johncons

Stikkord: Sørlandet

  • Kompanisjef Isefjær, (fra geværkompaniet, Terningmoen), er igjen i krangel, på hjemstedet

    isefjær igjen i krangel

    http://www.lp.no/nyheter/mener-mur-er-bagatell-1.1059210

    PS.

    Isefjær vil bytte eiendom, med Smiths venner:

    isefjær bytte med smiths venner

    http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:wPV3zX2kGawJ:www.fvn.no/nyheter/lokalt/Vil-bytte-med-Smiths-Venner-73373b.html+&cd=12&hl=no&ct=clnk&gl=no&client=opera

    PS 2.

    Astrid Meland har visst besøkt Isefjær, ‘nedi der’:

    meland besøkt isefjær

    http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/08/12/375799.html

    PS 3.

    Isefjær har visst blitt anmeldt, for truende oppførsel:

    isefjær anmeldt for truende oppførsel

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sommer/altfor-nakent-for-naboen/a/65659/

    PS 4.

    Isefjær har visst også vurdert, å leie ut, til en MC-klubb:

    isefjær leie ut mc klubb

    http://lokalstarten.no/nyheter/default.asp?search=MC-klubb

    PS 5.

    Dette er visst Isefjær, (med sin røde bil og røde hus):

    isefjær med sin røde bil og røde hus

    http://mcrazzia.blogspot.no/2011/03/vil-ikke-avkrefte-spekulasjoner.html

    PS 6.

    Isefjær har visst blitt ‘degradert’, til idrettsoffiser, (siden 90-tallet):

    degradert til idrettsoffiser siden 90-tallet

    http://www.norvetnet.no/blueberet/Blue_Beret_36_2.pdf

    PS 7.

    Det i PS-et ovenfor, var visst, fra Libanon.

    Og der var det visst sånn, (mener jeg å huske, fra hva mine medsoldater sa, under førstegangstjenesten), at hvis du hadde vært sersjant i Norge, så kunne du bli lagfører der, osv.

    (Noe sånt).

    Så det var visst ganske vanlig, å bli ‘degradert’, når man dro, til Libanon.

    (Noe sånt).

    For Isefjær var kompanisjef og kaptein, i Norge.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Isefjær har visst også Lillesand kommune, å stri med, (som vil starte et prosjekt, som muligens, kan forårsake forurensing og støy, (kan det virke som)):

    lillesand kommune å stri med

    http://docplayer.me/8517617-Behandles-av-motedato-utv-saksnr-planutvalget-17-03-2015-019-15-bystyret-25-03-2015-026-15.html

  • Min Bok 10 – Kapittel 32

    Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på Arvato), mens jeg satt, og aktiverte Windows, osv.

    At hu likte folk, som meg, som ikke var, som alle andre.

    (Noe sånt).

    For siden at jeg holdt, med Everton.

    Så var jeg ikke, som alle andre liksom, (mente hu visst).

    For det vanligste, (blant nordmenn og/eller Arvato MSPA-folk), var å holde, med Liverpool da, (sa Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu sa det her, (‘utenom sammenhengen’ liksom), det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at like før Marianne Høksaas, (og samboer Kjell Ove Knutsen), flytta tilbake, til Norge.

    Så sa Marianne Høksaas til meg, (da jeg lurte på, om de skulle flytte, til Sørlandet eller Vestlandet, kan det vel kanskje ha vært).

    (Noe sånt).

    At de skulle flytte, til Oslo.

    Og så sa Marianne Høksaas, (til meg), at: ‘Er det ikke der du har bodd, da?’.

    (Noe sånt).

    Så det kunne nesten virke som, at det at Marianne Høksaas flytta, til Oslo-området.

    Hadde noe, med meg å gjøre, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var heller ikke sånn, at Marianne Høksaas, var en særlig populær Team Leader, (sånn som jeg husker det).

    For da jeg kom på jobb, den første dagen, etter at Marianne Høksaas, hadde blitt forfremmet, til Team Leader.

    Så satt de andre norske damene, (som Karianne Kynbråten og Margrethe Augestad vel), og var sure, sånn som jeg husker det.

    Men jeg selv, husker at jeg syntes, at Marianne Høksaas, var veldig flink, til å forklare ting.

    For det var et eller annet, som jeg lurte på, den første tida, som jeg jobba, på Arvato.

    Og da, så var det liksom ingen, som gadd, å forklare om dette, (for meg), når jeg spurte.

    Før Marianne Høksaas ‘plutselig’, forklarte om dette emnet, (som jeg ikke husker hva var lenger), på en ordentlig og høflig måte, (mens hu til og med stod pent, (og var rett i ryggen osv.), vel.

    (Noe sånt).

    Men det var kanskje fordi, at det var, nettopp Marianne Høksaas, som hadde hatt ansvaret, for min opplæring, i Arvato, (den første dagen, som jeg jobba der), da.

    Og et par måneder, etter den episoden, (hvor Marianne Høksaas forklarte meg, om noe jeg lurte på).

    Så var det sånn, at hu ble forfremmet, til Team Leader, (husker jeg).

    Og det, var hu egentlig ikke, så veldig fornøyd med, (sånn som jeg husker det).

    For hu fikk visst bare, cirka 100 pund, mer i måneden, som Team Leader, (enn som vanlig ansatt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men dette, (at Marianne Høksaas, ble Team Leader).

    Det var visst bare, noe midlertidig, (eller noe, som var, på prøve), da.

    For en dag, på nyåret, i 2006, (var det vel).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas, gikk rundt og grein, (på jobb), mener jeg å huske.

    (En dag, som jeg dukka opp på jobb, når jeg skulle jobbe seinvakt, vel).

    Og da, så var det visst sånn, at Arvato ikke ønsket, å forlenge Team Leader-kontrakten, til Marianne Høksaas.

    (Sånn som jeg forstod det).

    ‘De tenker bare på penger’, (eller noe i den duren), sa Marianne Høksaas, (da jeg spurte henne, hva som var galt).

    (Noe sånt).

    Men da, så skjønte ikke jeg helt, hvordan Arvato tenkte.

    For 100 pund mer i måneden.

    Hvor mye var det, liksom.

    Og jeg syntes egentlig, at Marianne Høksaas, var flink, som Team Leader.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det er mulig, at jeg ble litt blendet, (eller noe i den duren), av hennes ‘danser-kropp’ osv., (eller hva det var, som hu hadde vært igjen), da.

