom of Form
PS.
Da fikk Sophie igjen, fordi hun ikke gadd å fylle vannflaska for meg, på Arvato, den gangen som alle de britene dreiv å fulgte med på vårs, eller observerte oss, eller hva de gjorde.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Hei Sophie,
Between Sophie Linvall Johnsson and You
Today at 1:55pm
sorry at jeg sender deg mange meldinger.
Det er bare om jobb.
Jeg lurte bare på, han Michael O’Shaughnessy.
Jeg husker jo at du jobbet på Arvatos Microsoft-aktivering, i 2005.
Så sluttet du like før jul, var det vel.
Så dukket du opp noen uker etterpå, og da hadde du med noen videofilmer, som du ga til han O’Shaughnessy.
Da virket du ganske sint, eller noe, at noe var galt(?)
Han O’Shaughnessy, er vel irsk, man han snakket jo svensk, og dro ofte til Malmö, var det vel, i hvertfall Sverige.
Og han pleide å spørre alle ungdommene, må man vel kalle de, på Microsoft-kampanjen, om de ville låne noen svenske videofilmer osv.
Jeg har senere kommet på, at f.eks. Kristine Hansen, og Emelie Wallin, virket å være under kontroll av O’Shaughnessy, han fortalte de hvor de skulle sitte osv.
Synes du det var noe rart med det her med de videofilmene eller, siden du liksom virket litt sint på han O’Shaughnessy, da du dukket opp på jobben, noen uker etter at du hadde sluttet, i 2005, og ga O’Shaughnessy filmene tilbake?
Jeg tar også med det du sa, da du og jeg og Margrethe Augestad, og hun svenske Malin og også Charlotte Liljeblad, eller hva hun heter, da vi var på Queens pub. på fredags-pils, eller noe, med Arvato, høsten 2005.
Da sa du at han engelske typen din, ikke var så fin hjemme, som på byen.
Og den første uka, som jeg jobbet på Arvato, så var du også ny der, og du var enkel å bli kjent med, siden de andre liksom var kjente fra før.
Og da pleide jeg å spørre om du ble henta.
Og da sa du alltid nei.
Mens når vi gikk ut av Cunard Building, så stod alltid han britiske typen din der, og det virka som at det var noe galt(?)
Håper du har mulighet til å svare, jeg har også sendt en e-post til den svenske ambassaden i London, om at jeg lurer på hva som foregår med hun Emelie, som begynte på Arvato etter at du slutta.
Jeg skal se om jeg finner en link.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er en link til den e-posten til den svenske ambassaden:
https://johncons-blogg.net/2008/08/e-post-til-den-svenske-ambassaden-i.html
PS.
Noen uker etter at vi var på fredagspils osv., i Liverpool, og etter at jeg var ute med en som het Karianne, og merkelig nok noen norske Liverpool-supportere som hun kjente, en annen fredag.
Og jeg ble med hun Margrethe Augestad, og venninna, fra Gulskogen, på fest hos Charlotte Liljeblad og de.
Men etter den festen, så begynte hun Janine England, som bodde i huset jeg leide et rom i, i Mandeville St., og vekke meg tidlig på søndagen etter.
Og hun dro meg med ut, for å spise egg og bacon osv., på en resturant.
Og da begynte å grave og spørre, hvem som var på festen hos Liljeblad osv.
Jeg hadde jo overhørt, i Norge, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv.
Og i Mandeville St., så overhørte jeg England si til Melissa M’Betsa, at hun spionerte for noen da, altså Janine England.
Og da sa M’Betsa, at England skulle ‘tell them he’s as queer as they come’, eller noe.
For jeg likte ikke M’Betsa, for hun var så falsk, så jeg tror hun også spionerte for noe mafia, eller noe.
Så etter denne episoden, så turte jeg omtrent ikke prate med de nordiske damene på jobben lenger, siden jeg trodde dette kunne være farlig for dem, fordi hun England spionerte for noe mafia/mob osv.
Og det virket som at andre i byen spionerte og.
F.eks, så satt jeg og Sophie, etter å ha jobbet på Arvato, et par uker, eller noe.
Så spurte jeg Sophie, om hun kunne fylle opp vannflaska mi, fra en sånn vanncontainer, eller hva det heter igjen.
Det var fordi, at det satt mange briter, og observerte oss.
Så jeg ville ikke gå foran de, i tilfelle de skulle si at jeg var ‘queer’, som jeg ofte overhørte, rundt i byen, jeg var vel bare anspent.
Så jeg klikka litt, pga. denne spioneringen overalt.
Og manglende hjelp, både fra det norske og engelske politiet, begge bare ignorerte mine henvendelser, og nektet å gi noe råd, eller noe.
Så da ble jeg litt fucka opp, hele opplegget var helt sykt, og jeg fortsatt ikke hva som har foregått/foregår.
Så hipp hurra for onkel politi, må man vel si.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog