Stikkord: Sør-Korea

Mer fra Norge

Etter å ha vært på Jula Sandvika osv., på fredag 20. september.

(Noe man kan lese mer om her:

https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge.html).

Så tok jeg toget, tilbake til Oslo igjen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Siden at det var så klamt/ekkelt/’russisk’, på Cutters Oslo City.

(Hvor jeg var innom, før jeg dro til Sandvika).

Så dro jeg heller, til Cutters Hegdehaugsveien, for å klippe meg.

(Det er nesten sånn i Oslo nå.

At man må velge mellom Cutters og Cutters, hvis man skal klippe seg.

Ihvertfall hvis man ikke er millionær/velhavende, (for å si det sånn), og har råd til å klippe seg, på Adam og Eva, (eller Alex, som fantes før, på Oslo City).

Hvor jeg ikke har hatt råd til å klippe meg, siden jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

For å si det sånn).

Og jeg gikk av toget, på Nasjonalteateret stasjon, (det skrives vel egentlig Nasjonaltheatret, men det synes jeg, at høres litt svensk/gammeldags/merkelig ut, (eller noe lignende), for å si det sånn).

Og på veien til Cutters Bogstadveien, så ble jeg mer eller mindre gått ned, av to ‘brede bøge’, (hadde jeg nær sagt).

Så det var muligens noe slags gateteater/’gangland-greier’, (eller noe lignende).

(Må man vel si).

For å bruke hele fortauet.

Det skjønner vel til og med unger, at ikke er greit.

Men noen tror tydeligvis, at de eier, hele fortauet, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Da jeg kom opp, til ved Lorrys der, så skjedde cirka det samme igjen, (bare at da hadde bøgene liksom blitt, til to kvinnfolk):

PS 4.

Jeg hadde bare klipt meg, en gang tidligere, (eller noe sånt), på Cutters Hegdehaugsveien.

Og jeg huska ikke helt hvor det lå.

Så jeg trava litt opp og ned i Hegdehaugsveien.

Før jeg fant ut at det lå, like ved Lorrys.

Og det var sånn, at en frisør, (som så ‘gay’ ut), klipte en kunde.

Og ei dame bare satt der.

Men da jeg begynte å bestille, på ‘nerde-ipad-en’.

Så gikk dama bort til kunden.

Og da viste det seg, at hu var med mannen sin, til frisøren.

(Noe som kanskje ikke var så veldig sannsynlig/dagligdags.

For å si det sånn).

Og jeg syntes da, at det ble, rimelig klamt/spesielt/ekkelt/svett der.

(Siden at de bare hadde en frisør der, blant annet.

På Oslo City pleier de vel å ha noe sånt som fem frisører.

For å si det sånn).

Så jeg bestemte meg, for å heller gå, til Cutters Bogstadveien, (et steinkast unna).

Men da funka ikke Cutters sitt nettbrett.

For det var ikke noe valg, for å avslutte/avbryte.

Og dette var etter at jeg hadde tasta inn mobilnummer, (noe man måtte gjøre).

(Pressen har angrepet Cutters fordi at man ikke kan være anonym.

Og så har Cutters liksom blitt anonyme, (har de skrytt av).

Men når man må taste inn mobilnummer, så er man jo ikke egentlig anonym, (for å si det sånn).

For det mobilnummeret, kan de jo bare søke opp, på Gule Sider, (for eksempel), på nettet.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

Cutters Hegdehaugsveien, heter visst egentlig Cutters Parkveien.

(Fant jeg ut, når jeg sjekket opp dette nå, på nettet).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

På Cutters Bogstadveien, så ble jeg klippet, av ei som var adoptert fra Sør-Korea, (som min ‘tremenning’ Øystein Andersen), eller noe lignende.

(Noe sånt).

Og hu maste litt, (vi jeg si).

Jeg sa at jeg ville ha det kort på siden, (og litt lenger, litt lenger opp), som jeg alltid sier.

Og hu ville da vite på millimeteren, hvor kort det skulle være (nederst), osv.

Og hvor mange er det som veit det?

Dette pleier de vel ikke å spørre om, (i Norge).

(For å si det sånn).

Så det må man vel si, at er, noe slags mas.

(Noe sånt).

Og jeg pleier alltid å si: ‘Litt lenger enn fingerkort, på toppen’.

Men det var syntes visst hu frisør-dama, at var veldig vanskelig, å forstå.

Så hu klipte det først mye lenger.

Den frisyren min kalles vel, en ‘crew cut’.

Men på Cutters så skjønner de visst ingenting, når jeg skal klippe meg.

(Kan det virke som).

Og frisørdama lurte også på, om jeg ville ha en våtserviett, når hu var ferdig å klippe meg.

Men det spør de aldri om, på Cutters Oslo City.

Så det er litt merkelig, (må man vel si).

Hvis Cutters hadde vært en like gammel kjede, som McDonalds, så kunne man vel kanskje forstått det, hvis de gjorde ting litt annerledes, på en avdeling/restaurant.

(Kanskje at de hadde ketchup i dispenser/beger, istedet for i ‘kuvert-poser’.

Noe sånt).

Men Cutters er en kjede, som har spredd seg, fra ingenting til Oslo/Norges største frisørkjede, (av de som ikke er kun for kvinner, som Nikita), på et par år.

(Må man vel si).

Så at de ikke gjør ting, på samme måte, i de forskjellige avdelingene.

Det virker litt rart, (må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Rema Ensjø hadde dårlig dato, på en del kjøttdeig, (som lå i disken), blant annet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Flaskeautomaten var det vanskelig, å komme seg fram til:

PS 11.

På et hjørne, hadde Rema satt, et brett med pastasaus, (er det vel muligens).

Noe som ikke var så smart, (må man vel si).

For det kom vel kunde mot meg, akkurat rundt hjørnet der.

Så det var bare flaks, at varene, ikke falt i gulvet, og knuste.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

PS 13.

Jeg vet ikke om jeg kjøpte, disse tre unge tyskerne, som handla på Rema, (rett bak meg i kassakøen), eller om det var noe slags gateteater:

PS 14.

Da jeg skulle ta t-banen.

Så var det sånn, at den nettopp hadde kjørt.

Så jeg satt meg, på en benk.

Og mens jeg satt der.

(Dette var en benk, som var delt opp, i cirka fem ‘seksjoner’).

Så var det, en utlending, som ‘elga’ på meg.

(Må jeg si).

For han satt seg, på den benk-seksjonen, som var, rett ved siden av min.

Selv om det var mange andre benk-seksjoner, som var ledige, lenger bort.

Så dette ble som noe klamt/ekkelt/svett, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her er mer om dette:

PS 16.

Enda mer om dette:

PS 17.

Det var forresten noe lignende, på fredag kveld.

Da handla jeg igjen, på Rema Ensjø.

Og da var det sånn, at det var cirka ti minutter, til Kolsås-banen gikk.

Og da satt jeg meg, på den nest nærmeste benkseksjonen, (der hvor han utlendingen sitter), på bildet ovenfor.

Og da dukka det opp, en tynn/homsete asiat, som minna om min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (som tenåring/ung mann).

Og han satt seg, på den benken, hvor jeg satt, (den nærmeste på bildet ovenfor), på 20. september.

(Så han ‘elga’, må jeg si).

Istedet for å sette seg lengst bort, (for eksempel), sånn at det hadde blitt et par benk-seksjoner mellom oss.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Etter å ha vært på Rema, så dro jeg hjem, med alle bæreposene.

Og så gikk jeg til t-banen igjen, og gjorde ferdig handlerunden, på Kiwi Sorgenfrigata.

Og der var det noen steder vanskelig, å komme seg fram, med handlevogna, (på grunn av rot).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

PS 20.

Litt tidligere i september.

Så satt Kiwi ned prisene, på flere hundre First Price-varer.

(Noe det stod om, i en kundeavis, som jeg fikk i posten.

For å si det sånn).

Blant annet så satt Kiwi ned prisen, på First Price Pepperoni-pizza, til 19.90.

Men på quartz-labelen, (på Kiwi Sorgenfrigata), så står prisen 27.80.

Men på kvitteringa, (som jeg har her), så står det 19.90.

Så dette viser, at disse nymoderne quartz-labelene, nok ikke er koblet direkte opp, mot butikkdata-systemet, (på samme måte som kassene).

(Noe jeg også blogga om, i en bloggpost, her om dagen.

At disse quartz-labelene nok ikke er koblet til wifi, (og butikkdata-systemet), for eksempel.

Så hva som er poenget, med disse nymoderne labelene, er kanskje ikke så lett å forstå.

(På den tida som jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var sånne label-er laget, av papir/kartong.

For å si det sånn).

For det er også sånn, at disse quartz-lablene, er mer utydelige, (de på nederste hylle, er vanskeligere å lese), enn de gammeldagse labelene.

Må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Her er mer om dette:

PS 22.

Enda mer om dette:

PS 23.

Kiwi vil ha spreke kunder, så de har lagt inn ‘slalom-elementer’, i handleturen:

PS 24.

Denne butikken var utsolgt, for billig dusjsåpe:

PS 25.

Jenny Skavlan har funnet ut at hu er talentløs som programleder, (hu prata dritt om meg på TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012), og at hu heller burde melke det kjente familienavnet sitt, på andre måter:

PS 26.

Her kan man se, at denne butikken, ikke har hengt opp lysrørene sine, sånn at man ikke ser alle labelene osv., (og det var også sånn, at den dagen jeg kjøpte feil lysrør, (noen uker før), så ble jeg angrepet av Taliban, (eller noe lignende), utafor McDonalds, og folk gikk på meg, på hele handlerunden, noe jeg blogga om):

PS 27.

Mer rot/kaos, (det er kanskje bedre, å legge papp/plast, i en handlevogn, når man rydder hyller, for da kan kundene lett flytte handlevogna, hvis den står i veiene, mens ‘rydderen’ er heftet, med å gi kassamedarbeideren røyke-pause, eller hva det kan være):

PS 28.

Her har Kiwi blanda to slag, med ‘nymoderne’ Firkløver-sjokolader:

PS 29.

Det virker som at Kiwi-folka mangler ‘butikk-gener’, (eller hva man skal kalle det).

Siden at de ikke har ryddet, en ukurant tomflaske, som ligger, oppå panteautomaten.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Her er mer om dette:

PS 31.

Jeg var forresten i København, for en drøy uke siden.

(DFDS hadde tilbud på minicruise, (som de kaller det)).

Og der havna jeg på en Coop Fakta-butikk, (siden at de dreiv og bygde om på Føtex).

Og på noen billige selters/kildevann-flasker, (av Coop sitt eget merke).

Så stod det, på etiketten, at man ikke måtte ta bort strekkoden.

Men det stod vel ikke hvorfor.

Så det var kanskje litt fremmedgjørende.

Men grunnen er, at man da ikke får pant for flasken.

For de nymoderne panteautomatene, leser strekkoden, for bokser/flasker.

Mens da brus/øl-flasker var av glass.

(Og da plastflaskene var av den typen, (de var da av en litt hardere type plast), som bryggeriene vasket og så tappet brus/øl på flere ganger).

Så kunne man godt ta bort strekkoden.

For da leste panteautomaten høyden på flasken, (eller noe lignende), ved å bruke lys-sensorer, (som i alarm-systemer), eller noe i den duren.

Så da de nye panteautomatene kom, (rundt årtusenskiftet).

Så ble det endret, sånn at man måtte ha strekkoden intakt, på flaskene/boksene som man pantet.

Og da ranet de jo noen i Sorgenfrigata, for noen få kroner, (for å si det sånn).

(Når man ser på den ukurante tomflasken, som ligger, oppå panteautomaten, på bildet ovenfor.

Hvis ikke den er utenlandsk.

Da sluker bare panteautomaten flasken, og gir null kroner i pant.

Hvis strekkoden er intakt

Noe som kanskje ikke er så gjennomtenkt.

For jeg husker at en tysk bobil-turist, (som bare snakka tysk), en gang klikka, på Rimi Bjørndal.

Da jeg jobba der, som låseansvarlig, (ved siden at studier ved HiO IU):

Noe jeg gjorde, fra sommeren 2002 til november/desember 2003.

Var det vel).

Så det var kanskje ikke så kundevennlig, at de gikk over til engangsemballasje og strekkode-basert panting, osv.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

Det er forresten sånn, at hvis flasken i PS 30, har norsk pantemerke.

Så kan man ta den med, til en kiosk/bensinstasjon.

(Selv om strekkoden er revet bort).

For kiosker/bensinstasjoner har ofte ikke panteautomat.

Men de leverer flaskene/boksene hele, (i plast-sekker), til sin grossist, (når de kommer med varer).

(Istedet for å levere flat-klemte bokser/flasker.

For panteautomatene valser boksene/flaskene flate.

Samtidig med at kunden panter).

Og det er jo ikke sånn, at bensinstasjon/kiosk-ansatte, analyserer/leser strek-koden, på flaskene, som folk panter.

Nei, de kiosk/bensinstasjon-ansatte ser på pantemerket.

Men det gjør ikke panteautomatene.

De ser på strekkoden.

(Lærte jeg, da jeg jobba som Rimi-leder.

Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 33.

Da jeg gikk på NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).

(Hvor jeg gikk studieåret 1989/90.

Og studieåret 1991/92).

Så lærte vi, at datasystemet, skulle fungere på samme måte, som det tidligere ‘manuelle’ systemet.

Så at menneskene ser etter pantemerke.

Og automatene ser etter strekkoden.

Da er ikke panteautomatene ‘NHI/handel og kontor’, liksom.

(Må man vel si).

For da ville panteautomatene ha sett, etter det samme, som menneskene.

(Nemlig pantemerket).

Men man må kanskje gå enda lenger tilbake.

(Siden at pantemerkene er en ‘nymoderne’ oppfinnelse).

For eksempel til fru Landhjem, som drev kolonialbutikk, i Larvik sentrum, (et steinkast unna min mors hus), på 70/80-tallet.

Hu ville nok ikke tatt imot utenlandske flasker, (selv om hu fikk de gratis), hvis jeg skulle tippe.

(Eller hu ville kanskje ha sett på formen på flaskene.

Og hvis tomflaskene ikke passet oppi tomkassen.

Så ville hu nok ikke godtatt de.

For å si det sånn).

Så panteautomatene må kanskje spille fru Landhjem.