    Men det endte vel med, at Marianne Høksaas, fikk jobbe, som Team Leader, i tre måneder til.

    (Noe sånt).

    Før hu flytta tilbake, til Norge, (av en eller annen grunn), da.

    Og den, som var Senior Team Leader, (på Arvato MSPA), på den her tida.

    Det var en britisk kar, (med ganske langt og mørkt hår/helskjegg vel), som het Aidan Tippins, (husker jeg).

    Og han hadde visst Marianne Høksas, noen konflikter med, (når det gjaldt, om hu skulle få fortsette, som Team Leader osv. da, sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (noen uker/måneder, etter den festen, hos de svenske ‘Abba-søstrene’, i/ved Liverpool sitt universitetsområde).

    At Margrethe Augestad, en dag sa, (mens hu satt, ved samme bord, som en hel ‘haug’, andre Arvato-ansatte).

    At hu syntes, at det hadde blitt, så mye ‘fælt’, (eller noe i den duren), i Liverpool.

    Så hu ville heller, begynne å jobbe, i Manchester, (fortalte hu).

    (Noe sånt).

    For hu kunne få seg, en mye bedre betalt jobb, (en jobb, hvor hu tjente, 20.000 pund i året cirka, var det vel), i den byen, sa hu.

    For Margrethe Augestad, sa at hu skulle søke, på en jobb, (i Manchester), for Shell, (var det vel).

    (Hvis det ikke var, for en annen bensinstasjon-kjede).

    Og da, (sa Margrethe Augestad).

    Så skulle hu, få sitte på, til Manchester, med en norsk kar, (som bodde i Liverpool), som het Bjørn, (var det vel muligens), og som pendla, mellom Liverpool og Manchester, hver dag.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at en eller to andre Arvato-ansatte, (muligens Synnøve vel), liksom ble med, Margrethe Augestad, på å bytte jobb og ‘arbeidsby’, på den her måten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at den dagen, som Team Leader Marianne Høksaas, grein på jobb.

    Så satt hennes samboer Kjell Ove Knutsen der, uten å prøve, å trøste henne, (må man vel si).

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Men det var jo sånn, at Kjell Ove Knutsen, jobba som ‘vanlig’ ansatt der.

    Så han hadde altså, sin ‘kone’/samboer, som sjef.

    Så det var kanskje, en litt spesiell situasjon da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det var også sånn, den første dagen, som Marianne Høksaas jobba, som Team Leader.

    At hu virka, nokså nedbrutt, (som om hu trengte trøst liksom), da jeg dukka opp, på jobb, (for å jobbe seinvakt).

    For de andre ‘vanlige’ ansatte, som jobba tidligskift, (må det vel ha vært), den dagen.

    De virka rimelig sure/hatske da, (ovenfor Marianne Høksaas), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 14

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Marianne Høksaas, en gang sa noe, om danskene.

    For danskene sa noen ganger.

    Når en nordmann svarte, på telefonen, (hos Arvato sin Microsoft-aktivering).

    At: ‘Jeg forstår igge det svensk’.

    (Noe sånt).

    Så danskene, hørte altså ikke forskjell, på østlandsdialekt og svensk, da.

    (Noe sånt).

    Så de trodde, at de hørte noen, som snakket svensk.

    Når de egentlig hørte en, som snakket østlandsdialekt, da.

    (For å si det sånn).

    Og da sa Marianne Høksaas, (til meg).

    (Dette var kanskje en samtale, i forbindelse med, noe opplæring.

    Eller om det var, et slags obligatorisk møte.

    Noe sånt).

    At, når ‘de’, (altså Marianne Høksaas og hennes norske slektninger), var på ferie, (hos noen litt fjernere slektninger kanskje), i Danmark.

    Så pleide ikke danskene, å kalle dem, for svensker, (sa Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas sa også det, (i forbindelse med noe opplæring vel).

    At når danskene snakket sånn, at det var umulig, å forstå, hva de sa.

    Så skulle vi norske, bare jatte med, og si et eller annet, da.

    (Noe sånt).

    Og så la danskene, få aktivere, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg må innrømme, at det hørtes litt rart ut for meg, at Marianne Høksaas, (som var halvt dansk), ikke skulle forstå noe, av det danskene sa.

    Men det kan jo hende, at hennes mor, hadde lært seg, å snakke norsk, (i løpet av de årene, som hu hadde bodd, i Norge).

    (I motsetning til min mormor Ingeborg Ribsskog, (for eksempel).

    Som jo hadde bodd, i Norge, siden rett etter krigen.

    (Dette var i 2005, så da hadde bestemor Ingeborg, bodd i Norge, i nesten 60 år, (eller noe i den duren), vel).

    Og fortsatt ikke lært seg, å snakke norsk, da).

    Jeg selv, var jo vant med, å høre, bestemor Ingeborg sin dansk.

    (Fra oppveksten og familieselskap, osv.).

    Så det å forstå danskene, var ikke det, som var problemet mitt, (med de danske samtalene), må jeg si.

    Problemet var, å få danskene, til å forstå, hva _jeg_ sa, (vil jeg si).

    For hvis jeg snakket norsk, så sa ofte danskene, at de ikke forstod svensk, da.

    (Noe sånt).

    Og en gang, så var det, en danske, som sa: ‘Hold keft mann’, (på telefonen).

    Og er det å si ‘hold keft’, i Danmark, like frekt, som det å si ‘hold kjeft’, i Norge, (tenkte jeg da).

    For det, (‘hold keft mann’), sa aldri, bestemor Ingeborg da, (sånn som jeg husker det).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder, hvordan Marianne Høksaas selv pratet.

    Så var det også litt rart, (må man vel si).

    For Marianne Høksaas var jo, fra Sørlandet, (nemlig fra Risør).

    Men hu hadde ikke antydning, til sørlandsdialekt, (når hu prata), vil jeg si.

    (Sånn som for eksempel Ragnhild fra Sørlandet og Rimi Lambertseter/Min Bok 5 gjorde).

    Marianne Høksaas snakka bokmål, (eller riksmål), vil jeg si.

    Selv om jeg har hørt, at hu nå snakker, en slags ‘tulle-dialekt’, (må man vel kalle det), på BI, (hvor hu nå jobber), sine videoer, (som BI har, på sine nettsider).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Når det gjelder Marianne Høksaas.

