johncons

Stikkord: Sovjet

  • Jeg sendte en e-post til Klassekampen

    Erik Ribsskog

    Klage

    Erik Ribsskog  4. april 2020 kl. 02:44

    Til: klassekampen@klassekampen.no



    Kopi: LbF Leieboerforeningen , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs”


    Hei,

    da jeg gikk ut døra, for å handle mat, på torsdag.

    Så lå det noe sånt som tre aviser, på ymse steder, i hagen min.

    Dette var Klassekampen-aviser.

    (Som antagelig hadde blåst rundt omkring, og så festa seg, i noe slags rim).

    Og i dag, (fredag), så var det noe lignende.

    Det lå et Klassekampen og et Dagen, utafor døra mi.

    Og jeg er hverken kommunist eller kristen.

    Så sånne aviser, leser jeg aldri, (må jeg si).

    Så dette er at noen har bestilt noe dritt, i mitt navn.

    Og det lurer jeg på hvem er.

    Jeg ville ikke hatt den kommunist-propagandaen deres, om jeg fikk den gratis.

    Jeg har vært i Unge Høyre, og vil ikke ha rykte på meg, for å være
    raddis, (noe som folk kanskje tror, når de ser den stalinist-blekka
    deres, på trammen min/rundt om i hagen).

    Dette må jeg klage på.

    Jeg ønsker også å vite hvem det er som bestiller sånn dritt i mitt
    navn, (hvis det ikke er for mye forlangt).

    Erik Ribsskog

    PS.

    En tidligere kamerat av meg, Kenneth Sevland, (fra Svelvik), dro meg
    med på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.

    Og da gikk han rundt i Weymouth, med Lenin-pins og Sovjetflag-pins,
    (dette var en jeg ikke kjente så bra, (vi hadde samme valgfag, nemlig
    sjakk/bordtennis), men jeg hadde vært på språkreise året før, så jeg
    ble med, (for min jappe/gründer-far tvang meg til å bo aleine, så det
    var ikke så artig å være hjemme).

    Så han vil kanskje ha kommunist-smørja deres.

    Han gikk også rundt, og vifta med en lommekniv, i London, denne samme
    sommeren, (før EF-bussen gikk til Weymouth, vi hadde brukt opp de
    siste London-matkupongene på McDonalds, like før bussen gikk), sånn at
    han elga på oss, halve London liksom, (negere osv.), som lurte på hva
    han dreiv med, (dette var vel i Bayswater-området).

    Så han vil kanskje ha dritten deres.

    Men jeg vil ikke ha fler av de avisene.

    De kan dere tørke dere bak med, må jeg si.

    Skjerpings!


    IMG_20200403_220314.jpg
    717K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Alex Rosen vil ha det til, at Sasha Gabor, (som var min fars klassekamerat), var fra Lillestrøm. Berger nevnes ikke. Hm

    alex rosen sasha gabor hm

    https://tv.nrk.no/serie/folk-i-farta/FUHA19000300/15-03-2001

    PS.

    Sasha Gabor sin familie, flyktet fra sovjetrusserne, (til Berger/Norge):

    flyktet fra sovjetrusserne

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Thomas Seltzer, (som prata/overdrev om meg, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012), har visst også vært med på, å lage, dette Alex Rosen/Sasha Gabor-programmet:

    seltzer også med hm

    (Samme link som ovenfor).

  • Dette var veldig imponerende, for å si det sånn. Da får de heller gjøre det, på ‘gamle-måten’, (med papir-registre), hvis de ikke klarer, å ha informasjonen, lagret elektronisk, uten at sensitive opplysninger, kommer på avveie. Hvor er Datatilsynet?

    veldig imponerende makan

    http://www.aftenposten.no/norge/NRK-Utenlandske-IT-arbeidere-har-hatt-tilgang-til-pasientdata-om-2_8-millioner-nordmenn-620385b.html

    PS.

    Jeg kan ikke huske, en lignende skandale, fra 70-tallet, (for eksempel).

    (Selv om jeg husker, for eksempel Alexander Kielland-ulykken, (fra nyhetene), fra cirka den samme tida).

    Det var aldri noe, i nyhetene, om at helsevesenet, trengte ny hylle, til å ha papir-registrene sine i.