(Eller noe i den duren).

Selv om hu krevde, at man handlet for panten.

Og det krevde vel ikke supermarkedene, (som Domus for eksempel), sånn som jeg husker det.

Så det var vel fru Landhjem, (som visst egentlig var en gammel frøken), nokså alene om, å kreve.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 34.

Grunnen til at man i Norge, ikke gir pant, for utenlandske bokser/flasker.

Det er vel fordi, at da ville polakker, (for eksempel), tatt med seg tusenvis av bokser, til Norge.

Og så ville de tjent seg rike på det.

Siden at man ikke har pant, i Polen.

(For å si det sånn).

Men problemet er vel muligens, at man har pant, på skrot.

Panten på to kroner, (er det vel), er høyere, enn plastflaskens verdi/produksjonskostnad.

Mens i gamle dager, så var vel ikke panten høyere enn verdien, på glassflasken.

Siden at disse var dyrere å lage muligens.

Man har jo også vrakpant, for biler.

Kan man ta med polske bilvrak, til Norge, og så få den høye norske vrakpanten.

Hm.

Det kan man kanskje lure på.

Bilvraket har kanskje en verdi, som overstiger vrakpanten, for bilopphuggeren.

Og glassflasken hadde kanskje en verdi, som oversteg panten, for bryggeriet.

Men tom-boksen, har vel ikke en verdi, som overstiger panten, (på to kroner), for noen.

Så da er det vel egentlig ikke snakk om pant, men mer snakk om tull, (må man vel muligens si).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 35.

Banken gir lån, med pant, i et hus.

Banken gir kanskje 100.000 i lån, med pant, i et hus, med verdi 200.000.

(Noe sånt).

Og så viser det seg, at det huset, egentlig var et skur, (som bare var verdt noen hundrelapper).

(For å si det sånn).

Da ville nok banken, ha blitt litt sure.

Og lånetageren ville muligens havnet i fengsel, for svindel-forsøk.

Men blir matbutikk-folka fengslet, fordi at kundene må betale to kroner, i pant, for bokser/flasker, (som er mer eller mindre verdiløse).

Nei, det blir de ikke.

Men egentlig så kan man muligens si, at dette er snakk om svindel.

For materialene, i boksene/flaskene, er mindre verdt, (tørr jeg nesten å påstå), enn panten.

Så her kunne man nesten, ha ropt på politi, (for å fleipe litt).

Så da er det egentlig ikke snakk om pant, men et søppel-system.

Og det er vel ikke lett, å få utlendinger til å skjønne noe av.

(Selv om de har begynt, med pant, også i Tyskland og England, i det siste.

For å si det sånn).

Og så sier kanskje noen, at man får pengene igjen, når man panter.

Og det kan man jo si til banken og, at de skal få pengene igjen, (selv om det egentlig var et skur).

Men det tror jeg ikke, at banken ville ha hørt på.

De ville nok ha tatt han med skuret til retten, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Man kan kanskje si, at det blir noe tøys, at man skal gi pant og få tilbake pant, for noe som egentlig er nesten verdiløst.

Men det er jo det samme, med penger.

De har heller ikke egentlig, noen særlig verdi, (i seg selv).

(Når det gjelder selve materialene, som seddelen/mynten er laget av.

For å si det sånn).

Men han tyske turisten, (på Rimi Bjørndal), han kom ikke med noen ‘random’ papir-lapper, (eller tyske mark/euro), som han ville betalte med, (istedet for norske sedler), i kassa.

Det med penger skjønte han.

Så det var vel heller det, at det med pant på engangsemballasje, var et særnorsk system, (som var umulig for utlendinger å skjønne noe særlig av), rundt årtusenskiftet.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Problemet med tomme bokser fra utlandet, var visst kjent allerede, (i både Norge og Tyskland), på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal:

PS 37.

Før årtusenskiftet cirka.

Så solgte man lite øl/brus-bokser i Norge.

For disse boksene hadde en avgift, på en snau femmer, vel.

(En slags miljøavgift, til staten.

For å si det sånn).

Men bryggeri-bransjen klarte å overtale staten, til å fjerne denne avgiften.

Mot at man fikk en fungerende pante-ordning, på øl/brus-bokser.

Det er mulig at den tidligere avgiften, ikke var reell, (men at det var noe slags proteksjonisme, som beskyttet norske bryggerier).

Og det er mulig at danske Carlsberg, (som da ikke hadde kjøpt hele Ringnes, men som var deleier/’kompanjong’ av Ringnes), var en drivkraft, for å få ned avgiften, på ølbokser.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 38.

Her er mer om dette:

2. november 2019
Her kan man se dødsannonsen til min fars kusine Reidun. (Fra Aftenposten 20. mai 2003)

PS.

Man kan se, at min ‘tremenning’, (han er adoptert fra Sør-Korea), Øystein Andersen, var singel, i 2003, (da han var cirka 31 år gammel vel).

Og det kan muligens være fordi, at han er homo.

For han hadde jentefrisyre, en gang, som min far, kjørte innom Saga kino, (med meg), for jeg skulle låne en film, (muligens Rambo, Rocky eller Cobra), av Øystein.

(Dette var en gang i 1986 eller 1987, vel.

Noe sånt).

Og Øystein sa noe lignende, av at han var homo, (‘I’m not like that’), til Tina Hudson, (som var moren i vertsfamilien vi hadde, på EU språkreise til Brighton, sommeren 1988), sommeren 1990.

(Noe sånt).

Og jeg har også sett Øysteins adoptivfar Kai, med en negergutt, på besøk, i hans foreldres hus, (er det vel), på Sand.

(Da hadde Kai svetteperler i panna.

Jeg ringte på for å høre om Øystein var der.

Dette var skoleåret 1988/89, husker jeg.

Og negergutten, (som var i tenårene kanskje), spurte Kai, om jeg også skulle være med vel, (på engelsk).

Noe sånt).

Så det at Reidun og Kai ikke hadde biologiske unger.

Det kan muligens være på grunn av, at dette var, et ‘platonisk’ forhold.

Hvor Reidun var lesbisk, og Kai var homo, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Man kan se at de har stavet Reidun sitt pikenavn (Zachariassen) feil, (med en ‘a’ for lite), i dødsannonsen.

Hm.

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Reidun jobba forresten, på Tetra Pak, (sånn som jeg husker det), på 80-tallet.

(Og Kai jobba også der).

Og hu sa en gang, til ei venninne.

Mens jeg var på besøk hos dem, i Lørenskog.

At hu pleide å spare penger, på å tulle litt, med toget.

For Lørenskog stasjon, (som lå kanskje en kilometer fra Øystein og dem).

Den ligger i sone 1.

Men Hanaborg stasjon, (som ligger mye nærmere Øystein og dem).

Den ligger i sone 2Ø, (eller noe sånt).

Så Reidun pleide, (fortalte hu, på 80-tallet).

Å snike en stasjon, (til Hanaborg), på sone 1-månedskortet, (sånn som jeg skjønte det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Anita, Thor Jørgen, Live Marianne og Anne Kristine.

Det er de fire, som _egentlig_ er mine tremenninger, vel.

Og Anita er dattera til Grethe og Jan Syversen.

Og de andre er ungene til Marit og Asbjørn Bruserud.