    Så kan det forresten ha vært sånn, at det var faren hennes, som var dansk.

    (Og ikke mora).

    Det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.

    (For det er mulig, at Marianne Høksaas, bare sa, at hu var halvt dansk.

    Men at hu ikke fortalte, (på Arvato), om det var mora eller faren, som var dansk.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Hvis man hører, på Wikipedia, (https://no.wikipedia.org/wiki/Ris%C3%B8r), så sier en Risør-dame der, at de fleste, i Risør, snakker bokmål, nå for tida.

    (Noe sånt).

    Så det er visst ikke så uvanlig, å ikke snakke sørlandsdialekt, (med myke konsonanter osv.), hvis man er, fra Risør.

    (Noe sånt).

    Og sommeren 1979, (var det vel), så kjørte min mor og stefar, med meg, min søster Pia og halvbror Axel, ned til Sørlandet, (fra Larvik).

    Og da, så var det sånn, at vi kjørte gjennom, en tunell, som het Sørlandsporten, (husker jeg).

    Og etter at vi hadde kjørt gjennom, den tunellen, så var vi liksom, på Sørlandet, da.

    (Forklarte vel mora og stefaren min.

    Noe sånt).

    Og tunellen Sørlandsporten ligger, i Risør kommune, (så jeg nå, på Wikipedia).

    Så Risør, (hvor Marianne Høksaas er fra).

    Ligger på grensa, mellom Østlandet og Sørlandet da, (må man vel si).

    Så man må kanskje si, at Marianne Høksaas, er østlending, da.

    Siden at hu ikke, snakker sørlandsdialekt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her, er fra da jeg jobbet, på Arvato, (hvor jeg jobbet, fra august 2005 til november/desember 2006). Jeg opprettet en ny G-mail-konto, fordi at jeg ikke ønsket, å ha min ‘vanlige’ G-mail-konto, så mye åpen, på jobben, (i tilfelle at IT-avdelingen der, (som var ganske stor), da kunne se, mine private e-poster, eller noe i den duren), husker jeg. Noe sånt

    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account

    Erik Ribsskog Thu, Jan 26, 2006 at 8:29 AM

    To: erik.ribbskog@arvatoservices.co.uk


    ———————————————————————–

    Erik Ribsskog has invited you to open a free Google Mail account.

    To accept this invitation and register for your account, visit
    http://mail.google.com/mail/a-1e7d35fe52-4965685a50-c9fcfd7333

    Once you create your account, Erik Ribsskog will be notified with
    your new email address so you can stay in touch with Google Mail!

    If you haven’t already heard about Google Mail, it’s a new search-based webmail
    service that offers:

    – Over 2,500 megabytes (two gigabytes) of free storage
    – Built-in Google search that instantly finds any message you want
    – Automatic arrangement of messages and related replies into
      “conversations”
    – Powerful spam protection using innovative Google technology
    – No large, annoying ads–just small text ads and related pages that are
      relevant to the content of your messages

    To learn more about Google Mail before registering, visit:
    http://mail.google.com/mail/help/benefits.html

    And, to see how easy it can be to switch to a new email service, check
    out our new switch guide: http://mail.google.com/mail/help/switch/

    We’re still working every day to improve Google Mail, so we might ask for your
    comments and suggestions periodically.  We hope you’ll like Google Mail.  We
    do.  And, it’s only going to get better.

    Thanks,

    The Google Mail Team

    (If clicking the URLs in this message does not work, copy and paste them
    into the address bar of your browser).

    PS.

    Man kan se det, (i jobb-epost-adressen min ovenfor), at Arvato, stavet etternavnet mitt feil, (med to ‘b’-er, i stedet for to ‘s’-er), av en eller annen grunn.

    Og det var sånn, at hu som hadde ansvaret, for opplæringen min der, (nemlig Marianne Høksaas, fra Sørlandet).

    Hu sa det, at de også hadde stavet hennes etternavn feil der, (husker jeg).

    Så det ble ikke til, at jeg tok opp dette, (med feilstavingen), med IT-avdelingen.

    For det var visst sånn, at de stavet alle ‘ikke-engelske’ navn der feil, (virka det som).

    (Og det var også sånn, at det var mange programmer, som man skulle registreres på, (som bruker), for å kunne aktivere Microsoft-programmer.

    Og i starten, så var det ofte problemer, husker jeg.

    Så det var sånn, at jeg måtte få hjelp, av IT-avdelingen, bare for å kunne logge meg på, en del ganger der, husker jeg.

    Så det med feilstavingen, av etternavnet mitt, det kom jeg aldri så langt som til, å få tatt opp, (med de ‘sure’ IT-damene der), husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Svelvik blir kalt: ‘Norges nordligste sørlandsby’. Men dette er bare en klynge skipperhus, i sentrum, (vil jeg si). I utkanten av kommunen, (for eksempel på Bergeråsen, hvor jeg er fra), så er det lite som minner, om sørlandsby, (vil jeg si). Men men

    sørlandsby

    https://www.facebook.com/CafeBjorge/photos/a.122278264584958.36637.122274341252017/730034463809332/?type=3&theater

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om bergeråsen

    https://www.facebook.com/groups/221159477902642/

    PS 2.

    Egentlig, så er Svelvik bare en administrativ felleskommune.

    I gamle dager, så het det ‘Svelvig i Strømmen’.

    Og Strømmen, (eller Strømm), er den kommunen, som Bergeråsen egentlig lå i.

    Men så ble Strømm og Svelvik slått sammen, til en felleskommune, på 60-tallet.

    Og det var visst ventet, (har jeg lest, i et avisarkiv), at den nye kommunen, skulle få navnet Strømm.

    Men det nye navnet ble Svelvik.

    Og nå ‘tror alle’, at hele kommunen, liksom er stedet Svelvik.

    Men jeg bodde, i Paris, i cirka en måned, i 2005.

    Og der heter bydelene 1, 2, 3, 4, 5, osv.

    Og det hadde kanskje vært en ide, i Norge også, at administrative felleskommuner, hadde fått et tall, som navn.

    For kommunenavn er egentlig ikke det samme, som stedsnavn.