    Og at 340 snekkere, fra Sovjetunionen, derfor hadde fått tilgang, til sensitive opplysninger, om alle nordmenn.

    Jeg kan ikke huske, å ha hørt, noe lignende, (på 70-tallet).

    Så da er helsevesenet, på dypt vann, (vil jeg nesten si), hvis noe lignende, har skjedd, i ‘våre dager’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da må man si, at helsevesenet, kaster ut ungen, med badevannet.

    (Som de sier, i England.

    For at de, (helsemyndighetene), ødelegger noe verdifullt, (personvernet), mens de liksom prøver, å være flinke, da.

    Noe sånt).

    Eller, at rasjonaliseringen, har gått for langt, (kan man vel også si).

    (Når dette skal skje, på bekostning, av personvernet).

    Eller man kan si, at her har man mistet styringen, (på et prosjekt).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg, på Tøyenbadet, og svømte.

    Jeg ble litt forsinka, for Tøyenparken er sperret av, på grunn av at de skal ha Øya-festivalen der, om noen dager/uker.

    Og dette forklarte jeg om, i billettluka.

    Og jeg ble enig med dama der, (som forresten åt noe slags mat, (fra en slags plast/Tupperware-container), på jobb), at jeg rakk, å trene litt, ihvertfall.

    (Det vil si førtifem minutter cirka).

    Tøyenbadet stenger, på noe slags ‘Sovjet-vis’, (må man vel si).

    Og det tenkte jeg på, på veien hjem.

    For jeg lurte på, hvordan jeg skulle forklare, om noe som skjedde der, (på bloggen).

    Det var en badevakt, som spylte bassengsida, med en høytrykk-spyler.

    Sånn at det skitne vannet, rant ned, i bassenget.

    Og dette gjorde han, cirka et kvarter, før man skal være ute, av bassenget.

    Men man har flere stengetider, på Tøyenbadet.

    Og dette fører kanskje til, at umodne ansatte, blir utålmodige, og liksom skal jage folk ut, av bassenget, ved å forurense badevannet, da.

    (Hva vet jeg).

    For billett-salget stenger klokken 19.

    Og man skal være oppe, av bassenget, klokka 19.30.

    Og ute av anlegget, klokka 20.

    Så hva er egentlig stengetiden?

    Og hva med badstua, (når stenger den)?

    Det kan man kanskje lure på.

    Perestrojka!

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 7 – Kapittel 18: Helsinki

    På flyplassen i Helsinki.

    Så satt det en ung finne, med langt hår, i turistinformasjonen, (husker jeg).

    (Jeg husker, at jeg tenkte det, at han minnet meg, om han med Freddy Krueger t-skjorte, som hadde gått, i ‘klassen’, til Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at de hadde noen slags ‘internett-automater’, på flyplassen, i Helsinki, (husker jeg).

    Og jeg husker, at jeg prøvde å søke, (uten å finne ut så mye vel), på en av disse automatene, om de hadde mye albansk mafia osv., (i Finland), husker jeg.

    (For jeg trodde, (ihvertfall på den her tiden), at jeg var forfulgt, av noe albansk mafia, eller noe sånt, da.

    Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var i 23-24 tida, om kvelden, vel.

    Og jeg hadde aldri vært i Finland før.

    Og jeg snakket ikke noe finsk.

    Så jeg prøvde ikke engang, å finne noe buss, eller t-bane, (eller noe sånt), som gikk, inn til selve Helsinki.

    For noe sånt, så jeg ikke noe til der da, (for å si det sånn).

    Så jeg måtte etterhvert gi opp, og gikk bort, til han ‘slasken’, i turistinformasjonen, og spurte han, om han kunne booke, et hotellrom for meg, (i Helsinki), da.

    Og det gjorde han.

    Og så dukket det etterhvert opp, ei taxi-dame, som kjørte meg, til et hotell, like ved flyplassen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På hotellet, så var det sånn, at det var mye støv, på hotellrommet, (husker jeg).

    Og det var ikke noe på TV, (rundt midnatt), sånn som jeg husker det.

    Og ikke nok med det.

    Minibaren, var låst.

    Man måtte gå ned, i resepsjonen, for å hente en nøkkel.

    Dersom man ønsket, å bruke, minibaren.