Av disse fire, så kjenner jeg Anita best, (jeg fikk burger av henne, en gang, som hu jobba på Robsrudjordet Grill, (på siste halvdel av 80-tallet), da Øystein dro meg med dit).

Men jeg kjenner ikke Anita så bra.

Hu var jo jente, så jeg hadde mest med Øystein å gjøre.

(For jeg kjente Øystein gjennom Kjetil Holshagen.

Som dro med Øystein opp til meg, i 1986 osv., var det vel.

For å si det sånn).

Men Anita hjalp meg også, å vaske klær, hos Øystein og dem, sommeren 1990, (mener jeg å huske).

(Selv om t-skjorta mi osv., da ble rosa).

Og Anita skulle jobbe på cruise-skip, fortalte hu vel, den samme sommeren.

Og det fortalte hu vel seinere, at ikke var, så artig.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Anita har forresten, et veldig norsk/nordisk utseende, med lyst hår, osv.

Hu er barnebarn av bestemor Ågot sin lillesøster Ingeborg Zachariassen f. Mogan.

Og hu Anita, fortalte meg en gang, (i Lørenskog, på andre halvdel av 80-tallet), at hu spilte fotball for Kurland.

(Noe som var litt vanlig, allerede da.

At jenter spilte fotball, (på jente/dame-lag).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Øystein har jo sine gener fra Sør-Korea/Seoul.

Men navnet hans, er veldig norsk, (med den norske/nordiske bokstaven ‘ø’, osv.).

Og han ser ut litt, som ‘Rocket Man’, liksom.

(Samme hudfarge, osv.

Selv om min søster Pia mente at Øystein var bleik til å være koreaner.

Noe sånt).

Og i dødsannonsen til min fars kusine.

Så står det, (fra Øystein): ‘Min omsorgsfulle mamma’.

Det står ikke: ‘Min omsorgsfulle adoptivmor’.

Så for ‘Hvermansen-folk’, så er det umulig å skjønne, at Øystein, ikke er Reidun og Kai sin sønn.

(Men han er en med gener fra Korea/Asia).

De burde kanskje kalt Øystein, for Kim.

Da hadde folk kanskje skjønt, at dette er snakk om, en adoptivsønn.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det skar seg forresten, når det gjaldt kameratskapet, mellom Øystein og meg.

Og det var sommeren 1993.

Da min søster Pia, nettopp hadde flytta inn hos meg, (på Ungbo, hvor jeg da bodde aleine).

Da kom Øystein på døra, og ‘slo opp’ kameratskapet vårt.

Mens min søster også satt i stua.

Så Øystein ydmyket meg ovenfor min søster.

Og oppførselen hans virka teatralsk/’russisk’, osv.

(Det var som finsk fjernsynsteater, liksom).

Og etter dette, så kontaktet Øystein meg, på irc, på slutten av 90-tallet.

Og da ønsket han å møte meg, på en veikro, som lå, ‘i huttaheita’, (jeg husker ikke akkurat hvor).

Men det turte jeg ikke.

For jeg stolte ikke helt på Øystein lenger da, (etter dette teatralske i 1993 osv.), må jeg innrømme.

Og jeg hadde fått nok av han, (etter dette teatralske/surrealistiske/ydmykende/drama-greiene), sommeren 1993, da.

(For å si det sånn).

Så jeg ønsker ikke, å ha mer, med Øystein å gjøre.

Selv om jeg kontaktet han, på Facebook, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Men det hadde jeg nok ikke gjort, hvis det ikke hadde vært sånn, at det var et hav, (nemlig Nordsjøen), mellom oss, liksom.

(For å si det sånn).

For jeg har egentlig fått nok av Øystein, (må jeg innrømme).

Jeg orker ikke mer, av hans ‘spillopper’ da, (for å si det sånn).

(For det at han ‘slo opp’ kameratskapet vårt, i 1993.

Det ga ikke noen mening, for meg, (må jeg si).

Hva var grunnen til dette, (denne besynderlige oppførselen), liksom.

Det ble ikke forklart.

Så jeg syntes at det bare ble komisk/surrealistisk/teatralsk.

Og som noen ‘spillopper’.

Muligens som noe Øystein hadde øvet på, mens han spilte rollespill, (med sine mange ‘lugubre’ kamerater), for eksempel.

Noe sånt.

Jeg hadde nesten ingen andre kamerater på den tida, (i 1993).

Men det var ikke sånn, at jeg savna å være kamerat, med Øystein, noe særlig.

Han ødela for eksempel hele Gøteborg-ferien, (sommeren 1991), med sine mange støyende mase-anfall, (i bilen), osv.

Og Øystein hadde også, (sammen med sin skolekamerat Glenn Hesler), prøvd å fått meg, til å stå som ansvarlig, for noen ulovlige poker-automater, (i Lillestrøm), studieåret 1991/92.

Så Øystein er mer eller mindre halv-kriminell, (som sin kamerat Glenn Hesler), da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Anita er vel forresten født, i 1970, (som meg), eller om det var i 1971.

Og det ser ut som, (i dødsannonsen), at hu var singel, i 2003.

(Som 32/33-åring).

Men det veit jeg ikke, om kan være riktig.

Hu er ihvertall gift og har unger nå, (for å si det sånn).

Og de tre andre, (Thor Jørgen, Live Marianne og Anne Kristine), er fra Sande i Vestfold.

(De har en gård, ikke langt fra Kommersøya).

Så om de var single, i 2003.

Det veit jeg ikke.

Thor Jørgen er vel et eller to år yngre, enn Øystein.

Så Thor Jørgen var cirka 30 år, i 2003.

Og han er odelsgutt, (til sin far Asbjørn Bruserud sin gård).

Så det er mulig, at han hadde, ei ‘budeie’, i 2003.

(For alt hva jeg vet).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Øystein dreit forresten ut sin fetter Thor Jørgen Bruserud, (eller de er jo ikke biologiske fettere, siden at Øystein er adoptert).

Rundt 1986/1987.

For han sa, at Thor Jørgen, (som er min tremenning da), ikke klarte å bestille brus, på McDonalds.

(Noe sånt).

Thor visste ikke hva en ‘medium’ cola var.

(Var det vel, at Øystein sa.

I min fars leilighet, i Leirfaret, (hvor jeg bodde aleine, fra 1981 til 1988/1989)).

Og Thor Jørgen er jo oppvokst, i Sande.

(Hvor de vel fremdeles ikke har McDonalds.

Hvis jeg skullet tippe).

Så det var nok muligens sånn, at Thor Jørgen, pleide å besøke Øystein, (da disse var i begynnelsen av tenårene), i Lørenskog/Oslo.

(Før Øystein ble kjent med meg.

Gjennom Kjetil Holshagen, (og min far, som cirka samtidig fortalte meg, at Øystein liksom var, min tremenning, (etter at Øystein hadde vært på besøk hos meg, som Kjetil sin gjest)).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Øystein fortalte meg også, (mens jeg bodde i Leirfaret, (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989), på Bergeråsen).

At han hadde masse kontakter, men at han ikke gikk over lik.

(Noe sånt).

Så Øystein har mange kontakter, i kriminelle/halv-kriminelle miljøer, da.

(Kan det virke som).

Han fikk for eksempel hele tida tak i nye pirat-kopier av filmer og dataspill.