    Og da hadde kanskje folk husket det, noen år etter en kommunesammenslåing, at den nye kommunen, egentlig bare er administrativ.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 230: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen III

    Det var også sånn.

    At etter at jeg slutta, å jobbe deltid, (som låseansvarlig), på Rimi Bjørndal, (i desember 2003).

    Så fikk jeg litt mindre penger, å rutte med, da.

    Så jeg bestemte meg for å selge først Ipod-en og så laptop-en, på QXL, da.

    Og Ipod-en, den fikk jeg solgt, til en kar på Sørlandet, (var det vel).

    For litt mindre enn det jeg ga for den, da.

    Og jeg spurte han karen, (som kjøpte Ipod-en), om han ville at jeg skulle la musikksamlingen min, bli værende, på Ipod-en.

    Og det ville han, da.

    Så han fikk med noen mp3-filer, på kjøpet da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, (husker jeg).

    At jeg hadde klart å få noen riper, på displayet, på Ipod-en.

    (Siden jeg hadde hatt Ipod-en og nøklene mine.

    I den samme lomma, vel.

    En gang jeg gikk fra Vevelstad togstasjon, til jobb på Rimi Langhus, (tror jeg at det var).

    Høsten 2003, en gang, (må det vel ha vært).

    Noe sånt).

    Men jeg hadde noe slags polish, for mobil-skjermer liggende.

    (Som jeg vel tilfeldigvis hadde kjøpt, på Claes Ohlson, (eller noe sånt), noen år før det her, vel).

    Og når jeg brukte den polishen, så ble skjermen på Ipod-en grei, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da jeg skulle selge laptop-en min, (som jeg hadde kjøpt høsten 2003), våren 2004.

    (Også på QXL).

    Så gikk ikke det salget like knirkefritt da, (for å si det sånn).

    For noen vietnamesere, (var det vel muligens), fra Haugenstua, de sendte meg noen e-poster da, (var det vel).

    Og jeg husker at det var sånn, at jeg trengte penger da, (på grunn av at eksamenstria, (eller noe sånt), var det vel muligens).

    Så da disse vietnameserne, foreslo det, at jeg skulle selge laptop-en, (og den trådlåse routeren, som jeg solgte sammen med laptop-en), utenom QXL.

    Så syntes jeg at jeg måtte slå til på det, da.

    Siden jeg trengte pengene da, (for å si det sånn).

    Så jeg ble tilbudt en ok pris, for laptop-en, da.

    Og slo til på det.

    Og så dukka det opp en ung asiat, og onkelen hans vel, på døra mi, (i Rimi-bygget), da.

    Han unge asiaten, han lurte på om det trådløse nettverket, kunne taes inn, hjemme hos han, noen hundre meter unna, der onkelen bodde da, (var det vel).

    Men det turte jeg ikke å love da, (husker jeg).

    Men disse asiatene, de kjøpte likevel laptop-en, wifi-kortet, (til laptop-en), og den trådløse routeren da, (husker jeg).

    (For cirka 6.000, (eller noe sånt), var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men disse vietnameserne.

    De ville det, at jeg skulle dukke opp hos dem, på Haugenstua, da.

    For å hjelpe dem, med et eller annet problem, angående nettverket eller laptop-en, da.

    Dette avtalte vi, da de var hos meg, for å kjøpe laptop-en, (husker jeg).

    Så jeg måtte jo ta toget, ut til Haugenstua stasjon, (husker jeg).

    Og etter at jeg hadde gått av toget, så spurte jeg et ungt par der, (en ganske kraftig tenåringsgutt og dama hans vel).

    Om hvor på Haugenstua, som denne adressen var, (til disse asiatene), da.

    (For jeg viste dem vel en lapp, som den adressen stod på, da.

    Noe sånt).

    Men da klarte ikke disse norske ungdommene, å svare meg, på hvor denne adressen var da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker ikke helt hva det var, som disse asiatene ville, at jeg skulle hjelpe dem med.

    Men jeg fant fram til der de bodde, til slutt, da.

    (De banka vel på vinduet sitt, (eller noe sånt), tror jeg).

    Jeg husker at TV-en stod på, i en ganske stor stue, i den ganske store leiligheten, som de bodde i.

    (Og det var vel to voksne asiater, og han unge asiatiske gutten, i den leiligheten, da jeg var der, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg skulle hjem igjen, til St. Hanshaugen, (etter å ha vært på besøk hos disse asiatene), da.

    Så tenkte jeg det, at jeg liksom måtte gå, en rar vei hjem, da.

    (Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Og jeg var jo ganske kjent, på Haugenstua.

    (Ihvertfall på den delen av Haugenstua, som lå i retning, av Furuset).

    For den gangen, som jeg først fant leiligheten til halvbroren min Axel og dem, (på Furuset), høsten 1989.

    (Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så hadde jeg jo gått av toget, på Haugenstua, da.

    For det er bare en gåtur, på cirka ti minutter kanskje, (langs en sti, som går i en oppoverbakke, for det meste, vel).

    Fra Haugenstua til Furuset, da.

    Så jeg tok ikke toget, tilbake igjen, fra Haugenstua togstasjon.

    Men jeg gikk heller og besøkte mine gamle ‘hjemtrakter’ liksom, (på Furuset), da.

    Så jeg tok t-banen, fra Furuset t-banestasjon, og ned til sentrum, da.

    Da jeg skulle hjem, (fra Haugenstua).

    Og på Furuset t-banestasjon.

    Så følte jeg meg litt overvåka, (husker jeg).

    (Da jeg skulle gå ned, til plattformen der).

    For det stod en pakistansk tenåringsgutt, og hang, inne på t-banestasjonen der, da.

    (Ikke så langt unna den trappa, som går ned, til der t-banen går fra, da).

    Og han pakistanske tenåringsgutten, han liksom bare stod der, og observerte, hvem som skulle ta t-banen, da.

    (Virka det som, for meg, ihvertfall.

    Hvis jeg skal være ærlig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne ‘rare’ QXL-handelen.

    Så måtte jeg finne på en historie, å fortelle, til QXL, (husker jeg).

    Jeg måtte si til QXL, at jeg hadde fått noe virus, på harddisken, til laptop-en.

    Og at jeg ikke klarte å få bort dette viruset, da

    Og at jeg derfor ikke kunne selge laptop-en min likevel, da.

    (Noe sånt).