    Så det var jo som i Sovjet, (husker jeg, at jeg tenkte).

    (Eller som i Norge, på 70-tallet, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Morgenen etter, så gikk jeg ned i lobby-en, (på hotellet), husker jeg.

    Det var sånn, at jeg skulle sitte på, med hotellet sin minibuss, til flyplassen, (husker jeg).

    (Dette tilbudet, hadde jeg vel kanskje lest om, på en plakat, eller noe sånt).

    Og det var en time eller to, før den bussen, skulle kjøre.

    Men jeg husker det, at det lå, mange aviser, i hotell-resepsjonen, da.

    Og så tok jeg med en av de avisene, og satt meg, i den ganske store lobby-en der, (hvor det stod en del gammeldagse stoler), husker jeg.

    Men det var sånn, at jeg ikke tok med den avisen, som var for finner som snakket svensk.

    For jeg husker, (fra en gang, som jeg snakket, med noen finske språkreise-damer, på toget, i Brighton, på 80-tallet), at finner, ikke liker svensk.

    Så derfor, så turte jeg ikke, å ta med, den eneste svensk-språkelige avisen, som lå der, da.

    Men jeg satt istedet, og kikket litt, i en finskspråklig avis, (uten å skjønne noe), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg var, i lobby-en der, så hendte det noe rart, (husker jeg).

    En finsk handelsreisende, (eller noe sånt), kom ned trappa.

    Og han, var kledd, i en grønn dress, (var det vel), husker jeg.

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For da lurte jeg på, om det var noe rart, med dette hotellet, (husker jeg).

    For selv i Finland, så kler vel ikke de handelsreisende seg, som alver, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste halvtimen, (eller om det var enda lenger), før minibussen, skulle kjøre, til flyplassen.

    Så stod jeg ute, i det kalde været, (sammen med en gruppe finner, som også skulle med bussen), husker jeg.

    Det var klart vær.

    Men det var fortsatt, i februar.

    (Eller, helt i begynnelsen, av mars-måned, må vel dette ha vært).

    Og det var vel 10-15 minusgrader, kanskje.

    (Noe sånt).

    Men lufta virka ikke så fuktig, syntes jeg.

    Eller, det blåste ihvertfall ikke så mye, (sånn som jeg husker det).

    Så det var en fin dag, (må man vel si), selv om det var en del minusgrader, da.

    Det var kanskje det, at det var relativt vindstille, som gjorde, at det gikk an, å være utendørs, i en drøy halvtime, (eller hva det var), i det kalde været, før vi fikk gå inn, i minibussen.

    Og det var en ganske fin utsikt, (fra utenfor hotellet der, mener jeg å huske).

    Det var snø overalt, (på bakken), hvor man kunne se, (sånn som jeg husker det).

    Så det var ikke som i Oslo, (vil jeg si), hvor det vel ikke pleier, å være så mye snø lenger, om vinterne.

    Jeg hadde aldri vært i Finland før.

    Og tidligere, så har jeg tenkt sånn, at Norge, Sverige og Finland.

    Det er tre land, som ligger, på rekke og rad, liksom.

    Men etter dette hotelloppholdet, så tenker jeg mer sånn, at Finland ligger en del lenger nord, (enn Norge), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden at alt liksom hadde vært så ‘sovjetisk’, (på flyplassen og hotellet, osv.).

    Så sa jeg bare, til minibuss-sjåføren, at jeg skulle av, på den internasjonale delen, av flyplassen.

    (For jeg syntes at det var litt rart.

    Med han ‘slasken’, (i turistinformasjonen), på flyplassen.

    Og med han ‘alven’, (på hotellet), osv., da.).

    Så det fristet ikke, å bli værende lenger, i Finland da, (må jeg si).

    Det var for mye rart der, (må jeg si).

    Og ikke TV, etter midnatt.

    Nei, dette var ikke så vestlig, (vil jeg si).

    Så jeg hadde fått litt nok, av Finland, etter en natt der, (må jeg si).

    Så på flyplassen, så kjøpte jeg bare en billett, til Munchen, (husker jeg).

    For det kostet vel bare, et par tusen kroner, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Ammerud-tegneserie

    ammerud

    PS.

    Bestefar Øivind, lot seg ikke lure så lett:

    bestefar øivind