Og det var visst noen ‘skumle’ folk, som han fikk disse filmene/spillene fra.

(Fortalte han en gang som jeg hadde skrevet adressen hans feil, på en videokassett, som jeg sendte tilbake, etter å ha lånt den).

Så det skulle ikke forundre meg, om Øystein har noe, med forsvinningen, til sin ‘milliardær-nabo-kone’, i Lørenskog, å gjøre.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Når jeg tenker på det nå.

Så var det forresten sånn.

At det Øystein svarte meg, på Facebook, (da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

Det ga egentlig ikke, så mye mening.

Øystein skrev, at vi kjente hverandre, da vi var i begynnelsen av tenårene, osv.

(Noe sånt).

Og det passa ikke med meg.

(For jeg kjente ikke Øystein, før høsten 1986.

Da jeg var seksten år gammel).

Men det er mulig, at Øystein, blander meg, med Thor Jørgen Bruserud.

For det Øystein skrev, passa vel bedre, om hans ‘kamerat/slektskap-forhold’, med Thor.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Øystein blander meg nok forresten ikke med Thor, (for han nevner vertsfamillien i Brighton osv., på Facebook).

Men Øystein skriver om fjorten års-alderen.

Og det synes jeg, at blir litt rart.

For Øystein og jeg var kamerater, fra 1986 til 1993.

Og det var fra jeg var 16 til jeg var 23.

Og Øystein er et par år yngre enn meg.

Så vi var kamerater, fra han var 14 til han var 21.

(Noe sånt).

Og å da bare nevne fjorten års-alderen.

Det blir litt rart, (må man vel si).

Det var kanskje litt rart, at Øystein, var to år yngre enn meg.

Men vi var begge kamerater av Kjetil Holshagen.

Og han er et år yngre enn meg, (min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg anbefalte meg å bli kamerat med Kjetil Holshagen, like før Tom-Ivar flytta til Drammen, på den tida, som vi var 13-14 år gamle vel).

Og Kjetil Holshagen var et år eldre, enn Øystein Andersen.

(Som han dro med opp til meg, i Leirfaret).

Og min far fortalte meg jo, (etter den første gangen vel, som Kjetil dro med Øystein opp til meg), at Øystein var min tremenning, (adoptivsønn av hans kusine Reidun).

Så jeg kom liksom ikke unna Øystein, heller.

For Kjetil Holshagen pleide å besøke meg, (i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine), nesten hver dag, på den tida.

Og jeg kunne jo ikke bare hive ut Øystein, når min far sa, at Øystein, var min tremenning.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:

PS 14.

Det første året, som jeg bodde, i Oslo.

(Studieåret 1989/90).

Så hang jeg mest sammen med Magne Winnem.

Og dro på utesteder osv., sammen med han.

Men de to-tre neste årene, etter det igjen.

Så hang jeg mye sammen med Øystein, (og hans skolekamerat Glenn Hesler).

(Øystein ringte meg, da jeg bodde på Furuset/Høybråten, (hvor jeg leide et rom av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter), studieåret 1990/91, og lurte på, om jeg ble med på en fest, ikke så langt unna).

Og jeg besøkte Øystein, kanskje en gang i uka, (det gikk litt i perioder vel).

I Marcus Thranes vei.

(Øystein bodde sine adoptivforeldre Kai og Reidun.

Men de satt ‘alltid’ i stua.

Og Øystein sitt rom, hadde inngang _før_ stua.

Så det var nesten som at Øystein hadde sin egen leilighet.

Må man vel si).

Og et par ganger, (for eksempel hvis Øystein ikke var hjemme), så småprata jeg litt, med Øystein sin mamma/adoptivmor Reidun, (min fars kusine).

Og hu var ei likanes dame, (må man vel si).

Hu var munter/blid/’klukkende’, (nesten lystig), må man vel si.

(Noe sånt).

Og hu var litt lubben/tjukk.

Og hu hadde lyst hår vel, (som sin niese Anita, som bodde i huset ved siden av).

Jeg visste ikke at Reidun var død, før kanskje 10-15 år etter at hu døde.

Hu døde tidligere enn vanlig, (det står visst ikke noe fødselsdato i dødsannonsen hennes, men hu ble født rundt midten av 40-tallet vel, så hu døde før hu ble 60, tror jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Kai og Reidun, kunne nok like gjerne, ha fått seg katt.

Men de syntes kanskje, at det var mer stas, med en liten koreaner.

(Noe sånt).

Reidun ble kanskje mobba, av sine søstre Grethe og Marit, siden at hu ikke kunne få barn.

Og derfor ville hu gjerne adoptere, (noe som vel ikke var så vanlig, på 70-tallet, selv om jeg også vet om andre folk, (som Vanja Bergersen fra Rimi Bjørndal), som vel ble adoptert fra Korea, på den tida).

(Noe sånt).

Kai er muligens enebarn.

Så han hadde kanskje ikke noen søsken, som mobbet han, for å ikke få barn/avkom.

Hva foreldrene til Kai sa, det veit jeg ikke.

Kai og jeg prata ikke så mye sammen.

Kai kjørte meg, hele veien, fra Lørenskog til Bergeråsen, etter språkreisen, i 1988, (eller om det var etter Brighton-ferien i 2000).

Og vi snakka nesten ikke noe sammen.

(Jeg var litt fyllesyk, etter vertsfamilie-fest i Brighton).

Kai har vært sersjant i militæret.

(Har jeg sett på ‘Bokhylla’).

Så Kai er kanskje en tøffing.

Men siden at jeg er i slekta, så har ikke Kai vært som en tøff sersjant liksom, mot meg, (må man vel si).

Unntatt en gang.

Da jeg var russ, så ville faren min at jeg skulle dra på slektstreff, hos Kai og Reidun, (i huset/støa som Kai arvet etter sine foreldre vel), på Bergeråsen/Sand.

Og da var Kai tøff/rå/brutal mot meg.

(Muligens på grunn av den nevnte ‘negergutt-episoden’, fra det første PS-et).

Og Kai tok et hardt grep, over skuldrene mine, (etter å først ha slått armene sine overraskende ned på meg), bakfra.

(Som for å true meg til taushet).

Mens jeg satt, i en campingstol, (ved siden av min far og hans samboer Haldis), i hagen til Kai og Reidun, (nedafor ‘Teskjekjærring-huset’ på Sand).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Selv om Kai og Reidun vel begge, (hvis jeg har forstått det riktig), jobba på Tetra Pak.

(I/ved Lysaker vel).

Så var det ikke sånn, at de traff hverandre, på jobb.

Nei, de er begge oppvokst, på Sand, (i Strømm/Svelvik).

Så de var et par allerede fra da de gikk på ungdomsskolen, (eller om det var da de gikk på barneskolen).

(Sånn som jeg har forstått det, (fra bilder), på forskjellige ‘Berger-Facebook-grupper’, osv.).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Og det, at Reidun sin niese Anita, bodde i nabohuset, i Marcus Thranes vei, (på Lørenskog).

Det er kanskje litt rart.

For Anita sin mor Grethe, er også fra Sand, (de har et hus i Sandsveien vel).

Så disse Zachariassen-søstrene, (Reidun og Grethe), flytta begge, fra Sand til Lørenskog.

(Av en eller annen grunn).