    For jeg ønsket ikke å selge laptop-en min, før den var i bra stand igjen da, (sa jeg).

    (Noe sånt).

    Og da fjernet QXL laptop-en min, fra nettauksjonen sin, da.

    (Uten å kreve noen penger, vel).

    Og dette informerte jeg han vietnamesiske gutten om, da.

    At jeg liksom måtte bruke den dekkhistorien, (for å få dette riktig liksom, med QXL), da.

    For ellers, så ville vel QXL ha begynt å lure, på hva som egentlig hadde skjedd, med den laptop-auksjonen min, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook


    Her ser dere bilde av bl.a. Hølen og Østre Halsen barneskole. Bildet er tatt fra Bergeåsen en gang i gamle dager. Færre brygger dengang, ja 🙂
    • 14 personer liker dette.
    • John Oddvar Hansen Dette må vel nesten være før vår tid også?
    • Elin Heum Det må nok være fra 40- eller 50-tallet. Noen som vet hva slags bygg som ligger midt på bildet , ved vannet ?
    • Tor Magnus Pedersen Silo`n til Felleskjøpet kom vel i drift ca 1950-52. Sjekk Vestre Hølen, slik så du ut på tidlig 50 tallet. Vi lekte i dette området.. men den bygningen ??
    • Erna Christiansen Jeg kan huske at vi ikke fikk lov til å gå ned der for det var sånn myr der
    • Elin Heum Det er mulig at bildet er fra 40-tallet.
    • Erna Christiansen Ja 40-50 tallet for det ble mudret opp der
    • Jon Willy Wessmann Olsen Må være noe rester fra Hølen verft kanskje!!
    • Tor Magnus Pedersen Det er rester fra Hølen verft. Det var bla en stor slipp der, og flere gamle bygninger. Det er ikke lett å skimte den gamle fotballbanen som lå på Flisa, ( tidligere BP tomta), og nå boligområde. Den store bygningen ligger på Sinterco tomta, men hva det var…..??
    • Jorunn Schupp Fint å se slike gamle bilder!
    • Jon Willy Wessmann Olsen Husker bare fundamentet til krana den lå der, men det var senere da!
    • Ella Sigurdslid Husker flere bygninger på Hølen verft tomta på 50 tallet. Blant annet bygningen nærmest Oterøya som huset 3 familier.
    • Elisabeth Leifsen Det hørtes spennende ut Ella….. Trodde jeg kjente dette området kjempegodt. Men dette må jeg totalt ha fortrengt. Mener du den store brakka – det er det nærmeste jeg husker av hus. Men nå ble jeg nyskjerrig. Gikk jo der omtrent hver dag om sommeren.
    • div>

      Ella Sigurdslid Det var et stort rødt hus Lurer på om det ikke hadde vært "direktørbolig". Min mor var ihverfall venninne med 2 av de som bodde der, så jeg var mye i det huset. Det bodde folk der når BP tankene ble satt opp i hvertfall
    • Tor Magnus Pedersen Bygningen nær Oterøya husker jeg, men da bodde det ingen der. Neste bygning lå ca der pumpestasjon er idag, det var ubebodd og en tumleplass for oss unge. Ellers rester fra den store slippen, og den store hvite bygningen….. usikker her!!
    • Elisabeth Leifsen Tja…. skulle gjerne hatt et tydeligere bilde. Nå har jeg noe å gruble på igjen. For meg også var disse tomme og spennende, men jeg kan jo ikke si at du ikke har vært der heller Ella. Bilder!!!!!!!!!!!!!!
    • Erna Christiansen Jeg tror nok Tor Magnus er nærmest her
    • Erik Ribsskog Mora mi hadde ei venninne, som bodde like ved der veien ut til Oterøya startet, (mener jeg å huske).

      Hu hadde en sønn på min alder, (og jeg er født i 1970).

      Han sønnen pleide å stå på isflak, i bukta der.

      Og hu dama hadde en stor veranda, (som gikk rundt det meste av huset vel), husker jeg.

      For jeg husker at en fugl en gang skeit i hue på hu dama, og hu fløy inn i huset og vaska seg, vel.

      (Mens mora mi og meg var ute på verandaen der, da).

      Dette var ei dame med mørkt hår vel, (mener jeg å huske).

      Min mor, (Karen Ribsskog), døde i 1999, (mens hu bodde i Drøbak), så jeg prøver å finne ut hvem hennes venninner var, fra da hu bodde i Larviksområdet, (på 70- og 80-tallet).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Ella Sigurdslid Når jeg tenker på det så lå det vel enruin av et grått murhus neden for det jeg mener. Husker det brant . En av familiene som bodde i det jeg mener bygde og flyttet til Steinsnes. En annen familie flyttet til Skreppestad. og det tredje mener jeg flyttet tillabo på Nordlyløkka.
    • Inger-Helene Hansen Huset som lå nærmest "Oterøybrua" var stort og rødt. Som Tor Magnus skriver det bodde ingen der. Innbiller meg at huset var fredet, men det brant en gang på slutten av 1950-tallet. Vi så brannen fra klasserommet vårt i annen etasje på folkeskolen.
    • Erik Ribsskog Hei,

      dette var på 70-tallet.

      Så det er jo snart 40 år siden.

      Og jeg har nesten ikke vært på Halsen, siden vi flytta til Jegersborggate, i 1978.

      Så jeg husker ikke helt nøyaktig.

      Men det huset var vel mørkt, tror jeg.

      Og det lå inn mot et fjell muligens.

      Og det hadde en small veranda/terrasse, langs langsiden av huset, (muligens andre etasje).

      Ihvertfall var det langs stuen, vel.

      Og en breiere veranda/terrasse, på den sida av huset, som var nærmest Oterøya, vel.

      Så jeg mener altså ikke huset som lå nærmest Oterøya i 1950.

      Hvis det brant ned i 1950, så var det vel antagelig et annet hus, som lå nærmere, på 70-tallet.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Elisabeth Leifsen Men nå tror jeg at jeg kommer med. Det var et litt langt og gråhvitt hus jeg gikk forbi, der bodde det folk. Men det var ikke nærmest Oterøya..
    • Erik Ribsskog Nei,

      det er 40 år siden snart det her.

      Så det kan være at jeg husker feil.

      Men det huset var nære Oterøya ihvertfall.

      (For meg som var vant til å bo i Storgata og Mellomhagen).

      Hva het hu kona som bodde der, er det noen som husker det?

      Hu hadde planter på terrassen, mener jeg å huske.

      (Ihvertfall på den smale delen av terrassen, vel.

      Hvis jeg ikke husker helt feil).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Tor Magnus Pedersen Ella har rett i at det lå et grått murhus, delvis i ruin ned ved Oterøya.
    • Tor Magnus Pedersen Jeg husker det var treffsted for mannfolka på søndag formiddag. Der ble det spilt kort og diskutert sport. Bygningen var vel den første som ble revet, ca 53/54?
    • Erik Ribsskog Tor Magnus Pedersen:

      Jeg trodde vi hadde hørt nok fra deg.

      For du sa jo at det ikke lå noen butikk i Skippergata på 70-tallet.

      Men det stod jo i bygdeboka.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Tor Magnus Pedersen Flott, da vet vi jo det!
    • Erik Ribsskog Tor Magnus Pedersen:

      Jepp, jeg skulle bare konstatere at du er ikke noe bygdebok, akkurat.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Kris Holtan Jeg husker godt at Wallin familien bodde der nede, Elna Wallin var mamma's gode vennine, og som Ella sa, hvar vi der ofte. De bodde senere i Sauegata (bak om Olafsen huset).
    • Erik Ribsskog Bodde Wallin-familien i det huset med den store terrassen/verandaen, ved Oterøya, på 70-tallet?

      Kanskje det var hu Elna Wallin som fikk fugle-skit i hue?

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Kris Holtan Nei. dette var mye tidligere. på 50-åra.
    • Erik Ribsskog Ok,

      på 50-tallet, ja.

      Jeg flytta tilbake til Berger, (der faren min sin slekt bodde), som ni-åring, i 1979.

      Så jeg sliter litt når jeg prøver å huske navna osv., på folk fra Halsen og Larvik-distriktet, (hvor mora mi flytta, etter at hu separerte seg, fra faren min, i 1973).

      Beklager dette!

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Kris Holtan No problem Jeg har ikke bodd der siden 1964 selv.
    • Erik Ribsskog Ok,

      på den tida jobba min morfar som kontorsjef i Hurum kommune.

      Så på den tida bodde ingen av oss Ribsskog-ene nede i Larvik-området.

      Mora mi flytta først ned dit i 1973, (til Rømminga, i Vestmarka).

      Og hu rømte kanskje fra faren min da.

      Siden hennes mor var fra Danmark og faren var fra Romerike, (og mora mi var vokst opp i Nordland, siden hennes far Johannes Ribsskog, var rådmann, i Hadsel, i Vesterålen, på 50- og 60-tallet, var det vel).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Tor Magnus Pedersen Halsefilmen viser jo tydelig hvor bygningene lå.
    • Erik Ribsskog Tor Magnus Pedersen:

      Halsefilmen er jo på cirka en og en halv time.

      Og vi flytta jo ikke til Halsen før på 70-tallet.

      Så det blir litt rart å sitte og se på folk jeg ikke kjenner, i en og en halv time, for å prøve å finne huset, til ei kone, som fikk fugle-skit i huet, liksom.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Erik Ribsskog 'Intet for lite, intet for stort', står det under 'Om'.

      (Selv om administratoren hadde et falskt britisk navn, såvidt jeg klarte å finne ut.

      Ihvertfall en av de).

      Jeg har ikke vært så mye på Halsen siden jeg var sju år, så jeg sliter litt når det gjelder navn, osv.

      Men stedene husker jeg godt.

      Så det blir litt frustrerende.

      Det burde vel være greit å prøve å spore opp personer her, synes vel kanskje jeg, når det står at intet er for lite.

      Men jeg skjønner det hvis jeg virker som en som ikke passer inn her, med de etablerte Halsen-folka, siden jeg ikke er helt med alltid.

      Jeg har jo bodd på Halsen, så jeg er jo med i Halsen sin historie da, synes jeg.

      Selv om jeg ikke kjenner igjen noen i Halse-filmen, må jeg innrømme.

      Jeg må forresten få klage litt jeg og.

      Hvis jeg spør på denne gruppa, hvor folk fra 70-tallet har blitt av, så er det ofte ingen som svarer.

      Så jeg tror ikke man kan ta denne gruppa så høytidelig.

      Kanskje man burde hatt en egen gruppe for Halsen sin historie?

      Jeg har nettopp skrevet memoarer forresten, så det er derfor jeg husker en del, av det jeg gjorde, mens jeg bodde, på Halsen.

      Du burde forresten tenke litt på hva du sier, før du sier det.

      For det er veldig uhøflig å si sånt til folk, at du ikke er interessert i historien deres, osv.

      Men men.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Kris Holtan Names are an individual choice and that's not British, but Irish. Please don't be a troll.
    • Erik Ribsskog Kris Holtan: Er det ikke navnet til en kjent artist?

      Jeg syntes ikke at navnet virket ekte, og det er ikke for å trolle.

      (Det synes jeg ikke at det er så artig å bli kalt, faktisk.

      Det er litt uhøflig, må man vel si).

      Jeg har rapportert det til Facebook for mange dager siden faktisk.

      Når jeg ser hvem som er administrator nå, så står det at det er en administrator.

      Men ikke hvem det er.

      Så jeg får ikke sett hvem det er.

      (Og husker ikke navnet i hodet nå).

      Dessuten hadde ikke vedkommende et ordentlig bilde, men en tegning av en pingvin, hvis jeg husker det riktig.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Kris Holtan Facebook forlenger ikke at en bruker "fullt og ekte" navn, heller ikke pass foto, men de liker ikke 'hekse jakter' heller. 'nuff said'
    • Erik Ribsskog Paddy Moloney (Irish: Pádraig Ó Maoldomhnaigh; born 1 August 1938) is the founder and leader of the Irish musical group The Chieftains[1] and has played on every one of their albums.

      http://en.wikipedia.org/wiki/Paddy_Moloney

      en.wikipedia.org

      Paddy Moloney (Irish: Pádraig Ó Maoldomhnaigh; born 1 August 1938) is the foundeVis mer
    • Erik Ribsskog Kris Holtan:

      Her står det om Facebook sin policy angående navn:

      Navnet du bruker, bør være det virkelige navnet ditt slik det er angitt på kredittkortet ditt, studentlegitimasjonen din osv.
      Kallenavn kan brukes som for- eller mellomnavnet ditt hvis det er en variasjon av det virkelige for- eller mellomnavnet ditt (f.eks. Bob i stedet for Robert).
      Du kan også oppgi et annet navn på brukerkontoen (f.eks. pikenavn, kallenavn eller yrkestittel) ved å legge til et alternativt navn på tidslinjen din.
      Bare navnet til én person skal være oppført på brukerkontoen – tidslinjer er ment for individuell bruk.
      Det er ikke tillatt å late som du er noe annet eller noen annen enn deg selv.

      https://www.facebook.com/help/292517374180078

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      PS.