Mens den tredje søstera, (Marit), ble bondekone, (gift med Asbjørn Bruserud), ved Kommersøya, (i Sande).

(Og disse tre søstrene, var døtre, av Ingeborg Zachariassen f. Mogan.

Som var min farmors lillesøster, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

I Reidun sin dødsannonse.

Så står det, at hennes svoger, heter Asbjørn (Bruserud).

Men fra MyHeritage, så ser det ut som, at han egentlig heter _Thor_ Asbjørn Bruserud.

(Noe sånt).

Hm.

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Mer om Reidun Andersen f. Zackariassen:

PS 20.

På MyHeritage, så er det nevnt, en John, (født i 1935).

Som er storbror til Reidun, (som visst var født i 1939, og ikke på midten av 40-tallet, som jeg tippet på ovenfor).

Men han John, er ikke nevnt, i Reidun sin dødsannonse.

(Selv om de andre søsknene, (til Reidun), er nevnt).

Så denne John, er en litt mystisk person, (som muligens døde ung), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Det med han John Zackariassen, må være noe, som jeg har lest, på en Berger-nettside/Facebook-side.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2017/06/har-min-far-en-eldre-fetter-som-heter.html

PS 23.

Når det gjelder Reidun sin yngre søster Grete/Grethe.

Så veit jeg ikke, hva hu jobba med, i Lørenskog/Oslo.

Og jeg veit heller ikke, hvor hu møtte, sin ektemann Jan Syvertsen.

(Eller hva han jobba med).

For jeg møtte nokså ofte, deres datter Anita.

(Øystein kalte Anita og dem for ‘neighbours’, husker jeg.

På 80-tallet).

Men jeg har vel aldri møtt foreldrene til Anita.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Når det gjelder Øystein sin fetter Thor Jørgen.

Så var han, på det nevnte slektsstevnet, i 1989.

(Selv om Øystein ikke var der.

Merkelig nok.

Må man vel si).

Og grunnen til at jeg husker det.

Er at Anita løp etter Thor Jørgen, over tunet der liksom, (av en eller annen grunn).

(Som om de var noen yngre unger, må man vel si.

For de fylte vel nitten og søtten, det året).

Og Thor Jørgen hadde også lyst hår vel, (som Anita).

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 25.

Jan Harald Syversen er visst ingeniør fra Sande.

Så de som flytta til Lørenskog.

(Kai, Reidun, Jan Harald og Grete).

De var tre fra Sand og en fra Sande.

(Noe sånt).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2014/11/mer-om-burger-anita-sine-foreldre.html

PS 27.

Det er også sånn, at noen hus på Berger, ligger i Sande kommune.

Så det kan være, at Jan Harald Syversen, er fra Berger.

Og at de som flytta til Lørenskog/Hanaborg.

Var fire fra Berger, liksom.

(For Sand-ungene gikk på skole, på Berger, i mange år.

Og et firma som holder til på Sand/Høyen/Roksvold nå, (i min farfars tidligere trevarefabrikk), heter Berger Bil).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

_Ulviken_ heter visst den eiendommen, (hvor det var Mogan/Rollag-slektsstevne i 1989), som nå eies av Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen:

PS 29.

Jeg har ikke visst, før i dag, at det heter Ulviken, der Øystein og dem eier, (på Sand/Bergeråsen).

Ulvika ligger egentlig, noen hundre meter lenger sør, (langs Drammensfjorden).

Og man må gå, på noen stier, for å komme seg dit.

(Og de stiene går fra to-tre plasser.

Det er Ulvikstien, (som har blitt verre å gå på, siden 80-tallet, syntes jeg at det virka som, i 2014).

Det er fra den nederste bakken, (‘Tønnene fra Tønsberg-bakken’), i Havnehagen.

Og det er fra ved huset til Øystein, (nesten nede ved fjorden).

Og det er også mulig å gå, langs Drammensfjorden, (på en slags ‘steinalder-kyststi’), hvis jeg husker riktig, (der gikk jeg sist, sommeren 1988, (helt til Berger, fra Sand vel), og der har de fine ‘steinalder-plasser’, (med steinalder-feller og klatreetapper), hvor man kan sitte, og ta hvilepause, mens man speider ut over fjorden, på varme sommerkvelder)).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Stien over brua, passerer kun noen få meter, fra huset til Øystein, (men hvis man er sprek/eventyrlysten, så kan man gå langs fjorden, (på nedsida av Ulvikfjellet), mellom Sand og Ulvika):

https://www.oslofjorden.com/kyststi/vestfold/kyststi_svelvik_kommune.html

PS 31.

Det står i PS-et ovenfor, at Kyststien følger skogsveien _over_ Bergeråsen.

Men den skogsveien, går ikke over _hele_ Bergeråsen.

(Som man kanskje tror, etter å ha lest i linken ovenfor).

Den skogsveien går bare, noen få meter, opp mot høyden til ‘Haldis-huset’ liksom, på Nedre.

Så de glemmer halve Nedre og hele Øvre, når de skriver det sånn, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

På 70/80-tallet, (da jeg bodde på Berger).

Så var det ingen som hadde hørt om Kyststien.

Så på den tida, så var det ingen, som gikk og glodde, på toppløse tenåringsjenter, på badestrendene der.

(Unntatt hvis man var lokal, kanskje).

Så hvem som har funnet opp Kyststien, det veit jeg ikke.

Men det er en nymoderne oppfinnelse, da.

(Må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 33.

Ulvika var i sin tid en husmannsplass under Berger, (men selve gårdshuset/gårdshusene, (som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen nå eier), lå/ligger på den andre sida av Ulvikfjellet, ved Sandsbukta):

https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=67&searchText=strømm%20bygdebok

PS 34.

Saltkjelen i Ulvika, ble visst eiet, av et lag, (bestående av blant annet Ådne gård og Brekke gård), så det kan være grunnen til, at Ulvika, (med Ulviksletta og Ulvikfjellet), i våre dager, er et slags friområde:

https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=119&searchText=strømm%20bygdebok

PS 35.

Drammenfjorden inneholder nok, en del mindre salt, (på grunn av den store Drammenselva), enn Oslofjorden.

Så det var kanskje ikke så hensiktsmessig, å drive med salt-produksjon, på den sida, av Hurumlandet, (som har en strøm/brakkvann-side og en saltvann-side liksom).

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Det kan være, at de hadde salt-produksjon, i Ulvika, i oldtiden.

Men så raknet Svelvik-morenen.

Og så ble det brakkvann der.

Og så har det med salt-produksjon forfalt mer og mer, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 37.

Her er mer om dette:

https://no.wikipedia.org/wiki/Drammensfjorden

15. januar 2019
EPA-traktor, (som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen babla om, på 80-tallet, av en eller annen grunn), er visst en personbil, som er ombygd for landbruksformål. Hm

https://no.wikipedia.org/wiki/EPA-traktor

17. november 2018
Hit, (til den da ganske nye marinaen i Holtnesstøa vel), var det at jeg pleide å kjøre, min ‘uekte’ tremenning Øystein Andersen, (som er adoptert fra Sør-Korea, av min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai), med båten til Øystein sin adoptivfar Kai, (etter at båten til min far og dem, ble ødelagt/forsvant, under en kjent høststorm, i 1986), sommeren 1987 og sommeren 1988, (må det vel ha vært)

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10202259578266734&set=gm.184233095107259&type=3&theater

PS.

Denne marinaen hadde gode burgere.

Og Øystein skulle alltid ha løvstek, (sånn som jeg husker det).

Jeg hadde vel ikke så god råd, på den tida, (jeg tok kjøretimer osv.), så det var vel ikke alltid at jeg hadde råd til burger, (sånn som jeg husker det).

Det var Øystein som visste om denne marinaen.

Og når vi var ute og kjørte båt, så dro vi så godt som alltid hit, (og så rett tilbake igjen).

Mens når jeg var ute med båten til Haldis, (det må vel ha vært sommeren 1986, og muligens også sommeren 1985), så dro jeg noen ganger til Holmsbu.

Men jeg tror ikke at Øystein og jeg dro til Holmsbu en eneste gang.

(Sånn som jeg husker det).

Så man må vel si at jeg var med som sjåføren til Øystein.

For det var aldri sånn, at det kun var meg, som dro ut, med båten til Kai.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Da min far lærte meg å kjøre båten til Haldis, (og sa at jeg fikk lov å kjøre den aleine).

(Det må vel ha vært sommeren 1985.

Hvis jeg skulle tippe).

Så hadde vi allerede tøffa litt rundt på fjorden i Haldis sin båt og en båt som min far og hans bror Håkon brukte, når de bygde huset til deres yngre bror Runar i Son, (på første halvdel av 80-tallet).

Og vi pleide noen ganger å spise smørbrød, på hotellet/badet, i Holmsbu.

Men min far satt 4-5 svarte plast-kanner med bensin, i båten, (hvorav en kanne inneholdt ‘rusk’, noe som fikk motoren til å streike, en gang min klassekamerat Karl maste på meg, om å dra ut med båten).

(Den første sommeren).

Så å fylle bensin, det var jeg ikke vant med.

Og min far pleide å dra innom ‘her og der’, med båten.

(Og forklarte meg hvor man måtte passe seg for skjær, (ved Leinastranda, på Berger, muligens vel), osv.).

Men den marinaen fantes ikke, på den tida, som jeg ‘tøffa rundt’, med båten til Haldis, (sånn som jeg husker det).

(Vi kjørte båt på Hurum-klassetur, i åttende-klasse, (var det vel).

Så det var nok ikke sånn, at jeg måtte vente, til jeg fylte seksten, med å kjøre båt aleine.

Så det kan ha vært sånn, at min far lærte meg å kjøre båt aleine, så tidlig som sommeren 1984.

Noe sånt).

Men min far dro vel aldri innom den ‘Øystein-marinaen’, (med Askeladden-båten til Haldis).

(Sånn som jeg husker det).

Så den marinaen dukka kanskje opp sommeren 1987.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Etter at jeg flytta til Oslo, høsten 1989, så ble det slutt på båtlivet.

Men jeg dro noen ganger på ‘hytte/helge-turer’ til Roksvold, (på Sand), som jeg har bruksretten til, (vil jeg si).

(For å komme meg litt unna storbyens mas og kjas, liksom.

For å si det sånn).

Og en gang, som jeg var der.

(På begynnelsen av 90-tallet, vel.

Hvis ikke dette var sommeren 1989.

Mens jeg bodde på Roksvold, (hos min farmor Ågot), på ‘ordre’, av min far, som hadde solgt leiligheten ‘min’, (på Bergeråsen), våren 1989).

Jeg jobbet denne sommeren som heltids-medarbeider på CC Storkjøp.

Selv om jeg egentlig hadde tenkt å flytte, til Oslo/i nærheten av Oslo, før fellesferien begynte, osv.

Men ei fæl Bergeråsen-lederdame på CC Storkjøp drev med forsterkning, (og også mine slektninger), må jeg si.

Noe sånt).

Så dro min far og min onkel Runar meg med, til denne marinaen, (i onkel Runar sin båt vel).

(Sånn som jeg husker det).

Og da hadde de fått stor ute-restaurant der og.

(Hvis ikke de hadde det allerede fra ‘Kai-båt-tida’.

Bare at jeg hadde nok med å bli kjent med marina/burger/butikk-delen, av denne marinaen.

For det var noen ganger episoder der, (da Øystein og jeg var der).

En gang klikka det, for to bodybuildere, som jeg visste hvem var, siden at disse jobba, på treningsstudioet, i Sandehallen.

Et treningsstudio som min grunnkurs handel og kontor-klassekamerat Trond Johanesen ofte ville dra meg med til, i friminuttene våre, (vi hadde et av våre klasserom i Sandehallen), skoleåret 1986/87.

Av en eller annen grunn.

Hm).

Og fra det restaurant/marina-besøket.

Så husker jeg, at onkel Runar, så en plakat, om at Ole Paus skulle synge/underholde der, seinere samme dag/kveld, (var det vel).

Og så klarte onkel Runar, å overtale min far, om å dra tilbake til Holtnesstøa, (heter det vel), igjen.

Seinere den samme dagen/kvelden, da.

(Var det vel).

Men de spurte vel ikke, om jeg også skulle være med.

(Sånn som jeg husker det).

Men jeg var nok vant med, å gå på rocke-konserter osv., i Oslo, (og Drammen), på den tida.

(Med band som the Cure, Sugarcubes og Tre Små Kinesere, vel).

Så Ole Paus var nok ikke det helt store, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4-

Og i ‘våre dager’, så er det, et kjempestort spa-hotell, der denne marinaen lå.

Men med de gode burgerne.

Og med den fine uteserveringen, (som man bare kunne ta båten til, fra Berger, på den andre sida av fjorden).

Så lurer jeg på, om det ikke var bedre, sånn som det var der, på begynnelsen av 90-tallet, (da bildet øverst i bloggposten ble tatt).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det er ikke bare Ole Paus som hadde konserter på/ved denne marinaen, på 80/90-tallet:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10211909752995071&set=gm.940889566046317&type=3&theater

PS 6.

Her er mer om dette:

http://www.rommet.no/arkiv/db-250896-juno-dde.pdf

PS 7.

Det kan forresten ha vært sånn.

At min far, onkel Runar og jeg.

Kjørte til Holtensstøa, med bil.

(Og ikke med båt).

Denne sommerdagen, på 80/90-tallet, (da onkel Runar ville se Ole Paus-konsert).

For onkel Runar var ofte liksom hypp på, å besøke, sine onkler, (mine grandonkler), på Bergstø, (like ved), sånn som jeg husker det.

Men det var forresten ikke noen grandonkler som satt og drakk halvliter, (eller hva vi drakk igjen), sammen med oss.

(Sånn som jeg husker det).

Så det kan ha vært sånn, at vi dro dit, med båt også.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

15. mars 2018
Her kan man se min tremenning Øystein Andersen, (som er adoptert, fra Korea), med sine ‘Michael Jackson-klær’

14. juli 2017
Jeg lurer på, om det var her, som Glenn Hesler, (og Øystein Andersen), dro meg med, for å spille basket, en gang, på første halvdel, av 90-tallet, (noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4). Hm

http://www.dagbladet.no/nyheter/ballong-landet-pa-basketballbane-midt-i-oslo/67536222

PS.

Det var også sånn, at jeg også skrev, om Glenn Hesler, i en bloggpost, for noen dager siden:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/04/jeg-bodde-jo-i-ti-ar-i-england-fra-2004.html

Og da, så skrev jeg om, da Glenn Hesler, (sommeren 1994 vel), spurte meg, om jeg var ‘misunnelig’, på hans nye ‘sosse-sveis’, (som han hadde fått seg, etter å ha vært ‘heavy-frik’, siden jeg første gang møtte han, (da min tremenning Øystein Andersen, dro han med, da vi skulle møtes, (på Biljardhallen, på Skårersletta), etter at jeg var ferdig, på jobb, (på OBS Triaden), en gang), i 1991, (var det vel)).

Og da fikk litt bakoversveis, (husker jeg).

For at jeg skulle bli misunnelig, på Glenn Hesler.

Det ble som noe litt rart, (må jeg si).

Ei i spesialvareavdelingen på OBS Triaden, omtalte meg en gang, som: ‘Høy og kjekk’, (sånn som jeg husker det), på telefonen, (en gang som jeg skulle sjekke en pris der, eller noe sånt).

Og det tror jeg aldri, at noen, har kalt Glenn Hesler.

(For å si det sånn).

Og jeg trodde også, at jeg var, som et slags idol, (for Glenn Hesler), husker jeg.

For en gang, som Øystein Andersen, Glenn Hesler og jeg, spilte kort, i stua, til Øystein Andersen og dem.

(Dette kan vel ha vært i 1991, muligens).

Så sa Glenn Hesler, (til meg), at: ‘Hvorfor flytter du ikke til Hollywood?’.

(Noe sånt).

Så jeg skjønte det sånn, som at Glenn Hesler, syntes at jeg var så høy og kjekk og vellykka, liksom.

(Noe sånt).

At han mente, at jeg, burde dra til Hollywood, og bli rik, som skuespiller der.

(Noe sånt).

Så Glenn Hesler, var kanskje sur da, fordi at ved siden av meg, så ble han selv, som en lav, (og halt), gnom, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Men min tremenning Øystein Andersen, (som egentlig ikke er i slekt med meg, siden at han er adoptert, fra Sør-Korea).

Han er også lav.

(Må man vel si).

Så ved siden av Øystein Andersen, så ser nok Glenn Hesler ganske høy og vellykka ut.

(Noe sånt).

Og Øystein Andersen er jo farget.

(Siden at hans biologiske foreldre, er/var koreanske).

Så ved siden av Øystein Andersen, så ser nok Glenn Hesler, bare ut, som en vellykka nordmann, liksom.

(Noe sånt).

Men ved siden av meg, så blir plutselig Glenn Hesler, en mislykka gnom, da.

(For å si det sånn).

Så derfor var det kanskje sånn, at Glenn Hesler ikke likte meg, (og kalte meg ting, som ‘hvit neger’, osv.).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Den frisyren, som Glenn Hesler fikk seg, sommeren 1994, (etter å ha hatt lang ‘heavy-frisyre’, i mange år).

Det var kanskje ikke sosse-sveis.

(For det var ikke sleik, liksom).

Men det var kanskje en ‘preppy’ sveis, da.

(Noe sånt).

Men at jeg selv, skulle bli misunnelig, på en ‘preppy’ sveis.

Det ga jo ikke, noe mening, (vil jeg si).

For dette var sommeren 1994.

Og jeg hadde jo da, ganske nylig, avtjent min førstegangstjeneste.

(Noe jeg gjorde, fra juli 1992 til juni 1993).

Og i militæret, så kunne man ikke ha langt hår, i nakken, for eksempel.

(Jeg husker at Henriksveen, i troppen, begynte å grine, da han måtte klippe håret sitt, (noe sersjant Breian gjorde vel), i nakken, på oppstillingsplassen.

For han var modell, sa Henriksveen.

Og derfor behøvde han liksom ikke, å klippe håret sitt, i nakken, (mente han), da.

Noe sånt).

Så i militæret, så måtte man, ha ‘preppy’ hår da, (vil jeg si).

Så at jeg, som hadde hatt ‘preppy’ hår, ihvertfall siden jeg var i militæret, i 1992.

(For da måtte man ha håret sånn, at det ble liggende innenfor bereten, var det vel).

At jeg, skulle bli misunnelig, på Glenn Hesler, sitt ‘preppy’ hår, i 1994.

(Etter å ha hatt ‘preppy’ hår, i minst et par år selv).

Det ga ingen mening, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

3. mai 2017
Her er mer, om han terroristen, (må man vel kalle han), som angrep meg, da jeg skulle, på Rema, på lørdag

PS.

Siden lørdag, så har jeg tenkt mer, på denne episoden.

Og jeg har lurt på, om denne personen, kan ha vært, på speed, (for eksempel).

For han virket ruset, men var samtidig, veldig rask, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har også lurt på, om denne personen, i virkeligheten prøvde, å brekke nakken min.

For han slo meg, på/ved nakken.

Og det skal visst ikke, så mye til.

Hvis man treffer, på ‘rett’ sted.

Så skal det ikke, så mye til, for at man skal ødelegge, et kne, (for eksempel).

(Husker jeg, fra den siste fotball-skaden min.

Da det venstre kneet mitt røyk, for andre gang.

Mens jeg trente, sammen med IT-akademiet sitt bedriftsfotball-lag, på Voldsløkka, i 2002, var det vel).

Og noe lignende, husker jeg også, at min tremenning Øystein Andersen, (som er adoptert, fra Sør-Korea), ‘babla’ om, på 80/90-tallet.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her kan man se, at denne terroristen, (eller hva man skal kalle han), løp opp en skråning, (som om han var, et vilt dyr, må man vel si), i mørket, istedet for å gå opp trappa:

PS 4.

Jeg synes også, at denne terroristen, brukte for lang tid, fra ‘gaule-stedet’, (hvor jeg hørte han brøle fra, mens jeg skifta, etter at jeg kom ut av dusjen).

Og til ‘postkasse-døra’.

(Hvor jeg gikk ut, 5-10 minutter etter, at jeg hørte, den nevnte gaulinga).

Så jeg må si, at denne terroristen, var en slags attentatmann, som venta på meg.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

5. april 2017
Mer om min tremenning Thor Jørgen Bruserud, (fra Sande)

http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article794169.ece

PS.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 2.

Bildene ovenfor, av min tremenning Thor Jørgen Bruserud, er tatt, i Sør-Korea, (står det).

Og Sør-Korea er forresten hjemlandet, til Thor Jørgen Bruserud sin fetter, (min tremenning), Øystein Andersen.

For Øystein Andersen ble adoptert, fra Sør-Korea, (på 70-tallet), av min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Enda mer om min tremenning Thor Jørgen Bruserud:

https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog?familyTreeID=67419522&existingUser=1&wizardTotals=1164#!profile-1500676-info

8. januar 2017
Det er ikke bare min tremenning Anita, (aka. ‘Neighbours’), som jeg ikke klarer å spore opp. Hennes fetter, (som egentlig er adoptert fra Sør-Korea), Øystein Andersen, vet jeg heller ikke hva driver med, for tida. (Dette er fra rundt år 2002, og da var han kjent som ‘Tekken guru’)

http://rbnorway.org/tekken-nm/158-2/

11. juni 2014