      Det var noen som klagde på meg, at jeg skrev mye, i denne tråden.

      Så derfor ble dette tema.

      Jeg er egentlig fra Berger, og der er det noe som heter Berger-filmene.

      Så jeg skjønner at dette ikke er så artig å ha, på denne Facebook-gruppen, hvor det er om Halse-filmen, osv.

      Beklager dette!

      Facebooks hjelpesenter

      Hvilke navn er tillatt på Facebook? Personlige brukerkontoerFacebook er et samfuVis mer
    • Kris Holtan Men det er ikke nödvendigvis for din Avatar.
    • Erik Ribsskog Kris Holtan:

      Jeg fant ikke reglene for profilbilde, på Facebook, nå.

      Men her, (for administratoren av denne gruppen), så er jo både navnet og bildet falskt.

      Synes jeg at det virker som.

      Det heter jo _Face_book, så da skal det vel være bilde av et ansikt og ikke bilde av en dyretegning, vil jeg tro.

      Jeg synes det er litt rart, og kanskje grunn til å varsle, om at denne Facebook-gruppen sin eneste administrator, har falskt navn og bilde.

      Hvordan kan 'alle' Halsen-folka bli medlemmer på en Facebook-gruppe drevet av en kar som ikke utgir seg for å være seg selv, på Facebook?

      (Sånn som det virker som for meg, ihvertfall).

      Jeg synes dette gir grunn til bekymring.

      (Jeg tenker på alt materialet, om Halsen, som skrives her.

      Og som plutselig kan forsvinne.

      Og det er vel ikke bra for Halsen sitt rykte heller, hvis en 'lurendreier', har en slags enehersker-rolle, på denne ganske store Halsen-Facebook-siden).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Erik Ribsskog Her står det at Facebook-bildet kan være hva man ønsker:

      Beyond Facebook's official set of rules for its content, your profile photo can be anything you desire. It's ideal, however, for the photo to feature you. This way, a friend searching for you will be able to identify you by your name and image. If you post a generic image, a group shot in which the faces are small or a picture of someone else, a potential friend might not recognize you to be able to send a friend request.

      http://www.ehow.com/info_12027883_facebook-profile-picture-guidelines.html

      Men, som jeg postet ovenfor, så må navnet være ekte.

      Og det navnet, (Paddy Moloney), det virker ikke ekte for meg.

      Så derfor har jeg rapportert det.

      Og jeg undrer meg over hvorfor 'alle' Halsen-folka 'joiner' en Facebook-gruppe administrert, av en kar, med falskt navn.

      Men jeg har ikke bodd på Halsen, siden jeg var syv år, i 1978.

      (Noe som er 30-40 år siden).

      Så kanskje noen folk som har bodd på Halsen, siden 70-tallet, (eller noe), kan forklare hvem denne Paddy Moloney er.

      (Siden denne tråden begynte å skeie ut, når Elisabeth Leifsen begynte å kommentere mine skriverier.

      Så tok jeg igjen litt da.

      Men det er jo ikke hu som startet denne 'tråden'.

      Så det er vel ikke hu som bestemmer hva som skal stå i den.

      Det må være trådstarter, mener jeg).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      PS.

      Det står i linken ovenfor, at det er ideelt, å ha et bilde, av seg selv.

      Så det er altså ikke ideelt, sånn som administratoren gjør det her, å ha et bilde av en pingvin, som sitt profilbilde.

      Så både navnet og bildet er vel grunn til bekymring, mener jeg.

      Ihvertfall til sammen.

      www.ehow.com

      The official guidelines to posting profile photos on Facebook are generic: refraVis mer
    • Elin Heum Erik Ribsskog : Vær så vennlig å lage en egen link for dine klager. Jeg la ikke ut dette gamle bildet for å starte noen debatt om Facebook-regler.
    • Erik Ribsskog Elin Heum: Nei, det er greit.

      Jeg melder meg ut av gruppen.

      Jeg kan ikke være med å legitimere det tullet dere driver med her, (med diktator-administratorer med falskt navn og syklubb-mafia, (må jeg vel kalle deg og Elisabeth Leifsen og Kris Holtan).

      Dere får ha lykke til på Sørlandet, (som min slektning Anniken Holmsen kaller Larviks-distriktet).

      Med Sørlands-hilsen

      Erik Ribsskog


    https://www.facebook.com/groups/471474256203949/

  • Min Bok 5 – Kapittel 165: Og enda mer fra Rimi Bjørndal

    På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Som var fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det også sånn, (husker jeg).

    At assistent Ivan, (fra Sørlandet), mer eller mindre direkte ble beskyldt for å være nazist, (fra noen muslimske damer, som jobba der), på et personalmøte, (hvis jeg forstod det riktig).

    (På den tida som Irene Ottesen var butikksjef der, vel).

    Så assistent Ivan, måtte si, (på et personalmøte, mener jeg at det var, ihvertfall).

    At: ‘Jeg er vel ikke nazist fordi om jeg er skalla’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal.

    (Fra 1996 til 1998).

    Så var det to negergutter, som ofte var innom butikken, og stjal sjokolade og sånn, da.

    (Som jeg noen ganger måtte kaste ut.

    Som jeg vel har skrevet om, tidligere i den her boken).

    Og på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Altså cirka 6-7 år seinere.

    Må det vel ha vært).

    Så hadde disse negerguttene begynt å nærme seg myndighetsalderen, da.

    Og en gang, så møtte jeg disse negerguttene, (som knapt var til å kjenne igjen, må man vel si).

    På bussen, til Bjørndal, da.

    (En gang jeg skulle jobbe en seinvakt, på Rimi Bjørndal, etter forelesninger på ingeniørhøyskolen, vel).

    Og da, så fortalte han ene negergutten det, at han hadde begynt å studere, på BI da, (var det vel).

    Og at de hadde leid et hotellrom, i Oslo sentrum, på nyttårsaften.

    (For å få festet fra seg skikkelig, da.

    Må det vel ha vært).

    Og disse to negergutta, de gikk også bort til meg, i butikken, en gang, da.

    (Mens jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    Altså fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Og så kommenterte de om det, at jeg hadde hår, (liksom innerst og øverst), på fingrene mine, (husker jeg).

    (Mens de liksom pekte og sånn, da).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en lyshåra ‘pjokk’, som så litt ut som Smørbukk, kanskje.

    Som pleide å prate til meg, i butikken, og på bussen, på den her tida.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og han karen, som var cirka midt i tenårene, vel.

    Han jobba på Freia da, (husker jeg).

    Og han fortalte en gang på bussen, (når jeg skulle jobbe en seinvakt, og han var på vei, hjem fra jobb), at den dagen, så hadde han jobba med å lage den og den Freia-sjokoladen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg jobba på Rimi Bjørndal, og han Johan, (fra Telemark), var butikksjef der.

    (I 2003, en gang, må vel det her ha vært).

    Så begynte det å jobbe ei pakistansk, (tror jeg at hu var), tenåringsjente, på Rimi Bjørndal da, (husker jeg).

    Og hu pakistanske jenta, hu var ikke gammel nok, til å sitte i kassa enda, da.

    (Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

    For hu var vel kanskje bare seksten år, (eller noe sånt).

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og hu pakistanske jenta, hu gikk mye rundt, ved kosmetikk-hylla, (og satt opp varer der), da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og det som kjennetegna hu her innvandrerjenta, (som var ganske høflig, sånn som jeg husker det), da.

    Det var at hu hadde en ganske fin og svart pubertetsbart, på overleppa si, da.

    (Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Fler e-poster fra Philip Gabrielsen

    Noname 601
     
    Noname 602
     
    Noname 603
     
    Noname 604
     
    Noname 605
     
    Noname 606
     
    Noname 607
     
    Noname 608
     
    Noname 609
     
    Noname 610
     
    Noname 611
     
    Noname 612
     
    Noname 613
     
    Noname 614
     
    Noname 615
     
    Noname 616
     
    Noname 617
     
    Noname 618
     
    Noname 619
     
    Noname 620
     
    Noname 621
     
    Noname 622
     
    Noname 623
     
    Noname 624
     
    Noname 625
     
    Noname 626
     
    Noname 627
     
    Noname 628
     
    Noname 629
     
    Noname 630
     
    Noname 631
     
    Noname 632
     
    Noname 633
     
    Noname 634
     
    Noname 635
     
    Noname 636
     
    Noname 637
     
    Noname 638
     
    Noname 639
     
    Noname 640
     
    Noname 641
     
    Noname 642
     
    Noname 643
     
    Noname 644
     
    Noname 645
     
    Noname 646
     
    Noname 647
     
    Noname 648
     
    Noname 649
     
    Noname 650

    PS.

    Linkene ovenfor åpnes i egne vinduer.

    PS 2.

    Etter å ha lest ‘dagens bolke’, med ‘Philip Gabrielsen e-poster’.

    Så tenkte jeg det, at norske Wikipedia-administratorer, liksom fremstår, som en smule fascistiske.

    Det er liksom om å gjøre å få slettet mest mulig, noen ganger, (virker det som, for meg).

    Men det er mulig at jeg overdriver.

    Man måtte vel nesten ha vært administrator, på mange lands Wikipedia, for å ha full oversikt, når man snakker om dette.

    Men det er litt sånn det virker for meg, da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg så at det var en forfatter, som skrev om stavkirker, som ikke fikk lov til å ha bøkene sine listet, under litteratur, (på Wikipedia-siden for Stavkirker).

    Siden noen eksperter ikke var enige, i alt som stod i bøkene hans, da.

    Men likevel er jo dette litteratur, (må man vel si).

    Alle forfattere kan vel ikke ha de samme meningene heller.

    Men det er mulig at det er jeg som er litt vel kritisk.

    Denne ‘damen’ i Moss, som jeg skrev om, under etiketten ‘E-poster fra Philip Gabrielsen’, i går, (var det vel).

    Hun visste seg jo å være en mann, forresten.

    Så det er mye rart.

    (Selv om dette jo selvfølgelig ikke skal ha noen konsekvens, på Wikipeida.

    På Wikipedia, så skal det være faktaene som teller, og ikke person som skriver de.

    Mener jeg å ha forstått, ihvertfall).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I dagens bolke med Philip Gabrielsen e-poster, så ble også en MC-klubb, på Sørlandet, som hadde gått over fra å være en ‘vanlig’ MC-klubb, til å bli en ‘kriminell’ MC-klubb, omtalt.

    Og da tenkte jeg på Smia MC, på Sand.

    (Som jo holder til i den gamle systua til Margit og Anne, (bestemor Ågot sine søstre), et lite steinkast unna ‘Ågot-huset’.

    Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Og da tenkte jeg jo videre angående den MC-klubben, da.

    Og at i år 2018, så har kanskje Hells Angels et klubblokale i den gamle systua til Margit og Anne da, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Og det var jo en litt skremmende tanke, må man vel si.

    Så hva den MC-klubben på Sand, (nemlig Smia MC), skal være godt for, det veit jeg ikke.

    Men det er det kanskje noen andre som vet.

    Det er mulig.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Man ser også det at de norske Wiki-administratorene bruker et rimelig uformelt språk, på dette lukkede forumet.

    Kronprinsen blir kalt ‘Krompen’, og ‘Jimbo’, det er kanskje kongen?

    Og en annen hadde begynt å få sansen for nettvandaler, (leste jeg).

    Så man burde vel kanskje ta disse norske Wikipedia-administratorene med en liten klype salt?.

    Dette er nesten som et russestyre som styrer landet, kan man vel kanskje si.

    Hvis man setter det veldig på spissen og overdriver en del, da.

    (Noe sånt).

    Man bør vel ihvertfall følge litt med på den her gjengen, (når det gjelder hvordan de driver Wikipeida), tror jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog